NO750808L - - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrorer kontinuerlig stoping av metaller i form

av bånd. Særlig vedrorer oppfinnelsen fremgangsmåter og appa-ratur for å stope slike metaller som aluminium, heri inkludert aluminiumlegeringer, sink, messing, kobber og andre metaller som smelter ved omtrent samme eller lav temperatur, mellom et par bevegende flater, av hvilke i det minste den ene utgjores av et boyelig, varmeledende belte.

Det har lenge vært innlysende at gunstig okonomi kan oppnås

ved produksjon av aluminiumbånd' og -plater, hvis brede, tynne valseemner for varmvalsing eller brede, tykke bånd for koldval-sing kunne stopes med hoye hastigheter og med hoy kvalitet for overflaten og de underliggende områder, hvilket er beting-elser for å tilveiebringe et valset produkt av hoy kvalitet når det stopte metallbånd valses uten overflatebehandling for å fjerne stopedefekter.

Selv om nu forekommende stopeapparater som anvender et par på avstand fra hverandre anordnede, boyelige metallbelter for å tilveiebringe en stopesone eller et formmellomrom, kan arbeide således at de får hoy produksjonshastighet, er det stopte bånd tilboyelig til å få ujevn tykkelse og å ha lite tilfredsstillende overflate på grunn av overflateutfelling av materialer

som avviker i komposisjon fra gjennomsnittskomposisjonen for det stopte bånd. Dette ledsages av overflatevariasjoner i den metallurgiske struktur, som likeledes er en kilde til variasjon av egenskapene. Slike overflateutfellinger og defekter i det underliggende område skyldes lokale variasjoner av storknings-hastigheten på overflaten av stopestykket eller stopebåndet. Slike variasjoner antas å skrive seg fra utvikling av spalter Imellom partier av overflaten av stopestykket og nærbeliggende

bevegelige belteoverflate. Inn i disse spalter kan flytende materiale med lavt smeltepunkt unnvike og danne de nevnte over-j flateutfellinger.

Det er en hovedhensikt med oppfinnelsen å tilveiebringe et apparat for kontinuerlig stoping av metall, slik som aluminium, hvor et belte utgjor den ene flate av formrommet og beveger seg efter en noyaktig kontrollert bane. Dette er anordnet slik at metallet som stopes i formmellomrommet, forblir i tett anlegg med beltet under stopeoperasjonen. Som folge av dette kan varme fjernes gjennom beltet på en ensartet måte, og ingen spalter utvikles mellom beltet og det størknende bånd med en slik størrelse at det kan ha noen uheldig innvirkning på dettes overflate eller dets underliggende partier.

Mange konstruksjoner av slike apparater har vært foreslått, hvor et par bevegelige, vannavkj61te, parallelle belter anvendes for det oyeméd å avgrense et formhulrom, idet sidekantene av dette lukkes av kantdemninger eller -tetninger.

Ved kjente anordninger er understøttelsene for beltene anbragt med forholdsvis stor avstand, slik at selv når beltene er i kontakt med understøttelsene er avbøyningene i beitearealene mellom understøttelsene store nok til under beltets belastning å få en ugunstig virkning på stopestykket. I de fleste tidlig-ere kjente anordninger har det heller ikke vært noen midler (bortsett fra trykket utovet av det smeltede metalls metallostatiske trykkhoyde) til å holde beltene mot deres understøt-telser ved innlopsenden av formhulrommet, hvor midten av båndet eller stopestykket fremdeles er i smeltet tilstand. Praktiske erfaringer har vist at den metallostatiske trykkhoyde er helt utilstrekkelig for det tilfelle at formhulrommet anordnes stort sett forløpende horisontalt eller under en liten vinkel med horisontalen, slik at i de kjente beltestopemaskiner er der i virkeligheten ingen noyaktig styring av stopebeltenes bevegelsesbane i formhulrommet. De kjente stopeanordninger foranlediger derfor den vanskelighet at bevegelsesbanen for et stopebelte er utilstrekkelig styrt i forhold til dets under-støttelser til å kunne sikre at stillingen av understøttelsene virkelig bestemmer den onskede form av formhulrommet mellom j beltene. Den relativt brede avstand mellom understøttelsene gir ytterligere mulighet for avboyninger av partier av beltene ' mellom understøttelsene i en slik utstrekning at spalter kan oppstå mellom beltet og metalloverflaten.

