NO764258L - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til fremstilling av fosfor-

holdige polyaddukter.

I motsetning til polykondensasjoner oppstår ved polyaddisjonsreaksjoner ingen avfallsprodukter som må adskilles eventuelt kasseres og renses for tilfelle av en gjenanvendelse.

Ved polyaddisjonsreaksjoner lykkes det derfor meget lett å innføre likeartede atomgrupperinger i basismolekylet. Således kan det f.eks. ved polyaddisjon av alkylenoksyder i forbindelse med aktive hydrogenatomer i et eneste meget enkelt reaksjonstrinn fremstilles polyetere med hydroksylendegrupper med spesifikke egenskaper.

Syntesen av lett tilgjengelige polyaddukter med gjentatte fosfor, spesielt fosfinsyreestergruppe inneholdende atomgrupperinger var tidligere ukjent. Det står imidlertid nettopp for enkelt tilgjengelige stoffer med høyt fosforinnhold en bred interesse på grunn av de verdifulle spesifikke egenskaper av fosforfunksjonene.

Addisjon av 2,5-di-okso-l,2-oksa-fosfolan til enverdige alkoholer og enverdige aminer under dannelse av fosfinsyre er allerede omtalt. Også addisjon av 1,2-alkylenoksyder til dialkylfosfinsyre er kjent. Derved oppstår hver

- gang forbindelse med bare et fosforatom pr. molfekyl. Oppfinnelsens gjenstand er forbindelse med den generelle formel

hvori:

X betyr like eller forskjellige rester av gruppen 0, S og/eller NR<1>med R<1>= hydrogen eller (C^-C^)-alkyl, fortrinnsvis hydrogen eller metyl,

R-' betyr en (C-^-C^)-alkylgruppe som eventuelt kan være substituert med halogen, spesielt klor, fortrinnsvis engangssubstituert, en cykloalkylgruppe med inntil 8 G-atomer, spesielt cyklopentyl, cyklohexyl,

en alkenylgruppe med inntil 4 G-atomer, spesielt vinyl og allyl, en fenyl- eller benzylgruppe som eventuelt er substituert med halogen, fortrinnsvis klor og/eller brom, fortrinnsvis kan være substituert 1- til 3 ganger.

R^ betyr hydrogen eller en- ( C-^-C^)-alkylgruppe, fortrinnsvis metyl,

R^ betyr hydrogen eller en (C^-C^)-alkylgruppe, fortrinnsvis metyl, idet fortrinnsvis minst en av-restene R^",R^ er hydrogen,

R^ betyr hydrogen, metyl,klormetyl,

R^ betyr hydrogen, metyl eller etyl, fortrinnsvis hydrogen,-

m betyr tall fra 1 til 20, fortrinnsvis 2 til 20,

spesielt 2 til 6,

n begyr tall fra 1 til 6, fortrinnsvis 2 til 6,

r betyr 0 eller 1, fortrinnsvis 0,

Z betyr en n-verdig rest fra gruppen: rettlinjede'eller forgrenede hydrokarbonaster med 1 til l84 fortrinnsvis 1 til 12 C-atomer som eventuelt er afebrutt med inntil åtte -0-, generelt inntil (q/2-1) -0- når q er antall av C-atomer i Z, respektiv inntil tre -S- og/eller NR 2-rester med R = (C-^-C^)-alkyl, spesielt metyl, og/eller substituert med fluor, klor, brom-atomer, fortrinnsvis Gl, Br, fortrinnsvis kan være substituert inntil halvparten av de Z inneholdte H-atomer, spesielt 1 til 4 ganger, cyklohexylrester som eventuelt kan være substituert med en til tre, fortrinnsvis en rettlinjet eller forgrenet og/eller umettet og/eller F, Gl, Br-atomer, fortrinnsvis inntil 4>er en alkylrest med 1 til 4 C-atomer, aromatiske eller aralifatiske rester som avleder seg ffa benzen, alkylbenzen med inntil l8 C-atomer, fra naftalin, difenyl, difenylmetan, difenyletan eller 2,2-difenylpropan, og som eventuelt i kjernen kan være substituert med en eller to metoksy- resp. etoksy-grupper og som i kjernen og/eller sidekjeden er substituert med F-, Cl-, Br-atomer, fortrinnsvis kan være substituert inntil fem ganger, eller fosfatholdige rester med den generelle formel

hvori

n-^ Mg uavhengig av hverandre betyr 0 og 1 og R-' betyr alkyl-, hydroksyalkyl-, eventuelt (C-^-C^)-alkylert resp. -dialkylert, aminoalkyl-, halogen-(fortrinnsvis C1-) alkyl med 1 til 3 C-atomer, alkenyl med 2 eller 3 C-atomer eller ohenyi, som eventuelt kan være substituert med en eller to

halogenatomer, fortrinnsvis Cl, Br

R^jR"'"''' når det tilhørende n-^ resp. n^er 0, kan ha betydningen som R^ med den begrensning at for n-, = n0= 0 minst en av restene R 10 , R 11 er en (C-^-C^) -alkylenrest når tilhørende n-^og/eller n 2 = 1 betyr en rettlinjet eller forgrenet alkylenrest med 2-5 C-atomer eller resten

eller fosforholdige rester med den generelle formel

hvori n-, , R"^, R har betydning som i Z-, og R 1?betyr en rettlinjet eller forgrenet ( C-^-Cg)-alkylen-, fenylen-, xylylen-rest eller en rest

? 13

med Y = OH, NH2og R<13>= (C^-C^)-alkyl

Y

eller fosforholdige rester med den generelle formel

hvori R^, r5}r 5 r<7>har betydningen fra formel I og R ^ har

q 6 7 betydningen som R^ eller betyr gruppen -O-CHR -CHR'-.

Spesielt foretrukket er forbindelsene med formel I, idet Z betyr alkyl med 2-6 C-atomer, X betyr oksygen, n og m tall fra 2 til 6, r er null og R^ til R^ betyr hydrogen eller metyl og R^ betyr metyl, etyl eller fenyl. . Oppfinnelsens gjenstand er videre blandinger av forbindelser med formel I. Videre er oppfinnelsens gjenstand en framgangsmåte, til fremstilling av forbindelsene med formel I, idet fremgangsmåten erkarakterisert vedat man blander en forbindelse med formel a-j^) med omtrent n-gang molar mengde av et fosfolan med formel:

omsetter den ved temperaturer fra 0 til l80°C, fortrinnsvis 80° til 150°C til en fosfonsyre med formel

og etter avsluttet omsetning som sees ved forsvinning av fosfolan-båndet ved 5500 nyi omsetter reaksjonsproduktet ag) med den omtrent n-gang molare mengde av en alkylenoksyd med formelen

eller et alkylenkarbonat med formelen

eller en

fosfinsyre (hydroksyalkyl)-ester med formelen

og etter avsluttet omsetning som sees ved forsvinning av syretallet, gjentar operasjon a-^(m-l+r) ganger og etter hver operasjon a-^ gjentar operasjon ap - tilsammen (m-l)ganger eller at man fortrinnsvis

b) blander en forbindelse med formel II med n.m ganger molar mengde av et alkylenoksyd med formel IV eller et alkylenkarbonat med formel V og den omtrent n(m+r)gang molare mengde av en fosfolan med formelen III ved temperaturer fra 10° til l80°C, fortrinnsvis fra 20 til 120°C, etter avslutning av reaksjonsvarmen, fortrinnsvis under omrøring og holder på den neden-for angitte reaksjonstemperatur inntil omsetningen, som sees ved forsvinning av fosfolanbåndet eller av karbondioksydutvik-

lingen resp. for r=0 og også syretallet er avsluttet.

Her har i formlene II til V symbolene•betydningen fra formel I.

Omsetningen av fosfinsyren med formel Ila med alkylenoksyd med formelen IV foregår ved temperaturer fra 80

til l80°G, fortrinnsvis 100 til 150<Q>C. Ved anvendelse av alkylenkarbonater med formel V ligger reaksjonstemperaturen . mellom 130 og 250°C, fortrinnsvis mellom l60 og 220°C.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen gjennomføres vanligvis således at man til forbindelsen med formel III og ved en temperatur over dets smeltepunkt, fortrinnsvis reaksjonstemperaturen , tilsetter forbindelse II. Man kan imidlertid også gå frem omvendt. Etter avslutning av reaksjonsvarmen foregår deretter tilsetning av alkylenoksyd IV alt etter høyden av dets kokepunkt i gassformet eller flytende fase. For å hindre tap av flyktige stoffer, er det fordelaktig å arbeide under tilbakeløpskjøllng, resp. å gjennomføre fremgangsmåten i et lukket kar under det autogene trykk som i det vesentlige bestemmes ved damptrykk av alkylenoksyd. Man kan imidlertid også anvende alkylenoksyden i ønskelig overskudd, fortrinnsvis i 1,2 til 2-ganger mengden av det nødvendige og gjenvinne i fra reaksjonsblandingen unnvikende alkylenoksyd på i og for seg kjent måte, eksempelvis ved kondensasjon. Ved omsetningen med alkylenkarbonat med formel V kan man gå frem således at man har forbindelsene med formel V og III ved værelsestemperatur og ved en temperatur over oppløsningstemperaturen langsomt tilsetter forbindelsen II. Man kan imidlertid også når det ved II ikke dreier seg om et amin,for det meste også i tillegg frem-legge forbindelse II. Reaksjonsvarmene som opptrer når forbindelsene II og III reagerer med hverandre, forblir ved nærvær av alkylenkarbonat V ufarlig.

Etter tilsetning av basiske katalysatorer i

mengder på 0, 0^-^, 0%, fortrinnsvis 0,2-2,0%, referert til sum-men av de anvendte forbindelser III og IV som man fortrinnsvis velger fra gruppen alkalihydroksy^er som NaOH, KOH, alkali-(C-^-C^)-alkoholater, som Na-metylat, K-tert.-butylat, alkali-(bi)-karbonater som soda, pottaske, Na-, K-bikarbonat, øker reak-sjonshastigheten tydelig. Reaksjonstidene utgjør, alt etter reaksjonstemperaturen, vanligvis mellom ca. 1 og 120 timer,

fortrinnsvis 1 og 20 timer. De ligger selvsagt med voksende m, spesielt for m 4 høyere enn for lavere m.

Det er selvsagt mulig å frembringe basisforbindelsene med formel II også in situ ved omsetning av alkylenoksyder og/ eller alkylenkarbonater med frie karbon-, fosfin- eller fosfon-syrer og deretter å omsette videre ifølge oppfinnelsen. I disse tilfeller vil det i tilfelle kreves den s-molare mengde av alkylenoksyder eller alkylenkarbonater når s betyr antall av frie syregrupper.

Denne dannelse av forbindelsene ifølge oppfinnelsen med gjentagende atomgrupperinger kan, idet det gåes ut fra en to-verdig alkohol som f.eks. glykol (idet da -X- = -0-, %

CgH^og n = 2) som basisforbindelse og f.eks. under anvendelse av alkylenkarbonat, formuleres som følger:

Med ytterligere molekyler av HI og IV resp. V kan kjeden dessuten .vokse videre. Når m er antall anvendte molekyler V pr. voksende kjede, oppstår syrer 1, 2, 3>4 etc.(generelt m+r). alltid når da III kommer til omsetning et mol mer enn av IV resp. V (generelt M+l mol III) (r=l).

Nøytrale 2-hydroksyalkylrester 1,2,3»4etc. fremkommer da, når antallet av omsatte molekyler IV resp. V minst tilsvarer antallet molekyler av II , altså likeledes minst ut-gjør m (r=0). Analoge formuleringer fremkommer når det ikke gås ut fra eti toverdig alkohol som f.eks. glykol (n=2), men av n-verdige alkoholer med den generelle formel Z (-0H) , idet % har den angitte generelle betydning. Foreligger ikke alkoholer som basismolekyler, men f.eks. ønskelige aminer av merkapto-forbindelser, adskiller de dannede "syrer 1,2, 3>4 etc." og "estere 1, 2 , 3'4 etc." seg fra den utgående fra glykol formu-lerte derved, at i formelskjema er det i stedet for grupperingene CHgCHg^O-Jg å sette gruppene Z(-X-)n idet -X- da tilsvarer broene -S- eller -NR"'"-.

Man kan derved gå ut fra forbindelse med formel II, hvori X er lik (f.eks. polyalkohol, polyfenol, polyamid) eller forskjellige (aminoalkohol, aminofenol, merkaptofenol), og så kan man gå ut fra blandinger av forbindelser med formel II og får da blandinger av forbindelse med formel I. Man kan imidlertid også gå ut fra blandinger av forbindelser med formel III og/ eller V og får tilsvarende blandinger med formel I, eller blandet adderte forbindelser med formel I. Det er også mulig for oksal-kyleringen samtidig såvel å anvende forbindelse V, altså alkylenkarbonater, som også forbindelsene IV, altså alkylenoksyder.

