NO753852L - - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører innretninger for automatisk styrt utblåsing som gjør det mulig spesielt å behandle glassgjenstander særlig under deres herdning og formgivning. Det er kjent at man kan understøtte gjenstander som vogner, jern-plate, papirplate osv. for å transportere disse ved hjelp av luft-puter eventuelt utblåst av faste innretninger hvis funksjon er styrt av selve gjenstanden. Det er likeledes kjent å la glassplater som først er oppvarmet til ca. 650°C passere mellom blåse-elementer som er utstyrt med en serie munnstykker 'som sender ut luft under trykk for å herde glassplatene og å senke temperaturen radikalt. Det er videre kjent at glassgjenstander kan bearbeides ved å trekke en plate mellom formere som består av pneumatiske elementer, med en serie blås emunns tykke r som skal skape gasspu-ter i dynamisk likevekt for deretter gradvis å påføre den ønskede form og disse munnstykkene kan videre også være utstyrt med varmeregu-' latorer.

I de siste innretninger, tilfører utblåsingsmunnstykkene gass under trykk kontinuerlig enten det er en gjenstand i

arbeidsposisjon eller ikke .og dette er ikke uten ulempe. Særlig når det gjelder innretninger for herdning og forming har luften som strømmer fra utblåsingsmunnstykkerie den kjedelige virkning at de trenger inn i de varme områder i ovnene eller regulatorene siden det er så viktig å ha en tilstrekkelig stor utstrømning.

Disse feilene har man ikke inntil nå kunnet rette på siden de løs-ninger som er foreslått til dette formål og som er innstilt på å virke ut fra den bearbeidede gjenstands stilling eller form, har vært meget kompliserte og vanskelige å håndtere særlig på grunn

av de mange munnstykker og på grunn av den utblåsing som anvendes.

Innretningen ifølge oppfinnelsen gjør det mulig å avbryte blåsingen når det ikke- er en gjenstand i arbeidsposisjon uten å redusere den totale utblåsing av luft, men ved å bryte til-førslene til munnstykkene på en slik måte at luftstrømmen føres utover med sikte på resirkuleri-ng hvis det dreier seg om en varm, giftig eller meget kostbar gass og innretningen gjør det samtidig mulig å gjenopprette utblåsingen når en gjenstand kommer til syne slik at dette avbrudd'kan skje på en selektiv måte og som en funksjon av forskjellige betingelser blant disse er gjenstandens form og stilling og den gradvise forskyvning av disse gjenstander. Ifølge oppfinnelsen består innretningene for utblåsing som gjenstanden som skal behandles passerer under eller mellom av batterier av plater hvor der er gitt plass til kanaler som danner pneumatiske forsterkere av "dyse-plate-typen" som tilføres en gass under trykk og som består av en utblåsingskanal og en uttømmings-kanal som utgjør de to hovedutgangene for gassen og forøvrig av en kontrollkanal som knytter dem til et kontrollorgan; munnstykkene som oppstår hvor utblåsingskanalene avskjæres gjentas eventuelt på en regulær måte på den samme overflate av batteriene som således utgjør "blåseflaten" og den trer i funksjon på et signal fra kontrollorganet.

Det er én fordel om kontrollorganet selv er en pneumatisk innretning som trerii funskjon når den gjenstand som skal behandles passerer ved hjelp av pneumatiske avstandsmålere. Kontrollorganet er integrert i batteriet og forsterkerne' er forøvrig forsterkere av mono-stabiltypen. Styringen av munnstykkene krever derfor ingen bevegelige, mekaniske deler.

Gjenstanden som skal behandles kan trekkes ved hjelp av en passende innretning under blåseinnretningene og det er mulig

å plassere flere innretninger etter hverandre og å anvende identiske stabler eller forskjellige stabler.

Hver av de elementære nettverk som dannes av batteriene kan være forarbeidet på en enkelt plate eventuelt på to overflater av denne eller tvert imot oppstår ved sammensetning av flere plater som er knyttet til hverandre ved gjennomgående kanaler; flere nettverk kan eventuelt.være innlagt; kontrollorganet kan være plassert i en egen stabel, men er fortrinnsvis selv innlagt i platene for blåseinnretningen.

