NO762678L - - Google Patents

Description

Anordning ved forbrenningsmotor.

Foreliggende oppfinnelse angår en forbedring ved antennelsen

av brennstoff i et forbrenningsrom utstyrt med et gnistgap.

Særlig, men ikke utelukkende, angår oppfinnelsen en forbedring

ved antennelsen av brennstoff i en forbrenningsmotor, for å

forbedre ytelsen og/eller spare brennstoff.

Ved kjente systemer for gnisttenning blir et lavspent strømstøt eller en utladning fra en kondensator omformet i en coil til et høyspent strømstøt som frembringer en gnist mellom et par adskilte elektroder. Spenningen må være høy nok for å overvinne isolasjonen i gassen mellom elektrodene, hvilken isolasjon øker progressivt når trykket i gassen øker. Når elektrodene befinner seg i et rom med høyt trykk, slik som forbrenningsrommet i en forbrenningsmotor, kreves en særlig høy spenning for å frembringe* en gnist for å tenne den komprimerte blanding. Når gassen er antent oppstår en stor forandring av impedansen over elektrodene fordi isolasjonen mellom elektrodene er forandret. Sett på bakgrunn av faktorer slik som gasstrykket, omformingen til høyspent strøm og forandringen fra meget høy til meget lav impedans over gnistgapet, er antennelses-perioden kort. Mens gnisten vanligvis er tilstrekkelig til å tenne den komprimerte blanding, kan den være utilstrekkelig tii å få alt brennstoffet til å brenne under forbrenningsfasen. Dette fører til minsket ytelse og/eller dårlig utnyttelse- av brennstoffet.

Med den foreliggende oppfinnelse tas sikte på å forbedre antennelsen av brennstoffet, særlig komprimerte, brennbare gasser i forbrenningsmotorer, og oppnå effektiv forbrenning og derved forbedre brennstoff-økonomien og/eller ytelsen. Ved oppfinnelsen tas også sikte på,

ved spesielle utførelser, å forbedre antennelsen av brennstoff i en forbrenningsmotor uten å måtte forta noen vesentlig forandring av motoren.

I henhold til den foreliggende oppfinnelse er antennelsen av brennstoff i et forbrenningsrom utstyrt med et gnistgap forbedret ved at en gass-stråle rettes over gapet for å fremme antennelse av gassen når en spenning som gir gnist påsettes over gapet. Gassen i strålen kan være luft eller forbrenningsprodukter av en blanding av brennstoff og luft som har vært antent i et tilknyttet forbrenningsrom. I det første tilfelle, som kan brukes i ensylinder-motorer og totaktmotorer såvel som i flersylindrede firetaktmotorer, utgjøres gasstrålen av luft fra en kompressor som fortrinnsvis drives av motoren. I det annet tilfelle fås gasstrålen fra en gassakkumulator forbundet med ett eller flere forbrenningsrom i en forbrenningsmotor.

Fortrinnsvis rettes gasstrålen forbi enden av en elektrode som delvis definerer gnistgapet. Fortrinnsvis går strålen i samme retning som gnisten, men den kan også gå i den motsatte retning. Fortrinnsvis velges retningen av strålen etter utformningen av forbrenningsrommet for oppnåelse av optimal ytelse.

I henhold til en første utførelsesform av oppfinnelsen er hvert forbrenningsrom i en forbrenningsmotor med to eller flere forbrenningsrom utstyrt med en dyse eller åpning for å rette en gasstråle over gnistgapet i en tennplugg i rommet, idet hver dyse eller åpning ved rør er forbundet med et trykkammer, slik at gass under trykk som tilføres trykkammeret ved tenning og forbrenning i et forbrenningsrom sprøytes som en gasstråle over gnistgapet i et annet forbrenningsrom samtidig med gnisten.

I henhold til en annen utførelsesform av oppfinnelsen er det kommet frem til en anordning for modifisering av en forbrenningsmotor, hvilken anordning omfatter et trykkammer og rør som forbinder kammeret med en dyse i hver av to eller flere innretninger som er utstyrt med eller kan frembringe et gnistgap. Hver dyse er slik plassert at den retter en gasstråle på tvers av gnistgapet.

I henhold til en tredje utførelsesform av oppfinnelsen er et topplokk for en forbrenningsmotor med flere forbrenningsrom enten utstyrt med, eller inneholder, et trykkammer som kommuniserer med forbrenningsrommet, idet forbindelsen omfatter en åpning for å rette en gasstråle mot et område som normalt opptas av en elektrode på en

tennplugg som er anbragt i topplokket.

