NO760929L - - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrorer en lasterampe ved hjelp av hvilken

slike kjoretoyer som kjorbare gravemaskiner eller lignende kan lastes opp på planet på en lastebil.

Forskjellige midler har vært foreslått for lasting av kjore-

toy på lastebiler, f.eks. hydraulisk bevegelige lasteplan som kan bringes til en stilling i hvilken lastebilen kan kjores inntil kjoretoyet og derpå beveges hydraulisk til transportstilling, men slike midler er enten for kostbare eller på annen måte utilfredsstillende.

Lastebiler med lavtbygget plan kan anvendes for transport av kjoretoyer forsynt med belter eller hjul, men selvom pålastingen av kjoretoyet på slike lavtbyggete plan er meget lettere enn på lastebiler med hoyt plan, er lavtplans lastebiler meget kostbarere enn de vanlige lastebiler med hoyt plan.

Forsok har vært gjort med å anordne lasteramper som heller fra

en horisontal stilling til en skråstilling, hvilket muliggjor opplasting på et lasteplan. Tyske patenter 483,054 og 524,417 beskriver lasteramper som,har en forflyttbar undervogn med et par hjul som hviler mot marken til enhver tid og som kan bringes til å dreie seg ved hjelp av en sveiv. Derved kan undervognen forflyttes mot den ene ende av lasterampen og herunder loftes denne ende av rampen bort fra undervognen og den andre ende senkes mot marken. Forskjellige mekanismer for å oppnå onsket heving og senking av rampen i overensstemmelse med for-flytningen av undervognen er beskrevet i nevnte patenter. Den opploftede ende av rampen forblir uunderstottet og selvom dette ikke behover å være noe problem ved bruk av rampen for lasting av kveg, hvilket er hensikten med rampen ved nevnte patenter, utelukker slike ramper lasting av vesentlig tyngre gjenstander,

f.eks. 5 tonns og oppover, hvilket ofte vil være onskelig.

I motsetning til dette beskriver tysk patent 724.808 en

rampe som kan slepes horisontalt bak et kjoretoy og som omfatter i den ene ende understottende ben som er trukket opp fra marken under slepingen av rampen og som kan fores ned når rampen skal bringes i skrå stilling. I dette tilfelle er det benene som tjener til å anordne rampen i skrå stilling. Til tross for fordelene ved anordning av slike ben, gjor imidlertid praktiske problemer seg gjeldende ved at benene har en bestemt lengde, slik at rampen bare kan anvendes i forbindelse med lasteplan med til benene svarende hoyde. Tysk patent 7 24.808 viser således ikke en benkonstruksjon som når den er i kontakt med marken;er i stand til å oppta belastningen av slike kjoretoy som f.eks. gravemaskiner..'

En ytterligere ulempe ved nevnte type av transportabel rampe er at hvis hjulene er utstyrt med pneumatiske dekk vil relativt tung belastning på rampen kunne bringe dekkene til å briste.

U.S. patent nr. 3,548,433 beskriver en styrbar transportabel rampe omfattende en stort sett horisontal ovre flate, forste hjulorgan stort sett på midten i rampens lengderetning, tilbake-trekkbare andre hjulorgan nær ved den ene ende, samt justerings-midler anordnet i forbindelse med de forste hjulorgan virksomme i.perpendikulær retning i forhold til rampens overside for derved å bevirke vertikal innstilling av rampens en ende. Justering av rampen fra en sentral stilling medforer en be-grensning av den utstrekning til hvilken den ene ende av rampen kan heves. Den hevede ende av rampen forblir videre ikke under-støttet og hele den dynamiske belastning av rampen av et kjoretoy som beveger seg over denne må tas opp av de forste hjulorgan. Rampen er verken i stand til eller tenkt anvendt for sleping på grunn av at den er for lav til å kunne slepes bak et kjoretoy når den er i stort sett horisontal stilling.

Denne rampe har således alle de ulemper som ramper av denne type er beheftet med og er som man vil forstå, uegnet for bruk ved lasting av tunge kjoretoy på planet for lastebiler.

De transportable ramper som er omtalt i de foran nevnte patenter må betraktes adskilt fra transporttrailere som kan gis en hellende stilling for pålasting. En slik type trailer eller slepevogn er beskrevet i US patent nr. 2,364,365. Traileren er beregnet for å koblas til et kjoretoy og omfatter et lofte-element som består av et rektangulært rammeverk hvis ene ende kan senkes for å ligge an mot marken og derved heve den forreste ende av traileren for lasting. Når denne er i en slik stilling strekker den motsatte ende seg over planet for trailerens dekke og gjor traileren uegnet for bruk for pålasting av planet for lastebiler.

