NO750656L - - Google Patents

Description

"Starterløs koblingsanordning for tenning og drift av en eller flere seriekoblede lavspennings- fluorescenslamper"

Denne oppfinnelse angår en starterløs koblingsanordning

for tenning og drift av en eller flere seriekoblede lavspennings-fluorescenslamper, som er forbundet med en spredefelt-transformator tilknyttet en spenningskilde, hvilken transformator leverer den nødvendige tomgangsspenning for tenning av lampene og har oppvarmningsviklinger som er forbundet med elektrodene i lampene.

For å oppnå en tilstrekkelig levetid for lampene er det

viktig at lampeelektrodene blir forvarmet til en minimumstemperatur på omkring 600 til 800°C før utladningen inntrer.

Som kjent er lampens tennspenning foruten av den riktige elektrodeforvarmning også avhengig av mange andre faktorer,

f.eks. omgivelsestemperatur, luftfuktighet, avstanden mellom lampe og metalldeler eller -ramme, eldningstilstanden, fabrikatet etc.

for bare å nevne de viktigste.

Om man alltid vil oppnå en tilfredsstillende drifts-

sikkerhet så må tomgangsspenningen velges så høy at det også ved de ugunstigste driftsforhold med en tennings-uvillig lampe og ved lav spenning blir sikret en pålitelig tenning. Dette har tilfølge at tenningen skjer uten tilstrekkelig forvarmning under normale driftsforhold med gode lamper. Det oppstår derfor såkalte kald-starter som sterkt, reduserer lampenes levetid. Denne avhengighet av forvarming, tomgangsspenning og lampelevetid er kjent som en ulempe ved de tidligere starterløse koblinger.

Foreliggende oppfinnelse har til formål å eliminere denne ulempe. Det fremstår derfor som en oppgave å tilveiebringe en starterløs koblingsanordning av den innledningsvis nevnte art,

som muliggjør en sikker tenning av lampene uten at utladningen inntrer mens lampeelektrodene fremdeles er kalde.

Denne oppgave blir ifølge oppfinnelsen løst ved at i det

minste en del av spredefelttransformatorens sekundærvikling er parallellkoblet en kaldleder med sterkt positiv motstandskarakteristikk,

for å holde den over lampene, henholdsvis lampen liggende spenning så lenge på en verdi under tennspenningen at lampenes elektroder blir forvarmet.

I det følgende skal utførelseseksempler ifølge oppfinnelsen forklares nærmere under henvisning til figurene 1 til 3.

I det på fig. 1 viste eksempel er to seriekoblede lavspennings-fluorescenslamper 1 og 2 anordnet, hvis elektroder er betegnet med la, lb, henholdsvis 2a, 2b. Elektroden la er over en kompensasjonskondensator 6 forbundet med den ene ende av sekundærviklingen 4 på en spredefelttransformator 3, mens elektroden 2b er koblet til et uttak på denne sekundærvikling 4.

Spredefelttransformatoren 3 er utformet som autotransformator slik at dens primærvikling 5 utgjør en del av sekundærviklingen 4. Primærviklingen 5 er over klemmer 5a, 5b tilknyttet en ikke vist spenningskilde.

På spredefelttransformatoren 3 er det anbragt tre oppvarmningsviklinger 7, 8 og 9. To av disse viklinger er forbundet med hver sin elektrode la henholdsvis elektrode 2b, mens den tredje vikling er forbundet med de efter hverandre koblede elektroder lb og 2a.

I lampestrømkretsen er det anordnet en kaldleder 10 som kan være innsatt i koblingen på forskjellige måter. Kaldlederen kan som vist på fig. 1 være innsatt parallelt med sekundærviklingen 4, henholdsvis med lampene 1 og 2 (kaldleder 10), parallelt med seriekoblingen av en del av sekundærviklingen 4 og seriekondensatoren 6 (kaldlederen 10') eller også bare med en del av sekundærviklingen 4 (ikke vist).

Kaldlederen har en sterkt positiv motstandskarakteristikk. Den har i kald tilstand fortrinnsvis en motstand på omkring ,50 til 500 ohm og efter oppnåelse av kipptemperaturen en motstand på over 20.000 ohm.

Ved innkobling av lampene 1 og 2 blir elektrodene la, lb og 2a, 2b straks oppvarmet ved hjelp av viklingene 7, 8, 9. Da kaldlederen 10 i kald tilstand fremdeles er meget lav-ohmig, flyter det i strømkretsen som dannes av kaldlederen 10 og sekundærviklingen 4 på spredefelttransformatoren 3, en forholdsvis høy strøm. På grunn av strømspenningskarakteristikken for spredefelttransformatoren 3

er den over lampene 1, 2 liggende sekundærspenning fra spredefelttransformatoren 3 lav, og ligger under den spenning som er nødvendig for tenning av lampene.

