NO761895L - - Google Patents

Description

TERRENGKJORETOY.

Foreliggende oppfinnelse vedrorer generelt et selvgående kjoretoy, som stort sett anvendes for transport av langstrakt last over veilost terreng. Oppfinnelsen vedrorer mere presisert et med gummihjul forsynt kjoretoy med en slik hjulopphengning og drivanordning at det får en balansert vekt- og kraftfordeling for samtlige hjul.

I korthet kan sies at kjoretoyet omfatter en langstrakt ramme, som utgjor kjoretoyets basisdel. Denne ramme er balansert på sentrale partier av modulutformede forreste og bakre hjulaggre-gater, som fortrinnsvis hver har fire firesidet med mellomrom anordnede hjul. Hjulopphengningen i firehjulsaggregatene er utformet for å gi bevegelsesfrihet om lengde- og tverrakser, som ligger med vertikal avstand over hverandre. Firehjulsaggregatene er svingbart montert på en bjelke slik at de er bevegelige om en lengdeakse, som er parallell med kjoretoyets lengdeakse. På

den nedre, dvs. tverraksen i hvert hjulaggregat er to svingarmer montert slik at de er svingbare på en balansert måte, idet hver svingarm bærer et par sidehjul. således er svingarmene bevegelige om firehjulsaggregatets tverrakse mens selve firehjulsag-gregatet er svingbart om lengdeaksen. En mekanisk forbindelse, som strekker seg fra det ene firehjulsaggregat til kjoretoyets ramme og derfra til det andre firehjulsaggregat regulerer de relative svingestillinger for disse deler.

Kjoretoyets drivanordning omfatter en serie differensialutvekslinger for oppdeling av drivkraften mellom de to firehjulsaggre-gater og avgir drivkraften likt til hvert drevet hjul. En låse-anordning i disse differensialutvekslinger utgjor en antislurings-mekanisme for anvendelse når ett av de drevne hjul mister feste mot marken.

Fortrinnsvis er alle hjul styrbare, og styresystemet er utformet for å tillate skrå eller siderettet kjoring såvel som konvensjonell svingning.

Et kjoretoy utstyrt på denne måte har flere fordeler sammenlignet med tidligere kjente terrengkjoretoy inklusive slike kjoretoy som har en leddet sentrairamme og kjoretoy av sporleggende type. Fordelene blir mere fremtredende når kjoretoyet anvendes for transport av lange gjenstander, f.eks. trestammer me.d lengder på 12 m eller mer, over blot og oppbrutt eller ujevnt terreng. Når hindringer slik som storre stener eller klipper, falne trær eller grofter påtreffes av kjoretoyet ifolge oppfinnelsen bibeholder dets hjulopphengning stort sett lik belastning på hvert hjul.

En viktig fordel med oppfinnelsen er effektiviteten, som frembys av dens mekaniske drivanordning. Den sammenbygde utformning og plassering av de forskjellige komponenter i drivanordningen og hjulopphengningene frembyr en hårdhet og levetid som kreves ved kontinuerlig hårde driftsbetingelser. Omfattende anvendelse av modulutformede komponenter tjener til å minske produksjons- og vedlikeholdsomkostningene. En annen viktig fordel er den at alle disse muligheter finnes i et kjoretoy som har relativt liten hoyde og lavt tyngdepunkt.

Oppfinnelsen skal' nu beskrives nærmere under henvisning til tegningene, hvor

fig. 1, 2 og 3 viser en foretrukket utforelsesform av oppfinnel-sesgjenstanden fra siden, forfra resp. ovenifra.

Fig. 4 viser i perspektiv en bakre del av kjoretoyet hvor visse deler er utelatt for å vise hjulopphengningssystemet for det bakre firehjulsaggregat. Fig. 5 viser et del-oppriss fra siden av det bakre firehjulsaggregat efter linjen 5-5 i fig. 6, idet med strekede linjer stillingen for svingarmen og tilhorende drivmekanisme i maksimalt utsvingt stilling vises. Fig. 6 er en del av et planriss efter linjen 6-6 gjennom det i fig. 7 viste bakre firehjulsaggregat. Fig. 7 viser i storre målestokk et snitt efter linjen 7-7 i fig. 3.

v

Fig. 8 viser i storre målestokk et snitt efter linjen 8-8 i fig. 1, idet strekede linjer viser tomme- og tippemekanismen. Fig. 9 viser i storre målestokk et snitt efter linjen 9-9 i fig. 8, idet visse deler er utelatt slik at hovedsakelig de innvendige detaljer i krengningsreguleringsanordningen vises. Fig. 10 viser et snitt i likhet med fig. 7 men med hjulene i det forreste og bakre hjulaggregat i maksimale krengestillinger. Fig. 11 viser i forholdsvis stor målestokk og delvis i snitt et sideriss av kraftoverforingshuset for det bakre hjulaggregat efter linjen 11-11 i fig..7. Fig. 12 viser delvis i snitt og plan kraftoverforingshuset sett efter linjen 12-12 i fig. 7. Fig. 13 viser delvis i snitt et sideriss av det forreste hjul-aggregats kraftoverforingshus, hvorved sees de innvendige detaljer i dets ovre- eller kraftinngangsdel og en klokobling, som anvendes for låsing av kraftinngangsakselen mot veggen i kraftoverforingshuset. Fig. 14 viser et frontriss av den ovre del av kraftoverforingshuset ifolge fig. 13, hvorved hovedsakelig sees utvendige detaljer på klokoblingen. Fig. 15 viser et delvis skjematisk planriss av den mekaniske del av undersystemet for styring av det bakre firehjulsaggregat med tilstandsregulatoren innstilt for konvensjonell styring og med hjulene i stillinger rett fremover. Fig. 16 viser et riss i likhet med fig. 15 men med styrekompo-nentene og hjulene i stilling for venstresving. Fig. 17 er et riss i likhet med fig. 15 men med tilstandsregulatoren og hjulene i stilling for maksimal hoyrerettet skråkjoring. Fig. 18 er et delvis skjematisk planriss av det bakre firehjulsaggregat ifolge fig. 15, hvor den hydrauliske del av undersystemet i styreanordningen sees.