Det er en hensikt med oppfinnelsen å tilveiebringe en lasterampe som kan understotte seg selv og som kan anvendes for lasting av tunge kjoretoy på lastebilplan av forskjellige hoyder.

Dette oppnås ved å anordne en lasterampe for lasting av kjoretoy på planet for en lastebil, hvilken lasterampe omfatter en plattform eller et rammeverk og ben i eller nær ved dettes ene ende for understøttelser av rammeverket i en skråstilling i forhold til grunnen, mens den andre ende av dette hviler mot grunnen. Det nye og karakteristiske ved oppfinnelsen vil frem-gå av de efterfolgende krav som gir en definisjon av dette.

For bedre forståelse av oppfinnelsen og å illustrere hvorledes denne kan bringes til utforelse skal det nu vises til utforelses-eksempler ifolge tegningene, hvor: Fig. 1 er et sideriss av en utforelsesform av en rampe for lasting av kjoretoy ifolge oppfinnelsen. Rampen er her vist i slepestilling. Fig. 2 er et oppriss i likhet med fig. 1, men viser rampen i lastestilling.

Fig. 3 er et planriss svarende til fig. 1 og 2, og

Fig. 4 er et snitt efter linjen IV-IV i fig. 3.

Fig. 5 er et sideriss av en annen utforelsesform av rampen for lasting av kjoretoy i slepestilling. Fig. 6 er et oppriss i likhet med fig. 5, men viser rampen i

lastestilling.

Fig. 7 er et planriss svarende til fig. 5 og 6, men med undervognen for rampen sloyfet. Fig. 8 og 9 er perspektivriss resp. sideriss av undervognene for rampen ifolge fig. 5-7.

Fig. 10 viser monteringen av et rammeverk for rampen i fig.

5 - 7 på undervognen ifolge fig. 8 og 9.

Fig. 11 viser den forreste ende av rampen i fig. 5-7, men undervognen og slepe-rammeverket er sloyfet. Fig. 12 viser perspektivisk den nedre del av et av rampens ben forsynt med en foretrukket form for fot vist i oppsvingt stilling, og Fig. 13 er et oppriss av den nedre del av benet ifolge fig. 12 med foten i nedsvingt stilling for å hvile mot marken.

Ser man nu på fig. 1-4 på tegningene så vises der en forste utforelsesform av en rampe for lasting av kjoretoy opp på planet på en lastebil. Rampen omfatter et rammeverk som med helhet er betegnet med 1 og fremstillet av tverrbjelker 2

og langsgående bjelker 3. Oppstående vinkeljern 4, to av hvilke er anordnet på hver side av rammeverket 1, understotter ribbeverksdekket 5 som utgjores av et stålgitter.

Et rektangulært understell 6 har langsgående sidebjeiker 7 festet bak til rammeverkets 1 bakre ende og er i den forreste ende festet til rammeverkets 1 forreste ende ved hjelp av oppstående bærere 8, slik at. rammeverker; får en hellende stilling i forhold til understellet 6. De langsgående side-bj eiker 7 for understellet 6 bærer hver et hjul 9. En slepe-befestigelse 10 av kjent slag er anordnet i den forreste ende av en bjelke 11 som i den bakre ende er svingbart forbundet ved hjelp av en aksel til hjulene 9 og mellom sine ender er den festet til en front travers for det rektangulære understell 6 ved hjelp av en uttagbar fjærbelastet bolt 12.

En svingbar fot 13 er anordnet på hver side av den bakre

ende av rammeverket 1 og et ben 14 er anordnet på hver side av rammeverkets 1 forreste ende. Hvert av benene 14 består

av et ytre parti 15 som ved sveising er festet i den ovre ende til rammeverket 1 og et indre parti 16 som er teleskopisk fort opp i det ytre parti 15. Det indre parti 16 har en rekke hull 17 og det ytre parti 15 har langstrakte slisser 18 i hvilke en bolt 19 kan innfores i den ytre del 15, slik at. den går gjennom en av åpningene 17 i den indre del 16. Den ytre del 15 er gjenget på utsiden og en mutter 20 forsynt med et håndtak 21 kan dreie mutteren på gjengene. Bolten 19 ligger an mot undersiden av mutteren 20. Ved å dreie mutteren 20 kan således bolten 19 beveges opp og ned i slissene 18.

