NO743541L - - Google Patents

Description

Aerosolbeholder og fremgangsmåte til dens fremstilling.

Oppfinnelsen vedrører aerosolbeholdere, særlig av

den type hvor selve beholderen og dens toppdel er utførtr i ett.

Det er vanligvis ansett som ønskelig å forsyne aerosolbeholdere med et lokk som passer over toppdelen, hvor ventilen er glasert. Et slikt lokk hindrer at støv og skitt samler seg opp ved ventilen og i forskjellige fordypninger og lignende i toppdelen. Dessuten tjener lokket til å hindre en utilsiktet betjening av ventilen.

Ved en vanlig aerosolbeholder hvor selve beholder-legemet er forbundet med en toppdel kan den doble søm mellom toppdelen og selve beholderdelen tjene som et mothold eller grep for et lokk, eller i det minste medvirker til å holde lokket fast på plass på beholderen. I de tilfelene hvor den doble søm tjener som mothold, er den nedre enden av lokkets skjørt forsynt med en innovergående vulst som snepper inn under den radielt sett ytre del av den doble søm. I de tilfellene hvor den doble smø bare hjelper til med å holde lokketpå plass, er det i toppdelen anordnet en radielt innovergående fordypning radielt nedover fra den doble søm, hvilken fordypning virker som en låseflate for vulsten på lokket som plaseres innenfor den doble søm. Den doble søm hindrer da lokket i å bevege seg utover og hindrer en fri-gjøring av vulsten fra låseflaten £å toppdelen. En slik utover-rett et bevegelse av lokket kan skje når det hviler en belastning på lokket, f.eks. veé stabling av beholderne på hverandre. Dette kan føre til en permanent deformering som igjen vil føre til at lokket sitter løst.

Selv om aerosolbeholdere av den nettopp nevnte type fremdeles dominerer innenfor industrien, har man allikevel begynt å tenke på å benytte heltrukne beholdere. Slike heltrukne beholdere fremstilles ved trekking av f.eks. et metallemne,

slik at toppdelen blir utført i ett med selve beholderdelen eller beholderveggen. En slik beholder er naturligvis meget ønskelig av rent estetiske grunner, samtidig som man reduserer risikoen for at man skal få lekkasjer i de ellers nødvendige falsesømmer, både mellom veggen og toppdelen og i beholderens lengderetning.

Selv om det således er ønskelig å fjerne dobbelt-sømmen mellom toppdelen og beholderdelen, så vil man derved få

et problem med hensyn til lokkets fastgjøring til beholderen. Uten en dobbelt døm mellom toppdel og beholderdel har man ingen beholderavsnitt som kan danne mothold eller grep for lokket eller til å hjelpe til med å holdé lokket på plass og hindre deformering av lokket. I tillegg kommer at det er vanskelig å anordne en låseflate på en heltrukket beholder. Særlig gjelder at det er meget vanskelig å trekke og deformere en del av beholderen tilstrekkelig til å få frem en radielt innovergående fordypning beregnet for samvirke med et påsneppbart lokk. Dimensjonsdyptrekking av beholdermaterialet gir nemlig en meget sprø materialtilstand som bare tillater begrenset bearbeidelse av metallet etter at en

dimensjonsdyptrekking er foretatt.

I henhold til oppfinnelsen er det tilveiebragt en aerosolbeholder som består av beholderdel og toppdel utført i ett. Toppdelen har et låseavsnitt som innbefatter en radielt innovergående fordypning over beholderveggen. Ventilbegeret er festet øverst i toppdelen og er beregnet for opptakmav ventilen. Beholderens bunn er forbundet med beholderveggen og.et lokk er plasert over ventilbegeret og ventilen, idet lokkets nedre kant har låsesamvirke med toppdelen.