I stopeapparatet ifolge oppfinnelsen er derfor de individuelle

understøttelser for beltet anordnet tett ved hverandre, og beitel holdes bestemt mot disse ved magnetisk kraft. Storrelsen av den r netiske kraft samt den innbyrdes avstand mellom understøttelsene står i forhold til tykkelsen og andre karakteristika for beltet på en slik måte at det sikres at dette forblir i anlegg mot understøttelsene og at de ikke-understottede partier av beltet mellom nærbeliggende understøttelser virker som et stivt element som ikke avboyes mere enn 0,05 mm under de belastninger som forekommer under støpingen. Med en slik anordning er det mulig å sikre at bevegelsesbanen for beltet er i overensstemmelse med en profil som bestemmes av stillingen av understøt-telsene. Det er folgelig mulig å sikre at den ønskede kontur av f ormhulrommet svarer til den- på forhånd valgte kontur, som igjen er valgt for å oppnå optimale stopeforhold.

Prinsippene ifolge oppfinnelsen er anvendelige for stopeanordninger for produksjon av tynne plater eller bånd, hvor den ene eller begge de brede overflater av formhulrommet er begrenset av et boyelig belte. I en foretrukket konstruksjon vil der være to belter, men i enkelte tilfeller kan den ene overflate av formhulrommet være tilveiebragt av en stiv trommel og den andre, flate av et belte, som styres i overensstemmelse med oppfinnelsens prinsipper.

Den magnetiske kraft på det ferromagnetiske belte kan frem-bringes ved magnetisk tiltrekning mellom dette og en rekke tett ved hverandre anbragte magnetiserte polsko, som også omfatter understøttelsene for angivelse av formhulrommets kontur.

For at beltet skal bli effektivt og ensartet avkjølt, foretrek-kes et strålekjolesystem, hvilket skal beskrives i det efterfolgende, idet ved hjelp av disse midler kan særlig hurtig og ensartet bortføring av varme fra beltet oppnås, og temperatur-variasjoner langs dettes lengde samt tvers over dets bredde blir redusert til et minimum. Folgelig vil risiko for varmedistor-

I

sjon av beltet også reduseres til et minimum. Selv med ensartet varmebortfbring tvers over beltets bredde,frembringer tempera-turgradienten gjennom beltet og forandring i den gjennomsnitt-lige temperatur langs og tvers på beltet varmespenninger som er tilbøyelige til å bukle eller b6ye beltet. Med det meget effek-tive kjølesystem ifolge oppfinnelsen kan imidlertid slike spen-ninger holdes på et lavt nivå, og buklings- og boyningstendenser kan lett motvirkes ved en forholdsvis liten magnetisk kraft.

Da de legeringer som er onskelige for kontinuerlig stoping ifolge oppfinnelsen, trekker seg sammen med flere prosent under størkningen, er det meget onskelig å tilveiebringe midler for å redusere progressivt avstanden mellom de to motstående flater av formhulrommet for å holde disse flater og overflatene av båndet stort sett i effektiv varmeutvekslende kontakt mens metallet passerer gjennom den sone i hvilken størkning finner sted. Bruken av tett ved hverandre anordnede belteunderstbt-telser, mot hvilke beltet holdes ved magnetisk tiltrekning av faste magnetiske polsko i direkte kontakt med beltet, tillater at enhver onsket kontur kan gis formhulrommet på en meget enkel måte. Ved utformning av anordningen, hvor belteunderstottelsene utgjor en del, kan formhulrommet anordnes slik at det smalner progressivt i den sone i hvilken storkning av metallet finner sted. Graden av formflåtenes progressive tilnærmelse mot hverandre vil variere med tykkelsen av båndet, og i tilfelle det dreier seg om de tynneste bånd, kan denne grad være helt ned til noen få tiendedels mm. Det er mulig å tilveiebringe roterbare, understøttende elementer som bestemmer konturen av et bevegelig belte til denne størrel-sesorden av nøyaktighet, og slike anordninger ligger innenfor oppfinnelsens ramme, men det er å foretrekke å anordne apparater hvor beltet bringes til å gli over egnede maskinerte, stasjonære belteunderstottelser.

