NO750356L - - Google Patents

Description

Anordning ved spill.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det frembrakt en anordning for anvendelse i et spill, hvor anordningen omfatter en kombinasjon av et spillebrett med en spilleflate som er inndelt i et antall spillefelter, og minst to grupper av spillebrikker i form av terninger, hvor hver terning, i hvert fall på noen av sine sider er forsynt med et nummer, symbol eller liknende som bestemmer terningens bevegelse på spilleflaten, og hvor de forskjellige ternings-grupper kan skjelnes fra hverandre.

Ved en foretrukket form av oppfinnelsen er spillebrettet av liknende type som et vanlig sjakk- eller dambrett, idet det omfatter en spilleflate som er inndelt i 72 spillefelter, dvs. 9x8 felter, hvor de innbyrdes tilstøtende spillefelter er av forskjellig farge, slik at det ialt er for eksempel 36 hvite felter og 36 sorte felter som er anordnet vekselvis og i et regulært mønster.

Anordningen ifølge oppfinnelsen omfatter fortrinnsvis to grupper av terninger, hvor hver gruppe består av for eksempel ni terninger, hvor de seks sider av åtte av terningene er forsynt med punkter eller andre markeringer som angir tallene "1" til "6". Terningene i de to grupper er fortrinnsvis av forskjellig farge, hvilket likeledes gjelder for punktene eller de andre markeringer på terningene. Terningene i den ene gruppe kan for eksempel være hvite med røde punkter eller andre markeringer, mens terningene i den annen gruppe kan være røde med hvite punkter eller andre markeringer. Terningene kan alternativt være av samme farge, men med punkter eller andre markeringer i forskjellige farger.

Hver terningsgruppe omfatter en "spesial"-eller "hoved"-terning, hvor hver av de seks sider er forsynt med et symbol.

Det foretrekkes videre, at anordningen ifølge oppfinnelsen omfatter et antall, fortrinnsvis seks, kort som viser de mulige trekk i løpet av et spill samt resultatene av disse trekk.

Med henblikk på en klarere forståelse av oppfinnelsen, er det i det etterfølgende beskrevet en versjon av denne som eksempel i forbindelse med de medfølgende tegninger, hvori: Fig. 1 viser et perspektivriss av anordningen ifølge oppfinnelsen, hvor terningene er plassert i utgangsstilling.

Fig. 2 viser et tverrsnitt av brettet ifølge fig. 1, hvor

en terning er plassert i et felt.

Fig. 3 viser et perspektivriss av anordningen ifølge oppfinnelsen, som illustrerer terningsposisjoner under utførelsen av spillet. Fig. 4 viser perspektivriss av to terninger som innbefattes av anordningen ifølge oppfinnelsen. Fig. 5 viser terningene ifølge fig. 4 i utbrettet tilstand. Fig. 6 viser en kortstokk som innbefattes av anordningen ifølge oppfinnelsen. Fig. 7-11 viser avbildningene, i forstørret målestokk, på fem av kortene ifølge fig. 6. Fig. 12 viser de øvrige 7 av kortene ifølge fig. 6, og angir de mulige trekk for en av terningene i løpet av spillet. Som det fremgår av tegningene, omfatter anordningen et spillebrett 2 med en spilleflate 4 som avgrenses av en ytterflens 6 og som er inndelt i spillefelt 8 ved hjelp av langsgående og tversgående flenser 10 og 12. Som vist i tegningene, er det i alt sytti-to spillefelter, nemlig 9x8 felter. De innbyrdes tilstøtende felter er av forskjellig farge, for eksempel sorte og hvite, slik at spilleflaten 4 minner om et sjakkbrett. Spillefeltene er av kvadratisk form, sett i planriss, og avgrenses av flenser 10 og 12. Som det fremgår, er spilleflaten anordnet på en sokkelplate 14 som er tydeligst vist i fig. 2 og som utgjør en del av spillet. Spilleflaten 4 kan bestå av et fargeløst, transparent materiale, mens de forskjellige farger for spillefeltene er trykket eller på annen måte påført på sokkeldelen 14.

