NO760715L - - Google Patents

Description

Fluidumdreven motor eller pumpe.

Oppfinnelsen vedrører en fluidumdreven motor eller pumpe. Oppfinnelsen er utviklet i forbindelse med motorer som arbeider nede i borehull eller brønner, men oppfinnelsen 'er naturligvis ikke begrenset i så henseende.

Ved boring av dype brønner kan borekronen drives av en motor av fortrengningstypen, hvilken motor befinner seg nede i borehullet, ved den nedre enden av en borstreng eller en- foring som er satt sammen av flere seksjoner. Gjennom borestrengen eller foringen tilføres slam under trykk fer drift av motoren, spyling av hullet rundt borkronen og bortføring av utboret materiale .og lignende opp til overflaten gjennom ringrommet mellom borestrengen og borehullets vegg.

Por å tilveiebringe det nødvendige drivmoment i motoren for drift av borkronen kreves et høyt slamtrykk og motoren utsettes for harde driftspåkjenninger som følge av det anvendte trykk og som følge av. arten av drivvæske.

En kjent motortype har en rotor som er dreibart anordnet i et- hua. Ringrommet mellom rotor og hus er delt opp i minst to kamre ved hjelp av langsgående skilleelementer som er festet til husveggen. På rotoren er det festet flere fleksible vinger med betydelig lengde. Vingene.kan svinge ut og få anlegg mot husveggen på en fluidumtettende måte under påvirkning av trykket til slammet som innføres i kamrnerne, og legger seg innover når de støter mot skilleelementene. Antall blader eller vinger svarer til eller utgjør et multiplum av antall kamre, og når de passerer et skilleelement går de også forbi.et innløp for slammet. Når vingene når skilleelementene kan slammet gå ut gjennom et utløp, hvorved trykket på vingene avlastes, og vingene kan legge seg innover.

Slike motorer er beskrevet nærmere i US-patentene nr.

2 852 230 , 3 076 514 og 3 594 106. Motorer av denne type egner

seg godt for anvendelse nede i borehull, men vingene utsettes for meget høye slamtrykk for at man skal kunne få det nødvendige drivmoment. Da som nevnt i høye fluidurntrykk og. arten av drivme-diet bevirker at motorene arbeider under meget hårde forhold vil enhver forbedring som kan øke motorens levetid være vesentlig. I- de ovenfor nevnte, kjente motorer skjer driften ved at trykkmediet går inn i motoren gjennom innløpsporter på opp-strømssiden til fluidumstrømmen, og går ut fra motoren gjennom'ut-løpsporter på nedstrømssiden av f luidumstrømmen. Det f luidurntrykk som de. fleksible vinger utsettes for er av størrelsesordenen 25 kp/cm 2 'og mer, og vingene kan ha en lengde på over 50 cm. Det

anvendes som nevnt store dreiemomenter for drift av borkronen og da det foreligger et trykkfall gjennom motoren, mellom fluidum-innløpet og -utløpet, vil dreiemomentet som rotorvingene og rotoren utsettes for, være større ved rotorens oppstrømsende, dvs.-ved innløpsportene enn ved nedstrømsenden, dvs. ved utløpsportene. Det ligger også i sakens natur at rotorens nedstrømsende utsettes for reaksjonsmomentet fra borkronen som drives av rotoren.

Når drivfluidet går inn i motoren ved oppstrømsenden og forlater den ved nedstrømsenden må fluidet, i tillegg til at det roterer med vingene om aksen, også bevege seg fra motorens::opp-strømsende_:og til nedstrømsenden og derved avgi en del av sin energi som ikke bidrar til å drive vingene.

Ifølge oppfinnelsen er det tilveiebragt en motor av den ovennevnte type, hvor innløp- og utløpsporter er anordnet vekslende i innbyrdes omkretsavstander rundt huset. På utsiden av huset er det anordnet tetninger som skiller' innløpsportene fra utløps-portene og skiller innløpsportene fra en ende av huset og utløps-portene fra den andre enden av huset. Ved en foretrukket utførel-sesform av oppfinnelsen er det anordnet tetninger mellom huset og en rundt huset anordnet foring slik at ringrommet mellom hus og foring deles opp i langsgående .innløpspassasjer som er åpne i den ene enden av ringrommet og lukket i den andre enden, samt langsgående utløpspassasjer som er åpne-i den nevnte andre ende av ringrommet og er lukket i den førstnevnte ende, idet innløpspassa-sjene veksler med utløpspassasjene rundt omkretsen til huset og i antall i det minste ■ svarer • til antall kammere. Et sett av innløps- porter går gjennom husveggen-i fra hver innløpspassasje og til et tilhørende kammer, mens et sett utløpsporter går gjennom husveggen fra hver utløpspassasje og til et tilhørende kammer. Hvert sett innløpsporter innbefatter flere porter som er avstands-' plassert i husets lengderetning, og hvert utløpsporter innbefatter flere porter som er avstandsplassert i huset lengderetning.