Varmeoverfbringen fra stopestykket eller -båndet til kjblevannet via det innskutte metallbelte medfbrer et meget stort temperaturfall ved flaten mellom metall og belte, et middels temperaturfall gjennom beltet, og et lignende middels temperaturfall i overgangen mellom belte og vann. Det er onskelig å redusere mest mulig variasjonene i beltetemperaturstigningen langs leng- 1 I den og tvers over bredden av dette på grunn av at derved reduseres varmespenningene mest mulig, hvilke ellers ville kunne bevirke at beltet buklet seg og derved kom ut av den tilstrebede bevegelsesbane, som er noyaktig definert av beltets understottel-ser. Okning av varmeoverforingskoeffisienten mellom belte og vann senker beltets midlere temperatur for en gitt hastighet av varmeoverfbring gjennom flaten mellom metall og belte. Også når beltet ikke er forsynt med et isolerende belegg på overflaten nær det smeltede aluminium, har det vist seg mulig å oppnå belte/vannvarmeoverforingskoeffisienter tilstrekkelig til å holde den midlere beltetemperaturstigning på nivåer som hindrer varmebukling. De fysiske dimensjoner for strålekjole-systemet er forenlige med tilstedeværelsen åv tett ved hverandre anbragte belteunderstottelser på grunn av at med metallbelter av de tykkelser som er forenlige med kravet til boyelig-het, er man i stand til å begrense beltene til glidekontakt med understøttelser anbragt med en innbyrdes avstand som ligger i størrelsesordenen 30 - 50 ganger beltetykkelsen. Denne be-grensning, i forbindelse med de 'tett ved hverandre anbragte understøttelser, gjor de boyelige belter usedvanlig motstands-dyktige mot bukling.

Hvert belte utgjor en varmeutvekslende flate, gjennom hvilken varme fra det storknende metall overfores til vannet på den mot-satte side av beltet. Den hastighet med hvilken båndet eller stopestykket kan stopes, er avhengig av den hastighet med hvilke varme kan overfores gjennom beltet til kjolevannet.

For å oppnå hoyere varmeoverfbring er det nbdvendig å oke tur-bulensen i grensesjiktet mellom belte og vann, og det har vist seg at det foretrukne strålekjblingssystem hvor vannstråler rettes mot baksiden av beltet under en stor vinkel (fortrinnsvis 90°), er særlig effektivtfor okning av slik turbulens. Det har vist seg at anordning av en tilstrekkelig stor mengde vann i form av stråler rettet under en stor vinkel mot overflaten gjennom en rekke tett ved hverandre anordnede munnstykker, fjerner varme omtrent tre ganger hurtigere fra beltet enn til-fellet er for et konvensjonelt system, hvor en turbulent vann-strbm ledes langs beltets overflate.

