NO760212L - - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører sportssko, nærmere bestemt en

ny, støpt sportssko hvor et innlegg av et tekstilliknende materiale er innleiret eller innkapslet i skomaterialet for å gi styrke og stivhet i utvalgte områder uten derved i betydelig grad å øke skomaterialets vekt eller tykkelse. Den nye skoutfør-else egner seg særlig godt for skistøvler og skøytestøvler, f. eks. is-hockystøvler.

Sportssko har man tidligere støpt eller tilformet av syntetiske materialer så som f.eks. polyuretangummi. Disse sko krever ekstra støtte i visse områder av skoen for å gi skoen tilstrekkelig stivhet og styrke. I samsvar med dette har tidligere kjente sportssko av denne type områder med ekstra tykkelse for å gi den nødvendige ekstra støtte. En slik konstruksjon gjør skoen ekstra tung og klumpete. Det er også kjent å bruke separate innleggselementer fremstilt av en stiv plast og fastgjort mekanisk inne i et støpt ytterskall. Eksempelvis kan det vises til US-patentskrift nr. 3.807.062. Dette patent vedrører et arrangement for fastgjøring av et innleggselement til ytterskallet. Åpninger er utformet på utvalgte steder av innleggselementet og ytterskallet er støpt rundt innlegget slik at materialet i ytterskallet flyter inn i åpningene å låser innlegget og skallet sammen.

En slik utførelse er beheftet med den ulempe at forsterkningsinn-legget gir maksimal stivhet nær bærerens fot, og skoen blir derfor ukomfortabel i bruk. Den mekaniske sammenlåsing mellom sko og innlegg utsettes også for meget høye påkjenninger og de spenninger som oppstår i skallet overføres ikke jevnt til innlegget.

Foreliggende oppfinnelse tar sikte på å unngå de uelmper som de tidligere kjente støttesko er beheftet med og tar spesielt sikte på å tilveiebringe en på en lett og grei måte fremstillbar sportssko med stor strekkstyrke og stivhet i nøy-aktig forutbestemte områder uten lokaliserte spenningskonsentra-sjoner eller bruddtendenser.

Ifølge oppfinnelsen er det derfor tilveiebrakt en sportssko som innbefatter et støpt ytterskall utformet for omslutning av en fot, med et porøst innlegg av et tekstilliknende materiale som er innleiret i og er impregnert av materialet i ytterskallet og låst sammen med dette. Materialet i innlegget har en større elastisitetsmodul og en større styrke enn ytterskallet og samvirker med ytterskallet for å gi øket stivhet og styrke i om-rådene hvor innlegget er anordnet.

Oppfinnelsen tar også sikte på å tilveiebringe en fremgangsmåte for fremstilling av en slik sportssko. Et porøst sokkeliknende innlegg tres over en lest som så anbringes i en form. Et utstøpbart materiale, f.eks. polyuretan, sprøytes så inn i formen og fyller det indre av formen rundt lesten samtidig som innlegget impregneres og innkapsles. Innlegget forskyves lett i forhold til lesten og innleires i og integrerer i materialet i det støpte skoskall, slik at skoen får styrke og stivhet.

Oppfinnelsen vedrører også en ny type innlegg for

bruk i sportssko av den forannevnte type. Innlegget innbefatter et meget porøst,. elastisk sokkeliknende holde- og stillingselement hvori det er opptatt et eller flere innleggselementer av porøst materiale med høy elastisitetsmodul. Disse innleggselementene er festet på forutbestemte steder i holde- og stillingselementet ved hjelp av sømming, liming, punktsveising e.l. Holde- og stillingselementet glir over lesten og holder innleggselementene på riktig sted under støpingen samtidig som det tillater at innleggselementene kan forskyves lett vekk fra formen slik at innleggselementene blir fullt ut innleiret i skomaterialet.

<y>tterligere trekk ved oppfinnelsen vil gå frem av kravene og fordelene ved oppfinnelsen vil bli nærmere belyst i forbindelse med den etterfølgende beskrivelse av to utførelses-eksempler som er vist på tegningene.

