NO752158L - - Google Patents

Description

Bleieirmlegg.

Foreliggende oppfinnelse vedrører bleier og spesielt engangsinnlegg for engangsbleier eller bleier for gjentatt bruk, som er tilpasset for bedre absorberingsevne, og som kan benyttes en gang og deretter kastes. Ved en spesiell anvendelsesform benyttes engangs-bleieinnleggene ifølge oppfinnelsen i forbindelse med engangsbleier eller bleier for gjentatt bruk, hvorved bare engangsinnlegget kastes etter bruk og derved gjør det mulig å

..bruke bleien om igjen.

Engangsbleier har vært kjent i flere år og vinner nå stadig økende anerkjennelse hos forbrukerne, både i private hjem og i sykehus og andre institusjoner. Dette skyldes delvis at engangsbleiene eliminerer lagring, vask og bretting av bleiene, slik det er nødvendig ved de konvensjonelle, vevede bomullsblei-ene.

For at engangsbleien skal kunne konkurrere med det konvensjonelle produkt, må prisen være forholdsvis lav og engangsbleien bør kunne sammenliknes med en stoffbleie hva angår absorberingsevne, mykhet, omfang og føyelighet.

Ved begge bleietyper vil for tidlig utskifting øke forbrukerens problem, enten i form av økt arbeidsinnsats for rengjøring av konvensjonelle bleier eller ved utgift til en ny engangsbleie. Slik for tidlig utskifting kan være motivert av en rekke faktorer, men skyldes hovedsakelig virkningen av delvis metning av bleien. Når et spedbarn gjør bleien delvis våt, har moren eller forbrukeren en tendens til straks å skifte ut bleien, fordi man assosierer fuktigheten med "bleieutslett", lukt, ube-hag og liknende.

Forsøk på å dempe problemene ved bruk av bleiehjelpemidler, f.eks. absorberende engangsinnlegg eller vatteringer har av forskjellige grunner ikke vært udelt tilfredsstillende. Som en illustrasjon kan nevnes at de konvensjonelle bleiehjelpemidler

er belemret med en av følgende ulemper:

a) De har ikke tilstrekkelig absorberingsevne.

b) De er ubehagelige for brukeren.

c) De er ikke velegnet til å holde væske tilbake etter

absorbering.

Det skal bemerkes at betegnelser som bleiehjelpemidler^vatteringer og bleieinnlegg kan oppfattes Jpårf orskj el-lige måter; I forbindelse med foreliggende oppfinnelse betegner disse uttrykk imidlertid et absorberende materiale eller produkt som benyttes i forbindelse med konvensjonelle bleier (i motsetning til deler av selve bleiestrukturen) for å gi ekstra fordeler, som bedret absorberingsevne og redusert lekkasje fra bleien.

Foreliggende oppfinnelse går således ut på å tilveiebringe et innlegg for bleier som kan.benyttes i forbindelse med konvensjonelle bleier for å gi økt absorberingsevne og som lett kari fjernes fra bleien etter at det er forurenset, og kastes, mens selve bleien fortsatt kan benyttes.

Oppfinnelsen går videre ut på å tilveiebringe et bleieinnlegg for engangsbleier som gjør det mulig å bruke bleien i forholdsvis lengre tidsperioder, slik at bleiebruken blir mer økonomisk.

En annen hensikt med oppfinnelsen er tilveiebringelse av et bleieinnlegg for bleier som har stor evne til å holde væske

•tilbake.

Ytterligere en hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe en bleieinnsats for engangsbleier som har stor absorberingsevne eller veke-effekt i begynnelsen.

Disse og andre formål med oppfinnelsen vil fremgå av

beskrivelsen av oppfinnelsen i forbindelse med tegningen, hvor

fig. 1 er et perspektivisk oppriss av bleieinnlegget ifølge foreliggende oppfinnelse med enkelte partier åpnet, slik at man ser andre deler og .detaljer ved konstruksjonen.

