NO764200L - - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte til støping av flytelegemer av termoplast på en varmekrympbar line ved oppskumming i en form, bestående av to formdeler som bringes til å omslutte linen, og oppfinnelsen angår videre en anordning til utøvelse av fremgangsmåten.

Det er tidligere kjent å støpe flytelegemer på en line og eksempler på dette finnes i US-PS 2.794.211 og TJS-PS 3.435.552, samt i svensk patent nr. 159.479. Ingen av disse publikasjoner beskriver fremgangsmåter som er egnet til fremstilling av liner med flytelegemer når linen består av kunststoffer som krymper ved oppvarming. Det svenske patent nr. 159.479 beskriver en fremgangsmåte som oppviser nettopp de ulemper man tar sikte på å unngå ved foreliggende oppfinnelse. I henhold til patentet skal det anvendes en rekke former som er ifylt en passende mengde skumbar plast og formene anbringes på en line og føres i denne tilstand igjennom et oppvarmende bad langs etpar styreskinner slik at plastmaterialet bringes opp på en temperatur der oppskumming finner sted av materialet som skal danne flytelegemene. Det er imidlertid først når formene rundt flytelegemene forlater badet at problemene oppstår. Det er ikke mulig med en gang å ta av formene fordi flytelegemet må kjøles så meget ned at det blir formbestandig og tåler påvirkninger utenfra. Formene er som regel av metall og nedkjølingen krever forholdsvis lang tid. Av den grunn må man ha et meget stort antall former som er kostbare i fremstilling og tar man av formene for tidlig, vil flytelegemene være meget lette å beskadige og man må også ta hensyn til at de ubeskyttede flytelegemer på linen skal passere lederuller og andre former for styring inntil oppvikling av flytelinen finner sted. Det er klart at dette vil kunne skade flytelegemene om de ikke har størknet tilstrekkelig. For å få til en kontinuerlig produksjon må man altså ha et stort antall kostbare former og dessuten står man overfor problemer også hvis det anvendes et stort antall former når linen er av varmekrympbart kunst-stoff som idag er vanlig å benytte ved fiske. Ved avkjøling av det påstøpte flytelegemet vil det oppstå forskjellige bevegelser mellom det oppskummede materialet og linen, noe som kan føre til at flytelegemet løsner på linen og kan bevege seg på denne. Stadig oppvarming og avkjøling av former av mer eller mindre massivt metall vil i tillegg til at det krever tid, også kreve store energimenger.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er derfor å komme fram til en fremgangsmåte til påstøpning av flytelegemer av skumplast, der et stort antall kostbare former er unødvendig og der flytelegemene etter støping og frigjøring fra en støpeform, befordres videre på en slik måte at de ikke kommer i berøring med omgivende maskindeler eller lederuller eller andre føringer før flytelegemene er blitt så faste og formbestandige at de tåler den påfølgende vanlige behandling.

Dette er ifølge oppfinnelsen oppnådd ved at de partier av linen som skal omstøpes med flytelegemer spennes stramt opp i rammer, at linen blir matet frem trinnvis med bevegelse av rammene i en bane, at linen omstøpes ved å føres gjennom en omstøpningsstasjon med en sprøytestøpemaskin, hvoretter formdelene etter at i det minste overflaten av det nettopp støpte flytelegeme er avkjølt, frigjøres fra linen og at linen beveges med rammene påspendt, inntil flytelegemene og de omstøpte linepartier er avkjølt så meget at flytelegemene ikke lenger vil deformeres som følge av krymping av linen, hvorpå linen frigjøres fra rammen.

En anordning til utøvelse av denne fremgangsmåte omfatter en understøttelse som ligger i en gitt bane, en rekke rammer som er båret av understøttelsen og har klemmer for feste av en eller flere liner, en anordning for trinnsvis forskyvning av rammene langs banen, en sprøytestøpemaskin som er utstyrt med metallformer som vender mot hverandre med banen liggende mellom dem, en anordning for lukning av klemmene, en anordning for åpning av klemmene og en anordning for kjøling av det eller de dannede flytelegemer.

Oppfinnelsen er kjennetegnet ved de i kravene gjengitte trekk og vil i det følgende bli beskrevet nærmere under henvisning til tegningen der: Fig. 1 viser en flyteline som kan være fremstilt ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen,

fig. 2 viser i forstørret målestokk, et stykke av flytelinen på fig. 1, sett fra siden og med flytelegemet som er festet til en line vist i snitt,

fig. 3a og 3b er lengdesnitt og tverrsnitt gjennom et par metallformer til støping av to flytelegemer ved sprøyte-støping, der fig. 3a er lengdesnitt som er tatt etter linjen III-IIIa og fig. 3b er tverrsnittet som er tatt etter linjen

III-IIIb,

fig. 3c viser bunnen av den øvre halvdel av metallformen på fig. 3a eller 3b,

fig. 4 viser skjematisk et eksempel på en anordning til utførelse av oppfinnelsen med anordningen sett forfra,

fig. 5 viser i perspektiv et eksempel på en ramme som holder en line,

fig. 6 viser et annet eksempel på en anordning til utførelse av oppfinnelsen, sett forfra og skjematisk gjengitt,

fig. 7 viser i perspektiv nok et eksempel på en ramme som kan gli fritt på skinner,

fig. 8 viser sett ovenfra en del av anordningen på fig. 6 og sett i retning fra pilen B mot pilen D,

fig. 9a er et snitt gjennom anordningen på fig. 8 tatt etter linjen som er angitt med pilen B, der en line ikke holdes fast,

fig. 9b viser et snitt gjennom anordningen på fig. 8, tatt etter linjen som er angitt med pilen B, der linen holdes fast,

fig. 10a er et snitt som viser anordningen på fig. 8, med snittet tatt etter den linje som er angitt med pilen C, der linen holdes i en bestemt stilling like før sprøytestøpingen,

fig. 10b er et snitt som viser anordningen på fig. 8 med snittet tatt etter en linje som er angitt med pilen C, i det øyeblikk da et flytelegeme blir sprøytestøpt på linen,

fig. 11 viser, sett fra siden, nok et eksempel på rammen,

fig. 12 viser en anordning for fremskyvning av rammen der fig. 12a er et snitt som er tatt etter linjen XVIa og fig. 12b er et lengdesnitt tatt etter linjen XVI-b,

fig. 13 viser sett fra siden et ytterligere eksempel på rammen,

fig. 14 viser en anordning til regulering av støpeinter-vallene, sett forfra,

fig. 15 viser sett forfra, et eksempel på en klemme,

fig. 16 viser forskjellige eksempler på tilbakeføring av rammene, der fig. 16a er et eksempel hvor man ikke har noen helning på skinnene og fig. 16b til 16d er eksempler på en riktig helning på skinnene.

