NO761109L - - Google Patents

Description

Findelte forsåpede ethylen-vinylacetat-interpolymoror.

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for å fjerne acetylgrupper, som ved hydrolyse, fra ethylen-vinylacetat-polymerer og samtidig danne et produkt i findelt form,, som om-fatter kraftig omrøring av en vandig dispersjon av polymeren i smeltet form ved en temperatur under nedbrytningstemperaturen for polymeren med et av de følgende reagenser : en hydrolyserende syrej ammoniakk; og. en basisk organisk nitrogenforbindelse og i nærvær av en vannoppløselig blokk-copolymer av ethylenoxyd og . propylenoxyd, og derpå avkjøle blandingen»

Det er kjent at høymolekylære termoplastiske harpikser,

f.ekSo polyethylen og ethylen-copolymerer, kan overføres til dispersjoner av kuleformige partikler som er i det vesentlige frie for partikler større enn 25 H-m i diameter og i hvilke den

ant allsmidlere pa rt ikkeldiamet er er mindre enn ca. 10 \ im.

(I det efterfølgende er uttrykket "findelt form" ment å betegne slike kuleformige partikler)»US patent 3.422.049 lærer således at slike dispersjoner av findelte partikler lett kan fremstilles ved å omrøre den smeltede harpiks i blanding med vann ved for-høyede temperaturer og ved autogent trykk, i nærvær av visse dispergeringsmidler som er blokk-copolymerer av ethylenoxyd og . propylenoxyd. De ikke-agglomererte kuleformige partikler kan utvinnes som pulvere ved å avkjøle dispersjonene under sintrings-punktet for harpiksen og oppsamle det suspenderte materiale ved filtrering eller sentrifugering„

US patent 3.418.265 lærer videre at partikkelstørrelSen av slike dispersjoner av slike termoplastiske harpikser kan reduseres ytterligere, til under 1 |im størrelse., under bibeholdelse av den spesielle sfæriske partikkelform ved å inkludere i dispersjons-prosessen en flyktig, inert, vannoppløselig organisk væske som er oppløselig i "den termoplastiske harpiks i en mengde mellom 0,5 og 20 deler pr. 100 deler av harpiksen, hvorved en stabil, vandig, filmdannende latex til slutt fåes som sluttprodukt. Alternativt angir US patent 3.522.036 at stabile, filmdannende vandige latexer av høymolekylært polyethylen også kan dannes ved å inkludere en flytende vinylmonomer, som styren, i dispergeringsprosessen.

Skjønt de ovenstående dispergeringsmetoder kan utføres be-kvemt som såtsprosesser, er det også kjent å fremstille slike findelte pulvere i en trinnvis, kontinuerlig dispergeringsprosess,

som beskrevet i US patent 3.432.483-

US patent 3.586.654 lærer at det er videre mulig å utføre dispergeringsprosessen på en slik måte at polymerpartiklene videre kan overføres til kuleformige partikler med regulert gjennom-snittsstørrelse og størrelsesfordeling som er den samme, større eller mindre enn ut gangspartiklene. Om ønskes, kan dispergeringsprosessen modifiseres på en slik måte at der dannes sfæriske

c

skummede partikler (US patent 3-432.801), eller å inkorporere i partiklene visse farvestoffer (US patent 3.449-291) og pigmenter

(US patent 3-674-736).

Dé fine pulvere er, på grunn av sin lille partikkelstørr -. else, snevre part ikkelstørrelsesområde og sfæriske part ikkelf orm , enestående stoff-former som ikke lett kan fremstilles ved andre konvensjonelle kjente fremgangsmåter. Fordelene og anvendbar-heten av slike fine pulvere har vært beskrevet i mange av de ovennevnte patenter. Dessuten har det vist seg at forskjellige substrater kan belegges ved å påføre de ovenfor beskrevne dispersjoner av fine pulvere av polyolefin i en.inert. bærer, oppvarme for å fordampe bærere, og sint re polyolefinet til substratet (US patent 3-432-339)- Videre lærer US patent 3.669.922 en fremgangsmåte for å fremstille farvede polymerpulvere med regulert ladning og trykningsegenskaper av verdi som tonere i elektro-statisk trykning.

