NO744209L - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til fremstilling

av pregede folier eller folielaminater.

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte til fremstilling av pregede folier eller folielaminater av termoplastiske, filmdannende kunststofformmasser, idet en- amorf folie preges og pregningen fikseres ved termisk behandling..

For å oppnå en naturtro gjengivelse for imitasjon av tr.efinér, er det nødvendig at, ved pregningen av termoplastiske folier- også de fine konturer og rådybde av gravuren avbildes nøyak-tig. Dette forutsettes at termoplastisiteten av en folie er tilstrekkelig stor og at pregningen fikseres konturriktig. Disse forut-setninger er gitt ved.amorfe folier, f.eks. av PVC med et bredt viskoelastisk område. Disse folier kan vanligvis uten vanskeligheter preges ved høye temperaturer, som'ligger under kunststoffets smelte punkt. Ved disse temperaturer er folienes plastiske formbarhet så høy at det fåes et godt og fullstendig avtrykk av pregemønstret,

som lett kan fikseres ved en etterfølgende avkjøling. Fremgangsmåten er f.eks. omtalt i kunststoffhåndboken "PolyvinyIchlorid", side 428 og 429- Denne fremgangsmåte er imidlertid lite egnet for-krystalliserte folier av kunststoffer, da under krystallitområdets smeltepunkt fastheten er for høy, hvorved foliens formbarhet sterkt påvirkes. Dermed er imidlértid heller ikke den naturtro gjengivelse av et pregemønster mere mulig, fremfor alt av de fine konturer. Det er f.eks. blitt kjent pregede laminater' av PVC-folier og strukkede polyetylentereftalatfolier. Her ble imidlertid pregningen påført ved for PVC optimale betingelser, således at de fine rådybder av pregestrukturen ikke avbildes. Om strukkede polyetylentereftalatfolier er det også kjent at de har en høy krystallinitet, hvor, det ikke er mulig med en naturtro gjengivelse av pregemidlet'. Heller ikke ved økning av temperaturen kan det oppnås- en forbedring av pregebildet, fordi ved skrumpnihg' blir planleggingen av^sammensetningen nedsatt. I motsetning til dette har oppfinnelsen den oppgave'å tilveiebringe en fremgangsmåte egnet til pregning av folier av krystalliserende kunststoff, hvorved selv de aller fineste konturer kan avbildes.

Det er nå funnet at krystalliserende folier av termoplastiske kunststoffer ved temperaturer under smeltepunktet har tilstrekkelig.plastisitet til å påprege et nøyaktig konturriktig mønster når det gåes ut fra i det vesentlige amorfe folier. Det ble videre funnet at mønstret kan'fikseres på enkel måte, idet etter pregningen underkastes folien en termisk behandling. Med termisk behandling forstås en varmebehandling til krystallisering,•som kan bestå i et bibehold av en temperatur, ehøkning av en temperatur eller også en avkjøling.

Oppfinnelsens gjenstand er en fremgangsmåte til fremstilling av pregede folier eller folielaminater av termoplastiske, filmdannende, eventuelt fyllstoffholdige kunststoffer eller kunst-stof fblandinger, idet fremgangsmåten erkarakterisert vedat man preger en amorf, ved oppvarmning krystalliserende folie ved temperaturer inntil under krystallitsmeltepunktet, eventuelt sammen med en annen oppvarmet termoplastisk folie og fikserer pregningen over en termisk behandling.

I en foretrukket- utførelsesform preges mellom 60° og 150°C,

spesielt mellom 70° og 130°C og deretter behandles termisk. Ved den termiske behandling ligger temperaturen' fortrinnsvis høyere enn pregetemperaturen. I en annen foretrukket utførelsesform oppvarmes folien i første rekke til under smeltepunktet, fortrinnsvis høyere enn 150°C, spesielt 5 til 50 og spesielt 10° til 30°C under krystallitsmeltepunktet, preges deretter og behandles termisk, fortrinnsvis avkjøles. Det er også mulig at ved gjennomføring av frem- , gangsmåten ifølge oppfinnelsen innledes før pregningen krystalliser--ingen i folien.

