NO744354L - - Google Patents

Info

Publication number
NO744354L
NO744354L NO744354A NO744354A NO744354L NO 744354 L NO744354 L NO 744354L NO 744354 A NO744354 A NO 744354A NO 744354 A NO744354 A NO 744354A NO 744354 L NO744354 L NO 744354L
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
wire
contact
jaws
clamp
jaw
Prior art date
Application number
NO744354A
Other languages
English (en)
Inventor
R Witte
W H Mckee
Original Assignee
Trw Inc
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Trw Inc filed Critical Trw Inc
Publication of NO744354L publication Critical patent/NO744354L/no

Links

Classifications

    • HELECTRICITY
    • H01ELECTRIC ELEMENTS
    • H01RELECTRICALLY-CONDUCTIVE CONNECTIONS; STRUCTURAL ASSOCIATIONS OF A PLURALITY OF MUTUALLY-INSULATED ELECTRICAL CONNECTING ELEMENTS; COUPLING DEVICES; CURRENT COLLECTORS
    • H01R4/00Electrically-conductive connections between two or more conductive members in direct contact, i.e. touching one another; Means for effecting or maintaining such contact; Electrically-conductive connections having two or more spaced connecting locations for conductors and using contact members penetrating insulation
    • H01R4/24Connections using contact members penetrating or cutting insulation or cable strands
    • H01R4/2416Connections using contact members penetrating or cutting insulation or cable strands the contact members having insulation-cutting edges, e.g. of tuning fork type
    • H01R4/2445Connections using contact members penetrating or cutting insulation or cable strands the contact members having insulation-cutting edges, e.g. of tuning fork type the contact members having additional means acting on the insulation or the wire, e.g. additional insulation penetrating means, strain relief means or wire cutting knives
    • H01R4/2466Connections using contact members penetrating or cutting insulation or cable strands the contact members having insulation-cutting edges, e.g. of tuning fork type the contact members having additional means acting on the insulation or the wire, e.g. additional insulation penetrating means, strain relief means or wire cutting knives the contact members having a channel-shaped part, the opposite sidewalls of which comprise insulation-cutting means