Med en første, foretrukket form for utførelse består kontrollorganet av en pneumatisk avstandsdetektor hvor kontrollkanalen i detektoren danner mottagersystem. Når systemet er i funksjon og tykkelsen på den gjenstand som skal behandles gjør det mulig, kan to batterier plasseres mot hverandre slik at det ene styrer det andre, hvor hver detektor består av en mottagerkanal i det andre plassert motsatt en senderkanal plassert i det indre av den første; dette gjelder særlig for behandling av glassplater og avstanden mellom de to blåseflatene i de to batteriene kan være flere centimeter noe som gjør det mulig å behandle selv meget tykke plater. Når det spesielt gjelder å utføre en symmetrisk behandling, kan de to batteriene styre hverandre gjensidig. Det er også. mulig

å montere mottagerkanalen så denne virker som kontroll i parallell og ikke bare i serie til senderkanalen, gasstrykket som tilføres varierer da når en gjenstand kommer til syne ved utløpet for senderkanalen og den beveger seg under batteriet i en liten avstand fra dette; en slik innretning hår den fordel når det gjelder å behandle en enkelt overflate av en gjenstand, men reagerer bare ved trykk-tapet som oppstår ved senderkanalen og følgelig kan detektoren bare virke.i noen millimeters avstand fra gjenstanden; og denne løsningen*har fø-lgelig bare en begrenset anvendelse.

Når blåsingen er. styrt av selve gjenstandens nærvær, gjør en individuell styring av munnstykkene eller eventuelt av grupper av munnstykker det mulig'Ved hjelp av gjenstandens kontur å bestemme formen på blåsesonen.

Man skal legge merke til at de.n pneumatiske detektor ikke trenger å plasseres på linje med et blåsemunnstykke; tvert imot ved den tverrgående delen av utblåsingsstrømmene vil man i dette tilfelle fa et mellomrom mellom den påviste gjenstands stilling og blåsesonen som tilsvarer forsinkelsen mellom t.o utblåsingsstrøm-mer. I flere tilfelle kan et slikt mellomrom betraktes som negli-sjerbart -siden detektoren er i stand til å virke midt i en tvers- " gående luftstrøm, på den annen side hvis mellomrommets retning er valgt på en fornuftig måte kan dette i en viss utstrekning kpmpenå sere forsinkelsen som skriver seg fra tidsforsinkelsen i innretningen i forhold til passeringen av gjenstanden. Endelig kan en målt forsinkelse mellom munnstykkene i detektorene og munnstykkene for utblåsing gjøre det mulig å få forskjellige virkninger såsom for-sinkelser i styringen eller forandringer i virkningen av munnstykkene på kantene til den behandlede gjenstand. Det er spesielt interessant når man behandler gjenstander som er mer eller mindre retangulære å plassere platene slik at de befinner seg i en skrå- stilling i forhold til kantene dvs. som'en generell regel å plassere dem i 45° vinkel i--forhold til bevegelsesretningen på gjenstanden.'

Sammenstilling av forskjellige plater med-forskjellige nettverk eller innretning forøvrig gjør det dessuten mulig å kombinere tilveiebragte virkninger slik at de opphever alle kom-penserbarheter. Det er særlig tilfelle hvis man anvender detektorer som bestårjjav en senderkanal og en mottagerkanal plassert i serie og like overfor hverandre, på den ene og på den annen side av f.eks. en glassplate. I dette tilfelle er det i'virkeligheten umulig å plassere to og to identiske blåsenettverk nøyaktig symmetrisk rundt denne glassplaten, og symmetrien i behandlingen kan derfor bare tilveiebringes ved'å plassere forskjellige innretninger ifølge oppfinnelsen slik at man får en kompensasjonseffekt fra komplementære plater.

