NO763344L - - Google Patents

Info

Publication number
NO763344L
NO763344L NO763344A NO763344A NO763344L NO 763344 L NO763344 L NO 763344L NO 763344 A NO763344 A NO 763344A NO 763344 A NO763344 A NO 763344A NO 763344 L NO763344 L NO 763344L
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
hepatitis
antigen
virus
antibody
antibodies
Prior art date
Application number
NO763344A
Other languages
English (en)
Inventor
E Shaw
Original Assignee
Ortho Diagnostics
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Ortho Diagnostics filed Critical Ortho Diagnostics
Publication of NO763344L publication Critical patent/NO763344L/no

Links

Classifications

    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07KPEPTIDES
    • C07K14/00Peptides having more than 20 amino acids; Gastrins; Somatostatins; Melanotropins; Derivatives thereof
    • C07K14/005Peptides having more than 20 amino acids; Gastrins; Somatostatins; Melanotropins; Derivatives thereof from viruses
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K39/00Medicinal preparations containing antigens or antibodies
    • A61K39/12Viral antigens
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K39/00Medicinal preparations containing antigens or antibodies
    • A61K39/12Viral antigens
    • A61K39/29Hepatitis virus
    • GPHYSICS
    • G01MEASURING; TESTING
    • G01NINVESTIGATING OR ANALYSING MATERIALS BY DETERMINING THEIR CHEMICAL OR PHYSICAL PROPERTIES
    • G01N33/00Investigating or analysing materials by specific methods not covered by groups G01N1/00 - G01N31/00
    • G01N33/48Biological material, e.g. blood, urine; Haemocytometers
    • G01N33/50Chemical analysis of biological material, e.g. blood, urine; Testing involving biospecific ligand binding methods; Immunological testing
    • G01N33/53Immunoassay; Biospecific binding assay; Materials therefor
    • G01N33/576Immunoassay; Biospecific binding assay; Materials therefor for hepatitis
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K39/00Medicinal preparations containing antigens or antibodies
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C12BIOCHEMISTRY; BEER; SPIRITS; WINE; VINEGAR; MICROBIOLOGY; ENZYMOLOGY; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING
    • C12NMICROORGANISMS OR ENZYMES; COMPOSITIONS THEREOF; PROPAGATING, PRESERVING, OR MAINTAINING MICROORGANISMS; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING; CULTURE MEDIA
    • C12N2730/00Reverse transcribing DNA viruses
    • C12N2730/00011Details
    • C12N2730/10011Hepadnaviridae
    • C12N2730/10111Orthohepadnavirus, e.g. hepatitis B virus
    • C12N2730/10122New viral proteins or individual genes, new structural or functional aspects of known viral proteins or genes
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C12BIOCHEMISTRY; BEER; SPIRITS; WINE; VINEGAR; MICROBIOLOGY; ENZYMOLOGY; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING
    • C12NMICROORGANISMS OR ENZYMES; COMPOSITIONS THEREOF; PROPAGATING, PRESERVING, OR MAINTAINING MICROORGANISMS; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING; CULTURE MEDIA
    • C12N2730/00Reverse transcribing DNA viruses
    • C12N2730/00011Details
    • C12N2730/10011Hepadnaviridae
    • C12N2730/10111Orthohepadnavirus, e.g. hepatitis B virus
    • C12N2730/10134Use of virus or viral component as vaccine, e.g. live-attenuated or inactivated virus, VLP, viral protein
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C12BIOCHEMISTRY; BEER; SPIRITS; WINE; VINEGAR; MICROBIOLOGY; ENZYMOLOGY; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING
    • C12NMICROORGANISMS OR ENZYMES; COMPOSITIONS THEREOF; PROPAGATING, PRESERVING, OR MAINTAINING MICROORGANISMS; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING; CULTURE MEDIA
    • C12N2770/00MICROORGANISMS OR ENZYMES; COMPOSITIONS THEREOF; PROPAGATING, PRESERVING, OR MAINTAINING MICROORGANISMS; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING; CULTURE MEDIA ssRNA viruses positive-sense
    • C12N2770/00011Details
    • C12N2770/32011Picornaviridae
    • C12N2770/32411Hepatovirus, i.e. hepatitis A virus
    • C12N2770/32422New viral proteins or individual genes, new structural or functional aspects of known viral proteins or genes
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C12BIOCHEMISTRY; BEER; SPIRITS; WINE; VINEGAR; MICROBIOLOGY; ENZYMOLOGY; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING
    • C12NMICROORGANISMS OR ENZYMES; COMPOSITIONS THEREOF; PROPAGATING, PRESERVING, OR MAINTAINING MICROORGANISMS; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING; CULTURE MEDIA
    • C12N2770/00MICROORGANISMS OR ENZYMES; COMPOSITIONS THEREOF; PROPAGATING, PRESERVING, OR MAINTAINING MICROORGANISMS; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING; CULTURE MEDIA ssRNA viruses positive-sense
    • C12N2770/00011Details
    • C12N2770/32011Picornaviridae
    • C12N2770/32411Hepatovirus, i.e. hepatitis A virus
    • C12N2770/32434Use of virus or viral component as vaccine, e.g. live-attenuated or inactivated virus, VLP, viral protein
    • YGENERAL TAGGING OF NEW TECHNOLOGICAL DEVELOPMENTS; GENERAL TAGGING OF CROSS-SECTIONAL TECHNOLOGIES SPANNING OVER SEVERAL SECTIONS OF THE IPC; TECHNICAL SUBJECTS COVERED BY FORMER USPC CROSS-REFERENCE ART COLLECTIONS [XRACs] AND DIGESTS
    • Y02TECHNOLOGIES OR APPLICATIONS FOR MITIGATION OR ADAPTATION AGAINST CLIMATE CHANGE
    • Y02ATECHNOLOGIES FOR ADAPTATION TO CLIMATE CHANGE
    • Y02A50/00TECHNOLOGIES FOR ADAPTATION TO CLIMATE CHANGE in human health protection, e.g. against extreme weather
    • Y02A50/30Against vector-borne diseases, e.g. mosquito-borne, fly-borne, tick-borne or waterborne diseases whose impact is exacerbated by climate change
    • YGENERAL TAGGING OF NEW TECHNOLOGICAL DEVELOPMENTS; GENERAL TAGGING OF CROSS-SECTIONAL TECHNOLOGIES SPANNING OVER SEVERAL SECTIONS OF THE IPC; TECHNICAL SUBJECTS COVERED BY FORMER USPC CROSS-REFERENCE ART COLLECTIONS [XRACs] AND DIGESTS
    • Y10TECHNICAL SUBJECTS COVERED BY FORMER USPC
    • Y10STECHNICAL SUBJECTS COVERED BY FORMER USPC CROSS-REFERENCE ART COLLECTIONS [XRACs] AND DIGESTS
    • Y10S436/00Chemistry: analytical and immunological testing
    • Y10S436/82Hepatitis associated antigens and antibodies

