NO752596L

NO752596L -

Info

Publication number: NO752596L
Application number: NO752596A
Authority: NO
Inventors: Pierre Fusey
Original assignee: Pierre Fusey
Priority date: 1974-07-25
Filing date: 1975-07-22
Publication date: 1976-01-27
Also published as: IL47749A0; US4005043A; BE831741A; DD119971A5; CA1058051A; FI752137A; IE40587B1; DE2532116A1; LU73055A1; IE40587L; OA05061A; FR2324354A1; GB1492422A; IL47749A; IT1040101B; PL98410B1; PH11804A; DK338575A; JPS5140386A; NL7508888A

Description

Tilintetgjørelsen av hydrokarbonavfall og fettstoffer ved biologisk nedbrytning reiser problemer fordi deres naturlige biologiske nedbrytning skjer meget langsomt. Det er kjent at det for å påskynde den biologiske nedbrytning av hydrokarboner og mineralske fett ved hjelp av mikro-organismer er nødvendig å tilføre mikro-organismene nitrogen og fosfor som, når de tilføyes karbonene i produktene som skal tilintetgjøres, tillater mikro-organismene å utvikle seg. Når det dreier seg om en biologisk nedbrytning i lukket miljø, altså i gjæringskar, er det nok å bruke et vandig dyrkningsmiljø som inneholder de forskjellige elementer i oppløsning eller suspensjon. Derimot har man ved forskning funnet at de stoffer som tilfører nitrogen og fosfor/i tilfellet av et meget fortynnet miljø, f.eks. i utslipp i hav eller vassdrag, må knyttes til hydrokarbonmolekylene og danne en emulsjon med disse foråt de nevnte substanser ikke skal bli oppspedd til en fortynningsgrad praktisk talt lik vannets naturlige innhold av substansene så hastigheten av nedbrytningen igjen blir

den samme som ved naturlig biologisk nedbrytning.

Det er således nødvendig at det produkt som skal tilintetgjøres ved biologisk nedbrytning, blir bragt på formen av en vandig emulsjon hvor de emulgerbare molekyler, foruten molekylene av produktet som skal nedbrytes, inneholder molekyler av substanser som er istand til å tilføre nitrogen og fortrinnsvis også fosfor.

Dessuten bør blandingen av stoffene som tilfører nitrogen og eventuelt fosfor, ha en rensende evne for å besørge rengjøring av de flater som er tilsmusset med produktene som skal tilintetgjøres, men når man søker å påskynde den biologiske nedbrytning av emulsjonen, bør blandingens bestanddeler ikke være oppløselige i vann foråt det næringstilskudd som de representerer, skal forbli knyttet til produktene. Sluttelig må blandingen ikke selv være giftig for flora eller fauna.

Videre har forsøk vist at magnesium utgjør et element som er uunnværlig for de bakterier som konsumerer hydrokarbonene. I al-minnelighet er magnesiuminnholdet i utslippmiljøet - avvann eller rinnende vann - tilstrekkelig til å forsyne bakteriene med det nød-vendige magnesium, men er der fare for å inntre en manko, er det å foretrekke å tilsette den emulgerende blanding magnesium i form av et salt, som bør være oppløselig i hydrokarbonene foråt det ikke skal spre seg i det vandige utslippmiljø, men stadig stå til rådighet for bakteriene i det emulgerte molekyl.