Ved hver ende av dekkene 5 er det anordnet en klaff 22. Disse klaffer 22 er dreibart festet i endene til leddstenger 23 og de andre ender av leddstengene 23 er dreibart festet til knas-ter '24 sveiset til rammeverket 1. Klaffene 22 kan svinges på leddstengene 23 mellom den uvirksomme stilling som er vist i fig. 1 og de virksomme stillinger som er vist i fig. 2 og 3. Klaffene 22 er hver fortrinnsvis utformet som et rektangulært rammeverk dekket av en rist e. 1.

På hver side av den forreste ende av rammeverket 1 er det anordnet et rekkverk 25. Et dreibart og justerbart hjul 26 er anordnet i den forreste ende av understellet 6.

Under bruk blir rampen efter å være frigjort fra et kjoretoy bak hvilket den er blitt slept ved hjelp av slepeanordningen 10 på hjulene fort bak en lastebil på hvilket et kjoretoy skal opplastes. Bolten 12 fjernes slik at bjelken 11 faller ned og dens forreste ende blir liggende mot marken. Den forreste•ende av rammeverket 1 blir så loftet for hånd inntil den forreste ende av rammeverket på toppen av benene 14 er på samme nivå som lastebilens plan, angitt ved 27 i fig. 2. Boltene 19 for benene 14 blir så fjernet for at den indre del 16 av benene kan gli ned inntil f ottene ved den nedre ende ligger

an mot marken. Boltene 19 blir så satt inn igjen og mutterne

20 dreies slik at man får den endelige hoydejustering. I denne

stilling vil fottene 13 ved rammeverkets 1 bakre ende også hvile mot marken. Klaffene 22 er svinget ut på leddstengene 23

til den stilling som er vist i fig. 2 og et kjoretoy av f.eks. 10 tonns vekt kan nu kjores opp på rampen, idet hjulene forst kjorer over de nedre klaffer 22, derpå over dekke 5 og så de ovre klaffer 22 og inn på lasteplanet 27 for lastebilen. Hjulene for kjoretoyet som opplastes er antydet ved 28 i fig. 2.

Ser man på fig. 5 - 11 så vises der en annen utforelsesform

av en rampe ifolge oppfinnelsen for lasting av kjoretoy på planet for en lastebil. Rampen omfatter et rammeverk 30, en vogn 31 og en sleperamme 32.

Rammeverket 30 består av to langsgående I-bjeiker 33, et antall tverrbjelker 34, kanaljern fastsveiset til de ovre flenser av bjelkene 33 og avstottet av strevere 35. En I-bjelke 36 ved den bakre ende av rammeverket 30 og deler av dekket er som helhet angitt ved 37. Hver av deiene i dekket 37 består av to langsgående innadvendende vinkeljern 38, sveiset til tverrbjelkene 34 og et antall mindre vinkeljern-stykker 39 som strekker seg mellom og er fastsveiset til vinkeljernene 38. Som det best sees av fig. 5 og 10 er blokker 40 av hård ved, fortrinnsvis ek, lagt på de ovre flenser av de langsgående bjelker 33 og rager opp over de ovre kanter av de tversgående bjelker 34 i samme utstrekning som tykkelsen av de horisontale flenser for de langsgående vinkeljern 38. Blokkene 40 holdes på plass av braketter 41 sveiset til tverrbjelkene 40 Ved rammeverkets bakre ende er som det best sees av fig. 5 de langsgående vinkeljern 38 boyet nedover og treblokkene 40a og 40b under og nedenfor de boyete partier har en redusert hoyde henimot endene.

Dekkplater 42 ( ikke vist i fig. 8 ) av hård ved hviler på de horisontale flenser av vinkeljern 38, de horisontale flenser av tverrbjelkene 39 og de ovre flater av blokkene 40. Dekkplatene 42 holdes på plass av langsgående bånd 43.sveiset til de vertikale flenser av de langsgående vinkeljern 38 og de vertikale flenser for tverrbjelkene 39 rager et kort stykke oppover over-siden av dekkplatene 42. Derved dannes fremspringende ribber 44 (fig. 10) på vel en cm's hoyde for å hindre hjulene eller båndene for kjoretoyet som skal pålastes ved hjelp av rampen fra å glippe på dekket 37.