Man kan på denne måte forbinde de positive oppløsningsegenskaper av alkylenkarbonater med den for det meste noe gunstigere pris av alkylenoksyd.

Tilsvarende den generelle omnettbarhet av basisforbindelsene med aktive hydrogenatomer (formel II) med fosfolaner med formel III og deretter alkylkarbonater med formel V, idet det da tilslutt igjen oppstår en forbindelse med formel II, kommer det i betraktning i og for seg meget omfangsrike forbin-delsesklasser som basisstoffer for fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen som omfatter en stor del av den organiske kjemi.

Enskjønt reaksjonsmulighetene er meget mer mangfol-dig, skal oppfinnelsen av formelle grunner begrenses til de ovenfor generelt definerte basisforbindelsesklasser II Z(-XH)n«

Som spesielt lett tilgjengelig basisforbindelses-klasse II frembyr det seg når -X- betyr en -O-bro, hydroksylforbindelser. Av det enverdige organiske hydroksylforbindelse med n=l kommer det f.eks. på tale alle lett tilgjengelige alifatiske rettlinjede og forgrenede alkoholer med 1 til ca. l8 C-atomer. Som viktigste skal det f.eks. nevnes metanol, etanol, n-propanol, i-propanol, n-butanol, sec.-butanol, n-hexanol, 2-etyl-butanol-l, n-oktanol, 2-etyl-hexanol-l, n-dodecanol, n-hexadecanol, n-oktadecanol, idet alkoholene er foretrukket med 1 til 4 C-atomer. Enda bedre egnet som monofunksjonelle alkoholer er flerverdige med n = 2-6.

Av de flerverdige alifatiske polyoler med n = 2-6 skal f.eks. nevnes etylenglykol, 1,2-propylenglykol, 1,3-propylenglykol, 1,4-butandiol, neopentylglykol, 1,6-hexandiol, glyserol, trishydroksymetyletan, trishydroksymetylpropan, pentaerythrit, sorbit, mannit. Spesielt egnet er glyserol, pentaerythrit og sorbit.

Av umettede alkoholer skal det f.eks. nevnes: n-buten-2-ol-l, 1,4-buten-diol og allylalkohol, idet 1,4-buten-diol foretrukket som to-verdig alkohol.

Av de tallrike forbindelser hvor en alifatisk hydro-karbonrest en eller flere -CHg-grupper er erstattet med. eter- broer -0-, er det-f.eks. egnet omsetningsproduktene av enverdige alkoholer med en eller flere molekyler av alkylenoksyd eller alkylenkarbonater, som f.eks. 2-metoksyetanol, 2-etoksy-etanol, 2-n-butoksy-etanol,2-(2'-etyl-hexyloksy)-etanol, 2-n-dodecyloksy-etanol, videre omsetningsproduktene av 1 mol metanol, 1 mol etanol eller 1 mol isopropanol og 2 mol etylenoksyd eller alkylenkarbonat, såkalt metyldiglykol, etyldiglykol resp. isopropyldiglykol, videre omsetningsproduktene av 3 til 7 molekyler etylenoksyd eller etylenkarbonat til 1 mol metanol, etanol, isobutanol.

Egnede omsetningsprodukter av etylenoksyd og to-verdige alkoholer er f.eks. diglykol, såkalt triglykol og til-, hørende omsetningsprodukter av etylenoksyd og/eller etylenkarbonat med vann eller etylenglykol med inntil l8 G-atomer,

de såkalte polyetylenglykoler av forskjellige molekylstørrelser inntil midlere molekylvekt på 4°°>spesielt diglykol og triglykol, videre e-r det egnet f.eks. addukten av 1 - 6 molekyler etylenoksyd og/eller etylenkarbonat med tre- eller høyere-vérdig alkoholer (n = 3*6), som f.eks. glyserol, trishydroksymetylpropan, pentaerythrit etc.

Ved siden av omsetningsproduktene av etylenoksyd og/eller etylenkarbonat til en- eller flerverdige' alkoholer, kommer det også omsetningsprodukter av en- eller flerverdige alkoholer med andre 1,2-alkylenoksyder og/eller 1,2-alkylenkarbonater, som fremfor alt 1,2-prodpylenoksyd, 1,2-propylenkarbonat eller epiklorhydrin i betraktning, likeledes omsetningsproduktene av etylenoksyd og/eller etylenkarbonat til poly-1,2-propylenglykol, som som kjent fremstilles som overflateaktive forbindelser i stor variasjonsbredde. Spesielt skal nevnes tilsvarende poly-1,2-propylenglykoler og tilsvarende addukter av etylenoksyd og/eller etylenkarbonat til (poly)-l,2-propylenoksyd.

Ved siden av -0-broer kan hydrokarbonkjeden av alifatisk hydroksylforbindelse også være avbrutt med andre heteroatomer, som f.eks. av elementene N, S og/eller P eller karboksylsyreestergrupper. Disse forbindelser kan f.eks. spesielt enkelt også ved omsetning av en eller flere molekyler av 1,2-alkylenoksyder og/eller 1,2-alkylenkarbonater med ammoniak, primære eller sekundære aminer, svovelhydrogen, merkaptaner og med oksygensyrer av fosfor, (Cg-Cg)-karboksylsyrer resp. dikar-

boksylsyre.

Av deres omsetningsprodukter med 1,2-alkylerioksyder resp. 1,2-alkylenkarbonater skal f.eks. nevnes: Med N i molekylet: de tertiære alkanolaminer som f.eks. tri-etanolamin, metyldietanolamin, n-butyl-dietanolamin, tetra-hydroksyetyl-etylendiamin, pentahydroksyetyl-dietylentriamin, n-dodecyl-dietanolamin, dimetyletanolamin, n-butyl-metyl-etariol-amin, di-n-butyl-etanolaminy n-dodecylmetyl-etanolamin og tilsvarende høyere omsetningsprodukter av disse tertiære aminer med etylenoksyd resp. etylenkarbonat eller propylenoksyd resp. propylenkarbonat inntil et samlet G-tall på l8 C-atomer i molekylet.

Med S i molekylet: bis-(2-hydroksyetyl)-sulfid, bis-(2-hydroksypropyl)-sulfid, bis-(2-hydroksyetyl)-sulfon og deres omsetningsprodukter med ytterligere etylenoksyd resp. etylenkarbonat eller propylenoksyd resp. prppylenkarbonat med inntil et samlet C-tall på 18 C-atomer i molekylet.

Med P i molekylet: nøytrale omsetningsprodukter av 1,2-etylenoksyder som etylenoksyd, propylenoksyd, epiklorhydrin, fremfor alt etylenoksyd resp. f.eks. etylenkarbonat med en- og flerverdige alkanfosfonsyrer med 1 til l8 C-atomer som f.eks. til en n-butan-isobutan-, 2-etyl-hexan-, n-oktan-, decan-, de-dekan-, tetradekan-fosfonsyre, spesielt imidlertid til metan-, etan-, propan- og vinylfosfonsyre og 1,2-etandifosfonsyre, videre til en- eller flerverdig dialkyl-fosfinsyre, spm f.eks. metyl-butyl-fosfinsyre, metylen-n-oktyl-fosfinsyre, metyl-n-dodecyl-fosfinsyre og spesielt dimetyl-, etylmetyl-, metyl-propyl-, metyl-vinyl-fosfinsyre og etan-1,2-bis-(metyl-fosfinsyre) og videre også omsetningsprodukter av 1 til 2 mol alkylenoksyd resp. etylenkarbonat med enverdige alifatiske karboksylsyrer som f.eks. krotonsyre, fremfor alt eddiksyre, propionsyre, smør-syre og flerverdige alifatiske karboksylsyrer som f.eks. rav-syre og adipinsyre.

Omsetningen spesielt av de forskjellige fosforholdige syrer og karboksylsyre med alkylenoksyd resp. alkylenkarbonater lar seg også fullføre i nærvær av fosforforbindelse III. Derved oppstår i reaksjonsblandingen hydroksylgruppe-holdige mellomprodukter som fungerer som basisforbindelser II Z(-XH)nog omsetter seg med de overskutt tilstedeværende forbindelser III og videre molekyler IV til sluttproduktene. Det er derfor også mulig å anvende karboksylsyre eller også'f,eks. fosforholdige frie syrer uten ekstra -XH-grupper direkte som utgangsmateriale. Dette betyr ofte en vesentlig forenkling.

Spesielt skal det derfor som mulige basisforbindelsene II in situ leverende utgangsstof f er her f .eks... anføres de frie eventuelt hydroksyalkylgruppe-holdige karboksyl-, fosfon-, fosfinsyrer som ved siden av en fri syregruppe dessuten i tillegg kan inneholde en eller flere OH-grupper som f.eks. glykol-syre, 2-hydroksypropionsyre, melkesyre, 2-hydroksyetyl-fosfonsyre, hydroksymetylgdjosf onsyre, 2-hydroksy-etyl-metyl-f osf insyre etc. Men også idet det gåes ut fra anhydrider av fosfon-, fosfin-, karboksylsyre eller dikarboksylsyrer kan det ved omsetning med forbindelse med formel II og etterfølgende oksalkylering med forbindelse med formel IV og V fåes ytterligere forbindelser med formel II. I den samlede balanse kreves mer tilsammen pr. frie eller frigjørbare syregruppe et molekyl av 1,2-alkylenoksyd IV resp. 1,2-alkylenkarbonat V.

Ved siden av slike med øksalkyleringsreaksjoner meget lett tilgjengelige hydroksylforbindelser med heteroatomer N, S

og F, er det dessuten egnet tallrike ytterligere forbindelser med hydroksyalkylgrupper og eventuelt dette heteroatom og/eller karboksylsyreestergrupper i hydrokarbonkjeden, hvorav det bare f.eks. skal nevnes oligo-kondensater som oppstår ved omsetning av dikarboksylsyre eller dikarboksylsyreanhydrid med flerverdige alkoholer, videre glykolsyremetylester, 2-hydroksyetan-karboksylsyre-etylester etc.

Egnet er dessuten f.eks. hydroksymetan-fosfonsyredi-metylester, 2-hydroksyetan-fosfonsyredietylester, g-hydroksypro-pan-fosfonsyre-di-n-butylester etc. og analoge forbindelser av fosfinsyrerekken som f.eks. hydroksymetyl-metyl-fosfinsyre-metylester, 2-hydroksyetyl-metyl-fosfinsyre-etylester, 3~hydrok-sypropyl-metylgfosfinsyre-2'-etyl-hexylester, hydroksymetyl-dimetyl-fosfinoksyd, 2-hydroksyetyl-dimetyl-fosfinoksyd.

Alle nevnte og ikke nevnte a&aiEdge alifatiske hydrok-sylf orbindelser kan være substituert med halogenatomene klor, brom, fluor, spesielt med klor og brom. Det skal nevnes f.eks. de lett tilgjengelige og på grunn av deres gunstige flammebeskyt-telsesforhold interessante forbindelser 2-brometanol, 2,3-dibrom-propanol-1, 2,3-dibrom-butandiol-l,4->dibromravsyre-bis(2- hydroksyetyl)-ester, 2-dibrompropan-fosfonsyre-bis-(2-hydroksy-etyl )-ester, 2-hydroksyetanfosfonsyre-bis-(2,3-dibrompropyl)-ester, videre-kloretanol, 2,3-diklor-propanol-l, 1,3-diklor-propanol-2, 2,3~diklor-butandiol-l,4>2-hydroksyetanfosfonsyre-bis- (2,3-diklorpropyl)-ester, 1-klor-vinyl-fosfonsyre-bis-(2-hydroksyetyl)-ester.

Til forbindelsene med reaktive grupper, hvor en eller flere -X- er identisk med en -NHR-^-bro hører enverdige alifatiske primære og/eller sekundære aminer, hvis hydrokarbon-rester eventuelt kan være avbrutt med oksygen, karboksylsyreestergrupper 'eller med svovel- eller f osf orf unks joner og kan være substituert med hydroksylgrupper som-f.eks. metylamin, etylamin, isopropylamin} n-butylamin, 2-etyl-hexylamin, dodecylamin, oktadecylamin etc, etylamin, dietylentriamin, 1,4-butylendiamin etc, dimetylamin, dietylamin, di-n-butylåmin, metyl-n-dodecylamin, metyl-n-oktadecylamin, di-n-dodecylamin etc, N,N<T->dimetyl-etylendiamin, lidere etanolamin, isopropylamin, n-oktyl-2-hydroksy-propylamin, n-tetra-2-hydroksyetyl-amin, N,N'-bis-(2-hydroksyetyl)-etylendiamin, mono-2-hydroksy-propyl-dietylentriamin etc, dessuten omsetningsprodukter av en- eller flerverdig glysidylforbindelser med ammoniak eller primære aminer, således f.eks. n-butyl-3-amino-2-nydroksy-l,2-bis-(3-metylamino-2-hydroksy-propyl)-eter etc, f.eks. såkalte diamino-polyetylenglykoler det vil si polyetylenglykoler av forskjellige molekylvekter, inntil ca. 600, hvori endeplasserte

hydroksygrupper er erstattet med -NH^og f.eks. bis-(3-amino-2-hydroksy-propyl)-eter av polyetylenglykoler av forskjellige molekylvekter inntil' ca. 500*

Avestere med aminogrupper kommer det på tale esteren av 2-amino-karboksylsyre, protein-byggestener som f.eks. amino-eddiksyre-metyl-ester, apaminopropionsyre-etylester, a-£-diamino-kapronsyre-isopropylester etc. Også frie aminosyrer kan anvendes på grunn av overføringen de frie karboksylgrupper i hydroksyalkyl-mellomprodukter i reaksjonsblandingen.