Fordelaktig avtar innløpspassesjenes dimensjon i retning fra den nevnte.første ende av ringrommet og til den nevnte andre' ende, mens tilsvarende dimensjon av utløpspassasjen øker i den nevnte retning.

Det foretrekkes å benytte en tetning som innbefatter en tetningsring .som ■ anordnes ett.er en bølgelinje mellom hus og foring.

Med oppfinnelsen oppnår man en motor hvor fluidumtrykket i hovedsaken utlignes langs lengden av rotorens fleksible vinger.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere- under henvisning

til tegningene hvor

Fig. 1 viser et skjematisk oppriss av den- nedre enden

av en borstreng med motor,

Fig. 2A og 2B viser et snitt gjennom drivmotoren i fig.

1 i større målestokk,

•Fig. j5 viser et utsnitt i utfoldet tilstand av portar-rangementet til motoren i figurene 2A og 2B, Fig. 4 viser et snitt etter linjen IV-.IV i fig. 2A, Fig. 5 viser et snitt som i fig. K, modifisert til

bruk som pumpe,

Fig. 6 viser et forstørret riss av et skilleelement i

fig. 5, og

Fig. 7 viser et riss etter linjen VII-VII 1 fig. 6. Fig. 1 viser et boreutstyr' i' et borehull 1 hvis vegg 2 er fremkommet ved rotasjon av borkronen J>. Boreutstyret Innbefatter i hovedsaken en. toppdel A beregnet for sammenkobling med en korresponderende del i bunnenden av en ikke vist rørstreng, en ventil B som enten er en trykkstyreventil når gass brukes for drift av boret, eller en trykkavlastingsventil og dreneringsven-til når det benyttes en væske, slik tilfellet er i utførelsesek-semplet. Ventilen B er vanligvis lukket og åpner'seg- når.fluidum-strømmen stopper,, for å fylle strengen når den går.ned i hullet, eller for å tømme strengen når den går ut. Lageret for en motor D er anordnet ved C og E. Ved F er det en kobling til motoren innbefattende en endetrykkfjær som muliggjør en langsgående bevegelse av akselen G i lagerne når borkronen 3 møter ujevnheter i bunnen av hullet 1. Akselen G er forsynt med en nedre endedel H. Denne endedel har en sylindrisk del 5 og en konisk gjengebo-ring 6 beregnet for opptak av borkronen 3- Borkronen kan være av en i og for seg kjent type.

Drivfluidum går inn'i toppdelen A gjennom den aksiale boring 7 og går vanligvis rundt ventilen B og inn i et omgivende hulrom eller ringrom 8 mellom motorhuset og foringen eller strengen 9- Drivfluidet går inn i motoren gjennom innløpsporter i motorhuset og går ut gjennom- utløpsporter i motorhuset-. Innløps- og utløpsporter er adskilt fra hverandre ved hjelp av tetninger. Drivfluidet går- gjennom en langsgående aksial boring 10 i akselen og går ut gjennom en aksial boring 11 i den nedre endedel H og ut gjennom borkronen -3- Drivfluidet benyttes på denne måten til å fange opp løsboret materiale fra bunnen av hullet 1 og tar det- , te materiale med seg opp til overflaten gjennom rommet 12 som forefinnes mellom foringen eller strengen 9 og veggen 2 i borehullet.

I grunntrekkene er den hittil beskrevne utførelse kjent fra før. Konstruksjonsoppbyggingen kan naturligvis variere alt avhengig av innsatsforholdene og de forhold man støter på under-veis ved boringen.

Den motor som foretrekkes brukt er konstruert under hensyntagen til at den særlig' skal drives med slam som inneholder- en andel av sand eller annet slitende materiale, og under hensyntagen til at væsketrykket til motoren kan variere betydelig, ikke bare der hvor det leveres i fra rørstrengen, men også som følge av det trykkfall som skyldes friksjon på overflaten til rørstrengen når . motoren .drives langt nede i et borehull. Ut i fra disse problemer er vingene i motoren og deres opplagring på-rotoren utført slik at vingenes trykk mot boringen'i motorhuset varierer bare i liten grad med betydelige . trykkendringer i'.drivfluidet,'særlig fordi vingetrykket er begrenset dersom fluidumtrykket stiger over en ønsket verdi. Slitasje på vingene, som følge av for høyt trykk og de slitende substansers innvirkning, er derfor redusert til et minimum.

