NO743259L - - Google Patents

Description

Radiofyr

Oppfinnelsen angår nødsignalanordninger, og særlig nød-signalanordninger som utsender radiosignaler.

Konvensjonelle radiofyr som benyttes som nødsignalanord-ninger, slippes i sjøen eller flyter bort fra fartøy når dette synker, og sender ut et radiosignal på en passende frekvens.

En ulempe med sådanne radiofyr er at de driver i vinden og i sjøstrømmene. Dersom således et reddende fartøy som mottar et nødsignal, setter kursen for radiofyret, kan radiofyret ved det tidspunkt da det reddende skip når frem til dette, gjeme ha drevet en betydelig avstand bort fra den opprinnelige posisjon med hvilken fartøyet sank.

Oppfinnelsen tilveiebringer et radiofyr som omfatter en hukommelsesanordning, en inngangsanordning for å tillate tilførsel av informasjon til hukommelsesanordningen for å muliggjøre registrering av informasjon angående posisjonen for et fartøy på hvilket fyret bæres, og en radiosenderanordning for overføring av den informasjon som er lagret i hukommelsesanordningen.

Et sådant radiofyr kan bæres av et fartøy og frigjøres dersom f.eks. fartøyet synker. Et reddende skip som mottar det utsendte signal og setter kursen for radiofyret, vil når det når frem til radiofyret og fastslår dettes endelige posisjon, ut fra den registrerte informasjon som vil gi den posisjon ved hvilken fartøyet sank, være i stand til å beregne hvor langt og i hvilken retning radiofyret har drevet. Dette er viktig idet det er sannsynlig at eventuelle overlevende vil bli funnet i nærheten av denne drifts-linje. Også annen informasjon kan være registrert i hukommelsesanordningen, f.eks. tiden for ajourføring eller oppdatering.

Hukommelsesanordningen er med fordel, slik innrettet at ny informasjon som tilføres til denne, erstatter eksisterende informasjon som er lagret i hukommelsen. Informasjonen i radiofyret kan således oppdateres periodisk, f.eks. etter hvert som navigatøren måler nye posisjoner. Dersom fartøyet har en regnemaskin eller et bestikkregnings-navigasjonssystem, kan som et alternativ den nye posisjon, oppdateres umiddelbart etter at en endring er beregnet.

Hukommelsesanordningen kan være innrettet til å lagre informasjonen i form av tale, men er fortrinnsvis innrettet til å lagre informasjonen digitalt. Dette gjør signalmottakingen lettere og overvinner språkvanskeligheter som ellers kunne opptre. Hukommelsesanordningen er fortrinnsvis innrettet til å lagre informasjonen i binært kodet desimalform.

Hukommelsesanordningen kan være en endeløs sløyfe av mag-netbånd ell.er tråd, eller den kan være en analog eller magnetisk hukommelse. Hukommelsesanordningen er fortrinnsvis et skiftregister og informasjonen i dette er innrettet til å utføre gjentatt syklusgjennomløpning (recykling)- ved hjelp av en klokke. Det kan være sørget for anordninger for å avbryte drift av skiftregisteret ved hjelp av klokken i kortere perioder for å spare effekt.

Radiofyret kan videre omfatte en lese-hukommelse (ROM) for opptagelse av faste data angående fartøyet, idet radiosenderanordningen også er innrettet til å utsende den i denne registrerte informasjon. Dette sikrer at i det minste de faste data utsendes dersom hukommelsesanordningen ved et tilfelle blir utvisket. Inn holdet i lesehukommelsen er fortrinnsvis innrettet til å utsendes vekselvis med innholdet i hukommelsesanordningen.

Det er fordelaktig at radiofyrét omfatter en morsekoder for å gjøre det mulig å utsende informasjon i form av morsekoder. Dette letter mottaking av navigatører på andre fartøyer da morse vil bli lettere gjenkjent enn mange andre former for digitalkoding.