På tegningene viser fig. 1 et perspektivriss av et støpt sko- eller støvelskall,

Fig. 2 viser et snitt etter linjen 2-2 i fig. 1,

Fig. 3 viser et snitt etter linjen 3-3 i fig. 2,

Fig. 4 viser et perspektivriss for passeringen av et innlegg på en lest som et innledende trinn i støpingen av skallet i fig. 1, Fig. 5 viser et perspektivriss av komponentene som innlegget i fig. 4 er satt sammen av, Fig. 6 viser et perspektivriss med lesten og innlegg satt sammen, samt tilhørende form, Fig. 7 viser et riss gjennom formen i fig. 6 i lukket tilstand, med lest og innlegg på plass, Fig. 8 viser et snitt som i fig. 7, med formen fylt med det utstøpbare materiale, Fig. 9 viser et utsnitt av en modifisert konstruksjon av det støpte skoskall i fig. 1. Fig. 1 viser et skall 10 i dette tilfellet beregnet for en is-hockeystøvel. Skallet 10 har en hovedsakelig flat såle 20 hvortil det ikke viste skøytejern skal festes. Skallet 10

har et hårdgjort tåparti 22 som gir beskyttelse mot slag, f.eks. fra køller, skøyter og pucker under spillingen. Skallet har et åpent vristområde 24 med hull 26 for snøring. Videre har skallet en åpning 28 som omgir ankelen. I de fleste tilfeller vil be-skyttelser for akilleshælen og ankelen være festet til skallet, men disse er ikke vist.

Skallet 10 støpes i et syntetisk materiale, f.eks. polyuretangummi. Et egnet materiale er en polyuretangummi som markesføres under varemerket Adiprene. Uretanmaterialet har tilstrekkelig elastisitet til å slutte seg tett til foten når støvelen snøres på. Materialet har også høy slitemotstand.

Ved skøyteløping, som ved andre idretts- og sports-aktiviteter vil skoen eller støvelen ofte utsettes for særlige høye påkjenninger på forskjellige steder, og disse påkjenninger eller spenninger virker i ulike retninger, avhengig av den spesielle sportsgren som utøves. Ved ishockey må f.ek.s støvelen kunne motstå påkjenninger som skyldes krefter utøvet av foten og reaksjonskrefter som utøves av skøytejernet. Disse krefter gir strekkspenninger i såleplanet og torsjonsspenninger om akser perpendikulært på dette plan. For å motstå disse spennings-påkjenninger og unngå for stor strekking som følge av disse må sålen ha en høy elastisitetsmodul/d.v.s. en høy stivhet i sitt eget plan. Selv om stivheten til en viss grad kan økes ved å øke såletykkelsen så vil dette resultere i større omkostninger og i en uønsket vektøkning. Med foreliggende oppfinnelse blir det mulig å øke elastisitetsmodulen og stivheten i såleplanet i vesentlig grad uten derved i nevneverdig utstrekning å øke vekten til hele støvelen.

Tåområdet til en ishockeystøvel utsettes for forskjellige påkjenninger, særlig som følge av slag fra køller, pucker og andre skøyter. Tåområdet må derfor forsterkes mot bøyepå-kjenninger i lokaliserte områder. Også her vil oppfinnelsen gi lokalisert forsterkning mot bøying og buling uten nevneverdig økning i vekt eller tykkelse.

Av figurene 2 og 3 går det frem at skallet 10 er opp-bygget med en ytre støpt del 30 hvori det er innleiret et fler-lags innlegg som består av et ytre sokkeliknende holde- og stillingslag 32, et vevet lag 34, og et ikke vevet lag 36. Som nevnt tidligere er-ytterdelen 30 fortrinnsvis fremstilt av en polyuretangummi, f.eks. den som er tilgjengelig under varemerket Adiprene. Ytterdelen 30 kan altså være av en polyeter, en polyester eller polycaprolactom-polyuretan. For å få varia-sjoner i strekkstyrke stivhet og elastisk forlengelse opptil en viss grad i ulike områder kan tykkelsen til ytterdelen 30 varieres. I såleområdet 20 og i tåområdet 22 er det imidlertid utformet en ekstra forsterkning ved hjelp av de vevede og ikke vevede lag 34 og 36. Begge lag 34 og 36 er av en polyamidfiber så som f.eks. nylon, fortrinnsvis et materiale som selges under varemerket Kevlar. Andre materialer som kan benyttes er eksempelvis nylon-11, nylon-12 og nylon-13.