Landscapes

  • Health & Medical Sciences (AREA)
  • Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Immunology (AREA)
  • Virology (AREA)
  • General Health & Medical Sciences (AREA)
  • Medicinal Chemistry (AREA)
  • Molecular Biology (AREA)
  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Microbiology (AREA)
  • Epidemiology (AREA)
  • Pharmacology & Pharmacy (AREA)
  • Hematology (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Veterinary Medicine (AREA)
  • Public Health (AREA)
  • Animal Behavior & Ethology (AREA)
  • Biochemistry (AREA)
  • Communicable Diseases (AREA)
  • Urology & Nephrology (AREA)
  • Mycology (AREA)
  • Biomedical Technology (AREA)
  • Gastroenterology & Hepatology (AREA)
  • General Physics & Mathematics (AREA)
  • Biotechnology (AREA)
  • Analytical Chemistry (AREA)
  • Physics & Mathematics (AREA)
  • Cell Biology (AREA)
  • Pathology (AREA)
  • Biophysics (AREA)
  • Genetics & Genomics (AREA)
  • Proteomics, Peptides & Aminoacids (AREA)
  • Food Science & Technology (AREA)
  • Medicines Containing Antibodies Or Antigens For Use As Internal Diagnostic Agents (AREA)
  • Micro-Organisms Or Cultivation Processes Thereof (AREA)

