NO751590L - - Google Patents

Description

fEkstemporan injektorinnretning

Denne oppfinnelse vedrører en ekstemporan fjlnjektorinn-retning til bruk ved transfusjoner og perfusjoner. Mer spesielt vedrører denne oppfinnelse en injektor som kan benyttes i kombi-

nasjon med en tilføringsinnretning eller matningsinnretning(f.eks.

en sprøyte for matning inn i en transfusjonal eller perfusjonal væske, en næringsholdig oppløsning, en vitaminoppløsning, en medisinsk oppløsning, en antikoagulantoppløsning eller en lignende oppløsning), hvor gjennomhulling eller gjennomtrengning med et hult gjennomhullingselement (f.eks. en.sprøytenål) inn i injeksjons-legemet ikke er nødvendig.

Det er velkjent at under, transfusjoner og perfusjoner

kan periodisk tilsetning av forskjellige substanser til transfusjons-' eller perfusjonsvæske være ønskelig eller nødvendig. Ved blodtransfusjoner f.eks. er det vanlig praksis å tilsette en an-tikoagulånt, såsom heparin'. Når transf us jonale reaksjoner finner

stedfikan tilsetningen av antipyretika være nødvendig. Den van-ligste av slike transfusjonale reaksjoner er reaksjonen frembragt ved pyrogener som finnes i transfusjonsvæsken eller i innretnin-

gene som benyttes til transfusjonsformål. Pyrogener er feberfrem-bririgende substanser, f.eks. substanser som forårsaker for en pasient en betydelig temperaturøkning ledsaget av skjelving. Som

et ytterligere eksempel kan nevnes den periodiske tilsetning av næringsholdige oppløsninger som inneholder vitaminer til transfu-?sjons-væsken som tilføres gjennom den epikraniale vene til for tidlig fødte spedbarn.

Til utførelse av slike periodiske eller intermittente tilsetninger har det i alminnelighet vært brukt innretninger kalt "ekstémporæire eller intermi ttente injektorer". Disse kjente injektorer omfatter i det vesentlige en rørformet del som er anbragt i serie i den rørformede ledning som fører perfusjons- eller transfusjonsvæsken til pasienten.

Injektorer som for tiden er i alminnelig bruk, er fremstilt av elastomere materialer fordi forbindelsen mellom injektoren og oppløsningskilden som skal intermitterende eller leilighets-vis innsprøytes i perfusjons- eller transfusjonsvæsken, oppnås ved tvungen penetrering av en hul gjennomtrengningsdel gjennom injektorveggen. Vanligvis benyttes en sprøyte som inneholder opp-løsningen som skal sprøytes inn. Sprøytens nål benyttes til å punktere injektorveggen og således trenge inn i injektorlegemet. Når nålen er trukket ut etter avslutningen av tilsetningen, lukker hullet som ble dannet av nålen seg som følge av veggens elas-tiske natur og sikrer således at injektoren er tettet. Denne tetning er mulig fordi trykket som ved den sirkulerende væske ut-øves mot veggen av den rørformede ledning er forholdsvis lavt.

Enkelheten ved de ekstemporane injektorer som benyttes for tiden, er imidlertid årsak til ulemper som skyldes de ytterst enkle injektorkonstruksjoner.

Disse ulemper er av betydning som følge av at hver tilsetning av oppløsningen, selv under benyttelse av en og samme injektor, krever at et nytt hull må lages i injektorveggen. Da av hensyn til økonomien den samme injektor skal benyttes til flere perfusjoner eller transfusjoner, er det klart at i det lange løp vil injektorens konstruksjon svekkes og at injektorveggen etter flere punkteringer ikke lenger vil være tilstrekkelig tett. Man kan i virkeligheten ganske lett fastslå at det ikke er nødvendig å punktere injektorveggen stadig på samme sted for å påvirke tettheten av en bestemt.sone av injektoren. Denne ulempe er særlig alvorlig fordi utettheten kan opptre plutselig under bruken når nålen fjernes etter flere punkteringer. I et slikt tilfelle og når utettheten er betydelig, må transfusjonen stanses med.en gang.