Den radielt innovergående utsparing kan fordelaktig-utformes ved hjelp av en skulder som har en låseflate der hvor skulderen går over i beholderens vegg. Fordelaktig kan lokket ha en sneppdel som strekker seg radielt innover og inn i den radielle fordypning i toppdelen i låseseksjonen. Lokkets nedre kant hviler samtidig på en skulderflate. Skulderflaten og lokkets nedre kant har hovedsakelig samme form, slik at man får en vesentlig kontaktflate mellom dem. Derved hindres en utoverrettet bevegelse av lokkets skjørt, selv under utøvelsen av en belastning ved toppen av lokket, hvilken utoverrettede bevegelse ellers ville kunne resultere i deformering og/eller frigjøring av lokket fra samvirket med låseseksjonen.

Fordelaktig danner låseflaten i låseseksjonen en vinkel på mindre enn 45° i forhold til beholderaksen og en vinkel på mindre enn 9O<0>i forhold til skulderflaten som lokkets nedre kant hviler mot.

Oppfinnelsen vedrører også en fremgangsmåte til fremstilling av en aerosolbeholder. Ifølge fremgangsmåten kan man gå frem på den måten at man fra et hovedsakelig plant stålemne trekker et begeremne. Dette begeremne dimensjonsdyptrekkes så

i sideveggområdet slik at man får en forlengelse og tykkelses-redusering av et første avsnitt av sideveggen i en avstand fra toppdelen, uten noen vesentlig redusering av et andre avsnitt av sideveggen nær toppdelen. Toppdelen av det andre avsnitt av sideveggen underkastes så fornyet trekking for dannelse av en toppdel. Deretter utformes en låseseksjon i toppdelen ved at det tilveiebringes en radielt innovergående fordypning.som er beregnet for samvirke Bed en låsedel som rager ut fra skjørtet

på beholderens tilhørende lokk. Et sentralt område av toppdelen gjennomhulles for tildannelse av en åpning i toppdelen, og kantene til denne åpning trommes utover for å gi festemulighet for et ventilbeger i åpningen.

I det minste en del av låseseksjonen utformes av metallet i det nevnte andre avsnitt av sideveggen. Med andre ord, låseseksjonen utformes av stål som ennå ikke er dimensjonsdyptrukket og som derfor ennå har evnen til bearbeidelse uten sprekkdannelse eller bruddannelser. Beholderen kan så ferdig-gjøres ved innsnøring av sideveggens nedre del med tilhørende utoverrettet felsndannelse for opptak av en beholderbunn.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere under anvisning til tegningene, hvor Fig. 1 viser et snitt gjennom en aerosolbeholder, Fig. la viser et forstørret utsnitt av beholderen i fig. 1,

Fig. 2 viser et utsnitt av en annen beholder,

Fig. 2a viser et forstørret utsnitt av fig. 2,

Fig. 3 viser et oppriss av en beholder,

Fig. 4 viser et snitt gjennom den øvre del av beholderen i fig. 3>°S Fig. 5a~5n viser en serie behandlingstrinn under tilformingen av et beholderlegeme hovedsakelig som vist i fig. 1. Fig. 1 viser en aerosolbeholder med lokk. Beholderen er betegnet med 10. Dens sidevegg er betegnet med 12. Denne sidevegg er utført i ett med en toppdel 14 som har en sentral åpning hvori det er innsatt et ventilbeger 16 med en ventil 1.8. Ventilen innbefatter i tillegg til selve ventilen 20 også et rør 22 og en betjeningsknapp 24. En utad konkav bunn 26 er dobbelt-falset til den inntrukkede nedre del 28 av sideveggen 12. Bunnen 26 har en plan sentral del 30. Et lokk 32 er satt over toppdelen

14. Dette lokket beskytter ventilen 18.

Toppdelen 14 som er utført i ett. med sideveggen 12, har en låseseksjon som innbefatter en rundtløpende fordypning 34, best vist i det forstørrede utsnitt i fig. la. Denne fordypning eller inntrekking 34 er beregnet for samvirke med en snepplås-del på lokket 32»i dette tilfelle i form av et fremspring eller en vulst 3^ som Sar i-nn i fordypningen 34'Lokkskjørtets nedre kant er utformet som en bæreflate 40 som samvirker med en første flate 42.på en skulder 44* Låseflaten har en en minimumsdiameter på over 6ofo av beholderens totale diameter målt over selve beholderen.