I visse tuM" ør eiser, kan kontrollkanalen være ut-gangspunktet for et logisk system, fortrinnsvis pneumatisk, styrt f.eks. av to detektorer og forarbeidet i overflaten av platene;

i en utførelse kan man da få en selektiv virkning av blåsene ved at munnstykkene eller samlingen av munnstykker er knyttet til en styringskrets av typen "trangt eller" som består av to kanaler som krysser hverandre i et punkt før de knytter seg sammen ved inngangen ,.til kontrollkanalen, en lekkasjekanal er plassert på krysningspunktet hvor den overskjærer vinkelen dannet av de to kanalene;'^på samme måten kan f.eks. anvendelsen av flere etter-følgende munnstykker styrt i serie av flere etterfølgende detektorer gjøre det mulig på i og for seg kjent måte å tilkople blåsingen på gjenstandens overflate og å følge den over hele overflaten.- ■'.',)

Det finnes således mange utførelser og bare enkelte vil bli gjengitt nedenfor som eksempler, med referanse til de ved-heftede tegninger: Figur 1 viser en perspektivskisse av. en enkelt plate plassert i en stabel ifølge oppfinnelsen,

figur 2 viser en skisse av et batteri av flere plate-stabler som behandler den nedre overflate av en glassplate,

figur 3 viser en skjematisk fremstilling av en behandling langs et transportbånd av flere plater som er plassert langs dette,

figur 4 viser en skjematisk fremstilling av en behandling ved hjelp av flere plater som er plassert på skrått,

figur 5 viser en perspektivskisse av flere sammen-stilte plater i stabel som gir de to overflater av en plate en symmetrisk behandling,

figur 6 viser en perspektivskisse av et batteri som behandler kantene på en plate,

figur 7 viser et skjema for behandlingen av en plate ved hjelp av batteriene i figur 6.

Figur 1 viser strukturen av en enkelt plate i et batteri ifølge oppfinnelsen. Denne platen 1 har en blåsekrets 2

som er direkte knyttet til en avstandsmåler '3* Denne platen er gjennomskåret av forskjellige åpninger, og renner med en dybde som prinsipielt er konstant, men hvis bredde kan variere, er forarbeidet i platens overflate, i dette tilfelle i en enkelt av overflatene. Dette nettverk kan tilveiebringes ved hjelp av vanlige fremgangsmåter f.eks. ved boring eller fresing, eller eventuelt støping av metallplater og likeledes, hvis betingelsene gjør dette mulig, av plastplater. Platene kan f.eks. være rektangulære plater med en tykkelse på'5'mm hvor rennene er forarbeidet til en dybde på

2 mm.

Man kan lett forstå.at et batteri av et antall identiske plater som er plassert mot hverandre eller som er skilt med mellomplater, danner en serie kanalnett som er parallelle med overflatene og forbundet ved hjelp av åpningene til sirkulære tilførsels-ledninger, uttømmingsledninger eller andre forbindelsesledninger som står loddrett på overflatene eller på skrått hvis platene ér forskjøvet i forhold til hverandre. Disse ledningene kan åpne seg i enden av batteriene, men også gjennom kanaler.parallelle med overflatene åpne seg ut i friluft eller,-hvis dette er nødvendig, være knyttet til en vifte. ■ Platene kan f.eks. være boltet med tette ledd eller limet.

Hovedkretsen i hvert nettverk er'ifølge oppfinnelsen dannet av en pneumatisk forsterker av kjent type. Den tilføres gass gjennom trykk ved ledningen som utgjør åpningen 4 og tilsvarende gjennomhullinger i tilstøtende plate og danner-én kanal Y som har en konvergerende stamme 5°S forskjellige forgreninger} en av for-greningene 6 munner ut i en jpjv.aplatens kanter i en rektangulær åpning 7 og utgjør blåsemunnstykket, den andre 8, fører til et uttømmings- • hull som tilsvarer kanalen dannet av hullene 9* Den Y-formede kanalen danner en venturi-dyse 10, men den ytre veggen 11 av grenen 6 er plassert lett tilbaketrukket i forhold til veggen 12 i stammen 5>slik at strømmen i denne grenen er ustabil; gassen fra ledningen 4 nar en tendens til å følge den ytre veggen i grenen 8 og strømmer derfor normalt i den sistnevnte.

Kontrollorganet 3 består av en senderkanal 13 som tilføres luft av en ledning 14, og en mottagerkanal 15. Senderkanalen 13 munner ut i åpningen 16 med et lite tverrsnitt plassert på den samme side som munnstykket 7* Mottagerkanalen 15 er forbundet med senderkanalen 13 gjennom forgreningen 10.i den Y-formede kanalen i forsterkeren 2.