Folier som er egnet for fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen fåes av slike kunststofformmasser, hvorav det etter kjente fremgangsmåter ved hurtig avkjøling kan fremstilles i det vesentlige amorfe'folier og som har den egenskap under en termisk behandling å krystallisere... Spesielt egnede kunststoffer er polyamider og polyalkylentereftalater og kopolyestere på basis av tereftalatsyre og alkylendioler. Blant polyalkylentereftalatene foretrekkes spesielt polyetylentereftalat. Folienes tykkelse kan utgjøre 10 til 200/,u og mere, spesielt 15 til 80^u. Videre er foliene fortrinnsvis ikke strukket. '

Ved disse kunststoffer øker plastisiteten med.temperaturen i første rekke og er størst i området mellom glassomdannelses-temperaturen og krystalliseringstemeraturen. Ved denne innsettende krystallisering faller plastisiteten•igjen.

Alt etter hvilke utførelsesformer av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen som benyttes kan foliens krystailisasjonsforhold innstilles når det er nødvendig.

Eksempelvis kan det til lettere krystalliserende kunststoffer som allerede begynner å krystallisere før pregningen settes krystallisasjonsforsinkere, hvormed krystailisasjonsforholdet kan innstilles således at det er mulig en anvendelse tilsvarende fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Fortrinnsvis tilsettes slike kunststoffer tyngre krystalliserbare polymere, idet mengdene retter seg etter krystailisasjonstendensen. Dvs. at også kunststofflegeringer kan anvendes for fremgangsmåten. Som krystallisasjonsforsinkere

.kommer det på tale spesielt polykarbonat. Man kan .imidlertid også f.eks. blande polyalkylentereftalater med høyere og lavere krystaili-sas j onstendens eller også polyamider med polyalkylentereftalater. Vanskeligere krystalliserende kunststoffer kan tilsettes krystallisa-

I

■sjonsakselleratorer, f.eks. benzofenon, jordalkalisilikater eller polyolefiner i mengder på 0,01 til 2 vekt% for å gjøre disse kunststoffer tilgjengelige for .fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

Sett under ett har man altså den mulighet ved stoffvalg og fremgangs-parametre med hensyn til krystailisasjonsforhold å tilveiebringe optimale betingelser.

Foliene kan også inneholde ytterligere vanlige til-setninger, f.eks. flammehemmende stoffer, som tetrabromftalsyrean-hydrid eller dekabrombifenyl, eventuelt sammen med antimontrioksyd. For å unngå en sammenklebning av foliene med verktøyets overflater kan disse også inneholde kjente avformningshjelpemidler, f.eks. polyetylen, voks eller silikoner.

Spesielt kan foliene inneholde som fyllstoff 2 til 25 yekt% glasskuler av en størrelse fra 0,5 til 50^u, hvorav en del. rager ut som nupper fra foliens overflate og dessuten er omhyllet av en tynn kunststoffhud. Ved denne spesielle overflatestruktur har. foliene en meget god skrapefasthet og. mattering. Det ble funnet at denne overflatestruktur av foliene ikke vesentlig endres ved pregeprosessen og at dermed bibeholdes de gode overflateegenskaper også etter pregning. Det er også mulig samtidig med pregningen å påføre et vanlig farvegivende stoff, som eventuelt inneholder et bindemiddel.

Pregefremgangsmåten gjennomføres med de dertil vanlige prege innretninger. Pregningen kan derved påføres etter foliens oppvarmning til den optimale pregetemperatur ved hjelp av pregevalser og kontinuerlig og deretter behandles termisk, idet for krystallisering folien eksempelvis føres gjennom en etterfølgende oppvarmbar kanal eller avkjøles' i luften. Ifølge en annen utførelsesform legges i en;etasjepresse folien mellom pregede blikk, preges ved den tilsvarende pregetemperatur, deretter behandles termisk, f.eks. oppvarmes for krystallisering og deretter avformes eller avkjøles i luften. Det er også mulig å oppvarme foliene, f.eks. ved infrarød, eller middelbølgestrålere og deretter å foreta pregningen.