Trykk-kammeret er en innretning som kan lades med forbrenningsgass

som dannes ved antennelsen og forbrenningen av brennstoff i hvert rom, idet gass holdes igjen i kammeret under et trykk som overstiger trykket i forbrenningsrommene umiddelbart før antennelsen av brennstoffet. Det oppstår derfor en strøm av, gass fra kammeret og inn i hvert forbrenningsrom før antennelsen av brennstoff.

Trykk-kammeret kan omfatte et skrueformet rør med liten rørdiameter med en ende forbundet til dysen eller åpningen i et forbrennings-

rom og den annen ende forbundet med dysen i et annet forbrenningsrom .

Uttrykket forbrenningsrom er ment å omfatte hovedrommet der brennstoff-luftblandingen antennes, slik som rommet over et frem- og tilbakegående stempel, eller det rom som sveipes over av et roterende stempel i en wankelmotor, men ikke en sekundær type forbrenningsmotorer slik som motorer med lagdelt ladning ("stratified charge").

Fortrinnsvis er det anordnet midler for å tilføre gassformen, dampformet eller forstøvet brennstoff inn i gasstrålen før den kommer inn i de respektive forbrenningsrom. Når gassen er komprimert luft, kan den komprimerte luft komme fra en kompressor med lavt trykk, f.eks. atmosfærisk, ved innløpet, koblet til midler for fordampning eller forstøvning av brennstoffet. En passende fordampningsanordning omfatter en forgasser eller et rom slik som brennstofftanken i et kjøretøy, som inneholder flytende brennstoff og har et fritt rom over væskenivået der det samles damp.

Alternativt kan, når gassen omfatter forbrenningsproduktene fra motoren, det flytende brennstoff eller brennstoff i form av gass under trykk føres inn i gassakkumulatoren eller trykkammeret.

En tennplugg sem passer for bruk ved oppfinnelsen omfatter en hul elektrode, åpen i begge ender, idet en ende utgjør en dyse for retting av en gasstråle på tvers av et gnistgap mot en jordet elektrode idet den jordede elektrode ender like ved lengdeaksen til dysen.

En annen tennplugg som passer for bruk ved oppfinnelsen omfatter

en dyse som befinner seg ved siden av, eller som utgjør, den jordede elektrode, idet dysen er rettet mot et punkt like ved den annen elektrode, hvorved en gasstråle som kommer fra dysen forløper hovedsakelig parallelt med, og med motsatt bevegelsesretning i forhold til en gnist mellom de to elektroder.

Polariteten i tenningssystemet kan snus, hvorved den elektrode som vanligvis er jordet isoleres, og den annen elektrode jordes. Imidlertid foretrekkes det at gnisten går i motsatt retning av gasstrålen.

En ytterligere tennplugg som passer for bruk ved oppfinnelsen omfatter et gjenget parti som bærer en isolert elektrode, samt et gjenget overgangsstykke som passer i topplokket og som kan motta tennpluggen, idet overgangsstykket understøtter en dyse for retting av en gasstrøm tvers over et gap som delvis bestemmes av nevnte elektrode, og idet dysen er koblet til et rør gjennom overgangsstykket.

Fortrinnsvis er gassen (luft eller forbrenningsprodukter) i gass-strømmen 3-ionisert før den kommer ut av dysen som er rettet mot gnistgapet.

For å oppnå antennelse av brennstoffet kan benyttes en rad gnister istedet for den vanlige enkle gnist. I en foretrukket utførelses-form ioniseres gassen i gnistgapet av en første gnist, og en annen gnist antenner brennstoffet. Tidsintervallet mellom den første og annen gnist kan være fast f.eks. 4 millisekunder, eller det kan automatisk justeres med motorhastigheten.

I en foretrukket tenningskrets frembringes den første og annen gnist av kondensatorer der strøm henhv. lagres og utlades.under tenningsfasen for hvert forbrenningsrom. Dette gjør det mulig å gjøre..intervallet mellom den første og annen gnist kortere, og energien i hver gnist kan innstilles uavhengig ved at kapasiteten for de respektive lagringskondensatorer justeres.