Hver av disse betingelser, og så lengéé det ikke befinner seg en gjenstand under åpningen l6, vil gassen som strømmer ut av ledningen 14 strømme ut gjennom denne åpningen. I motsatt fall, når det befinner seg en gjenstand under åpningen, vil gass-utstrømningen avbøyes mot mottagerkanalen 15, tilstrekkelig til å avbøye i retning av forgreningen 6, blåsestrømmen som strømmer ut av stammen 5 i forsterkeren 2, og blåsemunnstykket 7 trer derfor i funksjon. I motsatt fall, hvor gjenstanden som er plassert under åpningen 16 forsvinne, vil mottagerkanalen 15 slutte å sende ut gass og hovedluftstrømmen retter seg på nytt mot grenen 18 og ut-tømmingsledningen 9«

Figuren viser likeledes tre gjennomhullinger 17, 18 og 19 forbundet med trange kanaler til hovednettet; det dreier seg om innretninger som på kjent måte skal stabilisere strømmene og redusere reaksjonstiden i forsterkeren. Det er ikke nødvendig å insistere på disse forskjellige detaljer i utførelsen idet de på ethvert punkt tilsvarer kjent teknikk når det gjelder hydrauliske kretser og dyse-plate-systemer.

Kanalen i hver av platene består således av en logisk, mono-stabil forsterker knyttet til en pneumatisk detektor som styrer et munnstykke som blåser luft alt ettersom detektoren er i stilling "nei" eller stilling "ja" når det befinner seg en gjenstand under

detektoråpningen.

Det er på tilsvarende måte mulig å fremstille analoge kretser av forskjellig design og særlig kan man ved å fremstille det samme nettverk på forskjellige plater og plassere disse kant i kant eller skilt med mellomskiver, som i det etterfølgende tilfelle, styrer, flere munnstykker ved hjelp av en enkelt styrekrets. Det er likeledes mulig å ha flere etterfølgende batterier med forskjellig virkemåte, men også å ha batterier med forskjellige kretser og å tilføre kretsene forskjellige gasser.

Figur 2. viser et skjematisk lengdesnitt av en innretning som anvender detektorer hvor senderen og mottageren er plassert i serie. En slik innretning kan anvendes for å danhe en gasspute for transport eller behandling av den nedre overflate av hver plate og den kan bestå av flere batterier som vist på figuren. Batteriene 21 er. dannet av kretser som er mono-stabile og som tilsvarer kretsene som er beskrevet ovenfor, men bare hovedtrekkene er gjengitt. De består for det første av en styringsforsterker 22 med en tilførselsledning 23 og danner en Y-formet kanal som tid-ligere beskrevet, men den ustabile grenen er i dette tilfelle grenen som end'ér i ut tømmings ledning en 24 og gass som kommer fra ledningen 23 strømmer derfor normalt i retning av blåsemunnstykket 25.

Styringsforsterkeren er styrt ved hjelp av en mottagerkanal 26 i kontrollorganet; dette munner ut i den stabile grenen og den motsatte enden består av åpningen 27 plassert i blåseflaten på batteriet 21. Kanalen 26 er knyttet til en senderkanal 26a forarbeidet i en tilsvarende plate i batteriet 21a; denne kanalen 26a får sim tilførsel fra ledningen 28a og munner ut i en trang åpning 27a i den nedre overflate av batteriet, motsatt åpningen 27 i mottagerkanalen 26. Dette gjør det mulig å forbedre detektorens følsomhet.

Når det ikke finnes noen gjenstand foran åpningene i senderkanalen 26a, da, vil mottagerkanalen 26 ha gasstilførsel (pilen f);og gassen som sirkulerer der kan avbøye hovedstrømmen fra ledningen 23 i retning av uttømmingsledningen 24 (pilen g); men dersom en plate som S som bæres av et passende transportbånd, kommer i mellom de to batteriene, avskjæres luftstrømmen mot kontrollorganet slik at mottagerkanalen 26 ikke lenger får noen til-førsel og hovedstrømmen fra ledningen 23 forlater den ustabile gren og rettes mot blåsemunnstykket 25 som derfor får tilførsel (pil h). Virkningen tilsvarer en tilstand "ja" og en tilstand "nei" som er identisk med den som er beskrevet i figur 1.

Tykkelsen av den behandlede plate kan ikke overstige avstanden mellom de to batteriene, dvs. den avstand som er nødvendig for å få en effektiv detektorvirkning, men denne avstanden kan bli flere centimeter. På den annen side vil én god virkning av innretningen ikke avhenge av avstanden som skiller åpningene i kanal-senderen fra den tilsvarende overflate på platen.