På fig. 1 er f lytelegemene eller fløtene 4 laget av et oppskummet plastmateriale som ved injeksjonsstøpning er støpt i ett med en fiberholdig line 2, med bestemte mellomrom. Flytelegemene 4 er tett og fast bundet til overflaten av linen 2 og sitter dermed godt festet. Da flytelegemene 4 er festet direkte til overflaten av linen 2, idet de sprøyte-støpes, vil flytelinen som fremstilles på denne måte kunne benyttes for sitt egentlige formål, uten ytterligere behandling. Ved sprøytestøpingen av flytelegemet 4, blir linen 2 innleiret i denne. På denne måte blir linen beskyttet mot skader under bruk. Flytelinen kan dermed tåle hårdhendt bruk over lengre tid.

I flytelinen kan linen 2 være av et hvilket som helst materiale som benyttes i vanlige flyteliner eller flyte-telner. For eksempel kan linen være fremstilt av sammensnodde fibre eller være flettet av fiberholdige tråder. Før den tas i bruk, kan linen forsterkes ved behandling med et plastmateriale. Et materiale som kan støpes ved den lavest mulige temperatur, bør velges til fremstilling av flytelegemet. Årsaken til dette er at når smeltet plastmateriale kommer i direkte kontakt med linen under sprøytestøp-ingen, bør varmen fra det smeltede plastmateriale være så lav at man unngår å forringe linen på grunn av varme fra det smeltede plastmateriale. Derfor foretrekkes det å benytte et materiale som er støpbart ved en forholdsvis lav temperatur, f.eks. polyetylen. Om nødvendig kan polyetylen anvendes sammen med en eller flere andre passende plastmaterialer. Når polyetylen anvendes alene, vil en gass som utvikles under oppskummingen, ha tilbøylighet til å unnvike på grunn av den lave viskositet polyetylenet har når det er smeltet. Av den grunn er det vanskelig å få til flytelegemer med en lav spesifikk vekt når polyetylen anvendes alene. I et slikt tilfelle kan flytelegemer med en forholdsvis lav spesifikk vekt fåes ved å benytte en blanding av polyetylen med høy eller middels tetthet og en 3-20$ etylen-vinyl acetat-copolymer for å øke viskositeten av den smeltede polymer-blanding.

Fremgangsmåten og anordningen til fremstilling av flytelinen vil nu bli beskrevet nærmere under henvisning til de tilhørende tegninger.

På fig. 2 er det vist et snitt gjennom et flytelegeme, der flytelegemet 4 fortrinnsvis av oppskummet polyetylen som kan være farget med et passende fargestoff. Det indre av flytelegemet er tett og fast bundet til utsiden av et tau 2 som danner linen. Tauet 2 kan også være farget med passende fargestoff, alt etter det formål det tas sikte på. Flytelegemet 4 er jevnt utvendig og er uten fordypninger eller andre ufullkommenheter, selv ved de flater der flytelegemet er i kontakt med linen.

Fig. 3a og 3b viser et par metallformer til fremstilling av flytelinen. Paret av metallformer består av den øvre metallform 6a og den nedre metallform 6b. Når de to metallformer ligger an mot hverandre, dannes det et støpe-hulrom 8a + 8b som har omtrent samme størrelse som flytelegemet 4 og i hulrommet finnes det spor 10a og 10b som er gjennomgående. På fig. 3c som viser bunnflaten av metallformen 6a, er et støpeløp 12 anordnet ved midten av støpe-formen 6a til fordeling av plast som tilføres gjennom et støpeinnløp 14. Støpeformene er laget av et hvilket som helst av de metaller eller legeringer som vanligvis anvendes i former eller senker, f.eks. kobber, aluminium, messing etc.

Ved fremstillingen av flytelinen blir metallformene først lukket mens de holder linen 2 i et rom mellom sporet 10a og 10b i de sammenstøtende flater av metallformene. Deretter blir et smeltet plastmateriale, som er blandet med et skummiddel, sprøytet inn fra en sprøytestøpemaskin (ikke vist) gjennom støpeinnløpet 14. Den smeltede plast som innsprøytes gjennom innløpet 14 og gjennom løpene 12 til porter 15, fylles i hele hulrommet 8a + 8b, der plastblan-dingen skummes opp og formes til et flytelegeme som blir enhetlig bundet til linen 2. På dette trinn blir tilførselen av plast stanset og det støpte flytelegeme frigjøres fra metallformene for å bli avkjølt. Siden linen 2 er lagt gjennom støpehulrommet under denne operasjon, blir det støpte flytelegeme 4 godt festet til linen 2 som vil være innleiret i flytelegemet. Hullet som dannes av sporene 10a og 10b har fortinnsvis elliptisk tverrsnitt som vist på fig. 3. Arealet av ellipsen skal være lik eller noe større enn tverrsnittet av linen 2, og ellipsens lille akse skal være 15-40$ mindre enn diameteren av linen. Diameteren av linen som det her refereres til, betyr diameteren av en sirkel som omgir de ytterste deler av hver streng. Dessuten er arealet av linens tverrsnitt det totale areal av de strenger som utgjør linen. Som en følge av dette, vil arealet av tverrsnittet være noe mindre enn arealet av en sirkel med samme diameter som linen. Når metallformene 6a og 6b holder linen 2, trykker de sammen diameteren av linen 2 bare i en retning, uten å trykke sammen arealet av tverrsnittet, og på denne måte holdes linen 2 fast i stilling av sporene 10a og 10b. Linen 2 vil søke å trekke seg sammen inne i hulrommet når den kommer i kontakt med det varme smeltede plastmateriale som forklart tidligere. En slik sammentrekning hindres imidlertid ved at linen 2 holdes fast ved begge ender av støpehulrommet. Da arealet av tverrsnittet for linen 2 ikke trykkes sammen, blir linens fibre ikke skadet av de

sammenstøtende flater av metallformene når formene lukkes.