En krets som er egnet for å frembringe to eller flere gnister i rask rekkefølge omfatter en signalpåvlrket bryteranordning for suksessiv utladning av flere kondensatorer som hver har en ende forbundet med et felles koblingspunkt og den annen ende forbundet med en isolerende diode, idet det felles koblingspunkt er seriekoblet med primærviklingen i en tenningscoil. Bryteranordningen er under bruk synkronisert med motorhastigheten, for suksessiv utladning av kondensatorene. Intervallene mellom gnistene kan være faste eller variere i henhold til motorhastigheten eller en annen motor-parameter, for oppnåelse av optimal ytelse.

Alternativt, når en gnist passerer gnistgapet og danner en lysbue, opprettholdes buen i en forut bestemt tid for å sikre effektiv forbrenning. Dette kan oppås ved å bruke en halvlederbryter for utladning av en kondensator i primærviklingen til en tenningscoil, idet bryteren brytes med resonnansfrekvensen til coilen, slik at kondensatoren lades tilstrekkelig til å opprettholde buen. I en annen utførelsesform brukes et høyspent strømstøt for å danne lysbuen, og en strøm med lavere spenning brukes for å opprettholde buen, hvilken lavere spenning er bedre tilpasset impedansen i gnistgapet etter at buen er dannet.

Oppfinnelsen kan brukes sammen med midler for å forandre vakuumet i en innløpsmanifold for brennstoffet, for ytterligere å spare brennstoff under visse forhold. I henhold til en anordning er en vakuumsenkende bryter anbragt i innløpsmanifolden til motoren, og det er anordnet midler for å åpne ventilen for å slippe inn luft ved en forutbestemt motorhastighet, f.eks. 1000 omdreininger pr. minutt. Ventilen kan være elektrisk styrt via en bryter som påvirkes av gass-spjeldet, tilkoblet en enhet som påvirker bryterkontaktene ved den forut bestemte motorhastighet, og fortrinnsvis tilkoblet en bryter som styres av fotbremsen. Ventilen, som kan være solenoidstyrt, kan være forbundet med luftfilisret på forgasseren eller med en vakuumbeholder utstyrt med en tilbakeslagsventil.

I det følgende skal beskrives eksempler på utførelser av oppfinnelsen, med henvisning til de vedføyde tegninger. Fig. 1-3 viser forskjellige måter å forbinde trykk-kammeret og sylindere i en firesylindret forbrenningsmotor.

Fig. 4-7 viser forskjellige utførelser av tennplugger.

Fig. 8 viser et modifisert topplokk sammen med en passende tennplugg. Fig. 8a viser skjematisk et grunnriss av topplokket vist i fig. 8. Fig. 9 er et koblingsskjerna for et tenningsopplegg som skal gi to gnister. Fig. 10 viser et system for å fortynne brennstoffblandingen som tilføres motoren under visse forhold, og

Fig. 11 er et lengdesnitt gjennom en tennplugg.

Som vist i fig. 1 er sylinder nr. 1 og 2 innbyrdes forbundet, og sylinder nr. 4 og 3 er innbyrdes forbundet, med skruelinjeformede rør 10 og 11 som tjener som trykkammere. Når forbrenning inntreffer i enten sylinder nr. 1 eller 2, tilføres kveilen 10 forbrenningsgass med forbrenningstrykk. Samtidig med at gass føres inn i den andre sylinder, hvilken tilførsel fortsetter inntil forbrenning inntreffer også i denne sylinder, hvorved gasstrømmen gjennom kveilen 10 går i motsatt retning. Det samme skjer i kveilen 11 som forbinder sylinder nr. 4 og 3. Det vesentlige er at når motoren er startet faller ikke trykket i forbrenningsgassene i kveilene 10

og 11 under trykket i hver sylinder ved slutten av kompresjonsslaget umiddelbart før tenning. Derved er det i hver sylinder en gass-stråle på tvers av plugg-gapet når tenning inntreffer.

Som vist i fig. 2 er alle fire sylindre direkte sammenkoblet, og

en enkelt kveil, nemlig trykk-kammeret 12, er igjen koblet sammen med sylinderne. Derved tilføres trykk-kammeret forbrenningsgass hver gang tenning og forbrenning inntreffer i hver av sylinderne;.

•I fig. 3 er vist en foretrukket anordnet, der sylinder nr. 1 og 2 er sammenkoblet med to kveiler, nemlig trykk-kammerne 13 og 14, og likeledes sylinder nr. 4 og 3 er sammenkoblet med to kveiler, nemlig trykk-kammerne 15 og 16. En ytterligere kveil, trykk-kammeret 17, er med en ende tilkoblet mellom kammerne 13 og 14 og

med den annen ende tilkoblet mellom kammerne 15 og 16.