Den foretrukne vingekonstruksjon som er vist i fig. 4 innbefatter et sylindrisk hus 13 med .en sylindrisk boring 14 for opptak av en sylindrisk rotor 15- Rotoren 15 haroen aksialboring 16 som kan brukes som forbiløp for fluidum. Rotoren 15 har mindre diameter enn boringen 14. Derved dannes det et ringrom som deles opp i to like kammere 17 og 18 ved hjelp av diametralt plasserte, i lengderetningen forløpende skilleelementer 19 og 20 som er fastgjort til den sylindriske boring 15 ved hjelp av skruer, og gir minimal klaring overfor rotoren 15. Hvert kammer

17 og 18 har et sett innløpsporter 22 og et sett utløpsporter

24. Hvert sett er utformet i veggen til huset 13 i form av flere i lengderetningen avstandsplasserte åpninger. På denne måten får kammerne 17 og 18 forbindelse med ringrommet 8 i fig. 1. I fig. 2A og 2B er det bare vist en av hvert sett, men at det forefinnes et sett av innløpsporter og utløpsporter for hvert kammer 21 og 22, kan sees i det utbrettede riss i fig. 3-.Avstanden mellom portene over motorlengden går frem av fig. 2A,. 2B og 3- I st utførelseseksempel har boringen 14 fortrinnsvis en lengde på ca. 50 cm. Ringrommet. 8 er delt opp i langsgående' innløpspassasjer 8a og utløpspassasjer 8b ved hjelp av elastiske tetninger 30 anordnet i et U-formet holdeorgan 32 som er fastsveiset til utsiden av huset 13- Tetningen 30 har fluidumtettende kontakt rned inner-flaten til foringene eller røret 9, og tetningene understøttes av trykkforskjellen over tetningen. Tetningen 30 er et kontinuerlig tetningsorgan,. dvs. at det er ubrutt over sin lengde, og det har også konstant tverrsnitt over hele lengden. Tetningen 3° har en rett del 30a mellom og parallelt med tilhørende sett av innløps-porter 22 og .utløpsporter .24, en øvre. krummet del 30b rundt ut-løpsportene 24 ved den øvre ende av motoren, og en nedre krummet del 30c rundt innløpsportene 22 ved motorens nedre ende. Fluidum som kommer ovenfra rettes av en avsmalnende passasje 8a mot-inn-løpsportene 22 og styres nedover .i fra utløpsportene 24.. Reduk- sjonen i omkretsbredden til innløps- og utløpspassasjene 8a og 8b oppnås av den bane som tetningen 30 er anordnet i og følger mellom radene av innløpsporter og utløpsporter 22 og 24 som mun-ner ut i og :tjener til å skaffe forbindelse med samme kammer, -slik det best går frem av fig. 3- Den sinusbane eller krummede bane som tetningen følger er omtrent som tennene i en sag.

Tetningen 30 er meget effektiv og er også økonomisk i fremstilling, og er lett å montere og bytte ut. Fluidum under trykk, som føres inn på oppstrømssiden av motoren til innløps-enden i den ringformede passasje 8, deles opp i innløpspassasjene 8a og går inn i boringen 14 gjennom innløpsportene 22 i interval-ler over hovedsakelig hele motorens aksiale lengde. Den avtagende omkretsbredde for innløpspassasjene 8a sikrer at fluidumtrykket vil være hovedsakelig likt ved hver innløpsport 22 i en langsgående rad, slik at vingene 34 utsettes for jevne drivtrykk over hovedsakelig hele lengden. På samme måte vil den økende omkretsbredde til' utløpspassasjen 8b i strømningsretningen sikre at trykket ved hver utløpspassasje i en rad er hovedsakelig lik, slik at baksiden av vingene 34 utsettes for et jevnt trykk over hovedsakelig hele lengden og enhver tendens til vridninger som følge av trykkvariasjoner over lengden minimaliseres. Videre gjelder at fluidum under trykk, som går inn .gjennom en■innløpsport 22, bare behøver å strømme langs omkretsen rundt rotoraksen for å kunne unnslippe gjennom en utløpsport 24. Derved minimaliseres energi-forbruket som den langsgående fluidumstrømning nødvendigvis vil få.