Hydrolysen av ethylenpo.lymerer inneholdende hydrolyserbare copolymeriserte enheter, f.eks. vinylacetat enhet er, er også tidligere kjent. Vanligvis utføres hydrolysen av slike polymerer ved hjelp av alkoholyse eller transforestring i et alkoholisk medium

i nærvær av en syre eller basisk katalysator, hvorved eddiksyre-esteren av den anvendte alkohol utvinnes som biprodukt. Oppløs-ningsalkoholysemetoder, dvs. i hvilke reaksjonen utføres i et blandet oppløsningsmiddel av et aromatisk hydrocarbon og lavere primær alkohol, krever anvendelsen av store volum oppløsnings-

middel og alkohol og store reaktorer eller kjeler. Det ferdige produkt må utvinnes fra oppløsning og vaskes med ytterligere alkohol. Tiden som kreves for å oppløse harpiksen før hydrolyse, er lang, og utvinningsmetoden er også tidkrevende. Dessuten må oppløsningsmiddel-alkoholblandingen skilles og resirkuleres for fornyet anvendelse.. Oppløsningsmiddeltap oppstår som er uønsket fra et luftforurensningssynspunkt såvel som av økonomiske grunner. Den medfølgende brannfare i en hvilken som helst fremgangsmåte hvori der anvendes organiske oppløsningsmidler, er en ytterligere ulempe ved oppløsningsalkoholyse, og dessuten kan også bppløs-ningsmiddelknappheter by på problemer.

En forskjellig fremgangsmåte i hvilken ethylen-vinylacetat - copolymeren i form av pellets hydrolyseres ved alkoholyse i den svellede, faste fase, i et i det vesentlige lignende alkoholyse-medium, er beskrevet i US patent 3.510.463- Trykkalkoholyse i nærvær av nat riumhydroxyd i hexan-methanol og methanol alene ved temperaturer opptil 230°C har også vært beskrevet. (Japan. 70 33.06-5, 4. oktober 1970; Chem. Ab. 74, 32375v. og Japan. 70

33-066; Chem. Ab. 74, 54620y).

Mindre vanlig utføres hydrolysen av ethylen-vinylacetat-copolymerer ved forsåpningsprosessen, f.eks. i en vandig emulsjon hvor minst én støkiometrisk mengde av en sterk base som natrium-eller kaliumhydroxyd, kreves for hydrolysen av et gitt antall molekyler av bundne vinylacetat enhet er i copolymeren. Se f.eks. US patent 2.467-774,. I alminnelighet er imidlertid forsåpning av ethylen-vinylacetat-copolymerer en langsom prosess ved værelse-temperatur. Davies og Reynolds, J. Applied Polymer Sei. 12, No. 1, 47 (1968), har sålédes angitt at ved 25°C kreves 24 timer for å bevirke en 18,1% forsåpning av en ethylen-vinylacetat-copolymer inneholdende 50,8 vekt% vinylacetat.

Thieme et al, i DL-patent 88-404, beskriver en én-trinns-dispersjon og forsåpning av ethylen-vinylacetat-copolymerer.

Denne fremgangsmåte utføres i et vandig medium ved lOO - 260°C, under autogent rykk i nærvær av 1 til 2 ganger den støkiometrisk nødvendige mengde natrium- eller kaliumhydroxyd, eventuelt i nærvær av et inert, vannuoppløselig. mykningsmiddel, og i nærvær av et

overflateaktivt middel som et alkylsulfonat, et alkyl-arylsulfonat, et acylderivat av N-met hyl-taur in, eller et alkalisal-t av en høyere carboxylsyre, eller et ikke-ionisk overflateaktivt middel

basert på ethylenoxyd (ethoxylert féttalkohol) . DL-patentet angir ikke partikkelstørrelsesområdet av produktet når fremgangsmåten utføres uten noe tilsatt mykningsmiddel eller overflateaktivt middel. Ja, produktet ble i virkeligheten malt før klassifisering, og endog efter maling var partikkelstørrelses-området av det malte produkt overveiende (97%) i området 125 - 1252 (im. Når et overf lat eakt ivt middel ble anvendt , var det umalte klassifiserte produkt.fremdeles relativt grovt. I det gunstigste tilfelle som er angitt, under anvendelse av et N-alkylsulfonat-overflateaktivt middel, hadde 78,3% av partiklene dia-met re i området 125 - lOOO |_im , mens bare 21,7% av partiklene hadde diametre under 125 (im.