Kveilene kan bestå av rør (kobber), og antallet og dimensjonene

av kveilene velges avhengig av motortypen for å gi optimal ytelse.

Den foreliggende oppfinnelse er ikke begrenset til at trykk-kammerne er utformet som kveiler som omtalt ovenfor, idet andre utformninger av kammere, slik som en liten tank eller et annet lite kammer kan også brukes. Det vesentlige er imidlertid at kammerne bør ha tilstrekkelig kapasitet til å bygge opp en trykk-reserve for frembringelse av en gass-stråle i hver sylinder i kompresjons- eller arbeidsslaget, idet gass-strålen hovedsakelig frembringes samtidig med at tenning inntreffer i hver sylinder.

Oppfinnelsen er i tatt i bruk i praksis under anvendelse av vanlige tennplugger for forbrenningsmotorer, men modifisert med en gass-dyse ved siden av en elektrode, rettet inn til å gi en gass-stråle forbi enden av den annen elektrode.

Det kan anordnes midler (ikke vist) for tilførsel av gassformet, dampformet eller forstøvet brennstoff til gass-strålen før den strømmer inn i forbrenningsrommet. F.eks. kan trykk-kammeret eller kammerne via rør være forbundet med midler for å tilføre en ladning flytende eller gassformet brennstoff under trykk. Når flytende brennstoff anvendes, blir det forstøvet eller fordampet og ført sammen med gass under trykk til utløpet av gassdysen. Når gassformet brennstoff anvendes, er dets trykk høyere enn det midlere eller maksimale trykk i kammeret.

Hvis gass-strålen frembringes med komprimert luft fra en kompressor istedet for forbrenningsprodukter, kan kompressoren ha innsugning ved lavt trykk, f.eks. atmosfærisk, koblet til midler for fordampning eller forstøvning av brennstoff. Passende midler for fordampning omfatter en forgasser, eller et rom slik som brennstofftanken i et kjøretøy, hvilken inneholder flytende brennstoff og har fritt rom over væskenivået der damp kan samles opp. Rør kan forbinde, eller være innrettet til å forbinde, damprommet med innsugningsåpningen til kompressoren. Alternativt kan brukes en beholder med gassformet brennstoff under trykk (slik som propan), forstøvere eller innsprøytningsanordninger, for å tilføre en forutbestemt mengde brennstoff til gassen som sprøytes på tvers av plugg-gapet.

Ved et første eksempel på utførelse av en tennplugg, vist i fig. 4,

har elektroden 20 en sentral boring 21 i hele lengden, med en indre diameter på 0.5 mm, og som ender i en dyse 22. Sicfeelektroden 23 er noe avkortet, slik at gass-strålen som kommer fra dysen 22 passerer enden av elektroden 23, i retning med pilen 25. Det er funnet at med en tennplugg av denne utførelse kan gapet mellom elektrodene økes til 2.5 millimeter og at det oppsto gnist, med en gass-stråle som ble sendt ut fra dysen 22, hvilken stråle i retning med pilen 25

rager forbi enden 24 av sideelektroden 23. Det kan imidlertid også-være gunstig med elektrodegap som er større enn 2.5 mm. Gnisten går ikke bare mellom de to elektroder slik som i vanlige tennplugger.

Med denne utførelsen av tennplugg kobles røret som fører til trykk-kammeret til den ytre (øvre) ende av den midtre elektrode.

I en alternativ utførelse av en -tennplugg, vist i fig. 5 og 5a, er

en bit av et metallrør 26 satt inn i et spor som er laget i den ytre sidevegg i plugglegemet, og røret ender i en dyse 27 ved siden av sideelektroden. En variant av denne utføieLse er vist i fig. 6,

der røret 26 er ført ut av pluggens hoveddel umiddelbart over det gjengede parti 28 under sekskantpartiet 29.