Det vevede lag 34 strekker seg over og rundt tåområdet 22 og langs lengden av såleområdet 20. Dette vevede lag er fremstilt av fibre som strekker seg langs planet til tå- og såle-områdene. På grunn av porøsiteten i det vevede lag 34 vil dette lag impregneres av og innkapsles i materialet i ytterskallet 30 og blir således en integrerende del av ytterskallet. Resul-tatet er at elastisitetsmodulen til materialet i det vevede lag 34, som er vesentlig høyere enn elastisitetsmodulen til materialet i ytterskallet 30, vil gi en total elastisitetsmodul i planet til såleområdet 20 og i planet til tåområdet 22 som gjør det mulig for disse områder å tåle større strekkstyrker uten særlig strekking. Man har funnet at strekkingen av poly-uretanfet til bruddstyrken kan reduseres fra 200% til mindre enn 5% ved bruk av lagene 34 og 36. Dette gir motstand mot skjær-krefter og torsjonskrefter som stammer fra skøytejernet under bruk av støvelen.

Det ikke vevede lag 36 kan være fremstilt av samme materialet som det vevede lag 34, men er som navnet tilsier ut-ført slik at fibrene er orientert tilfeldig!. Det ikke vevede lag er også meget tykkere enn det vevede lag 34. Tykkelsen tjener til å gi en motstand mot bøying eller buling når det impregneres med materialet i ytterdelen 30. Man får således en samvirkning mellom materialet i ytterdelen 30, som impregnerer og opprett-holder avstanden mellom fibrene i det ikke vevede lag 30, og materialet i de enkelte fibre, viss strekkstyrke i den valgte av-standsfordeling av fibrene gir en motstand mot bøying. Hvor stor bøyemotstanden er er avhengig av tykkelsen til det ikke vevede lag. Det ikke vevede lag bør utføres slik at det opptar 40 til 60%, fortrinnsvis 45-55% av det totale volum i det sko- eller støvelområde hvor laget er opptatt.

Som vist i fig. 3 strekker lagene 34 og 36 seg opp til over toppen av området 22 for å gi styrke og stivhet til hele dette støvelområdet. Lagene 34 og 36 strekker seg imidlertid bak-over bare langs såleområdet 20, for å styrke dette. Resten av støvelen inneholder ikke noe forsterkningsmateriale da de krav til styrke og stivhet som stilles i disse andre områder ikke krever slik forsterkning. Dessuten er det viktig at disse nevnte andre områder forblir relativt fleksible for å kunne oppta van-lige fotbevegelser under skyteløpningen. Naturligvis kan et eller begge av lagene 34 og 36 forlenges eller plasseres på 'andre steder, alt avhengig av de spesielle krav som stilles til støvelen. Skistøvler. vil således ha sine forsterkningslag anordnet på andre steder enn de som er vist i forbindelse med den her viste skøytestøvel.

Det ytre sokkeliknende holde- og stillingslag 32 har ingen nevneverdig forsterknings- eller styrkefunksjon. Hensikten med dette lag er å holde de andre lagene på plass under støpingen av skallet. Dette ytre lag er fremstilt av et meget porøst, elastisk materiale, f.eks. såkalt strekknylon. Det skal ikke inneholde materialer som ikke kan motstå de høye temperaturer som oppstår under støping av ytterskallet, og skal heller ikke inneholde materialer, så som f.eks. latex, som vil kunne svekke ytterskallet.

Av fig. 2 går det frem at laget 32 er utformet med en båndliknende sidedel 32a som strekker seg rundt sidene til støvelens tå og hæl og opp omtrent 2.1/2 cm fra såleområdet 20, selv om dette naturligvis kan variere avhengig av hva slags sko eller støveltype eller -størrelse det dreier seg om. Laget: 32 innbefatter også en bunndel 32b som strekker seg under det vevede lag 34. Sidedelen 32a er fordelaktig tilformet av et materiale som innbefatter en polyuretankjerne omviklet med trekknylon. Et slikt materiale selges eksempelvis under varemerket Lycra. Bunndelen 32b kan være helt fremstilt av strekknylon. For å muliggjøre en fri flyting av polyuretanmaterialet under forming-en eller støpingen bør laget 32 ha en porøsitet på rundt 95%..

Fig. 4 viser et innlegg 38 før plasseringen på en lest 40. Denne plasseringen av innlegget på lesten utgjør et innledende trinn til støpingen av skøytestøvelskallet 10 i fig. 1. Lesten 40 er utformet i samsvar med foten og dens størrelse vil naturligvis være avhengig av størrelsen til det skall som skal formes. Innlegget 38 fremkommer i fig. 4 som en sokk som er litt mindre enn bunnen av lesten 40. Det ytre holde- og stillingslag 32 ér imidlertid av et strekkmateriale slik at innlegget kan strekkpasses over lesten 40 og vil holde seg på plass på denne under de etterfølgende prosesstrinn.