Kjoretoyet som vises på tegningene er et transportkjoretoy av det slag som anvendes for transport av trestammer fra et avvirk-ningsområde i en skog til et område inntil en vei. Spesielt av figurene 1-3 fremgår at kjoretoyet 20 omfatter en ramme 21 med lastbærende bukker 22, som er anordnet for å bære flere trestammer 23. Forreste og bakre firehjulsenheter 24 og 26 er festet i rammen 21 ved hjelp av ledd slik at de er svingbare i sideretning i forhold til kjoretoyets lengdeakse. En krengningsreguleringsanordning 28 forbinder firehjulsenhetene med hverandre og med rammen slik at disses relative stillinger reguleres under drift. Fortrinnsvis er en motor 30 anordnet i den bakre ende av kjoretoyet og et forerhus 31 i den forreste ende.

Den viste ramme 21 omfatter en langstrakt, rorformet konstruksjon, som strekker seg i lengderetningen langs midtlinjen av rammen. Rammen 32, som tjener som basisdel for kjoretoyet kan være et sylindrisk ror sammensatt av en forreste og en bakre del 34 resp. 36, hvilke er identiske eller utskiftbare. De rorformede sek-sjoner kan være lukket 37 i endene for å danne oppbevarings-, tanker (fig. 9) for brensel eller hydraulisk fluidum. Flere tverrbjelker 38, 39, 40 og 41 i rammen rager i side-

retning utover fra rammekonstruksjonen slik at de danner bunner i de lastbærende bukker. Opprettstående sidestotter 44 er anordnet i de ytre ender av tverrbjelkene. Sidestottene langs den ene eller begge sider av kjoretoyet kan være demonterbare for å tillate sideveis tomming av lasten vedhelling av rammen 21.

Av tegningene fremgår at det forreste og bakre firehjulsaggregat 24 og 26 er nesten identiske med hverandre, og for korthets skyld er derfor samme deler beskrevne under henvisning bare til det ene hjulaggregat. Folgelig vises på figurene, 4-7 på tegningene detaljer i det bakre firehjulsaggregat 26. Hovedsakelig kan detaljene i dette aggregat oppdeles i to funksjonsgrupper, nemlig slike som horer til drivmekanismen for tilforsel av drivkraft til de fire hjul og slike som horer til hjulopphengningssysternet for å understotte rammen sentralt mellom hjulaggregatets fire hjul. Hjulopphengningssysternet omfatter et åk 46 med to armer 48 og 49, som strekker seg utover og nedover over motsatte sider av et hus for drivoverforingen 50. I de nedre ender av disse armer er

svingarmer eller pendelarmer 52, 53 svingbart festet ved hjelp av bossinger i sine midtpartier til koaksialt på linje med hverandre liggende akseltapper 55, 56 forlopende tvers på kjoretoyets lengdeakse. For enkelhets skyld vil den felles svingeakse for svingarmene bli betegnet som stigningsakse. Hjulmoduler 58 og 59 er montert på flenser 60 resp. 61, som ligger i de ytre ender

av hver svingarm. I den foretrukne utforelsesform har hjulmodul-ene lavtrykksdekk, dvs. med trykk på 0,35 til 0,70 kp/cm, og hver hjulmodul er montert slik at en rett linje mellom paret av hjul-akser for en svingarm loper under dens stigningsakse. Mellom-partier 62 og 63, som befinner seg mellom endene og midten av hver svingarm er inntrukket innover hvorved svingarmene blir stort sett W-formede sett ovenifra.Herved fås plass for styring mellom dekkene og svingarmene. I den viste utforelsesform er plassen tilstrekkelig til å tillate svingning 30° til hver side fra stillingen rett fremover.

De ovre partier 64 og 65 av åket 46 er stivt forenet ved hjelp av to par stort sett rombisk utformede flensplater 66 og 67.

En måte å forene de ovre partier 64 og 65 med hverandre på er

å forme koaksiale på linje med hverandre liggende rette sylin-derdeler 70, 71 langs overkanten av de ovre partier og å innfore disse sylindriske deler i hull, som er boret i tilsvarende par av flensplatene og å sveise de sylindriske partier til flensplatene. En rektangulær åpning oventil mellom de ovre partier av åket tillater at overdelen av huset 50 for drivoverforingen stikker opp gjennom åpningen et stykke,, som er tilstrekkelig til å tillate at sentrum på den ovre aksel i huset 50 ligger på linje med drivaksen og sentrum på flensplatene. Hvert par flensplater har en hul lagringsaksel 7 2 forlopende mellom sentrum av platene, hvorved det dannes et ledd for krengningsaksen. Hvert firehjulsaggregat har to slike ledd og ligger slik at de i lengderétningen spenner over midten av huset 50. Et tilsvarende antall lagringsdeler 74, 75 er festet til undersiden av rammen 21 ved hjelp av pilarer 76, 77. Med denne utformning er svinge-. aksen for firehjulsenhetene parallell med lengdeaksen for rammen og ligger direkte under denne. Alternativt kan svingeaksen for

firehjulsenhetene falle sammen med midtaksen for rammerorskonstruksjonen ved at det er anordnet lagringsorganer i overdelene av utvekslingshusene for hjulopphengningskonstruksjonen under anvendelse av sylindriske partier av rammerorskonstruksjonen slik som leddtapper. I en slik alternativ utforelse kan drivaksen ligge under krengningsaksen. Stoppeorganer 78, 79 på pilarene 76, 11 er.anordnet for å begrense vinkelbevegelsene for hver firehjulsenhet om dens krengningsakse.