Dét er åpenbart fra DL-patentet at det såkalte "fint granul-erte" produkt fremstilt deri, er meget grovere enn de findelte pulvere fremstilt, f.eks..US patent 3.422.049.

Dét har nu vist seg at når dispersjons - og forsåpnings-fremgangsmåten i DL-patentet utføres under anvendelse av ethylenoxyd-propylenoxyd-blokk-copolymerer beskrevet i US patent 3.422.049, fåes ikke findelte dispersjoner av den hydrolyserte copolymer. Partiklene har dimensjoner på 100 (im eller mere, og

en del. av partiklene viser seg å være irregulære av form (korte fibre, agglomerater). Forbausende nok har det nu vist seg at de ønskede findelte dispersjoner av hydrolysert produkt kan fåes under anvendelse av ethylenoxyd-propylenoxyd-blokk-copolymerer som dispergeringsmiddel, når en hydrolyserende syre, ammoniakk eller en basisk organisk nitrogenforbindelse, dvs. et basisk organisk derivat av ammoniakk, anvendes istedenfor en sterk uorganisk base i det som i det vesentlige er den samme reaksjon som anvendt ifølge ovennevnte DL-patent 88-404. Foreliggende fremgangsmåte fremskaffer et polymerprodukt som består av i'det vesentlige kuleformige partikler med en gjennomsnittlig partikkelstørrelse på ca. 10fim eller mindre, og i det vesentlige fri for partikler større enn ca. 25 um .

I henhold til foreliggende oppfinnelse anbringes først ethylen-vinylacetat-interpolymeren i en hvilken som helst bekvem form, f.eks. i form av pellets, i en omrørt trykkbesfåndig auto-klav med vann, som danner den kontinuerlige fase av dispersjonen, og vanligvis inneholdende dispergeringsmidlet oppløst deri. Der-efter tilsettes midlet eller midlene som kreves for å frembringe reaksjonen. Dispergeringsmidlet er en blokk-copolymer av ethylenoxyd -propylenoxyd, fortrinnsvis inneholdende minst 30 vékt% ethylenoxyd. Det valgte reagens, dvs. hydrolyseringssyren, etc, anvendes i en mengde som minst er lik den støkiometriske mengde av copolymeriserte vinylacetat grupper som skal forsåpes.

Ethylen-vinylacetat-interpolymerene som forsåpes og disper-. geres ved foreliggende fremgangsmåte, er vel kjent i teknikken. Interpolymerene inneholder i alminnelighet fra ca. 1 - 70 v'ekt% vinylacetat og ligger i antallsmidlere molekylvekt fra ca. iOOO til 200.000. Ethylen-vinylacetat-interpolymerene kan eventuelt inneholde opptil ca. 20 vekt% av en tredje comonomer som er poly-meriserbar med ethylenet og vinylacetatet. Eksempler på ter-monomerer er methylacrylat, methylmethacrylat , ethylacrylat, ethylmethacrylat, propylacrylat, propylmethacrylat, butylacrylat, butylmethacrylat , dimethylitaconat , diethylitaconat , dimethyl-2-methylen-glutarat, diethyl-2-methylen-glutarat , dimethylmaleat, diethylfumarat, dibutylfurnarat, og lignende.

Dispergeringsmidlene anvendt ved foreliggende fremgangsmåte, er vannoppløselige blokk-copolymerer av ethylenoxyd og propylenoxyd. Slike forbindelser er både stabile og effektive som dis-perger ingsmidler ved temperaturene anvendt ved foreliggende fremgangsmåte. Representative for forbindelsene er flere av de ikke-ioniske overflateaktive midler solgt av Wyandotte Chemicals Co. fremstilt (se Pluronic Grid Approach, bind 11, Wyandotte Chemicals Co., 1957) ved å polymerisere ethylenoxyd på endene av en forut dannet polymer basis av polyoxypropylen. Både le,ngden og1molekylvekten av polyoxypropylenbåsisen og polyoxyethylen-endesegmentene kan varieres for å få en lang rekke produkter.