Grupper av terninger, angitt generelt ved henvisningstallene 16 og 18, er tilpasset for å plasseres på spillebrettet 2. Hver av terningsgruppene 16 og 18 består av 9 terninger, hvorav åtte som kan betegnes som vanlige terninger henholdsvis 20 og 2 2 samt en spesial- eller hovedterning henholdsvis 24 og 26. De konven-sjonelle terninger 20 og 22 er på sine seks sider forsynt med punkter som representerer tallene én til seks (se fig. 5), mens hver av de seks sider av spesial- eller hovedterningene 24 og 26

er forsynt med et symbol 24A og 26A som er innbyrdes identiske.

Dette symbol er likeledes anbrakt på spillebrettet, som vist ved 8A og 8B i fig. 3.

I forhold til terningsgruppen 18 er terningene i gruppen 16 av en annen farge og er forsynt med punkter og symboler i en av-vikende farge. Gruppen 16 kan for eksempel være hvit med røde punkter og symboler, mens terningene i gruppen 18 kan være røde med hvite punkter og symboler, men det kan, om ønskelig, benyttes andre kombinasjoner.

Som det særlig fremgår av fig. 4, er hver terning utformet slik, at innbyrdes tilgrensende terningsflater er forsynt med peri-fere spor 16A og 18A, hvilket resulterer i at terningens bære-flater, dvs. de plane flater, er smalere enn terningens total-bredde. Terningen kan derved plasseres i spillefeltene 8, slik at muligheten for en utilsiktet forskyvning av terningen fra spillefeltene eluimineres eller reduseres.

Terningene er fortrinnsvis fremstilt av et syntetisk plastmateriale, og punktene og symbolene er fortrinnsvis innprentet i terningsidene.

Fig. 6 viser et antall kort 28 som utgjør en del av anordningen ifølge oppfinnelsen. Hvert av kortene 28A, 28B, 28C, 28D, 28E og 28F er forsynt med en illustrasjon henholdsvis 30, 32, 34, 36, 38 og 40 som viser resultatene av terningenes bevegelser under spillets gang. Kortene kan være fremstilt av plastmateriale, stiv kartong eller annet materiale, og det kan, om ønskelig, benyttes to grupper av slike kort som utgjør en del av anordningen ifølge oppfinnelsen. I hver av figurene 7 til 12 viser punktet (punktene) i midten av illustrasjonen hvilket punkt (hvilke punkter) som vil befinne seg på oversiden av en terning umiddelbart innen terningen flyttes under spillets gang. Punktet (punktene) utenfor matrisene av kvadrater viser hvilket punkt (hvilke punkter) som, i overens-stemmelse med punktet eller punktene på terningens overside, vil befinne seg på de vertikale terningsider, mens punktene i matris-ens øvrige kvadrater viser hvilke punkter som vil befinne seg øverst, etter at terningen er flyttet.

I fig. 7 er det for eksempel på oversiden av terningen vist et enkelt punkt, mens punkter som representerer tallene "2", "3", "4" og "5", befinner seg på terningens vertikale sider. De punkter som er plassert i kvadratene, viser hvilken side av terningen som vil være øverst, etter at terningen er flyttet under spillet, hvilket avhenger av hvilken av terningenes vertikale sider som er vendt mot spilleren som flytter terningen. Hvis for eksempel "4"- punktene er vendt mot spilleren og terningen flyttes ett felt i retning mot spilleren, vil "3"-punktene komme øverst, som vist ved 42. Hvis "5"-punktene befinner seg på den vertikale terningside som er vendt mot spilleren, og terningen flyttes ett felt i retning fra spilleren, vil r.åledes " 5 "-punktene komme øverst, som vist ved 44.