Det er vanlig at fartøyer medfører automatiske mottakere Som reagerer på mottaking av et gitt utløsende radiosignal som utsendes av et annet fartøy, for å indikere at dette andre fartøy er i nød. I hukommelsesanordningen, eller i lese-hukommelsen, kan det være lagret et sådant signal for å alarmere andre fartøyer.

Radiosendeanordningen er fortrinnsvis innrettet for å innkoples bare ved frigjøring av radiofyret.

Det er fordelaktig at inngangsanordninge.n omfatter fri-.gjørbare elektriske ledere over hvilke informasjonen kan tilføres. Inngangsanordningen kan omfatte den ene del av et lett adskillbart koplingsstykke. Ved hjelp av en sådan anordning kan utrustningen for oppdatering eller ajourføring av radiofyret være anordnet på hvilken som helst ønsket del på fartøyet, og radiofyret kan anbrin-ges utelukkende med henblikk på å sikre dets frigjøring dersom far-tøyet skulle synke, i stedet.for f.eks. med henblikk på at det skal, være tilgjengelig. De elektriske ledere vil være løsbart forbundet med et sett ledere som er forankret til fartøyet og strekker seg til oppdateringsutrustningen som gjerne kan være plassert i fartøy-ets navigasjonsrom. Adskillelsen av koplingsstykket kan skje meka-nisk på grunn av radiofyrets oppdrift, men en pyroteknisk lagring kan benyttes dersom dette ønskes for å sikre frigjøring. Radiofyret kan omfatte en elektrisk akkumulator for senderanordningen og Videre løsbare elektriske ledere for å tillate oppladning av batteriet. En vannaktivert celle kan imidlertid være anordnet dersom dette ønskes. Det kan være anordnet en ytterligere løsbar elektrisk leder, og radiosenderanordningen kan omfatte en bryter som er innrettet til å operere ved brudd av en elektrisk forbindelse som frembringes når lederen frigjøres for å gjøre senderanordningen operativ. Bryteren kan være en transistor som er forspent via den elektriske forbindelse.

Radiofyret kan være innrettet til å flyte fritt dersom fartøyet skulle synke. Det kan f.eks. være anbragt i et rør som er åpent ved den øvre ende og ved bunnen understøtter radiofyret, men har et vannutløp. En bølge som skylder over røret, kan der ikke forårsake frigjøring av radiofyret, men bare fullstendig nedsenkning ville forårsake frigjøring.

Dersom hukommelsesanordningen inneholder informasjon i binær form, kan dette benyttes som et modulerende signal i radiosenderanordningen som benytter 100 % eller klasse D modulasjon. Et alternativt modulasjonssystem kan også benyttes, særlig dersom man ønsker at systemet skal være kompatibelt eller forenlig med andre systemer, f.eks. SELCAL, et selektivt kallesystem.

Et system benytter desimalkode og for dette formål blir hver fire bits med lagret binærkode lagret midlertidig og kodet på nytt til desimalkode. Til hvert desimaltall er knyttet en spesiell lydfrekvens, og disse toner genereres 1 overensstemmelse med det dekodede desimaltall, enten ved forandring av frekvensen fra en audiooscillator eller ved å velge én av 10 (eller 11) oscillatorer med et liknende antall porter. Den utsendte sekvens er da et antall Støt av lydfrekvenser som svarer til de desimale data etter hvert som de kommer fra hukommelsen. Modulasjonen kunne også her være klasse D ved benyttelse av firkantbølgegeneratorer, eller klasse A med ca. 90 % modulasjon ved benyttelse av sinusbølgegeneratorer.

Senderanordningen kan ha en frekvens som ligger i VHF-området, f.eks. 121,5 MHz, idet signalet avledes fra en krystall som svinger med 60,75 MHz som deretter fordobles og forsterkes. Den utsendte effekt kan ligge i området fra 0,1 W til 5,0 W.

