NO751207L - - Google Patents

Description

Anordning ved inngtillbar antenne

Den foreliggende oppfinnelse vedrorer en antenne som er utstyrt med en innstillingsanordning som gjor det mulig, om bord på et skip, og til tross for rulle- og dampebevegelser, for antennen å folge et mål (som sender og/eller mottar), hvis asimutvinkel og elevasjonsvinkel er kjent eller kan bestemmes i forhold til et referansesystem som er tilknyttet skipet.

Dette'er tilfellet spesielt hvis målet er en geostasjonær satellitt.

Innstillingen av en om bord-værende antenne mot et mål moter vanskeligheter som er velkjente, og som hovedsakelig stammer fra rullebevegelsen, hvis amplitude er langt storre enn den for stampebevegelsen.

De konvensjonelle losninger som man har sokt tilflukt til, både antirulle- og antidampeteknikker, er som folger: En plattform som styres for å opprettholde en fast retning i nærvær av rulle- og stampebevegelser. Anordningen er noyaktig men kostbar, og dens pålitelighet ved permanent operasjon er dårlig.

Ved folging er ulempen at det er nodvendig å reservere en av-satt transmisjonskanal for formålet, mellom målet og skipet.

En anordning som opererer etter prinsippet om pendulær stabili-sering er vanskelig å konstruere fordi den må ha friksjonslose akser og vesentlige treghetsfaktorer. Videre er den i stor grad folsom for tverrakselerasjoner.

Formålet- med den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en antenne som er utstyrt med en relativt rimelig, hoyt pålitelig

og tilstrekkelig noyaktig anordning.

Ifolge oppfinnelsen er det tilveiebrakt en antenne som er utstyrt med en innstillingsanordning, hvor nevnte antenne omfatter et strålingssystem som tillater maksimal romavsokning til hver side av antennens akse i et plan, hvis retning er fast i forhold til strålingssystemet, og som vil bli benevnt det privilegerte plan, hvor innstillingsanordningen gjor det mulig å påtrykke antennens akse, i forhold til et treakset, rektangulært koordinatsystem Oxyz, en retning som er bestemt av dens elevasjonsvinkel Sq i forhold til planet xOy og dens asimutvinkel Gq i planet xOy i forhold til en akse Ox i dette plan, og hvor det kjennetegnende ved oppfinnelsen er at innstillingsanordningen omfatter en styringsanordning for styring av den vinkelmessige posisjon for strålingssystemet om antennens akse som en funksjon av i det minste de to variable storrelser S o og ^ G o.

Oppfinnelsen vil bedre forstås og andre trekk ved oppfinnelsen fremtre klarere ut fra en vurdering av den foreliggende beskriv-else og tilhorende tegninger hvor:

Fig. 1 er et forklarende, geometrisk diagram,

Fig. 2 er diagrammet for en forste utforelse ifolge oppfinnelsen, Fig. 3 illustrerer en antenne som kan anvendes i en annen utforelse ifolge oppfinnelsen,

Fig. 4 er en krets i nevnte andre utforelse,

Fig. 5 er et forklarende, geometrisk diagram,

Fig. 6 illustrerer en detalj ved fig. 4, og

Fig. 7 illustrerer en forbedring ved kretsene i fig. 2 eller 4.

I fig. 1 er det vist et rektangulært system med koordinatene

Oxyz i fast romforhold til et skip. Oz er vertikal hvis det

ikke er noen rulle- eller stampebevegelse.

i

Ox er rulleaksen, parallelt med den langsgående retning av skipet, hvor Oy er stampeaksen.

Elevasjonsvinkelen Sq for målet måles fra punktet O og dens asimut likeledes fra punktet 0 og til aksen Ox i planet xOy.

OA er antenneaksen, hvilken er illustrert innstilt på den geo-stasjonære satellitten i retningen OS. A er et fast punkt på denne akse.