Når flytelegemet er støpt inne i hulrommet og er blitt avkjølt, sitter linen 2 og flytelegemet 4 sammen som ett stykke og det tas ut etter at metallformene 6a og 6b er åpnet. Under denne operasjon behøver det indre av flytelegemet ikke være helt avkjølt. I den utstrekning de avkjølte ytre lag av flytelegemet kan hindre deformasjon av flytelegemet, antas graden av avkjøling av flytelegemet å være tilstrekkelig.

På fig. 4 og 5 er det vist et eksempel på en fremgangsmåte og anordning i henhold til oppfinnelsen. På fig. 4 blir et par endeløse kjeder 68 understøttet av kjedehjul 70, 72, 74 og 76. De to kjeder 68a og 68b er parallelle med hverandre. Kjedehjulet 70 virker som drivende kjedehjul for bevegelse av kjedet og er på en side forsynt med et drivende tannhjul 78. Når det drivende tannhjul 78 roterer i urviserretningen, trekker det med seg det drivende kjedehjul 70. Når tannhjulet 78 roterer mot urviserretningen, løper det imidlertid fritt uten å trekke med seg det drivende kjedehjul 70 hvis luft- eller oljesylinderen 80 har en tannstang 82 som er i inngrep med det nevnte drivende tannhjul 78. Man ser således at kjedet 68 drives hver gang luft- eller oljesylinderen 80 trer i virksomhet. Kjedehjulet 72 er frittløpende og holder kjedet 68 i en riktig stilling og roterer når kjedene 68 beveger seg. Kjedehjulet 74 er et svingende hjul som sitter på en fjær 84 og holder strammingen av kjedene 68 konstant. Når lengden av kjedene 68 forandrer seg, virker kjedehjulet 74 som en støtdemper. Kjedehjulet 76 er et hjelpehjul. På fig. 5 er en ramme 86 i form av en rektangulær plate festet over kjedene 68a og 68b, og har et vindu 88 ved midten. Ved begge ender av rammen 86 finnes det vertikale plater 90a og 90b, hvis øvre ender er utstyrt med spor 92 for gjennomføring av linen 2. Klemmer 94a og 94b har spisser 96 ved endene og holder linen 2 sammen med sporene 92. Klemmene 94 betjenes ved bevegelse opp og ned av armer 98, som kan styres automatisk ved å anbringe en passende styring langs bevegelsesbanen for rammen 86.

Som vist på fig. 4 har sprøytestøpemaskinen 100 et munnstykke 102 som er tilknyttet en sprøytestøpesylinder 104. Anordningen på fig. 4 betjenes slik det vil bli forklart nærmere i det følgende.

Først vil spissene 96 på klemmene 94a og 94b som er festet til rammen 86, bli løftet ved at armene 98 skyves ned. Linen 2 innsettes i sporene 92 og holdes mellom sporene 92 og spissene 96 på klemmene 94 ved løfting av armene 98. Armene

98 betjenes fortrinnsvis ved å anbringe en passende styring

langs kjedene 68 og ved å la styringen berøre armene eller man kan få til styringen ved hjelp av en luft- eller oljesylinder som anbringes ved siden av rammen 86 og som trer i virksomhet like før den kommer inn i sprøytestøpemaskinen 100. Linen 2 mellom rammene blir fortrinnsvis slakket alt etter det ønskede mellomrom mellom flytelegemene 4. Videre skal linen 2 mellom rammene 86 slakkes noe av den grunn at avstandene mellom rammene øker noe når kjedene 68 passerer rundt kjedehjulene 70, 72. Ved å slakke linen 2 riktig, kan linen 2 mellom rammene 86 skyves ut av en passende anordning. Kjedene 68 blir intermittent drevet ved hjelp av luft- eller oljesylinderen 80 og tannhjulet 78, slik at rammen 86 transporteres mellom metallformene 6a og 6b i sprøytestøpe-maskinen 100. Når rammen 86 er på plass mellom metallformene 6a og 6b, stanser bevegelsen av kjedene 68 og den bevegelige metallform 6b går opp mellom kjedene 68a og 68b, og gjennom vinduet 88 i rammen 86, og berører linen 2 som er strammet på rammen 86 og går videre opp mens den skyver linen 2 inntil denne kommer 1 berøring med den stasjonære metallform 6a og stopper. Ved bevegelse nedad av den bevegelige metallform 6b, holdes linen 2 mellom metallformene 6a og 6b. Da linen 2 er festet til rammen 86, som på sin side er festet til kjeden 68, vil både rammen 86 og kjedene 68 bli skjøvet opp sammen med linen 2 når linen 2 skyves opp av metallformen 6b. Enhver forandring 1 strammingen av kjedene 68 på grunn av denne bevegelse, opptas av det bevegelige kjedehjul 74. For å unngå at unødvendige krefter utøves på linen 2 når rammen 86 og kjedene 68 skyves opp sammen med linen, kan en anordning utføres slik at enten metallformen 6b eller den bevegelige del 42 direkte virker på kjedene 68 og skyver disse oppad.

Etter lukking av metallformene 6a og 6b som holder linen 2 på denne måte, blir en på forhånd bestemt mengde smeltet plastmateriale blandet med skummende middel, og sprøytet inn fra munnstykket 102 for sprøytestøpesylinderen 104 og inn i hulrommet i metallformene. Det smeltede plastmateriale skummer opp i hulrommet og kjøles av metallformene. Etter at overflaten av det støpte flytelegeme 4 er kjølt tilstrekkelig, beveges metallformen 6b nedad slik at formen åpnes. På dette trinn må overflaten av flytelegemet 4 være kjølt tilstrekkelig og størknet slik at det ikke for lett blir deformert av den innvendige varme og oppskumming, men det indre av flytelegemet behøver ikke være helt nedkjølt. Idet metallformen 6b beveges nedad, trekkes kjedene 68 ned ved hjelp av fjæren 84 for det bevegelige kjedehjul 74. Flytelegemet 4 kommer ned sammen med metallformen 6b og tas ut av metallformen 6a. Idet metallformen 6b beveger seg videre nedad, blir linen 2 frigitt fra metallformen 6b.