Når kaldlederen 10 oppnår sin krpptemperatur så blir den plutselig høy-ohmig. Sekundærspenningen på spredefelttransformatoren 3 stiger til en verdi høyere enn lampetennspenningen slik at lampene 1, 2 tennes.

På den beskrevne måte blir tenningen av lampene forsinket

så lenge at elektrodene la, lb, 2a, 2b blir forvarmet til en temperatur som ligger på i det minste 600-800°C.

Ved kobling av kaldlederen parallelt med bare en del av sekundærviklingen 4, henholdsvis med seriekoblingen av en del av sekundærviklingen 4 og kondensatoren 6 (kaldlederen 10') blir sekundærspenningen på spredefelttransformatoren 3 som ovenfor beskrevet tilsvarende nedsatt, så lenge kaldlederen ikke har oppnådd sin kipptemperatur.

Den kondensator 11 som er koblet parallelt med lampen 1

tjener på kjent måte som hjelp til startingen.

Det er mulig å forbinde elektroden 2b med enden av

- sekundærviklingen 4 istedenfor med et uttak på denne.

Eksemplet på fig. 2 tilsvarer med unntak av at seriekondensatoren 6 mangler, det på fig. 1 viste eksempel. De samme deler er følgelig betegnet med de samme henvisningstall. Kald-

lederen er koblet parallelt med lampene 1, 2 (kaldleder 10) eller parallelt med en del av sekundærviklingen 4 (kaldleder 10').

I eksemplet på fig. 3 er det bare anordnet en lavspennings-fluorescenslampe 1 som er forbundet med sekundærviklingen 4 på en spredefelttransformator 3 i sparekobling. Elektrodene la, lb er forbundet med oppvarmningsviklingene 7, 8 på transformatoren 3. Primærviklingen 5 på transformatoren er tilknyttet en ikke vist spenningskilde over klemmene 5a, 5b. Parallelt med lampen 1, henholdsvis med en del av sekundærviklingen 4 er det koblet en kaldleder 10 henholdsvis 10'. Virkemåten av denne kobling tilsvarer

den på fig. 1.

Ved hjelp av kaldlederen 10 i kald tilstand blir sekundærspenningen på spredefelttransformatoren, henholdsvis spenningen over lampen resp. lampene, nedsatt så meget at lampen, henholdsvis lampene ikke. tennes. Derved blir i alle utførelseseksempler ut- . ladningens inntreden forsinket så lenge at lampeelektrodene blir tilstrekkelig forvarmet.

Det er hensiktsmessig, men ikke ubetinget nødvendig å ut-

forme spredefelttransformatoren som autotransformator. Spredefelttransformatoren kan også være av konvensjonell oppbygning med

adskilte primær- og sekundarviklinger.

Da kaldlederen ikke ligger i oppvarmnings-strørakrefcsen for elektrodene og derfor ikke tjener til å oppnå elektrodenes oppvarmningstemperatur, så må kravene til maksimal effekt i kaldlederen ikk© vare særlig strenge.

I de beskrevne koblinger er eventuelt nødvendig©støy-kondensatorer og/eller tenningshjelpekondenoatorer utslått»

Claims (3)

1. Starterløs koblingsanordning for tenning og drift av en eller flere seriekoblede lavspennings-fluorescenslåmper som er forbundet med en spredefelttransformator tilknyttet en spenningskilde, hvilken transformator leverer den nødvendige tomgangsspenning for tenning av lampene og har oppvarmningsviklinger som er forbundet med lampenes elektroder, karakterisert ved at 1 det minste en del av sekundærviklingen 9) på spredefelttransformatoren (3) er parallellkoblet en kaldleder (J.0 <*> 10') med sterkt positiv motstandskar akter is tikk, for å holde den spenning som ligger over lampen, henholdsvis lampene (1, 2) så lenge på en verdi under tennspenningen, at elektrodene (la, lb, 2a, 2b) i lampene (1, 2) blir forvarmet.

2. Koblingsanordning ifølge krav 1, karakterisert ved at kaldlederen (10) er koblet parallelt med lampen, henholdsvis lampene (1, 2)•

3. Koblingsanordning ifølge krav 1, karakterisert ved at kaldlederen (10') er koblet parallelt med seriekoblingen av 1 det minste en del av sekundærviklingen (4) på spredefelttransformatoren (3) og en serie-kondensator (6).