Ved endene av båndene for dekket 37 er det anordnet klaffer 45. Disse klaffer 45 har samme konstruksjon som dekkdetaljene 37 og er dreibart montert ved hjelp av ledd 46 til de vertikale flenser av vinkeljernene 38. Ved å gripe håndtak 47 kan klaffene 45 svinges fra en innsvinget stilling under transport (vist i fig. 5) til en utsvinget virksom stilling (vist i fig. 6 - 7) .

I den forreste ende har rammeverket 30 et par ben 48, et på hver side. Hvert ben 48 har en ytre del stivt festet til rammeverket 30 og en indre del 49 teleskopisk anordnet i den ytre del. Den indre del 49 har et par fotter 50 i den nedre ende og er forbundet med den ytre del ved hjelp av tannhjul hvori inngår en snekkeskrue på en slik måte at ved hjelp av en manuelt betjenbar sveiv anbragt på.akselen 51 forlopende gjennom de ovre ender av begge bendeler 48, kan den indre del 49 beveges opp eller ned i forhold til den ytre bendel 48. Tannhjulsanordningen består fortrinnsvis av to utvekslingstann-hjul, idet utvekslingen kan forandres ved hjelp av aksel-forflytning på akselen 51 i forhold til benene 48. Efter å ha svingt fottene 50 fra uvirksom stilling (vist i fig. 5) til virksom stilling (i fig. 6) kan akselen 51 dreies med det storste utvekslingsforhold for tannhjulene for å bringe fottene 50 til anlegg mot marken, fortrinnsvis efter å ha skiftet over til mindre hastighetsforhold kan den forreste ende av rammeverket 30 heves opp til kjorestilling. Benene 48 har fortrinnsvis en bærestyrke på 46 tonn.

Understellet 31 består av et rammeverk av kasseformede stål-bjelker omfattende et nedre rektangulært rammeverk 52 som bærer fire opphengningsenheter 5 3 med akseltapper 54 for montering av hjul og et ovre rektangulært rammeverk 55 festet til det nedre rammeverk 52 ved hjelp av vertikale stotter 56. Disse stotter er dimensjonert slik at det ovre rammeverk 55 er noe hellende i forhold til det nedre rammeverk 52. Som vist i fig. 9 er hjul 58 anordnet på aksel tappene 54 ved de bakre ender, idet opphengningsenhetene 53 omfatter fjærer som virker oppover for den bakre ende av delene 57.

Overflaten av sidedelene av det ovre rektangulære rammeverk 55 for understellet 31 ligger an mot undersiden av de nedre flenser 59 for de langsgående bjelker 33 og vinkéljern 60 er med de vertikale flenser sveiset til sidedelene av den ovre rektangulære ramme 55 for understellet 31 og de horisontale flenser strekker seg opp over resp. partier av flensene 59

for de langsgående bjelker 33. Understellet 31 blir derpå montert for langsgående glidebevegelse i forhold til bjelkene 33 og således også i forhold til rammeverket 30. En 450 kg 1s vinsj 61 kan betjenes ved hjelp av en aksel 62 manuelt dreibar ved hjelp av en sveiv. Vinsjen har. en wire forbundet med understellet 31. Åpninger er anordnet i de horisontale flenser av vinkeljern 60/ hvilke åpninger ligger på linje med åpningene i flensene 59 for bjelkene 33 når understellet 31

er i den stilling som er vist i fig. 5 og ligger på linje med ytterligere åpninger i flensene 59 .'når understellet 31 er i den stilling- som er vist i fig. 6. Understellet 31 kan således fastholdes mot lengdebevegelse i forhold til bjelkene 33

enten i stillingen ifolge fig. 5 eller i stillingen ifolge fig. 6 ved å innfore låsebolter i de sammenfallende åpninger.