Den nedadrettede bevegelse av metallformen 6b stanser når den når sin nederste stilling, hvorved flytelegemet 4 blir tilbake hengende mellom metallformene 6a og 6b.

Deretter drives kjedene 68 over en avstand som svarer til avstanden mellom rammene 86. På denne måte blir det dannede flytelegeme 4 beveget forover (mot høyre på figuren) sammen med rammen 86, mens den neste ramme føres inn mellom metallformene 6a og 6b og stanser der. Den samme operasjon som beskrevet i det foregående blir så gjentatt.

Det indre av det dannede flytelegeme 4 er ikke helt nedkjølt og vil fremdeles være varmt, mens den del av linen 2 som er innleiret i flytelegemet 4 søker å trekke seg sammen. Imidlertid er linen 2 festet til rammen 86 og kan ikke trekke seg sammen. Av denne grunn vil begge ender av flytelegemet 4 bevare sin form og ikke trekke seg inn. Mens linen 2 som flytelegemet 4 er festet til ved støpingen kan bevege seg forover mens den er fast i rammen 86, svarende til frem-matingen av kjedet 68, blir det indre av flytelegemet helt nedkjølt. Flytelegemet kan kjøles naturlig ved at man lar det stå i luften, men kjølingen kan også påskynnes ved at det blåses kald luft mot flytelegemet, eller ved at det dusjes med vann eller føres gjennom vann sammen med kjedene 68 og rammen 86.

Etter at det Indre av flytelegemet 4 er nedkjølt, frigjøres linen 2 fra rammen 86 ved åpning av klemmene 94a og 94b, slik at den resulterende flyteline med det påstøpte flytelegeme 4 kan tas ut. Klemmene 94a og 94b kan betjenes av en passende styring ved siden av kjedene 68 eller med en anordning som kan være en luft- eller oljesylinder. Den faste ramme 86 som flytelinen er blitt tatt ut fra, føres videre sammen med kjedene 68 og bringes tilbake for feste av et nytt stykke av linen 2 som deretter føres til sprøytestøpemaskinen 100.

i

Fig. 6-10 viser et annet eksempel på en anordning i henhold til oppfinnelsen. På fig. 6 er et par skinner 106 anbragt slik at de danner et par endeløse sløyfer. Et stort antall rammer 86 er anbragt langs skinneparet, slik at hver ramme bæres av skinnene og kan gli fritt på disse. På fig. 7 er en ramme 86 båret av skinner 106. Rammen 86 er en rektangulær plate med et rektangulært vindu 88 på midten, på samme måte som i det tidligere eksempel. På sideflaten ved både den forreste og bakre ende av rammen 86 finnes det klemmer 94a og 94b for feste av linen 2. Klemmene 94 omfatter i dette eksempel en bunnplate 108 og en pressplate 110 som mellom seg skal holde linen 2. Bunnplatene 108 er festet til sideflatene av kanten av rammen 86, mens pressplatene 110 ved hjelp av en aksel er forbundet med en brakett 114, som på sin side ved hjelp av en annen aksel er forbundet med en monteringsplate 112 på kanten av rammen. En arm 116 finnes for betjening av braketten 114. Ved å bevege armen 116, svinges pressplaten 110 slik at klemmen 94 åpnes eller lukkes. De to armer 116a og 116b er forbundet med en betjeningsstang 118 slik at de to klemmer 94a og 94b kan betjenes samtidig ved betjening av stangen 118. Ved skilleflatene mellom bunnplaten 108 og pressplaten 110, finnes det spor 120 som holder linen 2 i en bestemt stilling.

I hvert hjørne ved baksiden av rammen 86 sitter det en aksel 122, og hver aksel bærer et hjul 124, slik at rammen er fritt svingbar og glidbar på skinnene. Mellom en flens 126 ved enden av akselen 122 og hjulet 124 er innsatt en skruefjær 128 som skyver hjulet mot et anlegg på rammen 86. Langs omkretsen av hjulene 124 finnes det spor 130 som passer i et par sylindriske skinner 106 som står parallelt med baksiden av rammen 86 og derved understøtter denne.

Støtdempere 132 som fortrinnsvis er laget av fleksibelt materiale f.eks. gummi, er anbragt både ved de forreste og bakre ender av rammen 86 og de slår mot hverandre for å oppta krefter når rammene 86 støter mot hverandre.

På fig. 6 viser pilen A bevegelsesretningen for rammene 86, pilen B området der linen 2 spennes fast i rammene 86, pilen C hvor støping av flytelegemene 4 finner sted og pilene D angir mellom seg det lange område der flytelegemene 4 avkjøles mens pilen E viser hvor den ferdige flyteline tas løs fra rammene.