Antennen har i planet Q, som er perpendikulært ved A på aksen OA, et tre dB strålingsmonster som omfatter to symmetriakser

ab og cd.

Lengden av aksen ab er her således at vinkelen aOb tilsvarer

den maksimale rulleamplitude som generelt aksepteres som tillatelig for transmisjonsformål, f.eks. - 20°. Lengden av aksen cd er vesentlig kortere (den maksimale stampevinkel som generelt aksepteres som tillatelig er ca. - 5°).

Planet Oab er det "privilegerte plan" som tillater en maksimal avsokning på-begge sider av OA, hvor skjæringslinjen ab med planet Q som er perpendikulært ved A på OA i det etterfølgende vil bli referert til som den "privilegerte retning" med den forstå-else at den er i planet Q.

Den etterfølgende geometriske vurdering er blitt basert på den antagelse at stampevinkelen er 0, og dette er en sannsynlig antagelse etter som stampevinkelen alltid er liten i forhold til rullevinkelen.

Ut fra dette kan man si at når skipet ruller, dreier referansesystemet Oxyz (og alt i fast romforhold med dette) seg om aksen Ox over en vinkel R. Hva angår bevegelsen av OS relativt til skipet, kan man gå ut fra at systemet Oxyz ikke dreier om Ox,

og at hvert punkt på den rette linjen OS dreier gjennom en vinkel

-R om Ox. Det foreslåtte tiltak er å opprettholde OS i strålingsmonsteret ved å gjore planet Oab tangensielt langs OA til konusen av aksen Ox som genereres delvis av OS ved utforese av dens tilsynelatende bevegelse til den ene eller annen side avj

OA. Hvis dette er tilfelle vil den tilsynelatende bevegelse

av OS på grunn av rullebevegelsen finne sted omtrentlig (når man ser bort fra annengradsuttrykk) i planet Oab, og den privilegerte retning ab for antennesystemet har i rommet den opti-male retning for å sikre at den tilsynelatende bevegelse av OS, på grunn av rullebevegelsen, ikke bevirker denne til å forlate strålen. På den annen side vil den lille bevegelsen av OS på grunn av stampebevegelsen generere i fravær av rullebevegelse en konisk overflate av aksen Oy, hvor planet Ocd er tangensielt til nevnte koniske overflate langs OA. For å ta hensyn til stampebevegelsen er det da hovedsakelig nodvendig bare å gi aksen cd en tilstrekkelig lengde for å oppnå den onskede trans-misjonskvalitet, hvor dette alltid forer til en vinkel cod som er vesentlig smalere enn vinkelen cab.

Posisjonen som ab burde ha som en funksjon av elevasjonsvinkelen S o og 3 av asimutvinkelen G o på satellitten, ' bestemmes i overensstemmelse med folgende betraktninger:

Det punkt på den rette linjen OS som overensstemmer med A for

en null rullevinkel, beskriver som en folge av en rullebevegelse en sirkulær bue V med radius MA med sitt midtpunkt ved M i planet P som passerer gjennom A, parallelt med planet yOz, og skjærer planet xOy langs den rette linjen MH, hvor M er plassert på Ox og H er den ortogonale projeksjon av A på planet xOy.

Tangenten til sirkelen^ ved A er perpendikulær på MA og derfor på OA. Det er langs denne tangent at den privilegerte retning ab i planet Q er orientert. Planet Oab vil derfor forbli tan-gensiell ved A på den koniske overflaten som er beskrevet av OS.

For å definere denne retning som en funksjon av elevasjonsvinkelen S og av asimutvinkelen G i planet Q antar vi vinkler

° -4° —V orientert om Au. Vi skal anta at retningen ab er en akse Ab og ytterligere adopterer en referanseakse som angitt i det etter-følgende: Den halve linjen AE, hvilken er perpendikulær på OA, trekkes i planet OAH for å skjære planet xOy ved E. Referanseaksen er den horisontale halvlinjen Att som danner en vinkel på -90° med AE.

