NO761479L - - Google Patents

Description

Trådinnlegg for transportbånd.

Oppfinnelsen angår trådinnlegg for transportbånd som har boyestivhet i tverretning, med v arp.tr å der i lengderetning av transportbåndet og relativt stive vefttråder i tverretning.

Det er tidligere kjent å oppnå boyestivhet i tverretning ved innlegg av temmelig stive tverrspiler, slik som for eksempel metalltråder, i gjorden. Når de stive tverrspiler ligger hver for seg i gjorden, er det fare for at de ved bruk lbsner fra gjorden. Dessuten er fremstillingen av transportbånd med enkeltspiler meget kostbar, etter som det må avvikes fra den vanlige fremstillingsmetode med anordning av utelukkende langsgående, gjennomgående innlegg.

For unngåelse av den sistnevnte ulempe har derfor de stive tverrspiler blitt forarbeidet som vefttråder til en vevnad eller innarbeidet i en vevnadlignende struktur, som så anvendes som et sammenhengende innlegg ved fremstilling av transportbånd med boyestivhet i tverretningen. Den boyestivhet som kan oppnås ved den nevnte fremgangsmåte er imidlertidig ikke så stor, etter som det ved den klassiske vevnadfremstilling bare lar seg veve vevfttråder med begrenset tykkelse og stivhet. En annen vansklighet ligger i at ved innbindingen av- tverrspiler som vefttråder i en vevnad kan det ikke unngås at det også oppnås en ubnsket boyestivhet i lengderetningen, spesielt når vevnaden på kjent måte er innrettet til å oppta strekkrefter i retning av .varptrådene, det vil si i lengderetning. Oking av boyestivhet i lengderetningen krever, sammenliknet med normale transportbånd, bket minstediameter for tromlene, og fremmer dannelsen av folder på tromlene. Som en folge av den sistnevnte erkjennelse er det også kjent å fremstille spesielle vevnader med veft som har stor boyestivhet i lengderetningen og med tbylige varptråder, og som praktisk talt ikke kan oppta strekkrefter. Disse spesielle vevnader andvendes deretter, sammen med vanlige vevnader som

kan oppta strekkrefter, til oppbygning av transportbånd med boyestivhet i lengderetningen. Herved kan oppnås god boyestivhet i tverretningen uten uvanlig hby boyestivhet i lengderetningen, fordi de spesiell:.vevnader på grunn av de tbyelige varptråder kan anbringes utenfor nbytralsonen til transportbåndet uten å innvirke på bbyestivheten i lengderetningen. Sammen med en relativt hard kjerne av elastomer i nbytralsonen oppnås en særdeles hby boyestivhet i tverretningen. Ulempen er bkea.ec kostnader for minst en ekstra, spesiell vevnad og.den relativt kompliserte oppbygningen av de usymmetriske sjikt.

Formålet med oppfinnelsen er å komme frem til trådinnlegg for transportbånd som muliggjbr fremstilling av vevnad og transportbånd uten bkede kostnader, og å oppnå stor boyestivhet i lengderetningen samtidig oker.

Dette er i henhold til oppfinnelsen oppnådd med trådinnlegg.. som nevnt innledningsvis, ved at de relativt stive vefttråder har en diameter i området 0,2 til 1,0 mm, at det er 60 til 120 vefttråder pr.100 mm vevnadslengde, og at varptrådene har en krusning på mellom 6,5 og 22,5 %. Foretrukne verdier for diameter, trådantall og krusning er henholdsvis 0,4 mm, 80 vefttråder pr. 100 mm vevnadslengde, og 18 %, idet disse verdier fortrinnsvis anvendes samtidig.

Tbyeligheten til en vevnad i • vacpretningen bestemmes av den tbyelighet som er spesifikk for materialet som sådant, samt den tbyelighet som i konstruksjonen oppnås ved at .varptrådene er fort slangelinjeformet mellom vefttrådene. Konstruksjons-tbyeligheten defineres ved den såkalte krusning, med hvilken forstås forskjellen mellom lengden av de vevete varptråder og lengden av de utstrukne varptråder (uten vefttråder), regnet i prosent av de vevete varptråder. Krusningen avhenger hovedsakelig av diameter, innbyrdes avstand, hardhet og stivhet forvefttrådene.

Med et trådinnlegg i henhold til oppfinnelsen er det overraskende oppnådd hby boyestivhet i tverretning samtidig med lav boye stivhet i lengderetning, ved hjelp av en gjennomtenkt, riktig avstemt kombinasjon av verdiene for vefttråddiameter, innbyrdes avstand mellom vefttrådene og krusning, og uten at det er gitt avkall på vevnadens evne til å oppta strekkrefter. Dette muliggjor fremstilling av transportbånd med boyestivhet i tverretningen, og som utover et eller flere innlegg av en vevnad i henhold til oppfinnelsen ikke trenger ytterlige, spesielle innlegg for opptak av strekkrefter, og som derfor kan fremstilles lave kostnader. Dessuten kan trådinnlegg i henhold til oppfinnelsen med hensyn til anordning i transportbåndet forarbeides på

samme måte som vanlige vevnadsinnlegg. Dette muliggjor enkel fremstilling av symmetrisk oppbygning av transportbåndet. Hvis det avvikes fra den vanlige oppbygning, under bruk av to lag innlegg, blir de to lag anordnet med innbyrdes avstand i tykkelses-retningen av transportbåndet. Tykkelsen blir derved storre enn normalt, og boyestivheten i tverretning oker ytterligere. En slik anordning utenfor noytralsonen til transportbåndet er uten videre mulig med innlegg i henhold til oppfinnelsen, uten at tendensen til foldedannelse blir kritisk.