Som amin med fosforfunksjon er det f.eks. egnet 3-aminopropyl-dimetyl-fosfinoksyd, som er lett tilgjengelig fra allylamin og dimetylfosfinoksyd.

Av forbindelser hvor -X- betyr bro, -S- , kommer det f.eks. på tale svovelhydrogen og alifatiske forbindelser med merkaptogrupper som f .eks. metyl-, etyl-, n-butyl-, n-oktyl-, n-dodecyl-merkaptan, (3-merkapto-etanol, thioglykolsyreetylester og så f.eks. thioglykolsyre, da karboksylgruppen primært over-føres i 2-hydroksyalkylesteren.

Av derivatene av cyklohexan som er substituert med

n -XH-rester kommer det fremfor alt på tale:

cyklohexanol, metylcyklohexanol, 1,4-dihydroksy-cyklohexan, 1,3-dihydroksy-cyklohexan, 1,4-diamino-cyklohexan.

Meget mangfoldige er også utvalget av egnede aromatiske forbindelser som har n -XH-rester. Når -XH betyr-0H,. kommer det i betraktning alle såkalte fenoler i videste forstand, som f.eks. fenol, pyrokatekin, resorcin, hydrokinon,pyrogallol, oksyhydrokånon, floroglucin, de forskjellåge tetra- og penta-hydroksy-benzener, hexaoksybenzen, a-naftol, (3-naftol, videre hydroksynaftaliner med mer enn en hydroksylgruppe, som f.eks. 1,2-, 1,3-, 1,4-, 1,5-, 1,6-, 1,7-, 1,8-, 2,3-dihydroksy-naftalin, videre 4""hycl:roksydifenyl, 4>4'-dihydroksy-difenyl og på grunn av den gunstige pris fremfor alt 2,2-bis-(4-hydroksyfenyl)-propan og 4>4'-bis-(4-hydroksy-fenyl)-metan. Også delforetrete flerverdige aromatiske hydroksylforbindelser er egnet, som f.eks. hydrokinon-monometyleter, resorcin-mono-etylefeer etc.

På grunn av den gunstige påvirkning av flammebe-skyttelsesegenskapene er aromatiske klor- spesielt brom-hydroksy-forbindelser av spesiell interesse, som f.eks. 2,4>6^tribrom-fenol, pentabromfenol, 2,4>6-triklorfenol eller pentaklorfenol og 2,2-bis- (4~'hydroksy-3 > 5~dibrom-fenyl) -propan.

Egnet er videre aromatiske hydroksylforbindelser

med alkylsidegrupper med tilsammen l8 C-atomer, som f.eks. o-, m- resp. p-kresol, thymol, 4-"fcert.-butyl-f enyl, 2,4>6-tri-tert,-butyl-fenol, n-nonylfenol, isononylfenol, isotridecylfenol etc.

En blant de aromatiske forbindelser foretrukket stil-ling inntar alle aromatiske forbindelser med alkoholiske hydroksylgrupper, som f.eks. benzylalkohol og alle 2-hydroksyalkyl-etere eller -estere som oppstår ved oksalkylering av fenoliske hydroksylgrupper eller av aromatiske forbindelser som inneholder karboksylsyre-, fosfonsyre- eller fosfinsyrerester med forbindelser med formel IV eller V.

For fremstilling av aromatisk utgangsmateriale■II med alkoholiske hydroksylgrupper, kommer det foruten det alle rede anførte aromatiske forbindelse med fenoliske hydroksylgrupper for omsetningen" med 1,2-alkylenoksyder IV eller 1,2-alkylenkarbonater V", der fremfor alt f.eks. i betraktning aromatiske mono- og dikarboksylsyrer, som f.eks. benzosyre, ftalsyre, isoftalsyre, tereftalsyre, 1-naftalinkarboksylsyre, naftalinkarboksylsyre, diverse naftalidinkarboksylsyrer, men også aromatiske hydroksy-karboksylsyrer som f.eks. de tre forskjellige hydroksy-benzosyrer, de forskjellige naftol-karboksylsyrer, 4,4'-difenyl-dikarboksylsyrer etc.

Likeledes er det f.eks. egnet alle andre brom-, klor-og fluor-holdige aromatiske karboksylsyrer som avleder seg fra benzen og naftalin, fremfro alt f.eks. tetrabrom- resp. tetra-klor-ftalsyre resp. deres anhydrider. Omsetningen med forbindelsene IV eller V kan her også igjen foregå allerede i nærvær av forbindelsen III, således at eventuelt, spesielt ved utarbei-delse, av tekniske fremgangsmåter,, kan det innspares et fremgangs-måtetrinn.

Likeledes kan aromatiske fosfon-, resp. fosfinsyrer, som f.eks. benzenf osf onsyre, 1,3"resp. 1,4~f enyl en-dif osf onsyre,. fenyl-metyl-fosfinsyre, 1,3~resp. l,4-fenylen-bis-(metyl-fosfinsyre-) etc, enten på forhånd ved omsetning med en 1,2-alkylenoksyd IV og/eller 1,2-alkylenkarbonatene V overføres i de tilsvarende 2-hydroksyalkylestere eller disse syrer, resp. mange andre ikke nevnte, omsettes i reaksjonsblandingen direkte med 1,2-alkylen-oksydene IV og/eller 1,2-alkylenkarbonatene V og forbindelsene III.

Egnede aromatiske forbindelser med alkoholiske hydroksylgrupper kan imidlertid også fåes ved foregående omsetning av aromatiske aminer eller merkapto-forbindelser med 1,2-alkylenoksyder og/eller 1,2-alkylenkarbonater.

Det kommer hertil i betraktning de følgende aromatiske aminer resp. merkaptaner som forbindelser II Z(-X-H)n.

De kan selvsagt på grunn av deres -XH-rester også anvendes direkte uten foregående oksalkylering.

Som anvendbare aromatiske aminogruppeholdige forbindelser skal det f.eks. nevnes: anilin, metylanilin, o-, m-,p-fenylendiamin, diverse o-, m-, p-toluidiner og -anisidiner,-aminofenoler, -amino-benzosyrer, -aminobenzen-sulfonsyrer, 1- resp. 2-naftylaminer, diverse -aminonaftoler, videre 4>4T<->diaminodifenylmetan, 4>4'~benzidin, de mulige.klor- resp. bromaniliner og fremfor alt 2,456-tri-brom-anilin etc, men også fenylalkylaminer som fremfor alt benzylamin eller metyl-benzylamin og dibenzylamin.

Av aromatiske merkaptoforbindelser skal det f.eks.

anføres:

fenylmerkaptan,p-toluyl-merkaptan, -resp. 2-naftyl-merkaptan etc. Til de egnede forbindelser III med den generelle formel

hører f.eks. 2-metyl-, 2-etyl,- 2-n-propyl-, 2-isobutyl-, 2-vinyl—, 2-klormetyl-, 2-fenyl-, 2,3-dimetyl-, 2-metyl~3-etyl-, 2-metyl-3-butyl-, 2,4-dimetyl-, 2-metyl-4-etyl-, 2-fenyl-4-metyl, , 2,3 5 4-trimetyl-, 2,3>4-tÉÉetyl-, spesielt på grunn av den lette tilgjengelighet imidlertid 2-metyl-2,5~dioksa-l,2-oksa-fosfolan etc.

Egnede 1,2-alkylenoksyder med formel IV er f.eks. 1,2-butylenoksyd, 2,3~butylenoksyd, fortrinnsvis imidlertid epiklorhydrin, propylenoksyd og spesielt foretrukket etylenoksyd. Egnede 1,2-alkylenkarbonater med formel V er f.eks. propylenkarbonat, 1,2-butylenkarbonat, 2,3-butylenkarbonat, 3~klor-propylen-karbonat og fortrinnsvis etylenkarbonat.

Anvendelsen av inerte oppløsnings- resp. fortynnel-sesmidler er ikke nødvendig i .de fleste tilfeller. Det kan imidlertid også f.eks. tilsettes aceton, metyletylketon, aceto-ni^ril, 1,2-dikloretan, benzen, toluen, xylen, klorbenzen, fremfor alt imidlertid dioksan, hvis nødvendig uten skade som for-tynningsmiddel resp. oppløsningsformidler og dessuten før den fullstendige omsetning med 1,2-alkylenkarbonatene V eller først helt ved slutten av reaksjonen igjen fjernes destillativt.

Reaksjonstemperaturene mellom forbindelsene II og III ligger mellom 0° og l80°C eller høyere, f.eks. inntil 250°C, fortrinnsvis mellom 20 og 150°C, spesielt 80° og 150°C. Omsetningen med 1,2-alkylenkarbonatene V fullfører seg mellom ca. 80° og 250°C, fortrinnsvis l60-220°C med en 1,2-alkylenoksyd ved 80o<->l80°C, fortrinnsvis 100-150°C. Reaksjonen kan gjennomføres i trinn, nemlig således at det i første rekke omsettes et mol av forbindelsen II med n-X-H-grupper med 1 til n mol av "fosfolaner" III og deretter innvirker i første rekke det samme antall mol av forbindelsen III resp. V,, inntil syretallet er sunket til praktisk talt 0. Deretter tilsettes ytterligere mol av fosfolan III og forbindelser IV resp. V avvekslende inntil ønsket slutt-mengde av n x m mol av fosfolan III resp. minst n x m mol av forbindelse IV resp. V, når det skal fåes nøytrale estere (n x m) eller inntil n x m (m+1) mol av fosfolaner III og n x m mol av forbindelser IV resp. V, når det dessuten ønskes sure produkter .

Den foretrukne utførelsesform er imidlertid gitt nar alle n x (m+r) mol av fosfolan III has sammen med hver gang et mol av n -X-H-gruppeholdige stoffer II og for oppnåelse av sure sluttprodukter (r=l) sammen med n x m mol av 1,2-alkylenkarbonat V resp. for oppnåelse av nøytrale sluttprodukter (r=0) sammen

med minst n x m mol av forbindelsen med formel IV resp. V.

Ved bireaksjoner og ved forurensninger av basisforbindelsene II, fosfolaner III resp. alkylenkarbonatene kan

det i mange tilfeller være mulig at mer enn utgangsmolekylene er tilstede, enn tilsiktet. Dette virker i mange tilfeller således at de innhold av hydroksylgruppen som er funnet ligger noe høyere enn beregnet.

Alt etter hvilken tallverdi n resp. m betyr og hvilke forbindelser Z(-X-H)n foreligger, er de dannede forbindelser farveløse resp. mer eller mindre gulaktige av farve og av forskjellig konsistens. Når. n = 1, -X- = oksygen eller -S-, R^betyr en lavere alkylrest og R^resp. R^ enten likeledes betyr en lavere alkylrest eller hydrogen, dreier det seg om viskose væsker,ved n = 2 for det meste om seige oljer, hvor n er 2 over- . veiende om faste seige masser som imidlertid alle er godt vann-oppløselige.

'Øker molekylvekten ved lange enkeltkjeder, altså.ved. høye verdier av.m, så øker viskositeten likelede betraktelig.

fflgså de fleste forbindelser med NR-^broer er faste, men vannoppløselige idet etter beskaffenheten av Z, varierer vann-

oppløseligheten. Også aromatiske grunnstoffer, selv når de i tillegg dessuten inneholder andre,vannoppløseligheten sterkt vanskeliggjørende grupper, f.eks. halogenatomene, fluor, klor eller brom blir ved verdier på m over ca. 3 vannoppløselige eller dispergerbaré i vann.'

De dannede forbindelser med formel I, spesielt de nøytraledg flerverdige forbindelser er på grunn av deres helt igjennom relativt høye fosforinnhold egnet som forprodukter for flammebeskyttelsesmidler eller i kombinasjon med nettdannende stoffer også direkte som vaskefaste fikserbare flammebeskyttel-sesmidlei?, f.eks. for tekstiler. Applikasjon av disse forbindelser foregår ved impregnering av tekstilmaterialet med et bad som inneholder en forbindelse .med formelen I, fornettbare forbindelser og en fornetningskatalysator og etterfølgende nett-dannelse ved varmebehandling.