I fig. 8 er "2"-punktene vist øverst, mens "5"-punktene i dette tilfelle ikke er synlig (idet de befinner seg på terningens horisontale underflate), og hvis "4"-punktene er vendt mot spilleren og denne flytter terningen ett felt fremad og deretter ett felt mot høyre, vil deretter "1"-punktet befinne seg øverst, som vist ved 46. Hvis derimot spilleren, etter å ha flyttet terningen ett felt fremad, flytter terningen ett felt mot venstre, vil deretter "6 "-punktene befinne seg øverst, som vist ved 48 i den øvre del av angjeldende kvadrat. Det kan likeledes fastslåes hvilke terningsider som vil befinne seg øverst når de øvrige, vertikale terningsider er vendt mot spilleren, samt når terningen flyttes i andre retninger.

Liknende forhold gjør seg gjeldende i forbindelse med fig. 9, hvor "3"-punktene er vist øverst. Forutsatt at "5"-punktene er vendt mot spilleren, og at terningen flyttes tre felter i rett linje mot spilleren, vil "5"-punktene befinne seg øverst, som vist ved 50, når flyttebevegelsen er fullført. Hvis spilleren istedet flytter terningen tre felter mot høyre i rett linje, vil '^"-punktet komme øverst, som vist ved 52. Hvis spilleren derimot flytter terningen ett felt fremad og to felter mot venstre, vil '^"-punktene komme øverst, som vist ved 54, osv.

Det fremgår av fig. 10, hvor "4"-punktene er vist øverst,

at hvis "5"-punktene er vendt mot spilleren og denne flytter terningen ett felt fremad (oppad i tegningen) og deretter tre felter mot høyre, vil "6"-punktene befinne seg øverst, som vist ved 56 i den venstre del av kvadratet. Hvis derimot terningen er flyttet mot venstre, etter først å være flyttet ett felt oppad, vil "l"-punktet befinne seg øverst, som vist ved 58. Øvrige bevegelser av terningen vil fremgå av tegningene.

Illustrasjonen i fig. 11 er basert på samme prinsipp som tidligere beskrevet, mens det i fig. 12 er vist ved piler 60 og 62, hvordan bevegelser av terningen langs ulike baner vil med-føre plassering av ulike punkter i sluttstilling på den øvre terningside, etter at flyttingen er fullført.

Formålet ved spillet er å erobre motspillerens hoved- eller spesialterning 24 eller 26, og/eller å plassere sin egen hoved-eller spesialterning på motspillerens spillefelt 8A eller 8B.

Ved innledningen av spillet er terningene plassert på spilleflaten, som vist i fig. 1, og spillerne flytter i tur en av sine terninger. Terningen kan flyttes like mange spillefelter som angitt av antallet punkter på oversiden, og terningen flyttes ved

å "veltes" om sidekantene. Terningene kan flyttes forover, bakover og sidelengs, eller ved en kombinasjon av disse bevegelser, forutsatt at det foretas bare én retningsforandring, men terningene kan ikke flyttes diagonalt. Hoved- eller spesialterningene 24 og 26

kan flyttes ett felt i hver retning, men kan, i likhet med de øvrige terninger, ikke flyttes diagonalt. Terningene kan ikke hoppe over andre terninger, og det må følgelig, dersom det under flytt-ing av en spesiell terning konstateres at en annen terning befinner seg i bevegelsesbanen, foretas en retningsforandring. En spiller kan "erobre" hvilken som helst av motspillerens terninger, ved å lande i det kvadrat som opptas av motspillerens terning. Den "erobrede" terning fjernes fra brettet og deltar ikke lenger i spillet.

Fig. 3 viser en typisk situasjon under et igangværende spill, hvorav det fremgår at terningene er flyttet til forskjellige felter av brettets spilleflate.

