NO762804L - - Google Patents

Description

Trehus med laftet utseende og med krysslaft-lignende hjørneforbindelser av korte tømmer-stykker og fremgangsmåte til fremstilling av et slikt trehus.

Oppfinnelsen vedrører et trehus med laftet utseende og med laftlignende hjørneforbindelser av korte tømmer-stykker som er falset og lagt på hverandre, hvilke tømmerstyk-ker har et utadvendende hode og en laftstump, idet med horisontalt forløpende bord forsynte vegger er festet til tømmerstyk-kene.

Etterspørselen etter laftede hus, særlig som hytter og fritidshus har øket i den senere tid. Ekte laftede hus krever imidlertid håndtverksmessig fremstilling og er mate-rialkrevende. De er derfor relativt dyre. Dessuten er de behef-tet med en rekke tekniske ulemper, blant annet vridninger som følge av uttørking, utettheter og lignende.

For å redusere materialforbruket og å pppnå en bedre isolering er det kjent å tilforme hushjørnene av korte tømmerstykker som legges i kryss og skrus sammen. Tømmerstykkene har utragende hoder og falsede laftstumper. Veggens yttervegg og innervegg festes til tømmerstykkene. Ved en kjent utførelse (tysk patentskrift nr. 186 837) blir tømmerstykkene først lagt på hverandre og skrudd sammen slik at det dannes hjørnepillarer. Deretter blir bord festet innenfra for dannelse av ytterveggen. Bordene for innerveggen blir derimot anbragt på spesielle, til tømmerstykkene festede labanker. Mellom yttervegg og innervegg dannes det et isolerende mellomrom. Denne utførelse har imidlertid den ulempe at de ytre bord har stump avslutning bak tømmer-stykkenes hoder og derfor må ha en glatt ytterflate i det minste ved endene. Huset taper derved sin laftede karakter. Anlegget og fastgjøringen av den dobbelte bindingsverkvegg til de på hverandre lagte tømmerstykker er dessuten mindre holdbart. Ved en annen kjent utførelse (sveitsisk patentskrift nr. 433 675) er de krysslagte tømmerstykker forsynt med forlengede laftestumper hvortil en dobbeltvegget bindingsverkvegg er festet'. Bordene i ytterveggen griper ved denne utførelse med sine ender svalehale-formet inn i utenfor laftet anordnede spor i de tverrliggende tømmerstykker. En ulempe er her at de ytre bord ikke flukter med hodene. Dessuten har en ugunstig forankring av bordene til de til den tverrløpende vegg hørende hoder.'

Hensikten med foreliggende oppfinnelse er å ut-. forme et trehus av den innledningsvis nevnte type på en slik måte at bordene i ytterveggen omgripes direkte av krysslaftene i hjørnet., og slik at trehuset kan bygges opp med lagvis sammen-føyning av tømmerstykker og ytre veggbord.•

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved at det i laftområdet og på laftstumpen på utsiden-av hvert tømmerstykke er anordnet et åpent hulrom, og ved at de på utsiden av bindingsverkveggen i flukt med lafthodene forløpende, med den krummede flate vendt utad anordnede bord er forsynt med endetapper som griper inn i hulrommet og omgis av de hosliggende tømmerstykker.

Denne utforming har den vesentlige fordel at bordene i ytterveggen vil utgjøre en direkte del av laftforbin-delsen slik at det dannes en fast sammenføyet forbindelse som danner en best mulig forankring. Bordene vil i sin fluktende stilling med de i samme retning liggende laftehoder gi utseende av gjennomgående laftetømmer, slik at man får inntrykk av å stå overfor et ekte laftet hus. Ved at bordene føyes inn i laftefor-bindelsen får man dessuten og en særlig tett forbindelse med tømmerstykkene. Denne tette forbindelse bibeholdes også selv når treverket krymper ved uttørking. •

Konstruksjonen ifølge oppfinnelsen muliggj.ør en forenklet fremstilling og montering av et trehus og egner seg særlig godt for seriefremstilling av byggeelementer som skal settes sammen til hus i forskjellige størrelser og med ulike grunnplaner. På fordelaktig måte kan konstruksjonen også anven-des for fremstilling av større hus så som villaer, med glatte nøver.