Når det anvendte reagens er ammoniakk eller et basisk • organisk derivat av ammoniakk, foretrekkes det å anvende ethylenoxyd-propylenoxyd-blokk-copolymerer med molekylvekter over 3500 og inneholdende minst 50 vekt% ethylenoxyd. Eksempelvis er en av forbindelsene som har vist seg å være egnet^ "Pluronic F-98" hvor et polyoxypropylen med gjennomsnittlig molekylvekt på 2700 er polymerisert med ethylenoxyd for å få et produkt med molekylvekt på ca. 13.500. Dette produkt kan beskrives som inneholdende 20 vekt% propylenoxyd og.80 vekt% ethylenoxyd. Andre egnede dispergeringsmidler er "Pluronic P-105" (MV 6500, 50% propylenoxyd, 50% ethylenoxyd), "F-88" (MV 11.250, 20% propylenoxyd,

80% ethylenoxyd), "F-108" (MV 16.250, 20% propylenoxyd,

80% ethylenoxyd) og "P-85" (MV 4500, 50%. propylenoxyd, 50% ethylenoxyd) .

Når det anvendte reagens er en hydrolyserende syre, foretrekkes det å anvende slike blokk-copolymerer hvor molekylvekten er minst 2900 og ethylenoxydinnholdet er minst 30%. Fortrinnsvis bør slike copolymerer ha en maksimal molekylvekt på ca. 5400 og under 50 vekt% ethylenoxyd.

Eksempler på ytterligere foretrukne dispergeringsmidler innbefatter "Pluronic P-104" (MV 5400, 60% propylenoxyd, 40% ethylenoxyd) , "Pluronic P-94" (MV 4600 , 6o% propylenoxyd, 40% ethylenoxyd), "Pluronic P-84" (MV 4200, 6o% propylenoxyd, 40% ethylenoxyd), "Pluronic L-6.4" (MV 2900, 6o% propylenoxyd, 40% ethylenoxyd) og "Pluronic•L-103" (MV 4600, 70% propylenoxyd, 40% ethylenoxyd) .

Den' basiske organiske nitrogenforbindelse anvendt som reagens, er en hvilken som helst av de organiske nitrogenbaser som tidligere er kjent for å være effektivé til å bevirke erstatning av en acetoxygruppe i polymeren med en hydroxylgruppe. Eksempler på organiske nitrogenbaser som kan anvendes, innbefatter de sterke organiske baser som tetramethyl-ammoniumhydroxyd og tetramethyl-guanidin, og svakere organiske nitrogenbaser som piperidin og alkylaminer som methylamin, dimethylamin, trimethylamin, ethylamin, diethylamin og triethylamin, og alkanolaminer som ethanolamin, diethanolamin og triethanolamin, og diaminer som ethylendiamin og triethylendiamin. Det foretrekkes at den basiske organiske nitrogenforbindelse er vannoppløselig.

Når ammoniakk anvendes som reagens, kan det selvsagt anvendes enten i gassform eller i form av en vandig oppløsning, dvs. ammoniumhydroxyd, av en hvilken som helst bekvem konsentrasjon som er tilstrekkelig til å gi det ønskede innhold av ammoniakk i reaksjonsblandingen.

Mengden av anvendt ammoniakk eller organisk nitrogenbase

er minst støkiometrisk méd hensyn til mengden av vinylacetat-enheter som det ønskes å forsåpe'. Den erholdte grad "av forsåpning kan være en hvilken som helst ønsket mengde fra.ca. 1 - 98%, méd en foretrukken forsåpningsgrad på ca. 15 - 80%. Det foretrekkes å anvende et støkiometrisk overskudd av base. Skjønt så.-

meget som 20 ganger av basen for hvert molekyl av bundne vinyl-acetatenheter som skal forsåpes, kan anvendes, foretrekkes det å anvende ca. 1,1 - 3 mol base pr. mol bundne vinylacetatenhet er.