Description

Kontaktklemme.
Oppfinnelsen vedrører kontaktklemmer hvor en ledning holdes fast av blader eller klemkjever, hvor eventuelt kontaktklemmen trenger gjennom ledningsisolasjonen og får kontakt med selve ledningen.
Det er kjent et utall av elektriske kontakt systemer. Det system som er av interesse i forbindelse med foreliggende oppfinnelse, er det system hvor en ledning gripes mellom et par blader eller kjever som før innføringen av ledningen har kontakt med hverandre eller har en innbyrdes avstand. Bladene eller kjevene er vanligvis beregnet til å gripe om ledningen for oppnåelse av mekanisk og elektrisk kontakt. Ofte forefinnes det en innføringsdel hvor kontaktdelen til bladene åpner seg for å gi god orientering og gradvis griping av ledningen. De kjente kontaktklemmer av denne type kan eventuelt være av den type som skjærer seg gjennom ledningsisolasjonen. Vanlige anvendelsesområder for slike kontaktklemmer er ved skjøting av ledninger og ved ledningenes kontaktender.
Det er en rekke faktorer som er vesentlige for oppnåelsen av en akseptabel kontaktklemme som kan skjære gjennom ledningsisolasjonen. Noen av disse faktorer er mer utpreget når det dreier seg om miniatyrsystemer eller systemer hvor de enkélteo elementer er plassert ganske tett inntil hverandre.
En av de mest vesentlige (kanskje den mest vesentlige) faktorer er kontaktmotstanden.: . Denne faktor har tilknytning til den endring i kontaktmotstanden mellom ledningen og klemmen etter lengre tids bruk, eksempelvis i agressive omgivelser.
Den fysiske styrken og varigheten til forbindelsen mellom ledningen og klemmen er også viktig.
Andre faktorer har forbindelse med fremstilling, eksempelvis pålitelighetsgraden til kontaktklemmene i de forskjellige prøvestasjoner. Ved masseproduksjon bør antall vrak-deler være lite og bør kunne bestemmes med stor pålitelighets-grad.
Ifølge oppfinnelsen er det tilveiebragt en kontaktklemme som angitt i krav 1. Ytterligere trekk ved oppfinnelsen går frem av underkravene.
Den nye kontaktklemme virker meget godt under forskjellige fysiske og elektriske betingelser og tilfredsstiller de krav som man stiller til den for å få en rimelig og god fremstilling. Når det gjelder endringer i kontakmotstanden har det vist seg at den nye kontaktklemme oppviser utmerkede resultater ved bruksprøver, også i agressive omgivelser.
Kontaktklemmene ifølge oppfinnelsen har både sivil
og militsér interesse, og benyttes særlig i telefonsystemer. Produksjonsvolumet og bruksvolumet er høye og de pålitelighets-, krav som stilles av brukerne er meget stringente. Det kan nevnes at på et spesielt anvendelsesområde var det et kriterium at under de fastsatte prøvebetingelser ikke mere enn 1 av 10.000 kontaktklemmer skulle ha en kontaktmotstandsendring på 0,25 milliohm ved et pålitelighetsnivå på 95%-
Oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvisning til tegningene hvor
figur 1 viser et perspektivriss av en foretrukken utførelse,
figur 2 viser et perspektivriss av en annen foretrukket utførelse,
figur 3 viser et perspektivriss av kontaktklemmer
som vist i figur 2 montert i et kontakthus,
figur 4 viser et delvis grunnriss av den foretrukne utførelsesform,
figur 5 viser et snitt etter linjen V-V i figur 4,
figur 6 viser et snitt etter linjen VI-VI i figur 4, med innmotert ledning,
figur 7 viser et grunnriss av en utførelse for spleising av paralelle ledninger,
figur 8 viser et grunnriss av oppfinnelsen for ende-spleising av ledninger,
figur 9 viser et fotografi av en 24 gauge ledning innsatt i en kontaktklemme (iisblasj^nen går ikke frem av bildet), og
figur 10 viser et fotografi av et tverrsnitt av en
24 gauge ledning innsatt i klemmen. Heller ikke her går isolasjonen frem av bildet.
I figur 1 er det vist en kontaktklemme uten referanse til noen spesiell anvendelse. I figurene 7 og 8 er kontaktklemmen vist som skjøtemiddel for henholdsvis parallelle ledninger og ende-mot-ende-lagte ledninger.
I figurene 2 og 3 er det vist en kontaktklemme beregnet som avslutning for et båndformet kontaktelement 1. Figur 3 viser hvordan et slikt kontaktelement kan brukes i en kontakt-anordning.
Oppfinnelsen har således generell anvendelsesmulighet, med de største fordeler oppnås .ved bruk i miniatyriserte anlegg hvor det av meget små deler som fremstilles av vanligvis svake materialer, krever styrke, pålitelighet og lett fremstillings-mulighet.
Kontaktklemmen i figur 1 er kanalformet og har to hovedsakelig parallelle sider 2 og en bunn 3- I hver av sidene
2 er det innformet par av motstående kjever 4,4a. To par kjever
4,4a er vist, men det kan naturligvis også benyttes et par eller flere enn to par. Med innformet menes her at metallet i sidene ikke er avskåret eller på annen måte brudt, men er strukket og/ eller bøyet og formet til kontinuerlig krummede kjever som henger sammen med sidene 2. Kjevene 4,4a danner jevnt krummede elementer med arbeidsflåter 5,5a.
Innføringsdelen er betegnet med 6,6a,for å forklare hensikten med denne nærmere skal det først gis en redegjørelse for fremstillingen av kontaktklemmen. Kontaktklemmen stanses, bøyes og formes av plane plater. Innføringene 6,6a fremstilles fordelaktig ved å stanse ut et V-formet hakk før innformingen av kjevene (og også før oppbøyingen av sidene) slik at etter at kjevene er formet, vil sidenes øvre kanter 7,7a strekke seg nedover og innover, idet de følger kjeveplanet, slik det best går frem av figurene 4, 5 og 6.