Teknisk sett vil det nye trehus svare til de krav som stilles til et for boligformål bestemt bindingsverkhus. De problemer man hittil har hatt med laftede hus er eliminert. Man 'kan på en enestående måte garantere stabiliteten, bærekraften, tettheten og holdbarheten..På grunn av det forholdsmessig lave materialforbruk kan det benyttes trykkimpregnerte materialer med

lavere omkostninger.

Huset ifølge oppfinnelsen er meget lett å montere. De bærende ytterkonstruksjoner og taket kan settes opp på kort tid og det blir således mulig å utføre den vesentligste del av bygge- og innredningsarbeidene under tak. Likeledes kan bygge-og innredningsmaterialer etter behov oppbevares under tak så godt som under hele byggetiden. Dette gjør det i vesentlig grad lettere å utnytte også vinteren for bygging av huset.

Denne enkle byggemåten muliggjør at forbrukeren kan kjøpe en materialpakke for et hus og selv med vesentlig redu-serte kostnader kan sette opp huset.

De nødvendige materialer for en huskonstruksjon kan f.eks. leveres i deler som enkeltvis bare opptar liten plass. Det er i prinsippet mulig for en kunde i en vanlig personbil å transportere en hel huskonstruksjon til byggeplassen, idet han eksempelvis plasserer tømmerstykkene i bagasjerommet og tar med seg bordene på taket.

For belysning av fordelene med oppfinnelsen skal det her nevnes at selve huskonstruksjonen for et massivt laftet hus med' 6'1 tømmerstokker eller tømmerplank inneholder omtrent 14 m trevirke. For en hytte utført ifølge oppfinnelsen og med samme størrelse trenger man bare ca. 3, 6 xv? trevirke. Med rasjonelle trebearbeidningsmetoder er det dessuten mulig å oppnå en bedre utnyttelse av råmaterialet. Sammenlignet med et massivt laftet hytte-med en boflate pa ^ 0 m 2 vil man med en hytte utført ifølge oppfinnelsen (og med høyverdig isolasjon) vinne inn en boflate pa ca. 3 m 2..

Den rasjonelle trebearbeidning, den bedre utnyttelse av råmaterialet og det lave trevirkeforbruk pr. m 2 boflate muliggjør en fremstilling av ét trehus til en pris som ligger vesentlig under prisen for laftede hus. Prisen for et hus ifølge oppfinnelsen vil være så lav at den kan' konkurere med de fleste bindingsverkhus som er på markedet.

Et ifølge oppfinnelsen utført hus vil med hensyn på sitt ytre utseende se ut som et tradisjonelt laftet hus. De laftede hjørner kan utformes kraftigere og mer elegant. Konstruksjonen byr ikke på noen begrensninger med hensyn til husstørrel-'sen, utformingen av huset og begrenser heller ikke muligheten for utnyttelse av alle grunnplanløsninger.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvis-ning til tegningene hvor

fig.-1 viser et horisontalsnitt gjennom et krysslaft med tilknyttede veggdeler utført ifølge oppfinnelsen,

fig. 2 viser et snitt' etter linjen II-II i fig.- 1, fig. 3 viser et bindingsverkelement i husveggen i fig. 1 i tverrsnitt og i større målestokk,

fig. 4 viser ét ytre veggbord i tverrsnitt,

fig. 5 viser endestykket til et veggbord som i fig. 4 i sideriss, og

fig. 6 og 7 viser to modifiserte utførelser av krysslaftet i fig. 1.