Oppfinnelsen tilveiebringer også et system som omfatter

et radiofyr som foran beskrevet., og en inf ormas jonsinngangsanordning på fartøyet som er forsynt med en manuelt betjenbar anordning på hvilken informasjonen kan innstilles. Informasjonsinngangsanordningen er fortrinnsvis forsynt med en manuelt betjenbar bryter for å bevirke at den informasjon som innføres i inngangsanordningen, til-føres til hukommelsesanordningen. Det er fortrinnsvis anordnet en informasjonsfremvisningsanordning som er knyttet til informasjonsinngangsanordningen, og det er sørget for en anordning for overføring til fremvisningsanordningen aV informasjon som er registrert i hukommelsesanordningen.

Det kan være tilveiebrakt en anordning for overføring av informasjonen i hukommelsesanordningen til fartøyets hovedsendere. Denne anordning kan aktiveres i en nødsituasjon, slik at den lengre rekkevidde for fartøyets sender kan utnyttes. Når fartøyet da sank, ville fartøyets sender opphøre og radiofyret ville sende i sin fritt flytende tilstand.

Det skal bemerkes at radiofyret ikke er- begrenset til anvendelse på sjøgående fartøyer, men også kunne benyttes på andre fartøyer, f.eks..luftfartøyer, for å flyte fritt dersom luftfartøyet landet i sjøen. Uttrykket "fartøy" skal således tolkes slik at det omfatter også andre enn sjøgående fartøyer.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende i forbindelse med et utførelseseksempel som omfatter et flytende radiofyr og en informasjonsinngangsanordning og en informasjonsfremvisningsanordning for bruk i tilknytning til dette, og under henvis-ning til tegningene, der fig. 1 er et blokkdiagram av kretsen for radiofyret, inngangsanordningen og fremvisningsanordningen, fig. 2 Viser i skjematisk form radiofyrets hukommelsesanordning, fig. 3 Viser i skjematisk form en adresseteller som er knyttet til radiofyret/fig. 4 viser i skjematisk form en lese-hukommelse for radiofyret, og fig. 5 viser i skjematisk form en del av radiofyrkretsen;

■i' "

fig. 6 viser det format i hvilket informasjon kan lagres i hukommel-s.esanordningen, fig. 7 viser forbindelsene til et utløsbart koplingsstykke, fig. 8 viser informasjonsinngangsanordningen i skje-'matisk form, fig. 9 viser informasjonsfremvisningsanordningen i Skeematisk form og fig. 10 viser i skjematisk form kretsen for en adresseteller som er knyttet til informasjonssnngangsanordningen

og fremvisningsanordningen.

Radiofyret er beregnet på å medføres på et fartøy, og inngangs- og fremvisningsanordningene kan medføres under dekk på fartøyet.

På fig. 1 på tegningene er vist et radiofyr som omfatter en hukommelsesanordning 1 og en radiosendeanordning som omfatter en modulator 2, en radiofrekvensforsterker 3, en effektforsterker 4 og en antenne 5. Den ene del 6a av et todelt, lett adskillbart koplingsstykke 6 er over elektriske ledere koplet til hukommelsesanordningen 1 via porter 7. Denne del 6a av koplingsstykket 6 tilveiebringer en inngangsanordning for å muliggjøre at informasjon kan innføres til hukommelsesanordningen 1 for å muliggjøre registrering eller lagring av informasjon angående posisjonen av et fartøy på hvilket radiofyret medføres. Annen informasjon, f.eks. det tidspunkt ved hvilket registreringen gjøres, kan også tilføres til hukommelsesanordningen via samme inngangsanordning.

Hukommelsesanordningen 1 er supplert med en lesehukommelse (ROM) 8 i hvilken det lagret faste data angående fartøyet, f.eks. dettes navn. Hukommelsesanordningen 1 og lesehukommelsen 8 styres begge ved hjelp av en teller 9, og kretsen er slik innrettet at informasjonen i hver hukommelse overføres vekselvis når radiofyret er i drift.