Vinkelen OAh danner en fast figur, hvor Ah folger bevegelsene av I1,OA og forblir horisontal.

Enkle geometriske betraktninger basert på likheten av trekantene HOM og HDE, hvor D er skjæringspunktet for den rette linjen ab

med planet xOy, viser at vinkelen (3 = hAb, som er vinkelen som gis av aksen aÉ med An*, er definert i 0 til 360° området av forholdene tanfi = tan G /sin S

Ko' o

cos P har samme tegn som cos SQ

og |3 varierer kontinuerlig fra 0 til 360° etter som Gq varierer fra 0 til 360°.

For Gq = 0 eller 180° er den rette linjen ab parallell med Oy.

For Gq = 90 eller 270° er den rette linjen ab perpendikulær på referanseaksen, og konusen som beskrives av OS reduseres til planet Oab.

En utforelse av anordningen ifolge oppfinnelsen er blitt vist i fig. 2.

Antennen er nok en gang blitt illustrert skjematisk ved sin akse OA, planet Q (f.eks. planet for anordningen i tilfellet av en flat antenneanordning (flat array antenna)) som representeres av re-féranseretningen Ah (tilknyttet OA) og.ved en fysisk rett linje a'b', i ett med anordningen (the array) og parallell med retningen ab for strålingsmonsteret.

Antennen kan orienteres i asimut og elevasjon på konvensjonell måte, og dens anordning av strålingselementer kan orienteres om

OA.

Blokken 1 er blitt anvendt for skjematisk å illustrere en plattform som inneholder alle de mekaniske elementer som kreves for å utfore dreiningene i G (asimut), S (elevasjon) og |3, samt de korresponderende styreanordninger. Disse anordninger for utforelse av den dreiende styring i overensstemmelse med en vinkel som tilfores i form av et analogt elektrisk signal, er konvensjonelle anordninger .

Det er også vist aksene Ox og Oz i referansesystemet.

Anordningen 2 leverer storrelsene S og G i analog form ved

o o

sine utganger 20 3 og 204, i digital form ved dens utganger 3 og 4.

Verdiene S og G kan beregnes fra de absolutte koordinater for

o o

satellitten og fra data som bestemmer posisjonen for skipet og dets kurs.

Hvis det er tilgjengelig tabeller som gir Sq og Gq som en funksjon av posisjonen for skipet for en gitt kurs, forenkler dette beregningen.

De analoge utganger 20 3 og 204 er koblet til to elektriske innganger på plattformen 1.

Utgangene 3 som leverer S , påtrykker en digital sinus og kosi-

nus regnemaskin 7 som leverer ved sin utgang 6 sin S , og ved sin utgang 5 cos sq, hvor sistnevnte utgang ikke anvendes i dette tilfellet.

Utgangen 4 er koblet til en digital regnemaskin 8 som leverer

ved sine to utganger 11 og 12 henholdsvis cos Gq og sin G , hvor disse utganger er koblet til en digital regnemaskin 9 som også påtrykkes funksjonen sin Sq fra regnemaskinen 7. Regnemaskinen 9, som opererer på digital måte, innbefatter en utgang digital til analog omformer.

Regnemaskinen 9 leverer vinkelen (3 i digital form i overensstemmelse med forholdet

hvor sin (3 har samme tegn som sin gQog

cos ^ 6 har samme tegn som cos G o .

Regnemaskinen 9 leverer (3 i analog form. til en tredje elektrisk inngang på plattformen.

i

Den foregående losning er begrenset til linker som anvender et [mål, hvis elevas jonsvinkel ikke er f or lav, når man tar i betrakt-ning problemet med flere trajektorier som oppstår på grunn av an-vendelsen av en antenne som har en bred åpningsvinkel ved lave elevasjonsvinkler.