I

Da volumet av det tilforte vann er meget stort, må midler være anordnet for å samle opp vannet anvendt for hvert belte. Stopesonen for apparatet er fortrinnsvis forsynt med et beltekjole-system omfattende et omsluttende hus som holdes i stort sett tettende stilling i forhold til baksiden av beltet i stopesonen. Dette hus har meget tett ved hverandre anbragte belteunderstottelser, som holdes i glide- eller rullekontakt med beltets overflate, og som danner en mindre del av området for beltets stope-flate. Vanninnlopet skjer fortrinnsvis til et forste kammer, hvorfra vannet rettes mot beltet gjennom åpninger i en vegg som vender mot beltets bakside. Et utlopskammer er anordnet utenfor innlopskammeret og er slik anordnet at det samler opp vann fra rommet mellom beltet og veggen ved hjelp av drenerings-ror med stor diameter forlopende gjennom innlopskammeret. Slike ror tjener til å avstive enheten. Belteunderstottelsene for huset er fortrinnsvis anordnet slik at alle arealer av beltet beliggende direkte motsatt det stopte metall, er i direkte kontakt med vannet under mesteparten av den tid som medgår til passasje gjennom stopesonen. Belteunderstottelsene er fortrinnsvis utformet som smale stenger forlopende på tvers av huset, og stråleåpningene er anordnet i én eller flere tversgående rekker mellom disse stenger. Stengene kan imidlertid også erstattes av knaster anbragt tett ved hverandre i overensstemmelse med de prinsipper som allerede er omtalt. Noen eller alle understottelsesstenger eller -knaster er magnetiske polsko for å tilfore beltet magnetisk kraft. Stråleåpningene i de forskjellige rekker er fortrinnsvis forskjovet sideveis i forhold til hverandre. Mellomrommet mellom stråleåpningene i samme siderekke overskrider fortrinnsvis ikke 25 mm, og storrelsen og fordelingen av åpningene er slik at når en liten trykkforskjell, f.eks. 0,3 kg/cm , holdes mellom innlopskammeret og utlopskammeret, tilfores vann til overflaten av beltet med en hastighet av 40-120 liter/cm 2/time.

Det skal nu vises til tegningene.

Fig. 1 viser skjematisk et sideriss av en form for stopeapparatet ifolge oppfinnelsen.

jFig. 2 er et planriss av en form for understottelse av beltet

og anvendelse av kjolemiddel.

Fig. 3 er et planriss av det i fig. 2 innsirklede parti i storre målestokk.

Fig. 4 er et snitt efter linjen 4-4 i fig. 2.

Fig. 5 er et snitt efter linjen 5-5 i fig. 2.

Fig..6 er en del av et oppriss av apparatets tapperenne.

Fig. 7 er et sideriss av tapperennen i virksom stilling.

Fig. 8 er et planriss av en magnetisk belteunderstottelse sett nedenifra.

Fig. 9 er et snitt efter linjen 9-9 i fig. 8, og

Fig. 10 er et snitt efter linjen 10-10 i fig. 8 hvor stopebeltet er tatt med.

Det apparat som er vist i fig. 1, omfatter en understøttende ramme 1, på hvilken er montert ovre og nedre drivhjul 2 for stopebeltene. En motor 3 med variabel hastighet driver en aksel 4 over en kjede 5 og kjedehjul 6. Drivkraft tas fra akselen 4

til ,det nedre stopebeltets drivhjul 2 via kjedehjul 7 og 8

og drivkjede 9. Drivkraft tas videre fra det nedre drivhjul 2 til det ovre drivhjul 2 ved hjelp av kjedet 11 som ligger

rundt ovre og nedre kjedehjul 12 og mellomhjul 14, et av hvilke

bæres av en dreibar arm 14' for å stramme kjedet 11. Stope-Ibeltene 15 ligger rundt tilhorende drivhjul 2 og strammehjul 16,

som er dreibart montert i sleider 17, styrt i sleidrammer 18,

I som er dreibart forbundet ved hjelp av tapper 19 til hovedrammen 1,og til hvilke sleidrammer en på forhånd bestemt stramningskraf for stopebeltet kan tilfores ved hjelp av pneumatiske sylindre 20. Sleidene 17 er bevegelige i rammene 18 ved hjelp av juster-ingsskruer 21 for innstilling av stopebeltene.

Det ovre belte 15 bærer et par kanttetninger eller -demninger 22, som har. form av belter av elastisk varmemotstandsdyktig

I i og varmeisolerende materiale. Slike kantdemninger er svakt komprimerbare slik at der tilveiebringes en tilfredsstillende tetning i stopesonen når denne er anordnet avsmalnende i lengderetningen som foran forklart. En form for materiale som er egnet for slike kantdemninger, er en "hvit metall- eller gummi-kjerne som er omhyllet av vevet asbestduk og som ellers anvendes som damppakninger. Anordningen av kantdemningene 2 2 i forhold til tapperennen 23 er vist i fig. 6 og 7 og skal beskrives mere detaljert i det efterfolgende.