I en annen utførelsesform vist i fig. 7, anvendes en tennplugg av vanlig utførelse, men med sideelektroden fjernet. Tennpluggen anvendes sammen med et overgangsstykke 30. Overgangsstykket 30 omfatter et ringformet legeme 31 med innvendige gjenger 32 for innskruing av tennpluggen, samt utvendige gjenger 33 for innskruing i topplokket på motoren. Øverst i det ringformede legemet 31 er en sekskantet flens 34 for påsetting av en skruenøkkel for å skru overgangsstykket inn i topplokket. En trang gasskanal 35 forløper gjennom det ringformede legeme. Ytterst er kanalen 35 forbundet med et tynt metallrør 36, og innerst er den forbundet med en dyse 37 ved siden av sideeleketroden 38 som er festet til bunnen eller den indre ende av overgangsstykket.

De forskjellige tennplugger som her er beskrevet kan være elektrisk koblet til en vanlig krets for frembringelse av en høyspent .strøm. Imidlertid kan oppnås en forbedring ved at det brukes flere gnister iløpet av tenningsfasen. F.eks. kan, i en anordning for å gi dobbelt gnist, en første gnist gi ionisering av gass-strømmen som passerer gnistgapet og en annen gnist som følger med en tids-forskyvning i størrelsen 4 millisekunder forårsaker antennelse.

Fig. 9 viser en egnet krets for å gi en første og en annen gnist. Primærviklingen i en tenningscoil Tl er forbundet med en parallell-krets som inneholder kondensatorene Cl og C2. Anordningen eller anordningene som omfatter gnistgapet eller gapene, slik som tennplugger B er tilkoblet sekundærviklingen i coilen Tl. Kondensatorer Cl, C2 er isolert ved hjelp av en diode Dl og hver kondensator

kan separat utlades gjennom primærviklingen i coilen Tl gjennom tyristorer TH1, TH2. Hver tyristor styres av et signal S fra en signalgenerator:TPG som er synkronisert med motoren, slik at den første og den annen gnist frembringes til riktige tider.

Under drift dannes den første gnist ved at tyristoren TH1 utlader kondensatoren Cl gjennom primærkretsen i coilen Tl. Skilledioden Dl hindrer utladning av kondensatoren C2 helt til tyristoren TH2 forårsaker at den annen gnist dannes. Begge kondensatorer Cl, C2 lades deretter i parallell ved hjelp av en passende krets, slik som en likestrømsomformer brukt i kapasitive utladningskretser. Kondensatoren Cl lades via primærledningen i coilen Tl, og kondensatoren C2 lades via primærledningen i coilen Tl samt dioden Dl. Tidsforskjellen mellom utladning gjennom tyristorene TH1 og TH2 kan være fast, eller den kan være justerbar i samsvar med irctorhastigheten. Mens den ovenfor beskrevne kobling er egnet for frembringelse av en første og annen gnist i hver tenningsfase i hvert forbrenningsrom i en motor, kan det oppnås flere gnister pr. kompresjons- eller arbeidsslag, ved at det brukes en lagrings-kondensator, tyristor og en skillediode for hver ekstra gnist. Halvlederbrytere, slik som transistorer eller andre former for brytere, slik som rørbrytere kan anvendes istedet for tyristorene THl, TH2, for utladning av kondensatorene.

Fig. 8 viser en alternativ utførelsesform der en særlig utformet plugg 40 er innrettet til å skrus inn i et modifisert topplokk 41. Topplokket 41 omfatter kammere 42 som-utgjør trykk-kammere. Kammerne er innbyrdes forbundet med kanaler 43 og er også forbundet med kanalene 44 som munner ut i hullene 45 for pluggene 40.

Tennpluggen 40 har et gjenget parti 46 som passer til hullet 45. Partiet 46 omfatter et ringformet spor 47 med radielle åpninger 48 med 90° mellomrom. Åpningene 48 kommuniserer med det indre av tennplugglegemet, og ligger på linje med et punkt like utenfor enden av den midtre elektrode 49. Når tennpluggen 40 er skrudd inn i topplokket 41, er åpningene 48 på linje med munningene av kanalene 44, innstilt ved hjelp av merker 50 på tennpluggen og på topplokket.

Under drift tilføres trykk-kammerne 4 2 forbrenningsprodukter fra

de forskjellige forbrenningsrom, slik at en gass-stråle sprøytes fra kanalene og hullene 48 like før tenning for de respektive tennplugger 40.

Når en forbrenningsmotor utstyres med et tenningsanlegg i henhold til den foreliggende oppfinnelse, og slik som beskrevet, oppnås øket motorytelse, dvs. en økning av antall BHP og en reduksjon av det spésifikke brennstoff-forbruk. Det siste oppnås hovedsakelig på grunn av forbedret tenning og forbrenning. Imidlertid er det også mulig å fortynne brennstoffblandingen, f.eks. ved å anvende en mindre venturidyse i forgasseren.