Losningen som er beskrevet i det etterfølgende er hensiktsmessig både for hoye og lave elevasjonsvinkler. Den gjor det mulig, hvis onskelig, å anvende en antenne som har et strålingsmonster med liten åpningsvinkel i alle retninger, f.eks. et vesentlig sirkulært strålingsmonster, hvor det privilegerte plan oppnås ved en romavsokningsfunksjon som er synkronisert med rullebevegelsen og utfores av strålen i nevnte plan.

Fig. 3 viser en antenne som er hensiktsmessig for denne anvend-else, med en akse 24 som er elevasjonsmessig orienterbar ved rotasjon om en akse 21, hvor antennen asimutmessig er orienterbar ved rotasjon av aksen 21 om en akse 22.

Strålingssystemet omfatter, på en bærer 23, en anordning (plan Q) omfattende syv rader med syv strålingselementer (vindelanten-ner f.eks.) utstyrt med beskyttende ror, hvor radene er vinkel-rette på a'b'.

Dette er en vel kjent antennetype, hvis vi ser bort fra det faktum at anordningen 23 er sammensatt til å dreie om aksen 24.

Anordningen 24 påtrykkes ved hjelp av en kabel 25.

Strålingselementene i hver rad mates i fase, med et faseskift på lf mellom to suksessive rader, hvor faseskiftene frembringes ved hjelp av seks variable faseskiftere som innbefattes i bæreren 23. Ved å variere Lf er det mulig, slik fagfolk vil forstå, å variere retningen for strålen om senteret A for anordningen i planet som inneholder aksen for akselen 24 og den rette linjen a'b' (vertikal linje som passerer gjennom midten av anordningen, i fig. 3).

Diagrammet i fig. 2 forblir uforandret hva angår orienteringen av antennesystemet ifolge Sq, Gq og Imidlertid må det komplemen-

yteres av systemet for faseskiftet mating av strålingselementene.

I fig. 5 er avviket r = AOI, som er kommet i stand ved rullebevegelsen, blitt illustrert i den tilsynelatende retning OS for en rullevinkel på R = IMA. Her har O, A, M, H samme betydninger som i fig. 1, og I er på sirkelen #.

Antennestrålen AF må deflekteres i planet Oab gjennom vinkelen

r = AOI.

Forholdene:

Fra dette oppnås sin (r/2) = (MA/OA) sin (R/2) = p sin (R/2),

når man setter p = MA/OA = V 1 - cos^ s cos<2>g . Dette forhold

^ v o o

er sant i storrelse og tegn hvis R telles positivt om aksen Ox og r positivt går fra AS mot Ab. Fra verdien sin (r/2) er det mulig å utlede verdien for cos (r/2) som alltid er positiv.

Det er derfor mulig noyaktig å beregne sin r som en funksjon av sin (R/2), cos S , cos G , men det er lettere å foreta approksi-masjonen sin r = p sin R, etter som feilen som inngår er meget liten.

Beregningen av 3 D sin r, hvor D er distansen som adskiller aksene for to suksessive strålingselementer i en og samme kolonne (parallell med a'b') for antennen som er vist i fig. 3, utfores (fig. 4) i en regnemaskin 20 som påtrykkes i digital form på sine innganger 121, 122, 123, med storrelsene cos S , cos G , sin R. cos S

' ' ' o' o' o påtrykkes regnemaskinen 20 fra utgangen 5 på regnemaskinen 7 som vist i fig. 2, cos Gq fra utgangen 11 på regnemaskinen 8 som vist i fig. 2 og sin R fra en digital regnemaskin 19 som selv påtrykkes på sin inngang 191 med storreisen R som kommer fra en konvensjonell anordning som måler den oyeblikkelige rullevinkel. Regnemaskinen 20 er en digital regnemaskin med en utgangsdigital til analog omformer.

Hoyfrekvensmaterkabelen 25 til antennen er koblet til en syv-ut-|

gangseffektsplitter 200, f.eks. en Wiikinson effektsplitter.