Som vist i figur 1 er det i sidene 2 uttatt slisser 8,8a slik at de nedre endene til kjevene 4,4a frigjøres fra sidene, 2. Som vist i figurene 2, 4 og 5 er endel av platen fjernet i bøyen i kanalen, mellom sidene 2,2a og bunnen 3- Ved den her viste spesielle utførelse som har en 90° bøy, og hvor bunnen 3 ligger meget tett opptil den nedre enden av kjevene, er det meget vesentlig at kjevenes nedre ende frigjøres, slik at man unngår for stor strekking og tilfeldig forming av metallet.
Der hvor det er mere"fritt areale tilgjengelig under kjeven
kan det eventuelt være.mulig å unnlate frigjøringen av kjeven, selv om en slik frigjøring foretrekkes også i slike tilfeller.
Fotografiene i figurene 9 og 10 viser hvordan man oppnår en hovedsakelig jevn og kontinuerlig deformering av ledningen med den nye kontaktklemmen. For å få en slik jevn deformering er, som vist i figur 5, innføringsdelen forsynt med et overgangsområde 9,9a som endrer kantvikélen slik at ledningen møter en vinkelstilt pregeflate ved kjevens øvre kant. Dette kan skje ved en preging i det området hvor kanten 7,7a forandrer vinkel for å følge formen til innføringsdelen 6,6a,
som vist i figur 5- Dette overgangsområde 9,9a er slik utformet fordi det er et overgangsområde mellom ledningens kontakt med den øvre kant 7,7a og med arbeidsflaten 5,5a. Derfor er overgangs-
området utformet ved det innerste området av kjeven som definert av arbeidsflaten 5,5a på kjeven. Overgangsområdet, som altså frembyr en vinkelstilt pregeflate, vil utøve komprimerende krefter på ledningen, og dette hjelper til med å oppnå den ønskede relativt jevne deformering av ledningen helt til den er helt innført. Uten overgangsområdet ville man ha et skarpt hjørne ved kjevens øvre kant over arbeidsflatene 5,5a, og disse skarpe hjørner ville da ha en tendens til å skjære seg inn i ledningen og bevirke skarpkantede deformeringer.
Innføringsområdet 6,6a, med det pregede overgangsområdet, danner fortrinnsvis en vinkel på ca. 45° med horisontalen. Det kan ofte være fordelaktig å utføre overgangsområdet med en ennå brattere vinkel mot en ledning mellom den øvre kant og arbeidsflaten på kjeven, for å øke overgangsvirkningen. Andre metoder kan benyttes for utforming av overgangsområdene 9,9a. Eksempelvis kan V-hakket i innføringsområdet forsynes med en vinkelstilt kant i steden for en rett avskåret skjærekant. Overgangsområdet kan derfor defineres som en jevn fortsettelse
av den øvre kant over til kjevens arbeidsflate.
Det kan i mange tilfeller være viktig å ha en stramm-ingsavlastning i kombinasjon med klemmen. En slik utførelse er vist i figurene 2 og 3-
I utførelsene i figurene 2 og 3, er kontaktelementet tilformet av 0,15 mm tykk kadmiumbronse. Kontakten er vanligvis gullbelagt enten overadet hele eller selektivt, eller begge deler. Ved bruk i et telefonsystem, med 24 gauge og/eller 26 gauge massiv isolert ledning, er avstanden mellom kjevene ca. 0,18 mm.
Fliken 14 er anordnet for å holde kontaktelementet
på plass i det isolerende kontakthus. En lignende flik 15 finnes i utførelsen i figur 8, for å holde delen på plass i et hus.
Figur 3 viser en del av en 50 kontakt polarisert bånd-typekontakt. Dette er en type som vanligvis brukes i telefonsystemer. Kontaktelementene er i dette tilfelle en senteravstand på 2,2 mm og de er montert i to parallelle rader i isolatoren 10, mellom ribber 11. Kontaktelementene 1 ligger i kanaler i klem-kontaktområdet, hvilke kanaler dannes av de nevnte ribber 11. Disse ribber støtter sidene 2,2a i klemkontakten slik at de ikke spres fra hverandre når en ledning føres inn.
Kontaktene tilveiebringes ved at man holder kontakt-huset fast og setter inn ledningene, enten enkeltvis eller flere av gangen, med en ledning i hvert kontaktelement.
Ledningen 12 plasseres som vist i figur 6 over kanalen og med et egnet verktøy skyves den så ned i kanalen.
De jevnt avvinklede øvre kanter 7 3 7a vil få kontakt med isolasjonen på ledningen, og når ledningen skyves ned, vil kantene skjære gjennom isoleringen. Når ledningen presses lengre ned og metallet i ledningen får kontakt med kjevene, vil ledningen deformeres og få god kontakt med arbeidsflatene 5,5a på kjevene. Den primære deformering av ledningen er en innoverrettet kompresjon eller preging, med en viss oppoverrettet forskyvning av metall. Fotografiet i figur 9 og i figur 10, viser den endelige utførelse, dvs. med ledningen satt på plass. Man ser at man har fått en stor og god kompresjonskontakt mellom ledningen og kjevene. I horisontal retning, som vist i figur 9, er metallet defomert innover i en jevn kurve slik at man bibeholder den aksiale fiber-struktur i ledningen og unngår spenningskonsentrasjonspunkter.
I vertikal retning får man en viss oppoverrettet metallforskyvning, men mest utpreget er den pregedeformering som kan observeres.
Intensive forsøk, som innbefatter forskjellige agressive omgivelser, termiske varieringer, termiske sjokk, termisk eldring og fysiske styrke- og varighetsprøver har vist
at den nye klemmekontakt virker godt og fullt ut svarer til
de krav som stilles f.eks. til bruk i telekommunikasjonssystemer.