Én av enhetene for understøttelse og kjoling av stopebeltene 15 i stopesonen er nærmere vist i fig. 2-5. Beltene 15 kjoles av vann som tilfores dem ved hjelp av et kjolehus 26, som skal beskrives nedenfor. Vann fores inn i huset 26 gjennom tilfor-selskanaler 27 ved hj.elp av sugepumper (ikke vist) koblet til utlopskanalene 29 for å opprettholde redusert trykk på vannsiden av beltene.

Huset 26 er utformet som en stiv, lukket konstruksjon med en åpning eller et vindu 30 i oversiden,(idet man betrakter huset som understøttelse for det nedre belte i fig. 1). Huset har en horisontal skillevegg 31, som avdeler innlopskammeret 32 fra utlopskammeret 33. Vann tilfores kammeret 32 gjennom kanalen 27 og suges ut av utlopskammeret 33 gjennom kanalen 29 ved hjelp av sugepumpen.

Innlopskammeret 32 begrenses av en tykk, ovre skillevegg 34, hvis utside er noe tilbaketrukket i forhold til den overflate 35 av huset som ligger rundt vinduet 30. Den skraverte del av flaten 35 (fig. 2) er belagt med antifriksjonsmateriale. Smale belteunderstottende stenger 36 av hvilke noen eller alle er magneter eller magnetiske polsko, går tvers over hele bredden av vinduet 30, og oversiden av disse stenger er slipt, slik at de ligger på nivå med nærbeliggende areal av overflaten 35. j

Grunne vannkanaler 37 strekker seg mellom de understøttende stenger 36 og utsiden av skilleveggen 34 og det overliggende belte 15. Tett ved hverandre anordnede stråleåpninger forer fra innlopskammeret 3 2 inn i bunnen av kanalene 37 og er anordnet for å rette vannstråler stort sett perpendikulært mot

i i

beltets 15 overflate. Relativt dype vannsamlekanaler 39 strekker seg på tvers av kanalenes 37 lengde og er ved "hjelp av ror 40 forbundet med utlopskammeret 33.

Som det vil sees er der to rekker av i forhold til hverandre side-forskjovne stråleåpninger 38 mellom hvert par av belte-unders tottende stenger 36.Lengdeavstanden mellom stengene 36 er omkring 20 mm, og det vil sees at avstanden mellom nærbeliggende åpninger 38 i samme rekke er den samme. Diameteren av de individuelle åpninger 38 er omkring 5 mm.

Når en trykkforskjell i størrelsesorden 0,3 kg/cm 2 opprettholdes i kamrene 32 og 33, har det vist seg at vann tilfores baksiden av beltet med en hastighet på omkring 45 liter/cm /time, og ved stoping av aluminiumbånd e.l., forer dette til en varmeoverfbring på omkring 24 kalorier/cm 2/sek. Selv når avstanden mellom strålene minskes og hastigheten av kjølevannet som tilfores, blir vesentlig bket, blir hastigheten for varmebortfbring bare bket med omkring 10-20%.

Apparatet er således anordnet at selv med trykkreduksjonsfor-hold på baksiden av beltet, skal der forekomme stort sett ingen siging av beltene mellom nærbeliggende understøttelser. For å oppnå dette forhold er avstanden mellom de understottende stenger 36 fortrinnsvis begrenset til ikke mere enn femti ganger, fortrinnsvis tyve til femti ganger, tykkelsen av stål-beltet 15, som selv har en tykkelse på 0,5-1,5 mm.

Det ovenfor beskrevne kjblesystem er effektivt for å opprettholde et varmefall gjennom beltet på omkring 30° C. I dette tilfelle regnes det med at en kraft på omkring 0,15 kg/cm 2 er nbdvendig for å holde det ovre belte 15 i kontakt med stengene 36 over hele beltets bredde.