Utgangene fra hukommelsesanordningen 1 og lesehukommelsen 8 tilføres via borter 10 til en morsekoder 11 som på sin side mater modulatoren 2 slik at informasjonen overføres i form av morsekode.

Den andre del 6b av koplingsstykket 6 er blandt annet koplet til utgangen av informasjonsinngangsanordningen 12. Inngangsanordningen 12 er forsynt med en manuelt betjenbar anordning på hvilken posisjonsinformasjonen for fartøyet kan innstilles. En manuelt betjenbar bryter 13 som også er koplet til delen 6b av koplingsstykket 6, kan påvirkes for å bevirke at den på inngangsanordningen 12 innstilte informasjon tilføres til hukommelsesanordningen 1. En visuell informasjonsfremvisningsanordning 14 er forbundet med inngangsanordningen 12 og er også forbundet med delen 6b av koplingsstykket 6. Det er sørget for en anordning for overføring av.informasjonen i hukommelsesanordningen 1 til fremvisningsanordningen 14. Både fremvisningsanordningen 14 og inngangsanordningen 12 styres ved hjelp av samme/teller 15-^som på sin side styres av radiofyrets teller- 9 .

Radiofyret sr forsynt med et gjenoppladbart.elektrisk akkumulatorbatteri som holdes oppladet ved hjelp av en vedlike-holdsladestrøm som tilføres til batteriet fra fartøyet via koplingsstykket 6.

Driften av radiosenderanordningen er hindret ved hjelp av den elektriske leder 16 når koplingsstykkedelene er sammenkoplet.

Radiofyret, som har god oppdrift, er montert på en avdek-ket del av fartøyet. Det kan f.eks. være montert i et rør som er åpent på toppen og som understøtter radiofyret ved bunnen mens det samtidig tillater avløp av vann som har sprutet inn i røret. På denne måte vil radiofyret flyte fritt bare når det er nedsenket, dvs. bare når fartøyet synker. En forholdsvis kort kabellengde er forbundet med delen 6a av koplingsstykket 6. Delen 6b av koplingsstykket er ved hjelp av en lang kabellengde som er forankret til fartøyet, forbundet med informasjonsinngangs- og fremvisningsanordningene 12, 14 som er beliggende i fartøyets navigasjonsrom.

Under drift blir verdier av breddegraden og lengdegraden for skipet innstilt på informasjonsinngangsanordningen 12 etter-hvert som de tilveiebringes, og den manuelt betjénbare oppdaterings-bryter 13 opereres. Dermed overføres informasjonen til hukommelsesanordningen 1. Den nye informasjon som lagres i hukommelsesanordningen 1, blir dessuten tilført til fremvisningsanordningen 12.

Dersom fartøyet er i vanskeligheter og begynner å synke, flyter radiofyret bort fra fartøyet og radiofyrets oppdrift er tilstrekkelig til å adskille delene av koplingsstykket 6. Ingen ny informasjon kan nå passere til hukommelsesanordningen 1. Radiofyret er nå også utelukkende avhengig av batteriet som energikilde. Videre blir senderanordningen nå innkoplet og radiofyret begynner

å sende den informasjon som er lagret'i hukommelsesanordningen 1

og i. lesehukommelsen 8. Andre fartøyer i nærheten av radiofyret Vil være i stand til å lokalisere dette, og ved lesing av radiofyrets registrerte posisjon vil disse være i stand til å beregne hvor langt og i hvilken retning radiofyret har drevet.

I det følgende skal gis en mer detaljert beskrivelse av radiofyrets konstruksjon og virkemåte.