Låseflaten 38 samvirker med vulsten 36 på lokket 32 og holder deved lokket på plass. Samtidig har den nev nte jførste flate 42 på skulderen 44 en vesentlig kontakt med bæreflaten 40 nederst på lokket 32 slik at vulsten 36 derved hindres i å forskyve seg radielt utover en utøvelse av en belastning på toppen av lokket 32>slik tilfellet er f.eks. når man stabler boksene på hverandre. Flaten 42 strkker seg hovedsakelig perpendikulært på beholderaksen, mens en andre flate 46 på ékulderen 44 er utformet som en del av en kjegleflate og som strekker seg utover og nedover i fra den første flate 42 og går over den ellers sylindriske sid.evegg 12.

Som det best går frem av fig. la strekker låseflaten 38 seg med en vinkel på ca. 10° i forhold til beholderaksen.

Det betyr at det foreligger en vinkel på mindre enn 90° mellom låseflaten 38 og den første flate 42 på skulderen 44* Denne vinkel ansees som optimal fordi den gir en god låsing samtidig som den muliggjør en lett fjerning av lokket. Ved å modifisere vulsten 36 kan man imidlertid oppnå stort sett like resultater selv med større vinkler for låseflaten 48, f.eks. en vinkel på 45° i forhold til beholderaksen.

I skjøten mellom ventilbegeret 16 og den øvre om-rullede kant av toppdelen 14 er det lagt inn en plastikolmasse 48.

Utførelsen i fig. 2 og 2a har et lokk 132 som har

to skjørt, nemlig et ytre skjørt 134 som samvirker med en låseflate 38 på toppdelen 14, og et indre skjørt 136 som har låsesamvirke med vulsten for innfesting av ventilbegeret.. For dette formål har det indre skjørt en innoverragende vulst 138 som strekker seg' innenfor den radielt sett ytterste 144 av ventilbegeret l6. Vulsten 138 har en bæreflate 140 som hviler på

en ringflate 142 øverst på toppdelen. I dette utførelseseksem-plet holdes lokket på plass ved hjelp av låsesamvirke mellom

vulsten 138 og ventilbegerets ytre ombøyede kant, mens kontakten mellom bæreplaten 140 og platen 14-2 hindrer at vulsten 138 går ut over og således går ut av låsesamvirket. I tillegg stabili-seres lokket 132 ved hjelp av sitt samvirke med låseflaten 38.

For å sikre at skjørtet 136 ikke kan bevege seg utover er bæreflaten 140 anordnet i en grunn fordypning 146

i toppdelen 14. På denne måten dannesdet en omløpende kant I5O som samvirker med skjørtet 136 og hindrer at det beveger seg

ut over når f.eks. lokket utsettes for en stablebelastning. Denne fordypning 146 kan eventuelt utelates.