Claims (16)

1. Elektrisk klemkontakt, karakterisert ved at den innbefatter et avlangt legeme som danner en ledningsopptagende kanal med motstående sider, hvilket legeme har minst et par ledningsberørende kjever som er anordnet overfor hverandre og innformet fra de nevnte sider, inn i den ledningsopptagende kanal.
2. Klemkontakt ifølge krav 1, karakterisert ved at hver kjeves nedre avslutning er frigjort fra siden.
3. Klemkontakt ifølge krav 2, karakterisert ved at hver kjeves nedre avslutning er frigjort fra siden ved hjelp av en aksialt forløpende sliss i legemet.
4. Klemkontakt ifølge krav 1, karakterisert ved at hver kjeve har en innføringsdel hvor kjevens øvre kant strekker seg med en vinkel innover og nedover fra siden.
5. Klemkontakt ifølge krav 4, karakterisert ved at innføringsdelen på hver kjeve i sitt indre område har et overgangsområde hvor den øvre kant danner en vinkel som hovedsakelig er den samme som vinkelen i innføringsdelen.
6. Klemkontakt ifølge krav 5, karakterisert ved at kjevens øvre kant ved overgangsområdet er preget for dannelse av overgangsområdet.
7. Klemkontakt ifølge krav 1, karakterisert ved at den har minst to kjevepar.
8. Klemkontakt ifølge krav 1, karakterisert ved at den har organer for å hindre utspreding av sidene når en isolert elektrisk ledning føres inn i den ledningsopptagende kanal.
9. Klemkontakt ifølge krav 1, karakterisert ' ved at den innbefatter en isolert elektrisk ledning som er inn-ført i den ledningsopptagende kanal, idet avstanden mellom de innformede kjevepar er mindre enn dimensjonen til den strømbærende del av ledningen før innføringen, og ved at isolasjonen er åpen i området ved kjevene, slik at elektrisk kontakt er etablert mellom ledningen og kjevene.
10. Klemkontakt ifølge krav 1, karakterisert ved at legemet videre innbefatter en bunn mellom sidene.
11. Klemkontakt ifølge krav 1, karakterisert ved en kontaktdel for kontakt med et sampasset element, og med en del for samvirke med en ledning, hvilken sistnevnte del innbefatter det nevnte avlange legemet og det eller de nevnte par av ledningsberørende kjever.
12. Klemkontakt ifølge krav 11, karakterisert ved at kontaktdelen er et båndelement fremstilt av et tynt, elektrisk ledende metall.
13. Klemkontakt ifølge krav 11, karakterisert ved at den innbefatter et isolerende kontakthus, flere kontakt-elementer som hver har en kontaktdel og den nevnte endedel, idet kontaktelementene bæres av det isolerende kontakthus.
14. Klemkontakt ifølge krav 13, karakterisert ved at deler av det isolerende kontakthus ligger nær sidene til kontaktelementet for derved å hindre en utspreding av sidene ved innføring av en ledning i elementet.
15. Fremgangsmåte ved fremstilling av et elektrisk klem-kontaktsystem, karakterisert ved at en metall-plate formes til et avlangt ledningsopptagende legeme, med en bunn og motstående sider som danner en ledningsopptagende kanal, ved at sidene forskynes med.hakk i fra de øvre kanter i de områder hvor kjevene skal formes, ved at minst et par ledningsberørende kjever formes, hvilke kjever er plassert overfor hverandre og strekker seg inn i kanalen når legemet er formet, idet hakkene danner en innføringsdel for hver kjeve, hvor hakk-kantene danner kjevenes øvre kanter, innover og nedover i fra siden mot kanalen.
16. Fremgangsmåte ifølge krav 15, karakterisert ved at kjeven frigjøres fra siden ved sin nedre avslutning ved hjelp av et aksialt forløpende kutt i siden, før innformingen av kj even.
NO744354A 1974-02-19 1974-12-03 NO744354L (no)

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
US44367874A 1974-02-19 1974-02-19

Publications (1)