Fig. 2 er et snitt etter linjen 2-2 i fig. 1.

Fig. 3 er et partielt snitt av fig. 2 i større måle-stokk, som viser et snitt av bleien i ikke mettet tilstand. Fig. 4 er et snitt i likhet med fig. 3»bortsett fra

at bleieinnlegget er mettet med væske.

Fig. 5 er et oppriss, delvis bortbrutt, av et bleieinnlegg ifølge en annen, men mindre foretrukket utførelsesform av foreliggende oppfinnelse. Fig, 6 er et oppriss av et bleieinnlegg, hvor det absorberende materiale har buet form og

fig. 7 er et oppriss av en konvensjonell bleie, som viser bleieinnlegget på plass på bleien.

Et engangsbleieinhlegg ifølge oppfinnelsen består

av en kombinasjon av minst en absorberende vattering anordnet mellom en væskeugjennomtrengelig toppduk og en væskeugjennomtrengelig bunnduk, som hver er fremstilt av et hydrofobt materiale, som en plastfilm, hvorved hver film utmerker seg ved en rekke ventilliknende perforeringer eller åpninger samt et system av fordypninger anordnet over filmoverflaten.

I fig. 1 ses et engangsbleieinnlegg 10, som omfatter en rektangulær, absorberende vattering 12, i det vesentlige sen-tralt anbragjt»mellom en tynn, fleksibel bunnduk 14 av væske-ug j ennomtrengelig materiale o£en tynn, fleksibel toppduk 16

av et materiale som normalt er ugjennomtrengelig for væske. Bunnduk en 14 og toppduken 16 har en rekke slisser 18 og et system av fordypninger 22, som vil bli nærmere omtalt nedenfor.

Bunnduken 14 og toppduken 16 har omtrent samme stør-relse og er noe lengre og bredere enn den absorberende vattering 12. Kantene av bunnduken lk og toppduken 16 er forseglet til hverandre rundt hele omkretsen av innlegget 10, slike utenfor ytterkantene av den absorberende vattering 12. Forseglingen kan utføres på valgfri, konvensjonell måte, f.eks. ved bruk av klebe-middel, men varmeforsegling foretrekkes og er antydet ved varme-forseglingslinjen 20 rundt innleggets omkrets.

Den absorberende vattering kan omfatte flere lag av absorberende papir eller en vattering som er stablet til ønsket tykkelse. Vatteringens lag behøver ikke være klebet til hverandre, men ettersom det er blitt alminnelig å feste lagene sammen mekanisk, med klebestoff eller på annen måte for at den relative stilling av lagene og den absorberende vatterings form skal bibe-holdes, kan dette også gjennomføres ved vatteringen ifølge oppfinnelsen. Vatteringen kan være stablet til ønsket tykkelse og dermed kan absorberingsevnen reguleres for spesielle bruk.

Annet absorberende materiale enn absorberende papir og vattering vil selvsagt være brukbart i innlegget ifølge oppfinnelsen. Det kan f.eks. fremstilles absorberende, ikke-vevede vatteringer med valgfri tykkelse som erstatning for den vattering som er omtalt ovenfor. En slik absorberende vattering som er blitt brukt i stor utstrekning i engangsbleier er et tremasse-produkt som kalles tre-"fluff" og fremstilles på' samme måte som et ikke-vevet stoff. Også denne absorberende vatterings-type er således anvendelig for innleggene ifølge foreliggende oppfinnelse.

De eneste kriterier for anvendelighet i forbindelse med oppfinnelsen er at materialet er absorberende, at det kan fremstilles i form av en vattering, at det er forenelig med de avfallsstoffer som det vil komme i kontakt med og at det ikke er irriterende for huden.

