NO752617L - - Google Patents

Description

Redskapsfesteanordning med avstotning av de ovre styrearmer i . forhold til de nedre styrearmer ved hjelp av bladfjærer,

' spesielt for traktorer

Oppfinnelsen vedrorer en festeanordning, spesielt for traktorer, for tilkobling av arbeidsredskaper, hvilken festeanordning omfatter minst en ovre styrearm og under denne anordnede nedre styrearmer, som er forbundet med en drivanordning via løfte-stenger, hvor de ovre og nedre styrearmer holdes i innbyrdes avstand ved hjelp av stotter, men samtidig er fjærende, innbyrdes bevegelig avstottet langs stottene og hvor styrearmene har tilordnede, låsbare koblingshaker.

Ved en slik kjent festeanordning er fanghaken som er tilordnet ovre styrearm, svingbart bevegelig forbundet med denne. Ovre styrearm holdes på avstand fra de nedre styrearmer ved en teleskopramme, som består av to i innbyrdes avstand og i det vesentlige vertikalt anordnede teleskopstotter og en bom, som forbinder disse i tverretning. Ovre styrearm er imidlertid fjærende og relativt bevegelig avstottet i begge retninger langs teleskopstottene samt sideforskyvbar over bommen. Låseorganene for samtlige fanghaker og for ovre styrearms lengdejustering kan betjenes via et felles trekkorgan. Teleskopstottene er forsynt med foringsstenger, som er losbart forbundet med fanghakelommene for de nedre styrearmer. Hoyden mellom ovre og nedre styrearmer innstilles ved den kjente utforelse slik via en fjærende teleskopramme at den vertikale avstand mellom ovre styrearms fanghaker og de nedre styrearmer er storre enn avstanden mellom hengslingspunktene for tårnet på redskapet som skal festes. Ved sammenkobling tilnærmes forst ovre hengslingspunkt for tårnet ved at traktoren rygges, hvorved sideinnstil-lingen på grunn av den til sidene bevegelige anordning av ovre styrearms fanghake og den vertikale svingebevegelse skjer ved betjening av drivanordningen, hvorved de nedre styrearmer loftes via loftestengene. Samtidig loftes ovre styrearm via den

mellomkoblede, fjærende teleskopramme. Etter at ovre fanghake er fort i inngrep og låst i ovre koblingspunkt av tårnet, blirj de nedre styrearmer ytterligere loftet. Den fjærende teleskopramme tillater relativ bevegelse mellom de ovre og nedre styrearmer. Etter at de nedre koblingspunktene på tårnet er fort i inngrep med fanghakene for de nedre styrearmer, er sammenkoblingen fullfort. Utkobling skjer i omvendt rekkefolge etter opphevelse av sperringen.

Antallet og typen av konstruksjonselementer ved den kjente utforelse gjor denne kostbar, hvilket må betraktes som en ulempe. Det er også uheldig at teleskoprorstottene må betraktes som 6m-fintlige mot roff behandling i jordbruket. En boyd teleskopror-stotte vil f.eks. gjore trepunktkoblingens funksjonsdyktighet

tvilsom.

Det er likeledes uheldig at bommens (traversens) lengde strek-ker seg over hele bredden av redskapskategoriene 1 til 3 og sterkt begrenser det frie rom på sidene i området for ovre styrearm. Derved innskrenkes traktorkjorerens bevegelsesfrihet, når han skal entre traktoren.

Videre må det betraktes som uheldig at den kjente trepunktkob-lingen ved traktorkjoring med tilhenger må loftes og festes til tårnet, såfremt den ikke demonteres helt. Også derved innskrenkes traktorkjorerens bevegelsesfrihet i bakre traktorområde.

Ved enkelte andre utfdreiser danner stengene som forbinder de ovre og nedre styrearmer en ramme i form av en trekant. Derved blir adkomsten til tilhengerkoblingen og til drivakselkoblingen sterkt begrenset. Av denne grunn må en slik trepunktkobling væ-re demontert ved kjoring med tilhenger. Også dette må betraktes som en ulempe.