Den i fig.-. 1 viste veggkonstruksjon innbefatter yttervegger 1 og innervegger 2 med mellomliggende bindingsverkelementer 3 og isolasjon 4. Ytterveggene 1 består av veggbord 7 og bindingsverkelementer 3, mens innerveggen 2 kan være oppbyg-get av gipsplater. På innersiden ■ er det i en egnet lufteavstand fra den av bord oppbyggede yttervegg 1 mellom bindingsverkelementene 3 anordnet plater 5 for isolering på egnet konvensjonell måte. Luftespalter mellom disse plater 5 og ytterveggens inner-flate er betegnet med 6. Materialet i isolasjonen 4 kan f.eks. glassfiber---eller mineralfibermatter.

Av foregående beskrivelse går det.frem at vegg-konstruks jonen for såvidt er en vanlig bindingsverkvegg. Det som er det spesielle er at huset har en konvensjonell veggkonstruksjon og en høyverdig isolasjon, samtidig som det er forsynt med ekte laftehjørner og har et ytre utseende som stemmer over-ens med et ekte laftet hus.

Den egentlige oppfinnelse ligger i en yttervegg av sammenføyede bord 7 av den i fig. 4 viste utførelse.

Trevirket som benyttes i lafthjørnene består av korte tømmerstykker 8. Disse har fortrinnsvis alle samme lengde og er utformet med et lafthode 9>en hals 10 og en laftstump 11. Laftstumpen 11 kan benyttes som bindingsverkelement for ytter-og innervegger 1, 2 og har i det vesentlige samme funksjon som de i en vanlig laftkonstruksjon anordnede deler av tømmerveggene. Tømmerstykkene 8 er slik utformet og prefabrikert at de på byggeplassen lett, kan monteres samtidig med oppsettingen av de ytre bord 7 for dannelse av selve bygningskonstruksjonen eller byg-ningsskjellettet. Som det fremgår av fig. 7 har de med fjær 12 not 13 forsynte bord avsfnalnede endetapper 14 som har en bredde på eksempelvis 1/4 av bordbredden og som er ber.egnet for innpas-sing mellom laftehalsene 10. Laftehalsene 10 er slik utformet og dimensjonert at de kan oppta bordenes 7 endetapper 14. Bordene i de to av laftehjørnene sammenholdte vegger ligger med sine .ender 15 mot hverandre og disse endene er- fordelaktig gjerdet for å få en god sammenføyning..

Halsene 10 kan være forsynt med loddrette, på en linje liggende boringer slik at det i hvert laftehjørne kan settes inn en gjennomgående bolt for tilveiebringelse av en lodd-rett forbindelse mellom laftehjørner og vegger.

Flankene til halsene 10, mot hvilke endetappene

'14 ligger an, er plane og endetappene 14 kan være festet til disse plane sider av halsene 10 for eksempel.ved hjelp av stifter 16. Som det vil bli gjort rede for nedenfor kan man "imidlertid unnlate å bruke stifter eller andre festemidler, for ek-sempel lim, når endetappene 14 ved monteringen av vegger og hjørner som følge av spesielle utforminger kan låses kraftsluttende mellom halsene 10, idet da lafthodene 10 og laftstumpene 11 danner elementer som opptar dreie- og aksialkrefter.

For å sikre en innbyrdes nøyaktig stilling og

for å tilveiebringe den nevnte kraftsluttende forbindelse mellom halsene 10 og endetappene 14 kan disse være forsynt med fjær og

.not 18, 19 (se fig. 1 og 5).

Istedenfor den viste utformingen av laftehalsene

og laf testumpene kan det benyttes andre utførelsesf ormer, f. eks., en tappnov-utførelse eller de i figurene 7 og 8 viste utførelser hvor det er anordnet en strekkfast svalehaleforbindelse mellom' bordenes endetapper 14 og laftehalsene 10. I dette tilfelle be-høver man ingen innvendig laftestump, det vil si en laftestump som strekker seg inn i mellomrommet mellom yttervegg 1 og innervegg 2 som vist i fig.. 1. Med en slik utførelse kan en kullebro i innerhjørnet elimineres ved å anordne isolasjonsmateriale mellom de indre laftehjørner og de tilgrensende indre vegghjørner. Også ved den i fig. 1 viste utførelsesform kan man eksempelvis unngå kullebroer ved avfasing av laftestumpene 11 ved de indre hjørner og anbringelse av. utfyllende isolasjonsmateriale. I de'skrå fuger 20 mellom bordene 7 og hodene 9 og i de skrå fuger 21 mellom hodene 9 kan det anordnes egnede tetninger.