De syv utgangene korresponderer med de syv radene på antennen

i fig. 3. Den fjerde utgangen 30 mater midtraden. De tre forste utgangene påtrykker de forste tre radene via mediet be-stående av tre koaksiale faseskiftere 31, 32 og 33 av kortslut-. ningstypen, og de tre sistnevnte via tre identiske faseskiftere 34, 35 og 36. Faseskifterne 31, 32 og 33 må bevirke på deres utgangssignaler faseskif tene på -3-Lf , -2 l[ , - Lf , mens faseskifterne 34, 35 og 36 må bevirke faseskif tene på l| , 2 Lp og 3 ^ i forhold til signalet som frembringes på utgangen 34.

På den annen side korresponderer faseskiftet Lf<>>for en gitt verdi av r med en banedifferanse D sin r som frembringes av en forskyvning d = D sin r i kortslutningen som tilhorer faseskifteranord-ningen 34, hvor d er et algebraisk tall som representerer en for- • skyvning i den ene eller den andre retning.

En slik forskyvning d i faseskifteren 34 må folges av forskyvninger -3d, -2d, -d, 2d og 3d i faseskifterne 31, 32, 33, 35 og 36. Disse forskyvninger styres samtidig av en motor 50, hvis spindel er koblet til stengene i kortslutningsstemplene som til-borer faseskifterne, hvor bevegelsen transmitteres gjennom en mekanisk anordning som vil bli vist i fig. 6 og som er blitt sym-bolisert i fig. 4 ved de prikk-strekede linjene som forloper mellom motoren 50 og faseskifterne i fig. 4.

For å oppnå styringen påtrykker en avfolerinnretning 45, som er mekanisk koblet til faseskifteren 36, et elektrisk signal på kom-paratoren 42, hvilket signal oversetter den algebraiske mengde 3d som sammenlignes med det elektriske signalet 3D sin r som le-veres av regnemaskinen 20. Feilsignalet som forsterkes av for-sterkeren 43 påtrykkes viklingen på motoren 50. Via forbindelser som ikke er blitt vist påtrykker utgangen 30 og utgangen for hver av faseskifterne 31-36 de syv strålingselementene i korresponderende rader og i fase.

Hele kretsen som er vist i fig. 4 kan integreres i bæreren i antenneanordningen.

I det tilfelle hvor antennen opererer i mottagertilstand er sty ringen av faseskifterne den samme, men de mates da av strålings-jelementene på den konvensjonelle måten, hvor utgangssignalene i fra den ikke faseskiftede kanal og de seks faseskiftede kanaler da adderes i effektsplitteren 200 for å mate kabelen 25, hvor sistnevnte er koblet til senderen eller mottageren ved hjelp av en duplekser. f .eks.

Fig. 6 viser styringen av kortslutningsstempiene i faseskifter-anordningene.

I denne tegning er motorspindelen og dens akse 100 blitt vist,

hvor spindelen er perpendikulær på tegningsplanet.

Motoren driver de seks kortslutningsstempelstengene 131-136 i faseskifteanordningene 31-36 via seks leddveivmekanismer hvor veivene i disse mekanismer bæres av en og samme arm 70 som er perpendikulær på motoraksen, hvor armen inneholder i samme ret-

ning bort fra punktet 100 forbindelsene 71, 72, 73 ved interval-lene 3n, 2n og n fra punktet 100, og symmetriske forbindelser 76,

75 og 74 i tilknytning til seks ledd 81-83 og 86-84 med lengder proporsjonale med de i korresponderende veiver. Disse ledd er koblet ved sine andre leddforbindelsespunkter til de seks stempel-stengene 131-136, hvor sleidene 231-236 er tilveiebrakt for å

holde stengene horisontale.

Man vil se at anordningen i fig. 4 også kan anvendes hvis strålingsmonsteret for antennen har to vesentlig ulike akser ab og cd.