Description

Fremgangsmåte for påvisning av hepatittantigen og antistoff samt en fremgangsmåte for fremstilling av vaksine for hepatitt.
Foreliggende oppfinnelse angår påvisning av antistoffer og antigener samt vaksiner og fremgangsmåter for immunisering mot sykdommer. Mer spesielt angår oppfinnelsen fremstilling og oppformering av en kjent virus og bruk av denne for å indusere en antistoffdannelse og en etterfølgende immunisering hos pasienter, da spesielt mennesker, både mot virushepatitt av type A og type B. Spesielt angår oppfinnelsen bruken av virus-avledet materiale for å hindre hepatitt av typen A og typen B, samt fremgangsmåter for å påvise eb nærvær av hepatitt-B-kjerneantigen og antistoff samt hepatitt-A-antigen og antistoff.
Hepatitt eller gulsot er en virussykdom som er velkjent og vidt utbredt. Sykdommen er smittsom og karakteriseres ved en inflammasjon av leveren, gulfarge i huden, feber samt andre synjtomer. Man anerkjenner vanligvis to typer hepatitt, såkalt type A og type B, som hver er forbundet med en forskjellig virus.
Den virus som er forbundet med type B-virus-hepatitt blir ofte immunologisk identifisert som Australia Antigen (HAA). Type A-hepatitt er forbundet med en virus
som ganske enkelt karakteriseres som Hepatitis A Antigen.
Av hensiktsmessighetsgrunner skrives ofte hepatitt-A-antigen som HAAg og hepatitt-B-antigen som HBAg.
Den sykdom som frembringes av hver av disse organismer er i virkeligheten klinisk identiske. Skjont det kan være visse forskjeller med hensyn til inkuberingstiden, så vil sykdommens forlbp vanligvis være det samme. I begynnelsen vil den smittede pasient få hodepine, kvalme, muskel-kramper, feber, kuldegysninger, tretthet og generell matthet. Disse symptomer kan variere alt etter pasientens helsetil- stand, men blir vanligvis fulgt av det som betegnes som den ikteriske fase av sykdommen, hvor man får gulfarging av huden. Begynnelsen av denne fase skjer vanligvis mellom 29 og 100 dager etter infeksjonen, avhengig av den type or-ganisme som har frembragt inflammasjonen.
Antigen fra type B-hepatitt (HBAg) i en infisert pasient kan vanligvis finnes i hans serum, foruten ofte i spytt og i urinen. På den annen side vil antigen fra pasienter som er infisert med hepatitt av type A (HAAg) bli funnet i feces fra slike pasienter.
HBAg og HAAg lar seg skille ved hjelp av et elek-tronmikroskop, da spesielt ved en teknikk som kalles immuno-elektromikroskopi (IEM). Ved hjelp av et slikt apparat vil A-antigenet opptre som partikler med form av ikosohedroner, hvis storrelse varierer fra ca. 25 - 30 nanometer (nm). Hepatitt -B-virus vil man kjenne igjen som en blanding av partikler som kalles Dane-partikler samt avbrukkede stykker fra overflaten av disse partikler.
De såkalte Dane-partikler er kuler eller runde legemer som inneholder et beleggende protein som dekker én kjerne som vanligvis har form av et ikosohedron. Dane-partiklene har vanligvis en storrelse fra 40 - 45 nm, mens kjernen i partiklene har en. storrelse fra 27 - 30 nm. De avbrutte stykker fra Dane-partiklene slik det er nevnt ovenfor, vil vanligvis bestå av avbrutte stykker av det beleggende overflate-proteinlag, og manifesterer seg vanligvis i form av små ror eller kuler med en storrelse fra 20 - 25 nm. Ved hepatitt som skyldes hepatitt-B-virus er det kjernematerialet fra Dane-partikkelen som er den infiserende del.
Med henvisning til Dane-partikkelen vil det beleggende overflateprotein vanligvis betegnes som HBover-fiateA^
(også HB Ag) mens kjernematerialet betegnes HB, . Ag (også HBcAg). Det er viktig å bemerke at Dane-partikkelens over-flateproetein (HBsAg) samt avbrutte stykker som finnes i B-antigen er antigenisk like. Dette betyr atHB s-antigen tverr-reagerer med antistoffer fremstilt fra avbrutte stykker av heptatitt-B-antigen. På den annen side er Dane-kjernepartik-kelen (HB Ag) antigenisk forskjellig fra Dane-overflatepro-
teinet (HB s Ag). Dette "betyr at HB cAg ikke vil tverr-reagere med antistoffer som er indusert av HB sAg. På lignende måte vil HB c Ag ikke tverr-reagere med HBsAb. (Av hensiktsmessighetsgrunner er det vanlig i medisinsk litteratur ganske enkelt å betegne antistoffene som f.eks. HBsAb). Når be-grepene HBAg eller HBAb brukes i litteraturen, så betyr denne betegnelse vanligvis HB s Ag eller HB sAb. Dette betyr at vanligvis refereres til overflateantigenet fra Dane-partikkelen og/eller de avbrutte stykkene av B-antigenet. Dette er spesielt tilfelle med litteratur som er publisert.for 1974, da man ikke fullt ut var oppmerksom på forskjellen mellom kjerneantigenet og overflateantigenet. For tiden bruker man den nomenklatur som er anbefalt for antigener forbundet med virus-hepåtitt av typen B og som er fastlagt av U.S. National Academy of Sciences - Committee of Viral Hepatitis of the National Research Courcil. Denne nomenklatur er fblgende: Cytoplasmisk hepatitt-B-antigen (CHBAg) tilsvarer hepatitt-B-overflateantigen (HBsAg), mens kjernehepatitt-B-antigen (NHBAg) tilsvarer heptatitt-B-kjerneantigen (HB cAg). Antistoff til CHBAg (CHBAb) tilsvarer antistoff til HB Ag
(anti-HB ), mens antistoff til NHBAg (NHBAb) tilsvarer antistoff til HB Ag (anti-HB.).
o c
Som nevnt ovenfor antar man at det er to organismer som frembringer virushepatitt: HB cAg fra hepatitt-B-virus og HAAg fra heptatitt-A-virus. Det er ingen kjerne eller over-flatedistinksjon for hepatitt-A-antigen, ettersom formen på denne partikkelen er helt forskjellig fra den man finner hos B-virus. Immunologisk vil antistoffer indusert av B-antigen ikke tverr-reagere med A-antigen. På lignende måte vil antistoffer som er indusert av A-antigen ikke tverr-reagere med B-antigen.
Viktigheten av disse forhold vil være innlysende for fagfolk. For effektivt å kunne tilveiebringe immunisering mot et begynnende virusangrep, må man i en vert eller en pasient tilveiebringe et antigenisk stoff som er istand til å indusere antistoffer som vil tverr-reagere med virusen (dvs. den antigeniske forbindelse) som inngår i angrepet. For der-ved å indusere antistoffer mot hepatitt-A-virus, vil man nor- malt forst måtte indusere i verten en dannelse av hepatitt-A-antistoff. Dette kan utfores ved å tilfore et antigenisk stoff som er istand til å indusere antistoffer. Det samme kan sies når man vil hindre en infeksjon av hepatitt-B-virus. Til dags dato har ingen vært istand til å produsere type A-antigen eller type B-antigen utenfor en vert, samt å tilfore disse stoffer for å frembringe en. inimunisering, og dette har gjort at man til dags dato ikke har oppnådd en effektiv vak-si nepro duks jon.