Den relative vinkelbevegelse av firehjulsenhetene i forhold til hverandre og i forhold til rammen 21 reguleres av en krengningsreguleringsanordning 28, som bevirker at rammen svinges proporsjonalt med, fortrinnsvis halvparten av den totale vinkelforskyv-ning mellom den forreste og den bakre firehjulsenhet. Vinkelfor-skyvning mellom firehjulsenhetene skjer under kjoring over ujevnt terreng hvis marken under den forreste firehjulsenhet i sideretning skråner til motsatt side i forhold til hva marken under den bakre firehjulsenhet gjor, hvilket kan inntreffe når kjoretoyet fores skrått over en groft. Krengningsreguleringsanordningen, som vises i fig. 9, er en konisk differensialutveksling som omfatter tanndrev 82 og sidetannhjul 84 og 86 samt et hus 90. Differensialutvekslingen er montert under rammerorskonstruksjonen 32 ved hjelp av konsoller 91 og 92 og er svingbar i disse men holdes normalt i en fast svingestilling i forhold til rammerorskons truks jonen . Sidetannhjulene 84 og 86 er ved hjelp av kile-forbindelse festet på inntilliggende ender av momentror 94 og 95, som strekker seg i motsatte retninger av den forreste og resp. • den bakre firehjulsenhet, hvor momentrorenes ender ved skruefor-bindelse er festet til flensplater 66 i hjulopphengningsåket, hvilket f.eks. fremgår for momentroret 95 i fig. 6.

Av ovenstående fremgår at hver relativ sideveis helling eller krengning av en firehjulsenhet vil bevirke at dens momentror og sidetannhjul roterer, hvorved tanndrevene roterer, hvilket igjen medforer at det motsatte sidetannhjul, dets momentror og fire-hj ulsenhet roterer i den motsatte retning et like langt stykke i forhold til rammerorskonstruksjonen. En av fordelene med et kjoretoy som er forsynt med den foran beskrevne opphengnings- og krengningsreguleringsanordning er den, at når et hjul trykkes oppover véd en siderettet krengning av en hjulenhet, vil det inn treffe en velproporsjonert oppadrettet forskyvning av den tilsvarende side av lasteplattformen. Således kan ved samme maksimale krengning et kjoretoy utstyrt på denne måte svinges 50% nærmere oversiden av "hjulene enn et kjoretoy som ikke er utstyrt på denne måte.

Av fig. 8 fremgår at differensialhuset 90 fortrinnsvis er på en slik måte innstillbart festet til tverrbjelken 40 i rammen 21 ved hjelp av en hydraulisk stempel-sylinderenhet 98, at nivået for rammens fundament kan velges vilkårlig. For eksempel kan " rammens fundament stilles inn vannrett hvis onskelig når kjoretoyet anvendes på en skråning. Den hydrauliske stempel-sylinderenhet kan også anvendes for å krenge rammen til en vinkelende-stilling som vist med strekede linjer på tegningen for å tomme lasten.

Kjoretoyets drivsystem begynner med en motor 100, som fortrinnsvis er montert i den. bakre ende av rammerorskons truks jonen 32 (se figur 1). En flertrinnsoverfbring 102 med innstilling for kjoring fremover, noytralinnstilling og innstilling for kjoring bakover er anordnet for å overfore kraft fra motoren via hoveddrivakselen 104, som strekker seg under rammerorskonstruksjonen til inngangsdelen 106 i den bakre drivoverf brings hus 50 (se figur 11) , og derfra fremover, ved hjelp av en efterfolgende drivaksel til den forreste drivoverfbrings hus 51. Sentralaksen for inngangsdelen 106 og alle efterfolgende drivaksler foran denne faller fortrinnsvis sammen med kjoretoyets krengningsakse og holdes på linje med hverandre. I den viste utforelse er disse efterfolgende drivaksler roterbart og konsentrisk understbttet innvendig i momentrbrene.

Den ene ende av inngangsdelen 106 for den bakre drivoverfbring 50 er fleksibelt koblet til hoveddrivakselen 104 og den andre ende er fremstilt i ett stykke med huset 110 for en differensialutveksling i firehjulsenheteh (se fig. 11). Sidetannhjulet 112 ved den forreste ende av differensialutvekslingen er ved hjelp av knaster og spor festet på en fremoverrettet rorformet aksel 114, som bærer et primært inngangsdrev 116 for drift av huset 118 i et fbrste trinns differensial 120 ved den bakre drivoverfbrings hus 50. Det andre sidetannhjul 122 er ved hjelp av knaster og spor festet på en motaksel 123, som strekker seg fremover gjennom et hult nav 121 i differensialutvekslingens hus 110 og derpå gjennom midten av den rorformede aksel 114 til en akselkobling 124 utenfor huset 50.

Inngangsakselen 125 for den forreste drivoverfbrings hus får drivkraft fra en mellomdrivaksel 126, som er koblet mellom inn-gangs akselen 125 og den foran nevnte motaksel 123. Midtpartiet av denne inngangsaksel 125 bærer et drivtannhjul 128 for drift av huset 130 i en fbrste trinns differensialutveksling i den ' forreste drivoverfbrings hus. Dette drivtannhjul er roterbart montert på inngangsakselen og har en klokoblingsflate 132 på sin forreste ende for valgfritt inngrep med en forskyvbar klokoblings-del 134, som ved hjelp av knaster og spor er festet på den forreste ende av inngangsakselen. På den motsatte side av den forskyvbare koblingsdel 134 befinner en andre klokoblingsflate 136 seg, som er festet i innerveggen av drivoverfbringens hus.