i

Den anvendte hydrolyserende syre er en hvilken som helst av de sterke organiske eller uorganiske syrer som tidligere er kjent for å være virksomme til å katalysere erstatningen av en acetoxygruppe i polymeren med en hydroxylgruppe. Eksempler på slike sterke syrekatalysatorer er saltsyre, svovelsyre, fosforsyre, benzensulfonsyre og p-toluensulfonsyre. Midlet anvendes i en katalytisk mengde for reaksjonen som i alminnelighet varierer fra ca. 0,1 til 10 vekt%, beregnet på vekten av interpolymeren, og er fortrinnsvis ca. 1-5 vekt%. Den erholdte grad av hydrolyse kan være en hvilken som helst ønsket mengde fra ca. 1 98%. En hydrolysegrad på 15 - 80% foretrekkes.

Mengden av dispergeringsmiddel vil i alminnelighet variere fra ca. 0,5 til 25 vektdeler, fortrinnsvis ca. 2 - 10 vektdeler, for hver 100 deler av den vanligvis faste copolymer. Større mengder dispergeringsmiddel oppviser ingen betydningsfull innvirk-ning på finheten av dispersjonen og er tilbøyelig til å gjøre den efterfølgende fjernelse av dispergeringsmidlet fra polymeren vanskeligere.

Ethylen-vinylacetat-interpolymeren. som skal dispergefes og omsettes, innføres i et passende reaksjonskar sammen med vann, dispergeringsmidlet og det valgte . reagens . Mengden av anvendt vann er i alminnelighet fra ca. 0,33 til 9 vektdeler pr. del av den vanligvis faste interpolymer, og fortrinnsvis ca. 0,8 til 4 deler vann pr. del polymer. Ved fremstilling av de mere for-tynnede dispersjoner er det vanligvis mere økonomisk å fortynne en mere konsentrert dispersjon. Dispersjoner inneholdende mere enn ca. 75% polymer, er i alminnelighet ganske viskøse og vanske-lige å behandle. I en begrenset utstrekning blir dispersjonen finere efter som konsentrasjonen av polymer øker, når alle andre betingelser holdes konstante.

Dispersjonsoperasjonen utføres ved en hvilken som helst temperatur over smeltepunktet for ethylen-vinylacetat-copolymeren ' '.. og under nedbrytningstemperaturen derav. Dispersjonstemperaturen vil i alminnelighet variere fra ca. 115° til 300°C idet temperaturer pa ca. 130° - 2 30°C foretrekkes. Trykket som anvendes under foreliggende fremgangsmåte, vil være autogent trykk ved de

spesielle temperaturer.

Dispergeringsapparatet eller anordningen kan være en hvilken som helst anordning som er i stand til å gi i det minste en moderat mengde av skjær virkning under .forhøyede temperaturer og trykk på

en flytende blanding. Eksempelvis er konvensjonelle autoklavér forsynt med konvensjonelle propellrørere, egnet. Propeller kon-struert for å gi større skjær på blandingen er tilbøyelige til å forbedre det erholdte utbytte av pulverformig polymer, men har liten virkning på partikkelstørrelsen og fordelingen derav. Par-tikkelstørrelsen og fordelingen er noe avhengig av rørehastig-heten idet høyere omrøringshastigheter fører til finere og snevrere dispersjoner inntil en optimal hastighet nåes, over hvilken der er liten forandring. Totalt utvinningsutbytte av den findelte polymer er avhengig av varigheten av omrøringen. For en gitt type og hastighet av omrøring er der en omrøringsperiode innen hvilken et maksimalt utvinnbart utbytte av findelte harpikser dannes. Både kortere og lengre skjærperioder fører til lavere utvinnbare utbytter. Omrøringsperiodene kan variere fra så lite som 1 sekund til så lenge som 2 timer idet foretrukne om-røringsper ioder er ca. 1 - 30 minutter. Det vil imidlertid for-ståes at omrøringshastighetene og periodene vil avhenge av den anvendte type av utstyr. Videré vil det innsees at skjønt hastig-heten og varigheten av omrøringen påvirker partikkelstørrelsen og fordelingen og utvinnbare utbytter, kan disse variable lett optimaliseres for et hvilket som helst gitt system ved enkel, rutinemessig eksperimentering.