I fig. 2 er de indre endeflatene til laftestumpene betegnet med 11' og innerflåtene til laftestumpene er betegnet med 11'<1.>

For å lette monteringen og stillingsfikseringen av isolasjonsplatene 5 kan bindingsverkelementene 3 være forsynt med loddrette spor 22 f.eks. som vist i fig. 3- Disse sporene har en avfaset innerkant slik at innføringen av kantene til platene 5 i fra innsiden lettes.

Fig. 6 viser i tillegg til den modifiserte utfø-relse av en kraftsluttende forbindelse mellom endetappene 14 og halsene 10 også en modifisert utførelse av innerveggen 2. Innerveggen 2 har i prinsippet samme utforming som ytterveggen 1, det. vil si at den består av bord slik at også husets innside (f.eks. i en hytte) også gir inntrykk av at huset er et ekte laftet hus. Isolasjonen mellom veggene 1 og 2 kan være av på stedet oppskum-met plastmateriale, men innerveggen 2 kan naturligvis også være anordnet på bindingsverkelementer på den i figurene 1 til 5 viste måte, og isolasjonen kan være en høyverdig fiberull.

For enkelthets skyld er i fig. 6 og 7 bare vist fortanningen mellom et hjørnelaft og to i hjørnet sammentreffende vegger i et horisontalsnitt langs midtlinjen til et bord 7« For å få den fulle forståelse bør disse figurer sammenholdes med det som er vist i fig. 1.

I fig. 1 er det vist et blindhode 25 anordnet på et egnet sted, f.eks. ut for en tverrgående innervegg eller i tilslutning til en inngang. Blindhodet består av korte, prefab-rikerte tømmerstykker 26 og bordene 7 er forsynt med avsmalnende endedeler 27 for overlapping med hodet 25- Tømmerstykkene 26 er forsynt med ringspor 28 og bordenes endedeler 27 er forsynt med innsnitt for innføyning i ringsporene 28. Disse falske lafteho-dene er for såvidt blindhoder, fordi de ikke danner noen reell fortsettelse av en tverrliggende vegg, men de har dog sin betyd-ning utover det rent dekorative, fordi de avstiver veggen og dessuten muliggjør en senking av tømmerstykkene 8 og bordene i ytterveggen 1 ved en tørking av trevirket. Uttørkingen av veggene vil derfor ikke føre til utettheter. For sammentrekking av veggelementene etter uttørkingen kan man benytte boltene i boringene 17.

Av det foranstående går det frem at huskonstruk sjonen ifølge oppfinnelsen ikke bare muliggjør et utseende som et ekte laftet hus, men også har likheter med hensyn til funk-sjonen. Man kan nemlig sammenligne det nye hus med et ekte laftet hus hvor man har fjernet overflødig trevirke ved oppbyggingen av ytterveggen, slik at man altså bare har et trepanel mellom hjørnene. Det nye hus kan imidlertid også sammenlignes med et bindingsverkhus som har tømmerhuset for!deler (veggenes utseende og mulighet for senking ved tørking).

Som nevnt kan alle elementer for et hus ifølge oppfinnelsen prefabrikeres, det vil si fremstilles på forhånd i riktige dimensjoner og former. Monteringen av bordene 7 og .tømmerstykkene 8 skjer hensiktsmessig på samme måte som monte-, ringen av tømmeret i et laftet-hus. En forskjell foreligger dog, nemlig den at hvert tømmerstykke 8 og tilhørende bord 7 ikke består av et stykke som skal sammenføyes i hjørnene, og en annen vesentlig forskjell er at elementene er meget .lettere enn tømmerstokker eller grovdimensjonert plank og derfor kan håndteres av en person, som heller ikke behøver å være en fag-mann .

