NO760850L - - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en innretning for å bringe

et gardin til. å henge med. jevne folder.

For å bringe et gardin til å henge med jevne folder har det vært vanlig hittil å sy inn ved den øvre kant av gardinet et organ for dannelse av bretter eller folder, f.eks. ved hver gang å legge dobbelt en del av den øvre kant av gardinet og syr gardinet i denne posisjon.

Denne fremgangsmåte krever meget manuelt arbeid og har dessuten den ulempe at foldene i gardinene ikke er godt markert og ofte heller ikke er regelmessige. Dette stemmer særlig når gardinene har en forholdsvis stor høyde.

Oppfinnelsen tar sikte på å skaffe en innretning for å bringe gardiner til å henge i folder, hvilken innretning krever mindre arbeid og bevirker at gardinet henger i folder på en overraskende bedre og estetisk mer tiltrekkende måte enn med den innsydde tilleggsdel med folder som beskrevet oven-for..

Oppfinnelsen skaffer således en innretning for

å bringe et gardin til å henge med regelmessige folder, hvilken innretning utmerker seg ved et avlangt elastisk element som er forhåndsbøyd til sikk-sakk-form, slik at det kan utsettes for en elastisk deformering mellom en første stilling hvori endene av sikk-sakk-delene er i kontakt med hverandre, og en annen posisjon, hvori avstanden mellom endene av det avlange element er minst halvparten av lengden av elementet.

Det har vist seg at ved å føre inn et slikt element i en øvre fald i et gardin oppnås en nøye definert holde- dannelse som dessuten gir et overraskende og ytterst tiltrekkende utseende.

Det er vanlig praksis med. gardiner at gardinets lengde målt langs falden som gardinet henger i, er omtrent to ganger lengden av det plan som skal dekkes av gardinet. Dette gir en ytterst vakker foldedannelse når oppfinnelsen anvendes... Ved bruk av oppfinnelsen er det også mulig å

oppnå en tilsvarende eller sogar én forbedret estetisk virk-ning og å anvende mindre gardinstoff enn det er mulig uten oppfinnelsen.

I samsvar med den foretrukne utførelse av oppfinnelsen er avstanden mellom endene av det langstrakte element i gardinets lukkede posisjon således fra 50 til 75 %

av lengden av elementet.

Det nevnte element kan være slik utført at det er i den først nevnte posisjon når ikke noen kraft virker på det. Dette betyr at når ingen horisontal kraft utøves på gardinet, er det fullstendig trukket tilbake og. kan opptas på en minimal skinne eller stanglengde. Hvis man ønsker å trekke gardinene for, kan man bringe gardinet til å spre ut seg selv ved hjelp av en i og for seg vel kjent snor. Da elementet ifølge oppfinnelsen er elastisk, er det tilrådelig sammen med dette å anvende en kneledd- eller snorbremse. Tilbaketrekking av gardinet kan da lett foregå ved å frigi bremsen.

Det er imidlertid også mulig at elementet når ikke noen kraft virker på dette, befinner seg i nevnte annen posisjon. Dette kan f.eks. være tilfelle når man foretrekker å holde gardinet lukket, f.eks. som fortrekk foran en hylle eller lignende. I dette tilfelle må således gardinet holdes i den åpne posisjon ved å anvende kneledd- eller snorbremsene.

En foretrukket utførelse av oppfinnelsen består videre i at elementet består av rette partier med sirkulære bøyde partier mellom dem med en bueradius som er stor sammenlignet med tykkelsen av elementet på stedet for den bøyde del og liten i forhold til lengden av de rette partier.

Det har vist seg at på denne måte kan det

uten teknologiske vanskeligheter oppnås et element som svarer til det krav at det skal være istand til å tåle en elastisk deformering mellom de to nevnte posisjoner,

men som i utstrakt tilstand inntar en sikk-sakk-form med nesten rette partier forbundet med hverandre ved hjelp,

av sirkulært bøyde partier. Dette gir en meget god folde-form.

Selvom i prinsippet det avlange elastiske element ifølge oppfinnelsen kan være laget av et hvilket som helst elastisk materiale, foretrekkes syntetisk materiale f.eks. termoplstiske eller termoherdende materialer. For tilpasning til materialets elastiske egenskaper er det videre mulig å gi det avlange element på stedet, for bøyningene mellom de forholdsvis rette partier en annen tykkelse enn selve de relativt rette partier.

Det har vist seg at meget gode resultater kan oppnås ved anvendelsen av syntetiske materialer som er støpt (i tilfelle av termoplastisk materiale) eller herdet ut (i tilfelle av varmeherdende materiale) i bøyd form. Syntetiske materialer unngår alle korrosjonsproblemer, mens de dessuten tillater vask av gardinet med det avlange element i falden i varmt vann. F.eks. med polypropylen kan det anvendes en vasketemperatur på 60° C. Det kan sogar finne sted en viss gjenvinning av den opprinnelige form hvis denne form har blitt noe svekket, f.eks. ved overbelastning.