Nettdannelseskomponenter kommer på tale som fler-' funksjonelle "Mametylol-forbindelser som f.eks. derivater av amino-l,-3> 5-triaz.iner,. som trimetylo.lmelamin<:>, hexametylolmelamin, tri-metylolmelamin-trimetyleter, hexametylolamin-pentametyleter, trimetylolmelamin-triisobutyletrer,"dimetylol,-aceto-guanamin., videre derivater av urinstoff som.dimetylolurinstoffdibutyl-eter, dimetylolurinstoff, dimetylolurinstoffdimetyleter, dime-tylolcyklohetylenurinstoff, dimetylolcyklopropylenurinstoff, dimetylol-4-metoksy-5-dimetylpropylenurin3x>ff, dimetylol-5-hydroksypropylenurinst of f, 1,3-dimetyIol-4,5""dihydroksy-imidar-zolidon-(2), 1,3-dimetylol-5-hydr6ksyetylhexahydrotriazinon-(2), dimetyloluron og dimetylolkarbamater som f.eks. dimetylolmetyl-karbamat, dimetylol-hydroksyetylkarbamat og dimetylolmetoksy-etylkårbamat.

Interessante forbindelser som har vist seg spesielt egnet er melaminderivater, f.eks. trimetylolmelamintrimetyleter og hexametylolmelaminpentametyleter.

Som katalysator som viser sin virkning i surt pH-område, tilsettes vanligvis æfe. 0,2 til 5 vekt-%, fortrinnsvis 0,4 til 3 vekt-%, uorganiske eller organiske syrer eller deres salter, som ved hydrolys.e eller ved varmebehandling frigjør syren som f.eks. svovelsyre, saltsyre, fosforsyre, triklor-eddiksyre, maleinsyre, vinsyre, sitronsyre, eddiksyre eller deres salter med ammoniak, aminer eller flerverdige metaller, fortrinnsvis salter av sterke eller middels sterke syrer som ammoniumsulfat, ammoniumklorid, mono- og diammoniumoksalat, ammoniumnitrat, magnesiumklorid, aluminiumklorid, sinkklorid, sinknitrat, sinkfluoroborat, 2-amino-2-metyl-propanol-hydro-klorid.

Dannelseskatalysatorene kan tilsettes alene eller i blanding med hverandre til appreteringsbadene. Slike, fortrinnsvis vandige, appreteringsbad inneholder vanligvis 2-5 vekt-%, fortrinnsvis 2,5~4»5vekt-% av forbindelse med formel I, videre 5 til 10 vekt-%, fortrinnsvis 7 til 9 vekt-% nettdannende stoffer, som angitt ovenfor, videre 0,2 til 5 vekt-% nett-dannelseskatalysatorer, samt eventuelt 5 til 25 vekt% av høy-polymere,fortrinnsvis i form av dispersjoner.

De omtalte fosforholdige forbindelser med formel I

er vannoppløselige eller i vann dispergerbare produkter. De tilsettes i denne form til appreteringsbadene.

Et spesielt fortrinn med forbindelsene ifølge oppfinnelsen er også deres høye stabilitet. Den muliggjør en lang lagringsevne også av vandige konsentrater som av vandige appreteringsbad, som allerede inneholder nettdannelsesmidler og katalysatorer.

Som tekstilt fibergod kommer på tale fibre og vev-nader av nativ eller regenerert cellulose eller deres blandinger. På syntesefibermateriale eller blandingsfibergods opp- •

nås meget gode permanente flammebeskyttelseseffekter. Som syn-tetisk eller blandet fibergodt egner det seg spesielt non woven-fabrics, f.eks. nålefilt for vegg- og gulvbelegg, tekstiltapeter og luftfilter av forskjellig sammensetning, som f.eks. nålefilt av polyester-/polyamid-6-fibre 50/50»polyamidfiber 100%-ig,

polyesterfiber 100%-ig, polyamidfibre og viskosecellulose 50/50»polyesterfibre med viskosecellulose 50/50»eller 75/25>polyamid-/

polyakrylnitril- og polyesterfibre 50/25/25»glassfibre med polyesterfibre 75/25»ull-/polyamidfibre 50/50.

Overraskende egner de omtalte fosfinsyreestere seg også for den flammehemmende appretering av tekstilgods av polypropylenfibre eller deres blandinger med andre syntese- eller native eller regenererte cellulosefibre, som tidligere ikke kunne fåes tilfredsstillende på basis av fosfonsyrederivater.

Gjennomføring av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen til flammefast appretering av tekstiler foregår under appli-kasjonsbetingelser, slik det er vanlig i tekstilindustrien, Vevnadene resp. nålefilten behandles med de vandige appreteringsbad på en to-valse- resp. trepvalse-foulard, avpresser og under-kastes en tørke- resp. og en kondensasjonsprosess. Bindemiddel-bundet flor appreteres enten likeledes på en foulard eller fast-gjøres ved sprøyting eller skumming av bindeblandingen.

For flammefast appretering av cellulosefibervevnader foregår varmeinnvirkningen fortrinnsvis i to trinn. Man tørker i første rekke over fra ca. ^ 0°G, fortrinnsvis ved ca. 100°C

til 120°C, for å fjerne vannet til en restverdi på ca. 4 til 8% og lar deretter kondensasjonen foregå ved ca. 140 til l80°C i ca. 7 til 3 minutter.

Flammefast appretering av nålefiltutlegningsvare kan likeledes gjennomføres etter totrinns-fremgangsmåten. Fortrinnsvis foregår imidlertid her nettdannelsen i en entrinns tørke- resp. kondensasjonsprosess ved ca. 120 til ca. l80°G, overveiende ved ca. 145-l60°C. Varmebehandlingen varer gjen-■ nomsnittlig ca. 10 til 60, fortrinnsvis 20 til 30 minutter. Varmeinnvirkningen foregår i tørkekammere, på spennrammer, hotflues resp. kondensasjonsrammer.

Til appreteringsbadene•kan det videre settes for-edlingsmidler som tekstil-mykningsmidler, hydrofoberingsproduk-ter, oleofoberingsmidler eller også antimikrobielle apprete-ringsprodukt er.

Til greputforming for cellulosefibervevnader, for oppnåelse av en god formbestanddel, for forbedring av slitasjen og gåfastheten av nålefiltutlegningsvaren kan til appreteringsbadene settes høypolymere kunststoffer, fortrinnsvis i form av^kunststoffdispersjoner, f.eks. på basis polyvinylacetat,polyvinyl-acetat med kunststoffmykningsmidler, som dibutylftalat, blandingspolymerisater av vinylacetat med maleinsyredibutylester, blandingspolymerisater av akrylsyrebutylester med N-metylolakrylamid og akrylsyre, blandingspolymerisater av akrylsyrebutylester, N-metylolakrylamid og/eller N-metylolmetakrylamid og akrylsyre, blandingspolymerisat av akrylsyrebutylester, meta-krylsyremetylester og metylolmetakrylamid,'blandingspolymerisater av akrylsyrebutylester, akrylnitril, N-metylolakrylamid og metak- rylsyre, blandingspolymerisat av akrylsyrebutylester, akryl-syreetylester, akrylnitril, N-metylolmetakrylamid og akrylsyre, blandingspolymerisat av akrylsyrebutylester, styren, akrylnitril og N-metylolmetakrylamid, blandingspolymerisat av N-metylol-' metakrylamid og butandioldiakrylat, akrylsyremetylester og akrylsyrebutylester, blandingspolymerisat av etylakrylat, akryl-nitirl og N-metylolakrylamid, blandingspolymerisat .av butylakrylat, vinylacetat med N-metylolakrylamid, blandingspolymerisat av butylakrylat, akrylnitril og N-metylolakrylamid, blandingspolymerisat av styren, butylakrylat og akrylsyre, naturlateks eller synteselateks av styren med butadien.

Foretrukne polymerdispersjoner er polyvinylacetat-dispersjoner (50% ig), blandingspolymerisater av vinylacetat med maleinsyredibutylester f.eks. i forhold 77/§'3(ca- 50%ig)>blandingspolymerisater og styren/butylakrylat/akrylnitril/ metakrylsyre/akrylamid f.eks. i forhold 16:6l:25:2:1'eller 25:53:25:2:1, blandingspolymerisater av etylakrylat/akrylnitril/ N-metylolakfcylamid 6:^ :1, blandingspolymerisater av butylakrylat/ vinylacetat/N-metylolakrylamid 35:35:10, videre podningspoly-■ merisater (delvis forsåpet) som 5.0% polyvinylalkohol, 25% poly-vinylacetat, 25% polyetylenoksyd eller butadien-styren-lateks (ca. 50%) f.eks. i forkold 40:60, 60:4-0 eller 35:60<+>3,5 akrylsyre .

I forhold til de i handelen befinnende flammebeskyttelsesmidler på basis 3-(dimetyl-fosfono)-propionsyreamid viser produktene ifølge oppfinnelsen store fordeler, spesielt med hensyn til permanens, idet spesielt den flammehemmende virkning på polypropylenfibre eller blandingsfibergods, og den frem-ragende permanens spesielt overfor flere ganger handelsvanlig finvask eller shamponering må fremheves.

Den meget gode flammehemmende virkning av forbindelsen med den generelle formel I muliggjør også applikasjon over teppebaksiden eller over forstrøk, og overflødiggjør en fullbadimpregnering. Defcfce funn er overordentlig viktig fordi da"<e>e<*>n fullbadimpregnering flortrådene likeledes kommer i berø-ring med flammebeskyttelsesmiddel, nettdannere, bindere på

basis kunststoffdispersjonen og katalysatoren. Ved denne behandling av teppefloret ligger flammebeskyttelsesmidlet og de andre komponenter av behandlingsbadet på eller mellom flor-

trådene og fører til sammenkelbning. Florets enkelttråder bør derimot forbli bevegelige. En sammenklefening av floret fører også generelt til et sterkere smussopptak. Dessuten kan flamme-beskyttelsesmidlene etterhvert tre ut under gåing.

De således oppnådde apreteringer utmerker seg ved deres gode flammehemmende egenskaper og ved deres gode permanens f.eks. ved shamponeringsbehandling, teppevask.

Teppenes grunnvevnad kan bestå av bomull, jute, cellull, ull eller syntesefibre på basis polyamid eller poly-estere, polypropylen eller i blanding, eller av glassfibre-. Nålet florstoff av polyester eller polypropylenfibre egner seg likeledes utmerket for fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

Innbindingen av flortrådene ved en tuftvare i grunnvevnaden, som kan bestå av naturlige eller av syntesefibre eller av nålet florstoff av syntesefibre, foregår ved de såkalte forstrøk med handelsvanlig 4-0-50% ig kunststoffdispersjoner av ovennevnte type.

Slike kunststoffdispersjoner benyttes også som bak-appretur ved vevetepper for den gripgivende fastgjøring av teppet.

Ved tuftede tepper foregår vanligvis dessuten en bakbelegning med naturlateks, synteselateks-dispersjon, f.eks. på basis butadien-styren 4-0:60 eller 60:4-0.

Som flortråder for tuftet og også for vevnadstepper kommer det på tale fiberinateriale av ull, polyamid, polyester som også polyakrylnitril. Foretrukket blir fiber-materiale av ull-, polyamid- eller polyestertråder med de vanlige snitthøyder på 4-12 mm.

Appreteringsbadene såvel for forstrøk som også for bakbelegg ved vevnadstepper inneholder dessuten fortykkere.

Fortykkere har som kjent det formål å sette appre-turen fysikalsk i en tilstand som muliggjør at impregnerings-badene ved applikasjonen ikke slår igjennom i poltrådene og sammenkleber disse. Som fortykningsmiddel er det egnet vannopp-løselige hydroksyetylcelluloser, metylcelluloser, karboksyl-metylcelluloser, vannoppløselige stivelsesprodukter, delfor-etret eller foretret stivelsprodukt, polyvinylalkoholer, natrium-eller ammoniumsaltene av alginsyre.

Forstrøket som også teppe bakbelegget for vevetepper kan dessuten som vanlig fylles med kritt.

Gjennomføringen av fremgangsmåten til flammehemmende appretering av flortepper ved h§§lp av en teppe-bakbehand-ling - forstrøk eller bakbelegg - foregår under applikasjons-betingelser, slik det er vanlig i tekstilindustrien.