Forskjellige naturlige og syntetiske polymermateri-aler er i seg selv absorberende eller kan bli gprt absorberende og vil derfor kunne brukes som eller i kombinasjon med den absorberende vattering ifølge oppfinnelsen. En gruppe polymerer som spesielt foretrekkes er uoppløselige, hydrofile homopolymerer og copolymerer som danner en gel etter vann-absorbering. Disse materialer har den innlysende fordel at de holder på væske og hindrer at væske frigjøres fra den absorberende vattering og lekker ut eller væter huden eller klærne som den absorberende gjenstand er i kontakt med.

I prakéis er spesielt hensiktsmessige materialer uoppløselige, hydrofile polymerer fremstilt av følgende utgangs-materialer: poly(alkylenoksyder) f.eks. poly(etylenoksyd), poly-vinylalkohol, polyvinylmetyleter, copolymerer av maleihsyreanhy-drid og etylen, copolymerer av maleinsyreanhydrid og vinylmetyl-eter, polyelektrolytter etc.

Uoppløselige, hydrofile polymerer, undertiden kalt "hydrogeler11 er særdeles anvendelige i forbindelse med foreliggende oppfinnelse, fordi de har evnen til å oppta meget store vann-mengder - i en størrelsesorden av 25 til 100 ganger sin egen vekt i tørr tilstand.

Betegnelsen "uoppløselig" eller "uoppløseliggjøring" skal i forbindelse med disse polymerer betegne dannelsen av en gel<*>som ikke flyter<p>g ikke støter ut vann under det trykk som måtte oppstå ved den bruk av produktene som er nevnt ovenfor.

Uoppløseliggjøringen kan oppnås ved en mangfoldighet av fremgangsmåter og omfatter, dog uten å være begrenset til dette, ioniserende og ikke-ioniserende stråling og kjemisk kryssbinding ved covalent og ionebinding.

En spesielt foretrukket hydrogel til bruk i gjen-stander ifølge oppfinnelsen består av minst en hydrofil polymer med den generelle formel

som er blitt kryssbundet og hvor og Rp er valgt fra en gruppe bestående av hydrogen, alkylradikaler og alkylsubstituerte arylradikaler, og hvor R^-Rg er valgt fra en gruppe bestående av hydrogen, metyl, fenyl og vinylradikaler og n er større enn 1.

Hydrogelene er polymere forbindelser som i det minste omfatter en av de strukturenheter som er vist nedenfor:

hvor R^-R^er valgt fra en gruppe bestående av hydrogen, metyl, fenyl og vinylradikaler.

Pisse hydrofile polymerer kan omfatte karbon-karbon-kryssbinding mellom uforgrenede karbonatomer og karbonatomene for forgrenede metylgrupper og dessuten kan et meget ringe og ubetydelig antall bindinger omfatte to oksygenatomer i binding med karbonatomene.

De polymere gelforbindelser kan inneholde kryssbindinger som foreligger som inter-molekulære bindinger (f.eks. . mellom to forskjellige molekyler) og intramolekulære bindinger (f.eks. mellom karbonatomer i samme molekyl), og kombinasjoner av intra- og inter-molekulære kryssbindinger.

Hydrogelene kan brukes i bleiekonstruksjonen ifølge oppfinnelsen i form av tynne, gjennomsiktige duker anordnet mellom eller i stedet for vatteringslag av den absorberende vattering i eller de kan leires i fibrene av den absorberende vattering som et pulver eller i form av stykker. Denmåte hvorpå materialene er innarbeidet i.vatteringen er ikke kritisk, idet det kun er nødvendig å oppnå at polymerene kommer i kontakt medvvæsken som trenger gjennom toppduken av den absorberende gjenstand.