De gunstigste pregetemperaturer ligger for kunststoff-foliené som skal anvendes ifølge oppfinnelsen mellom 60° til 150°C, fortrinnsvis mellom 70° til 130°C, når pregningen påføres ved lavere temperatur og deretter fikseres ved oppvarmning og krystallisering. Den effektive pregetemperatur avhenger av kunststoffets krystailisasjonsevne og av pregetiden. Ved god krystalliserbarhet innstilles kortere pregetider og/eller lavere temperaturer og ved mindre krystalliserbarhet innstilles lengre pregetider og/eller høyere temperaturer. Vanligvis velges pregevalsenes temperatur ved den kontinuerlige fremgangsmåte ca. 10° til 15°C høyere enn folie-temperaturen, for i pregespalten å oppnå den høyest mulige plastisi-tet og samtidig å initiere krystalliseringen..

Etter pregeprosessen oppvarmes•folien til delvis eller fullstendig krystaliisering til temperaturer som ligger over pregetemperaturen. Ved krystalliseringen økes mykningspunktet inntil nærheten av krystallitsmeltepunktet. Temperaturen innstilles under denne termiske etterbehandling alt etter•kunststoffets krystallisa-sjonsforhold og retter seg likeledes, etter etterbehandlingens tids-messige varighet. Por lettere krystalliserbare polymere er det vanligvis tilstrekkelig med temperaturer som bare ligger litt, f.eks. ca. 10° til 20°C over pregetemperaturen, idet eventuelt ved lengre temperaturinnvirkning fullsténdiggjøres-krystalliseringen. Ved vanskeligere krystalliserbare kunststoffer er det nødvendig med ennu høyere temperaturer og/eller lengre etterbehandlingstider.

Det er imidlertid også mulig å prege folien ved høyere temperaturer. Vanligvis gåes det her frem således at man ved hjelp av hurtigvirkende varmestrålere- oppvarmer foliene inntil temperaturer under krystallitsmeltepunktet, deretter preger, idet prege<y>alsene resp. stemplet har en lavere temperatur enn den på forhånd oppvarmede folie-og deretter for fiksering, lar' det avkjøle,<:>idet krystaliisering eller dens fullstendiggjørelse foregår. Pregevalsenes temperatur innstilles herved fortrinnsvis ved 50 til 150°C, spesielt. 50° til 100°C. Pregétidene retter seg også her. etter■pregetemperaturens høyde og kunststoffets krystailisasjonsfornold. Denne fremgangsmåte gjennomføres fortrinnsvis kontinuerlig.

Det er også mulig, ved fremgangsmåten■ifølge oppfinnelsen å fremstille pregede, f olielaminater. Hertil kan den amorfe, ved oppvarmning krystalliserbare folie før eller undre preging forenes med et tilleggssjikt, f.eks. en termoplastisk bifolie. Foretrukket er bifolier av polystyren (PS), polyvinylklorid (PVC) og akrylnitril-butadien-styrenblandingspolymerisater (ABS). Ytterligere' foretrukkede . tilleggssjikt er slike på basis av cellulose som papir og florstoffer, som kan være impregnert med andre kunststoffer, spesielt duroplaster. Tilleggssjiktene har vanligvis en tilsvarende eller lik tykkelse,

som foliene som•anvendes ifølge oppfinnelsen.

Når folie og tilleggsfolie ved samme temperatur har

de gunstigste pregeegenskaper, så kan man foreta oppvarmningen av de to folier til den optimale pregetemperatur sammen, idet det da

er likegyldig om folien og tilleggsfolie sammenkasjeres før eller under oppvarmningen eller først i pregeøyeblikket. Når*de gunstigste pregetemperaturer ikke faller sammen, så kan det ved tillegg av'krystailisasjonsforsinkere til folien dens pregetemperatur innstilles således at det er mulig en samtidig pregning med tilleggsfolien.