En annen mulighet utgjøres av en bøyd strimmel av rustfritt stål som ved en høy temperatur bøyes på for-hånd til en sikk-sakk-form. Når elementet er i den første, posisjon, vil de nevnte sirkulære bøyde former strekke seg over noe mer enn 180°, slik at suksessive bøyde partier avvekslende vil kontakte hverandre.

Elementet kan ha forskjellige former. I tillegg til en plan, tynn strimmel kan det også anvendes en tråd med sirkulært tverrsnitt. Det kan også anvendes et flettverk f.eks. av metalltråd.

Når gardinet har en nedre fald og på grunn

av denne er forholdsvis stivt i underkant, kan et annet, elastisk sikk-sakk-element være anordnet i den nedre fald. Dette.element skal imidlertid ha meget liten stivhet for

å sikre at gardinet i fratrukket posisjon ikke vil stikke frem på undersiden. I den nedre fald kan i noen tilfelle være anordnet et sikk-sakk-f ormet element, med rette .partier som er hengsellignende forbundet med hverandre. Ved anvendelsen av et element i den nedre fald må selvsagt lengden av de sikk-sakk-formede partier alltid tilsvare den for partiene i det elastiske element i den øvre fald.

Det kan anvendes kroker på kjent måte for opphengning av innretningen, hvilke kroker vil bli opphengt i glidere, ringer eller lignende som forskyves langs en skinne.

I samsvar med en foretrukket utførelse av.oppfinnelsen er det anordnet huller i det avlange element, gjennom hvilke kan føres inn en dor for et opphengningselement. Hullene er i dette tilfelle fortrinnsvis forsynt med hakk og opphengningselementenes dorer har en akselseksjon som passer inn i hullene og en tykkere festedel.

Hullene kan også anvendes til å forbinde to avlange elementer med hverandre, hvilke ligger på linje méd hverandre. Derved er det mulig å klare seg med en standard lengde, av de avlange elementer for gardiner med en hvilken som helst utstrekning.

I en annen utførelse av oppfinnelsen er krokene slik utført at de griper over det elastiske element, for hvilket formål de er hovedsakelig U-formede, idet et ben av U-formen har en hake.

Begge disse utførelser gir en ytterst god feste-mulighet ved at det avlange elastiske element, ved hjelp av hvilket gardinet bæres over hele sin lengde, selv er umiddelbart forbundet med skinnen på mange steder.

I samsvar med en foretrukket utførelse av oppfinnelsen er det avlange element forsynt med forhøyninger som har en skjørtdel og et øvre plan med et sentralt hull.. Slisser kan strekke seg fra dette sentrale hull til skjørt-delen.

For å forene avlange elementer x samsvar

med denne foretrukne utførelse av oppfinnelsen kan de være forsynt ved den ene ende med: huller, hvori forhøynin-gene passer inn. Det er ikke vanskelig å føle forhøyningene når de avlange elementer befinner seg i falden på et gardin, slik. at et opphengningselement med dorer eller stifter lett kan forbindes med det avlange element ved innføring av

dorene eller stiftene i hullene i forhøyningene.

Oppfinnelsen vil bli ytterligere beskrevet i

det følgende under henvisning til tegningene som viser forskjellige utførelser, og hvor fig. 1 er et planriss sett ovenfra av en innretning i samsvar med oppfinnelsen i en første posisjon, fig. 2 viser den samme innretning som fig. 1

i en annen posisjon, fig. 3 viser skjematisk et gardin, hvor innretningen ifølge fig. 1 og 2 er anvendt, fig. 4 viser et sideriss av en krok anordnet rundt innr etningen i samsvar med fig. 1 og 2, fig. 5 viser en forbindelse mellom to avlange elementer i samsvar med en ytterligere utførelse av oppfinnelsen, fig. 6 og 7 viser et opphengningselement,. fig. 8 viser en ytterligere utførelse av oppfinnelse, og fig. 9 viser et snitt av en detalj for bedre forståelse av utførelsen på fig. 8.

På fig.. 1 er vist et sikk-sakk-formet element 1 som består av en strimmel med en høyde på noen få centimeter. Strimmelen, har avvekslende rette partier 2 og bøyde partier 3. De bøyde partier strekker seg over noe mer enn 180°, slik

at der fåes en sikk-sakk-form hvis suksessive løkker nær over-gangene mellom partiene 2 og 3 er meget nær hverandre eller sogar i kontakt med hverandre. Et slikt element ender fortrinnsvis litt over halvveis på en rett del 2.

Fig, 2 viser det samme element som fig. 1,

men i dette tilfelle i mer utstrakt posisjon.