Som vist på fig. 2, er hukommelsesanordningen et langt

(96 bits) skiftregister BSR bestående av (bistabile) trinn BS1 til BS 96. (Prefikset B benyttes her og andre steder i beskrivelsen til å betegne et signal som skriver seg fra radiofyret (beacon)). Informasjonen i registeret BSR resykles fra BS1 til BS 96 via porter 17, 18 og 19, 20. Bistabile overførings-lagringselementer BT1 til BT4 er koplet til de siste fire trinn i registeret BSR for å JDuliggjøre utlesning av informasjonen i registeret.

Idet det henvises til fig. 4, inneholder lesehukommelsen (ROM) 24 ord med 6 bits i hver, og i hukommelsen er lagret fartøy-ets navn.

Adressetelleren er vist på fig. 3 og består av tellertrinn BA til BG samt et styretrinn BH. En astabil multivibrator 20a på 4Hz tilveiebringer klokkepulser som styrer telleren og, ved hjelp av skiftpulsene BSP, skiftregisteret BSR. En port 21 forårsaker at telleren tilbakestilles til null hver gang den når en telling på 96, via en monostabil 1 millisekunds multivibrator 21a. Ved nullstilling av telleren endres tilstanden for styretrinnet BH.

Når BH er i én tilstand, er porten 22 åpen og skiftpulser

BSP blir produsert. Samtidig blir operasjon av lesehukommelsen (fig. 4) hindret av BH. Således blir informasjon sirkulert i skiftregisteret BSR og informasjonen i dette utsendes. Når BH er i. den andre tilstand, er porten 22 lukket og ingen skiftpulser blir produsert. Innholdet i registeret BSR forblir derfor stasjonært. Men i denne tilstand av EH er lesehukommelsen operativ og denne informasjon blir utsendt i stedet. En pause på 10 sekunder opptrer i. utsendeslen eller overføringen hver gang BH omkoples fra den ene spesielle tilstand til den andre, da den monostabile multivibrator 23 lukker porten 24. På denne måte avbrytes operasjon av skiftregisteret BSR ved klokkepulsene (idet også lesehukommelsen er sper-ret) oggtjener til å spareeeffekt.

Informasjon tilføres til mo^sekoderen 25 (fig. 5) fra skiftregisteret BSR.med samme hastighet som informasjonen resykles i skiftregisteret. Dette er fordi utgangssignalene fra fire av registertrinnene BS4 til BS1 overføres til overføringselementene BT4 til BT1, og dermed til morsekoderen for hver fjerde klokkepuls, idet BB forårsaker overføringen. (BH holder portene 26 - 29 åpne i denne tilstand.) Lesehukommelsen avsøkes av tellerens utganger BC til BG og tilføres til morsekoderen via porter.

Et typisk format av den informasjon som utsendes av radiofyret, er vist på fig. 6. Informasjonen i lesehukommelsen etterføl-ges umiddelbart av informasjonen i skiftregisteret BSR. Disse sender-sykluser er adskilt ved en periode på 10 sekunder.

I eksempelet med et registreringsformat som vist på fig. 6, blir fartøyets navn (tyvefire tegn) utsendt først mens telleren teller fra 0 til 96, og deretter blir fartøyets posisjon utsendt (åtte tegn for bredde og åtte for lengde). Tiden kan også regi-streres ved hjelp av anordninger som ikke er vist. Utgangene fra radiofyrets adresseteller som er valgt for skiftregisteret BSR og for lesehukommelsen forårsaker at den faste informasjon i lese-hukommelsen utsendes fire ganger langsommere enn posisjonsinformasjonen i skiftregisteret.

Oppdateringen eller ajourføringen av informasjonen utføres ved,hjelpvav de anordninger som skal beksrives i det følgende.

Informasjonsinngangsanordningen (12 på fig. 1) omfatter en rektangulær oppstilling av manuelt inntrykkbare nøkler eller taster som er anordnet i vertikale kolonner som hver løper fra 0 til toppen til 9 ved bunnen. Det finnes seksten kolonner ved siden av hverandre. Fartøyets posisjon som er representert ved seksten tall, åtte for bredde og åtte for lengde, innføres på inngangsanordningen ved inntrykking av den riktige tast i hver kolonne.