Foreliggende oppfinnelse går ut på å tilveiebringe en festeanordning som har en enkel konstruksjon og er uomfintlig i bruk. Stottene som holder de ovre og nedre styrearmer på innbyrdes avstand, bor ikke belastes med koblingskrefter. Anordningen bor kunne tilpasses landbruksmaskiner med asymmetriske koblingspunkter. En noyaktig innstilling av festeånordningen både til

forskjellige tårnhoyder og til breddene av de forskjellige ka-

I tegorier av redskaper bor være unodvendig. Festeanordningen bor være utformet slik at det gjenstår mest mulig fri passasje til hoyre og venstre for ovre styrearm. Ved kjoring med tilhenger bor festeanordningen kunne forbli på traktoren på en plassbesparende måte.

Denne oppgave loses ifolge oppfinnelsen ved at hver nedre styrearm får seg tilordnet en bladfjær, hvis ene ende er dreibart eller bevegelig forbundet med fanghakelommene for tilhorende nedre styrearm og hvis ovre ende er ikke dreibart forbundet med den/de ovre styrearmer eller med en travers som holder den/ de ovre styrearmer og forbinder de to bladfjærene, hvorved bladfjærene på forhånd er boyd i den onskede boyeretning eller kreftene tilfores gjennom traversen i boyeretning. Hoyden mellom de ovre og nedre styrearmer blir derved med fordel via bladfjærene, som på forhånd er formet i boyeretning, i samvir-ke med traversen, som forbinder bladfjærene på en ikke dreibar måte, fastlagt slik i en vinkel som svarer til den nødvendige hoyde at den vertikale avstand mellom fanghakene for den/de ov-re styrearmer og de nedre styrearmer er storre enn avstanden mellom hengslingspunktene for tårnet for det redskap som skal festes. Ved koblingen tilnærmes forst til ovre hengslingspunkt for tårnet ved rygging av traktoren, hvorved de nedre styrearmer loftes av løftestengene. Samtidig loftes ovre styrearm via de mellomkoblede bladfjærene. Etter opprettelse av inngrep og låsing av ovre fanghake i forhold til ovre koblingspunkt for tårnet på redskapet, loftes de nedre styrearmer ytterligere.

De forhåndsformede bladfjærene'tillater en relativ bevegelse mellom de ovre og nedre styrearmer. Etter opprettelse av inngrep mellom de nedre koblingspunktene av tårnet og de nedre styrearmers fanghaker og låsing av fanghakene, er koblingen fullfort. Utkobling skjer etter opphevelse av fanghakenes sperring via tautrekk i motsatt rekkefolge.

Det er videre fordelaktig ifolge oppfinnelsen at avstottingen mellom de ovre og nedre styrearmer ikke trenger å overta noen bærekrefter ved fremforingen av ovre koblingspunkt for redskapet som skal kobles til ved hjelp av bladfjærer.

Ifolge ytterligere et trekk ved oppfinnelsen er bladfjærene anordnet i det vesentlige vertikalt forlopende og med en innbyr-j des avstand som svarer til de nedre styrearmers innbyrdes avstand og forbundet med "hverandre ved en travers.

Det er derved fordelaktig at bladfjærene er forhåndsformet i bueform i retning av styrehuset-drivanordningens hus, slik at de ved belastning gir etter i onsket retning og det ikke kan oppstå dodpunkter.

Ifolge et annet trekk ved oppfinnelsen forloper bladfjærene fra ovre styrearm eller en travers, som er kortere enn den innbyrdes avstand mellom de nedre styrearmer, på skrå mot de nedre styrearmer, hvorved bladfjærene i tillegg til sin bueform i boyeretning har flere parallelle stabiliserings-vinkelboyninger i innbyrdes avstand og forlopende i boyningsplan samt er utformet med en skrueformet sving som forloper til siden for de nedre styrearmer.

Det er derved fordelaktig at det frie rom til hoyre og venstre for ovre styrearm er vesentlig storre enn ved den kjente anordning, fordi traversen, på hvilken bladfjærene er festet skrått forlopende, er vesentlig kortere enn avstanden mellom de nedre styrearmer.

Ved utforelsen ifolge oppfinnelsen er det videre en fordel at de i bueform forhåndsformede bladfjærene i innbyrdes avstand har flere innbyrdes parallelt forlopende vinkelboyninger og er utformet med en skrueformet sving fra traversen til siden og nedad til de nedre styrearmer. På denne måte får bladfjærene den nodvendige side-stabilitet, slik at kobling kan skje pro-blemfritt. Enkle bladfjærer som ikke er forhåndsboyd og forloper på skrå fra traversen til de nedre styrearmer vil derimot unnvike så meget til siden at de nedre styrearmers koblingspunkter ikke lenger kan gripes.