Ved kjoring i terreng når drivkraften fra begge firehjulsenheter kreves, er den forskyvbare koblingsdel i inngrep med koblingsflaten 132 på drivtannhjulet i den forreste drivoverfbrings hus, hvorved inngangsakselen og drivtannhjulet sammenlåses. I denne stilling overforer drivanordningen like stor kraft til begge drivoverfbringer via differensialutvekslingen i firehjulsenheten i den bakre drivoverfbrings hus. Når kjoretoyet kjbrer på en vei og drivkraften fra den forreste hjulenhet ikke kreves uten bket hastighet er viktig, kan den forskyvbare koblingsdel være i inngrep med koblingsflaten 136 på veien i drivoverfbringens hus. Dette låser inngangsakselen 1.25 mot rotasjon sammen med de foregående drivkomponenter tilbake til og inklusive sidetannhjulet 122 i differensialutvekslingen i den bakre firehjulsenhet. Låsing av det ene sidehjul 122 i denne differensialutveksling medfbrer at det andre sidehjul 122 og komponentene som drives av dette roterer med det doble av normal hastighet, hvorved fås mulighet for fordobling av kjoretoyets hastighet ved kjoring på vei. Når drivsystemet er fort til denne sistnevnte, stilling,

er driften av den forreste firehjulsgruppe frikoblet og hjulene lbper fritt.

Ved betraktning av hjuldrivanordningene i hver firehjulsenhet

og med begynnelse av forste trinns differensialutveksling 120 fremgår at de efterfolgende elementer i både den forreste og den'bakre drivoverfbrings hus er identiske, hvorfor de vil bli beskrevet stort sett under henvisning til drivoverfbringens hus 50 ifolge fig. 11. I grove trekk driver forste trinns differensial et par andre trinns differensialer, .som igjen driver to hjul hver slik at de tilveiebringer balansert kraftfordeling til de fire hjul i firehjulsenheten. Differensialhuset 118 i det forste trinns differensialutveksling 120 er montert på en hovedaksel 140, hvis ender hviler i lagre 142 og 143, som ligger i de motsatte ender av drivoverfbringens hus. Differensialutvekslingens 120 side- eller utgangstannhjul 146 og 147 er montert på koaksiale,'rorformede aksler 148 resp. 150, som igjen

er konsentrisk roterbart understbttet på hovedakselen 140. Drivtannhjul 151 og 152, som er festet til sidétannhjulenes aksler står i inngrep med drevne tannhjul 154 og 155, som er festet til differensialhusene 160 resp. 161 på et par andre trinns differensialutvekslinger 164 og 165. Disse differensial-hus er koaksiale og roterbart montert på på linje med hverandre liggende sekundære hovedaksler 166 og 167, som forlbper innover fra lagre 168 og 169 på motsatte sider av drivanordningens hus

til sentralt beliggende lagre 170 og 171, som er understbttet av en flensdel 172 på den vertikale midtlinje av drivoverfbringens hus. Det andre trinns differensialutveksling 164 ved' den forreste ende av drivoverfbringens hus 50 i den venstre del av fig. 11 overforer drivkraft til de to forreste hjul i fire-hj ulsenheten , mens det andre trinns differensialutveksling 165 ved den bakre ende av drivoverfbringens hus fordeler drivkraft til de to bakre hjul i firehjulsenheten. For å gjore beskriv-elsen enkel er drivkomponentene i den forreste differensialutveksling 164 gitt like henvisningsbetegnelser mens detaljene i den bakre differensialutveksling 165 er gitt ulike henvisningsbetegnelser. Sidétannhjulene 174 og 175 på de ytre sider av de to differensialer 164 og 165 er ved hjelp av knaster og spor festet på de ytre ender av de sekundære hovedaksler 166 og 167. Festet ved hjelp av spor og knaster på de indre ender av disse aksler er tilsvarende sylindriske tannhjul 178 og 179. Mellom sidétannhjulene og de sylindriske tannhjul for hver aksel 166 og 167 ligger de andre eller de indre sidetannhjul 180 og 181 i de to differensialer. Disse indre sidetannhjul 180 og 181 har inn-

over rettede navdeler 182 og 183, som er konsentrisk og roterbart montert på sine resp. aksler 166 og 167 og har sylindriske tannhjul 186 og 187 festet ved hjelp av spor og knaster til sine indre ender.

Som det best sees av fig. 12 driver de to med like henvisningsbetegnelser forsynte tannhjul 186 og 178, som drives av det andre trinns differensial 164 i den forreste halvdel av drivoverf bringens hus, sylindriske tannhjul 190 resp. 192 for de venstre og hbyre forhjul i firehjulsenheten. På lignende måte driver de to med ulike henvisningsbetegnelser forsynte tannhjul 179 og 187, som er drevet av det andre trinns differensial 165, som ligger i den bakre halvdel av drivoverfbringens hus, sylindriske tannhjul 197 resp. 199 for de venstre og hbyre bakre hjul. Disse siste fire tannhjul 190, 192, 197 og 199 i drivanordningen er festet til resp. roterbare utgangsaksel 200, 202, 207 og 209 i drivoverfbringens hus.

Hver av de fire utgangsaksler er fleksibelt forbundet med en

utvendig drivaksel 210 ved hjelp av en konstanthastighetskobling 212. En rettvinklet drivmekanisme 214 er forbundet med den ytre ende av hver ytre drivaksel ved hjelp av en knast-og sporforsynt universalkobling 216 (se fig. 4 og 5). Hvert hjul drives av en aksel 218, som forlbper i sideretning fra den rettvinklede vinkelutveksling. Fblgelig tilfores balansert drivkraft til hvert av de fire hjul i både den forreste og bakre firehjulsenhet.