Figur 3 viser en skjematisk oversikt' over en innretning for blåsing med en pneumatisk detektor. Den viser med sterk overdrivelse virkningen av tykkelsen på platene og mellom-rommene som oppstår under behandlingen. Figuren viser et transportbånd 31 som transporterer glassplater S i retning av pilen F under en blåseinnretning som består av to etterfølgende batterier 32 og 33 som tilføres luft fra en ledning 34°g©n kontroll-ledning 35* Batteriet 32 består av plater som er plassert på langs og hvor nettverket i hver består av en detektor 36 og et blåsemunnstykke 37* Blåsemunnstykkene 37 trer i funksjon når frémkanten 38 av en av glassplatene S kommer under detektorene 36.» Hvis man ser bort

i fra den lille forsinkelsen som opptrer før blåsingen trer i funksjon, og det forhold at hver gasstrøm virker på en overflate som er større enn tverrsnittet av«iblåsemuhnstykket, vil man . innse at blåsingen først skjer uten at glassplatene er tilstede og gass-strømmen eir forskjøvet i forhold til overflaten i en avstand som tilsvarer vektoren V; videre at blåsingen vil opphøre når den bakre kant 39 har passert, dvs. med en tilsvarende avstand; -\ Rlsultatet er at når glassplaten S forlater batteriet; 32 > vil dén behandlede sone tilsvare det skraverte området på S-^Selv om dénne ulempen ikke behøver å være neglisjerbar, er det mulig i hvert fall delvis å kompensere den ved hjelp av et annet batteri. I figuren, er således munnstykkene i batteriet 33 plassert motsatt av de første slik at når glassplaten er kommet i posisjon S£, har den fått en total behandling som.er vist ved den doble skravering på figuren. Man ser at i hvert fall teoretisk gjenstår en- dél av'kanten, men dette er meget lite og lett å rette på.

Man kan i enkelte tilfelle erstatte tidsforsinkelsen i lengderetningen med en tidsforsinkelse på tvers ved på den ene side å plassere blåseplatene i lengderetningen og på den annen side å plassere kontrollplatene mellom de sistnevnte slik at detektorene er plassert i samme nivå som de gjenstander som skal behandles, men det er som regel foretrukket å plassere de forskjellige platene i hvert batteri på skrå: Figur 4 viser en innretning som består av et enkelt batteri 41 som består av plater plassert med en vinkel på 45° i forhold til retningen på transportbåndet /\. 2. Disse platene har et dobbelt batteri med detektorer 43°S 44 plassert på hver side av blåsemunnstykkene 45 slik at to behandlinger hvori forsinkel-sene er representert ved vektorene VI og V2 som virker ovenpå hverandre og man kan se at symmetrien er forbedret og virkningen på kanten er fordelt på kvasi-regulær måte over plat.en S. I vir-keligheten vil den relativt tette plassering av de forskjellige gasstrømmer, og det forhold at. deres virkning virker utover selve munnstykkets plassering, gjøre det mulig å få en tilstrekkelig homogen behandling med bare en mer eller mindre markert forskjelli på kanten. Man kan få et tilsvarende resultat ved hjelp av plater hvor en enkelt detektor styrer to munnstykker som er plassert symmetrisk i forhold til hverandre og enda bedre ved å tilføre et annet batteri som er plassert loddrett på det'første. Man vil avslutningsvis slå fast at den marginale sone proporsjonalt sett er meget mindre enn den som er fremstilt og den er i nesten alle tilfeller helt neglisjerbar. JDe uregelmessigheter som innføres ved batterienes hastighet er likeledes relativt små.

.Figur 5 viser et perspektiv av forskjellige plater

i et batteri som består av to deler som virker symmetrisk på en glassplate og man kan se den' indre struktur i innretningen.