Ifolge et trekk ved oppfinnelsen er bladfjærene anordnet sving-bare mot hverandre hhv. fra hverandre om traversens akse.

Det er derved fordelaktig at bladfjærenes svingbarhet til si dene muliggjor tilpasning til forskjellige avstander mellom de nedre koblingspunkter og at det dessuten er mulig å svinge bladf jærene innad, "hvorved de i tilslutning kan svinges om traversens akse og derved oker det frie rom i bakre traktorområde, og sammen med den loftede, ovre styrearm kan låses på traktoren. Når festeanordningen ikke har noen funksjon ved kjoring med tilhenger, kan den således svinges bort på en enkel og plassbesparende måte, uten at den må demonteres som ved de kjente utforel-ser.

Det foreslås videre at bladfjærene er trinnvis regulerbare til forskjellige tårnhoyder og forskjellige avstander mellom de nedre koblingspunkter.

Det er derved fordelaktig at bladfjærene via leddorganer mellom travers og bladfjær trinnvis kan innstilles på forskjellige tårnhoyder for redskaper som skal tilkobles. Likeledes er innstilling av bladfjærene for forskjellige avstander mellom de nedre koblingspunkter mulig på en enkel måte ved i vinkel mot hverandre forlopende reguleringsslisser i bladfjærene og ledd-organene, som er forbundet med hverandre ved glideskruer. Den valgte innstilling fikseres derved med en låsemutter.

Noen utforelseseksempler av festeanordningen for redskaper til avstotting av de ovre styrearmer med bladfjærer ifolge oppfinnelsen er skjematisk gjengitt i tegningen. Fig. 1 viser en traktor med festeanordning for redskaper og avstotting av ovre styrearm med bladfjærer. Fig. 2 viser et frontriss av en festeanordning for redskaper med skrått forlopende, forhåndsboyde bladfjærer.

Fig. 3 er et sideriss av anordningen ifolge fig. 2.

Fig. 4 viser et frontriss av festeanordningen for redskaper som gjengitt i fig. 2, men med ekstra stabiliserings-vinkelboyninger.

Fig. 5 er et sideriss av anordningen ifolge fig. 4.

I

Fig. 6 viser anordningen ifolge fig. 2 og 4, sett ovenfra.

Fig. 7 er et frontriss av festeanordningen for redskaper med de i det vesentlige vertikalt forlopende, forhåndsboyde bladfjærene.

Fig. 8 er et sideriss av anordningen ifolge fig. 7.

Fig. 9 er et sideriss av anordningen ifolge fig. 8.

Fig. 10 er et frontriss av anordningen for hoyde- og breddere-gulering. Fig. 11 viser anordningen ifolge fig. 10 ovenfra, delvis i snitt. Fig. 12 viser forbindelsen mellom ovre styrearm og en travers, delvis i snitt.

Fig. 13 viser en holder for ovre styrearm ovenfra.

Fig. 14 viser holderen for ovre styrearm i sideriss.

Festeanordningen med avstbtting av ovre styrearm ved bladfjærer består i det vesentlige av ovre stottearm 30, stotterammen med bladfjærene 39 og de innbyrdes parallelt anordnede,nedre stottearmer 36. Holdeskinnen 31 for ovre stottearm er forbundet med stotterammelageret 8. Sikringslaskene 34 for stotterammelageret 8 opptar låsebolter 32 med sikringsstifter 33 i låse-boltlagrene 35. Derved griper holdeskinnen 31 med sin nedre flate som en reile 42 inn i det ringformede spor 9 og låser traversen 7 og ovre styrearm 30 mot sideforskyvning. Traversen 7 er boyd i rett vinkel nær begge ender og- danner i endene tra-ver sreguleringen 29 sammen med leddorganet 6. Traversendene 25 er forsynt med en sirkulær tannflate 21. Denne står i inngrep med tannflaten 22 på leddorganet 6. Leddorganet 6 og traversen-den 25 inneholder en boring som opptar spennbolter 20.