A-2-lplaque"-virus ("plaque" er et opprinnelig fransk ord som etterhvert er blitt internasjonalt anvendt for en be-stemt type virus, og ordet brukes også i norsk medisinsk terminologi) ble forst isolert i 1963 ved the Virology Branch of the Armed Forces Institute of Pathology (AFIP) av dr. A.D. Felsenfeld. Denne virus ble isolert fra serum hos en pasient som var i den ikteriske fase av hepatitt, me en bekreftet hepatitt-B-inf eks jon slik det er beskrevet nedenfor. Ved studier over A-2-plaque-virus oppdaget man at nevnte virus induserte fremstillingen av antistoffer som reagerer med HB Ag. Denne oppdagelse ble publisert i desember 1973 id- Journal of Virology, bind 12, nr. 6, sidene 1598-1607 av E.D. Shaw et al. E.D. Shaw i denne artikkel er den samme som foreliggende soker. Inn-holdet i nevnte artikkel inngår således som en referanse. Nevnte artikkel angår påvisingen av overflateantigen fra hepatitt-B-virus og viser fremstillingen av A-2-plaque-virus, opp-formeringen av denne i vevskultur og fremstillingen av anti-serum for nevnte virus hos kaniner. Artikkelen viser også
en oppformeringsmetode for nevnte virus i serumsfattige media.
Et eksempelar av nevnte A-2-plaque-virus som er brukt i de foreliggende undersøkelser og i ovennevnte artikkel, er innsendt til the American Type Culture Collection, Rockville, Maryland, og har tilvekstnummer ATCC VR 812, og er tilgjenge-lig for offentligheten etter at dette patent er utstedt. Virusen er ikke taksonomisk klassifisert. Taksonomisk har
den imidlertid egenskaper som lar seg forene medppicornavirus-enterovirus. F.eks. har foreliggende virus en mindre diameter av størrelsesorden fra 27 - 29 nm, har en RNA kjerne, er varme-resistent (dvs. at den overlever 56°C i en halv time), motstår
divalente kationer, f.eks. kalsium og magnesium, motstår galle-salter, eter, actinomysin D og DNase, men er fblsom overfor RNase.
I den tidligere refererte artikkel fra Journal of Virology, desember 1973, er det på side 1598 indikert en fremgangsmåte ved hjelp av hvilken A-2-virusen forst ble påvist i serum fra mennesker med hepatitt i den ikteriske fase. Som nevnt der vil nevnte sera vise en cytopatisk effekt i menneske-embryonisk nyre (HEK) under fbrste gjennomgang. Den ble sub-kultivert ved tre ytterligere gjennomganger i menneske-embry-onisk nyre (HEKj fulgt av en pla-que-rensing under et overliggende agarlag i to passasjer i svinenyre og så gjennom forskjellige passasjer etter bnske i primær afrikansk grbnn apenyre (AGMK). Fortsatt gjennomgang i AGMK endrer ikke virus-ens egenskaper, men brukes bare for å oppnå store mengder.
Etter seleksjon og rensing av de plaque-dannende enheter (PFU) idet man brukte .overliggende agar, fikk man A-2-plaque-virus.
Slik det brukes her betyr begrepet "plaque-dannende enheter" (PFU) den mengde virus som oppnås fra vevskultur-plaque-dannelser slik det er beskrevet i eksempel I, f.eks.,
med en plaque-diameter på ca. 2 mm under overliggende agar.
En mengde som tilsvarer 2 x 10^ PFU pr. ml vevsvæske er ekvi-valent til en TCID^q (vevskulturinfiserende dose) på 10~^'^/. l ml idet man brukte standard vevskulturrbrtitreringer. I arbeid som er beskrevet her, vil A-2-plaque-virus ha gått gjennom minst 45 passasjer gjennom AGMK. Detaljert beskrivelse av oppformering av A-2-plaque-virus er beskrevet i eksempel 1.
foreliggende oppfinnelse er basert på cfen oppdagelse
at A-2-plaque-viruset har enestående og bemerkelsesverdige egenskaper ved at de kan indusere antistoffer som tverr-reagerer med både hepatitt-B-kjerneantigen og hepatitt-A-antigen.
På lignende måte vil A-2-plaque-virusantigen i seg selv tverr-reagere med antistoffer som er indusert av heptatitt-Aaantigen og hepatitt-B-antigen, både kjerne og overflatetypen. Ikke bare muliggjbr denne oppdagelse at man nå kan fremstille en vaksine mot hepatitt, men den muliggjbr også at man kan fremstille en vaksine for mennesker som vil immunisere både mot hepatitt av type A og type B. Dette siste er meget fordelaktig og oppsiktsvekkende, ettersom det er vanlig praksis at anti-'geniske stoffer bare er spesifikt overfor antistoffer fremstilt fra nevnte antigen.
Som et ytterligere aspekt av foreliggende oppfinnelse tilveiebringes nå en fremgangsmåte for å påvise et nærvær av hepatitt antigener eller antistoffer av type A eller type B i stoffer, da spesielt kroppsvæsker og faste stoffer. Dette er meget viktig innenfor medisinsk forskning.
Med hensyn til frestillingen av vaksine samt fremgangsmåte for anvendelse av denne ved immunisering av mennesker, dyrkes og oppformeres A-2-plaque-virus i vevskultur ved hjelp av kjent teknikk. De levende organismer som oppnås fra denne teknikk, f.eks. de som er beskrevet i eksemplene I og II, og i forannevnte Shaw et al-artikkel fra 1973, brukes så som et immuniseringsmiddel og kan direkte tilfores en pasient i en effektiv mengde alene, eller blandes med farmasøytisk akseptabelt medium alt etter bnske. Det er foretrukket å tilfore nevnte virus parenteralt i en farmasøytisk akseptabel væske,
og da spesielt intramuskulært i en enkelt dose. En effektiv
Q
mengde av materialet er en som innbefatter ca. 1 - 3 x 10
PFU av A-2-plaque-virus i et væskevolum som ér hensiktsmessig
å behandle, f.eks. fra 1-3 cm .
Som farmasøytisk akseptable media kan man f.eks. bruke et cellefritt vevskultur-vekstmedium, Freund's for-tynningsmiddel, isotonisk saltopplosning, et seriumfritt medium slik det er beskrevet av Leibovitz, Amer. J. Hyg. 78:173-180, og lignende. Det kan i visse tilfeller være ønskelig å
gi en supplerende dose et par uker etter den forste tilførsel-en for å få en. ytterligere bking av antistoff fremstilt fra nevnte A-2-plaque-virus. Dette kan gjores ved å bruke en tilsvarende dose som forste gang.
Hvis det er ønskelig, kan den levende virus drepes ved å bruke kjente teknikker og tilfores som dod virus. Det er i så tilfelle foretrukket å bruke formaliniserte virus-celler for systemisk tilførsel.
Foreliggende fremgangsmåte hvor man bruker en vaksine innbefatter en fremgangsmåte for å indusere i mennesker dannelsen av antistoffer av hepatitt-B-kjerneantigen og hepa- titt—A-antigen som innbefatter at man tilforer en pasient en effektiv mengde av renset A-2-plaque-virus, fortrinnsvis en som tilsvarer ATCC nr. VR 812.
Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer dessuten en fremgangsmåte for å påvise hepatitt-B-kjerneantigen i mennesker, fortrinnsvis væske eller væskeekstrakter som man mistenker å inneholde kjerneantigen som innbefatter at man kontakter nevnte væskemateriale i et system med antistoffer til A-2-plaque-virus, og hvor nevnte virus'fortrinnsvis tilsvarer ATCC nr. VR 812, hvor man får det eventuelt tilstedeværende kjerneantigen til å tverr-reagere med antistoffene hvorved man får en påvisbar immunologisk reaksjon. Opptreden av en slik reaksjon indikerer at kjerneantigenet var tilstede, mens et fravær av nevnte reaksjon indikerer at dette antigen ikke var tilstede. Forskjellen mellom reaksjon og ingen reaksjon kan bestemmes ved å velge en minimums-agglutineringsreaksjon under hvilken man angir negative verdier og over hvilken man angir positive verdier. En slik fremgangsmåte er velkjent innenfor medisinen.