De to batteriene ^1 og 51' hvorimellom en'glassplate S transporteres ved hjelp av et ^transportbånd 52»er dannet av plater hvor strukturen er sammenlignbar med den som er vist i figur 2. Platen 53 består f.eks. av en forsterker 54 som får sin gasstilførsel fra en ledning søfti, dannes av hullene 55 °S som normalt har utblåsing gjennom munnstykket 56. Samtidig gjør mottagerkanalen 57 i©n detektor 58 det mulig å avbøye blåsestrømmen i retning av åpningen 59* Kanalen 57 er montert i serie med en senderkanal 57a som er forarbeidet i platen 53a« Videre består platen 53a av en.styringsforsterker 54' identiske med forsterkeren 54 og platen 53 omfatter selv senderkanalen for kontroll 57' i en detektor 58' som skal kontrollere denne forsterkeren; hver plate består således av to halvkretser og kombinerer derved den rolle de to platene 21 og 21a spiller i figur 2. Man anvender fortrinnsvis identiske plater, men montert motsatt, og man kan se at utblåsingen på den nedre flate ved hjelp av munnstykket 56 starter når forkanten av platen passerer under åpningene på detektoren 58 og at virkningen på den øvre flate bare begynner når denne kanten passerer over detektoren 58'• Det er derfor batteriet vekselvis omfatter plater som platene 53°§53a' °S komplimentære plater som platene 53°°g 53°hvor utførelsen fortrinnsvis er symmetrisk med de foregående i forhold til planet P som går gjennom utblåsingsmunnstykkene. Idet platene tilføres av de samme ledningene som . platene 53 °g 53a> men minst en del av uttømmingsledningene kan ikke være felles og det er iterfor f .eks." platen 53 har en gjennom-hulling 59b som tilsvarer uttømmingsledningen som skal til platen 53b. Denne gjennomhullingen er symmetrisk med gjennomhullingen 59 og samtidig bør detektoråpningene 58°g 5$' være plassert symmetrisk i forhold til midtplanet P. Man innser a't det er mulig å anvende elementplater som er helt identiske i hvert batteri under forutset-ning av at de smis i forhold til hverandre og i dette tilfelle vil de overflater som anvendes befinne seg overfor hverandre og det er derfor nødvendig å skille dem med en mellomplate. Strukturen for blåseflåtene som er tilveiebragt på denne måten kan ses på figuren. Denne overflaten består av en rekke munnstykker 56, 5&b styrt av kanal-mottagere 57»57°hvor åpningene munner ut alter-nativt foran og bak rekken av munnstykker, man ser på den annen side de trange åpningene til kanal-senderne 57'»57'b Pa det øvre batteri er plassert vekselvis med de første og man.kari lett se at bortsett fra en liten tidsforsinkelse er de to behandlinger fra batteriet 51°g batteriet 5I<1>symmetriske.

Som man allerede har antydet, vil disse to behandlinger være tilbøyelige til å gi en spesiell virkning på kanten. Men det er mulig å få en selektiv virkning enten i sentrum av hver ( rute for å forsterke virkningen på kanten eller tvert imot på kantene med det formål å oppheve den eller snu den. I det første tilfelle kan munnstykkene settes i funksjon av to detektorer som er knyttet til et logisk element av typen "og", i et annet tilfelle anvender man et logisk element av typen "trangt eller";

denne siste løsningen er av interesse hvor man skal foreta termisk herdning av glassruter og. en innretning som gjør det mulig å ut-føre dette er beskrevet nedenunder med referanse til figurene 6

og 7-

Den innretningen består av minst et batteri med to deler som vist på figuren på hver sin side av den glassrute S som skal behandles; bare den første platen i de to batteriene er vist.

De to batteriene er identiske.og blåseflaten er plassert symmetrisk med en forsinkelse som tilsvarer tykkelsen på en plate. Hver enkeltdel i batteriet består av to komplementære plater, en blåseplate 6l og en styreplate 6l'. Blåseplaten 6l omfatter en mono-stabil forsterker 62 som tilføres luft fra en ledning 63. Luftstrømmen som kommer ut av blåsemunnstykkene 64 ledes bort gjennom rennene 65. En styrekanal 66 ender i en for-grenet Y-kanal ved siden av grenen 67 som er den stabile gren og som styrer luftstrømmen mot uttømmingskanalen 68. Forskjellige innretninger for likevekt og stabilisering såsom kanalen 69 er som vanlig tilført. Kanalen 66 danner utløpet for en logisk, pneumatisk krets av kjent og som blir beskrevet nedenunder.