Efter avslutning av dispergeringsprosessen avkjøles reaksjonsblandingen til en hvilken som helst bekvem temperatur under mykningspunktet for harpiksen, fortrinnsvis under ca. 100°C, og de dannede'findelte partikler kan fraskilles og utvinnes på en hvilken som helst bekvem måte som ved filtrering, sentrifugering-eller dekantering.

De unike, findelte kuleformige partikler av hydrolyserte ethylen-vinylacetat-copolymerer fremstilt ved foreliggende oppfinnelse er verdifulle til mange anvendelser. Fremst blant disse er de på pulverbelegningsfeltet, f.eks . som hårde gjennomsiktige, vedheftende belegg på metall- og glassflater. Den findelte til-stand begunstiger påføringslett.heten ved elektrostatiske beleg-ningsmetoder, hvor partiklenes sfæriske form antaes å fremme større kontroll med belegningsprosessen på grunn av jevnere lad-ningsfordeling. Dessuten er den ultrafine partikkelstørrelse en avgjort fordel.fordi den begunstiger avsetningen av belegg med minimal tykkelse, og følgelig minimale, belegningsomkost ninger.

Andre fordeler ved de fine, hydrolyserte ethylen-vinylacetat-pulvere ifølge oppfinnelsen innbefatter de relativt snevre par-, tikkelstørrelsescmråder som kan fremstilles uten klassifisering. Klassifisering er en særlig vanskelig fremgangsmåte med pulvere med part ikkelstørrelser så lave som 10 \ im. Generelt er fremgangsmåten av fine pulvere ifølge oppfinnelsen en enklere og billigere fremgangsmåte enn alternative pulverfremstillingsoperasjoner som maling og sprøyt etørring.

De følgende eksempler er gitt for å illustrere oppfinnelsen ytterligere. I beskrivelse bg krav er alle deler og prosenter angitt i vekt hvor annet ikke spesielt er anført.

Eksempel 1- 10

Til et omrørt, trykkbestandig.kar oppvarmet utvendig ved hjelp av en fjernbar elektrisk oppvarmer ble tilsatt 300 g av en 9 vekt%-ig vandig oppløsning av "Pluronic F-108" og 300 g

"Elvax-l50"jen fast ethylen-vinylacetat-copoJymer inneholdende

32 - 34 vekt% vinylacetat. Karet ble hurtig oppvarmet til 200°C

hvorpå røreren ble satt i gang, og røring ved 5000 - 10.000 r/min. og oppvarmning ble fortsatt i 7 minutter ved 200°C. Derpå ble omrøringshastigheten nedsatt, og karet fikk lov til å avkjøles til 120°C hvorpå røringen ble avsluttet. Efter at temperaturen var falt til 90°e, ble karet tømt, produktet utvunnet ved filtrering, vasket flere ganger med vann og tørret. Partikkelstørrelsen av produktet ble bestemt ved hjelp av en "Coultér Counter", eller mikroskopisk. Flere lignende forsøk ble utført under lignende betingelser idet temperaturen og.den anvendte harpiks ble variert i et forsøk på å bevirke samtidig hydrolyse og dispergering av de anvendte ethylen-vinylacetat-copolymerer uten tilsetningen av et middel eller hydrolysekatalysator. Resultatene ér vist i tabell I.

De foregående resultater viser at et findelt produkt, dvs. med en gjennomsnittlig partikkelstørrelse på 10 \ xm eller mindre, kunne erholdes i et vandig medium ved forhøyede temperaturer under betingelsene ifølge foreliggende oppfinnelse, men at hydro-lysegraden er meget liten i fravær av et forsåpningsmiddel eller hydrolysekatalysator. Når en sterk uorganisk base anvendes som forsåpningsmiddel, som i det ovennevnte DL-patent, kan en betrakte-lig grad av forsåpning erholdes, men produktet er ikke findelt som det fremgår av følgende tabell II.