Forstrøkmassen eller bakappreturen ved vevetepper som inneholder den flammehemmende forbindelse ifølge formel I, - nettdanneren og katalysatoren påføres ved h§§lp av en luftrakel, en gummidukrakel eller sylinderrakel. Deretter tørkes resp. utherdnes på spennrammer i gelerings- eller tørkekanaler eller sylindertørkere ved 125 til 150°C. Oppholdstiden retter seg etter teppets tykkelse og ligger mellom 5 og 20 minutter, spesielt 7 til 10 minutter. Bakbelegg av tuftede tepper foregår vanligvis ved oppskumming av bindemidlet som inneholder de tre nevnte komponenter for en flammehemmende appretering. S6m nettdanner og katalysatorer kommer det her på tale de videre ovennevnte produkter..

Prøver man brenn- resp. brannforhold av en tuftet vare, som ifølge oppfinnelsen over forstrøket er appretert flammehemmende og dessuten har en lateks-bakbelegning, finner man overraskende en utmerket flamme beskyttelse for det samlede teppe. Det flammebeskyttende forstrøk danner et sperresjikt overfor lateksryggen, således at denne ikke kommer til oppflam-ning. Det er derfor tilstrekkelig når man innarbeider de flammehemmende komponenter i forstrøket. Lateksryggen og pol-fibrene krever da ingen flammehemmende appretering. Forbindelsene med den generelle formel I utmerker seg ved deres høye stabilitet.

De muliggjør en lang lagringsevne av de stryke-ferdige appreteringspastaer, som foruten flammebeskyttelsesmidlet dessuten inneholder nettdanner, katalysator, fortykker og en lateksdispersjon. Denne flammebeskyttelsesfremgangsmåte utmerker seg også ved at ved en flammeinnvirkning kan det ikke oppstå -noen aggresive damper i form av klorhydrogen' eller brom-hydrogen, slik dette er tilfelle i sterk grad når det som flammehemmende komponenter anvendes produkter på basis klorparafin, PVC, uorganiske eller organiske bromforbindelser.

I følgende eksempler angis i første rekke to generelt anvendbare fremstillings fremgangsmåter for omsetningen med alkylenoksyder. De etter disse fremgangsmåter gjennomførte eksempler og deres resultater er oppstilt i Tabellene A og B.

I anvendelseseksemplene opptegnes videre anvendbarheten av de således dannede forbindelser for tekstilappreteringer.

Tabellene inneholder i deres første spalte de løpende nummer av eksemplene, i annen spalte den kjemiske formel av den anvendte basisforbindelse. I tredje spalte er det angitt verdigheten n av denne forbindelse, i de følgende spalter 4 - 6 de anvendte mengder av de tre reaksjonsdeltagere, samt de til-hørende mol-tall. Vanligvis anvendes som forbindelse III 2-metyl-2,5-diokso-l-oksa-fosfolan-2. I Eksemplene (34) .°g (35)<+>betyr III det tilsvarende 2,4-dimetyl- og Eksempel (6l) det tilsvarende 2-fenyl-fosfolan.

Som alkylenoksyd IV anvendes vanligvis etylenoksyd,

i Eksempel (3&)^ anvendes i stedet for dette propylenoksyd og i Eksemplene (37 til 4°)X epiklorhydrin.

Spalte 7 inneholder ågjen sammenfattet molforholdene, spalte 8 mengde og betegnelse av en anvendt katalysator, spalte 9 reaksjonstemperaturen resp. -tiden.

I spalte 10 er det oppført det syretall av slutt-produktet som er funnet. Såvidt konsistensen ved værelsetemperatur (spalte 12) muliggjør en måling av brytningsinSeksen, er denne oppført med den tilhørende temperatur (°G) i spalte 11.

Utbytter og fosforinnhold av de dannede produkter stemmer praktisk talt overens med de teoretiske verdier og blir derfor ikke opptatt på grunn av oversiktlighet.

I Eksempel (30) ble det anvendt 5° S dioksan (opp-ført i spalte 8) som co-oppløsningsmiddel.

Eksempler

• A. Generell fremstillingsforskrift for eksemplene 1- 50

(Tabell A)

Det innføres a mol (spalte 4) av basisforbindelsene med formel II ved reaksjonstemperatur på ca. 80-130°C iløpet av ca. 5~20 minutter, eventuelt under bortføring av reaksjonsvarme i a x n x m mol (spalte 5) av fosfolanet III. Her betyr n antall av de i basisforbindelsen tilstedeværende grupper -XH (spalte 3)°g m det pr. -XH-gruppe anvendte mol-tall av forbindelsen III (spalte 7)'Deretter tilsettes enten ved tungt flyktige alkylenoksyder IV på en.gang a x n x m mol og omsettes iløpet av reaksjonstiden eller det inngasses trykk-løs lett flyktige alkylenoksyder, spesielt ved de mest anvendte etyleoksyder, enten minst a x n x m mol iløpet av reaksjonstiden' eller ved andre lavtkokende alkylenoksyder, som, f.eks. propylenoksyd inndryppes langsomt iløpet av reaksjonstiden under anvendelse av en intensiv tilbakeløpskjøler. Derved reguleres inngassings- resp. tildrypningshastigheten tilsvarende den kjemiske omsetning således at praktisk talt intet alkylenoksyd går tapt. Innvirkningen av de lett flyktige alkylenoksyder fortsetter så lenge, inntil eventuelle såkalte syretap (forbruk av mg KOH pr. g stoff), fastslått i 1:1-metanol-vann-blandinger med fenolftalin som indikator, er sunket til under ca. -12. Deretter fjernes under et nedsatt trykk på ca. 20-100 torr med ca. 80-130°C alle under disse betingelser flyktige deler. Differansen mellom det utveide og innveide beregnes i tilfelle anvendelsen tilstrekkelig flyktig alkylenoksyder antall opptatte mol. For karakterisering av forbindelsene opptas IR-og NMR-spektrene (hvis mulig), brytningsindeksene, syretallene og fosforinnholdene fastslås idet sistnevnte selvsagt praktisk talt stemmer fullstendig overens med de teoretiske av de anvendte mol-tall av III beregnede innhold. De dannede produkter har i NMR-spektret karakteristiske multiplett er ved <5 =3) 5~3»9 og 3 j 9""4 j 5 j som mangler ved fosfolan ene.

B. Generell fremstillingsforskrift for eksemplene 51- 62.

(Tabell B)

For fremstilling av basisforbindelsene med formel II in situ (se ovenfor) gåes det frem som ifølge forskrift A med den forskjell at i stedet for forbindelse med formel II anvendes nu a mol fosfon-, fosfin-, eller karboksylsyrer som utgangsforbindelser V (=fortrinn) med s sure endegrupper og n endegrupper av typen ifølge oppfinnelsen (XH) i molekylet.

I blandingen av disse forbindelser med eventuelle fosfolan og alkylenoksyd, dannes da i første reaksjonstrinn ved addisjon hver gang et alkylenoksyd til en sur endegruppe a mol forbindelse med formel II med n= n' + s (spalte 3)j som deretter viderereagerer som angitt under A med fosfolan med formel III og videre alkylenoksyd med formel'IV til forbindelse med formel I. Det i forhold til forskrift A nødvendige overskudd av alkylenoksyd for dannelse av forbindelse med formel II utgjør s mol IV pr. mol utgangsforbindelse, altså s . a mol.

Den i eksempel 60 anvendte 2-karboksyetyl-metyl-fosfinsyre ble frembragt av det tilsvarende fosfolan in situ ved tilsetning av en adekvat mengde vann. Det samme gjelder for 2-karboksyetyl-fenyl-fosfinsyre i eksempel 6l.

Eksempel 6. 3 (trinnvis omsetning)

<a>l.l)

I en firehalset kolbe som er utstyrt med rørverk, termometer, tilbakeløpskjøler og gassinnføringsrør oppvarmes av 134»1 g (1 mol) 2-metyl-2,5-diokso-l-oksa-fosfolan-2 under over-føring av reneste nitrogen til 110°C. Derpå inndryppes under luftavkjøling iløpet av 25 minutter

104,2 g (1 mol) metyl-diglykol (CH^-O-CgH^O-CgH^-OH).

Reaksjonstemperaturen holdes mellom 110°C og ll8°C.

Etter forsvinning av f osf olanbåndet ved 5>5yublir det avkjølt. Utveiingen utgjør 238,3 g>syretallet 248,8 (ber.: 235,0), brytningsindeks nD<20>= 1,4706, P-innhold 13,0%

(ber.: 13,0%).

<a>2.1)

I 238 g (1 mol) av'den- ifølge a-^ ^ dannede "syre"(l)

innføres ved 128-132°G under livlig omrøring iløpet av 24 timer trykkløs

45,7 g (1,037 mol) alkylenoksyd gassformet i den grad hvor det forbrukes. Syretallet synker derved til 2,8. Etter avslutning av innføringen fjernes ved 110°G under et trykk på 30 torr iløpet av 30 minutter flyktige forbindelser. Utveiingen utgjør deretter 284 g5brytningsindeks nD<20><=><1,>4724, p-innhold 10,9%

(ber.: 10,9%)

<a>1.2)

Til 142 g (0,5 mol) av den ifølge a0-, dannede

tilsettes ved ca. 125°S iløpet av 5 minutter

67 g (0,5 mol) fosfolan ifølge a-^ Utveiingen utgjør 201 g, syretall 145>6 (ber.: 134>°)>brytningsindeks nD<20>= 1,4875, P-innhold 14,8% (ber.: 14,8%)

<a>2.2)

I 200 g (0,5 mol) av den således dannede "syre (2)"

innføres ved en reaksjonstemperatur på 128-132°C iløpet av 26 timer

22 g (0,5 mol) etylenoksyd ifølge fremgangsmåte a2 ]_ og etter avslutning av reaksjonen fjernes lett flyktige forbindelser. Utveiingen utgjør 231 g, syretallet 2,7 i brytningsindeks nD<20>= 1,4831 og P-innhold 13,4%

(bert.: 13,4%).

<a>i.3)

115,5 g (0,25 mol) av den således dannede "ester (2)"

omsettes ved 120°C med

33j5g(0,25 mol) av fosfolanet. ifølge .fremgangsmåte 8a-^ -jj . Utveiingen utgjør 149 gjsyretall 96,8 (ber.: 94,0), brytningsindeks nD 90=<1,>4922 og P-innhold 15,6%

(ber.: 15,6%)

<a>2.3)

I 149 g av den således dannede "syre (3)"

innføres ved 130°C ifølge fremgangsmåte a^2)

11,0 g (0,25 mol) etylenoksyd. Det fåes l60 g av "esteren (3)"

Produktets syretall utgjør 558, brytningsindeks nD<20>= 1,4839 og p-innhold 14,5% (ber.: 14,5%).

De således dannede forbindelser er ved værelsetemperatur svakt gulfarvede oljer.

Eksempel 64

I en tre liters vTLA-autoklav innføres

1287 g (9,6 mol) av 2-metyl-2,5-diokso-l-oksa-fosfolan-2-

og oppvarmes under overføring av nitrogen til 120 C.

Deretter tilsettes iløpet av 40 minutter

149 g (2,4 mol) glykol og dessuten

0,6 g soda som katalysator. Deretter innpresses ved 135°-140°C under hurtig omrøring iløpet av 3 timer ved

et overtrykk som innstiller seg på 2,8-3 "atti"

423 g (9>6l mol) etylenoksyd flytende med nitrogen som hjelpe-gass. Det etteromrøres enda en time, avkjøles til 110°G, avspennes til normaltrykk og autoklavinnhol-det utblåses.

Det' fremkommer 1869 g av-en svakt gulfarvet olje med syretall 1,8. P-innholdet ble fastslått til 15,9 % (ber.: 16,0%),nD<20><=>1,4969-

C. Generell fremstillingsforskrift for eksemplene 65- 76

(Tabell C)

Det settes a mol (spalte 4) av basisforbindelsene med formel II til minst a x n x m mol (spalte 6) av 1,2-alkylenkarbonat V ved værelsetemperatur og dessuten tilveies a x n x m mol (spalte 5) av 2,4-diokso-2-metyl-l-qksafosfolan, kort tegnet "fosfolan". Etter tilsetning av b gram av en alkalikatalysator (spalte 8) oppvarmes og holdes c timer (spalte 10) ved reaksjonstemperatur d (spalte 9)* Derved unnviker tilsvarende mengde av tilsatt 1,2-alkylenkarbonat V (spalte 6) minst likeledes a x n x m mol karbondioksyd, som f.eks. kan iakttas: ved hjelp av et gassur kvantitativt resp. med hjelp av en enkel boble-teller kvalitativt. Etter avslutning av karbondioksyd-utvik-lingen blir det avkjølt og det bestemmes utveiing og syretall og - såvidt mulig - brytningsindeks (n^). Reaksjonsproduktene tilsvarer i deres IR- og NMR-spektra og deres andre fysikalske, kjemiske og anvendelsestekniske egenskaper de tilsvarende forbindelser som ble fremstilt med alkylenoksyder. I Eksemplene 65-75 er 1j2-alkylenkarbonat V identisk med etylenkarbonat,

i Eksempel 76 med 1,2-propylenkarbonat.