Denne kretsen oppstår ved kryssing av to mottager-kanaler for deteksjon 71a og " Jlb. Disse ender i to forsnevrede kanaler 72a, 72b i et punkt 73 hvor de krysser under en vinkel på 90° f ør -.de igjen utvider seg, hvoretter de forlenger seg i to atskilte kanaler 74a og 74° som endelig løper sammen ved begynnelsen av styringskanalen 66. En lekkasjekanal 75 er knyttet til et ut-løp 76 og.plassert i kryssingspunktet 73°S den skjærer igjennom vinkelen som er dannet av de to kanalene 74a og 74b. Som man ser på figuren, vil den ytre vegg 77 i hver av de to kanaler befinne seg.i forlengelsen av den tilsvarende vegg 78 i kanalene før de løper sammen slik at det eksisterer et brudd mellom de motsatte veggene. Kanal-mottager 71a, 71b munner ut imot åpningene for de to kanal-senderne 71fa, 71'b som får 'sin tilførsel fra ledningene 79'a og 79'b og som er plassert symmetrisk på styreplaten 6l'. I den etterfølgende vertikale oppstilling er monteringen motsatt, eller med andre ord, de to platene som tilsvarer platene 6l, 6l' er permutert. Platene i de to modellene er også montert alternerende i hver av de to batteriene. Det er f.eks. derfor at platene 6l og 6l' har forskjellige gjennomhullinger 63', 68', 69', 76', 79a og 79b for å få forbindelse til de forskjellige tilførsels-og uttømmingsledninger.

På blåseflaten i det nedre batteri kan man se en serie munnstykker 64 og også doble, alternerende mottager-åpninger 71 knyttet til munnstykkene i det nedre batteri og sender-åpninger 71' knyttet til blåsemunnstykkene i det øvre batteri. Blåseflaten på det øvre batteri er fremstilt på tilsvarende måte.

Innretningen virker på følgende måte:

. Når det finnes en hindring foran hver av de to kanal-mottagerne 71a og 71b > vil det naturligvis ikke sirkulere noen gass i disse kanalene og heller ikke i kontrollkanalen 66

og hovedstrømmen fra ledningen 63 går derfor ut i den stabile grenen og i uttømmingsledningen 68. . Da det ikke finnes noen hindring mellom sender-åpningene og mottager-åpningene vil det gå en gasstrøm fra nkanalene 71'a og 71Tb mot kanalene 71a og 71b og, i møtningspunktet 73»vil de to strømmene løpe sammen og gå ut iggennom lekkasjekanalen 75 og ledningen 76 og man ser at i dette tilfelle vil kanalen 66 heller ikke få noen tilførsel og munnstykket 64 vil altså ikke blåse. . Hvis tvert imot det befinner seg en hindring foran en enkelt av kanalene, f.eks. 71a» vil den andre kanalen, 71b, fort-sette å sende ut gass og under visse betingelser deles ikke strøm-men fra 72b, men passerer inn i grenen 74b til kanalen 66 hvor den avbøyer hovedstrømmen mot blåsemunnstykket 64 som derfor trer i funksjon. Denne situasjon opptrer hver gang en av kantene av platen befinner seg mellom detektoråpningene i de to kanalene 71a og 71b.

Den logiske tabell for de to utgangene 66 og 76 er vist som en funksjon av de to detek-tormulighetene A og B. Man. kan her slå fast at

utgangen 76 tilsvarer den logiske funksjon "og",

mens utgangen 66 tilsvarer funksjonen "trangt

eller".

Figur 7 viser en glassplate S behandlet under en innretning 80 som tilsvarer den som er beskrevet, men hvor platene

er skråttstilte. Sonen som påvirkes av detektoren 71a på grunn av forsinkelsen mellom detektoren og. blåsemunnstykket 64 er sonen 8la. Sonen som påvirkes av detektorene 71b er sone 8lb og overlappingen av disse to sonene bestemmer fire områder:

- et indre område 82 som tilsvarer "og",

- to middelområder 83a og 83b som tilsvarer betingelsen "trangt eller" og disse områdene dekker i grove trekk platens kanter, - et ytre område 84 som tilsvarer betingelsen "aldri".