På fig. 8 beveger rammen 86 seg fra venstre mot høyre langs skinnene 106 og stopper i stilling B. En stoppanordning 134 er svingbar om en aksel 138 og kan svinges til og fra virksom stilling om denne ved hjelp av luft-eller oljesylindere 136. En forholdsvis stor luft- (eller olje) sylinder 140 er anbragt langs skinnene 106. Rammen 86 skyves mot høyre langs skinnene fra venstre ved hjelp av luft- (eller olje) sylinderen 140 og stanses i stilling B ved hjelp av en stoppanordning 134. Linen 2 trekkes fra en spole 54, føres gjennom en styrering 141, en vekt 142 for regulering av strammingen og en friksjonsstyring 144, samt strekkes mellom friksjonsstyringen 144 og rammen 86 i stilling C, noe bort fra overflaten av rammen 86 i stilling B, som vist på fig. 9a. Friksjonsstyringen 144 omfatter en bæretapp 146 og en pressplate 148 som linen 2 ligger mellom. Når linen 2 trekkes frem, kan den passere gjennom friksjonsstyringen med friksjon. I stilling B befinner det seg en luft- (eller olje) sylinder 152 med en skyveplate 150 ved en ende, bak rammen og en luft- (eller olje) sylinder 154 for lukking av klemmen over og foran rammen, som vist på fig. 9. For å feste linen 2 til rammen 86, føres rammen 86 i sideretningen ved at man skyver ut skyveplaten 150 ved hjelp av luft-(eller olje) sylinderen 152. Da akselen 122 er glidbar på hjulet 124, blir bare rammen 86 skjøvet sideveis under sammentrykning av skruefjæren 128, slik at hjulene 124 forblir i kontakt med skinnene 106. Av denne grunn kommer bunnplatene 108 for klemmene 94 i anlegg mot linen 2, som dermed bringes inn i sporene 120. Når luft- (eller olje) sylinderen 154 trer i virksomhet i denne tilstand, vil et arbeidsbord 156 ved enden skyve betjeningsstangen 118 for klemmene 94, slik at klemmene 94 lukkes og spenner fast linen 2 til rammen 86 som vist på fig. 13b. Lignende rammer kan også benyttes i den anordning som er vist på fig. 4. På denne måte kan rammene 86 beveges frem og tilbake perpendikulært på skinnene. Det skulle være unødvendig å si at bevegelige kjedehjul 74 ikke er nødvendig i dette tilfelle.

På fig. 8 blir rammen 86 holdt fast i stilling B som beskrevet, i stilling C holdes den fast på en måte som vil bli beskrevet i det følgende. Av denne grunn vil lengden av linen 2 mellom rammene 86 alltid være konstant og dermed holdes også mellomrommene mellom flytelegemene konstante når legemene festes på linen. Resultatet er at man ikke behøver vie noen oppmerksomhet til avstanden mellom flytelegemene i påfølgende operasjoner. Ved innstilling av stoppanordningen 134 og luft- (eller olje) sylinderen 154 for lukking av klemmene etter bevegelse frem eller tilbake, kan avstanden mellom flytelegemene 4 på linen 2 lett stilles inn. I det neste trinn beveges rammen 86 fra stilling B frem (mot høyre i fig. 8) til posisjon C. Etter at luft- (eller olje) sylinderen 136 dreier stoppeanordningen 134 i urviserretningen, skyver den rammedrivende luft- (eller olje) sylinder 158 rammen i stilling B mot høyre. Rammen 86 i stilling B beveges dermed mot høyre og skyver rammen 86 i stilling C med støtdemperanordningene 132. På denne måte blir rammen 86 ført videre frem mot høyre, samtidig med at den skyver de foregående rammer 86 ved hjelp av støtdemperne. Når rammen 86 først skyves ved hjelp av luft- (eller olje) sylinderen, stanser denne sylinder når rammen kommer i stilling C. Da linen 2 er festet til rammen 86, trekkes linen 2 ut under denne del av prosessen i overensstemmelse med bevegelsen av rammen 86. Linen 2 kan imidlertid ikke trekkes for langt ut, fordi den holdes igjen i friksjonsstyringen 144. Når bevegelsen av luft- (eller olje) sylinderen 158 stanses, blir linen 2 ikke lenger trukket ut og hindrer bevegelse av rammen 86 ut over den foreskrevne stilling ved at rammen holdes tilbake. Av denne grunn blir rammen 86 i stilling C alltid holdt i en fast stilling, uten å bli påvirket av andre faktorer, f.eks. rammens treghet. Den rammeførende luft-(eller olje) sylinder 158 behøver ikke nødvendigvis bevege rammen som står i stilling B til stilling C. Ved å føre frem en hvilken som helst av rammene 86, som går på skinnene 106, blir alle rammer som ligger foran, beveget forover ved at de skyves, mens de andre rammer bak rammen 86 også beveges forover ved at de trekkes av linen 2. Videre behøver stilling B og stilling C ikke være ved siden av hverandre. Alt etter utførelsen kan en eller flere rammer innsettes mellom de nevnte stillinger. Stillingen B og stillingen C kan overlappe hverandre. I dette tilfelle blir rammen 86 først sendt til stilling C og linen 2 som stikker ut av metallformene kan festes til rammen 86, mens flytelegemet 4 støpes rundt linen 2. I alle tilfeller er det best å føre frem den ramme 86 som skulle komme til stilling C ved hjelp av luft- (eller olje) sylinderen 158, for dermed nøyaktig å fastlegge stillingen av rammen 86 ved C. Ellers måtte man ha en anordning til fastleggelse av rammens 86 posisjon i stilling C.

På fig. 10 er det vist en fremgangsmåte til påstøpning av flytelegemet 4 på linen 2 som er strammet godt i rammen 86 i stilling C. Fig. 10a viser metallformene i åpen tilstand, og fig. 10b viser formene i lukket tilstand. Når den bevegelige del 42 beveger seg frem gjennom åpningen 88 i rammen 86, vil den bevegelige metallform 6b berøre linen 2 som er strukket over åpningen 8b og vil passe inn i sporene 10b ved begge ender av hulrommet. Samtidig vil fremspringene 159 på den bevegelige del 42 berøre flensene 126 ved enden av akselen 122 på rammen 86 og skyve rammen 86 sammen med linen 2 sideveis, samtidig med at skruefjæren 128 trykkes sammen inntil den bevegelige metallform 6b kommer i kontakt med den stasjonære metallform 6a, hvorved metallformen lukker. Ved å skyve ut rammen 86 sammen med linen 2, unngår man at unødige krefter virker på linen. Deretter blir et smeltet plastmateriale sprøytet inn fra munnstykket 102 ved enden av sylinderen 104 og inn i hulrommet som består av de to halvdeler 8a og 8b. Mengden av plastmaterialet som sprøytes inn, blir regulert i overensstemmelse med flytelegemets oppbygning og formål.