En annen ulempe ved nå for tiden benyttede injektorer for ekstemporane injeksjoner er nødvendigheten av å benytte en nål for hypodermi/ake eller intravenøse injeksjoner. Nålens pris inn-virker betydelig på transfusjonsenhetens totale pris, særlig når det tas i betraktning den stadig økende injeksjonsfrekvens når det gjelder injeksjoner i perfusjons- eller transfusjonsvæsker.

Ifølge oppfinnelsen er det tilveiebragt en ekstemporan injektor til bruk ved transfusjoner og perfusjoner, omfattende e^ rørformet ledning for passering av en transfusjons- eller perfusjonsvæske, utstyrt med en rørformet forgrening i forbindelse med ledningen hvor tilførsel av en næringsholdig oppløsning, en vitaminoppløsning, en medisinsk oppløsning, en antikoagulant opp-løsning eller en lignende oppløsning inn i transfusjons- eller perfusjonsvæsken, og en preperforert elastisk membran anordnet i rørforgreningen, hvor membranen normalt er ugjennomtrengelig for å hindre passeringen av oppløsningen og væsken mellom forgreningen og ledningen, men som blir gjennomtrengelig under virkningen av et trykk som i det minste er lik et på forhånd bestemt minimal-trykk som svarer til gjennomtrengelighets terskelen for membranen, for derved å tillate passering av oppløsningen fra forgreningen til ledningen.

Det er klart at for å kunne mate en eller annen oppløs-ning inn i injektoren som er i besittelse av de ovenfor nevnte konstruksjonsmessige egenskaper, er det ikke nødvendig å punktere injektorveggen for hver tilsetning. Det vil være tilstrekkelig

å anbringe nær. den preperforerte membran, ved anbringelse i rør-forgreningen, enhver innretning som er egnet til å levere til membranen oppløsningen som skal innføres i perfusjons- eller transfusjonsvæsken som transporteres gjennom den rørformede ledning,

og da under et trykk som er tilstrekkelig til å bevirke forbigå-ende gjennomtrengelighet av den preperforerte membran for således å tilveiebringe en midlertidig passasje mellom forgreningen og den rørformede ledning. Etter at tilførselen av oppløsningen er avsluttet eller etter at trykket fra oppløsningen mot membranen er sunket ned til trykk under membranens gjennomtrengelighetster-skel, lukkes passasjen mellom forgreningen og den rørformede ledning, dvs. at membranens tetthet er gjenopprettet.

Med uttrykket "gjennomtrengelighetsterskei" menes det minimale trykk som må utøves mot membranen for å gjøre den gjennomtrengelig.

Det er klart at gjennomtrengelighetsterskeien er avhen-gig av forskjellige faktorer, hvilke imidlertid er lett å finne av fagfolk på området. Til disse faktorer hører f.eks. de spesi-elle egenskaper av. det elastomeriske materiale som danner membranen, membranens tykkelse og membranens egenskaper med hensyn til preperforering.

Hva materialet som utgjør membranen angår, så kan enhver elastomer benyttes som under bruk er forenbar med og kjemisk inert ovenfor både transfusjonsvæsken og næringsoppløsningen, vitaminopp-løsningen medisinoppløsningen, antikoagulantoppløsningen eller annen oppløsning som skal innføres i væsken. Som eksempel på hensiktsmessige, elastomerer kan nevnes naturgummi, polybutadien, butadiens^yrenkopolymerer, butadienakrylnitrilkopolymerer og ety-lenalfadlefinkopolymerer, særlig elastomere etylenpropylenkopolymerer.

Membranens tykkelse kan variere innen et vidt område. Vanligvis benyttes membraner med tykkelse mellom 0,5 og ca. 3 mm, fortrinnsvis mellom 1 og 2 mm.

Preperforering av membranen utføres fortrinnsvis ved punktering av membranen ved hjelp av et gjennomhullingselement,

f.eks. nålen til en sprøyte for hypodermiske eller intravenøse injeksjoner. Vanligvis vil nålens diameter være mellom 1 og 1,5 mm. Det er klart at den preperforerte membran kan ha en eller flere perforeringer. Formen av perforeringen eller perforeringene er uten betydning forutsatt at membranen blir gjennomtrengelig under et trykk som i det minste er lik gjennomtrengelighetsterskeien for membranen.