I patentsøknad nr. 74 1853 har der vært foreslått en stoffblanding som egner, seg til å bringe hydrokarboner og fettstoffer i vandig emulsjon og vesentlig består av et alifatisk amid eller en karboksylester herav som virker som rensemiddel. Ved fremstillingen lar man karboksylsyren i overskudd reagere med et primært eller sekundært alifatisk amin eller en primær eller sekundær alifatisk aminoalkohol og nøytraliserer syreoverskuddet med ammoniakk. Den rensende komponent av blandingen utgjøres således vesentlig av et alifatisk mono- eller diamid eller av en karboksylester herav og en mindre mengde av et ammonium-karboksylsalt. Den stoffblanding som er beskrevet i den nevnte patentsøknads fremstilling, inneholder dessuten små mengder av et fosfo-aminolipid som oppløser seg i hydrokarbonene for å forsyne bakteriene med et nitrogentilskudd som adderer seg til aminets nitrogen, og fremfor alt med det fosfor som skal til for deres utvikling, samt et petroleumformig oppløs-ningsmiddel som ér fritt for benzenfraksjoner og således er uskadelig, til å fortynne hydrokarbon- og fettavfallene og danne en bærer for de alifatiske amider eller karboksylestre og fosfo-aminolipidet.

Mono- og diamidehe som utgjør hovedbestanddelen av stoffblandingen ifølge patentsøknad nr. 74 1835, er langt mindre giftige enn alle kjente rensemidler. Mens CL50 ( letal konsentrasjon 50) på Daphnia Magna, som benyttes for bedømmelse av rensemidlenes giftighet, utgjør fra 1,5 til 7 ppm for de minst giftige av de vanlige rensemidler, utgjør den 50-60 ppm for rensemiddelet ifølge søknaden. Denne lave giftighetsgrad utgjør imidlertid en ytterst viktig faktor for kvaliteten av de biologisk nedbrytbare rensemidler, da toksisi-teten av rensemiddelkonsentrasjonen adderer seg til den som skyldes konsentrasjonen av hydrokarbonene i fortynningsmiljøet. Skal rensemiddelet som gir en biologisk nedbrytbar emulsjon av hydrokarbonet, medføre en dispersjon av dette i form av emulgerte smådråper som inneholder det for bakteriene nødvendige nitrogen og fosfor, må det ikke i de konsentrasjoner som kan forekomme, selv være skadelig for fauna og flora. Oppfinneren har derfor fortsatt sin forskning for å komme frem til enda mindre giftige rensemidler som er istarid til å gi en biologisk nedbrytbar OV-emulsjon av hydrokarboner eller fett-arter.

Ennvidere ligger en viktig egenskap ved rensemidlene i den konsentrasjon som er sansemessig akseptabel i drikkevann. Mens hydrokarbonene ikke setter noen smak ved et innhold under 0,5 ppm, synker konsentrasjonen ved fenoliske rensemidler til 0,005 ppm.

Den tillatelige konsentrasjon av rensemidler beror således i første rekke på hensynet til vannets smak. Oppfinnerens forskning har derfor likeledes tatt sikte på et rensemiddel med tilstrekkelig høy akseptabel konsentrasjon i drikkevann.

Som resultat av denne forskning ble det funnet at et rensemiddel som oppfyller de ovennevnte betingelser, vesentlig utgjøres av et ammonium-karboksylsyresalt med formelen

eller med formelen

hvor R betegner en lineær eller forgrenet alifatisk kjede av en karboksylsyre med C3- C^g, R' en lineær eller forgrenet alifatisk kjede av en karboksylsyre med C 3~C^^og R" en alifatisk hydro-karbonkjede eller alifatisk alkoholkjede, forestret eller ikke-forestret med en karboksylsyre med lineær eller forgrenet alifatisk kjede, samt inneholdende 1-10 karbonatomer.

Antallet av karbonatomer i de alifatiske kjeder er begrenset for å kunne gi et emulgeringsmiddel som egner seg som rensemiddel etter å være bragt i oppløsning i et petroleumformig oppløsnings-middel eller i dispersjon i vann. Når karboksylsyren har en kjede under Cg, blir emulgeringsmiddelet oppløselig i vann. Som følge av dette har komposisjonen rensende evne, men emulsjonen er ikke stabil, så produktet egner seg mindre godt til å bringe tunge hydrokarboner i biologisk nedbrytbar emulsjon.