(Også andre former for tastbord kan være anordnet.)

Hver kolonne er knyttet til fire brytere (f.eks. 30 - 33 på fig. 8) på en slik måte at inntrykking av den tast som represen-terer et vilkårlig desimaltall i denne kolonne, forårsaker at det riktige antall brytere lukkes for å representere den binære ekviva-lent av dette tall.

Inngangsanordningen har en adresseteller som er vist på fig. 10 (15 på fig. 1) og som styres av radiofyrets skiftpuls BSP og har tellertrinn CA til CF..

Den på inngangsanordningen innstilte informasjon overføres til hukommelsesanordningen 1 ved inntrykking av oppdateringsbryteren 13 (ikke vist.på fig. 8) som forårsaker at hver bryter styres i sin tur (ved hjelp av tilhørende porter 30a, 31a, 32a, 33a etc.) med den riktige puls fra telleren. ' Informasjonen tilføres således til hukommelsesanordningen 1 i serieform via en terminal CND i koplingsstykket 6.

Inngangsanordningen er forbundet med en informasjonsfremvisningsanordning (fig. 9, henvisningstallet 14 på fig. 1). Denne består av et skiftregister med fire trinn CP til CS som mates via koplingsstykket 6 fra det siste trinn BS1 i hukommelsesanord-ningens skiftregister BSR. Fremvisningsanordningen har også lagringselementer som er knyttet til registeret CP til CS og anordnet i.seksten grupper på fire (f.eks. gruppen 34 - 37). Hver vertikal gruppe av fire lagringselementer driver en desimaldekoder og

■~ £remvisningsanordning (ikke vist). Hver vertikal gruppe blir port-styrt og er anordnet slik at etter fire klokkepulser blir innholdet i. registeret CP til CS overført til en vertikal gruppe og dekodet slik at det fremkommer som et desimaltall på fremvisningsanordningen, slik at seksten desimaltall fremkommer på fremviserskjermen.

Oppdateringsoperasjonen utføres ved å presse ned oppdateringsbryteren 13 på fremvisningsanordningen. Dermed endres tilstanden for et bistabilt element BUS (fig. 2) på en slik måte at en port 38 åpner når en PH-puls genereres i radiofyrets adresseteller. Åpning av en port 40 endrer tilstanden for. et bistabilt element BUD på en slik måte at portene 39 og 40 åpnes og tillater at de nye data (CND) kan innføres i radiofyrets skiftregister. Det bistabile ele ment BUS går tilbake til sin opprinnelige tiletand etter neste BH-puls.

Det faktum at både tilførselen av informasjon til skiftregisteret BSR og sendingen av informasjon fra dette register begynner etter en nullstillingspuls, betyr at starten og avslutningen på sendingen fra skiftregisteret faller sammen med start og avslut-ning av den aktuelle melding, slik at man dermed eliminerer behovet for start- og stoppkoder.

Oppdatering av informasjonen i skiftregisteret medfører selvsagt utvisking av den informasjon som tidligere var tilstede i registeret.

Oppdatering kan bare finne sted når koplingsstykket 6 er ubrudt og BI er positiv. Når signalet BI er positivt (fig. 2 og 7), holder en port 41 portene 17 og 19 lukket for å hindre resykling av informasjonen allerede i skiftregisteret BSR, og portene 39 og 40 er åpne. Når de to deler av koplingsstykket 6 adskilles, tillater porten 41 at portene 17 og 19 åpner og tillater resykling av informasjon i registeret, og portene 39 og 40 lukkes for å hindre sammen-støt med informasjonen i registeret.

Slik det vil fremgå av fig. 5, er det bare når BI er brudt at modulatoren 2 og rest av radiosenderanordningen blir operativ. Det positive potensial på BI holder en transistor 2 i modulatoren S.om hindrer operasjon. Når BI brytes,- koples transistoren til av-tilstand og operasjon kan starte.