Publication Number Publication Date
NO744354L true NO744354L (no) 1975-08-20

Family

ID=23761767

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO744354A NO744354L (no) 1974-02-19 1974-12-03

Country Status (11)

Country Link
JP (1) JPS50114592A (no)
BE (1) BE822787A (no)
CA (1) CA1113163A (no)
DE (1) DE2456976A1 (no)
DK (1) DK629074A (no)
FR (1) FR2261632A1 (no)
GB (1) GB1490197A (no)
IT (1) IT1026655B (no)
NL (1) NL7415564A (no)
NO (1) NO744354L (no)
SE (1) SE7414549L (no)

Families Citing this family (15)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US4373769A (en) * 1975-08-20 1983-02-15 Allied Corporation Electrical connector including insulation-opening contact
NZ182873A (en) * 1976-01-02 1980-11-28 Amp Inc Wire slitting terminal and integral housing for same
US4035049A (en) * 1976-02-10 1977-07-12 Trw Inc. Universal solderless termination system
SE432036B (sv) * 1977-04-18 1984-03-12 Bunker Ramo Isoleringsgenomskerande kontakt
FR2413804A1 (fr) * 1977-12-28 1979-07-27 Souriau & Cie Borne autodenudante a fourche elastique, et connecteur muni d'une telle borne
FR2415374A1 (fr) * 1978-01-23 1979-08-17 Nozick Jacques Element de contact electrique a connexion auto-denudante
FR2459581A2 (fr) * 1979-04-10 1981-01-09 Cit Alcatel Connecteur electrique autodenudant pour fil ou cable
JPS5799648A (en) 1980-12-13 1982-06-21 Copyer Co Ltd Electrophotographic receptor
US4423129A (en) 1980-12-17 1983-12-27 Canon Kabushiki Kaisha Electrophotographic member having layer containing methylidenyl hydrazone compound
US4418133A (en) 1981-03-27 1983-11-29 Canon Kabushiki Kaisha Disazo photoconductive material and electrophotographic photosensitive member having disazo pigment layer
JPS58199353A (ja) * 1982-05-17 1983-11-19 Canon Inc 電子写真感光体
JP3276876B2 (ja) * 1997-03-19 2002-04-22 矢崎総業株式会社 圧接端子及び圧接端子の製造方法
JP3543705B2 (ja) 1999-12-14 2004-07-21 住友電装株式会社 圧接端子金具
JP3544172B2 (ja) 2000-06-29 2004-07-21 住友電装株式会社 圧接端子金具
JP2002158045A (ja) * 2000-11-21 2002-05-31 Auto Network Gijutsu Kenkyusho:Kk 極細線対応の圧接刃

Also Published As

Publication number Publication date
DK629074A (no) 1975-10-20
FR2261632A1 (no) 1975-09-12
SE7414549L (no) 1975-08-20
GB1490197A (en) 1977-10-26
CA1113163A (en) 1981-11-24
JPS50114592A (no) 1975-09-08
NL7415564A (nl) 1975-08-21
DE2456976A1 (de) 1975-08-28
BE822787A (fr) 1975-03-14
IT1026655B (it) 1978-10-20

Similar Documents

Publication Publication Date Title
NO744354L (no)
US4040702A (en) Solderless termination system
US3258733A (en) Wire connector
US3112147A (en) Insulation crushing solid wire clip terminal
US3858159A (en) Round conductor flat cable connector
US3012219A (en) Solderless connector for insulated small wires
NO131013B (no)
US4891018A (en) Solderless electrical connector
US3234498A (en) Insulation-penetrating clip-type electrical connectors
DK156860B (da) Indretning til tilslutning af isolerede traade til dobbeltkontakt-tilslutningselementer
US3891293A (en) Flat cable terminating
US2680235A (en) Electrical connector
US2691147A (en) Terminal block
US3521221A (en) Insulation slicing connector
US4288141A (en) Insulation displacement contact for an electrical connector
JPH04500743A (ja) 一体的に張力を解放する電気的接続装置
EP0199476A2 (en) Alkaline electric storage cells
US2953185A (en) Terminal and cable stop
US4018499A (en) Contact for insulated wire
US4133596A (en) Electrical connector
DK148244B (da) Elektrisk forbindelsesorgan til brug ved tilslutning til fladt kabel
EP0513145B1 (en) Electrical connector
GB1587453A (en) Electrical connector
US3812449A (en) Terminal strip
SE426275B (sv) Lodfritt, elektriskt forbindningsorgan