Et kriterium for angivelse av en agglutinerings-aggregering, er beskrevet av Feinstone et al. Science, 180: 1026-1028 (1973) hvor aggregater på fra 3-5 partikler etter reaksjon med serum, angis som positive. Det er imidlertid foretrukket å angi som en positiv reaksjon en hvor det er minst to tette aggregater eller fortrinnsvis en tredimensjo-nal druelignende klynge som inneholder minst 14 partikler i hvert antigen/antistoffkompleks. Denne reaksjon som er klart positiv, er oftekarakterisert vedet nærvær av mer enn 200 viruspartikler. I tillegg til dette bor viruspartiklene i et aggregat for en stor del ha hule kjerner. " Ovennevnte kriterium er meget godt egnet når man bruker IEM som en teknikk for observering av reaksjonen. For CEP imidlertid, vil en enkel observasjon av utfellingsbånd være meget godt egnet for påvising av en positiv reaksjon.
På lignende måte vil foreliggende fremgangsmåte kunne anvendes for hepatitt-A-antigen, og dette antigen kan påvises ved å bruke antistoffet for A-2-plaque-virus slik det er beskrevet ovenfor i forbindelse med hepatitt-B-kjerneanti- genpåvisning. På tilsvarende måte tilveiebringer oppfinnelsen en fremgangsmåte for å påvise antistoff til både B-kjerneantigen og A-antigen ved ganske enkelt å bruke A-2-plaque-virus oppformet slik det er beskrevet her.
Det spesifikke immuno-påvisningssystem som brukes
i foreliggende fremgangsmåte er ikke kritisk, og man kan bruke enhver kjent fremgangsmåte. Det er imidlertid foretrukket å bruke for meget folsomt eksperimentelt forskningsarbeid av den type en såkalt immuno-elektronmikroskopisk metode (IEM). For kommersielle formål er det egnet å bruke en radioimmuni-seringsteknikk, eller immuno-motstromselektroforese(CEP).
På lignende måte kan man bruke partikkelagglutiner-ingsprbVer hvor man bruker latekspartikler, rode blodceller eller lignende. I slike tilfeller vil det være nbdvendig å kople A-2-plaqiff-virus antigenet eller antistoff til partikkelen for en etterfølgende reaksjon med den antatte komplementære partner. En slik teknikk for kopling er imidlertid velkjent og vil ikke bli ytterligere beskrevet her.
De fblgende eksempler illustrerer oppfinnelsen.
Eksempel I
Oppformering av A- 2- plaque- virus i AGMK
Tryptiniserte suspensjoner av primære AGMK-celler ble oppformert ved 35°C under delvis CX^-atmosfære i stasjo-nære sammenflytende monolag med simianvirus-antistoff av typene 5 og 40 i vekstmedium av 10% kalveserum i Eagle's Minimum Essential Medium (Earle's salter) inneholdende peni-cillin og streptomycin. I lbpet av 5 - 7 dogn var monolagene av vevskulturen ferdig for inokulering og oppformering av A-2-plaque-virus.
Vevskultur-vekstmediet ble avhelt nevnte AGKM-monolag. Som vedvarende medium brukte man enten serumfritt L-15-medium (se Leibovitz, A. referanse ovenfor) eller Eagle's MEM med Earle's salter uten serum, men et innhold av 50 mikro-gram Gentamicin pr. ml, og dette ble brukt to ganger for å rense AGKM-monolagene. 1 ml med infiserende A-2-plaque-^virus (ATCC nr. VR 812) inokulum med ca. 2 x 10^ PFU pr. ml er tilstrekkelig til å infisere et areal på 110 cm 2av AGMK-monolag dekket med fra 50 - 60 ml av vedvarende medium i en tett lukket vevskultur-flaske. Etter inkubering ved 36°C i fra 24 til 36 timer i luftlukkede kolber, er den karakteristiske lytiske cytopato-geniske effekt (CPE) for destruksjon av AGMK-monolagene full-stendig.
Kolbene med de infiserte vevskulturene samt en negativ vevskultur-kontrollkolbe, ble frosset in situ ved -70°C. Etter alternerende tining og frysing av de infiserte vevskul-turer fra 2-3 ganger, ble innhold* av de inokulerte kolber slått sammen. Rensing av cellulært avfall ble utfort ved sentrifuigering fra 800 - 1.000 xg i fra 20 til 30 minutter i kulden. Den ovennevnte væske med klar A-2-plaque-virus ble helt over i de forbnskede volumer for lagring ved -70°C. Dette materiale kan så brukes som oppformeringsmedium for andre subkulturer. Dette materiale er angitt med ATCC til-velstsnummer VR 812, og inneholder ca. 2 x 10 plaque-dannende ;p-ry I"i m "1;enheter pr. ml, noe som tilsvarer TCID^q 10 ' '' * m når man bruker standard vevskulturrbrtitrering.
Eksempel II
Konsentrasjon av A- 2- plaque- virus
Renset A-2-plaque-virus fremstilt som i eksempel I ble ultrasentrifugert ved ca. 100.000 xg i 18 timer i kulden. Man fikk et pelletert virusmateriale som ble resuspendert
i den innvundne overliggende væske med en konsentrasjon som varierte fra 1 - 3 x 10 PFU pr. ml.
Dette materiale kan brukes som levende virus-immuno-genisk materiale for å immunisere pasienter, såsom mennesker. Det kan inaktiveres ved å bruke normal teknikk som f.eks. for-malindeaktivering. Det levende antigen kan også brukes ved en diagnostisk teknikk for å påvise antistoffer slik det er beskrevet nedenfor.
Eksempel III
Fremstilling av antistoffer for anti^ A- 2- plaque- virus A-2-plaque-virus fremstilt som i eksempel II (1 ml inneholdende ca. 2 x 10 Q PFU) ble injisert subkutenbst på dag 0 i 10 hvite New Zealand-kaniner for å stimulere antistoff-fremstilling. På dag 3 og 5 gav man intravenbst en annen og tredje injeksjon som hver var på 1 ml. Prbveblbdninger ble utfort fra dag 12 til og med 14 for å se om titreringsverdien var tilstrekkelig hoy. De kaniner som viste tilstrekkelig titreringsverdi ble så drept og blodet tappet ut på den 21. dag. Serum ble samlet opp og slått sammen og globulinfrak-sjonen ble utfelt med natriumsulfat idet man brukte kjent teknikk. Den resulterende fraksjon ble så opplost i fosfat-bufret^saltopplosning og dialysert i kulden mot bufferen i ca. 48 timer. Oppløsningen ble samlet opp og provet ved mot-stroms-immunoelektroforese og funnet å ha en titer på 1:64
mot A-2-plaque-virus og ved immuno-elektromikroskopi (IEM) fant man at den hadde en titer -sonT var lik eller stbrre enn 1:4,375 mot A-2-plaque-virus oppnådd som beskrevet i eksempel
II.
Eksempel IV
Påvisning av (1) HB C Ag og." (2) HB cAb
(1) Hepatitt-B-kjerneantigen ble fremstilt fra sjimpanse-lever hvis serum var positivt for HB_Ag ved å bruke den teknikk som er beskrevet av Barker, L. F. et al, Hepatitis B Core Antigen: Immunology and Electron Microscopy, J.Virology bind 14, nr. 6, sider 1552 - 1558 (1974). Kjerneantigenet ble lokalisert ved hjelp av radio-immuniseringsprove i den HB sAg-negative cesiumkloridfraksjon slik det er angitt i nevnte Barker-referanse. Kjerneantigenet ble bekreftet å være HB Ag ved uavhengig IEM i reaksjon med en rhesus-ape-hyperimmun hepatitt B kjerne-antistoff referanse-reagensmateriale som man fikk fra Reference Reagent Branch of the National Insti-tutes of Allergy and Infectious Diseases (NIAID), en avdeling av National Iniitutes of Health, Bethesda, Maryland. Ytterligere fikk man en uavhengig bekreftelse mot sjimpanseserum som man visste inneholdt kompleihentfikserings-hepatitt-B-kjerneantistoff ved en titer på 1:64.