For en utførelse av oppfinnelsen visre fig. 1 situasjonen hvor ikke noen kraft virker på elementet 1, slik at fig. 2 viser situasjonen hvor endene av elementet 1 er trukket bort fra hverandre. Ved den annen utførelse viser fig. 2 den posisjon, hvori ikke noen kraft utøves, mens formen på fig. 1 opptrer når endene av elementet 1 skyves sammen. Begge utførelser har praktisk verdi alt etter omstendighetene, hvorvidt gardinet skal befinne seg uten påvirkning av krefter i tilbaketrukket eller fortrukket posisjon.

På fig. 3 er vist i prinsippet opphengningen av et gardin forsynt med en innretning i samsvar med oppfinnelsen. Denne innretning er i posisjonen på f-g. 1

hvis ikke noen kraft virker på den. Et.gardin 6 festes på vanlig måte til en gardinskinne eller stang 4, f.eks. ved . hjelp av glidere 5 med et element 1 i den øvre fald 7. I den viste posisjon er gardinet på den ene side forbundet med et fast punkt 8 og på den annen side ved 9 med en snor. 10.som over ruller 11 og 12 er ført til en snorbremse eller kneledd 13.

Gardinets folder er antydet med skraverte felter 14. Det avsluttende foldeplan 15 er bare halvparten så bredt som foldeplanene på midten av gardinet. Som det vil fremgå av samvirket mellom foldene og gliderne 5, er en glider hver gang festet til gardinet på et sted midt mellom to bøyde partier 3 av det elastiske element 1, som befinner seg i falden 7. Befestigelsen av gardinet til gliderne 5 skal omtales i det følgende.

Det er klart åt på fig.. 3 må snorbremsen eller kneleddet 13 være virksomt for å holde pardinet i fortrukket stilling.

Hvis innretningen er av den type som inntar posisjonen på fig. 2 når det ikke virker noen kraft på den, kan snoren 10 være forbundet med haken 5 lengst til høyre og føres umiddelbart til en skive på venstre side av gardinet.

Fig. 4 viser en U-formet,krok eller hake 16

som kan anvendes med foreliggende oppfinnelse. Benet 17

av den U-formede krok er ved sin øvre ende bøyd tilbake til den hakeformede del 18 som kan festes i en glider 5.

Det annet ben 19 er ved sin frie ende 20 bøyd.tilbake og

kan gripe omkring benet 17. Det elastiske element 1 og gardinets 6 fald er omsluttet av haken. Det vil vanligvis

ikke by på noen vanskeligheter å hake disse haker eller kroker gjennom gardinet.

På fig. 5 er endene av to avlange elementer IA og IB fremstilt/hvilke er forsynt med huller 21. Fra hvert hull strekker seg fire slisser 22 i radial retning. Hullene 21 er anordnet på midten av hver rette del 2 mellom to bøyde deler 3 av det avlange element IA eller IB. Dette har den fordel at gardinet bæres på midten, slik at det ikke kan henge skrått. Gjennom de nevnte huller kan føres inn stiften 23 på et opphengningselement 24 (fig. 6 og 7). Opphengningselementet er på sin overside forsynt med en hake 25 som kan være av en hvilken som helst type egnet for feste til kjente glidere. Når det avlange element strekkes eller skyves sammen, vil opphengningselementene 24 svinge noe. Nevnte begrensede svingebevegelse vil vanligvis ikke bevirke vanskeligheter, særlig ikke hvis haken eller kroken 25 som

vist ved 2 6 har en skarp nedre kant i det minste på det sted hvor den er opphengt på en glider 5.

Stiften eller doren 23 har en stamme 28 som passer inn i et hull 21, og et noe tykkere hode 27 som er skrått ved den forreste ende og danner en.ansats på baksiden ved 29.

På grunn av slissene 22 kan hodet 27 av en dor føres inn gjennom et hull 21 inntil materialet rundt stammen 2 8 spenner bakom ansatsen 29. Denne ansats er for

. oversiktens skyld vist overdrevet på tegningen.

Det avlange element behøver ikke ha samme tykkelse hele veien. Ved å variere dets tykkelse i de bøyde partier 3 er det mulig å styre stivheten og den rette form

av partiene 2 mellom de bøyde partier 3 i den mekaniske for-spente posisjon (fig. 2 og 5).

Ved å føre inn én dor 23 gjennom to huller 21 som ligger over hverandre som vist ved 30 på fig. 5, kan de to avlange elementer IA og IB forbindes med hverandre.

Fig. 8 viser en ytterligere utførelse av det avlange element. På venstre side er anordnet to huller 31, mens ytterligere forhøyninger 32 er anordnet. Både hullene 31 og forhøyningene 32 befinner seg på midten av et rett parti méllom to bøyde partier.