Som vist i fig. 5 består innlegget 38 av det ytre holde-og stillingslag eller -element 32, med de vevede og ikke vevede lag 34 og 36 festet til holde- og stillingselementet. Mens ut-formingen av det ytre holde- og stillingselement 32 er slik at det skal kunne passe over lesten 40, vil formen til lagene 34 og 36 bare være avhengig av hvilke spesielle steder i skallet som skal forsterkes, og av hvilken type forsterkning som ønskes. Da forsterkningsmaterialet begrenser ytterskallets fleksibilitet i en viss grad vil det ikke være noen fordel å ha forsterkningen over hele skallet. Innerlagene 34 og 36 kan limes, punktstikkes

eller på annen måte festes til laget 32.

Fig. 6 viser lesten 40 med innlegget 32 plassert mellom de ytre formhalvdeler 42 og 44. Som det går frem av figurene 6 og 7 er formhalvdelene 42 og 44 forsynt med en innløpsåpning 4 6 og med støpetapp- og ventileringsåpninger 48 i nærheten av støvelhælen slik at støpematerialet kan føres inn under trykk i det indre av formen og forskyve luften. For å sikre en fullstend-ig evakuering av luften og fylling av støpematerialet i formen ,er det fordelaktig å bruke en bunnfylleform. I noen tilfeller kan det også være fordelaktig å ha sekundære åpninger (ikke vist)

inn til formhulningen fra et felles innløpr- 46 langs sålen. Av fig. 7 ser man at innlegget 38, selv om det holdes elastisk fast på lesten 40, likevel er løst slik at de vevede og ikke vevede lag 34 og 36 kan trekkes litt vekk fra lesten og muliggjøre at støpematerialet kan innleire disse lag i seg uten at lagene for-skyver seg sideveis i fra de ønskede plasseringssteder.

Av fig, 8 går det frem at når polyuretan eller et lik-nende materiale 50 sprøytes inn i formen, vil det impregnere hele innlegget 38, d.v.s. samtlige lag 32, 34 og 36. Strømmen av materialet 50 vil forsøke å skyve innlegget 38 mot lesten 40, men fortsatt innstrømning av materialet 50 gjennom formen vil bevirke at innlegget 38 trekkes litt vekk fra lesten 40. Resul-tatet er at bare det ytre holde- og stillingslag 32 beholder del-vis kontakt med lesten, langs ytterkanten til laget 32. Som et resultat av dette vil de vevede og ikke vevede forsterkningslag bli helt innkapslet og derfor integrert i den ferdigstøpte sko eller støvel. Etterat materialet 50 er størknet tas formdelene fra hverandre og skallet 10, med det innkapslede innlegg 38, kan så tas ut og tas løs fra lesten 40.

Innlegget 38 gjør det mulig å få til forskjellige typer og grader av forsterkning for et hvilket som helst ønsket sted i den støpte sko uten bruk av kompliserte manuelle operasjoner.

En modifikasjon er vist i fig. 9. Støvelen er utført med et ikke vevet forsterkningslag 54 som bare er anordnet i tåområdet 56, og har dessuten et vevet forsterkningslag 58 som strekker seg over både tåområdet 56 og såleområdet. Det ikke vevede lag 54 og det vevede lag 58 holdes begge på plass ved hjelp av et elastisk, porøst ytre holde- og stillingslag 62 og er sydd fast eller limt fast til dette.

Claims (26)

1. Sportssko innbefattende et støpt ytterskall beregnet til å omslutte en fot, karakterisert ved et porøst innlegg som er innleiret i og innkapslet av materialet i ytterskallet og sammenlåst med dette, hvilket innlegg har en høyere elastisitetsmodul enn ytterskallet.

2. Sportssko ifølge krav 1, karakterisert ved at det porøse innlegg er av. et tekstilliknende materiale som er impregnert av materialet i ytterskallet.

3. Sportssko ifølge krav 1, karakterisert ved at det porøse innlegg innbefatter i det minste to lag av et tekstilliknende materiale, idet hvert lag har et eget filamentarrangement, og ved at begge lag er impregnert av materialet i ytterskallet.