En mengde på 0,2 ml av kjerneantigenet isoleres slik som beskrevet ovenfor, ble blandet med 0,05 ml av kaninaanti-A-2-plaque-virus fremstilt som angitt i eksempel III. Ved å bruke IEM- og CEP-teknikk, ble reaksjonene bedbmt for dannelsen av immunaggregater. Nevnte teknikker bekreftet at de dannede aggregater var antistoffer indusert av A-2-plaque-virus tverr-reagert med hepatitt-B-kjerneantigen (HB cAg). (2) a. Nevnte NIAID-rhesusreferanse-kjerneantistoff og s<r>jimpanse-kjerneantistoff beskrevet ovenfor under del (1), ble blandet i separate eksperimenter med A-2-plaque-virus oppnådd i eksempel II, og undersokt for tverr-reaksjon. Man kunne observere immunaggregater ved hjelp av IEM, noe som således indikerer at A-2-plaque-virus er et antigen som kan påvises ved et nærvær av hepatitt-B-kjerneantistoff. (2) b. Serumprover<1>fra en pasient med kliniske symptomer på hepatitt og diagnostisert med s\jimpanse-forbundet hepatitt, ble valgt for bedbmmelse. CEP-prbver hvor man brukte kommersiell HBgAb som antistoffet, bekreftet at pasienten var negativ for HB sAg. Leverhomogenatet fra. eksempel
IV (1), dvs. det uavhengig bekreftede hepatitt-B-kjerneantigen, ble brukt i en direkte og en indirekte hemnings-CEP-prove for å bekrefte nærværet eller fraværet av kjerneantistoff. Proven var positiv for HB Ab. Når A-2-plaque-virus-antigen fremstilt som beskrevet i .eksempel II ble brukt som det antigeniske materiale i nevnte direkte eller indirekte hemnings-CEP-prbve, kunne man observere et nærvær av HBcAb. Dette demonstrerer til-fredsstillende at det antigeniske materiale >representert, ved A-2-plaque-virus kan påvises i et nærvær av HB-kjerneantistoff.
En direkte CEP-prbve kan utfores ved kommersielle prover. Se f.eks. McKee, A.P. et al (1973), Vox Sang. 24:80-83, for en beskrivelse av lavspennings-CEP-teknikk for påvisning av Australia-antigen, og den tidligere refererte Shaw-artikkel fra 1973 for indirekte prover.
Eksempel V
Påvising av ( 1) hepatitt- A- antistoff og ( 2) hepatitt- A- antigen
(1) Man brukte frivillige pasienter som eksperimentelt var infisert med virushepatitt av type A. Man samlet opp både serum og avfbringsprbver fra disse pasienter både for og^tter infeksjon. Ved å bruke velkjent teknikk ble en diagnose Disse serumprover fra ovennevnte pasient ble tatt på fire forskjellige tidspunkter, en prove når pasienten fikk symptomer på sykdommen, den annen ca. seks uker etter forste prove, og den tredje serumprove ca. tre måneder etter den forste, mens den fjerde var fire måneder etter forste prove. De to forste serumprover var negative for HB AB når man brukte den foregående fremgangsmåte. Den tredje serumprove var positiv slik det er angitt ovenfor. En senere serumprove var negativ for kjerneantistoff. på hepatitt-A bekreftet ved å påvise type A-partikler i av-føringen. Nærværet av type A-antistoff i serum ble uavhengig bekreftet ved tverr-reagering med type A-antigen oppnådd fra avforingen med serum ved en såkalt IEM-reaksjon. For å påvise for den foreliggende oppfinnelse at A-2 plaque-virus-antigen tverr-reagerer med type A-antistoff, ble serumprover tatt fra ovennevnte frivillige pasienter (3 i antall) og brukt ved hjelp av en CEP-teknikk mot A-2-plaque-virus-antigen fremstilt som beskrevet i eksempel 2, viste serum både fra den ikteriske fase og etter rekonvalesens å være positiv for HAAb, tidligere bekreftet som beskrevet ovenfor som hepatitt-A-antistoffet. Slike prover utfort på prover oppsamlet for infeksjonen var negative for HAAb og HAAg i avforingen. Tabellen nedenfor viser resultatene:
2. Påvising av hepatitt- A- antigen
Avforingsprbver fra de ovennevnte pasienter ble samlet opp. To av provene ble kodet positive og teks ble kodet negative. De ble undersbkt og provet ved en CEP-reaksjon med kanin-globulin-antistoff for A-2-plaqme-virus oppformert som beskrevet i eksempel III. Direkte reaksjoner ble observert i de to positivt kodede provene, men ikke i de seks negativt kodede avfbringsprbvene.
I dette eksempel ble fibrin utfelt fra plasmaet
i et forhold på 1 volum 1-molar CaC^ to 40 volumer plasma, og serum tatt ut som en overliggende væske fra sentrifuger-ingen med 2.000 omdreininger pr. minutt x 9 i 15 minutter i kulden.
Avfbringssuspensjonene ble fortynnet i normal salt-opplbsning fra en opprinnelig 1:5 til en sluttkonsentrasjon på 1:25 for klargjbring av avfall ved sentrifugering ved 100 ganger i 10 minutter. Etter ytterligere fortynning i normal saltopplosning ble hver suspensjon pelletert ved sentrifugering med 93.000 omdreininger pr. minutt i 3 timer i kulden og så resuspendert i minimale mengder normal saltopplosning. Antigener fra aforingen kunne således fortynnes til de forbnskede mengder for en reaksjon ved 37°C i 30 minutter enten med et utvalgt pre-inokuleringsserum eller serum fra en rekonvalesens-pasient. Avfbrings-antigen-antistoff-reaksjons-blandingene ble fortynnet 1:2 i sterilfiltrert destillert vann.
Eksempel VI
Påvising av antistoff av type A- hepatitt
Tre hvitleppede kloaper ble infisert med type A-hepatitt. Kloaper var på det tidspunkt da denne undersøkelse ble gjort, det eneste dyr bortsett fra mennesker som var kjent for å kunne bli utsatt for en hepatitt-A-infeksjon.
Kodet pre-inokuleringsserum og kodet rekonvalesens-serum ble hver bedbmt ved motstrbms-immunoelektroforese (CEP) for A-type antistoff ved å bruke A-2-plaque-virus fra eksempel III og man fant de fblgende resultater:
Det frangår at direkte CEP korrekt identifiserte alle de negative og alle bortsett fra én positiv serumsprbve (3b),
mens indirekte CEP ikke greide å påvise inhiberende A-2-plaque-antistoff. IEM gav den samme reaksjon som 3b, men ble senere bedbmt som positiv ved en fornyet undersøkelse idet man brukte det foretrukne kriterium for å bedbmme IEM-reaksjonsaggregater slik det er angitt tidligere.
Eksempel VII
To sjimpanser ble hver gitt en injeksjon på 1 ml av en 1:5-fortynning av uoppvarmet HB -antigen (en titer på 1:B0 ved kommersiell CEP - Hapindex Ortho Diagnostics Inc., Raritan, New Jersey). Preinokuleringsserum var negativ for HB5-antigen såvel som HB -antistoff og antistoff for A-2-plaque-virus.
Serum fra den forste sjimpansen (nr. 81) på den 21. dag etter inokulering, reagerte mot A-2-plaque-virus og viste at denne sjimpanse hadde produsert HB sAb som tverr-reagerte med A-2-plaque-antigen. Rekonvalesens serum 5i? måned etter injeksjonen ble positiv for HB s-antistoff såvel som antistoff for A-2-plaque-virus ved direkte og indirekte inhibering CEP og IEM for A-2-plaque-virus. Sjimpanse nr. 83 hadde samme serologimbnster, bortsett fra at sero-omdannelsen skjedde senere. I begge tilfeller var dyrene negative for kliniske symptomer på hepatitt og ble aldri HB -antigen-positive.