Som man har sett ovenfor, vil de områder av glassruten som er påvirket av blåsingen tilsvare betingelsen "trangt eller", dvs. de skraverte områdene 83a og 83b. Man ser at den tilveie bragte behandling er komplementær til den som er vist i figur 4 og kan derfor tjene til å forsterke behandlingen i kantene; til utnytting av forsterkeren til utgangen " j6 gjør det på den annen side mulig å bekrefte betingelsen "og" og å forsterke blåsingen mot sentrum. Innretningen 80 ékunne vært komplettert med et batteri som var skråttstilt og motsatt. En slik innretning kan anvendes for å herde periferien av glassvolumet med en tykkelse på 6 mm under de følgende betingelser.:

Blåsing

Deteksjon

Utblåsing

. Utboringer på 20 mm - utblåsing på baksiden av platene.

Claims (12)

1. Fremgangsmåte for bearbeiding av gjenstander ived hjelp av en gasstrøm som utblåses av flere blåsemunnstykker karakterisert ved at utstrømningen fra munnstykkene styres trinnvis etter hvert som gjenstanden passerer ved en fordeling av gass gjennom trykk gjennom et pneumatisk, logisk styringsorgan.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den anvendes for å herde glassplater.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2,. karakterisert ved at den anvendes for en differensiert herdning av en glassplate.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3»karakterisert ved at den. anvendes for å forsterke herdningen i kanten av glassplaten.

5« Innretning for å utføre fremgangsmåten ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at batterier (32, 33, 41, 80) av plater (1, 21, 21a, 53, 53a» 53b, 53° ) loddrett på den overflaten som skal behandles hvori dét er forarbeidet renner som danner pneumatiske forsterkere av dyse-plate-typen (2, 22, 54» 54'» 62) som består av en forgrening som danner en utblåsingskanal (6) -som munner ut ved avkutting i et blåsemunnstykke og en utløpskånal (8, 67) og en annen forgrening åfflm er en kontrollkanal- (15, 26, 57» 57b, 66) som er knyttet til et kontrollorgan (3, 58, 73).

6. Innretning ifølge krav 5»karakterisert ved at kontrollorganet (3» 58, 58', 73) er et pneumatisk, logisk element som bringes i funksjon når den gjenstand som skal behandles passerer ved hjelp av pneumatiske avstandsdetektorer (13, 26, 26a, 36, 43» 44, 57, 57a, 71a, 7i'a, 71b, 671'b).

7. Innretning ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at kontrollorganet er integrert i batteriene.

8. Innretning ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at forsterkerne er mono-stabile forsterkere.

9. Innretning ifølge kravene 6 til 8, karakterisert ved at et kontrollorgan direkte består av en pneumatisk avstandsdetektor hvor kontrollkanalen utgjør mottager-systemet.

10. innretning ifølge et hvilket som helst av kravene 6 til 9, karakterisert ved at mottagerkanalen (15) er montert parallelt med senderkanalen (13)*

11. Innretning ifølge et hvilket som helst av kravene 6 til 9»karakterisert ved at de to batteriene er plassert mot hverandre slik at den ene styrer den andre og hvor hver detektor består av en mottagerkanal (26, 57, 7la, 71b) knyttet til den annen i serie med en senderkanal (26a,- 57a, 71'a, 71'b) plassert inne i det første batteriet.

12. Innretning ifølge et hvilketssom helst av de foregående krav, karakterisert ved at en kontrollkanal (66) utgjør utgangen av et logisk system styrt av flere detektorer (71a, 71b). 13• Innretning ifølge krav 12, karakterisert ved at kontrollelementet er et pneumatisk element (73) av typen "trangt eller" utstyrt med to detektorer (71a, 71'a, 71b, 71'b). 14* Innretning ifølge ét hvilket som helst av kravene 6 til 13, karakterisert ved at åpningene på detektorene (43> 44» 5 <8,> 5^', 71a, 71b) er skilt symmetrisk med hensyn til utblåsingsmunnstykkene. 15» Innretning ifølge krav 14»karakterisert ved at de to batteriene (51, 51 <f> ) av plater (53, 53', 6l, 6l <f> ) gjensidig styrer hverandre fullt ut symmetrisk. l6. Innretning ifølge et hvilket som helst av de foregående krav for behandling av i hovedtrekkene rektangulære plater, karakterisert ved at platene i batteriene (41» 80) er plassert på skrått i forhold til bevegelsesretningene til platene.