For trimming kan en trykkregulator eller trykkbegrenser monteres sammen med dysen eller kanalen som frembringer gass-strålen på

tvers av gnistgapet. En slik regulator eller begrenser justeres til å gi optimal ytelse i praksis.

Under visse kjøreforhold, f.eks. i unnabakke med stengt gass-spjeld, kan ytterligere brennstoff spares ved å redusere vakuumet i innsugningsmanifolden. Fig. 10 viser en passende anordning der en solenoidstyrt ventil 60 med et rør 61 forbundet med luftfilteret på en forgasser (ikke vist) er tilkoblet innsugningsmanifolden 62

på en motor. Ventilen 60 er innkoblet mellom jord og kontaktene 63

i et rele 64. Kontaktene 63 er forbundet med en leder 65 som gir strøm til å drive solenoidventilen 60. Ventilen 60 og kontaktene 63 er overkoblet av en gass-sppld-operert mikrobryter 66. Viklingen 67

i releet 64 og kontaktene 68 er koblet til en bryter (ikke vist) i en skilleenhet 69, hvilken bryter slår inn ved en forut bestemt motor-

hastighet, f.eks. 1000 omdreininger pr. minutt.

Kontaktene 68 utgjør en del av releet 70, som har en vikling 71

som får strøm via lederen 74 fra en fotbrems-styrt bryter montert i kjøretøyet. Enheten 69 er via lederen 70 koblet til tenningskretsen, på høyspentsiden, for indikering av motorhastigheten, og er via lederen 73 koblet til en energikilde for lavspent strøm.

Under drift, når motorhastigheten overskrider en forutbestemt verdi, og når gasspedalen er sluppet samt fotbremsen brukes, aktiveres viklingen 67 slik at kontaktene 63 lukkes slik at solenoidventilen 6 0 trer i funksjon. Ventilen 60 reduserer derved vakuumet i manifolden 62.

Fig. 11 viser et lengdesnitt gjennom en foretrukket utførelse av en tennplugg. Den omfatter et legeme 80 av bløtt stål, med et gjenget parti 81 for å skrus inn i et gjenget hull i topplokket på en motor, samt et forstørret hode 82 med sekskantform. En hul, keramisk isolator 83 har et hode 84 med en rekke riller, et fortykket midtre parti 85 samt et tynnere neseparti 86. Det midtre parti 85 ligger i et rom 87 i hodet 82 på legemet 80. Isolatoren holdes på plass ved at en ringformet leppe 88 er rullet over de øvre skuldre på det midtre parti 85. En tettemasse eller en;tettende skive 89 er anbragt mellom den under skulder på det midtre parti 85 og den undre kant i rommet 87. Nesepartiet 86 rager gjennom en innsnevring 90 i legemet 80 og inn i en kuppelformet fordypning 91. En kobberskive 92 er innlagt mellom en skulder på isolatoren i nærheten av nesepartiet 86 og skulderen som dannes av innsnevringen 90 på legemet

80. Overflaten av isolatoren 83 er glassert.

En hul, midtre elektrode 93 omfatter et gjenget parti 94 for tilkobling til rør (ikke vist) og til tenningssystemet (ikke vist) for motoren. Partiet 94 går i ett med et sekskantet parti 95 og et område 96 som har en rekke kjøleribber 97. Elektroden 93 er festet i isolatoren 83 med et gjenget parti 98 som går i ett med området 96 og med et hylseformet parti 9 9 som rager gjennom isolatoren og ut fra nesepartiet 86 på denne. Enden av det hylse-formede parti 99 befinner seg i nærheten av sideelektroden 100

som er sveiset til legemet 80.

Under drift er et trykk-kammer som forsynes med forbrenningsprodukter, eller en luftkompressor, forbundet via rør (ikke vist) med det gjengede parti 94. Elektroden 93 er elektrisk koblet til høyspentsiden av tenningskretsen, og legemet 80 kompletterer kretsen sammen med topplokket på motoren og de vanlige jordings-forbindeiser.

Claims (42)

1. Anordning ved forbrerringsmotor med ett eller flere forbrenningsrom utstyrt med et gnistgap for antennelse av brennstoff i rommene, karakterisert ved at det er anordnet midler for å rette en gass-stråle over hvert gnistgap når en gnist-frembringende spenning påsettes over gapet, hvorved det skjer en antennelse av gassen forårsaket av spenningen.

2. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at gassen i strålen utgjøres av forbrenningsprodukter fra motoren.

3. Anordning som angitt i krav 2, karakterisert , ved. at den omfatter midler for oppsamling av gass koblet til midlene for. retting av gass-strålen over gapet, idet midlene for oppsamling er innrettet til å tilføres forbrenningsproduktene for frembringelse av gass-strålen.

4. Anordning som angitt i krav 3, karakterisert ved at oppsamlingsmidlene.omfatter et trykk-kammer, og at et første og et annet forbrenningsrom i ratoren er utstyrt med åpninger for å rette gass-strålen over gnist-gapene, idet kammeret forbinder åpningene.

5. Anordning som angitt i krav 3, karakterisert ved at oppsamlingsmidlene omfatter et trykk-kammer at hvert forbrenningsrom i motoren er utstyrt med en åpning for å rette gass-strålen over gnistgapet, idet kammeret er forbundet i parallell med hver av åpningene.

6. Anordning som angitt i krav 5, karakterisert ved at hvert forbrenningsrom er utstyrt med en åpning for å rette gass-strålen over gnistgapet, idet åpningene er innbyrdes forbundet med rør i parallellforbindelse, og idet kammeret er koblet over parallellforbindelsen.

7. Anordning som angitt i krav 3, karakterisert ved at oppsamlingsmidlene omfatter et første trykk-kammer forbundet med en åpning i hvert forbrenningsrom for å rette gass-strålen over gnistgapet, idet et annet trykk-kammer er rørforbundet med hvert av de første kammere.

8. Anordning som angitt i krav 4-7, karakterisert ved at hvert kammer omfatter en rørkveil (coil).

9. Anordning som angitt i krav 4 - 7, karakterisert ved at hvert trykk-kammer omfatter et rom avgrenset av indre vegger i et topplokk over forbrennings-, rommene.

10. Anordning som angitt i krav 9, karakterisert ved at hvert av rommene er forbundet med kanaler til en åpning for innsetting av en tennplugg som begrenser gnistgapet.

11. Anordning som angitt i krav 10, karakterisert ved at tennpluggen har radielle boringer for kommunisering med kanalene, idet boringene er rettet radielt mot en midtre elektrode for høyspent strøm.

12. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at gassen i strålen omfatter komprimert luft fra en kompressor.

13. Anordning som angitt i krav 1-12, karakterisert ved at den omfatter midler for tilførsel av gassformet brennstoff til gass-strålen.

14. Anordning som angitt i krav 1-12, karakterisert ved at den omfatter midler for tilførsel av dampformet brennstoff til gass-strålen.

15. Anordning som angitt i krav 1-12, karakterisert ved at den omfatter midler for tilførsel av forstøvet brennstoff til gass-strålen.

16. Anordning som angitt i krav 1-15, karakterisert ved at gass-strålen rettes forbi enden av en elektrode som delvis begrenser gnistgapet.

17. Anordning som angitt i krav 1-16, karakterisert ved at gass-strålen rettes i samme retning som gnisten i gnistgapet.

18. Anordning som angitt i kcav 1 - 16, karakterisert ved at gass-strålen rettes i motsatt retning av gnisten i gnistgapet.

19. Anordning som angitt i krav 1-18, karakterisert ved at hvert.gnistgap begrenses av elektrodene på en tennplugg.

20. Anordning som angitt i krav 19, karakterisert ved at tennpluggen omfatteren hul elektrode som er åpen i begge ender, idet en ende utgjør en dyse for å rette gass-strålen over gnistgapet i retning av den annen elektrode ender like ved lengdeaksen til dysen.

21. Anordning som angitt i krav 19, karakterisert ved at tennpluggen omfatter en dyse ved siden av den ene elektroden, og at dysen er rettet mot et punkt like ved den annen elektrode.

22. Anordning som angitt i krav 19, karakterisert ved at tennpluggen omfatter en dyse som utgjør den ene elektrode, og at dysen er rettet mot et punkt like ved den annen elektrode.

23. Anordning som angitt i krav 19-2 2, karakterisert ved at polariteten i tenningssystemet er snudd i forhold til det normale, idet den elektrode som vanligvis er jordet er isolert og tilføres høyspente strømstøt, og at den elektrode som vanligvis tilføre's;strøm er jordet.