Fig. 9 viser et snitt av en forhøyning 32 sammen med gardinet og et ytterligere avlangt element såvel som et opphengningselement. Forhøyningen 32 er en del av et avlangt element 1C og har en skjørtdel 33 og en overside 34. I denne flate er anordnet et hull 35, idet smale slisser

32 strekker seg radialt fra nevnte hull. Et ytterligere

avlangt,element ID omslutter med et av sine huller 31 for-høyningen 32.

En dor 37 på et opphengningselement 38 føres inn gjennom hullet 35. Kantene av flaten 34 utformet mellom slissene 36 smetter bakom en ansats 39 på et hode 40 anordnet ved enden av doren 37. Gardinet på begge sider av falden, hvori elementene 1C og ID er ført inn, er antydet med 41 og 42. Opphengningselementet 38 ér av den type som er vist

på fig. 6 og 7 med den forskjell at det er anordnet to dorer. Selvsagt kan den samme konstruksjon med forhøyningene 32 anvendes med hvilket som helst antall forhøyninger i en vertikal rekke forutsatt at opphengningselementene er til-passet dette element.

Når det avlange element vist på fig. 8 ikke er forbundet med et ytterligere avlangt element, kan den del som er lengst til venstre elimineres ved avskjæring av elementet langs linjen .43. For å lette dette er det mulig å anordne et hakk eller en bruddlinje langs linjen 43.

Claims (22)

1. Innretning for å bringe et gardin til å henge med jevne folder, karakterisert ved et avlangt elastisk element som er forhåndsbøyd til sikk-sakk-form, slik at det kan utsettes for en elastisk deformering mellom en første stilling hvori endene av sikk-sakk-delene er i kontakt med hverandre, og en annen posisjon, hvori av standen mellom endene av det avlange element er minst halvparten av lengden av elementet..

2. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at i den ennen posisjon er avstanden mellom endene av det avlange element fra 50 til 75 % av elementets lengde..

3. Innretning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at elementet når ingen kraft utøves på dette befinner seg i den førstnevnte posisjon. , ■

4. Innretning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at elementet når ingen kraft utøves på dette, befinner seg i nevnte annen posisjon.

5. Innretning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at elementet består av rette deler med sirkulært bøyde partier mellom dem, idet de bøyde partier har en bueradius som er stor sammenlignet med tykkelsen av elementet.

6. Innretning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at elementet er en strimmel..

7. Innretning ifølge et av kravene 1 til 5, karakterisert ved at elementet er en tråd.

8. Innretning ifølge et av de foregående krav, karakterisert , ved a-t elementet er av syntetisk materiale formet til sikk-sakk-form.

9. Innretning ifølge et av kravene 1 til 7, karakterisert ved at elementet er av rustfritt stål.

10. Innretning ifølge et av kravene 1 tii 5, karakterisert ved at elementet er av et vevet materiale.

11. Innretning ifølge et av de foregående krav, hvor det er anordnet kroker for opphengning av gardinet på glidere som kan forskyves over en føring, karakterisert ved at krokene har hovedsakelig U-form med to ben, idet ett ben er forsynt med en opp-hengningshake, hvilket ben er dimensjonert for å omslutte et avlangt element.

12. Innretning ifølge krav 11, karakterisert ved åt haken er laget av et noe elastisk materiale og det annet ben av U-formen er forsynt med en ombøyd del, hvormed den kan gripe om det første ben.

13. Innretning ifølge et eller flere av kravene 1, 6 og 8, karakterisert ved at det avlange element er forsynt med huller.

14. Innretning ifølge krav 13, karakterisert ved at radiale slisser strekker seg fra h ullene.

15. Innretning ifølge krav 13 eller 14, karakterisert ved at det avlange element er forsynt med forhøyninger med sentralt hull.

16. Innretning ifølge krav 15, karakterisert ved slisser som strekker seg radialt fra nevnte sentrale huller.

17. Innretning ifølge krav 15, karakterisert ved huller ved en ende av samme, i hvilke huller forhøyningene passer inn.

18. Innretning ifølge krav 13 eller 14, karakterisert ved at hullene befinner seg halvveis inne på sikk-sakk-delene.

19. Innretning ifølge krav 15, karakterisert ved at forhøyningene befinner seg halvveis inne på sikk-sakk-delene.

20. Gardin, karakterisert ved at det er forsynt med en innretning ifølge et eller flere av de foregående krav.

21. Gardin ifølge krav 20, med en øyre og en nedre fald, karakterisert ved at en første innretning i samsvar med krav 1 er anordnet i den øvre fald og.en annen innretning i den nedre fald, hvilken har en mindre stivhet enn den i den øvre fald.

22. Gardin ifølge krav 20, med en øvre og en nedre fald, karakterisert ved at i den øvre fald er anordnet en innretning i samsvar med krav 1 og i den nedre fald et sikk-sakk-element med deler som er hengsellignende forbundet med hverandre.