I fig. 3°g 4 er det vist en utførelse hvor lokket 232 har en utvendig fordypning 224* Ventilen 20 strekker seg ut i denne fordypning og lokket er beregnet til å sitte på beholderen hele tiden. Vu]s ten 236 er hovedsakelig utført som vulsten i fig. la, og samvirker med en låseflate 38>samtidig som lokket hviler på skulderflaten 42. Fig. 5a~n viser trinn under fremstillingen av beholderen i fig. 1 til 4« Man Sar ut fra et plant stålemne 300, fig. 5a > me& en tykkelse på 0,4 mm og en diameter på. mer enn l80 mm. Emnet ^ >00 dyptrekkes for tilforming av begerne 302 og 3^4 som vist henholdsvis i fig. 5^°g 5C«Som vist i fig. 5C består da begeremnets 3^4 av en sidevegg 306 og en'toppdel 308. Overgangen 310 mellom sideveggen 306 og toppdelen 308 er konisk og har en vinkel på ca. JO til 50°• Denne vinkel anses gunstig ved dyptrekking av stål. Begeret 3^4 blir deretter underkastet en bearbeidelse slik at et første sidevegg-avsnitt 312 forlenges og får redusert veggtykkelse. Det ddreier seg her om en endring på fortrinnsvis mellom 30 til 70%. Under dette skjer det hovedsakelig ingen forlengelse eller veggtykkel-sesredusering av et andre sideveggavsnitt 314 hvis aksiale lengde, målt fra det koniske overgangsavsnitt 310, svarer til minst 10% av diameteren til begeret i avsnittet 3125fortrinnsvis mindre enn $ 0% av diameteren. Toppdelen 308 og sideveggavsnittet 314 underkastes så fornyet trekking som vist i fig. 5e* Dette er det første trinn i dannelsen av den ferdige toppdel. Da sideveggavsnittet 314 ikke tidligere har fått sin tykkelse redusert på samme måte som sideveggavsnittet 312>kan denne trekking skje uten noen vesentlig risiko for brudd i sideveggavsnittet 314 som

følge av tykkelsesreduseringen■eller fastningen. En linje ^ 16

i fig. 5 viser en noe overdrevet skillelinje mellom sideveggavsnittet 314 og sideveggavsnittet 312. I fig. $ f er dannelsen av toppdelen ferdig. I låseseksjonen 320 er det ennå ikke den omløpende inntrykking i toppdelen 318 foretatt. De arbeidstrinn som. benyttes for tilforming av toppdelen er innsnøringer som kan utføres ved å montere emnene på kambejtnete dorer eller lignende, med etterfølgende valsing.

I fig. 5g er inntrykningen 322 utført. Tilformingen av toppdelen har medført et stort antall deformeringer som lett kunne ha resultert i brudd i materialet. Da imidlertid hele toppdelen 318 består av stål som ikke er dimensjonsdyptrukket foreligger det liten eller ingen fare for brudd i stålet i toppdelen 318.

Beholderen trimmes nå ved bunnkanten som vist i

fig. 5h og forsynes med en sentral åpning 326, som vist i fig. ^, 1. For opptak av ventilbegeret brettes kanten utover som vist ved 328 i fig. 5J og visere innover som vist i ved 330 i fig. 5^.

For fremstillingen av bunnen i beholderen blir den trimmede kant 334 innsnørt i to etterfølgende arbeidstrinn, som vist i fig. 51 og 5m« - Etter innsøringen tilveiebringes det en flens 334 som vist i fig. 5n>°g bunnen kan så falses på plass, slik at man får en beholder som vist i fig. 1.

Som nevnt kan emnet 300 være av stål. I denne forbindelse har man funnet det særlig gunstig å anvende stål som er elektroplattert med et mykt metall, f.eks. tinn, og som ikke har vært underkastet for mye flyting, slik at man har en matte-finish eller overflate uten dannelse av mellomliggende stål-legeringslag. Når det benyttes et slikt emne, vil den delen av beholderen som underkastes dimensjonsdyptrekking utmerke seg ved en speilblank eller skinnende overflate eller finish, mens den delen av beholderen som ikke er underkastet dimensjonsdyptrekking, dvs. delen over linjen 316, vil beholde den matte-lignende fninsh. Naturligvis kan det benyttes andre metaller i emnet 300, herunder også "sort jern"'.

Som vist i fig. 1 består bunnen 26 av en egen del som er festet til sideveggen 12. Det er naturligvis også mulig å benytte en enhetlig toppdel i forbindelse med en sidevegg hvor bunnen 26 også er utført i ett med sideveggen.