Jo storre krusningen er, desto mindre kan diameteren til tromlene velges, og alikevel være egnet til et transportbånd med trådinnlegg i henhold til oppfinnelsen. For å oppnå hby strekkfasthet velges krusningen imidlertid bare så stor som det er nodvendig ved en gitt trommeldiameter. Den ovenfor angitte foretrukne kombinasjon av parameter-verdier er i så henseende tilpasset de i praksis hyppigst forekommende installasjoner.

Den kombinasjon av parameter-verdier som kjennetegner trådinnlegget i henhold til oppfinnelsen krever at vefttrådene i hoyden har relativt liten krusning. De beskrevne egenskaper til trådinnlegget viser seg best når vefttrådene overhodet ikke har noen krusning, hvilket kan oppnås ved riktig avpasset stivhet. Således forutsetter for eksempel den angitte, særlig fortrukne kombinasjon av parameter-verdier krusningsfrie vefttråder. På grunn av den nodvendige stivhet til vefttrådene vanligvis være laget av kunststoff.

For å holde krusningen i varptrådene på et konstant nivå, er

det fordelaktig å andvende monofilamenter av kunststoff som materiale i vefttrådene, da slike filamenter praktisk talt

ikke lar seg deformere ved trykk-eller strekkpåkjenning.

Forholdet mellom bb<y>estivheti . i henholdsvis tverretning og lengderetning er ved det nye trådinnlegg særdeles stort når varptrådene er avpasset for å gi strekkfasthet i det lavere område, hvilket vil si strekkf asthet i området inntil kp pr. cm vevnadsbredde og lag, fortrinnsvis 100 kp pr. cm vevnadsbredde og lag. Derved er det nye trådinnlegg særlig egnet for fremstilling av lettere transportbånd med et eller to lag trådinnlegg.

Fremstillingen av selve trådinnlegget byr ikke på noen spesielle problemer. Vefttråder med den diameter som skal anvendes for vevnaden kan .uten videre forarbeides i nyere gripervevstoler. Som varptråder er vanlige varptråder for transportbånd aktuelle, særlig varptråder av bomull eller polyester. Alle kjente forholdsregler for å forbedre sammenbindingen mellom vevnaden og innleirings-elastomeren i transportbåndet kan uten videre anvendes.

I fig.l er vist et eksempel på utforelse av oppfinnelsen, illustrert med et tverrsnitt gjennom vefttrådene i trådinnlegget, som er vevet i toskaftbinding av vevfttrådene 1 og varptrådene 2. Vefttrådene 1 består av monbfilamenter av en polyester og har en diameter på 0,4 mm. Varptrådene 2 er polyestertråder,

med strekkfasthet som er slik avpasset at vevnaden har strekkfasthet i lengderetningen på 100 kp pr. cm vevnadsbredde. Vefttrådene 1 har ingen krusning og ligger i vevnaden med en spredning av 80 tråder pr. 100 mm vevnadslengde. Varptrådene har en krusning på 18%.

Fig.2 viser et lengdesnitt gjennom et stykke av et transportbånd som er bygget opp med to trådinnlegg som vist i fig.l. Begge innleggsvevnader, hver med vefttråder 1 og varptråder 2, er på kjent måte innleiret i et elastomert materiale, for eksempel gummi, og ligger symmetrisk på hver sin side av et kjernesjikt 3 av gummi, samt er dekket av et dekksjikt 4.

Claims (8)

1. Trådinnlegg for transportbånd som har boyestivhet i tven retningen, med varptråder i lengderetningen og relativt stive vefttråder i tverretningen, karakterisert ved at vefttrådene har diameter i området fra 0,2 til 1,0 mm, at det er 60 til 120 vefttråder pr. 100 mm vevnadslengde, og at varptrådene har en krusning på mellom 6,5 og 22,5%.

2. Trådinnlegg som angitt i krav 1, karakterisert ved at vefttrådene ikke har noen krusning.

3. Trådinnlegg som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at vefttrådene er monofilamenter av kunststoff.

4. Trådinnlegg som angitt i ett av kravene 1-3, karakterisert ved at vefttrådene har diameter på 0,4 mm.

5. Trådinnlegg som angitt i ett av kravene 1-4, kara ktt erisert ved at det er 80 vefttråder pr. 100 mm vevnadslengde.

6. Trådinnlegg som angitt i ett av kravene 1-5, karakterisert ved at varptrådene har en krusning på 18%.

7. Trådinnlegg som angitt i ett av kravene 1-6, karakterisert ved at varptrådene er avpasset til å gi vevnaden en strekkfasthet på inntil 200 kp pr. cm vevnadsbredde.

8. Trådinnlegg som angitt i krav 7, karakterisert ved at varptrådene er avpasset til å gi vevnaden en strekkfasthet på 100 kp pr. cm vevnadsbredde.