Er de gunstigste temperaturer for pregning av folie og tilleggsfolie sterkt forskjellige, så består den mulighet adskilt å oppvarme begge folier til den optimale pregetemperatur og først å forene umiddelbart før preging. For å oppnå en god klebing mellom folie og tilleggsfolie kan det anvendes de vanlige klebeformidlere, f.eks. en smelte-kleber; Gunstige pregetemperaturer for f.eks.' polyetylentereftalat ligger mellom ca. 80° og 120°C, hvis det deretter med te-rmisk behandling krystalliseres, men for de foretrukkede tilleggsfolier av styren, polyvinylklorid og akrylnitril-butadien-styren-blandingspolymerisat ligger temperaturene omtrent mellom 140 .og 180°C. En felles oppvarmning av de to. folier kunne allerede i polyetylen-teref talatet bevirke en for hur.tig krystaliisering, hvorved det ikke mere kan utformes fine gravirer. Ved fremstillingen av pregede f olie laminater ved fremgangsmåten' ifølge oppfinnelsen oppvarmes derfor foliene, fortrinnsvis adskilt til den optimale pregetemperatur, når det anvendes tilleggsfolier av PS, PVC og ABS.

Overraskende fåes etter denne fremgangsmåte pregede folier, hvorpå det også er avbildet fineste rådybder og hvis pregning på grunn av krystallitdannelse og dermed forbundet økning av mykningsområdet først igjen går tapt ved høye temperaturer. Dette forhold står i motsetning til den pregede, amorfe termoplastiske folie, hvor pregningen igjen går tapt ved temperaturer, hvorved de påføres. Mens ved foliene av polyetylentereftalat pregningen bibeholdes inntil høye temperaturer gå pregningen tidligere tapt ved folier som inneholder et amorft kunststoff som krystailisasjonsfor-sinker. Folielaminatene er termisk ikke så bestandige på grunn av tilleggsfoliens tilbakegangs krefter. På grunn av ikke bare små tilbakegangskrefter er foliene også overlegent strukkede polyetylen--tereftalat.folier, idet overraskende de fine rådybder bedre er utformet og glansgraden er mindre.

De ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen fremstilte folier og folielaminater som danner ytterligere gjenstand for foreliggende oppfinnelse egner seg til overflatebelegg av gjenstander. Spesielt -anvendes de som såkalte finéringsfolier, f.eks. ved fremstilling av møbler, dører eller veggbekledninger, som skal ha et. tremønster.

En ytterligere gjenstand for foreliggende oppfinnelse er ustrukkede, pregede folier av et filmdannende termoplastisk kunststoff, idet folien erkarakterisert vedat kunststoffet er et polyetylentereftalat. Fortrinnsvis inneholder disse folier 2 til .25 vekt# flasskuler av en størrelse fra 0,5 til 50^u. På overflaten er det fortrinnsvis påført et farvegivende stoff og folienes tykkelse er 10 til 200^u og mer, spesielt 15 til 80^u. Disse folier kan fremstilles tilsvarende fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

Følgende eksempler tjener til nærmere forklaring av oppfinnelsen. Krystailisasjonstemperatureh av polyestere ble målt på en ved 30°C over smeltepunktet resp. mykningspunktet 3 minutter temperert og deretter hurtig bråavkjølt prøve ved hjelp av differen-tialtermoanalyse. Den bråavkjølte prøve oppvarmes ved hjelp av dif f erentialkalorimeteret "DSC-.1B" fr<:>a firma Perkin-Elmer med en oppvarmningshastighet på l6°C pr. minutt."Som krystailisasjons-temperatur betegnes spissen av den eksoterme topp i termogrammet. Eksempel 1.

Hvitpigmentert polyetylentereftalat med en på l40°Cble under vanlige betingelser ekstrudert på et ekstrusjonsanlegg ved hjelp av bredslissdyse på et kjent kjølevalsesystem til en 80^u tykk folie. Den første kjølevalses temperatur utgjorde 70°C, den annens<i>IO°C for å hindre foliens krystaliisering.

For "pregning av denne amorfe folie ble det anvendt en for termoplastiske folier vanlig preginnretning, som bak pregespalten var etterordnet en tempereringskanal. Folien ble oppvarmet ved en arbeidshastighet på 8 meter pr. minutt ved hjelp av vanlige valser og stråleanordninger til 120°C og tilført til pregespalten, bestående av gravert stålvalse og gummivalse. Pregevalsens tempera-, tur var holdt på ca. l40°C, gummivalsens på 80°C, linjetrykket utgjorde ca. 100 kg pr. cm. Etter å ha forlatt pregespalten ble folien oppvarmet ved hjelp av IR-stråler til 150°C og deretter dessuten avkjølt i en.tempereringskanal i 1,5 minutter til 110°C. Den ytterligere avkjøling foregikk ved hjelp av vanlige valseanordninger.