På hver side av rammeverket 30 og i en posisjon beliggende over den stilling i hvilken understellet ligger i den tilstand som er vist i fig. 5 er langsgående kanalbjeiker 63 sveiset mellom endene av par av tverrbjelker 34. Sleperammeverket 32 består av et fremover rettet triangelformet rammeverk 64 med bakovergående armer 65 hvis bakre ender er dreibart forbundet ved 66 til kanaljern 63. Et rammeverk 67 av kasseformete stålseksjoner er sveiset til den forreste ende av rammeverket 30 og, som det best sees av fig. 5 og 11, omfatter nedad forlopende stotter 68. en tversgående bjelke 69 ved den nedre

70

ende av stotten 68 og bjelkestotter/som strekker seg bakover fra tverrbjelken 69 og er festet i de bakre ender til endene av en av.tverrbjeikene 64. Orer 71 er anordnet på forsiden av tverrbjelken 69 med sleperammeverket 32 i opploftet stilling som vist i fig. 5, og horisontalt forlopende åpninger i orene 71 er på linje med horisontalt forlopende åpninger i orer 72 anordnet på de bakovergående armer 65 for sleperammeverket 32. Innforing av bolter i de på linje med hverandre anordnete åpninger fester da sleperammen 32 slik at den kan dreie seg om tappene 66 og tillate at den forreste ende kan bevege seg ned til å hvile mot marken som vist i fig. 6.

Ser man så på fig. 12 og 13 så vises der en fot 50 som

består av en kasseformet seksjon 73 stivt festet til den nedre ende av benet 48 og med en stang 74 som gir montering i de frie ender for bossinger 75 anordnet på et par fotseksjoner 76 sammenfoyet av en plate 77 slik at foten 50 består av stive deler som omslutter benet 48 på tre sider. Foten er således i stand til å dreie seg fra en oppsvinget stilling vist i fig. 13, og benet kan gis hellingsstilling i forhold til dette under bruk når rampen heves understbttet av disse fotter Foten holdes i oppsvinget stilling ved hjelp av en kjede 79

som går fra den frie ende av delen 76 og som kan frigjore foten slik at den faller ned for bruksstilling. Fottene 50 kan anvendes i forbindelse med rampen i fig. 1-4 såvel som for rampen ifolge fig. 5 - 11.

Selvom det ikke sees på tegningene på grunn av at disse er i

så liten målestokk, er klaringen mellom de ytre og de ovre deler av hvert ben og det indre parti 49 som teleskopisk samvirker dermed bare en brokdel av en millimeter. Derved reduseres boyningen av den ovre benparti til et minimum i forhold til det indre parti 49 når benet er fullt utstrukket.

Under bruk av rampen ifolge fig. 5 - 11 er sleperammen 32 frakoblet slepekjoretoyet og rampen trilles opp bak en lastebil på hvilken kjoretoyet skal lastes. Boltene som fester sleperammen 32 fjernes slik at den forreste ende av sleperammen 32 kan senkes ned på marken, hvorved den kan fores under lastebilen uten å beskadige rammeverket på den bakre ende av lastebilen eller slepebefestigelsen på denne. Når den forreste ende av rammeverket 30 er i stilling nær den bakre kant av lastebilens plan blir fottene 50 for benene 48 svinget til virksom stilling, og akselen 51 for benene 48 dreies av en veiv slik at fottene 50 bringes til anlegg mot marken. Akselen 51 blir så skiftet aksialt for å skifte over til lavt hastighetsforhold og derpå dreiet videre for å strekke ut benene 48 og heve den forreste ende av rammeverket 30 til maksimal hoyde,

dvs. til den stilling som er vist med strekete linjer i fig. 6. Når dette skjer vil den bakre ende av rammeverket 30 senkes inntil tverrbjelken 35 ved sin bakre ende hviler mot marken. Heving av den forreste ende av rammeverket til maksimal hoyde

på denne måte vil lofte hjulene lopp fra marken og låseboltene

58

kan da fjernes og akselen 62 for vinsjen 61 dreies av en veiv for å bringe understellet 31 til å gli forover langs flensene 59 på bjelkene 3.3 til den stilling som er vist med strekete linjer i fig. 6. Akselen 51 for benene 48 kan så igjen dreies for å senke den forreste ende av rammeverket 30 til en stilling i hvilken det er på hoyde med lastebilens plan, angitt ved 73 i fig. 6. Hvis de ikke allerede er blitt svinget ut kan nu klaffene 45 svinges om leddene 46, slik at de bakre klaffer 4 5 ligger mot marken med de bakre kanter og de forreste ender hviler mot de bakre ender av dekket på rammeverket 30. De forreste klaffer 45 vil ha forenden hvilende mot lastebilens plan 73 og de bakre ender hvilende mot de forreste ender av dekket 37. Et kjoretoy hva enten dette går på belter eller hjul, kan så kjores opp over de bakre klaffer 45 og dekkené 37, samt de forreste klaffer 45 opp på lasteplanet 73. Kjoretoyet kan også vinsjes opp på rampen ved hjelp av en vinsj på lastebilen.Klaffene 45 kan så beveges til innsvinget stilling, benene 48 fores til maksimal hoyde, vinsjen 61 frigjores, slik at understellet 31 glir ned langs bjelkene 33 til anlegg mot en stopper ved bunnen og låses i stilling, benene 48 trukket tilbake, fottene 50 svinges opp og sleperammen 32 loftes og låses i opploftet stilling slik at den kjorbare rampe kan slepes bort for anvendelse på et annet sted.