En antislurings- eller tvangsdrivanordning er anordnet for å sperre alle differensialene når drivforholdene mellom hjulene og marken er slik at ett av hjulene slipper grepet og begynner å spinne forholdsvis fritt. Denne tvangsdrivanordning omfatter en serie hydraulisk manbvrerte koblinger, som mot hverandre låser i det minste ..to av tre elementer i hver differensial hvorved det hindres relativrotasjon mellom utgangsakslene for differensialene. Hovedsakelig omfatter hver kobling et antall ringformede koblingsskiver, hvorav halvparten ved hjelp av spor og knaster er festet på én del i differensialen mens alternerende skiver ved hjelp av spor og knaster er festet til den andre del av differensialen. I frittlbpende stilling er disse kob lingsskiver anordnet med en viss avstand for derpå å presses til hård ikke-slurende beroring med hverandre ved hjelp av et hydraulisk manovrert ringstempel. Koblingen 2 20 i den ovre venstre del av drivoverforingens hus i fig. 11 er anordnet for sam-menlåsing av de to utgående aksler 114 og 123 for differensialen mellom firehjulsenhetene, hvilken differensial tilforer drivkraft til den bakre resp. den forreste firehjulsenhet.Alternerende koblingsskiver 121 er ved hjelp av spor og knaster festet på en trommel 223 som igjen ved hjelp av spor og knaster er festet på akselen 114, som driver inngangstannhjulet 116 i den bakre drivoverf orings hus. Den andre halvdel av koblingsskivene 226 er ved hjelp av knaster og spor festet til en innvendig trommel 228, som er festet til den utgående aksel 223, som overforer drivkraft til den forreste firehjulsenhets inngangstannhjul.• Et ringstempel 230 er anordnet i en ringformet sylinder 232 i ende-partiet av den innvendige trommel 2 28. En aktiveringsledning 234 i et hydraulisk system står i forbindelse med sylinderen via et hull 236 i veggen i drivoverforingéns hus.

Det forste trinns differensial 123 er forsynt med doble koblinger 237 og 238 av lignende konstruksjon og disse tjener til å låse begge de utgående aksler 248 og 250 i forhold til dif-ferensialens hus 118. Funksjonelt kreves bare en kobling for å tilveiebringe låsing, men to koblinger er anordnet for å balan-sere den dynamiske belastning og for å tilveiebringe oket kob-lingskapasitet. Ringformede hydrauliske stempler 241 og 242

er anordnet i ringformede sylindre på sidene av inngangstann-hjulene 151 og 152, som driver differensialhusene 160 og 161 i det andre trinns differensialer 164 og 165. Alternerende koblingsskiver 245 og 246 er ved hjelp av knaster og spor festet på hvert nav på disse inngangstannhjul mens den resterende halvdel av koblingsskivene 247 og 248 ved hjelp av knaster og spor er festet på innsiden av en trommeldel 249 og 250 som strekker seg utover fra sidene av differensialhuset 118.

Hver av det andre trinns differensialer har en kobling 25 2 eller 253 i hvilken alternerende koblingsskiver 254 eller 255 ved hjelp av knaster og spor er festet på innsiden av en trommeldel 258 resp. 259, idet trommeldelene er festet på hovedakslene 166 resp. 167. Den andre halvdel av koblingsskivene 260 eller 261 er ved hjelp av knaster og spor festet på utsiden av en trommeldel 264 resp. 265, som er fremstilt i ett stykke med differensialhusene 164 resp. 165. Alle koblinger påvirkes samtidig ved hjelp av samme hydrauliske system.

Styresystemet, som delvis vises i fig.. 15 - 18, gir en oket

grad av manovrerbarhet for kjoretoyet og forbedrer derved dets anvendelighet. Hovedsakelig har det viste styresystem i det minste to arbeidstilstander, idet den ene er en konvensjonell Ackerman-styretilstand mens den andre er en tilstand for skrå kjoring. Eftersom de inngående deler og funksjonen av disse er i det vesentlige de samme for den forreste og den bakre firehjulsenhet, kan fullstendig forståelse for styresystemet fås ved en detaljert beskrivelse av bare det ene undersystem, nemlig undersystemet 270 for den bakre firehjulsenhet 26.

Hvert av de fire hjul i den bakre firehjulsenhet 26'er styrbart forbundet med enden av sin resp. svingarm 52 eller 53 ved hjelp av et kuleledd 272, som'er utformet for drevne hjul (se fig. 6). Stivt forbundet med hvert hjul inntil kuleleddet er en styrearm 274 (se fig. 15-18). Et lineært manoverorgan slik som en hydraulisk sylinder 275 og et stempel 276 er forbundet med styrearmen 274 og med en inntilliggende del 277 av hjulopphengningssystemet slik at relativ bevegelse av stemplet i en eller annen retning fra midten eller noytralstillingen bevirker en tilsvarende svingebevegelse av hjulet til hoyre eller venstre. Boyelige hydrauliske ledninger 278 og 279 loper fra motsatte ender av hver sylinder 275 til sentralt beliggende reguleringsventiler 280, som understottes av en forskyvbar tillstandsregu-leringsplate 282. Fortrinnsvis er reguleringsventilene 280 trestillings fireveisventiler som er stengt i midtstillingen og forspent mot denne stilling og som er koblet til en trykkilde 286 via en trykkledning 284. Ventilene 280 er videre koblet til en beholder i et sentralt hydraulisk oppsamlingssystem via en returledning 285 (se fig. 18). Ventilene fores i parallelle par langs motsatte sider av en plate 282 ved hjelp av fire paral-lellogramarmer 290, 291, 292 og 293, som er svingbart forbundet med tapper 300, 301, 302 resp. 303, som ligger ved de fire hjor-ner av platen 282. De to vektarmer 290 og 291 nær den bakre ende av platen er toarmet og har de frie ender av inntilliggende ben sammenkoblet ved hjelp av en forbindelsesstang 304. De andre ben av disse vektarmer 290 og 291 forloper i sideretning fra resp. sider av tilstandsreguleringsplaten 282. Hvert av disse siderettede ben bærer den bakre ende av husene for to motsatt rettede reguleringsventiler 280, som er festet ved hjelp av leddtapper. De forreste ender av ventilhusene'er likeledes ved hjelp av tapper festet til resp. vektarmer 29 2 og 293, som ligger ved den forreste ende av tilstandsregulatorplaten 282. Et parallel-logram dannes på hver side av platen, av ventilhusene og deres tilkoblede vektarmer.