4. Sportssko ifølge krav 1, karakterisert ved at ytterskallet er av polyuretangummi.

5. Sportssko ifølge krav 3, karakterisert ved at et av de nevnte lag er vevet.

6. Sportssko ifølge krav 5, karakterisert ved at det andre av de nevnte lag er ikke vevet.

7. Sportssko ifølge krav 6, karakterisert ' ved at det nevnte ikke vevede lag har en tykkelse som gjør at laget opptar mellom 4 0 og 60% av volumet til ytterskallet i det området hvor det ikke vevede lag er opptatt.

8. Sportssko ifølge krav 3, karakterisert ved at ett av de nevnte lag er en vevet polyamid, mens det andre lag er en ikke vevet polyamid.

9. Sportssko ifølge krav 6, karakterisert ved at det nevnte vevede lag strekker seg langs sålen til ytterskallet.

10. Sportssko ifølge krav 6, karakterisert ved at det ikke vevede lag ligger over tåen til ytterskallet.

11. Sportssko ifølge krav 3, karakterisert ved at det porøse innlegg innbefatter et ytre elastisk lag for holding av dei; andre lagene i stilling med hensyn til en form.

12. Sportssko ifølge krav 11, karakterisert ved at det ytre lag er av et polyuretan-nylonmateriale.

13. Sportssko ifølge krav 11, karakterisert ved at lagene holdes sammen ved hjelp av punktstikking.

14. Innlegg for bruk ved fremstilling av en sportssko, karakterisert ved at det innbefatter et ytre sokkeliknende innleggselement av et fleksibelt, elastisk og meget porøst materiale som kan passes løst men fast over en lest, idet innlegget videre innbefatter et forsterknings-innleggselement bestående av det minste et lag av et tekstilliknende materiale som er festet til det nevnte ytre innleggselement.

15. Innlegg ifølge krav 14, karakterisert ved at forsterknings-innleggselementet er punktstukket til det ytre innleggselement.

16. Innlegg ifølge krav 14, karakterisert ved at det ytre innleggselement er av et polyuretan-nylonmateriale.

17. Innlegg ifølge krav 14, karakterisert ved at forsterknings-innleggselementet innbefatter et første og et andre tekstilliknende lag.

18. Innlegg ifølge krav 17, karakterisert ved at det nevnte første lag er en vevet polyamid.

19. Innlegg ifølge krav 18, karakterisert ved at det nevnte andre lag er en ikke vevet polyamid.

20. Fremgangsmåte ved fremstilling av en sportssko, karakterisert ved at et tekstilliknende, por-øst innlegg monteres på en som en fot utformet lest, ved at en form anbringes rundt lesten og ved at et utstøpbart gummiliknende materiale deretter sprøytes inn i formen for utfylling av rommet mellom formen og lesten og samtidig impregnerer og omgir innlegget slik at det fremkommer et sterkt enhetlig skall som er tilformet for omslutting av foten.

21. Fremgangsmåte ifølge krav 20, karakterisert ved at innlegget innbefatter i det minste et lag av et tekstilliknende materiale med en høyere elastisitetsmodul enn det nevnte utstøpbare gummiliknende materiale.

22. Fremgangsmåte ifølge krav 20, karakterisert ved at det utstøpbare gummiliknende materiale er polyuretan og at det nevnte ene lag er et polyamidmateriale.

23. Fremgangsmåte ifølge krav 21, karakterisert Voe d at innlegget innbefatter i det minste to lag av et tekstilliknende materiale, hvorav det ene er vevet og det andre er ikke vevet.

24. Fremgangsmåte ifølge krav 20, karakterisert ved at innlegget innbefatter en meget strekkbar del hvortil det er festet forsterkende lag av tekstilliknende materiale, og hvor den meget strekkbare del er strekktilpasset over lesten.

25. Fremgangsmåte ifølge krav 20, karakterisert ved at det porøse innlegg innbefatter et ytre meget porøst, strekkbart sokkeliknende element som inneholder et porøst innlegg med høyere elastisitetsmodul enn det nevnte ut-støpbare gummiliknende materiale, og ved at det sokkeliknende element strekkes over lesten for derved å holde det porøse innlegg på en forutbestemt plass under innsprøytingen av det ut-støpbare gummiliknende materiale.

26. Fremgangsmåte ifølge krav 25, karakterisert ved at det sokkeliknende element er tilstrekkelig elastisk til å tillate at det porøse innlegg kan forskyves litt vekk fra lesten under innsprøytingen for derved å tillate at det porøse innlegg blir innkapslet i det utstøpbare gummiliknende materiale.