D. Generell fremstillingsforskrift for Eksemplene 65- 76

(Tabell D)

For fremstilling av basisforbindelsene med formel

II in situ gås det frem som ifølge forskrift C med den forskjell at i stedet for forbindelsene med formel II, anvendes nu a mol fenoler, fosfon-, fosfin- eller karboksylsyrer som utgangsforbindelser med s fenoliske eller sure endegrupper, og n'-endegrupper av typen ifølge oppfinnelsen (XH) i molekylet. I blandingen av disse forbindelser med hver gang fosfolan III og 1,2-alkylenkarbonat V dannes da i første reaksjonstrinn ved addisjon av hver gang 1,2-ålkylenkarbonat til en fenolisk eller sure endegruppe a mol forbindelse med formel II med n=n'+s (spalte 3)5som deretter videre reagerer som omtalt under A med fosfolan med formel III og ytterligere 1,2-alkylenkarbonat med formel V til forbindelser med formel I'med primære alkoholgrupper. I forhold til forskrift G nødvendig overskudd av 1,2-alkylenkarbonat V for dannelse av slike forbindelser med formel II, ut-gjør a mol pr. mol utgangsforbindelse, altså s.a mol.

Den i Eksempel 8l anvendte 2-karboksyetyl-metyl-f>os-finsyre ble frembragt i form av di-natrium-salt fra det tilsvarende fosfolan in situ ved tilsetning av en adekvat mengde soda.

Fosfansyrehalvesteren ifølge Eksempel 82 ble fra begynnelsen anvendt i form av natriumsalt.

Eksempel 83 (trinnfremgangsmåte)

31 g (0,5 mol) etylenglykol,

88,1 g (1,0 mol) etylenkarbonat,

134,1 g (1,0 mol) 2,5-di&kso-2-metyl-l,2-oksofosfolan (^'fosfolan") og.

1,0 g soda(som katalysator) oppvarmes under om-røring ved l85°C og holdes 8 timer ved denne temperatur. Derved unnviker 44 g (1,0 mol) karbondioksyd. Syretallet ligger

20

ved 12,3* Brytningsindeksen n^ ved 1,4928. Etter tilsetning av ytterligere 10556 g (1,2 mol) etylenkarbonat og

134j1 g (ljO mol) "fosfolan" oppvarmes igjen 6 timer ved 190°C. Derved unnviker ytterligere 5257g (1,2 mol) karbondioksyd. Det blir tilbake etter avkjøling

396 g reaksjonsprodukt og syretall 4» 6,°g brytningsindeks nD<20>= 1,4989.

Anvendelseseksempler

Eksempel I

En grovtrådet nålefiltutlegningsvare som består av en polyesterfiberkjerne og av en polyamidoppløpflate i blandings-forhold 65:35>behandles på en tovalse-foulard med en vandig oppløsning av følgende sammensetning:

350 g/l av et omsetningsprodukt av 1 mol glykol,

4 mol fosfolan og 4>3m°l etylenoksyd analogt eksempel 8,

videre l60 g/l trimetylolmelamintrimetyleter, 3j5g/l sinkklorid, 200 g/l av en ^. Ofo- lg kunststoff dispers jon av etylakrylat/ akrylnitril/N-metylolakrylamid i forhold 6:3:1.

Avpresningseffekten utgjør 100%. Deretter tørkes det i 25 minutter ved 140°G.

Nålefilten viser en meget god"elastisk formstabilitet og en meget god avrullingsevne.

Nålefilten viser en meget god flammebeskyttelse som overlever flere shamponeringer og også finvask ved ^, 0°G.

Flammebeskyttelsesprøven foregikk ifølge DIN 54333 > bestemmelse av flammeutbredningshastigheten av tekstiler, eller ifølge kjøretøysikkerhetsnorm nr. 302 (US-MVSS 302).

Appreteres prøvelegemet bare med 200 g/l av den i eksemplet nevnte kunststoffdispersjon, brenner det videre i bred form etter fjerning av flammen. Flammefronten passere iløpet av en tid på 3 minutter og 35 sekunder prøvestrekningen på 10 cm.

Nålefiltmaterialet appretert ifølge oppfinnelsen brenner derimot ikke videre ved å fjerne prøveflammen. Det kunne bare fastslås en etterflamming utenfor prøvestrekningen på 3 til 8 sekunder. Etter to finvaskinger med 2 g/l av et handelsvanlig finvaskemiddel (vaskevarighet hver gang 15 min. ved 40°C) brenner nålefilten heller ikke videre etter beflamming. Etterflammetiden hadde bare øket til 25~5° sekunder. Etter fem ganger shamponering brenner nålefilten heller ikke videre. Etterflammetiden utgjør igjen bare 45 sekunder.

Eksempel II

Den i Eksempel I omtalte nålefilt behandles etter samme applikasjonsfremgangsmåte med nedenforstående vandige impregneringsbad:

400 g/l av et omsetningsprodukt av 1 mol glyserol,

6 mol fosfolan og 6,45 m°l etylenoksyd (analogt eksempel 9)>

l60 g/l trimetylolmelamintrimetyleter, 4 g/l sinkklorid, 200 g/l av en 40%-ig kunststoffdispersjon av etylenakrylat/akrylnitril/ N-metylolakrylamid (6:3:1)•

Avpresningseffekten utgjorde 95%'Deretter tørkes det i 25 minutter ved 145°c 1 et luftsirkulasjonstørkeskap og herdnes samtidig.

Nålefilten viser en meget god permanent flammebeskyttelseseffekt som overlever flere våtbehandlinger (shamponeringer eller finvask ved 40°C).

Grepet er elastisk, nålefilten er formstabil.

Formstabiliteten er også utmerket etter flere våtbehandlinger.

I stedet for l60 g/l trimetylolmelamintrimetyleter kan det som nettdannelseskomponent av de endeplasserte hydrok sylgrupper av foreliggende fosfinsyreestere også anvendes 250 g/l

. av en 5Q%-ig dimetyloldihydroksyetylenurinstoff-oppløsning.

Også denne således appreterte nålefilt viser en permanent flammebeskyttelseseffekt og en god formstabilitet.

Eksempel III

En 700 g/m tung nålefiltutlegningsvare, som består av en fintrådet polypropylenkjsrne og. en grovtrådet gåflate av polypropylenfibre, behandles på en tovalse-foulard med den vandige impregneringsoppløsning som omtalt i Eksempel I.

Avpresningseffekten utgjør 100%. Deretter behandles det 30 minutter ved 135°C Flammebeskyttelsen er utmerket, den bibeholdes'u-forandret også etter flere våtbehandlinger. ®ref5§f er meget fleksibelt, nålefilten beholder sin formstabilitet også etter våtbehandlinger. Det meget glatte grep på polypropylenfibren for-bedres ved appreteringen. Grepet blir mer tekstillikt.

Eksempel IV

Tilsvarende gode effekter fåes også på den i Eksempel III omtalte nålefilt, når man gjennomfører appretering som ifølge Eksempel II, altså med et omsetningsprodukt av 1 mol glyserol, 6 mol fosfolan og 6,45 m°l etylenoksyd og de omtalte tilsetnings-' resp. nettdannelseskomponenter.

Tørkning resp. kondensasjon gjennomføres ved 135°C

Eksempel V

En nålefiltutlegningsvare for bilsektoren til foring av koffertrom og personrom bestående av 50 f° fintrådete poly-amidf ibre og 50% viskoscellull med en kvadratmetervekt på 550 g, impregneres med en oppløsning som inneholder 300 g/l av omset-ningsproduktet av 1 mol glykol, 4 m°l fosfolan og 4>3m°l etylen-oksyd (analogt eksempel 8), 120 g/l hexametylolmelaminpentametyleter, l8o g/l av en polyvinylacetatdispersjon og 5 g/l ammoniumklorid. Behandlingen foregår på en tovalse-foulard med en avpresningseffekt på 95%-

Tørking og kondensering foregår i et tørkeskap i

■25 minutter ved 150°C.

Nålefilten viser en utpreget permanent flammebeskyttelse. Nålefilten er fleksibel og lar seg godt klebe på metallblikk.

Eksempel VI

En tekstiltapet som består av 25% polyesterfibre og 75% glassfibre som skal tjene som dekkvevnad for etflamme be-skyttet polyuretanskum, behandles med en impregneringsoppløsning som omtalt i Eksempel II således at den fjernes fra en 'impregne-ringsoppløsning over en stålvalse. Som motvalse tjener en gummi-valse, som dessuten er omviklet med en bomullsvaskevare (bdmbage). Badeopptaket utgjør 150%. Etter en tørking på 10 minutter-ved 150°C får man en utmerket skyvefast og flammefast tekstiltapet.

Eksempel VIII

En impregneringsoppløsning inneholdende 300 g/l av.et omsetningsprodukt av 1 mol pentaerythrit, 20 mol fosfolan og 21,4 mol etylenoksyd (analogt Eksempel 13)• Omsetningspro-duktets fosforinnhold utgjorde ca. 15>6%.

Som nettdannelseskomponenter tilsettes 100 g/l hexametylolmelaminpentaetyleter og 5 g/l ammoniumklorid som katalysator. Med den omtalte impregneringsoppløsning behandles en fintrådet polyesternålefil med en kvadratmetervekt på

350 g på en tovalse-foulard. let avpresses 100% badeopptak, og tørkes ved 145°C Den meget gode flammebestandige nålefilt egner seg som demstoff for bygningsbeskyttelse.

Eksempel VIII

En nålefiltutlegningsvare bestående av 50% polyamid og 50% polyesterfibre med en kvadratmetervekt på 650g behandles med følgende vandige impregneringsoppløsning: 400 g/l av et omsetningspiDodukt av 1 mol trimetylol-propan, 12 mol fosfolan og 12 mol etylenoksyd, l80 g/l av en 80%-ig trimetylolmelaminmetyleteroppløsning, 250 g av en 50%-ig polyvinylacetatdispersjon, og 20 g/l av en /\. 0fo- ±g 2-amino-2-metylpropanol-hydrokloridoppløsning.

Etter behandling på en tovalse-foulard med en av-presningseff ekt på 105% og en tørkning i 25 minutter ved 145°G fåes en gripbar fleksibel nålefilt, som har utmerkede flammehemmende egenskaper.

Eksempel IX

Den i Eksempel I omtalte nålefilt behandles med et vandig appreteringsbad av følgende sammensetning på en tovalse-foulard: 350 g/l av et omsetningsprodukt av 1 mol benzosyre, 6 mol fosfolan og 6,6 mol etylenoksyd,

100 g/l hexametylolmelaminpentametyleter,

20 g/l av en QOfo- ig 2-amino-2-metyl-propanol-hydroklorid-oppløsning og

200 g/l av en 40%-ig kunststoff dispers jon av etylakrylat/akrylnitril/N-metylolakrylamid (6:3:1)•

Avpresningseffekten utgjør ca. 105%. I tilknytning tørkes i 25 minutter ved 140°C i et sirkulasjonsluftlaboratorie-tørkeskap og herdnes.

Eksempel X

Med en vandig impregneringsoppløsning som inneholder 320 g/l av et omsetningsprodukt av 1 mol melkesyre-metylester med 2 mol fosfolan og 2,02 mol etylenoksyd, 120 g/l hexametylolmelaminpentametyleter,

5 g/l ammoniumklorid og

200 g/l av en $0%-ig kunststoffdispersjon slik den er omtalt i

eksempel IX

behandles en polypropylen-nålefilt på en tovalse-foulard, idet nålefilten består av en fintrådet kjerne og en grovtrådet over-flate med en kvadratmetervekt på 750 g. Avpresningseffekten ut-gjør 100%. Det tørkes som i Eksempel'IX imidlertid bare ved I75°C.

Den således behandlede nålefilt er formstabil og fleksibel og utmerkes med en meget god permanent flammebeskyt-

telseseffekt..

Eksempel XI

Den i ovennevnte eksempel omtalte nålefilt behandles med en vandig impregneringsoppløsning av følgende sammensetning: 320 g/l av et omsetningsprodukt av 1 mol allylalkohol, 2 mol

fosfolan og 2 mol etylenoksyd,

120 g/l hexametylolmelaminpentametyleter

6 g/l ammoniumklorid,

l80 g/l av en 40%-ig kunststoffdispersjon slik den er omtalt i Eksemplene IX og X.

Avpresningseffekten på en tovalse-foulard utgjør 105%. Etter tørking i 28 minutter ved 120°C, viser den således behandlede nålefilt et fleksibelt grep og en god formstabilitet. Den meget gode flammebeskyttelseseffekt tåler flere våtbehandlinger.