Etter at overflaten av flytelegemet 4 er blitt avkjølt, føres den bevegelige del 42 tilbake for åpning av metallformene. Samtidig går også rammen 86 tilbake, hjulpet av skruefjærene 128. Etter at rammen 86 er kommet i anlegg med hjulene 124, går bare den bevegelige metallform 6b tilbake. Derfor blir flytelegemet 4 automatisk tatt ut av metallformene, og støpeløp etc. blir fjernet automatisk.

Rammen 86 som skyves av en annen ramme 86 i stilling B, beveger seg forover og skyver samtidig rammene 86 foran seg. På fig. 6 løper flytelegemene 4 gjennom et kjølekammer i stilling D, betegnet som 160, og her blir legemene full-stendig nedkjølt. Kalde luftstrømmer blåses inn i kjøle-kammeret 160 gjennom en ventilator 162, for gjennomgående kjøling av det indre av flytelegemet 4. Dessuten oppnås kjøling fra omgivelsene ved bare å la linen med flytelegemet forbli i rammen 86, selv når det ikke benyttes noe kjøle-kammer, men det vil da gå temmelig lang tid til nedkjølingen av det varme oppskummede indre av flytelegemet. Videre vil ekspansjonen av skummidlet, fortsette inne i flytelegemet, mens dette kjøles. Det er således fordelaktig å hindre enhver deformasjon av flytelegemet som skyldes Innvendig trykk ved tvangskjøling av flytelegemets overflate. Etter at rammene 86 har passert stillingen D i rekkefølge og flytelegemene 4 er blitt gjennomgående kjølt, åpnes klemmene 94 i stillingen E for å frigi den resulterende flyteline fra rammen. Klemmene 94 åpnes ved bevegelse av betjeningsstangen 118 forover ved hjelp av en luft- (eller olje) sylinder 164, som finnes over rammen 86. Rammen 86 som linen 2 er tatt ut fra etter åpning av klemmene 94, blir igjen beveget til stilling B for feste av et nytt stykke line 2, og den samme prosess gjentas.

På fig. 11 er det vist et eksempel på den modifiserte ramme 86 som glir langs skinnene 106, der hjulene 124 sitter på aksler 122 som er ført gjennom hull i de fire hjørner av rammen 86, slik at de er fritt glidbare og de har skruefjærer 128 innsatt mellom flensene 126 som er festet til endene av akselen 122 og sideflatene av rammen 86. I henhold til dette eksempel der akslene 122 glir gjennom hoveddelen av rammen 86, er funksjonen og virkningen av bevegelsen den samme som beskrevet under henvisning til eksemplet på fig. 7.

Fig. 12 viser en annen modifisert utførelse, der blokker 166 er festet til baksiden av den forreste og bakre kant av rammen 86, og over og under disse finnes det kanal1ignende lagerrammer 168 med pinner 170 1 bunnen, for å kunne være fritt dreibare, og hjul 124 er med aksler forbundet med lagerrammene 168. Delene 106' av skinnene 106 i stillingene B og C er skåret bort fra resten av skinnene og lengden av disse er noe lenger enn avstanden mellom hjulene 124. Ved begge ender av de bortskårne deler av skinnene 106' er det festet glideaksler 172 som strekker seg parallelt bakover og er ført fritt glidbart gjennom hullene 176 i bærerammen 174, som på sin side er festet bak skinnene 106. Mellom hver flens 178 ved endene av glideakselen 172 og bærerammen 174, er det innsatt en skruefjær 180. De utskårne partier av skinnene 106' blir alltid trukket bakover av skruefJæren 180, men holdes i en stilling, der de utskårne partier av skinnene 106' vil danne sammenhengende skinner med resten og med stoppanordninger 182 anbragt omtrent på midten av glideakslene 172, for å komme i anlegg med bærerammen 174. Under vanlige forhold vil derfor rammen 86 kunne passere gjennom stillingene B og C, når den beveger seg forover på skinnene. Når linen er spent opp i rammen 86, f.eks. med denne i stilling B, skyves rammen 86 forover av en skyveplate 150 som er festet ved enden av en luft- (eller olje) sylinder 152. I dette øyeblikk skyves de utskårne partier av skinnene 106' forover sammen med rammene 86 i en tilstand der de er i anlegg mot hjulene 124, under sammentrykning av skruefjærene 180. På denne måte kommer rammen 86 i kontakt med linen 2 som er strammet foran rammen, og som kan festes til rammen 86 ved lukking av klemmene 94, mens linen 2 holdes i denne strammede tilstand. Også i stilling C vil fremspringene 159 på den bevegelige del 42 skyve flensene 178 på akslene 172, for å bevege rammen 86 fremover sammen med de utskårne deler av skinnene 106<*>. På denne måte kan linen 2 holdes mellom metallformene uten at det utøves unødig kraft på linen 2.

I dette eksempel må man ha noen anordninger ved de utskårne deler av skinnene 106' i stillingene B og C, for å muliggjøre den ønskede drift. På den annen side blir oppbygningen av hver ramme enklere og krumningsradien for skinnene 106' kan gjøres mindre enn i de tidligere beskrevne eksempler, hvis hjulene 124 kan svinge i forhold til rammen 86. I dette eksempel kan derfor størrelsen av utstyret som et hele være mer kompakt.