De materialer som benyttes for fremstilling av toppduken og bunnduken for bleiedonlegget ifølge oppfinnelsen er hel-ler ikke begrenset til en spesiell, kjemisk sammensetning, idet det er deres fysiske egenskaper snarere enn deres kjemiske egenskaper som er av betydning for oppfinnelsens gjenstand. Disse materialer bør selvsagt være tynne, fleksible, selvbærende og i det vesentlige vann-ugjennomtrengelige filmer. Fortrinnsvis er de termoplastiske filmer som kan varmeforsegles til hverandre. Bunnduken og toppduken kan være en olefin- eller vinylfilm. Som en illustrasjon kan nevnes polyetylen med en tykkelse på 0,4 til ca. 1,5 mil. Denne filmtype er tidligere i stor utstrekning blitt brukt til engangsbleier og har ofte et preget mønster i overflaten for å simulere utseendet av tøy. Slike produksjons-teknikker vil også finne anvendelse ved bleieinnlegget ifølge foreliggende oppfinnelse.

Enhver film som er anvendelig som bunnduk, er også anvendelig som toppduk for det absorberende engangs-ainnlegg ifølge oppfinnelsen. Det er imidlertid å foretrekke at det for bunnduken og toppduken benyttes eh film som i større utstrekning føles og ser ut som stoff. En film som har vist seg spesielt anvendelig er en etylen-etylacrylatfilm. Denne copolymer er stoff-liknende og mykere og sterkere etter oppslissing enn poly-etylenfilm. Filmen bør ha en tykkelse på 0,4 til ca. 2,0 mål, med/ca. 1,0-1,5 mil som foretrukket tykkelse.

Som nevnt ovenfor, er topp- og bunnduken fremstilt av et i det vesentlige væske-ugjennomtrengelig materiale og må forsynes med ventilliknende åpninger for å kunne virke som bleieinnlegg ifølge oppfinnelsen.

Betegnelsen "ventilliknende" skal i forbindelse

med foreliggende oppfinnelse bety perforeringer i bunn- og toppduken som er i stand til å åpne seg og tillate passasje av væske under visse forhold, samt til å lukkes igjen for å hem-me væskepassasje under visse andre omstendigheter. Når de er åpne, bør de ventilliknende perforeringer ha evnen til å la minst 20 ml væske passere i løpet av 10 sek., når et område på ca. 129 cm 2 er vætet. Disse åpninger kan være av to grunntyper, i det vesentlige rette slisser og punkteringer.

Slisser som er hensiktsmessige i forbindelse med foreliggende oppfinnelse må være i det vesentlige rette. Hvis de er buet, V-formet eller har en annen form, vil de danne klaffer i filmoverflaten, som for lett-lar seg åpne og tenderer til å forbli åpne. Skjønt slike slisser tillater tilstrekkelig væske-passas je i retning av den absorberende vattering, bidrar de ikke tilstrekkelig til å redusere tilbakestrømningen av væske, og det er hovedformålet med foreliggende oppfinnelse. Samme ulempe gjør seg gjeldende, hvis det dannes huller i filmen ved fjernelse av filmstykker, i motsetning til punktering uten fjernelse av film-materiale. Filmen forblir da åpen for ukontrollert passasje av væske i begge retninger.

Fig. 1 viser en foretrukket anordning av slisser. Slissene 18 er anordnet i langsgående rekker slik at hver rekke danner en langsgående serie av i det vesentlige parallelle, rette slisser, som hver ligger i vinkel mot rekkens lengdeakse. Nærliggende rekker er anordnet på liknende måte, bortsett fra at slissene er anordnet slik at endepunktet for hver sliss ligger på en linje i det vesentlige mellom endepunktene for tilsvarende slisser i nærliggende rekker. Slissene bør hver ha en lengde på ca. 0,76-6,3 mm. Fortrinnsvis er det anordnet fra ca. 6/ til ca. 25/slisser pr. cm .med hver sliss i en lengde på 1,77-5 mm.

En spesielt foretrukket film inneholder ca. 13/slisser pr. cm<p>med en lengde på ca. 2,5 mm.