I fig. 1 er avstanden mellom beltene 15 ved inngangen til stopesonen grovt justert ved hjelp av en pakning anbragt som avstands stykker ved husets understbttelse og ytterligere finjustert ved hjelp av reguleringsskruer som virker på strekkstag 41 for å anordne rammen slik at justeringsplater 42 kan heves resp. senkes. Det ovre hus 26 er montert på tapper 43, slik at form-

I I

hulrommets avsmalnende form mellom beltene 15 kan varieres ved vinkelbevegelse av det ovre "hus 26 om tapplagringene 43 ved hjelp av en arm 44, som presses nedover ved hjelp av en pneu-matisk sylinder 45 for å bringe en stoppeplate 46 i kontakt med et justerbart anlegg 47. Et ovre anlegg 48 er anordnet som en sikkerhetsstopper. En av fordelene ved denne anordning er at hvis anlegget 47 innstilles for å gi sterk avsmalning av formhulrommet, vil det storknede metall ved formhulrommets utgående ende vippe huset 26 oppover mot fjærbelastningen av sylinderen 45. Anlegget 47 kan da gjeninnstilles for å tilveiebringe optimale overflateegenskaper for båndet som kommer ut fra formhulrommet.

Tapperennen 23 (fig. 6) er anordnet med et neseparti 50, som

i virksom stilling strekker seg inn i rommet mellom beltene. Sidedamfbringer 51 er festet til sidene av tapperennen 23 og har en svak elastisitet for å presse de innkommende sidedem-ninger mot siden av tapperennens neseparti 50, hvorved dannes en tetning ved inngangen til stopesonen, slik at en passende matningshbyde eller en dam av metall kan opprettholdes.inne i tapperennen 23 under stbpeoperasjonen.

I fig. 8-10 vises et apparat som kan være erstatning for det som er illustrert i figurene 2 - 5 i den hensikt å understbtté og å avkjble beltene. I stopesonen som begrenses av formhulrommet, er beltets 15 bane styrt av en rekke 116 magnetiske polsko anordnet sammen med en rekke 117 av laminerte magneter. Beltene 15 kjoles av vann, som kan inneholde et vannopplbselig smbremiddel, sirkulert gjennom kanaler i rekken av polsko 116, slik at baksiden av beltene i stopesonen er i direkte kontakt med kjblevannet. Når kjblevannet inneholder smbremiddel, blir det resirkulert gjennom en tilhbrende varmeutveksler (ikke vist). Alternativt når det ikke brukes smbremiddel, kan kjblevannet efter bruk kasseres.

Magnetenheten 117 kan være en konvensjonell magnetisk sammen-stilling, bygget opp av strimmellignende permanent-mag ne te r, adskilt av messingmellomlegg.

Rekken 116 av polsko er på lignende måte bygget opp av stålpla-|

I

ter 121, adskilt av aluminium-mellomlegg 122. De fremspring-ende ender eller kanter av platene 121 er avskrådd som vist i fig. 10, og der fås således en rekke kanaler 123 for passasje av kjolemiddel i kontakt med baksiden av beltet 15. Platene 121, 122 er fortrinnsvis 6 mm tykke, idet platene 121 smalner til 3 mm ved kantene. Kanalene 123 er anordnet med en dybde på omkring 25 mm.

På hver side av rekken 116 er det anordnet sideplater 124,

som smalner i lengderetningen, som vist i fig. 8, slik at pol-skoplatene 121 blir liggende under en svak helningsvinkel i forhold til retningen av beltet 15 for å utligne for slitasje på baksiden av beltet eftersom dette beveger seg over polskoene.

Kjolevann, som anvendes i motstrom av beltets bevegelsesretning/går inn i en boks 126 gjennom et kammer 125 samt går ut gjennom et kammer 127 i en kasse 128.

Ved vanninnlopsenden har polskoene 116 en buet ytre profil,

og vannpassasjen som forer fra kammeret 125 har en tilsvarende utformet innvendig profil, slik at kjolevann rettes mot inn-siden av beltet. Polskoene og vannpassasjen ved utlopsenden har en lignende ytre og indre profil, bortsett fra at mellom-leggene 122 er anordnet slik at beltet blir vannavkjolt over en del av den krumme profil ved beltets (og det smeltede metalls) inngangsende. Dette sikrer at beltet blir helt av-kjolt umiddelbart for kontakt med det smeltede metall og derved hindres belteforvridninger, hvilket ellers kunne forekomme om smeltet metall kom i kontakt med beltet for tilforing av kjblevannet.