Det er også mulig å understøtte rammene 86 som er vist på fig. 12 på sammenhengende skinner 106. I dette tilfelle vil det imidlertid være umulig å skyve rammen 86 forover når linen 2 skal festes til rammen 86 med denne i stilling B. Her må man således ha ytterligere anordninger for trekning av linen 2 nærmere rammen 86. Også i stilling C, må begge metallformer 6a og 6b være bevegelige og de må kunne beveges mot rammen 86, slik at de lukkes i den stilling der linen 2 er festet til rammen 86. Av denne grunn blir konstruksjonen av skinnene 106 og rammene 86 riktignok enklere, men oppbygningen av sprøytestøpemaskinen vil bli mer komplisert. Det er mulig å feste linene 2 til rammen 86 ved å trekke linen 2 nærmere rammen 86 i stilling B og å utforme de utskårne partier av skinnene 106' i stilling C, som vist på fig. 12, for skyvning av linen 2 forover sammen med rammen 86 og sammen med de utskårne partier av skinnene 106'. På fig. 13 er det vist nok et modifisert eksempel der et hjul 124 er fritt dreibart lagret på en aksel som sitter på en arm 184 med omvendt L-form og armen er festet til den øvre kant av rammen 86 med hjulet 124 anbragt i en enkel skinne 106. Rammen 86 kan bevege seg og svinge hengende fritt ned fra skinnen 106 i hjulet 124 og den heller skrått bakover på grunn av plasseringen av tyngdepunktet som vist på fig. 13. Hvis rammen svinger betydelig ved sin bevegelse langs skinnen 106, kan hjelpehjulet 186 anvendes og dette skal da rulle langs en hjelpeskinne 188. I dette eksempel der rammen kan svinge fritt, kan rammen 86 skyves frem ved at den svinges i urviserretningen med skinnen 106 som rotasjonsakse når linen 2 er spent opp i rammen 86 i stilling B, og når flytelegemene 4 festes ved støpning av disse rundt linene 2 i stilling C.

På fig. 14 er det vist et eksempel på en anordning som skal holde avstanden mellom flytelegemet 4 på en ønsket verdi. Hvis avstanden mellom flytelegemene 4 skal reguleres av avstanden mellom rammene 86, som holdes i gitte stillinger som vist på fig. 8, vil det bli vanskelig å gjøre avstanden mellom flytelegemene 4 lenger. I dette eksempel er derfor en sløyfelegger 192 festet til enden av en luft- (eller olje) sylinder 190 og sløyfeleggeren står rettet nedad mellom den ramme som befinner seg i stilling B og den ramme som befinner seg i stilling C, for å skape en ekstra lengde line 2' mellom rammene før lukking av klemmene 94 i stilling B. Etter denne operasjon, blir klemmene 94 på rammen 86 lukket i stilling B. På denne måte vil mellomrommet mellom flytelegemer 4 kunne gjøres større enn avstanden mellom rammene 86 i de gitte stillinger. I dette tilfelle blir også avstanden mellom rammene i stillingene B og C regulert på en hensiktsmessig måte. Det skulle være klart at denne fremgangsmåte kan benyttes også sammen med anordningen på fig. 4.

På fig. 15 er det vist et eksempel på klemmen 94 på rammen 86. En gjenget skrue 194 er her ført gjennom den hule kant av rammen 86 og den er lagret slik at den er fritt dreibar. Til skruen 194 er det festet holdestykker 196 som stikker ut fra sideflaten av rammen 86. Når skruen 194 dreies ved hjelp av bolthodet 198, vil holdestykkene 196 gli på sideflaten av rammen 86 og feste linen 2 sammen med de faste holdestykker 200 på sideflaten av rammen 86. Det er også mulig å ha både venstregjenger og høyregjenger på skruen 194, for de tilhørende holdestykker 196, slik at holdestykkene 196 kan trekkes mot hverandre og bort fra de faststående holdestykker 200 ved dreining av skruen.

I eksemplene på fig. 4 og 6 er skinnene 106 anordnet i en sløyfe i et horisontalplan, men oppfinnelsen er ikke begrenset til dette. En sirkulær anordning er hensiktsmessig for tilbakeføring av rammene 86 når linen 2 er fjernet og rammene føres da tilbake til stilling b. Dette krever imidlertid forholdsvis stor plass. På den annen side krever et rettlinjet opplegg en spesiell anordning for tilbakeføring av rammene 86 fra enden av produksjonslinen tilbake til utgangspunktet, men denne ledning er allikevel hensiktsmessig ved at man ikke trenger noe bred plass, selv når flere linjer er rettet inn med hverandre.

På fig. 16a til 16d er det vist forskjellige måter å føre serier av rammer tilbake for ny anvendelse. Skinnene 106 i anordningen på fig. 6 kan stilles opp horisontalt over hele sin lengde som vist på fig. 16a. Når skinnene er lagt i form av en sløyfe, kan de rammer 86 som linen 2 er fjernet fra, lett føres tilbake til stilling B etter en mindre modifika-sjon. I det eksempel som er vist på fig. 16b, har man en svak helning 246 i skinnene 106 fra midtpartiet av sonen D (for kjøling), og det finnes en stasjon E nær toppen av helningen, mens en annen helning 248 er slik at rammen 86 kan løpe nedad på grunn av sin egen vekt til stilling B, der linen 2 strammes over rammen 86. Ved å skyve rammen 86 i stillingen B til stillingen C i denne anordning, vil alle rammer som ligger foran (rammer til høyre for stilling C på figuren), bli skjøvet forover i rekkefølge, hvorved rammen på toppen av heldningen 246, f.eks. rammen i stilling E, skyves over på helningen 248 og løper ned denne på grunn av sin egen vekt, inntil rammen kommer til stilling B. På denne måte kan rammene føres tilbake i rekkefølge. I denne anordning er imidlertid å foretrekke å ha en stoppanordning 250 nær toppen av helningen 248 der rammene 86 midlertidig holdes, hvilken stoppanordning 250 har en luft- eller oljesylinder 252 for utløsning av stoppanordningen etter avslutning av bevegelsen av den rammefremførende luft- eller oljesylinder 158, slik at rammen 86 kan løpe ned helningen til den ledige stilling B. Minst to rammer vil alltid være lagret bak stoppanordningen 250, slik at en ramme periodisk kan frigis om gangen. Ved denne utførelsesform må man ha forholdsvis stor skyvekraft for den rammefremførende luft- eller oljesylinder 158, for fremskyvning (til høyre på figuren) av et antall rammer på helningen.