Fire stort sett V-formede vinger 3^ er montert med li-ke innbyrdes vinkler langs periferien til rotoren 15. Vingene er montert i langsgående spor eller utsparinger 36 i rotorflaten. Hvert spor 36 har en hovedsakelig plan bunn 38 som står vinkel-rett på rotorradius og tangensielt på en krummet del 40 av den veggen i sporet 24 som man kan betrakte som den fremre vegg sett i rotorens 15 rotasjonsretning. Denne- krummede del 40 avsluttes ved rotorperiferien i en stoppdel 42 som rager inn i sporet 36

og danner en plan flate 44 hvorimot■vingen 3^ har støtteanlegg med sin ytre .kant i kontakt med veggen i boringen 14.

Hver vinge 3^ er i prinsipp fremstilt av et elastomert materiale, fortrinnsvis tekstilforsterket og har i montert- tilstand hovedsakelig V-form i tverrsnitt, med krummet spiss for V-en. Hver vinge 34 er montert og innfestet i et spor 36 ved hjelp av et av benene 3~ ka. som. holdes mot den plane bunn 38 i sporet

ved av en metallplate 48 som er festet til rotorkroppen ved hjelp

- av skruer 50 og har en krummet eller vulstforsynt kant 48a hvori-mot den krummede spiss eller det krummede toppunkt for vingetverr-snittet 3^ hviler. Det ytre eller frie ben 3^b for hver vinge 34

er den arbeidende eller trykkoverførende del av vingen og i tillegg til at den har større tykkelse mot ytterenden er den også forsterket med forsterkningsplater 52 cg 54 på begge sider. Dis-' se platene er festet ved hjelp av nagler 56 som går gjennom vingen. Forsterkningsplaten 44 på fremre flaten til vingedelen 34b er beregnet til å slå an mot stopperen 42 i sin ytre eller driv-stilling og beskytter det elastomere materiale mot slitasje. Stopperen 42 er dessuten anordnet for å gi en støtte ved trykk-sentrum for vingedelen 34b i drivstillingen, for derved å elimi-nere momenter som tilveiebringes av flu.idu.mtrykket og som ellers ville ha en tendens til å dreie vingedelen 34b om stopperen. 42. Som vist- i 'fig. 4 er hver utløpsport 24 plassert i en kort omkretsavstand 62 fra tilhørende skilleelement 19 eller 20, og den fremre kanten 64 til hvert skilleelement er avskrådd eller skrår innover og vekk.fra vingen som nærmer seg. Dette medfører at når en vinge.34 nærmer seg en utløpsport 24 vil den sveipe•fluidum ut gjennom porten helt til den fremre -flate har passert porten.. I dette øyeblikk dannes det en i hovedsaken lukket hulning 66 mellom den fremre flaten på vingedelen 34b og skilleelementet 19 eller 20 og rotoren 15, og i denne hulning vil fluidum være opp-fanget. Med progressiv bevegelse av rotoren 15 og vingedelen 3^'h vil bygge fluidumtrykket i hulningen 66, og da den bakre flate i vingedelen J>kb er åpen mot utløpsporten 24 og ikke lenger utsatt for noe■vesentlig'fluidurntrykk, vil vingedelen begynne å bøye seg progressivt under påvirkning av det økende trykk i den innfangede fluidummengde. Vingedelen 34b vil således allerede ha begynt å

brette eller bøye seg i det øyeblikk forsterkningsplaten slår an mot den skrå delen 64 på skilleelementet, og derved reduserer man i'vesentlig grad slitasjen, på' vingen og man-reduserer også i vesentlig grad vibrasjonsfenomener i motoren.

Av fig. 2A og 2B går det frem at motorhuset'13;som, som nevnt kan ha en lengde på "ca. 50 cm eller mer, har fem inn-løpsporter 22 og fem utløpsporter 24 som kommuniserer rned det in-dre av huset 13 og med de .'langsgående kamme re 17, 18, samt med innløpspassasjene 8a og utløpspassasjene 8b. Disse sistnevnte pas-sasjer dannes av den i bølger lagte elastiske tetning 30 mellom motorhuset 13 og foringen- 9-

Motorens øvre ende er anordnet koaksialt i foringen 9 ved hjelp av avstandselementer 78. Disse er fastsveiset til huset 13- I lengderetningen har man en avstandshylse 79 som ligger an mot avst.andselementer 78..Avstandselementene 78 er utformet slik at de gir så liten motstand som mulig mot fluidumstrømmen inn i oppstrømsenden til ringrommet 8 og ligger fordelaktig rett overfor de øyre bøyer i tetningen 30-

Rotorens nedre ende har en forlenget aksel 80 som er dreibart i et kulelager og-er forsynt med en skruegjenge som opp-tar en mutter 8l med klernbolt 82.