Stoffblandingen til å bringe hydrokarboner og fettstoffer i biologisk nedbrytbar vandig emulsjon i samsvar med oppfinnelsen fremstilles ved en fremgangsmåte som erkarakterisert vedat man ved omgivelsestemperatur lar minst én monokarboksylsyre med rett eller forgrenet alifatisk kjede reagere med en mengde mindre enn den ekvimolekylære av en nitrogenforbindelse valgt blant tertiære alifatiske aminer, tertiære alifatiske amino-alkoholer og ammoniakk, deretter bringer reaksjonsmiljøet på en pH-verdi mellom 7 og 9 ved å tilsette ammoniakk og fortynner med et fortynningsmiddel valgt blant petroleumformige oppløsningsmidler, frie for benzenfraksjoner, og vann. Fortrinnsvis tilføyer man reaksjonsmassen fosfor i form av fosfo-amino-lipid.

Er nitrogenforbindelsen ved denne fremgangsmåte ammoniakk, blir karboksylsyren med rett eller forgrenet alifatisk kjede valgt blant monokarboksylsyrer med C, - c^8'som f.eks. melke-, heksan-, etyl-2-heksan-, oktan-, laurin-, palmitin-, linol-, olje-, stearin-eller risinusolje-syrer.

Er nitrogenforbindelsen et tertiært alifatisk amin, blir karboksylsyren med alifatisk kjede valgt blant monokarboksylsyrer med C-j~C^q, som melke-, heksan-, etyl-2-heksan- og oktansyrer.

Er nitrogen-forbindelsen en tertiær alifatisk amino-alkohol, velges karboksylsyren slik i avhengighet av amino-alkoholens alifatiske kjede at antall karbonatomer i esterens kjede blir under 10, og f.eks. i tilfellet av tri-etanolamin er syren en alifatisk karboksylsyre med co - Cg , som f.eks. melke-, heksan-, etyl-2-heksan-eller oktansyre.

Det tertiære amin er et amin med alifatisk kjede med C, - C^q, fortrinnsvis - C^, som trimetylamin, trietylamin, tripropylamin og tributylamin.

Den tertiære amino-alkohol er fortrinnsvis trietanolamin. Fosfo-aminolipidet er fortrinnsvis lecithin.

Det for benzenfraksjoner frie petroleumformige oppløsnings-middel velges blant white spirit befridd for benzenfraksjoner, n-heksan, n-heptan, n-oktan, petroleter, ikke-benzenholdige tunge oppløsningsmidler samt blandinger av disse.

Valget av fortynningsmiddel avhenger av utgangskomponentene og særlig av antall karbonatomer i det oppnådde molekyl og av pH-verdien. Alle de oppnådde produkter bør bringes på minst pH 7-7,5

og er da oppløselige i de petroleumformige oppløsningsmidler. Ved

en pH-verdi mellom 8,5 og 9 er de hvis radikal R eller R' omfatter 8 karbonatomer og mer, dispergerbaré i vann. Ved pH-verdier i nærheten av 8,5 er de hvis radikal R eller R' omfatter minst 8 karbonatomer, oppløselige i vann.

Stbffblandingen til å bringe hydrokarboner og fettstoffer i biologisk nedbrytbar emulsjon i samsvar med oppfinnelsen utgjøres for sin aktive dels vedkommende vesentlig av et ammoniumsalt av karboksylsyre med formelen

eller med formelen

hvor R betegner en rett eller forgrenet alifatisk kjede av en karboksylsyre med Cg - C^g, R<*>en rett eller forgrenet alifatisk kjede av en karboksylsyre med C^- C^q og R" en alifatisk hydro-karbonkjede eller en alifatisk alkoholkjede, forestret eller ikke-forestret med en karboksylsyre med lineær eller forgrenet alifatisk kjede med C3- C^q, samt omfattende 1-10 karbonatomer. Stoffblandingen inneholder dessuten fortrinnsvis 2-10% av en fosforkilde valgt blant fosfo-aminolipidene.