På den flate av leddorganet 6 som ligger overfor tannflaten 22 på leddorganet 6, er det anordnet to låseflater 23. Låseflatene 23 stiger som skråflater opp av leddorganets 6 flate. Deres I stigning begynner i urviserens retning. De er utformet som sir- kelsektorer og forloper radialt mot boringen for spennbolten 20. Låseflåtene 23 ligger overfor hverandre og hver av dem dek-ker snaut 1/4 av den sirkulære grunnflate. Mellom begge sekto-rene ligger låsearmen 10. Denne er svingbar om spennbolten 20 og presses mot leddorganet 6 av en tallerkenfjær 26, som via spennstifter 28 holdes i boringen til spennstiften 27. På den side av låsearmen 10 som vender mot leddorganets 6 låseflate 23, er det anordnet låseflater 24 av samme slag som låseflatene 23, skjont^skråflåtene her stiger i motsatt retning. Låseflatene 23 og 24 kan dreies overfor hverandre ved hjelp av låsearmen 10.

Foruten traversreguleringen 29 bærer leddorganet 6 også kategori-innstillingsanordningen 19, som er anordnet på en annen gren av det rettvinklede leddorganet 6. I denne gren av leddorganet 6 foreligger en vertikalt forlopende reguleringsfbring 14 og under denne en svingelagerboring 18 til opptagelse av svingelager-tappene 17 for bladfjærene 1,2. På den ende som vender mot leddorganet 6 har bladfjærene 1,2 en reguleringssliss 16, som er forbundet med reguleringsfbringen 14 ved en glideskrue 15 med en låsemutter 13. Bladfjærene 1, 2, 11 er buet i boyeretning og utfort med en sving, som forloper skruelignende til siden mot de nedre styrearmer 36. Bladfjæren 2 har dessuten flere parallelt i innbyrdes avstand forlopende stabiliserings-vinkelbbyninger 3. De nedre ender av bladfjærene 1,2 og skråpartiet 12 for den rette bladfjær 11 opptas av fjærlageret 4. Fjærlageret 4 bærer forbindelsesbolten 5, som oppretter forbindelsen med de nedre styrearmer via fanghakelommen 37. Tautrekket 40 tjener til samtidig åpning av alle tre fanghakesperringer. Lengdejusteringen av ovre styrearm 30 gjennomfbres med tautrekket 41.

For selve sammenkoblingen blir støtterammen med bladfjærene 39 forst innstilt på hbyden av redskapets tårn, idet traversen 7 etter lbsning av låsearmen .10 svinges oppad eller nedad i forhold til bladfjæren 1,2,11. Etter innstilling av den korrekte hbyde, hvor avstanden mellom fanghakene for de nedre og ovre styrearmer må være stqrre enn avstanden mellom hengslingspunktene for redskapets tårn, svinges låsearmen 10 igjen i låsestil-ling. Derved vil de mot hverandre glidende låseflater 23/24 trek-ke til spennbolten 20 mot trykket fra tallerkenfjæren 26. Der ved blir tannflåtene 21 og 22 fiksert i inngrep med hverandre, j Traversen kan nå ikke lenger svinges i forhold til bladfjærene 1,2,11.

Hvis det er nodvendig, gjennomføres innstillingen av de nedre styrearmers koblingsavstand i overensstemmelse med den redskaps-kategori som skal kobles til, idet låsemutteren 13 for glideskruen 15, som er utfort som låseskrue, losnes. Bladfjæren 1,2 svinges utad eller innad om svingelagertappen 17 for bladfjæren 1,2, hvålken tapp dreier seg i leddorganets 6 boring 18. Derved vil glideskruen 15 skyves oppad eller nedad i foringen 14 og i slissen 16 i bladfjæren 1,2. Ved tiltrekking av låsemutteren 13 fikseres den innstilte koblingsbredde.