De ytre ventiler i to par ventiler ligger på storre avstand

fra vektarmenes leddtapper enn de indre ventiler. ' De ytre ventiler vil derfor bevege seg et storre stykke enn de indre ventiler når vektarmene svinges om sine leddtapper. Dette medforer at hjulene, som reguleres av de ytre ventiler, vil svinges mer enn hjulene, som reguleres av de innerste ventiler.. De ytre ventiler i den bakre firehjulsenhet regulerer det bakre hjulpar, mens de ytre ventiler i den forreste firehjulsenhet regulerer det forreste hjulpar, mens de resterende to hjulpar reguleres av de innerste ventiler i hvert undersystem. Fortrinnsvis velges de relative avstander mellom de ytre og indre ventiler og avstanden fra de innerste ventiler til deres leddtapper i undersystemet på en slik måte at Ackerman-styring oppnås, dvs. slik at under svingning innenfor hele svingeområdet vil planet for hvert hjul stert sett være vinkelrett på sin resp. radius, som trekkes fra et felles punkt på en linje, som er vinkelrett på kjoretoyets lengdeakse og gjennom midten av kjoretoyet. For det viste kjoretoy er den maksimale svingevinkel for hjulparene ved den forreste og bakre ende av kjoretoyet omtrent 24-30° og for de to sentralt beliggende hjulpar omtrent 9-11° (se fig. 16).

En av vektarmene ved den forreste ende av platen 282, f.eks. vektarmen 293, er forlenget innover fra sin^leddtapp 303 til et punkt over den langsgående midtlinje for rammerorskonstruksjonen 32, hvor den er koblet til enden av en frem- og tilbakebevege-lig stang 306 i et lineært manoverorgan 308. Huset for dette manoverorgan er festet i tilstandregulatorplaten 282. Stangens 306 bevegelse i den ene eller andre retning fra dens noytral-stilling medforer at de sammenkoblede vektarmer og regulerings- ventilenes hus flyttes tilsvarende samtidig. Da ventilsleidene i réguleringsventilene 280 er separat koblet ved hjelp av kabler 310 til styrearmene 274 på hjulene, vil de ikke til å begynne med bevege seg med ventilhusene. Deres bevegelser er avhengig av bevegelsene av styrearmene slik at når en styrebevegelse påbegyn-nes, vil ventilsleidene forskyves relativt fra sine<lukkede midt-stillinger. Hydraulisk fluidum under trykk strommer da fra ventilene til styresylindrene 276 og fortsetter å stromme inntil hjulene er svingt tilstrekkelig langt for ved tilbakekoblings-kablene 310 å tilbakefore ventilsleidene til sine stengte midt-stillinger i ventilhusene.

Skråkjbringsmulighetene oppnås enkelt ved å montere tilstandsregulatorplaten 282 forskyvbart på et par parallelle spordelér 312, som forloper langs sidene av rammerorskonstruksjonen. Et lineært manoverorgan 314 som er montert på rammerorskonstruksjonen 32 anvendes for å plassere tilstandsregulator-platen i en stilling langs spordelene som tilsvarer den onskede grad av skråkjbringsvinkel. På fig. 17 ligger tilstandsregulatorplaten 282 i stilling for maksimal hbyrerettet skråkjbring. Under normale forhold er tilstandsregulatorplaten sentrert mellom den bakre eller den hbyre skråkjbringsstilling hvilket vises på tegningene, og en forreste eller venstre skråkjbringsstilling. Ved syklisk å forskyve platen fra den ene ytterstilling til den andre samtidig som kjoretoyet kjbres frem og tilbake, kan kjoretoyet forskyves i sideretning. Disse skrå eller siderettede bevegelser er spesielt viktige når kjoretoyet kjbres over et område hvor marken har mistet sin bæreevne efter å ha blitt over-kjbrt av et begrenset antall belastede hjul. I skråkjbringstil-standen beveger bakhjulene seg over tidligere ikke overkjbrte områder langs bevegelsesveien for de foregående hjul.

Selv om oppfinnelsen er blitt beskrevet under henvisning til

et transportkjbretby for transport av i det vesentlige ukappede trestammer, er det innlysende at kjoretoyets chassis kan anvendes for mange andre formål spesielt hvor overlegen terreng-"fremkommelighet er nbdvendig. Fblgelig er det hensikten at 1 oppfinnelsens omfang skal defineres stort sett av de efter-fblgende krav.

Claims (38)

1. Selvgående kjoretoy for anvendelse i veilost terreng, karakterisert ved en langstrakt bæreramme, en fremhjulsenhet, som er svingbart montert i rammen for å tillate siderettet svingning av hjulenheten om en langsgående krengningsakse, en på lignende måte montert bakhjulsenhet og en krengningsreguleringsanordning, som forbinder hjulenhetene med hverandre og med rammen slik at rammen svinges proporsjonalt om sin krengningsakse ved svingning av hjulenhetene i forhold til hverandre .

2. Kjoretoy som angitt i krav 1, karakterisert ved at krengningsreguleringsanordningen omfatter momentror, som er festet i resp. hjulenheter, idet momentrorene forloper mot. hverandre i lengderetningen av bærerammen og at en tann-hj ulsutveks lingsanordning forbinder inntilliggende ender av momentrorene.

3. Kjoretoy som angitt i krav 2, karakterisert ved at momentrorene er koaksialt anordnet på linje med hverandre og ligger koaksialt i forhold til krengningsaksen.

4. Kjoretoy som angitt.i krav 3, karakterisert ved at en i kjoretoyets drivanordning inngående drivaksel er konsentrisk innesluttet i momentrorene.

5. Kjoretoy som angitt i krav 2, karakterisert ved at tannhjulsutvekslingsanordningen omfatter med mellomrom fra hverandre anordnede koaksiale koniske tannhjul, som er festet til momentrorene og en planettannhjulsanordning, som står i inngrep med de på linje med hverandre liggende tannhjul, slik at relativ rotasjon av ett av momentrorene bevirker en like stor og motsatt rettet rotasjon av det andre momentror, idet planettannhjulsanordningen står i fast rotasjonsstilling i forhold til bærerammen.

6. Kjoretoy som angitt i krav 5, karakterisert ved at planettannhjulsanordningen er valgfritt festet i rota- sjonsretningen i forhold til bærerammen ved hjelp av innstill-bare leddorgan.