Den mer interessante losning er da å ta som den privilegerte retning den for den kortere aksen i monsteret (posisjonen for hvilken ville bli ombyttet med den for den store aksen som vist i fig. 1), og. å gjore strålingsavsokningen i det privilegerte plan, hvor den store aksen i monsteret anvendes for å ta vare på stampingen.

0

Anordningene i fig. 2 og 4 kan forbedres ved å bevirke at den privilegerte retning ab (fig. 1) oscilleres gjennom en vinkel £^(3

om posisjonen som er bestemt i det foregående som en funksjon av

den oyeblikkelige verdi R for rullevinkelen, slik at OS forblir i det privilegerte plan under sin tilsynelatende bevegelse (for en null stampevinkel). |

Vinkelen Ap er vinkelen som foretas med ~ aÉ ved projeksjonen av tet (øyeblikkelig posisjon OS i lopet av dens tilsynelatende bevegelse) på planet Q som er perpendikulært på OA.

Geometriske betraktninger viser at vinkelen p er gitt i stor-reise og tegn (ifolge konvensjoner som er antatt tidligere) av

tan Afi = cos S„ cos G tan ^.

K o o 2

Det vil helt klart være mulig å beregne tan (p + Ap) , men det er lettere å beregne Ap og legge denne til p.

Beregningen av Ap kan utfores ved å anvende forholdet:

eller ved å foreta tilnærmingen

P = cos S cosG -r.

o o 2

Fig. 7 illustrerer modifikasjonsn som må foretas i fig. 2, i det andre tilfellet.

En digital regnemaskin 80 som er forsynt med en utgangsdigital til analog omformer påtrykkes cos SQ og cos GQfra utgangen 11 på regnemaskinen 8, og utgangen 5 på regnemaskinen 7. Den tilfores også i digital form vinkelen R på sin inngang 81 som er koblet til utgangen på en analog til digital omformer 5, hvilken selv på sin inngang 86 påtrykkes storrelsen R, og leverer A P i analog form. Addisjonen av (p + Ap) utfores i en analog adderer 82 som tilfores verdien p fra regnemaskinen 9 i fig. 2. Utgangen fra addereren 82 påtrykkes den tredje styreinngangen i systemet 1 (fig. 2) .

Ved samtidig å anvende forbedringene i fig. 4 og 7 er det mulig å opprettholde stråleaksen noyaktig innstilt i retningen for målet for en null stampevinkel. Hvis i tillegg, som beskrevet ovenfor, et strålingsmonster med relativt liten åpningsvinkel i den privilegerte retning, og relativt stor åpningsvinkel i retningen som er perpendikulær på denne, anvendes, vil man komme frem til den fore-trukne utforelsen av anordningen ifolge oppfinnelsen.

Det skal påpekes at hver av de digitale beregninger som anvendes

'i styresystemet er en konvensjonell beregning som kan opereres f.eks. av en kommersiell Hewlett Packard 45 regnemaskin.

Oppfinnelsen er selvfolgelig ikke begrenset til denne essensielt digitale utforelse av regnemaskinkretsene.

Antenneanordningen ifolge oppfinnelsen er blitt beskrevet i forhold til tilfellet for en antenne som er installert om bord på et skip i den hensikt å innstille samme mot en satellitt.

Istedenfor å betrakte treaksekoordinatsystemet Oxyz som "bundet" til et skip, er det mulig ganske enkelt å betrakte et plan Pq og en akse Oz perpendikulært på planet PQ bestemt i det etterfølgende av antenneinnstillingsanordningen. 0 er punktet på aksen OA for antennen, planet Pq er planet i forhold til hvilket aksen OA kan elevasjonsmessig orienteres, og aksen Oz er aksen om hvilken aksen OA for antennen kan dreie seg.

Anordningen som er beskrevet kan anvendes for å utfore innstilling mot et hvilket som helst mål, hvis bevegelse relativt til referansesystemet som er dannet av planet Pq og aksen Oz kan ansees å være resultanten av to dreiebevegelser med begrenset amplitude i forhold til to rektaugulære akser i planet P .