Hvis en spillers spesial- eller hovedterning erobres og fjernes fra brettet, under spillets gang, vil dette ikke være ensbe-tydende med at spillet er vunnet av den annen spiller, idet det fremdeles vil foreligge mulighet for at denne spillers spesial-eller hovedterning blir erobret innen den har nådd motpartens spillefelt 8A eller 8B, hvilket resulterer i et uavgjort spill.

Det er åpenbart, at de forskjellige deler som inngår i anordningen ifølge oppfinnelsen, kan forandres. En av de mest nær-liggende forandringer vil være å benytte et konvensjonelt dam-eller sjakkbrett med 64 felter, og samtidig redusere antallet av terninger i hver gruppe. Terningene kan dessuten være utformet på annen måte enn som beskrevet, for eksempel som terninger av konvensjonell type. Videre kan det benyttes andre farger og symboler av annen form enn som beskrevet og illustrert.

Det understrekes til sist, at det kan benyttes fire grupper av terninger, og at det i så fall vil være fordelaktig at antallet spillefelter økes til 105 og at spillebrettets hjørnefelter ute-lates. Det vil på den måte kunne spilles to, helt atskilte spill samtidig, og spillets verdi og vanskeligheten ved å nå målet ville

derved økes, som følge av det befinner seg flere terninger, og så-ledes flere hindringer, på spillebrettet.

1. Anordning for anvendelse i et spill,karakterisert vedat den omfatter en kombinasjon av et spillebrett som er inndelt i et antall spillefelter, og minst to grupper av spillebrikker i form av terninger, hvor hver terning, i hvert fall på noen av sine sider, er forsynt med et tall, symbol eller liknende som bestemmer terningens bevegelse på spillebrettet, og hvor terningsgruppene kan skjelnes fra hverandre. 2. Anordning i samsvar med krav 1,karakterisertved at hver terningsgruppe består av ni terninger, hvor hver terning har seks sider og hvor sideflatene av åtte av terningene i hver gruppe er forsynt med markeringer i form av punkter eller liknende som representerer tallene "1" til "6", mens den niende terning i hver gruppe er forsynt med et symbol på hver av sine seks sideflater. 3. Anordning i samsvar med krav 1 eller 2,karakterisert vedat det i hver terning er utformet et spor eller en forsenkning mellom innbyrdes tilstøtende sideflater. 4. Anordning i samsvar med et av kravene 1 til 3,karakterisert vedat terningen er fremstilt av et plastmateriale. 5. Anordning i samsvar med et av kravene 1 til 4,karakterisert vedat brettets spilleflate er inndelt i 72 spillefelter, hvor de innbyrdes tilgrensende felter er av forskjellig farge. 6. Anordning i samsvar med krav 5,karakterisertved at spilleflaten omfatter et antall opphøyde kantpartier som forløper i langsgående og tversgående retninger mot spilleflaten og som avgrenser spillefeltene. 7. Anordning i samsvar med et av kravene 1 til 6,karakterisert vedat den omfatter i det minste én gruppe av kort, hvor hvert kort er forsynt med en illustrasjon som angir terningens mulige bevegelse og resultatet ay bevegelsen. 8. Anordning for anvendelse i et spill,karakterisert vedat den omfatter en kombinasjon av et spillebrett med en spilleflate som, ved hjelp av opphøyde kantpartier, er inndelt i et antall spillefelter av vekselvis forskjellig farge, og minst to grupper av terninger som er innrettet for å flyttes i forhold til feltene, hvor hver gruppe består av ni terninger, hvor sideflatene av åtte av terningene er forsynt med punkter eller liknende som representerer tallene "1" til "6", mens den niende terning i hver gruppe er forsynt med et symbol eller liknende på hver av sine sideflater, og hvor terningsgruppene kan skjelnes fra hverandre, samt i det minste en gruppe av kort som er forsynt med illustrasjoner som hver viser et resultat av å flytte en terning i forutvalgte baner.