Slissene kan utformes ifølge fremgangsmåten som angitt i US-patent nr. 3 762 255«1 korthet angir dette patentskrift en fremgangsmåte og innretning for gjennomtrengning av tynt foliemateriale, som plastfilm, hvor foliematerialet føres mellom et gjennomtrengningsorgan med flere uavhengige, ettergi vende fremspring og et motorgan med en nettformet ytterflate. Gjennomtrengningsorgk.net eller motorganet beveges i forhold til det andre organ, hvorved de ettergivende fremspring følger den nettformede flate og selektivt kutter gjennom filmen. Gjennom-tr engnings organet kan være en metallkam, en trådbørste eller en metallstrimmel med flere, i det vesentlige parallelle slisser som strekker seg fra en kant av organet mot motstående kant som begrenser de ettergivende fremspring. Motorganet kan være en trådnetting, en perforert metallduk, en preget metallvalse eller et endeløst bånd, som drives i lengderetning i forhold til gjen-nomtr engningsorganet.

De fordypede områder 22 (fordypninger) er fordelt over topp- og bunnduken på den måte som er vist i fig. 1-4. Det vil...således fuemgå at bunnduken 14 og toppduken 16 har et antall fordypninger anordnet forskutt i parallelle rekker langs overflaten av topp- og bunnduken (fig. l) og som strekker seg ut over topp- og bunndukens plan (fig. 2 og 3). Disse fordypninger kan ha sirkulær,, ellipseformet, rektangulær, rombe- eller liknende form. Hovedsaken er at de utformes slik at duken ikke brister eller kuttes opp utider eller etter fremstillingen av fordypningene .

Man kan ikke oppnå alle fordeler ved oppfinnelsen, hvis bunn- eller toppduken under fremstillingen av fordypningene brister, kuttes eller smelter i en grad som hindrer kontrollert passasje av væske til den absorberende vattering (hvilket er hen-sikten med de ventilliknende åpninger). Det vil være innlysende at væske vil passere gjennom kutt eller bruddsteder som måtte oppstå under fremstillingen av fordypningene, når den absorberende vattering ikke er mettet og at disse inngangspunk.ter også vil danne porter for tilbakeløp av væske gjennom toppduken, som f.eks. er i kontakt med spedbarnets hud, når den absorberende vattering er mettet eller delvis mettet.

Av denne grunn og med henblikk på en enkel fremstilling viser det seg at en sirkulær form av fordypningene som vist i fig. 1-4 er å foretrekke.

Fordypningene kan dannes i topp- og bunnduken på en rekke forskjellige måter. Den letteste og derfor foretrukne måte omfatter bruk av en valse utstyrt med oppvarmingsorganer og et antall pigger eller liknende som rager frem tvers over valsens bredde og rundt dennes omkrets. Piggene eller liknende som har glatte, avrundede ender, kan anbringes etter ønske på valsen, slik at de danner det ønskede antall fordypninger for bleieinnlegget-. Fordypningene blir fortrinnsvis anbragt på filmmateri-alet etter de ventilliknende åpninger og dette kan utføres ved at bleieinnlegget med de ventilliknende åpninger beveges i kontakt med den oppvarmede valse. Ved denne fremgangsmåte blir bleieinnlegget avstøttet mot et ettergivende motorgan, som et endeløst transportbånd eller en ettergivende motvalse. Fordyp-ningens dybde kan reguleres ved at man begrenser den dybde til hvilken piggemée presser inn filmen. Om ønsket, kan deler av topp- og bunnduken forbli ubehandlet form (uten fordypninger). Dette kan f.eks. oppnås '©ver en ca. 25,4 mm bred kant langs bunn-og toppdukens omkrets. Ettersom hver duk eller film er termoplastisk, bør den varme og det trykk som utøves mot de områder som skal behandles, være nøye regulert, slik at man unngår å punktere materialet. Henerelt skal den nødvendige varme være tilstrekkelig til å mykne filmen og det nødvendige trykk skal være tilstrekkelig til plastisk å deformere filmen til piggens generelle form. Det skal bemerkés at korrekt varme og trykk naturligvis avhenger (bl.a.) av den tid den behandlede vattering påvirkes, d.v.s. varigheten av kontakten mellom vatteringen og valsen, tykkelsen av den absorberende vattering m.v. De kor-rekte verdier kan imidlertid lett utledes av fagfolk og trenger derfor ingen nærmere omtale.