Fortynningsmiddelet tilføyes i ønsket mengde for å gjøre blandingen passende lett-flytende, enten under fremstillingen eller like før bruk.

Blandingen inneholder fortrinnsvis i en mengde av 3-10% av sin samlede vekt av ammoniumsalt og fosforkilde, minst ett fullstendig biologisk nedbrytbart ugiftig emulgeringsmiddel, f.eks. natrium-oleylisetionat, sarcosinater, 2-amino-2-hydroksymetyl-l,3-propandiol, aminometylpropanol, ugiftige etoksylerte alkoholer og fettsyrer, polyoksy-etylenglykol-oleat osv. Emulgeringsmiddelet har til oppgave å stabilisere hydrokarbonemulsjonen i det resulterende vann. Sluttelig kan stoffblandingen omfatte 0,5-3% magnesiumsalter i form av organiske salter.

Stoffblandingenes giftighet ble målt i form av deres CL50

på Daphnia Magna. Den viste seg å ligge omkring 600 ppm for saltene med formel R-NH^, ved ca. 280 ppm for saltene av tertiære aminer og går opp i 750 ppm for saltene av partielt forestrede amino-alkoholer. CL50 for fisk viste seg å ligge meget høyere - i nærheten av 300 ppm for ørekyte og 3000 ppm for karpe.

Hva sansbarhét angår, setter 5 ppm ingen smak på drikkevann, hvilket er langt bedre enn ved de kjente rensemidler.

Forskjellige stoffblandinger i henhold til oppfinnelsen såvel som fremgangsmåten til deres fremstilling vil bli beskrevet mer de-taljert i det følgende. Andeler og prosentverdier i eksemplene refererer seg til vekt.

Gruppe I: Stoffblandinger på basis av ammoniumsalter med

formel R-NH^.

A. Blandinger med petroleumformig oppløsningsmiddel.

Eksempel 1

Man blandet 30 deler oljesyre med 0,5 deler lecithin og nøytraliserte med omtrent 6 deler ammoniakk ved 22°Be for å bringe pH-verdien på 7-7,5, hvoretter man tilsatte white spirit for å fylle opp til 150 deler.

Det oppnådde flytende rensemiddel ble benyttet til rengjøring av mekaniske komponenter ved neddykning. Disse ble befridd for oljer som de var tilsmusset med.

Eksempel 2

Man blandet 30 deler oljesyre med 0,5 deler lecithin og nøy-traliserte med omtrent 6 deler ammoniakk ved 22°Be for å bringe pH-verdien på mellom 7 og 7,5. Deretter tilsatte man 2 deler av et emulgeringsmiddel bestående av polyoksy-etylenglykol-oleat og 1 del magnesiumstearat. Deretter fylte man opp med n-heksan til 150 deler.

Tørrekluter tilsmusset med fett ble bløtet i blandingen og deretter skyllet med vann fattig på magnesiumsalter. Klutene kom ut rene, og vannet inneholdt en fin emulsjon av fett, som viste seg meget stabil. Skyllevannet ble tilsådd med mikro-organismer av typen Aspergillus carbonarius. Den biologiske nedbrytning av hydrokarbonene ble kontrollert ved veiet ekstraksjon og viste seg å være fem ganger raskere enn den normale.

Eksempel 3

Man blandet 30 deler oktansyre med 0,5 deler lecithin og nøy-traliserte med omtrent 11 deler ammoniakk ved 22°Be for å bringe pH-verdien på omtrent 7-7,5. Reaksjonsblandingen av ammonium-oktanat og lecithin ble oppløst i petroleter. Blandingen ble benyttet til å rengjøre en plass som var tilskitnet med brenselolje nr. 2 ansamlet og oksydert fra lang tid tilbake. Spylevannet med den medførte emulsjon ble samlet opp, og man fastslo at det var uskadelig for flora og fauna,.og biologisk nedbrytbart.