Like gode flammebeskyttelseseffekter, også med hensyn til permanens,-fåes når det i stedet for ovennevnte omsetningsprodukt av 1 mol allylalkohol, 2 mol fosfolan og 2 mol etylenoksyd, anvendes et omsetningsprodukt av følgende sammensetning: 1 mol metanol, 2,5 mol fosfolan og 2,5 mol etylen-oksyd. Sammensetninger av de andre komponenter blir lik.

Eksempel XII

Den i Eksempel I omtalte nålefilt-utlegningsvare behandles på en tovalse-foulard med følgende appreteringsbad: 280 g/l-av et omsetningsprodukt av 1 mol etylendiamin, 7»14 m°l

fosfolan og 8,6 mol etylenoksyd,

l60 g/l trimetylolmelamintrimetyleter,

210 g/l av en 40%-ig kunststoffdispersjon av et etylakrylat/akrylnitril/N-metylolakrylamid i forhold 6:3:1>35 g/l av en 40%-ig 2-amino-2-metyl-propanol-hydrokloridoppløs-ning.

Avpresningseffekten' Ugjør 97%. Tørkingen gjennom- føres 25 minutter ved 145°C Nålefilten er formstabil og fleksibel. Flammebeskyttelseseffekten er meget god og tåler flere shamponeringer og våtvasker.

Like gode effekter oppnås når man i stedet for det ovenfor omtalte omsetningsprodukt anvender følgende omsetningsprodukter: 1. 1 mol m-fenylendiamin og 6 mol fosfolan og 6,76 mol etylen-oksyd 2. 1 mol benzidin og7>7m°l fosfolan og 8,02 mol etylenoksyd.

3. 1 mol anilin og 4 m°l fosfolan og 4>33m°l etylenoksyd.

De anvendte mengder utgjør hver gang 300 g/l-Eksempel XIII

Med en vandig impregneringsoppløsning av neden-stående sammensetning behandles en nålefiltutlegningsvare som består av 50% fintrådet polyesterfiber og 50% cellull og som anvendes som flammebeskyttende isoleringsmateriale for bygningsbeskyttelse.

370 g/l av et omsetningsprodukt av 1 mol polyglykol 600, 8 mol

fosfolan og 8,6 mol etylenoksyd

l60 g/l trimetylolmelamintrimetyleter

200 g/l av en 50%-ig polyvinylacetatdispersjon

5 g/l ammoniumklorid.

Etter behandlingen på en tovalse-foulard med en avpresningseffekt på ca. 105%s tørkes ved 145°G i 25 min. og herdnes. Flammebeskyttelseseffekten er utmerket.

Eksempel XIV

En nålefiltutlegningsvare som omtalt i Eksempel I, behandles på en tovalse-foulard med et appreteringsbad av føl-gende sammensetning: 250 g/l av et omsetningsprodukt av 1 mol 1,2-etanbis-metyl-fosfinsyre, 4 mol fosfolan, 6,3 mol etylenoksyd, 230 g/l av en 5°%-ig hexametylolmelaminpentametyleter-oppløsning 200 g/l av en 4°%-ig kunststoffdispersjon av etylakrylat/akryl-nitirl/N-metylolakrylamid i forhold 6:3:1- 25 g/l av en 4°%-ig 2-amino-2-metyl-propanol-hydroklorid-oppløsning.

Avpresningseffekten utgjør ca. °;8%. Tørking og kondensasjon gjennomføres 28 minutter ved 145 C.

Den således appreterte nålefilt viser ingen grip-herdning. Den er fylt,med fleksibel og formstabil. Flamme-beskyttelsesef f ekten er utmerket og tåler flere våtbehandlinger (shamponeringer og finvask).

Eksempel XV

Den i Eksempel I omtalte nålefilt behandles med samme appreteringsbad som likeledes omtales i Eksempel I.

I stedet for den omtialte 4°%-ige kunststoff dispers jon av etylakrylat/akrylnitril/N-metylakrylamid 6:3:1>anvendes

l60 g/l av en ca. 45%-ig styren/butylakrylat/akrylnitril/metakrylsyre/dispersjon (forhold l6:6l: 25:2:1)

Det oppnås likeledes god permanent flammebeskyt-telsesef fekt , grepet er fullt og fleksibelt. Nålefilten viser likeledes en god formstabilitet.

Eksempel XVI

En tuft-teppevare med en kvadratmetervekt på

600 g/m som består av en polyamid-slyngeflor, 6 mm høy, tuftet på et bæremateriale av nålet polypropylenflor, utstyres med et forstrøk av følgende sammensetning: 300 deler av et omsetningsprodukt av 1 mol glykol, 4 m°l 2,5-di-okso-2-metyl-l,2-oksa-fosfolan og 4>3mo1 etylen-oksyd eller etylenkarbonat,

120 deler av en 80%-ig trimetylolmelamintrimetyleter-oppløsning 500 deler av en 3>5%"ig metyl-hydroksyetylcelluloseoppløsning 150 deler av en 50%-ig butadien-styren-dispersjon (60:40)

75 deler vann

5 deler ammoniumklorid

600 deler kritt.

Forstrøket påføres ved hjelp av en gummidukrakel

og tørkes 10 minutter ved 140°C. Tørropplaget utgjør ca.

800 g/m<2>.

Således behandlede tuftede tepper viser et fleksibelt grep, impregneringsoppløsningen er ikke trengt inn i flortrådene. Floret viser sin opprinnelige bevegelighet. Flo.r-trådene er utmerket fastgjort i grunnvevnaden.

Deretter påføres i skumfremgangsmåten et teppebaksidebelegg likeledes på en gummidukrakel.

Belegningsbadet består av

205 deler 50%-ig butadien-styren-dispersjon (40/6O)

14 deler av en pasta med vulkanisasjonsakselerator

300 deler kritt

8 deler av et skum på basis aikkylnaftalin-sulfo-surt Na.

Det skummes i forhold 1:3 til det opprinnelige volum. Etter Bakelpåføring tørkes deretter ved 150°C i 10 minutter. Det oppstår en glattskumbakside med ca. 900 g/m<2>tørropplag. Parallelt hertil utstyres et avsnitt av ovennevnte tuftede vare med forstrøk som ikke inneholder fammehemmende komponenter. Innbindingen foregår igjen med en 50%-ig butadien-styren-dispers jon (60:40), kritt og metyl-hydroksyetylcellulose som fortykker. I tilknytning påføres etter tørking det ovenfor omtalte glattskum.

Undersøker man begge teppeavsnitt etter DIN-norm 54 332 etter en flammebehandlingstid på 15-, 30°S 60 sekunder, så brenner ikke flammehemmende appreterte tufte tepper, mens

'flammehemmende appreterte tepper etter gjerning av prøveflam-men ikke viser noen viderebrenning eller etterbrenning.

Ifølge Nordtest-metode nr. 7 f°r gulvbelegg fremkommer følgende bilde: Teppeavsnittet som i forstrøket ikke får flammehemmende stoff, viser etter Nordtest-metode nr. 7 ingen flammebeskyttelse. Teppeavsnittet brenner etter slukning av trestykket i bred form over målmarkering på 60 cm videre. Det

flammehemmende appreterte teppeavsnitt slukker en gang etter slukning av trestykket og viser en innbrenningslengde på 28 cm,

en innbrenningsvidde på 14 cm og en'etterbrenning på 30 sek. En ikke flammehemmende appretert glattskumbakside trekkes ved flammeinnvirkningen ikke i deltagelse. Denne utmerkede flamme-

hemmende effekt bibeholdes ennu etter fem shamponeringer eller etter flere våtbehandlinger.

Eksempel XVII

Det i Eksempel XVI omtalte tuftede teppe' behandles med en forstrøkmasse med følgende sammensetning: 320 deler av et omsetningsprodukt av 1 mol glyserol., 6 mol

etylenoksyd eller etylenkarbonat

125 deler av en 80%-ig trimetylolmelamintrimetyleter-oppløsning 55O deler av en 3>5%-ig metyl-hydroksyetylcellulose-oppløsning 150 deler av en 50%- ig butadien-styren-dispers jon (60:4-0)

50 deler vann

5 deler ammoniumklorid

4OO deler kritt

Forstrøket påføres ved hjelp av en håndrakel og tørkes i 15 minutter ved 135°C'Tørropplaget utgjør ca. 87O g/m<2>.

Det således behandlede tuftede teppe viser etter behandling et fleksibelt grep. Teppefloret har ikke lidd under behandlingen, da forstrøkmassen ikke har slått igjennom grunnvevnaden. Deretter påføres ved skumfremgangsmåten et fuftet bakbelegg. Belegningsbadet- består av:

250 deler av en 50%-ig butadien-styren-dispersjon(40:60)

■l6 deler av en pasta med vulkanisasjonsakselerator

275 deler kritt

10 deler skum på basis alkylnaftalinsulfon-surt Na

Det skummes i forhold 1:3- Etter påføring med en håndrakel, tørkes det i 15 minutter ved 145°C Tørropplaget av glattskumbaksiden utgjør 87O g/m .

Det således behandlede tuftede teppe brenner etter Nordtest-metode nr. 7 f°r gulvbelegg, etter avbrenning av trestykket ikke videre. Innbrenningslengden utgjør 32 cm, inn-brenningsvidden 15 cm. Etter to minutter kan det ikke fastslås etterbrenning.

Teppebaksideglattskummet forblir ubeskadiget og viser ingen brannskade.

Den flammehemmende effekt er utmerket, shamponeringsbestandig og tåler flere våtbehandlinger.

Eksempel XVIII,

Et tuftet teppe med en kvadratmetervekt på 700 g/m<2>består av et fornålet polypropylenflor og et polyesterflor, blåfarvet med en florhøyde på 5 mm. Det behandles med forstrøk-masse som inneholder følgende produkter: 250 deler av et omsetningsprodukt av 1 mol glykol, 4 m°l 2,5-di-okso-2-metyl-l,2-oka-fosfolan og 4?3m°l etylen-oksyd eller etylenkarbonat 90 deler av en 80%-ig trimetylolmelamintrimetyleter-oppløsning 500 deler av en 3>5%-ig metyl-hydroksylcellulose-oppløsning 170 deler av en 50%-ig butadien-styren-dispersjon (60:40)

70 deler vann

5 deler sinkklorid

400 deler kritt

Forstrøket påføres igjen ved hjelp av en håndrakel og tørkes i 12 minutter ved 150°C. Tørropplaget utgjør 900 g/m<2.>

Deretter påføres igjen et glattskum på teppébak-siden, som omtalt i eksempel 1 og 2.

Parallelt hertil påføres på samme vare et forstrøk uten flammehemmende komponenter med samme butadien-styren-dispersjon og deretter gjennomføres i skumfremgangsmåten et teppebaksidebelegg ifølge Eksemplene XVI og XVII.

Etter DIN-prøvemetode 54 332 ved en flammebehandlingstid på 15?30°S 60 sekunder brenner teppeprøvelegemet etter fjerning av prøveflammen ikke videre. Det ikke flammehemmende appreterte tuftede teppeprøvelegeme brenner også etter fjerning av prøveflammen videre. Den flammehemmende effekt tåler flere shamponeringer.

Eksempel XIX

Det i Eksempel XVIII omtalte tuftede teppe behandles med en forstrøkmasse som ter følgende sammensetning:" 300 deler av et omsetningsprodukt av 1 mol glykol, 4 m°l 2,5-dipokso-2-metyl-l,2-oksa-fosfolan og 4>3m°l etylen-oksyd eller etylenkarbonat

120' deler av en 80%-ig trimetylolamintrimetyleter-oppløsning 500 deler av en 3>5%"ig metyl-hydroksyetylcellulose-oppløsning

200 deler av en 40%-ig kunststoffdispersjon av etylenakrylat/

akrylnitril/N-metylolakrylamid med forhold 6^.^ :1.

75 deler vann

20 deler magnesiumklorid

3 deler sitronsyre

400 deler kritt.

Forstrøket påføres ved hjelp av en gummidukrakel

og fortørkes på en spennramme (10 felter) ved 110°C og etter-herdes over en sylindertørker ved 135°C i 5 minutter. Våt-opplaget på gummidukrakelen utgjør 1300 g/m , tørropplaget ca. 790 g/m<2.>

Deretter påføres i skumfremgangsmåten som angitt

i Eksempel 1 et butadien-styren-baksidebelegg. Etter Nordtest-metode nr. 7 f°r gulvbelegg fastslås en innbrenningslengde på 32 cm, en innbrenningsbredde på 16 cm, den flammehemmende effekt er helt utmerket, og. dessuten fastslås bare en etterbrenning på

30 sekunder.

Teppeavsnittet som ved forstrøket ikke har flammehemmende stoff og hvis innbinding av floret bare foregår med den 40%-ige kunststoffdispersjon av etylakrylat/akrylnitril/ N-metylolakrylamid under tilsetning av fortykkeren metyl-hydroksy-etyleellulose og kritt brenner ved flammebeskyttelsesprøven Nordtest-metode nr. 7 av over 60 cm markeringen. Teppebakside-belegget ø&elegges derved fullstendig.