7. Kjoretoy som angitt i krav 1, karakterisert ved at hjulenhetene hver omfatter fire gummidekkforsynte hjul montert i par på pendelarmer beliggende på motsatte sider av hver hjulenhet, idet pendelarmene er montert for svingebevegelse om en felles tverr- eller stigningsakse.

8. Kjoretoy som angitt i krav 7, karakterisert ved at stigningsaksen befinner seg under krengningsaksen.

9. Kjoretoy som angitt i krav 7, karakterisert ved at stigningsaksen forloper gjennom midten av pendelarmene og at den ligger over en linje trukket mellom aksene for - hjulene i hvert hjulpar.

10. Kjoretoy som angitt i krav 7, karakterisert ved at hjulene er styrbart montert og at pendelarmene er W-formet sett ovenifra.

11. Kjoretoy som angitt i krav 7, karakterisert ved at hvert av de fire hjul i hver hjulenhet er drevet fra en sentral overforingsanordning inneholdende flere differensialutvekslinger og forsynt med fire utgående aksler.

12. Kjoretoy som angitt i krav 11, karakterisert ved at forhjuls- og bakhjulsenhetene hver omfatter en over-for ings anordning med en forste trinns differensialutveksling, et par av andre trinns differensialutvekslinger drevet av forste trinns differensialutveksling, idet hver av andre trinns differensialutvekslinger driver to- av de fire hjul og hvor forste trinns differensialutveksling i hjulenhetene er drevet av en annen differensialutveksling.

13. Kjoretoy som angitt i krav 1, karakterisert ved styrbare for- og bakhjul og en to-tilstandsstyremekanisme ved hjelp av hvilken hjulene i en tilstand valgfritt kan svinges til en stilling for skrårettet kjoring med planene.for hjulene parallelle med hverandre.

14. Kjoretoy som angitt i krav 13, karakterisert ved at to-tilstandsstyremekanismen omfatter hydrauliske reguleringsventiler montert på parallelle vektarmer, som er svingbart forbundet med en bærer.

15. Kjoretoy som angitt i krav 13, karakterisert ved at to-tilstandsstyremekanismen omfatter et lineært påvirk-ningsorgan for.å sette bæreren i bevegelse frem og tilbake mellom hoyre og venstre skråkjoringsstillinger. og et annet lineært på-virkningsorgan for svingeforflytning av vektarmene samtidig mellom hoyre og venstre svingestillinger.

16. Selvgående kjoretoy utformet for anvendelse i veilost terreng, karakterisert ved en langstrakt bæreramme, med mellomrom fra hverandre, koaksielt på linje med hverandre liggende leddtapper for krengningsaksen montert langs lengdeaksen for bærerammen, to vertikalt beliggende -åkformede opphengningselementer, som er leddbare i de lukkede ender i forhold til krengningsaksens leddtapper, pendelarmer, som er svingbart festet på en aksel , som forloper gjennom de frie ender av opphengningselementene og fire firesidet med like mellomrom beliggende gummidekkforsynte hjul montert parvis, ett par på hver pendelarm.

17. Kjoretoy som angitt i krav 16, karakterisert ved at hjulopphengningssysternet er fjærlost og at en mekanisk krengningsreguleringsanordning er anordnet for regulering av den relative rotasjonsstilling for bærerammen om krengningsaksen.

18. Kjoretoy som angitt i krav 16, karakterisert ved at hvert av hjuléne er. styrbart montert på pendelarmene og at kjoretoyet har en styreanordning avA ckerman-type.

19. Langstrakt kjoretoy, som er anordnet for anvendelse i veilost terreng og som omfatter en langstrakt, i det vesentlige horisontalt rettet hovedbjelke, forste og andre hjulopphengningsenheter, idet disse enheter hver har en åkformet oppheng-ningsdel hvilke er festet til hovedbjelken på avstand fra hverandre langs lengderetningen for hovedbjelkens midtlinje, og hvor enhetene er svingbare i forhold til hovedbjelken innenfor begrensede svingningsbuer i stort sett parallelle plan, som forloper tvers gjennom hovedbjelken, pendelarmer, som er svingbart festet i sine midtpunkter til de frie ender av oppheng-ningsdelene for svingebevegelse omkring stigningsaksen, som forloper langs planene, og organ som forbinder hjulopphengningsenhetene for å tilveiebringe regulert svingning av enhetene i de parallelle plan i forhold til hverandre og i .forhold til hovedbjelken.

20. Kjoretoy som angitt i krav 9, karakterisert . ved at radiale linjer trukket fra hovedbjelkens lengdeakse vinkelrett på stigningsaksene for den forste og den andre hjul- . opphengningsenhet forloper i det vesentlige på lik avstand mellom pendelarmene for resp. opphengningsenhet.

21. Langstrakt kjoretoy, som er utformet for anvendelse i veilost terreng, karakterisert ved en langstrakt, i det vesentlige horisontalt rettet hovedbjelke, forste og andre langstrakte deler anbragt på avstand fra hverandre stort sett ende mot ende mot hverandre, stotteorgan festet til hovedbjelken og understøttende de langstrakte deler i det nevnte forhold for svingebevegelser om sine resp. lengdeakser, hvilke akser ligger på avstand fra og forloper stort sett parallelt med hovedbjelken, forste og andre på avstand fra hverandre anordnede hjulopphengningsenheter, som er festet til den forste og den andre langstrakte del for svingebevegelse sammen med disse og en differensial mellom de på avstand fra hverandre liggende ender av den forste og den andre langstrakte del og forbundet med hver av endene for å bevirke regulert og motsatt rettet svingebevegelse av den forste og den andre langstrakte del i forhold til hverandre.

22. Kjoretoy som angitt i krav 21, karakterisert ved at differensialen stort sett ligger midt mellom de to opphengningsenheter.