24. Anordning som angitt i krav 19, karakterisert ved at tennpluggen omfatter et gjenget parti som bærer en isolert elektrode, at tennpluggen er forsynt med et gjenget overgangsstykke som passer'til motorens topplokk, hvilket overgangsstykke tennpluggen kan skrus inn i , idet overgangsstykket bærer en dyse for å rette en gass-stråle over gapet som delvis begrenses av nevnte elektrode, og idet dysen er forbundet med en kanal gjennom overgangsstykket.

25. Anordning som angitt i krav 1-24, karakterisert ved at gass-strålen er pre-ionisert før den kommer inn i forbrenningsrommet eller -rommene.

26. Anordning som angitt i krav 1-25, karakteri'sert ved at den omfatter midler for å frembringe en rekke gnister over gnistgapet under tenningsperioden i hvert kompresjonsslag.

27. Anordning som angitt i krav 25, karakterisert ved at rekken av gnister omfatter en første gnist for ionisering av gassen i gnistgapet og en annen gnist for å antenne brennstoffet.

28. Anordning som angitt i krav 26, karakterisert ved at det er et fast tids-intervall mellom den første og annen gnist.

29. Anordning som angitt i krav 27, karakterisert ved at intervallet mellom den første og annen gnist er automatisk justerbart etter motorhastigheten.

30. Anordning som angitt i krav 27 - 29, karakterisert ved at den omfatter en tennings krets med lagringskondensatorer for frembringelse av den første og annen gnist.

31. Anordning som angitt i krav 30, karakterisert ved at kretsen omfatter en signalstyrt bryteranordning for suksessiv utladning åv flere kondensatorer som hver har en ende forbundet med et felles koblingspunkt og den annen ende forbundet med en skillediode, idet det felles koblingspunkt er seriekoblet med primærviklingen i en tenningsspole (coil).

32. Anordning som angitt i krav 1-25, karakterisert ved at den omfatter midler for opprettholdelse av buen i gnistgapet etter at den er dannet.

33. Anordning som angitt i krav 32, karakterisert ved at buen opprettholdes ved hjelp av midler som omfatter en halvlederbryter for utladning av en kondensator i primærviklingen i en tenningsspole, hvilken bryter brytes med ressonansfrekvensen til spolen slik at kondensatoren lades tilstrekkelig til å opprettholde buen.

34. Anordning som angitt i krav 32, karakterisert ved at den omfatter midler for frembringelse av et høyspent strømstøt for å danne buen samt midler for tilførsel av en strøm med mindre spenning til plugg-gapet for opprettholdelse av buen.

35. Anordning som angitt i krav 1-34, karakterisert ved at den omfatter midler for å minske vakuumet i innsugningsmanifolden til motoren.

36. Anordning som angitt i krav 35, karakterisert ved at midlene for å minske vakuumet omfatter en vakuumsenkende bryter anbragt i innsugningsmanifolden, samt midler for å åpne ventilen for å slippe inn luft ved en forutbestemt motorhastighet.

37. Anordning som angitt i krav 36, karakterisert ved at den forutbestemte motor hastighet er omtrent 1000 omdreininger pr. minutt.

38. Anordning som angitt i krav 36 eller 37, karakterisert ved at ventilen er elektrisk styrt av en bryter som påvirkes av gass-spj eldet, til-koblet en enhet som påvirker bryterkontaktene ved den forutbestemte motorhastighet .

39. Anordning som angitt i krav 38, karakterisert ved at den omfatter en bryter som styres av fotbremsen, for åpning av ventilen.

40. Anordning som angitt i krav 1-39, karakterisert ved at den omfatter et trykk-kammer og kanaler som forbinder kammeret med en dyse i hver av to eller flere innretninger som er utstyrt med eller omfatter et gnistgap, og at hver dyse er innrettet til å rette en gass-stråle over gnistgapet.

41. Tennplugg for bruk ved anordningen som angitt i krav 1 - 40, karakterisert ved at den omfatter en jordet elektrode og en hul, strømførende elektrode, hvilken strømførende elektrode er åpen i begge ender, idet en ende utgjør en dyse for å rette en gass-stråle over gnistgapet mot den jordede elektrode, og idet den jordede elektrode ender like ved lengdeaksen til dysen.

42. Tennplugg som angitt i krav 41, karakterisert ved at dysen er anbragt like ved eller utgjør, den jordede elektrode, idet dysen er rettet mot et punkt like ved den strømførende elektrode.