Traktorkjoreren rygger traktoren mot redskapets koblingspunkter. Deretter betjener han tautrekket 41 for regulering av ovre styrearm fra sitt sete og kjorer ut ovre styrearm 30 i retning av ovre koblingspunkt på redskapet. Derved rygger han traktoren inntil ovre styrearms 30 fanghake 38 er kommet i inngrep med ovre koblingspunkt på redskapets tårn og er låst i inngrepsstil-ling. Ved ytterligere rygging blir ovre styrearm 30 skjovet sammen igjen. De nedre styrearmer 36 senkes og vil med sine fanghaker skyve seg under redskapets nedre koblingspunkter. Nå kan ovre styrearm 30 låses i korrekt lengde ved avlasting av tautrekket 41 for regulering av ovre styrearm. Deretter loftes de nedre styrearmer 36 inntil de, fastholdt på koblingsbredde av bladfjærene 1,2,11, ledes mot de nedre koblingspunktene av gli-dekjeglen på redskapet. Fanghakene 37 griper redskapets nedre koblingsbolter og låses straks automatisk. Derved utforer de nedre styrearmer en relativ bevegelse mot ovre styrearm, idet ovre styrearm forblir koblet og de nedre styrearmer presser sammen de forhåndsbuede bladfjærene 1,2 eller 11, inntil de nedre fanghaker 37 er kommet i inngrep. Redskapet er nå koblet til og klart til bruk.

Ved utkobling oppheves sperringen for samtlige fanghaker ved hjelp av tautrekket 40. Ved etterfølgende senkning av de nedre styrearmer 36 går fanghakene 37 ut av inngrep med redskapets koblingsbolter.

Hvis traktoren skal benyttes for kjoring med tilhenger, kan I bladfjærene 1,2 ved bruk av kategorijusterings-anordningen svinges og fikseres så langt inn at at de i tilslutning via travers-reguleringsanordningen 29 i omtrent samme retning som endene av traversene 7 kan svinges slik oppad om traversens 7 ringformede spor 9 sammen med ovre styrearm 30 og låses til en holder på traktoren at bakre, nedre rom er helt fritt for koblingen av tilhengerens vognstang og en drivaksel.

Selv ont støtterammen 39 og ovre styrearm 30 ikke klappes sammen og støtterammen 39 forblir forbundet med ovre og nedre styrearmer 30,36, foreligger det tilstrekkelig fritt rom for kobling av tilhengeren og drivakselen. Ved kjoring i kurver med tilhenger-vognstang vil det ikke oppstå kontakt mellom tilhenger-vognstangen og bladfjærene 1,2 for støtterammen 39.

Claims (5)

1. Festeanordning, spesielt for en traktor, for tilkobling av arbeidsredskaper, bestående av minst en ovre styrearm og under ovre styrearm anordnede nedre styrearmer som via løfte-stenger er forbundet med en drivanordning, hvorved de ovre og nedre styrearmer ved hjelp av stotter holdes i innbyrdes avstand men fjærende, relativt bevegelig avstottet i begge retninger langs stottene og hvor styrearmene har særlig låsbare koblingshaker tilordnet, karakterisert ved at hver nedre styrearm har en tilordnet bladfjær (1,2,11),hvis ene ende er dreibart eller bevegelig forbundet med fanghakelommen (37) for tilhorende nedre styrearm (36) og hvis ovre ende er ikke dreibart forbundet med ovre styrearm(er) (30) eller en travers (7) som holder den/de ovre styrearm(er) og forbinder de to bladfjærene 1,2,11), hvorved bladfjærene (1,2,11) er forhåndsboyd i den onskede boyeretning eller kreftene innledes gjennom traversen i boyeretning.

2. Festeanordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at bladfjærene (1,2,11) er anordnet i det vesentlige vertikalt med en avstand fra hverandre som svarer til javstanden mellom de nedre styrearmer (36) eller er mindre og erj forbundet med hverandre ved en travers (7).

3. Festeanordning som angitt i krav 1 og 2, karakterisert ved at bladfjærene (1,2,11) med utgangs-punkt i ovre styrearm (30) eller en travers (7), hvis lengde er mindre enn den innbyrdes avstand mellom de nedre styrearmer (36), forloper på skrå mot de nedre styrearmer (36), hvorved bladfjærene (1,2) foruten sin bueform i boyeretning har flere i innbyrdes avstand parallelt forlopende stabiliserings-vinkel-boynin <g> jer (43) i boyeplanet og/eller er utfort med en skruelignende sving forlopende til siden mot de nedre styrearmer.

4. Festeanordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at bladf jærene (1,2J <_> 1) er anordnet sving-bare mot hverandre hhv. fra hverandre og/eller om traversens (7) akse.

5. Festeanordning som angitt i krav 4, karakterisert ved at bladfjærene (1,2,11) er trinnvis inn-stillbare på forskjellige tårnhoyder og forskjellige avstander mellom de nedre koblingspunktene.