Den flammehemmende appretering tåler åtte shamponeringer og fem våtbehandlinger. Da flammebeskyttelsen stadig var i full høyde, ble renseprosessen avbrutt.

Eksempel XX

Et tuftet teppe med kvadratmetervekt på 75° g/m , bestående av en fornålet polypropylenflor og et flor, brun-farvet av 80 % polyakrylnitril- og 20% polyamid-tråder med en polhøyde på 6 mm.

Den tuftede vare appreteres flammehemmende som omtalt i Eksempel XVI.

Ifølge Nordtest-metode nr. 7 f°r gulvbelegg fastslås en innbrenningslengde på 45 cm °g innbrenningsbredde på

l8 cm. Det ikke flammehemmende appreterte gulvbelegg brenner

meget hurtig over målemerket på 60 cm.

Eksempel XXI

Et tuftet teppe som omtalt i Eksempel XVI behandles med et forstrøk som har følgende sammensetning: 280 deler av et omsetningsprodukt av 1 mol pentaerythrit, 8 mol '2,5-di-okso-2-metyl-l,2-oksa-fosfolan og 8,4 mol etylenoksyd eller etylenkarbonat,

120 deler av en dimetylolurinstoffdimetylester-oppløsning 80%-ig 5OO deler av en 3>5%"ig metyl-hydroksyletylcellulose-oppløsning 170 deler av en 50%-ig butadien-styren-dispersjon (60:40)

60 deler vann

5 deler ammoniumklorid

400 deler kritt

Forstrøket gjennomføres som angitt i Eksempel XVII, deretter tørkes det 20 minutter i tørkeskap ved 140°C. Tørr-opplaget utgjorde 87O g/m .

Viderebehandlingen foregikk igjen som angitt i Eksempel XVI. Etter påføring av en synteselateks-skumbakside forgeleres,på en pregevålse preges en vaffelbakside på syntese-lateksbelegget og vulkaniseres 10 minutter ved 150°C. Det således behandlede fammehemmende appreterte tuftede teppe er i grnipf orhold høyelastisk og består Nordtest-metode nr. 7 f°r gulvbelegg.

Innbrenningslengden utgjør 32 cm, innbrennings-bredden 12 cm. Etter avbrenning av trestykket brenner ikke prøvelegemet videre, det ble bare iakttatt på to steder en etterbrenning på 1 minutt.

Den flammehemmende effekt er shamponeringsbestandig.

Eksempel XXII

Et tuftet teppe som angitt i Eksempel'XVIII utstyres med et forstrøk som består av: 230 deler av et omsetningsprodukt av 1 mol sorbit, 12 mol 2,5-di-okso-2-metyl-l,2-oksa-fosfolan og 13>2 mol etylenoksyd eller etylenkarbonat, 95 deler av en 80%-ig trimetylolmelamintrimetyleter-oppløsning 4-50 deler av en 3>3%~ig metyl-hydroksyetylcellulose-oppløsning l80 deler av en 50%-ig butadien-styren-dispers jon (60:4-0)

70 deler vann

5 deler sinkklorid

410 deler kritt

Applikasjon og viderebehandling foregår som angitt

i Eksempel' XVIII.

Det fremkommer et tuftet teppe med meget gode flammehemmende egenskaper.

Eksempel XXIII

Et trykket polyamid-vevnadsteppe med en kvadratmetervekt på 800 g og en florhøyde på 5 ^ utstyres med et teppebaksidebelegg. Som gripgivende komponenter anvendes 50%-ig polyvinylacetatdispersjon og som fortykker en metylhydroksy-etylcelluloseoppløsning.

Et således appretert vevnadsteppe brenner imidlertid av en flammeinnvirkning. • Dette teppe ble derfor utstyrt med teppebakside-appretering, som har følgende sammensetning: 300 deler av et omsetningsprodukt av' 1 mol glykol, 4 m°l 2,5-di-okso-2-metyl-l,2-oksa-fosfolan og 4>3m°l etylenoksyd eller etylenkarbonat

120 deler av et 80%-ig trimetylolmelamintrimetyleter-oppløsning 500 deler av en 3>5%-ig metyl-hydroksyetylcellulose-oppløsning 200 deler av en ^ Ofo- lg polyvinylacetatdispers jon

50 deler vann

5 deler ammoniumklorid

Forstrøket påføres ved hjelp av en gummidukrakel

og tørkes 10 minutter ved 135°C'Tørropplaget utgjør ca.

450 g/m p. Den flammehemmende teppebaksideappretur er fleksibel. Teppet viser ifølge DIN 54 332 etter en flammebehandlingstid på 15, 30.og 60 sekunder en utmerket flammebeskyttelse. Etter fjerning av prøveflammen brenner teppet ikke videre.

Claims (6)

1. Forbindelser med den generelle formel

hvori x betyr like eller forskjellige rester fra gruppen 0, S og/ eller NR <1> med R1 = hydrogen eller (C^ -C^ )-alkyl, fortrinnsvis hydrogen eller metyl,

R-3 betyr (C^ -C^ )-alkylgruppe som eventuelt er substituert med halogen, spesielt klor, fortrinnsvis kan den være substituert en gang, en cykloalkylgruppe med inntil 8 C-atomer, spesielt cyklopentyl, cyklohexyl, en alkenylgruppe med inntil /L-Gatomer, spesielt vinyl og allyl, en fenyl- eller benzylgruppe, som eventuelt kan være substituert, fortrinnsvis substituert 1-3 ganger med et halogen, fortrinnsvis klor og/ eller brom R^ betyr hydrogen eller en (C^-C^ )-alkylgruppe, fortrinnsvis metyl R"* betyr hydrogen eller en (C-,-CQ )-alkylgruppe, fortrinnsvis /LS metyl, idet fortrinnvis minst en av restene R , R-^ er hydrogen R^ betyr hydrogen, metyl, klormetyl, R^ betyr hydrogen, metyl eller etyl, fortrinnsvis hydrogen m betyr tall fra 1 til 20, fortrinnsvis 2 til 20, spesielt 2 til 6, n betyr tall fra 1 til 6, fortrinnvis" 2 til 6, r betyr 0 eller 1, fortrinnsvis 0, Z betyr en n-verdig rest fra gruppen: rettlinjede eller forgrenede hjrdrokarbonrester med 1 til l8, fortrinnsvis 1 til 12 C-atomer, som eventuelt kan være avbrutt inntil åtte -0-, generelt inntil (q/2-1)-0-, når q betyr antall C-atomer i Z, resp. inntil tre -S- og/eller NR 2 -rester med R 2= (C^- C^)-^ alkyl, spesielt metyl og/eller kan være su substituert, spesielt kan være substituert en til fire ganger mer fluor, klor, brom-atomer, fortrinnsvis Cl, Br, fortrinnsvis inntil halvparten av de i Z - inneholdende H-atomer, videre cyklohexylrester, som eventuelt kan være substituert med en til tre, • fortrinnsvis en rettlinjet eller forgrenet og/eller umettet og/eller F, Cl, Br-atomer, fortrinnsvis inntil 4> bærende alkylrest med 1 til 4 C-atomer, aromatiske eller aralifatiske rester som avleder seg fra benzen, alkylbenzen med inntil 18 C-atomer, fra naftalin, difenyl, difenylmetan, difenyletan eller 2,2-difenylpropan, og som eventuelt i kjernen kan være substituert med 1 eller 2 metoksy- resp. etoksygrupper og som i kjernen og/eller sidekjedene kan være substituert fortrinnsvis inntil fem ganger med F-, Cl-, Br-atomer eller fosforholdige rester med den ecenerelle formel: ;hvori n-^, ng uavhengig av hverandre betyr 0 og 1 og r <9> betyr alkyl-, hydroksyalkyl-, eventuelt ( G-^- G^)- alkylert resp. -dialkylert, aminoalkyl-, halogen-(fortrinnsvis Cl-)alkyl med 1 til 3 C-atomer, alkenyl med 2 eller 3 C-atomer eller fenyl, som eventuelt kan være substituert med 1 eller 2 halogenatomer, fortrinnsvis Cl, Br R"1"^,R"'"''" kan når det tilhørende n-, resp. n0 = 0 ha betydningen q L c - som Ry, med den begrensning at for n-,=n5 =0, minst en av restene R 10 , R 11 er en ( C-^-C^)-alkylenrest, når det tilhørende n-^ og/eller n 2 = 1, betyr en rettlinjet eller forgrenet alkylenrest med 2-5 C-atomer• eller resten ;eller fosforholdige rester med den generelle formel: ;hvori n^ , R"^, R''"''" har betydningen som i Z^ , og R"*"2 betyr en rettlinjet eller forgrenet ( G-^-Cg)-alkylen, fenylen-, xylylen-rest eller en restR 13 , med Y = OH, NH^ og -C- R <13> = (C^C^)-alkyl Y eller fosforholdige rester med den generelle formel:

hvori r4, r5} r} r <7> ^ar betydningen fra formel I og R ^ har '1 6 7 betydningen som R^ eller betyr gruppen -O-CHR -CHR1-.

2. Forbindelser med formel I ifølge krav 1, karakterisert ved atZ betyr alkyl med 2-6 G-atomer, X betyr oksygen, n og m betyr tall fra 2 til 6, r = 0 og å . 7 3 R = H, R^" til R1 betyr hydrogen eller metyl og R^ betyr metyl, etyl eller fenyl.

3. Fremgangsmåte til fremstilling av forbindelse med formel I, karakterisert ved at man sammenblander en forbindelse med formel

a-^ ) med omtrent n-ganger molar mengde av et fosfolan med formel omsetter det ved temperaturer fra 0°.til l80°C, fortrinnsvis 80° til 150°C til en fosfinsyre med formel

^ gjetter avsluttet omsetning som sees ved forsvinning av fos-folanbåndene ved 5500 nyi blander reaksjons <p> roduktet a^ ) med omtrent n-ganger molar mengde alkylenoksyd med formel

omsetter det ved temperaturer fra 80 til l80°C, fortrinnsvis 100 til 150°C til en fosfinsyre-(hydroksyalkyl)-ester med formel

og etter avsluttet omsetning som sees ved forsvinning av syretall ved ovennevnte reaksjonstemperaturer, det vil si 80 til l80°C, fortrinnsvis 100° til 150°C, gjentar operasjon a^ (m-l+r)-ganger og etter hver operasjon a-^ gjentar operasjon a^ - til-samme (m-l)-ganger- eller at man fortrinnsvis b-^ ) blander en forbindelse med formel II med omtrent n(m+r)-ganger molar mengde av et fosfolan med formel III ved temperaturer fra 80 til l80°C, fortrinnsvis 100 til 150°C, og etter avslutning av reaksjonsvarme bg) sammenblander omtrent n.m-ganger molar mengde av et alkylenoksyd med formel IV og holder videre, fortrinnsvis under omrøring ved reaksjonstemperaturen inntil omsetningen er avsluttet, hvilket sees ved forsvinning av fosfolanbånd, resp. r=0 også syretallet.

4« Fremgangsmåte ifølge krav ^ karakterisert ved at man sammenblander fosfinsyre med formel Ila a^ ) med omtrent n-ganger molar mengde av et alkylenkarbonat med formel c n

omsetter det ved temperaturer fra 130 til 250°C, fortrinnsvis l60 til 220°G til en fosfinsyre(hydroksyalkyl)-ester med formel cl A C

og etter avsluttet omsetning som sees ved forsvinning av syretall ved ovennevnte reaks jonstemperaturer, gjentar operasjon a-^ 8 M-l+r-ganger og etter hver operasjon a-j_ gjentar operasjon a^ -tilsammen (m-l)-ganger, eller at man fortrinnsvis b^ ) blander en forbindelse med formel II med (n.m)-ganger molar mengde av et fosfolan med formel III ved temperaturer fra 10° til l80°C, fortrinnsvis fra 20 til 120°C, og etter avslutning av reaksjonsvarmen bg) blander med ca. n.m-ganger molar mengde av et alkylenoksyd med formel IV og holder reaksjonstemperaturen videre, fortrinnsvis under omrøring inntil omsetningen er avsluttet, hvilket sees ved forsvinning av karbondioksyd-utvikling resp. for r=0 også syretallet.

5. Anvendelse av forbindelser ifølge lEormel I som flammebeskyttelsesmiddel.

6. Fremgangsmåte til flammehemmende appretering av flortepper, karakterisert ved at man påfører en forbindelse med den generelle formel I ifølge krav 1, en nettdannende virkende forbindelse og en nettdannelses-katalysator sammen med forstrøkmassen eller impregneringsbadet for baksidebelegg på forteppet og herdner ved varmeinnvirkning.