Claims (1)

1. Antenne utstyrt med en innstillingsanordning, hvor nevnte

antenne omfatter et strålingssystem som tillater maksimal romavsokning til hver side av antennens akse i et plan, hvis retning er fast i forhold til strålingssystemet, og som vil bli benevnt det privilegerte plan, hvor innstillingsanordningen gjor det mulig å påtrykke antennens akse, i forhold til et treakset, rektangulært koordinatsystem Oxyz, en retning som er bestemt av dens eleva-i sjonsvinkel S o i forhold til planet xOy og dens asimutvinkel Go i planet xOy i forhold til en akse Ox i dette plan, karakterisert ved at innstillingsanordningen omfatter eri styreanordning for styring av den vinkelmessige posisjon for strålingssystemet om antennens akse som en funksjon av i det minste de to variable storrelser S og G . o o 2. Antenne utstyrt med innstillingsanordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at strålingsmonsteret for antennen i et plan perpendikulært på dets akse har to rektangulære og ulike symmetriakser, hvor det privilegerte plan er planet som passerer gjennom antenneaksen og inneholder retningen som er parallell med den store aksen av de to symmetriaksene. 3. Antenne utstyrt med en innstillingsanordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at strålingssystemet for nevnte antenne er dannet av en anordning av strålingselementer, hvor det faseskiftede matesystem for hvilket gjor det mulig å av-soke aksen for den utsendte strålen gjennom et sett av retninger som befinner seg i et avsokningsplan med fast retning i forhold til strålingssystemet, hvor det privilegerte plan er nevnte avsokningsplan. 4. Antenne utstyrt med en innstillingsanordning som angitt i krav 3, karakterisert ved at strålingsmonsteret for antennestrålen i retningen som er perpendikulær på stråleaksen har to symmetriakser med ulik lengde, hvor avsokningsplanet inneholder retningen for den minste av nevnte to akser. 5. Antenne utstyrt med en innstillingsanordning som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at for å folge et sendende eller mottagende mål, hvis retning, i forhold til treaksekoordinatsystemet Oxyz, utforer en relativ bevegelse som resulterer hovedsakelig fra en dreiebevegelse bestemt av en dreievinkel med oyeblikkelig verdi -R, hvis absolutte maksimale verdi RQ er mindre enn 90°, om aksen Ox, og en dreiebevegelse bestemt av en dreievinkel med oyeblikkelig.verdi -T med maksimal absolutt verdi mindre enn Rq, om aksen Oy, omfatter nevnte styreanordning midler for å styre nevnte vinkelmessige posisjon for strålingssystemet som en funksjon av S og G , slik at skjærings-jlinjen for det privilegerte plan med et plan perpendikulært på antenneaksen er perpendikulær på aksen Ox for R = O, T = O. 6. Antenne utstyrt med en innstillingsanordning som angitt i krav 5, karakterisert ved at styringsanord-ningen omfatter midler for å styre nevnte vinkelmessige posisjon som en funksjon av storrelsene Sq og Gq uansett de øyeblikkelige verdier for R og T. 7. Antenne utstyrt med en innstillingsanordning som angitt i krav 5, karakterisert ved at styringsanord-ningen omfatter midler for å styre den vinkelmessige posisjon OA som en funksjon av storrelsene S , G og verdien R, slik at retningen for målet er i det privilegerte plan for en nullverdi på T. 8. Antenne utstyrt med en innstillingsanordning som angitt i kravene 3 og 6, karakterisert ved at styre-anordningen omfatter midler for å styre orienteringen av strålen i avsokningsplanet som en funksjon av vinkelen R. 9. Antenne utstyrt med en innstillingsanordning som angitt i krav 4 og 7, karakterisert ved at styrings-anordningen omfatter midler for styring av orienteringen av strålen i avsokningsplanet som en funksjon av vinkelen R.