Folien kunne deretter■oppvarmes til. 180°C uten at pregebildet derved endret seg.

Eksempel 2.

Den ifølge eksempel 1 fremstilte' folie ble innlagt i

en vanlig etasjepresse mellom pregede blikk ved en'temperatur på 100°C og sammenpresset med et trykk på 8.kg/cm . Derved ble temperaturen i. lkpet av 10 minutter øket til 130°C og deretter igjen av-kjølet til 100°C. Takket være den i mellomtiden inntrufne" økning av fastheten og mykningspunktet kunne folien ved 100°C avformes uten deformasjon. Bortfall av de ved amorfe termoplaster nødvendige^kjøle- og gjenoppvarmelsesprosesser medfører en betraktelig økonomisk fordel. Pregningen ble også her ved temperaturer- på ca. 200°C ennu. ikke vesentlig endret.

Eksempel 3.

En ifølge eksempel 3 fremstillet 25^u tykk amorf folie ble på. en kjente prege- og kasjeringsinnretning med en etterkoblet tempereringskanal'kasjert-med et kle.bemiddelbelagt hård-PVC-folie og deretter preget. Derved ble det i fra hverandre adskilte anord-ninger PVC-folien oppvarmet til l60°C og'PET-fplien til 110°C. Umiddelbart før pregespalten ble de to folier forbundet med hverandre ved hjelp av en kjent kasjeringsinnretning og deretter til-ført i pregespalten. Pregevalsens temperatur var derved innstillet på 110°C, linjetrykket på 130 kg pr. cm.

Krystalliseringen av PET-folien trådte uten videre

ved kontakt med den til l60°C oppvarmede hård-PVC-folie. Folie-laminatet tapte ■ imidlertid sin' pregning ved ca. l40°C på grunn av PVC-foliens tilbakegang.

Eksempel 4".

En blanding av 85 deler polyetylentereftalat med en

TK på 140°C og 15 deler polykarbonat (fremstiller: Farbenfabriken Bayer AG) ble ekstrudert ifølge de i eksempel 1 nevnte betingelser til en 30^u tykk folie. På en vanlig kasjerings- og pregeinnretning ble denne folie ført sammen med en klebeformidlerbelågt PVC-folie over en oppvarmet valseinnretning,- derved oppvarmet til en temperatur på 150°C og preget med en pregeyalsetemperatur på 130°C samt et ■ linjetrykk på 120 kg/cm. Det ble sett bort fra ettertemperering på grunn av økning av krystalliniteten. Den nøyaktige gjengivelse av pregekonturen ble oppnådd i motsetning til en fremgangsmåte, hvor en folie besto av ren polyetylentereftalat med en T^ på l40°C. Preg- ■

ningen gikk igjen tapt ved l60°C.

Eksempel 5..

En blanding i forholdet 1:1 av et overveiende amorft polyetylentereftalat med en TK pa over l80°C og et delkrystallinsk polyetylentereftalat med en T K på l40°C ble ekstrudert under betingelsene ifølge eksempel 1 til en 30^u tykk folie. Denne folie ble kasjert og preget ifølge eksempel 2. Pregningen ble' herved gjengitt ennu mere nøyaktig enn i tilfellet for eksempel 2, men.imidlertid tapt igjen ved l60°C.

Eksempel 6.

En blanding-av 80 deler av et polyetylentereftalat

med en TRpå l40°C og 20 deler av et polyamid 6/12 blandingskonden-sat•("VESTAMID" N 1901 fra Chemische Werke: Huls- GmbH) ble ekstrudert til en'30/Utykk folie. Denne folie ble preget på innretninger og under betingelsene ifølge eksempel 4. Pregebildet var like godt

. som i tilfellet for eksempel 4.

Eksempel 7.