Av fig, 3 og 4 fremgår at forypningene .22 strekker seg noe ut over dukens 14 og toppdukens 16 plan, og at det absorberende materiale 12a umiddelbart under (eller over) hver fordypning befinner seg i komprimert tilstand. På det sted hvor en fordypning erddannet over en del av slissen 18, ses at slissen er åpnet i langt større grad enn tilsvarende slisser som befinner seg i avstand fra fordypningene 22. På grunn av fordypningenes plasering er slissene som er anbragt mellom tilsvarende fordypninger, imidlertid åpnet i større grad enn det ville være tilfelle, hvis det ikke var anordnet fordypninger. Dette tilskrives det faktum at det. trykk som utøves mot topp- og bunndukens overflate av fordypningene får slissene til å åpnes noe under påvirk-ning av strekkingen av duken. Deler av den komprimerte, absorberende vattering befinner seg i forbindelse med disse åpnede slis ser og på grunn av denne forbindelse oppnås en vekeeffekt i en utstrekning som ikke er oppnådd tidligere. I de fleste tilfelle er vekeeffekten i realiteten øyeblikkelig. Når væsken overføres til den absorberende vattering 12, vil denne absorbere væsken s over hele sitt område, inntil delvis eller full metning er nådd. Som det vil fremgå av fig. k (som viser en mettet, absorberende vattering), har det komprimerte materiale 12a ekspandert og presser fordypningene 22, ut, nærmere topp- henholdsvis bunndukens plan. Dette bidrar til å lukke de tidligere åpne slisser, slik at hovedparten av væsken fanges opp i den absorberende vattering.

Ifølge foreliggende oppfinnelse oppnås således mak-simal vekeeffekt og absorbering under den kritiske periode, hår sterk væting (som følge av vannlating o.l.) finner sted, mens overføring av væske fra den absorberende vattering tilbake gjennom de samme slisser er vesentlig redusert som følge av kombinasjonen av den ventilliknende effekt av slissene og fordypningene.

Fordypningene kan anordnes på den absorberende gjenstand i forskjellige mønstre. Det generelle mønster kan således være rombeformet, kurveformet, et fiskebensmønster eller liknende. Det foretrukne mønster er et system av i det vesentlige rette, forskutte, parallelle rekker langs toppdukens overflate. Antallet fordypninger pr. cm 2absorberende vattering kan variere,

Fordelene og vekeeffekten av fordypning-sliss-kombinasjonen er beskrevet i detalj i søkerens US-patent nr.

(US patentsøknad nr. 312 131).. Sliss-størrelser og fordypnings-størrelser, likesom hyppigheten av dem er angitt der. Hovedfor-skjellen mellom den absorberende gjenstand som er beskrevet i nevnte patentskrift og bleieinnlegget ifølge oppfinnelsen er at

i bleieinnlegget er begge sider, d.v.s. topp- og bunnduken slisset og forsynt med fordypninger, slik at hurtig absorbering mulig-gjøres på begge sider av bleieinnlegget. Som vist og omtalt i ovennevnte patent er det således registrert forbedringer ved bruk av bare 0,15 fordypninger (med en diameter på ca. l,3mm)

pr. cm 2. Gode resultater oppnås når så meget som 16 fordypninger (med en diameter på ca. 1,3 mm) pr. cm blir brukt. Det skal bemerkes at antallet fordypninger pr. cm 2 avhenger av fordypningenes størrelse. Som regel bør det totale areal som dekkes av fordypninger ikke overstige 20$ av det absorberende materiales areal. Utmerkede resultater er oppnådd, når det totale fordypnings-areal utgjør fra h til 12$ av det absorberende materiales areale.