Det er også klart at gjennomtrengelighetsterskeien for

den preperforerte membran kan være slik at innretningen til til-

føring av næringsoppløsningen, vitaminoppløsningen, antikoagulant-oppløsningen eller annen oppløsning til membranen er istand til å

utøve et trykk som i det minste er lik terskeitrykket. Da en

slik tilføringsinnretning vanligvis består av et rør med stempel (men ikke nålen) i en konvensjonel sprøyte for hypodermiske eller intravenøse innsprøytninger, vil det tydeligvis være nødvendig å

sikre at gjennomtrengeligheten av den preperforerte membran er slik at membranen blir gjennomtrengelig under trykket som normalt utøves når sprøytestemplet betjenes for hånd.

Videre kan det være fordelaktig å utstyre den preperfd-

rerte membran med en hensiktsmessig enveisventilinnretning som tillater passering av oppløsningen fra rørforgreningen inn i den rørformede ledning som fører transfusjons- eller perfusjonsvæske,

men ikke i den motsatte retning.

Oppfinnelsen skal forklares Hærmere ved hjelp av et ek-

sempel under henvisning til tegningene, hvor:

Fig. 1 viser et lengdesnitt gjennom en ekstemporan injek-

tor ifølge oppfinnelsen, og fig. 2 viser et lengdesnitt gjennom

en annen utførelse av oppfinnelsen.

Da fig. 1 er en ekstemporan injektor utført i samsvar

med oppfinnelsen betegnet med 1. Injektoren omfatter en rørfor-

met ledning 2 utstyrt med en rørformet forgrening 3 i forbindelse med ledningen for tilføring av en oppløsning som inneholder det ønskede næringsmiddel, vitaminmiddel, medisinsk middel, antikoagulant eller lignende middel til. perfusjons- eller transfusjonsvæsken som transporteres gjennom den rørformede ledning 2 i den med pilen viste retning. Rørledningen 2 er montert i rekke iQen ledning for overføring av perfusjonsvæské eller transfusjonsvæske fra en kilde (ikke vist) til en pasient (heller ikke vist). Rør-ledningens ende 2a er således innpasset i endepartiet 4a av et rør eller en slange 4 som er ved sin motsatte ende i forbindelse med en beholder med perfusjonsvæské eller transfusjonsvæské, mens enden 2b er innpasset i endepartiet 5a av et rør eller en slange 5 hvus motsatte ende er i forbindelse med en pasient. Rørledningen

2 og røravgreningen 3 kan være fremstilt ved støpning i et enkelt

stykke, av et hensiktsmessig plastmateriale som i kjemisk henseende er inert overfor bade transfusjons- eller perfusjonsvæsken og næringsmiddeloppløsningen eller de andre oppløsninger som transporteres gjennom ledningen. For fremstilling av rjrØrlednin9en med røravgreningen i ett stykke kan f. eks*1 armert polyvinylklorid benyttes. Fagfolk vil selvfølgelig finne også andre passende materialer.

En preperforert membran 6 av et elastomert materiale lukker passasjen mellom den indre sone 3a av.forgreningen 3 og den indre sone 2c av rørledningen 2 når forholdene er normale,dvs.

når trykket som utøves mot membranen, er lavere enn membranens terskeltrykk med hensyn til gjennomtrengelighet. Membranen 6 som er på forhånd perforert ved 6a, f.eks. ved hjelp av en nål med diameter 1,4 mm, blir gjennomtrengelig under trykket som utøves av en oppløsning, f.eks.en heparinholdig oppløsning, som injise-

res ved hjelp av sprøyten 7 inn i avgreningens 3 indre sone 3a.