23. Kjoretoy som angitt i krav 21, karakterisert ved at de langstrakte deler ligger vertikalt under hovedbjelken .

24. Kjoretoy som angitt i krav 21, karakterisert ved at den motsatt rettede svingning av den forste og den andre langstrakte del er lik i vinkelstbrrelse i forhold til hovedbjelken.

25. Kjoretoy som angitt i krav 21, karakterisert ved at hver av den forste og den andre hjulopphengningsenhet omfatter i det minste et par på avstand fra hverandre anordnede hjul, som er roterbart festet i opphengningsenheten, at aksen for hovedbjelken ligger i et vertikalplan, som forloper i det vesentlige midt imellom hjulene i hvert par.

26. Kjoretoy som angitt i krav 25/ karakterisert ved en styreanordning for befestigelse av hvert av hjulene til enheten for å tilveiebringe regulert svingebevegelse av hjulene om med mellomrom anordnede, vertikalt rettede akser , hvorved styring av Ackerman-type av kjoretoyet kan oppnås .

27. Kjoretoy som angitt i krav 25, karakterisert ved at i det minste en av den forste og den andre hjulopphengningsenhet omfatter et forste og et andre par med mellomrom anordnede hjul og at hjulopphengningsenheten omfatter et par på avstand fra hverandre anordnede pendelarmer, som er festet nær sine resp. midtpunkter i lengderetning regnet til en av de langstrakte deler for svingebevegelse uavhengig av hverandre innenfor begrensede yinkelbuer og i i det vesentlige vertikale og parallelle plan, som ligger parallelle med og på motsatte sider av de langstrakte deler og at hjjlene i parene er roterbart festet til pendelarmene i på avstand fra hverandre liggende punk-ter på motsatte sider av pendelarmens festepunkt i den langstrakte del.

28. Kjoretoy som angitt i krav 26, karakterisert ved at pendelarmene er uelastisk festet til den langstrakte del og at hjulene er uelastisk festet til pendelarmene.

29. Kjoretoy som angitt i krav 27, karakterisert ved at den andre av den forste og den andre hjulopphengningsenhet omfatter tredje og fjerde par av med mellomrom fra hver andre anordnede hjul og at den andre av de to hjulopphengnings-' enheter omfatter et andre par av på avstand fra hverandre anordnede pendelarmer, som er festet nær sine resp. midtpunkter i lengderetningen regnet til den andre av de langstrakte deler for svingebevegelse uavhengig av hverandre innenfor begrensede vin-kelbuer og i stort sett vertikalt rettede plan, som er parallelle med og ligger på motsatte sider av den langstrakte del, og at hjulene i det tredje og det fjerde par er festet til det andre par pendelarmer i på avstand fra hverandre liggende punk-ter på motsatte sider av pendelarmenes festepunkter i den andre langstrakte del.

30. Kjoretoy som angitt i krav 28, karakterisert ved at samtlige hjul er gummidekkforsynte hjul med lavt marktrykk og hoy flytekraft.

31. Kjoretoy som angitt i krav 29, karakterisert ved en styreanordning for befestigelse av alle hjul i alle fire hjulpar til pendelarmene for å tilveiebringe regulerte svingebevegelser av hjulene om med mellomrom liggende, vertikalt rettede akser , hvorved styring avA ckerman-type med relativt liten svingeradius av kjoretoyet kan oppnås.

32. Selvgående kjoretoy som angitt i krav 29, karakterisert ved en kraftkilde, et utvekslingshus ved en av hjulopphengningsenhetene for overforing av kraft til i det minste ett av paret av hjul som er festet til enheten, og en kraft-overføring- for overforing av kraft fra kraftkilden til utveks-lingshuset.

33. Selvgående kjoretoy som angitt i krav 32, karakterisert ved at en sentral kraftkilde er festet til en ende av hovedbjelken og at kraftoverforingsanordningen omfatter et forste utvekslingshus ved hjulopphengningsenheten som ligger lengst bortefra kraftkilden for overforing av drivkraft til i . det minste ett av hjulparene som er festet i denne enhet, og et andre utvekslingshus ved den andre hju1opphengningsenhet for overforing av drivkraft til i det minste ett av hjulparene som er festet til den andre opphengningsenhet, og for valgfri overforing av kraft til det forste utvekslingshus.

34. Selvgående kjoretoy som angitt i krav 33, karakterisert ved at den forste og den andre langstrakte del er rorformet i tverrsnitt og at kraftoverforingsanordningen ytterligere omfatter drivorgan, som strekker seg fra kraftkilden til det andre utvekslingshus og fra dette til det forste utvekslingshus gjennom den forste og den andre langstrakte del og gjennom differensialen mellom disse.

35. Selvgående kjoretoy som angitt i krav 33, karakterisert ved at det forste utvekslingshus er anordnet for valgfritt å overfore-kraft til begge hjulpar i denne hjulopphengningsenhet , og at det andre utvekslingshus er anordnet for valgfritt å overfore kraft til begge hjulpar i denne opphengningsenhet.

36. Kjoretoy som angitt i krav 21 og hvilket er anordnet for å bære en last av langstrakt, stort sett horisontalt orienterte gjenstander, karakterisert ved i det vesentlige U-formede og normalt oppadrettede lastbærende organer til hovedbjelken i en stilling over den langstrakte del og rettet i det vesentlige parallelt med denne.

37. Kjoretoy som angitt i krav 36, karakterisert ved at dé langstrakte stort sett horisontalt rettede gjenstander er slike som er valgt fra gruppen bestående av avvirkede trestammer og avvirket tre.

38. Selvgående kjoretoy som angitt i krav 36 og hvilket har mindre total lengde enn lengden av de gjenstander kjoretoyet er anordnet for å bære, karakterisert ved en kraftkilde festet i den ene ende av hovedbjelken på et nivå under hovedbjelken, organer for overforing av kraft fra kraftkilden til i det minste noen av hjulene i i det minste en av hjulopphengningsenhetene og et forerhus.festet til den andre ende av hovedbjelken på et nivå .under hovedbjelken.