Eksempel 11- 18

Disse eksempler illustrerer den samtidige forsåpning og dispérgering av ethylen-vinylacetat-copolymerer. til findelt form når fremgangsmåten utføres i nærvær av en organisk nitrogenbase eller ammoniakk som forsåpningsmiddel.

Fremgangsmåten anvendt for å fremstille de forsåpede polymerer i tabell I ble gjentatt i ytterligere nærvær av varierende mengder av en nitrogenbase. Resultatene er oppsummert i tabell. III.

Eksempel 19- 24

Den samtidige hydrolyse-dispergeringsreaksjon ble utført som beskrevet i eksempel 1-10 under anvendelse av p-toliiensulfonsyre som.hydrolysemiddel og en 9 vekt%-ig vandig oppløsning av enten "Pluronic F-10S" (80% ethylenoxyd) eller "Pluronic P-104"

(40% ethylenoxyd) som dispergeringsmiddel. Resultatene er angitt i tabell IV.

Tabell IV viser at. skjønt dispergeringsmidler inneholdende 50% eller mere ethylenoxyd kan anvendes, fåes noe bedre resultater under anvendelse av dispergeringsmidler inneholdende under 50% ethylenoxydenheter.

Claims (16)

1. Fremgangsmåte for å fjerne acetylgrupper fra ethylen-vinylacetat -polymerer ved kraftig omrøring av én vandig dispersjon av polymeren.i sméltet form ved en temperatur under spaltnings - temperaturen for polymeren i nærvær av et hydrolyseringsmiddel og et dispergeringsmiddel, karakterisert ved at der som hydrolyseringsmiddel anvendes en hydrolyserende syre, ammoniakk eller en basisk organisk nitrogenforbindelse, og som dispergeringsmiddel en vannoppløselig blokk-copolymer av ethylenoxyd og propylenoxyd, og at dispersjonen avkjøles for å få produktet i findelt form.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at der anvendes en blokk-copolymer med en molekylvekt på over 2900 og inneholdende minst 30 vekt% ethylenoxyd.

3» Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at der anvendes en blokk-copolymer som har en molekylvekt på over 3500 og inneholder minst 50 vekt% ethylenoxyd.

4- Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at der anvendes en blokk-copolymer med en molekylvekt på fra 2900 til 5400, som inneholder minst 30 vekt% ethylenoxyd.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1-4»karakterisert véd at den anvendte basiske, organiske nitrogenforbindelse er én eller flere av forbindelsene tetramethylaramoniumhydroxyd, tetramethylguanidin, ammoniakk, methylamin, dim.ethylamin, t rimethylamin, ethylamin, diethylamin, piperidin, triet hylamin, ethanolamin, diethanolamin, triethanolamin,.ethyléndiamin eller triethylendiamin..

6. Fremgangsmåte ifølge, krav 1- 5, karakterisert ved at der anvendes en vannopp-løselig basisk, organisk nitrogenforbindelse.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at der som. basisk., organisk nitrogenforbindelse anvendes ammoniakk.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 5-7, karakterisert ved . at den basiske, organiske nitrogenforbindelse anvendes i minst en støkiometrisk mengde i forhold til mengden av acetylgrupper som skal fjernes.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 1-4, karakterisert ved at der som syre anvendes saltsyre, svovelsyre, fosforsyre, benzensulfonsyre eller p-toluensulfonsyre.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 9, karakterisert ved at der som syre anvendes p-toluensulfonsyre.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 9 eller 10, karakterisert ved at der anvendes minst en katalytisk mengde syre.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 11, karakterisert ved at den anvendte syre er til-stede i en mengde fra 0,1 til 10 v'ekt%, beregnet på vekten av polymeren.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 1-12, karakterisert ved at dispersjonen inneholder 0,33 - 9 vektdeler vann pr. del polymer og 0,5 - 25 vektdeler blokk-copolymer pr. 100 deler polymer.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 13, karakterisert ved at der anvendes en dispersjon inneholdende 0,8 - 4 deler vann pr. del polymer og 2-10 deler blokk-copolymer pr. 1O0 deler polymer.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 1 - 14, karakterisert ved at der anvendes en temperatur fra 115° til 300°C.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 15, karakterisert ved at temperaturen er 130° til 230°C.