En rampe ifolge oppfinnelsen har folgende fordeler:

1) Den er justerbar i hoyde svarende til hoyden av et lastebilplan. 2) Vekten av kjoretoyet på rampen overfores ikke til lastebilen for hjulene passerer over de ovre klaffer. Risiko for at rampen glipper bort fra lastebilen unngås derved. 3) Slepebefestigelsen kan slippes ned når rampen er bragt i stilling bak lastebilen. Derved vil slepebefestigelsen passere under lastebilens understell og deler festet til dette. 4) Rampen behover ikke å festes f.eks. ved kroker til lastebilen for å oppnå effektiv virkning. 5) Der er ingen vekt på rampens hjul under bruk for lasting og avlasting. 6) Et aggregat kan trygt beveges opp på rampen og derpå loftes

opp fra marken selvom ikke noen lastebil er tilstede, f.eks. slik at reparasjoner kan utfores på aggregatet uten fare for at man må stole på det hydrauliske utstyr

for å holde aggregatet loftet opp over marken.

7) Rampen som er utformet som en trailer kan ha tilstrekkelig styrke til å bære f.eks. opp til 20 tonn eller tyngre kjoretoy, mens rampen i seg selv har en storrelse og vekt som er slik at den uten vanskelighet kan slepes bak en

vanlig bil.

8) Omkostningene for en slik slepbar rampe kan være meget lave sammenlignet med f.eks. omkostningene med å forsyne en lastebil med et hydraulisk bevegelig lasteplan.

Claims (20)