På fig. 16c er det vist ennu et eksempel som er beregnet på å redusere unødvendig belastning på den rammefremførende luft-eller oljesylinder 158. Skinnene foran stillingen C har en helning 254 som kan være så bratt eller slak at rammene kan eller ikke kan løpe ned skinnene påvirket av sin egenvekt. Hvis helningen er så bratt at rammene 86 kan løpe ned på grunn av sin egen vekt, behøver den rammef remførende luft-eller oljesylinder 158 bare være en svak sylinder og den trenger kun bevege rammene i stillingene B og C, og disse skal fortrinnsvis samvirke med stoppanordningen 258 som påvirkes av en luft- eller oljesylinder 256 foran helningen, for å motvirke mulige utilsiktede fremmatningsbevegelser av rammen 86 til stillingen C, eller rammen like foran denne, bortsett fra rammen 86 som er overført fra stilling B til stilling C, slik at rammene ikke løper for tett etter hverandre på grunn av trekkraften fra foregående rammer. Ved den nedre ende av helningen bør det være en stoppanordning 250 som styrer fremmatning av de tomme rammer 86 som linen 2 er blitt fjernet fra. Selv om helningen 254 er så slak at rammene 86 ikke kan løpe ned påvirket av sin egen vekt, kan belastningen på den rammefremførende luft- eller oljesylinder 158 markert reduseres, slik at stoppanordningen 256 ikke er nødvendig. Foran stillingen E bør imidlertid helningen være tilstrekkelig bratt til at rammene 68 øyeblikkelig beveger seg nedover av sin egen vekt.

Etterhvert som rammene 86 beveger seg nedover i anordningen, må en annen anordning sørge for å bringe rammene 86 tilbake til stillingen B, selv når skinnene 106 er anbragt i form av en sløyfe.

På fig. 16c finnes det en bratt helning 260 som er sammenhengende fra den nedre ende av helningen 254 av skinnene 106 og en slak helning 262 fra toppen av helningen 260 til baksiden av stillingen B. En stoppanordning 264 som skal hindre tilbakebevegelse finnes ved den nedre ende av helningen 254, mens en luft- eller oljesylinder 266 og en kjedetransportør 268 med minst en tapp 274 og lagt rundt et par kjedehjul 270 og 272, er anordnet langs den bratte helning 260. Når stoppanordningen 250 frigis, vil den nederste rammme 86 løpe ned langs helningen på grunn av sin egen vekt og komme over på den motsatte helning med sin egen treghet forbi stoppanordningen 264 som skal hindre bevegelse tilbake. På helningen vil hastigheten på rammen 86 som er i bevegelse, hurtig avta og rammen beveger seg bakover, inntil den stanses av stoppanordningen 264. Ved det neste trinn blir rammen 86 skjøvet halvveis opp helningen 260 ved hjelp av luft- eller oljesylinderen 266, og deretter løftet til toppen av helningen av tappen 274 på kjedetransportøren 268. Rammen kommer så inn på helningen 262, der den løper av seg selv til stillingen B. Helningen 262 er i og for seg valgfri og kan godt utelates. I det sistnevnte tilfelle kan rammen 86 beveges fra toppen av helningen 260 til stillingen B, der de mellomliggende skinner er horisontale ved anvendelse av en luft- eller oljesylinder 140 som ligger over helningen 260 som vist på fig. 16d.

Det er også mulig som vist på fig. 16d å ha en horisontal del 276 i kjølesonen D, der lengden av den horisontale del tilsvarer lengden av noen rammer. Den gjenværende del av kjølesonen D er skrå for å danne helning 254, der rammene 86 kan rulle påvirket av sin egen vekt. I dette tilfelle virker rammene 86 i den horisontale del som en støtdemper og hindrer rammen 86 i stilling C i å bli trukket forover (til høyre på figuren).

Om nødvendig kan antall rammer 86 i anordningen økes eller reduseres ved at det legges en helning 254 foran stillingen C som vist på fig. 16c og 16d. Hvis flytelegemet 4 er lite og kjøles hurtig, kan utstyret gjøres mindre ved å flytte stillingen E bakover (til venstre på figuren) og ved å fjerne de foranliggende rammer. Hvis kjøleoperasjonen krever lang tid, kan kjølestrekningen i sonen D gjøres større ved å anvende flere rammer og ved å flytte stillingen E forover (til høyre på figuren).

Det smeltede plastmateriale som benyttes til støping av flytelegemet 4 må nødvendigvis være tilsatt et skummiddel. Om det ønskes, kan imidlertid ytterligere tilsetninger som kan være nyttige ved vanlig sprøytestøpning, så som uorganiske fyllmaterialer og/eller et pigment tilsettes i riktig mengde til smeiten av plastmaterialet.

Claims (3)

1. Fremgangsmåte til støping av flytelegemer (4) av termoplast med bestemte mellomrom på en varmekrympbar line (2) ved oppskumming av plasten i en form bestående av to formdeler (6a, 6b) som bringes til å omslutte linen, karakterisert ved at de partier av linen (2) som skal omstøpes med flytelegemer (4) spennes stramt opp i rammer (86), at linen (2) blir matet frem trinnvis med bevegelse av rammene (86) i en bane, at linen (2) omstøpes ved å føres gjennom en omstøpnings-stasjon med en sprøytestøpemaskin (100), hvoretter formdelene (6a, 6b) etter at i det minste overflaten av det nettopp støpte flytelegeme er avkjølt, frigjøres fra linen og at linen (2) beveges med rammene påspendt, inntil flytelegemene og de omstøpte linepartier er avkjølt så meget at flytelegemene ikke lenger vil deformeres som følge av krymping av linen, hvorpå linen frigjøres fra rammene.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at rammene (86) beveges i en lukket bane.

3. Anordning til støping av flytelegemer (4) av termoplast med bestemte mellomrom på en varmekrympbar line (2) ved oppskumming av plasten i en form bestående av to formdeler (6a, 6b) som bringes til å omslutte linen etter den fremgangsmåte som er angitt i ett eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at den omfatter en understøttelse (68) som ligger i en gitt bane, en rekke rammer (86) som er båret av understøttelsen og har klemmer (96) for feste av en eller flere liner (2), en anordning (80, 82) for trinnvis forskyvning av rammene (86) langs banen (68), en sprøytestøpemaskin (100) som er utstyrt med metallformer (6a, 6b) som vender mot hverandre med banen (68) liggende mellom dem, en anordning (154) for lukning av klemmene, en anordning for åpning av klemmene og en anordning for kjøling av det eller de dannede flytelegemer .