Fortrinnsvis er det anordnet fra ca. 3 til ca-, 3,9 fordypninger (diameter 0,25 mm pr. cm )av absorberende materiale, og spesielt fordelaktig er det å anordne fra ca. 1 til ca. 2,3

2

pr, cm .

Generelt kan fordypningene ha en diameter på ca. 0,63 - 6,3 mm. Fra et funksjonelt og estetisk synspunkt foretrekkes at fordypningene har fra ca. 1,9 - 3,8 mm diameter.

Ved en annen, men mindre foretrukket utførelsesform er fordypningene anordnet i forbindelse med bleieinnlegget i fig. 5, hvor slissene 18 er vist i rette, parallelle rekker.

Denne fremstilling av bleieinnlegget kan oppnås på forskjellige måter. Ved en foretrukket teknikk slisses en tynn film av termoplastisk materiale, som en etylenetylacrylatfilm med ønsket tykkelse på den måte som er omtalt ovenfor. Etter slissing følger bleieinnleggenheten mer eller mindre konvensjonelle produksjonsmetoder. Topp- og bunnduken kuttes i tilnærmet samme dimensjoner, som svarer til den ønskede størrelse av det ferdige innlegget. Størrelsen kan variere i overensstemmelse med den ønskede anvendelse, f.eks. kan innlegget i rektangulær form ha en bredde på 10-15 cm og en lengde på 25-45,7 cm.

Topp- og bunnduken anbringes over hverandre med den absorberende vattering anbragt mellom dem, stort, sett midt på dukene. Den absorberende vattering bør ha noe mindre bredde og lengde enn topp- og bunnduken, slik at dukene kan forsegles rundt omkretsen. En fremspringende kant på ca. 12,7 mm på hver side vil være tilstrekkelig. Forsegling kan hensiktsmessig skje ved varmeforsegling av kantene. Varmeforseglingen kan også benyttes for samtidig kutting av kantene, slik at overskytende dukmateri-ale fjernes fra bleieinnlegget, som derved får et penere utseende.

Om ønsket, kan den absorberende vattering ha timeglassform. I dette tilfelle, og for at produksjonen skal lettes, har bare den absorberende vattering timeglassform. Bunn- og toppduken kan være rektangulær, slik at varmeforseglingen blir enklere.

Av fig. 6, hvor like deler er betegnet med samme hen-visnings tall, fremgår at den absorberende vattering 12 har time-glassf orm og er lagt mellom bunnduken 14 og toppduken 16. Topp-og bunnduken har i det vesentlige rektangulær form. Denne ut-forming er bare foreslått av hensyn til produksjonen, idet det er innlysende at bunn- og toppduk også kan gis i det vesentlige time glassform, svarende til formen av den absorberende vattering.

Bleieinnlegget ifølge foreliggende oppfinnelse kan anvendes i forbindelse med konvensjonelle bleier av engangstypen eller bleier for gjentatt bruk. Innlegget anbringes normalt midt på bleien, som vist i fig. 7»idet innlegget 10 er lagt på den side av bleien 24 som normalt vil komme i kontakt med barnets bud. Bleien 24 som er vist i fig. 7, er av engangsbleie-typen med "vinge"-foldform. Denne fold gjør det mulig å bruke bleieinnlegget uten festeorganer, idet innlegget kan holdes på plass av kantene som dannes av vingefoldene. Ved andre utform-inger kan det være nødvendig å benytte festeorganer, som tape eller liknende' for å hindre at innlegget vandrer når det er i bruk. Slike festeorganer er velkjent og trenger ingen nærmere omtale.

Når bleieinnlegget er på plass på bleien, vil det muliggjøre hurtig absorbering av væske gjennom toppduken. Men når svært mye væske strømmer til på en gang, kan det hende at noe væske flyter rundt innlegget, mellom innleggets bunnduk og den absorberende flate av den konvensjonelle bleien. Ettersom innleggets bunnduk likeledes er i stand til å absorbere væske, som omtalt ovenfor, vil noe av væsken absorberes av innlegget via bunnduken, slik at væskestrømmen til selve bleien begrenses.