Claims (14)

1. Fremgangsmåte for å påvise.hepatitt-B-kjerneantigen eller hepatitt-A-antigen i et materiale man mistenker å inneholde én eller begge av de nevnte antigener, karakterisert ved at man kontakter nevnte materiale i et system med antistoffer for A-2-plaque-virus, hvorved nevnte antigen hvis det er tilstede, vil tverr-reagere med nevnte antistoffer, hvoretter man observerer systemet for å bestemme hvorvidt det har vært en tverr-reaksjon eller ikke.
2. Fremgangsmåte ifblge krav 1, karakterisert ved at antistoffene er antistoffer for A-2-plaque-virus tilfarende ATCC nr. VR 812.
3. Fremgangsmåte ifblge krav 2, karakterisert ved at man påviser hepatitt-B-kjerneantigen.
4. Fremgangsmåte ifblge krav 2, karakterisert ved at man påviser hepatitt-A-antigen.
5. Fremgangsmåte ifblge krav 2, karakterisert ved at nevnte system er en immuno-motstrbmselektro-forese, radioimmuniseringsprbve eller immuno-eléktronmikro-skopisk system.
6. Fremgangsmåte for å påvise hepatitt-B-kjerneanti stoff eller hepatitt-A—antistoff i et materiale man mistenker å inneholde ett eller begge de nevnte antistoffer, karakterisert ved at man kontakter nevnte materiale i et system med A-2-plaque-virus-antigen hvorved nevnte antistoff, hvis det er tilstede, vil tverr-reagere med nevnte antigen, hvoretter man observerer systemet for å påvise hvorvidt nevnte reaksjon har opptrådd eller ikke.
7. Fremgangsmåt e ifblge krav 6, karakterisert ved at A-2-plaque-virusanitigen tilsvarer ATCC nr. VR 812.
8. Fremgangsmåte ifblge krav 7, karakterisert ved at man påviser hepatitt-B-kjerneantistoff.
9. Fremgangsmåte ifblge krav 7, karakterisert ved at man påviser hepatitt-A-antistoff.
10. Fremgangsmåte Ifblge krav 7»karakterisert ved at nevnte system er en immuno-motstrbmselek-troforese, en radioimmunobestemmelsesprbve eller et immuno-elektronmikroskopisk system.
11. Fremgangsmåte for å indusere dannelsen i mennesker av antistoffer som tverr-reagerer med hepatitt-B-kjerneantigen og hepatitt-A-antigen, karakterisert ved at man tilforer et menneske en effektiv mengde av renset A-2-plaque-virus.
12. Fremgangsmåte ifblge krav 11, karakterisert ved at nevnte A-2-plaque-virus tilfores parenteralt i et farmasøytisk akseptabelt medium.
13. Fremgangsmåte ifblge krav 11, karakterisert ved at nevnte A-2-plaque-virus tilsvarer ATCC nr. VR 812.
14. Fremgangsmåte ifblge krav 11, karakterisert ved at nevnte antistoffer dannes uten at man får alvorlige symptomer på virus-hepatitt.
NO763344A 1975-10-01 1976-09-30 NO763344L (no)