For å tilveiebringe en tetning mellom sprøytens 7 utløpsparti 7a

og forgreningens 3 endeparti 3b er endepartiets innervegg utformet for trang innføring av utløpspartispissens 7a.yttervegg som stort sett har form som en avkappet kjegle. Den preperforerte membran 6 kan forsynes med ventilinnretninger som tillater strøm-

ning i bare en retning, dvs. fra 3a mot 2c, men ikke i den motsat-

te retning. Som vist på fig. 1 er således membranen 6 på sin side som er i kontakt med transfusjonsvæsken, forsynt med en flik 8

av eJastomert materiale og som bare ved en av sine kanter er fes-

tet til membranen, slik at flikens 8 frie parti tildekker membra-

nens 6|jpreper f orerte sone. Når trykket innenfor rørledningen 2 er større enn yttertrykket, ligger fliken 8 i sin helhet inntil membranen 6, forsterker dennes tetningsvirkning. Hvis en oppløs-ning sprøytes inn ved hjelp av en sprøyte 7, vil trykket ved 3a bli høyere enn.trykket som utøves, av perfusjons- eller transfusjons væsken ved 2c og høyere enn den preperforerte membrans 6 trykkterskelverdi med den følge at fliken 8 vil beveges til den med streket linje på fig. 1 viste stilling og således tillate passering av oppløsningen inn i injektoren 1.

Fig. 2 viser en annen utførelse av oppfinnelsen, hvor

et parti av denne rørformede ledning samt den rørformede avgrening 3 danner en Y-formet konstruksjon med det andre rørformede led-ningsparti. Det er benyttet samme henvisningstall på fig. 2 som på fig. 1.

Ekstemporane injektorer av den på tegningene viste type . er enkle og billige og trenger ikke gjentatt punktering for til-førsel av en eller annen oppløsning til injektoren for tilsetning til en transf us jonsvæske eller per f usjonsvæské,. slik at beskadi-gelse av membranen unngås. Injektorer av den på tegningene viste type tillater brukeren å tilføre den ønskede oppløsning til transfusjonsvæsken eller perfusjonsvæsken ved hjelp av en enkel sprøyte med utløpsrør og stempel på samme måte som dette vanligvis gjøres uten at hypodermiske nåler må benyttes..

Claims (6)

1. Ekstemporan injektor til bruk ved transfusjoner og perfusjoner omfattende et parti av en rørformet ledning (2) for passering av en transfusjons- eller perfusjonsvæske og utstyrt med en rørformet avgrening (3) i forbindelse med ledningen for tilfø-ring av en oppløsning, såsom næringsoppløsning, vitaminoppløsning, medisinoppløsning, antikoagulantoppløsning eller lignende oppløs- . ning inn i transfusjons- eller perfusjonsvæske, hvor en preperforert elastomer membran (6) er anordnet mellom den rørformede ledning og røravgreningen, hvilken membran normalt/er ugjennomtrengelig fot å hindre passering fra forgreningen til rørledningen, men bli' '''' \inomtrengelig under virkningen fra et trykk som i det min-s\^~ -k et forutbestemt minimumtrykk som" svarer til gjennom-tre. ^\sterskelverdien for membranen, slik at passering fra \ ' ) avgrtx /til ledningen tillates.

2. v\/_.^njektor ifølge krav 1, karakterisert ved at den preperforerte membran er utstyrt med ventilinnretninger (8) som tillater eiveispassering fra avgreningen til rørledningen.

3. Injektor ifølge krav 1, karakterisert ved at den omfatter innretninger til utøvelse på den preperforerte membran av et trykk som tilsvarer i det minste gjennomtrengelig-hetster skeien for membranen, i kombinasjon med innretninger for matning av den næringsholdige oppløsning, vitaminoppløsningen, medisinoppløsningen, antikoagulantoppløsningen eller en lignende oppløsning.

4. Injektor ifølge krav 3, karakterisert ved at trykkinnretningen og matningsinnretningen omfatter et innsprøyt-ningsrør (7).

5. Injektor ifølge krav 4, karakterisert ved at innerveggen av røravgreningens (3) endeparti (3b) er utformet for trang innføring av sprøyterørets (7) spisse munnstykke (7a).

6. Injektor ifølge et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at membranen er fremstilt av en élastomer omfattende naturgummi, polybutadien, butadienstyrenko-polymerer, butadienakrylnitrilkopolymerer, etylenalfaolefinkopo-lymerer, særlig elastomere etylenpropylenkopolymerer.