Eksempel 4

Man blandet 60 deler etyl-2-heksan og 1 del soya-lecithin og nøytraliserte med omtrent 24 deler ammoniakk ved 22°Be for å bringe pH-verdien på 7-7,5. Til blandingen av etyl-2-heksanoat av ammonium og lecithin satte man så 8 deler amino-metylpropanol, hvoretter man fortynnet blandingen med to ganger dens vekt av white spirit.

Den oppnådde blanding ble benyttet til renskuring av kaimurer tilskitnet med avleiret olje. Skyllevannet dannet en fin emulsjon som spredte seg uten at noen som helst skadelig virkning på fauna og flora ble konstatert.

B. Blandinger egnet til å dispergeres i vann.

Eksempel 5

Til blandingen av etyl-2-heksanoat av ammonium og lecithin ifølge eksempel 4 satte man 8 deler amino-metylpropanol, og man benyttet blandingen til i en andel av 10% å mate en blandepumpe matet med elvevann. Den frembragte vandige emulsjon ble sprøytet ut som stråle på en elvebredd tilsvinet med tung brenselolje nr. 2. Brensel-oljen ble medført i form av en vandig emulsjon. Man fastslo ingen forandring av breddens flora og intet forgiftningsfenomen på elvens fauna og flora.

Blandingens fortynningsgrad kan variere fra 5 til 50%.

Ekaempel 6

Man laget den samme blanding som i eksempel 2, men uten n-heksan. Blandingen ble bragt på en pH-verdi av 8,5-9 ved tilskudd av ammoniakk og brukt på samme måte som i eksempel 5 og med samme resultater.

C. Blandinger med vann som oppløsningsmiddel.

Eksempel 7

Man blandet 60 deler etyl-2-heksansyre med omtrent 42 deler ammoniakk ved 22°Be til pH-verdien ble 8,5-9, og blandingen ble opp-løst i vann til en samlet mengde av 20 0 deler.

Blandingen utgjorde et ypperlig rensemiddel som egnet seg til å spes opp med vann avhengig av anvendelsesformålet og viste seg uskadelig for daphnia i konsentrasjoner på 500 ppm.

Eksempel 8

Man brakté 40 deler n-heksansyrer på en pH-verdi av 8,5-9 med omtrent 48 deler ammoniakk. Man tilsatte 5 deler etoksylert olje (9 OE) og; løste opp i vann for å bringe mengden opp i 200 deler.

Blandingen hadde de samme egenskaper som ifølge eksempel 7,

men den vandige emulsjon som man oppnådde ved innvirkning av denne blanding på oljéavfallene, var mer stabil.

Eksempel 9

Man erstattet heksansyren i eksempel 8 med melkesyre og nøy-traliserte med ammoniakk til pH 7,5.

Oppløst i vann viste blandingen seg som et effektivt rensemiddel mot fettavleiringer.

II:. Blandinger på basis, av aminsalter. med formelen R^-N-R'^

I disse eksempler lar man syren i lite moloverskudd innvirke på det tertiære amin for å kvaternere nitrogenet og nøytraliserer med ammoniakk.

Eksempel 10

Man lot 50 deler etyl-2-heksan-syre reagere med 30 deler trietylamin og tilsatte 1 del lecithin, noe som ga en blanding av etyl-2-heksanoat av trietylåmin og lecithin med et overskudd av etyl-2-heksansyre. Man nøytraliserte reaksjonsblandingen med ammoniakk ved 22°Be for å bringe pH-verdien på 7-7,5.

Man spedde opp blandingen med omtrent dens egen vekt av white spirit, hvilket ga en rensemiddelblanding som med fett og hydrokarboner ga en vanndispergerbar emulsjon av stabil og biologisk nedbrytbar karakter.