Reaksjonen mot momentet, som utvikles av motoren overfø-res til foringen 9 ved hjelp av ører 83 som er festet til sylin-derhuset 13 og går inn i sporforsynte stoppere 84 som er fastsveiset til foringen 9- Ørene og stopperne er i fig. 2B ikke vist i riktig omkretsstilling. Dette er gjort for å lette oversikten.

To eller flere motorer kan tåndemkobles 'og forbindelsen mellom to hosliggende motorer er vist i fig. 2B. Den nedre enden 85 til den forlengede motoraksel til den øvre motor er forbundet med den inngående aksel til den nedre motor ved hjelp av en sylindrisk hylse 88. Denne hylse er ved sin øvre ende drivforbundet med den nedre enden 85 til den øvre motor ved hjelp av kiler 86 anordnet i spor i akselen. Hylsen kan bevege seg i lengderetningen mot virkningen til en skruefjær 89- Ved den nedre enden er hylsen 88 drivforbundet med akselen 90 til den nedre motor og hviler på den"nedre motors mutter 8l. Por å kunne forlenge eller avkorte foringen 9 -etter behov, og for å muliggjøre innsetting og uttaging av motorene, f.eks. for vedlikehold, er konstruksjonen delt ved 91.

Fluidum under trykk går ut fra utløpspassasjene 8b i

den øvre motor og strømmer nedover rundt koblingsdelen 88 og inn i innløpspassas jen 8a til den nedre motor.

■Antall ' porter og lagre for motoren kan naturligvis variere og behøver ikke nødvendigvis stemme overens med antallet som er vist i utførelseseksemplet.

Oppfinnelsen er foran beskrevet i forbindelse med sin prinsipale utnyttelse som motor, men konstruksjonen kan naturlig-'vis også med mindre modifikasjoner benyttes som pumpe. Fig. 5, 6" og 7 viser en slik modifikasjon. Konstruksjonen av foring 9, motor-hus 13 og tetning 30 er den samme som i-fig. 4. Rotoren 15' har større diameter- enn rotoren 15., slik at man derved reduserer ringrommet mellom rotor og motorhus..Dette gjør det mulig for vingene å innta en litt mindre spiss vinkel i fullt apen stilling, hvor-\ed bøyningsvinkelen reduseres, og vingene plasseres i en mer gun-stig- stilling for lett entring på rampen eller skråflaten. Skilleelementene 19' og 20' har mindre tykkelse enn skilleelementene 19 og 20 og adskiller seg fra disse. Skråkanten eller rampen 64'

er i hovedsaken den samme som i fig. '4, men den andre kant eller rampe 93 strekker seg over porten 22' (som virker som utløpsport når konstruksjonen brukes som pumpe) for at man skal få en så

stor lengde som mulig. Portene 9^ er skåret inn i skilleelementene. for å tillate en fluidumstrømning til porten 22'. Sporene 36' i rotoren 15' og vingene 34' i sporene er i hovedsaken som i fig. 4. Dog er det anordnet en avrundet bøy 95 ved ytterenden av den forsterkende plate 96.

Ved bruk som pumpe dreier rotoren 15 seg rnot urviseren, som vist i fig. 5-. Når vingene 34' nærmer seg portene 22' vil bøyen 95 få kontakt med rampen 93 på en jevn måte og vingene vil begynne å falle sammen så snart de berører rampene. Det kan der-'

'.for ikke innfanges noe fluidum fordi gapene i rampen fører til portene. Ved drift som motor vil rotoren 15' dreie seg med urviseren og virkemåten vil da være som i utførelsen i fig. 4.'