I én anordning var magnetenheten 117 en kommersiell magnet-sammenbygning, som ga en gjennomsnittlig flukstetthet på

120 gauss ved kontakten for hver plate 121 med beltet 15.

Det har vist seg at med denne anordning kan et trykk på omkring 0,2 kg/cm 2 holdes bak beltet uten vesentlig lekkasje. Med et trykkfall på o 0,2 kg/cm 2 har det vist seg mulig å o opprettholde Jvannstrbmmen langs kanalene 123 med en tilstrekkelig hastighet

I I

til å holde temperaturstigningen for beltet innenfor omkring 80° C over temperaturen for kjblevannet. For å utligne temperaturen tvers over beltet og således redusere distorsjon til et minimum, blir varmt vann fortrinnsvis tilfort kanalene 123, motsatt det kolde, ytre bånd av beltet, dvs. utover fra kantdemningene 22. Temperaturen av vannet anordnes slik at den er lik temperaturen for beltet i kontakt med metallet og vil van-ligvis være i området 70 - 90° C. Således vil de arealer av beltet som ikke er oppvarmet ved kontakt med stbpebåndet, istedenfor bli oppvarmet av det sirkulerende varme vann. Egnet utformning av innlbps- og utlbpskamrene muliggjbr at antall koldtvannskanaler kan varieres for å tilpasses de forskjellige bredder av stbpebåndet. Lengden av stopesonen mellom beltene i den viste konstruksjon er omkring 22,5 cm, og dette vil mu-liggjbre fremstilling av et stbpebånd med hastigheter på omkring 9 meter/minutt for 2,5 mm tykkelse og 3 meter/minutt for 7.5 mm tykkelse. Ved disse hastigheter vil storkning finne sted innenfor omkring de fbrste 15 cm av stopesonen.

Med denne anordning har det vist seg mulig å trekke beltet over overflaten av polskoene med en trekkraft på omkring 2 kg/cm bredde av rekken av polsko 116, og dette kan reduseres ved å bruke et egnet smbremiddel dispergert eller opplost i kjblevannet. Smbremiddel som fores over på overflaten av beltet bidrar til å smbre og redusere friksjonen når dette trekkes over de buede, ytre overflater av kammerboksene 126 og 128 ved stbpesonens ender.

Det vil forstås at denne tilfbrsél av kjblemiddel og understbt-telsessysternet kan modifiseres på mange måter. De magnetiske polsko og vannkanalene kan således anordnes på tvers istedenfor i lengderetningen av beltet.

I enkelte tilfeller hvor bnsket hastighet for varmefjerningen er liten, er stålplatene 121 ikke gjort avsmalnende, og kantene av aluminiumplatene 122 ligger på nivå med kantene av platene 121. Varme kan da fjernes ved anordning av vannkanaler inne i sammen-bygningen, idet slike kanaler dannes ved hjelp av spor i side-flatene av platene 121 og 122. Kantpartiene av aluminiumplatene I virker således som ledere for overforing av varme fra beltet ti|l kjolemiddelet som passerer i de innvendige avgrensede passasjer.

Det vil forstås at relativ helling av ovre og nedre magneten-heter 117 og polskorekkene 116 kan varieres på samme måte som angitt i fig. 1 ved hjelp av en luftsylinder 45 med tilhorende stoppere og bevegelsesarmer.

De understottende elementer (hva enten disse utgjores av stenger eller adskilte knaster) kan maskineres slik at de ligger i et felles plan og derved tilveiebringer en plan profil mot beltet i stopesonen. Alternativt kan det være onskelig å ha en meget svak krumning i lengderetningen (f.eks. med en radius på 50 meter) eller en mere komplisert form.

Det som foran er anfort er anvendelig hvor to stort sett parallelle belter anvendes. I et apparat hvor én av flatene i stopesonen utgjores av en vannavkjolt trommel, må belteunderstottelsene være maskinert slik at de definerer en flate som progressivt nærmer seg overflaten av trommelen for å tilveiebringe et avsmalnende, men buet, formhulrom.

Det er imidlertid mere å foretrekke å anvende to belter.