Monteringen kan skje på den måten at man i hvert hjørne først legger et helt og et halvt tømmerstykke 8 (det hal-ve tømmerstykket kan tilveiebringes ved lengdedeling eller kan være prefabrikert) og deretter anordnes et helt henholdsvis et halvt bord 7 for de i hjørnet sammentreffende vegger 1. Disse bordene legges i rett vinkel på hverandre og de halsformede endetapper 14 legges inn i halsene 10 i tømmerstykkene 8. For den videre oppbygging benyttes hele tømmerstykker og hele bord som sammenføyes med de underliggende elementer. Ved oppbyggingen vil bordene bindes fast i tømmerstykkene. Som øvre avslutning kan det benyttes et halvt tømmerstykke 8 og et halvt bord 7 for nivåtilpassing til de i hjørnene sammentreffende vegger. Etter monteringen danner veggkonstruksjonen,(sammen med eventuelle tverrbjelker og blindhoder 25 ved lange vegger) et stabilt byg-ningsskjellett hvorpå et tak kan settes opp. Deretter kan man utføre de nødvendige innvendige arbeider, anbringe isolasjon o.s.v. på den måte som er vanlig for bindingsverkhus. Monteringen for et hus med hjørner og vegger av den i fig. 6 viste type adskiller seg ikke vesentlig fra det som er sagt foran og kan utledes av den foregående beskrivelse.

Det på tegningen vist og foran beskrevne tømmer-stykke 8 kan ifølge oppfinnelsen også utformes uten hodet 9- Når halsene 10 og de halslignende endetapper 14 på bordene 7 utformes slik at de sammen danner en vanlig svalehale- eller fjær-notforbindelse, f.eks. i et forband som vist i fig. 7, får man en stabil formsluttende forbindelse mellom tømmerstykkene og mellom disse og veggelementene, hvilken forbindelse er i stand til å motstå dreie- og aksialkrefter. Videre kan man forlenge bordene 7 ved deres ender 15 slik at endetappen 14 danner en hals og forlengelsen' dekker en planhøvlet side av hodet 9 (på lignende måte som laftstumpen 11 dekkes av bordet). En sammen-hengende (f.eks. sammenlimet) del bestående av et tømmerstykke 8 og et bord 7 kan lett prefabrikeres.

Claims (11)

1. Trehus med laftet utseende og med laftlignende hjørneforbindelser av korte tømmerstykker■som er falset og lagt på hverandre, hvilke tømmerstykker har et utadvendende hode og en laftstump, idet med horisontalt forløpende bord forsynte vegger er festet til tømmerstykkene, karakterisert ved at det i laftområdet og på laftstumpen (11) er det på utsiden av hvert tømmerstykke (8) er det anordnet et åpent hulrom, og ved at de på utsiden av bindingsverkveggen i flukt med lafthodene (9) forløpende bord (7) er forsynt med endetapper (14) som griper inn i hulrommet og omgis av de hosliggende tømmer-stykker .

2. Hus ifølge krav 1, karakterisert ved at tømmerstykkene (8) og de for innsetting i hjørneforbin-delsene utformede endetapper (14) på bordene (7) er slik utformet at de danner et mot dreie- og aksialkrefter motstandsdyktig, formsluttende forband i hjørneforbindelsen såvel for tømmerstyk-kene (8) innbyrdes som for tø mmerstykkene (8) og bordene (7).

Hus ifølge krav 2, karakterisert ved at hjørneforbindelsene er utformet som krysslaft.

4. Hus ifølge krav 2, karakterisert ved at hjørneforbindelsene har form av svalehale-, kam- eller tappnøver.

5- Hus ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at hvert tømmerstykke (8) har en innad fra halsen (10) rettet og i forhold til denne utvidet, forholdsmessig kort laftestump som overlappes av en del av et bord (7), avstøtter dette og danner et hode for opptak av aksialkrefter i hjørneforbindeIsen.