1. •1. Lasterampe for opplasting av kjoretoy e.l. på planet for en lastebil omfattende et dekk på et rammeverk og ben i eller nær ved den ene ende av dette, på hvilke ben dekket kan understottes i skråstilling i forhold til marken, idet den andre ende av rammeverket er i anlegg mot marken, karakterisert ved at dekket omfatter et rammeverk av bjelker, hvilke er forsynt med et kjoredekk og at ben med variabel lengde anordnet i skråstilling i forhold til rammeverket, er stivt forbundet med dette i eller nær ved dets ene ende, hvorved når rammeverket er understottet på benene i en skråstilling, kjoretoy kan vinsjes eller kjores opp eller ned på det skrå dekket.
2. 2. Lasterampe som angitt i krav 1, karakterisert ved at dekket omfatter to på avstand fra hverandre anordnete langsgående forlopende dekk, idet disse har en innbyrdes avstand svarende til hjulavstanden for kjoretoy som skal beveges opp eller ned over rampen.
3. 3. Lasterampe som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at lasterampen er montert på hjul og omfatter koblingsorgan, hvorved den kan slepes bak et motor-drevet kjoretoy.
4. 4. Lasterampe som angitt i krav 3, karakterisert ved at tajeikerammeverket er stivt festet til et understell som gir montering for hjulene og koblingsmidlene.
5. 5. Lasterampe som angitt i krav 3, karakterisert ved at den omfatter et understell bestående av en stiv under-ramme som gir montering for hjulene og samvirker med og er langsgående bevegelig i forhold til bjelkerammeverket.
6. 6. Lasterampe som angitt i krav 5, karakterisert ved at understellet omfatter to par hjul.
7. 7. Lasterampe som angitt i krav 5 eller 6, karakterisert ved at den stive under-ramme omfatter flenser som ligger over flenser på langsgående bjelker for rammeverket og montering for den stive underramme for glidebevegelse i forhold til rammeverket, idet rampen videre omfatter en vinsj som kan bevirke glidebevegelse av understellet i forhold til rammeverket efter at benene med variabel lengde er blitt strukket ut for å heve den ene ende av rammeverket tilstrekkelig til å avlaste understellet for vekten av rammeverket og å lofte hjulene opp fra marken.
8. 8. Lasterampe som angitt i krav 7, karakterisert ved at understellet kan beveges i forhold til rammeverket mot nevnte ene ende av rammeverket, slik at nevnte ene ende av rampen kan senkes til en hoyde som svarer til den laveste hoyde av lastebilens plan uten da å regne med hjulenes anlegg mot marken.
9. 9. Lasterampe som angitt i krav 5, 6, 7 eller 8, karakterisert ved at den stive underramme er utformet således og samvirker slik med rammeverket at når slept bak et slepekjoretoy, er dekket i en skrå stilling i forhold til marken, men i en mindre skråstilling enn hva som er nodvendig for å opplaste kjoretoyet på lastebilplanet.
10. 10. Lasterampe som angitt i krav 3-9, karakterisert ved at koblingsmidlene omfatter en slepestang eller et sleperammeverk dreibart montert på rammeverket i en stilling eller stillinger adskilt bakover fra den ene ende av rammeverket og losbart koblet til rammeverket nær en eller begge ender av dette slik at det efter frigjoring av koblingen kan slepestangen eller sleperammeverket svinges om sin dreie-akse på rammeverket slik at den forreste ende av slepestangen eller sleperammeverket kan senkes ned på marken.
11. 11. Lasterampe som angitt i krav 2 eller noen av kravene 3-10 når disse er avhengig av krav 2, karakterisert ved at en forlengelsesklaff er anordnet ved hver ende av dekket, hvilke klaffer kan overspenne mellom-rommet mellom de nedre ender av dekket og marken resp. mellom de ovre ender av dekket og lastebilplanet.
12. 12. Lasterampe som angitt i noen av kravene 1 - 11, karakterisert ved at benene som har variabel lengde,hvert består av to teleskopiske deler, en forste del som er stivt festet i den ovre ende til den ene ende av rammeverket, og en annen del som nedentil er forsynt med i det minste en fot som kan ligge an mot marken.
13. 13. Lasterampe som angitt i krav 12, karakterisert ved at de teleskopiske deler omfatter åpninger som kan bringes til å falle sammen, hvorved innforing av en bolt kan fastholde benenes deler i onsket hoyde.
14. 14. Lasterampe som angitt i krav 12, karakterisert ved at de sammenfallende åpninger i den "forste av de teleskopiske deler er anordnet som langsgående forlopende slisser, idet den forste del er utvendig skruegjenget og en mutter er anordnet på disse gjenger, slik at en bolt fort gjennom slissen og gjennom en av åpningene i den andre del ligger an mot undersiden av mutteren, hvorved dreining av denne på den forste del vil forlenge eller gjore benet kortere.
15. 15. Lasterampe som angitt i noen ay kravene 1 - 12, karakterisert ved at benene omfatter en tannhjulsutveksling hvori inngår en snekkeskrue og sammen-koblet av en tversgående aksel som kan dreies manuelt ved hjelp av en sveiv, hvorved de andre teleskopiske deler kan beveges samtidig i forhold til de forste teleskopiske deler for for-lengelse eller forkortelse av benene efter onske.
16. 16. Lasterampe som angitt i krav 15, karakterisert ved at klaringen mellom de to teleskopiske deler av benene over i det minste en del av disses lengde er så liten at enhver avboyning av den forste del i forhold til den andre er mindre enn 1,5° når benene er helt utstrukket og rampen er utsatt for dynamisk belastning.
17. 17. Lasterampe som angitt i krav 16, karakterisert ved at nevnte klaring tilveiebringes ved ytre belegning med metall av den indre teleskopiske del eller innvendig belegg av den ytre teleskopiske del.
18. 18. Lasterampe som angitt i noen av kravene 12 - 17, karakterisert ved at hver fot er dreibart montert på den andre teleskopiske del, og festemidler er til-veiebragt for å holde foten i en stilling i hvilken den er

    .svinget opp fra den stilling hvor den ligger an mot marken.
19. 19. Lasterampe som angitt i krav 18, karakterisert ved at de teleskopiske deler er forsynt med en enkelt fot bestående av parallelle platedeler beliggende på motsatte sider av den andre teleskopiske del og stivt og permanent forbundet dermed, hvorved tillates samtidig sving-ning av platedelene i forhold til den andre teleskopiske del.
20. 20. Lasterampe som angitt i krav 11 eller noen av kravene 12-19 når avhengig av krav 11, karakterisert ved at klaffene er svingbart festet til rammeverket ved hjelp av leddpar som tillater at klaffene kan svinges mellom en indre transportstilling og en ytre virksom stilling.