Eksempel 11

Man lot 60 deler oktansyre reagere med 20 deler trimetylamin og tilsatte 1 del lecithin. Reaksjonsblandingens pH-verdi ble så brakt på 7-7,5 med ammoniakk ved 22°Be, og man tilsatte petroleter for å fylle opp til 150 deler.

Man fikk en rensemiddelblanding med samme egenskaper som den ifølge eksempel 10.

Eksempel 12

Man lot 55 deler etyl-2-heksansyre reagere med 30 deler tributylamin og tilsatte 1 del lecithin. Man nøytraliserte med en tilstrekkelig mengde ammoniakk ved 22°Be og fylte opp til 150 deler med n-heksan, hvoretter man tilsatte 6% polyoksy-etylenglykol-oleat.

Man fikk en rensemiddelblanding med samme egenskaper som den ifølge eksempel 7.

III: Blandinger på basis av forestrede amino- alkoholsalter.

I disse eksempler lar man syren reagere med amino-alkoholen med et overskudd av syre på 40-70% for å forestre alkoholkomponenten partielt.

Eksempel 1, 3

Man lot 65 deler etyl-2-heksansyre reagere med 15 deler tri-etanolamin og tilsatte 1 del lecithin. Man nøytraliserte så reaksjonsblandingen med omtrent 7 deler ammoniakk ved 22°Be for å

bringe pH-verdien på, 7,5 og tilsatte 8 deler polyoksy-etylenglykol-oleat.

Blandingen ble benyttet i dispersjon i en konsentrasjon av 10% i sjøvann for rengjøring in situ ved utsprøytning i stråle på en rullestenstrand tilsvinet med oksyderte hydrokarboner. Hydrokarbonene ble fjernet, og den dannede emulsjon ble dispergert naturlig av tidevannet uten spor av forandring på omgivende fauna og flora. Der ble ikke konstatert noen som helst fornyet avleiring av hydrokarbon i miljøet, noe som bekrefter den gode stabilitet av emulsjonen.

En blanding hvor de 8 deler oleat av polyoksy-etylenglykol var erstattet med 4 deler natrium-oleylisetionat, 2 deler 2-amino-2-hydroksy-metyl-l,3-propandiol og 2 deler natrium-sarcosinat, ble benyttet på<;>samme måte til å rengjøre skipsskrog med hydrokarbon-flekker såvel som verkstedsgulv flekket av mineralske og animalske fett.

Blandingens CL50 ble bestemt til omkring 750 ppm, målt på Daphnia Magna, og omkring 3000 ppm, målt på karpearter.

Eksempel 14

Man lot 65 deler oktansyre reagere med 15 deler trietanolamin og tilsatte 1 del lecithin, hvoretter man brakte blandingens pH-verdi på 7,5 ved å tilsette ammoniakk ved 22°Be. Blandingen ble fortynnet med white spirit, noe som ga en blanding med lignende egenskaper som den ifølge eksempel 10.

Eksempel 15

Man lot 12 deler heksansyre og 7 deler trietanolamin reagere, hvoretter man tilsatte en tilstrekkelig mengde ammoniakk ved 22°Be for å bringe pH-verdien på 7,5.

Den oppnådde' blanding var oppløselig i vann. En oppløsning

med en konsentrasjon av 1 del blanding til 50 deler vann viste seg å utgjøre et effektivt rensemiddel for vask av blåtøy til fyrings-arbeidere.

Eksempel 16

Man erstattet de 12 deler heksansyre i eksempel 15 med 18 deler melkesyre og brakte pH-verdien på 7,5 ved tilsetning av ammoniakk, noe som ga en rensemiddelblanding med stort sett de samme egenskaper som den ifølge eksempel 15.

De eksempler som er beskrevet ovenfor, kan gjøres til gjenstand for tallrike endringer uten at man overskrider oppfinnelsens ramme.