6. Hus ifølge krav 2, karakterisert ved at det mot aksialkrefter motstandsdyktige forband mellom bordene (7) og tømmerstykkene (8) er forsterket med festemidler (l6) som forbinder de angjeldende bord med de tilsvarende tøm-merstykker i hjørneforbindelsene. .

7- Hus ifølge et av kravene 2 - 5> k a r a k t e risert ved at det mot aksialkrefter motstandsdyktige forband mellom tømmerstykkene (8) og bordenes endetapper (14) i hjørneforbindelsene er et av flere i det vesentlige tverrlø-pende spor (19) og fjærer (18) bestående forband (tannforband) eller innbefatter slike forbindelser.

8. Hus ifølge et av kravene 2-5*karakterisert ved at det mot aksialkrefter formsluttende forband mellom tømmerstykkene (8) og bordene (7) i hjø rneforbindel-sene består av svalehale-, tann-, kam- eller tappforbindelser eller innbefatter slike forbindelser, hvilke fortrinnsvis danner en del av det egentlige novforband, det vil si forbandet mellom tømmerstykkene.

9- Hus ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at det har form av et bindingsverkshus hvor de av bord (7) bestående yttervegger (l) danner et underlag for bindingsverkelementer (3) og innervegger (2) i avstand fra ytterveggene (l), idet det mellom yttervegger og innervegger er anordnet de ved bindingsverkhus vanlige luftespalter (6) og isolering (4,5).

10. Fremgangsmåte til fremstilling av et hus med laftet utseende og med hjørneforbindelser ifølge krav 1, karakterisert ved at for oppbyggingen av hjørneforbindel-sene i huset fremstilles det nødvendige antall korte tømmerstyk-ker (8) av trematerialer som på forhånd i det vesentlige er til-fbrmet som en endeseksjon av motsvarende lengde ved laftenden til et lafthugget tømmer, men slik at ved sammenføyning av et antall slike tømmerstykker (8). til en laftforbindelse vil hvert 'par av to hosliggende, parallelle tømmerstykker danne et fra hjørneforbindelsens mot respektive vegg vendte side åpent hulrom, at det for oppbyggingen av husets yttervegger (l) benyttes bord (7) i form av tømmerpanel, idet en endedel av hvert slikt bord (7), som skal forbindes med angjeldende hjø rneforbindelse, på forhånd er tilformet til å kunne innsettes i hulrommet mellom to tilgrensende, parallelle tømmerstykker (8) og danne en endetapp (14) som utfyller dette hulrom, hvorved tømmerstykkene kompletteres, og sammen med disse danner et mot i veggen og hjørneforbindelsen opptredende dreiekrefter motstandsdyktig forband hvor dreiekreftene opptas av et for laftehjørner vanlig formsluttende inngrep mellom tømmerstykkene og ved formsluttende inngrep mellom tømmerstykkene og de mellom disse elementer anordnede endetapper (14) på de respektive bord (7), at den angjeldende hjørneforbindelse fremstilles på hovedsakelig samme måte som en vanlig lafteforbindelse ved sammenstilling av et antall tømmerstykker (8) idet imidlertid den til hjørneforbin-delsen grensende vegg oppbygges med et tilsvarende antall sepa-rate bord (7) som med sine formede endedeler innføyes mellom tilgrensende tømmerstykker (8.) og med disse forbindes i den rekkefølge i hvilket tømmerstykkene legges på hverandre.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at tø mmerstykkene (8) og endetappene (14) på bordene (7) prefabrikeres for sammen også å danne et mot mellom hjørneforbindelsen og veggen opprettende aksialkrefter motstandsdyktig, formsluttende forband, eksempelvis et tverrgående fjær- notforband (18, 19) med en tappforbindelse (fig. 6) eller en svalehaleforbindelse (fig. 7) mellom tømmerstykkene og de tilsvarende bord ved sammenbyggingen.