Claims (10)

1. Fluidummotor eller -pumpe innbefattende et hus med en sylindrisk boring, en rotor med mindre radialdimensjon enn boringen og montert koaksialt for rotasjon i boringen, hvorved det dannes' et ringrom mellom rotor og boring, minst to langsgående skilleelementer anordnet på veggen i boringen med like innbyrdes vinkler målt rundt aksen, hvilke skilleelementer deler opp ringrommet i et tilsvarende antall langsgående kammere, flere fleksible ettergivende, langsgående vinger sorn er festet til rotoren og strekker seg'ut i fra.denne og inn i kammerne, hvilke vinger kan folde seg innover-når de går forbi skilleelementene, innløps-porter som går'gjennom huset og til hvert kammer for tilføring av fluidurntrykk til kammerne, og utløpsporter som går gjennom huset, fra hvert kammer for å muliggjøre utstrømming av fluidum fra kammerne, karakterisert" ved at innløps- og utløps-portene er anordnet vekslende med omkretsavstand rundt huset, og ved at det er anordnet tetninger på utsiden av huset, hvilke tetninger skiller innløpsportene fra utløpsportene og fra en ende av huset, samt skiller utløpsportene fra den andre enden av huset.

2. Motor eller pumpe ifølge krav 1, karakterisert ved at innløpsportene innbefatter en rad av innløps-porter som er plassert i avstander innbyrdes' i motorens lengderetning, og ved at utløpsportene innbefatter en rad av utløps-porter som er anordnet' i innbyrdes avstander i husets lengderet ning.

3- Motor eller pumpe ifølge krav 2, karakterisert ved en foring rundt huset, hvilken foring begrenser et ringrom rundt huset, idet tetningen strekker seg mellom foringen og huset.-.

4. Motor eller pumpe ifølge krav 3, karakterisert ved at tetningen innbefatter et tetningsorgan med en rett del som er anordnet mellom de nevnte rader av innløpsporter og utløpsporter, et krummet avsnitt rundt innløpsporten ved ene enden av huset og i retning vekk fra utløpsportene mot den andre enden av huset, for derved å tilveiebringe en, innløpspassasje hvis omkretsbredde avtar i fra den nevnte andre ende og mot den nevnte ene ende som lukker ringrommet, og et krumme.t avsnitt rundt utløpsportene ved den andre ende av huset og i retning fra innløpsportene og mot den nevnte ene ende av huset, hvilket krummede avsnitt lukker den ringformede passasje, idet tetningen går slik at utløpspassasjen øker i sin omkretsbredde regnet fra den nevnte andre ende og mot den nevnte første ende.

5' Motor eller pumpe ifølge krav k, karakterisert ved at tetningsorganet -innbefatter en U-formet holde-del som er fastsveiset til huset eller foringen, med en åpning mot den andre ende av huset og foringen, og et ettergivende organ i åpningen.

6. Motor eller pumpe innbefattende et hus med en sylindrisk boring, en rotor montert koaksialt for rotasjon i.' boringen, innløpsporter som går gjennom huset, og utløpsporter som går gjennom huset og er anordnet i omkretsavstand fra innløpsportene, karakterisert ved en tetning på utsiden av huset, hvilken tetning adskiller innløpsportene fra utløpsportene og fra en ende huset og skiller utløpsportene fra den andre enden av huset.

7- Motor eller pumpe ifølge krav 6, karakterisert ved at innløpsportene innbefatter en rad av innløps- porter, som er avstandsplassert i forhold til hverandre i husets lengderetning, og at utløpsportene innbefatter en rad av utløps-porter som er avstandsplassert i forhold til hverandre i husets lengderetning.

8. Motor eller pumpe ifølge krav 7/karakterisert ved - at den innbefatter en foring som omgir huset og begrenser et ringrom rundt huset, idet tetningen strekker seg mellom foringen og huset.

9. Motor eller pumpe ifølge krav 8, k. arakteri-sertvedat tetningen innbefatter et tetningsorgan -med en rett del som er anordnet mellom de nevnte rader av innløpsporter og utløpsporter, et krummet avsnitt .rundt innløpsportene ved en ende av,huset og i retning vekk fra utløpsportene og mot den andre ende av huset, for derved å tilveiebringe en innløpspassasje som har avtagende omkretsbredde i fra den nevnte andre ende og mot den nevnte ene ende som lukker ringrommet, og et krummet avsnitt rundt utløpsportene ved den nevnte andre ende av huse.t, hvilket krummede avsnitt strekker seg vekk i fra innløpsportene og mot. den nevnte ene ende av huset og lukker, ringrommet for derved å tilveiebringe en utløpspassasje som øker i omkretsbredde i fra den nevnte andre ende og mot den nevnte ene ende.

10. Motor eller pumpe ifølge krav 9>karakterisert ved at tetningsorganet innbefatter en U-formet holde-del som er fastsveiset til huset eller foringen, med en åpning mot den andre del, dvs. huset eller foringen, og ved en ettergivende.del i åpningen.