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
US05/618,644 US4100267A (en) 1975-10-01 1975-10-01 Method of detecting hepatitis B core antigen and antibody

Publications (1)

Publication Number Publication Date
NO763344L true NO763344L (no) 1977-04-04

Family

ID=24478533

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO763344A NO763344L (no) 1975-10-01 1976-09-30

Country Status (10)

Country Link
US (1) US4100267A (no)
JP (1) JPS5244230A (no)
AU (1) AU1807776A (no)
BE (1) BE846822A (no)
DE (1) DE2644493A1 (no)
DK (1) DK439576A (no)
FR (1) FR2326205A1 (no)
NL (1) NL7610853A (no)
NO (1) NO763344L (no)
SE (1) SE7610839L (no)

Families Citing this family (11)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US4241175A (en) * 1978-12-18 1980-12-23 Merck & Co., Inc. Assay for hepatitis B core antibody
US6297355B1 (en) 1978-12-22 2001-10-02 Biogen, Inc. Polypeptides displaying HBV antigenicity or hbv antigen specificity
US4464474A (en) * 1980-07-09 1984-08-07 Connaught Laboratories Limited Non-A, non-B hepatitis assay and vaccine
US5866383A (en) * 1982-11-30 1999-02-02 The United States Of America As Represented By The Department Of Health And Human Services In vitro ligation of foreign DNA into large eukaryotic viruses
US4547368A (en) * 1983-12-20 1985-10-15 The United States Of America As Represented By The Secretary Of The Department Of Health And Human Services Hepatitis B core antigen vaccine made by recombinant DNA
US4547367A (en) * 1983-12-20 1985-10-15 The United States Of America As Represented By The Department Of Health And Human Services Hepatitis B core antigen vaccine
US4752567A (en) * 1984-06-21 1988-06-21 Janssen Pharmaceutica N.V. Method of visualizing individual submicroscopic metal particles
GB8604985D0 (en) * 1986-02-28 1986-04-09 Unilever Plc Precipitated silicas
JPH085804B2 (ja) * 1988-04-28 1996-01-24 財団法人化学及血清療法研究所 A型及びb型肝炎混合アジュバントワクチン
DE4422238C2 (de) * 1994-06-24 1996-05-30 Behringwerke Ag Verfahren zur Isolierung einer Antigenpräparation
JP2004532404A (ja) * 2001-03-28 2004-10-21 ジェネテック・バイオテクノロジー・(シャンハイ)・カンパニー・リミテッド 多数のアナライトを検出するための装置および方法

Also Published As

Publication number Publication date
FR2326205A1 (fr) 1977-04-29
DK439576A (da) 1977-04-02
SE7610839L (sv) 1977-04-02
AU1807776A (en) 1978-04-06
BE846822A (fr) 1977-03-30
NL7610853A (nl) 1977-04-05
JPS5244230A (en) 1977-04-07
US4100267A (en) 1978-07-11
DE2644493A1 (de) 1977-04-14

Similar Documents

Publication Publication Date Title
Lee et al. Prevalence of human astrovirus serotypes in the Oxford region 1976–92, with evidence for two new serotypes
Mockett et al. Comparative studies with an enzyme‐linked immunosorbent assay (ELISA) for antibodies to avian infectious bronchitis virus
JP4625215B2 (ja) Ns1糖タンパク質を用いるフラビウイルスの早期検出
Tan et al. E. coli‐expressed recombinant norovirus capsid proteins maintain authentic antigenicity and receptor binding capability
Dimmock New virus-specific antigens in cells infected with influenza virus
Kalimo et al. Solid-phase radioimmunoassay of human immunoglobulin M and immunoglobulin G antibodies against herpes simplex virus type 1 capsid, envelope, and excreted antigens
Chau et al. Detection of IgA class antibody to hepatitis E virus in serum samples from patients with hepatitis E virus infection
Zhang et al. Occurrence of hepatitis E virus IgM, low avidity IgG serum antibodies, and viremia in sporadic cases of non‐A,‐B, and‐C acute hepatitis
NO763344L (no)
Itoh et al. The infection of chimpanzees with ECHO viruses
World Health Organization Advances in viral hepatitis: report of the WHO Expert Committee on Viral Hepatitis [meeting held in Geneva from 11 to 16 October 1976]
KR20080012449A (ko) 뉴클레오캡시드 또는 스파이크 단백질을 이용한 사스진단방법
McCaustland et al. Hepatitis E virus infection in chimpanzees: a retrospective analysis
Sinha et al. Purification and serological detection of mycoplasmalike organisms from plants affected by peach eastern X-disease
Marshall et al. Rapid detection of polyomavirus BK by a shell vial cell culture assay
Van Loon et al. Enzyme-linked immunosorbent assay for measurement of antibody against cytomegalovirus and rubella virus in a single serum dilution.
Lipton et al. Human coproantibody against polioviruses
Pillot et al. Immunological characterization of a viral agent involved in epidemic and sporadic non-A, non-B hepatitis
Schmidt et al. Immunodiffusion reactions with rubella antigens
Zuckerman et al. antigens and viruses in acute hepatitis.
Settergren et al. Detection of specific serum immunoglobulin M in nephropathia epidemica (Scandinavian epidemic nephropathy) by a biotin-avidin-amplified immunofluorescence method
Chan et al. Comparison of serodiagnosis of group B coxsackievirus infections by an immunoglobulin M capture enzyme immunoassay versus microneutralization
Monto et al. Detection of coronavirus infection of man by immunofluorescence
Stevens et al. Rapid identification of viruses by indirect immunofluorescence: standardization and use of antiserum pool to nine respiratory viruses
Robertson et al. Serological approaches to distinguish immune response to hepatitis A vaccine and natural infection