Claims

1. Fremgangsmåte til fremstilling av en stoffblanding til å bringe hydrokarboner og fettstoffer i biologisk nedbrytbar vandig emulsjon, karakterisert ved at man ved omgivelsestemperatur lar minst én monokarboksylsyre med rett eller forgrenet alifatisk kjede reagere med en mengde mindre enn den ekvimolekylære av en nitrogenforbindelse valgt blant tertiære alifatiske aminer, tertiære alifatiske amino-alkoholer og ammoniakk, deretter bringer reaksjonsmiljøet på en pH-verdi mellom 7 og 9 og fortynner med et fortynningsmiddel valgt blant petroleumformige oppløsningsmidler, frie for benzenfraksjoner, og vann.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at man tilsetter reaksjonsmassen fosfor i form av fosfoamino-lipid.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at karboksylsyren med rett eller forgrenet alifatisk kjede, dersom nitrogenforbindelsen er ammoniakk, velges blant monokarboksylsyrer med C^ - C^g, som f.eks. melke-, heksan-, etyl-2-heksan-, oktan-, lauriri-, palmitin-, linol-, olje-, stearin- eller risinus-oljesyre.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved' at karboksylsyren med rett eller forgrenet alifatisk kjede, dersom nitrogenforbindelsen er et alifatisk tertiært amin, velges blant monokarboksylsyrene medC3 - C^ q, som f.eks. melke-, heksan-, etyl-2-heksan- og oktansyre.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at karboksylsyren, dersom nitrogenforbindelsen er en tertiær alifatisk amino-alkohol, velges slik i avhengighet av amino-alkoholens alifatiske kjede at antall karbonatomer i esterens kjede blir mindre enn 10.

6. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 1-4, karakterisert ved at der som tertiært amin benyttes et amin med alifatisk kjede med C, - C-^ q, fortrinnsvis C, - C4 , som trimetylamin, trietylamin, tripropylamin og tributylamin.

7. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 1-5, karakterisert ved at den tertiære amino-alkohol er trietanolamin og syren er en alifatisk karboksylsyre med C^ - Cg, f.eks. melke-, heksan-, etyl-2-heksan- eller oktansyre.

8. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 1-7, karakterisert ved at det petroleumformige oppløsningsmiddel velges blant white spirit befridd for benzenfraksjoner, n-heksan, n-heptan, n-oktan, petroleter, ikke-benzenholdige tunge oppløsnings-midler og blandinger av disse oppløsningsmidler.

9. Stoffblanding til å bringe hydrokarboner og fettstoffer i biologisk nedbrytbar emulsjon, karakterisert ved at den for sin aktive dels vedkommende utgjøres av et ammoniumsalt av karboksylsyre med formel

eller med formel hvor R betegner en lineær eller forgrenet alifatisk kjede av en karboksylsyre med Cg - C^g, R' en lineær eller forgrenet alifatisk kjede av en karboksylsyre med Cg - C^q og R" en alifatisk hydro-karbonkjede eller en alifatisk alkoholkjede, forestret eller ikke-forestret med en karboksylsyre med lineær eller forgrenet alifatisk kjede, samt omfattende 1-10 karbonatomer.

10. Stoffblanding som angitt i krav 9, karakterisert ved at den dessuten inneholder 2-10% av en fosforkilde valgt blant fosfoaminolipidene.

11. Stoffblanding som angitt i krav 9 eller 10, karakterisert ved at den dessuten inneholder 3-10%, regnet på den samlede vekt av ammoniumsaltet og fosforkilden, av minst ett ugiftig emulgeringsmiddel som er fullstendig biologisk nedbrytbart, og som er valgt blant natrium-oleylisetionat, sarcosinater, 2-amino-2-hydroksy-metyl-1,3-propandiol, aminometylpropanol, ugiftige etoksylerte alkoholer og fettsyrer samt polyoksy-etylenglykololeat osv.

12. Stoffblanding som angitt i krav 9, 10 eller 11, karakterisert ved at den dessuten inneholder magnesium i form av organiske salter.