Polyetylentereftalat med en TK på l40°C ble ved poly-kondensasjonen tilsatt 10% glasskuler med en størrelse fra 0,5 til

20^u og herav ekstrudert og preget, en' folie tilsvarende eksempel 1. Folien beholdt sitt pregebilde også ved gjenoopvarmning til l80°C. Ved tilsetningen av glasskuler er foliens slitasjefasthet forbedret. E ksempel 8.

En folie ifølge eksempel 1 oppvarmes ved midtbølge-strålere kort før pregespalten til 220°C overflatetemperatur og til-føres deretter til en pregespalte, dannet av gummi- og stålvalse, hvor pregningen finner sted. Valsene ble holdt ved 100°C. Etter pregningen avkjøles igjen. Fremgangsmåten gjennomføres kontinuerlig.

Foliens pregning gikk ikke tapt ved oppvarmning til l60°C. Rådybdemålinger viste at også de fineste konturer er dannet, nemlig bedre enn ved strukkede polyetylentereftalatfolier. Også glansen er mindre.

Claims (22)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av pregede folier eller

folielaminater av termoplastiske, filmdannende, eventuelt fyllstoff--holdige kunststoffer eller kunststoffblandinger, karakterisert ved at man preger en amorf, ved oppvarmning krystalliserende folie ved temperaturer inntil under krystallitsmeltepunktet, eventuelt sammen med en annen oppvarmet termoplastisk folie og fik- - serer pregningen over en termisk behandling.

2.. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at man preger den amorfe folie ved temperaturer mellom 60° og 150°C og fikserer pregningen over en etterfølgende termisk behandling ved krystaliisering.

3- Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at det preges ved temperaturer mellom 70. og 130°C. ■

4. Fremgangsmåte ifølge krav 2 og 3 > karakterisert ved at det fikseres ved én høyere temperatur ved krystaliisering enn pregetemperaturen.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved- at det preges en. til under krystallitsmeltepunktet oppvarmet folie og deretter behandles termisk, fortrinnsvis fikseres ved av-kjøling.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert v. e d at pregetemperaturen er- større enn 150°C. .

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at pregetemperaturen ligger. 5 til 50°C, spesielt 10 til 30°C under krystallitsmeltepunktet.

8. Fremgangsmåte ifølge kra'v 1', karakterisert ved at folien inneholder 2 til 25 vekt% glasskuler av en størrelse fra 0,5 til 50/ U som fyllstoff.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det anvendes en folie "av et polyalkylentereftalat.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 9, karakterisert ved at det anvendes en folie av polyetylentereftalat.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at krystallisasjonen innledes allerede før preging.

12. ' Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ve d at det anvendes en folie som inneholder en krystailisasjonsfor-sinker

13. Fremgangsmåte ifølge krav 12, karakterisert ved at folien inneholder et amorft, tungt krystalliserbart kunst- stoff.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at folien inneholder en krystailisasjonsaksellerator.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert . .ved at den amorfe folie er forenet med et tilleggssjikt på basis aV> cellulose .

16. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at folien forbindes med en folie av polystyrén, polyvinylklorid eller akrylnitril-butadien-styren-blandingspolymerisat.

17 •• Fremgangsmåte ifølge krav 1 og 16, karakterisert ved at folien og tilleggsf olien på forhånd'' oppvarmes, adskilt til den for pregning optimale temperatur.

18. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert v,e d at den amorfe folie ikke er strukket.

19. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at samtidig med pregningen påføres et farvegivende stoff. '

20. Ustrukketj preget, delkrystallinsk eventuelt et fyll-stoffholdig folie av et- filmdannende termoplastisk kunststoff, karakterisert ved at kunststoffet er et polyetylen-teref talat.

21. Preget folie ifølge krav 20, karakterisert v- e d at det som fyllstoff er inneholdt 2 til 25 vekt% glasskuler av en størrelse fra 0,5 til 50^ u,'

22. Preget folie ifølge krav 20, karakterisert ved at det er påført et farvegivende stoff. 23- Preget folie ifølge krav' 20, karakterisert ved at folien har en tykkelse fra 10 til 200^u,. spesielt fra 15 til 807 u.