Overraskende nok har det vist seg at kombinasjonen av bleieinnlegget og bleien fører til at bleieinnlegget og bleien totalt absorberer en uforholdsmessig større væskemengde enn om den absorberende vattering i innlegget ble lagt til bleiens absorberende materiale som en del av selve bleien. Den totale ab-sorberingsgrad er med andre ord større, når bleieinnlegget og bleien benyttes som omtalt ovenfor i motsetning til bruk av en bleie uten innlegg, men med den kombinerte mengde absorberende materiale av bleien og innlegget.

Sliss-fordypnings-konstruksjonen medfører at væsken lett absorberes og holdes igjen av innlegget på den omtalte måte. Når innlegget blir mettet eller delvis mettet, trenger forbrukeren bare å skifte ut innlegget, mens selve bleien kan benyttes om igjen. Dette betyr selvsagt en besparelse i tid og arbeid og er også meget ønskelig ut fra et praktisk økonomisk synspunkt.

Claims (11)

1. Bleieinnlegg, karakterisert ved at det i kombinasjon omfatter minst en absorberende vattering anordnet mellom en væske-ugjennomtrengelig, hydrofob toppduk og en væske-ugjennomtrengelig, hydrofob bunnduk, hvor hver duk har et antall ventilliknende åpninger, som i det vesentlige kan lukkes for å holde tilbake væskestrømning som er absorbert av den absorberende vattering, gjennom de nevnte, ventilliknende åpninger, og et system av fordypninger anordnet både på topp- og bunnduken, hvor fordypningene er anordnet i en hyppighet av minst 1 pr.

6,4 cm^.

2. Bleieinnlegg som angitt i krav 1, karakt er ip sert ved at de ventilliknende åpninger i det vesentlige består av parallelle, rette slisser anordnet i åangsgående rekker, idet hver sliss er anordnet i vinkel mot rekkens lengdeakse og innrettet slik at endepunktene for hver sliss ligger i en rekke i det vesentlige mellom endepunktene for tilsvarende slisser i nærliggende rekker.

3. Bleieinnlegg som angitt i krav 2, karakter!-sert ved at hver sliss har en lengde pa 1,8 - 5nun, og at slissene foreligger i toppduken og i bunnduken i en mengde på ca. 6 til ca. 25/ém^.

4. Bleieinnlegg som angitt i krav 1, karakterisert ved at fordypningene er anordnet på toppduken og bunnduken i en mengde på ca. 0,15 til ca. 16 fordypninger pr. cm 2.

5. Bleieinnlegg som angitt i krav 1, karakterisert ved at' fordypningene er anordnet i topp- og bunnduken \ .. 2 i et antall av ca., 0,46 til ca. 3,9 pr., cm .

6. Bleieinnlegg som angitt i krav 1, karakterisert ved at fordypningene er anordnet i topp- og bunnduken i et antall på ca. 1 til ca. 2,3 pr. cm 2.

7. Bleieinnlegg som angitt i krav 1, karakterisert ved at fordypningene har sirkulær form med en diameter på ca. 0,6 - 6,0 mm,

8. Bleieinnlegg som angitt i krav 1, karakterisert ved at toppduken og bunnduken hver har en tykkelse på 0,5 til 2,0 mil og har stort sett éamme dimensjoner og i det minste delvis klebes til hverandre rundt omkretsen for å danne en integrert struktur med den absorberende vattering i det vesentlige omsluttet og lagt mellom topp- og bunnduken.

9. Bleieinnlegg som angitt i krav 8, karakterisert ved at toppduken og bunnduken er fremstilt av etylen-etylacrylat.

10. Bleieinnlegg som angitt i krav 1, karakterisert ved at det har rektangulær form.

11. Bleieinnlegg som angitt i krav 1, karakterisert ved at den absorberende vattering har kurvelinjeform.