Claims (12)

1. Aerosolbeholder med lokk, karakterisert ved at den innbefatter et enhetlig beholderlegeme som innbefatter en hovedsakelig sylindrisk sidevegg som strekker seg hovedsakelig parallelt med beholderaksen, og en fepppdel som er utført i ett med sin sylindersidevegg, hvilken toppdel innbefatter en låseseksjon som har en radielt innovergående fordypning, hvilken sidevegg er hovedsakelig tynnere enn toppdelen ved låseseksjonen, et ventilbeger som er festet øverst på toppdelen og er beregnet for opptak av en ventil, idet ventilbegerets radielt sett ytre begrensning har en avstand fra låseseksjonen, og et lokk beregnet til å passe over ventilbegeret og ventilen, og hvis nedré kant samvirker med låseseksjonen på toppdelen.

2. Aerosolbeholder ifølge krav 1, karakterisert ved at den nedre kant på Dokket innbefatter en snepp-låsdel som rager innover i den nevnte fordypning i retning mot beholderens akse og samvirker med låseseksjonen på toppdelen.

3» Aerosolbeholder ifølge krav 1, karakterisert ved , at låseseksjonen på toppdelen innbefatter en skulder som går over i sideveggen og er beregnet for understø-t telse av lokkets nedre kant.

4. Aerosolbeholder ifølge krav 3>karakterisert ved at lokkets nedre kant innbeafatter en snepp-låsdel som strekker seg innover mot beholderens akse for samvirke med låseseksjonen på toppdelen og strekker seg radielt innover i den nevnte fordypning, hvilket lokk videre innbefatter en bæreflate hvis utforming hovedsakelig stemmer overens med utforming til den første flate på den nevnte skulder, slik at den kan få en vesentlig kontakt med denne.

5' Aerosolbeholder ifølge krav 4>karakterisert ved at skulderen innbefatter en første flate og en andreflate som strekker seg oppover og innover i fra sideveggen i retning mot den første flate, hvilken første flate strekker seg hovedsakelig perpendikulært på beholderaksen.

6. Aerosolbeholder ifølge krav 1, karakterisert ved at låseseksjonen innbefatter en låseflate som danner en vinkel på mindre enn 45° med beholderaksen langs en vesentlig del av låseseksjonen, hvilken låseflate er beregnet til å samvirke med snepplåsdelen på lokket.

7« LAerosolbeholder ifølge krav 6, karakterisert ved at låseseksjonen innbefatter en skulder som går over i sideveggen og er beregnet for understøttelse av lokkets nedre kant, hvilken skulder innbefatter en første flate som danner en vinkel på mindre enn 90° med låseflaten.

8. Aerosolbeholder ifølge krav 1, karakterisert ved at låseseksjonen har en matte-overflate og at en vesentlig del av sideveggen kjennetegnes av en speilblank flate.

9* Aerosolbeholder ifølge krav 1, karakterisert ved at lokket samvirker med låseseksjonen på et sted hvor diameteren er mer enn 60% av sideveggens maksimale totale diameter.

10. Fremgangsmåte til fremstilling av en aerosolbeholder, karakterisert ved følgende trinn: trekking av et hovedsakelig plant stålemne til et begeremne som har en sidevegg og en toppdel, dimensjonsdyptrekking av sideveggen for derved å forlenge og redusere tykkelsen til et første avsnitt av sideveggen i en avstand fra toppdelen uten vesentlig redusering av et andre avsnitt av sideveggen nær toppdelen, trekking av toppdelen og det nevnte andre - avsnitt av sideveggen for tilforming av toppdelen med et sentralt parti, utforming av en låseseksjon i toppdelen, hvilken låseseksjon innbefatter en radielt innad-gående inntrykning beregnet for samvirke med en låsedel som rager ut fra et skjørt på et lokk, gjennomtrenglning av toppdelens sentrale avsnitt for derved å tilveiebringe en åpning i toppdelen, og bøying av kantene rundt åpningen utover for å muliggjøre fast-gjøring av et ventilbeger som monteres i åpningen.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at i det minste en del av låseseksjonen tilformes av metall i det andre avsnittet i Sideveggen.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 11, karakterisert ved innsnøring av bunnen av den sylindriske sidevegg i behol deren, med tilforming av en utoverrettet flens i det innsørte-området.