Claims (11)

1. Apparat for kontinuerlig stoping av metallbånd, hvor smeltet metall innfores i et formhulrom mellom et par motstående, bevegelige flater, i det minste én av hvilke utgjores av et boyelig, varmeledende stålbelte forsynt i stopesonen med et antall adskilte belteunderstottelser i anlegg mot baksiden av beltet, og midler for å tilfore kjolemiddel til beltet, karakterisert ved at beltet holdes bestemt mot under-støttelsene av en magnetisk kraft for å beveges i en på forhånd bestemt bane, og at avstanden mellom belteunderstottelsene er slik anordnet i avhengighet av dette at et ikke-understottet areal av beltet beliggende mellom to nabounderstottelser virker som et stivt element. I

2. Apparat som angitt i krav 1, karakterisert ved at den innbyrdes avstand mellom belteunderstottelsene er mindre enn femti ganger tykkelsen av beltet.

3. Apparat som angitt i krav 2, karakterisert ved at beltet har en tykkelse i området fra 0,5-1,5 mm og avstanden mellom belteunderstottelsene er tyve til femti ganger tykkelsen av beltet.

4. Apparat som angitt i krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at belteunderstottelsene ligger inne i et om- I sluttende hus i kontakt med baksiden av beltet, idet flere tett ved hverandre anbragte stråleåpninger er anordnet for å rette stråler av kjolemiddel mot beltet under en stor vinkel i forhold til dettes overflate, hvilke stråleåpninger ligger inne i huset, samt at midler er anordnet for å tilfore kjolemiddel til nevnte stråleåpninger for å rette stråler mot baksiden av beltet og midler for å fjerne kjolemiddel fra nevnte hus.

5. Apparat som angitt i krav '4, karakterisert v e d . at nevnte belteunderstottelser har form av tversgående stenger.

6. Apparat som angitt i krav 4 eller 5, karakterisert ved at nevnte hus utgjores av en kasselignende ramme, hvori inngår en forste horisontal skillevegg anordnet på en viss avstand fra beltets bevegelsesbane og fra en annen horisontal skillevegg som avgrenser et kjolemiddelinn-lopskammer, et antall åpninger utformet i nevnte forste hori-sontale skillevegg for å levere kjolemiddel til baksiden av beltet, og et antall avlopsror som forbinder og forloper gjennom nevnte forste og andre skillevegger for passasje av vann til et vannutlop.

7. Apparat som angitt i krav 6, karakterisert ved at den kasselignende ramme omfatter et stivt hus med en belteanleggsflate på utsiden, en åpning i huset beliggende inne i og omgitt av denne belteanleggsflate, idet belteunderstottelsene er anordnet inne i nevnte åpning og understottet av nevnte forste skillevegg på nivå med den omgivende belteanleggsflate.

8. Apparat som angitt i ethvert av de foregående krav, hvor formhulrommet er avgrenset mellom et par bevegelige belter, [ karakterisert ved midler for å variere den inn-J byrdes helling av beltene i formhulrommet for variasjon av den langsgående avsmalning av formhulrommet.

9. Apparat som angitt i krav 8, karakterisert ved at belteunderstottelsene i kontakt med ett av beltene er montert på en felles ramme, som er dreibart montert mot innlopsenden av formhulrommet for å tillate at hellingen av beltets bevegelsesbane kan varieres i overensstemmelse med bevegelsesbanen for det andre av nevnte belter.

10. Apparat som angitt i krav 9, karakterisert ved at nevnte ramme er fjærbelastet mot en fast stopper for å tillate okning av rommet mellom beltene ved utlopsenden av formhulrommet i overensstemmelse med usedvanlig stor tykkelse av storknet metallbånd i formhulrommet ved utlopsenden av dette.

11. Apparat som angitt i ethvert av de foregående krav, karakterisert ved et par elastiske sidetetninger eller -demninger som medfores med ett av nevnte belter, hver av hvilke demninger består av et endelost bånd av elastisk, sammenpressbart, varmeisolerende, varmemotstandsdyktig materiale for kompensasjon av svak gjensidig helling av nevnte belter.