Antennen (5 på fig, 1) kan være hvilken som helst av de typer som er beskrevet i britisk patentsøknad nr. 31994/73. Like-ledes kan forsterkeren og effektforsterkeren være hvilken som helst av de former (for senderen) som er beskrevet i den nevnte søknad.

Metoden for oppdatering kan være forskjellig fra den metode som er beskrevet foran. Dersom f.eks. et bestikkregnings-system er tilgjengelig, blir en registrert posisjon og den beregnede posisjon sammenliknet, og en oppdateringsoperasjon finner sted så snart de to verdier er forskjellige. I dette tilfelle kan fremvisningsanordningen 14 være sløyfet.

Det kan også benyttes et alternativt arrangement hvor bryterne i inngangsanordningen blir avsøkt gjentatte ganger, bort-sett fra når de blir nullstilt. På denne måte korrigeres for eventuelle feil som er innført i hukommelsesanordningen på grunn av støy.

Claims (19)

1. Radiofyr som under drift er beregnet å flyte i sjøen, karakterisert ved at det omfatter en hukommelsesanordning, en inngangsanordning for å tillate tilførsel av informasjon til hukommelsesanordningen for å muliggjøre registrering av informasjon angående posisjonen for et fartøy på hvilket fyret bæres, og en radiosenderanordning for overføring av den informasjon som er lagret i hukommelsesanordningen.

2. Radiofyr ifølge krav 1, karakterisert ved at hukommelsesanordningen er slik innrettet at ny informasjon som tilføres til denne erstatter eksisterende informasjon som er lagret 1 hukommelsesanordningen.

3. Radiofyr ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at hukommelsesanordningen er innrettet til å lagre informasjonen digitalt.

4. Radiofyr ifølge krav 3, karakterisert ved at hukommelsesanordningen er innrettet til å lagre informasjonen i binært kodet desimalform.

5. Radiofyr ifølge et .av kravene 1-4, karakterisert ved at hukommelsesanodningen er et skiftregister og at informasjonen i dette er innrettet til å resykles ved hjelp av en klokke.

6. Radiofyr ifølge krav 5, karakterisert ved at det er sørget for en anordning for avbrytelse" av operasjonen av skiftregisteret ved hjelp av klokken i korte perioder for å spare effekt.

7. Radiofyr ifølge et av kravene 1-6, karakterisert ved at det videre omfatter en lesehukommelse for lagring av faste data angående fartøyet, og at radiosenderanordningen også er innrettet til å sende ut informasjonen som er lagret i lese-hukommelsen.

8. Radiofyr ifølge krav 7, karakterisert ved at innholdet i lesehukommelsen er innrettet til å utsendes vekselvis med innholdet i hukommelsesanordningen.

9. Radiofyr ifølge et av kravene 1-8, karakterisert ved at det omfatter en morsekoder for å muliggjøre at in formasjon kan utsendes i form.av morsekode. ,

10. Radiofyr ifølge et av kravene 1-9, karakterisert ved at radiosenderanordningen er innrettet til å innkoples bare ved frigjøring av radiofyret.

11. Radiofyr ifølge et av kravene 1-10, karakterisert ved at inngangsanordningen omfatter løsbare elektriske ledere over hvilke informasjonen kan tilføres.

12.. Radiofyr ifølge krav 11, karakterisert ved at inngangsanordningen omfatter den ene del av et lett adskillbart koplingsstykke.

13. Radiofyr ifølge krav 11 eller 12, karakterisert ved at det omfatter et elektrisk akkumulatorbatteri for senderanordningen og videre løsbare elektriske ledere for å tillate oppladning av batteriet.

14. Radiofyr ifølge et av kravene 11-13, karakterisert ved at det er anordnet en ytterligere løsbar elektrisk, leder, og at radiosenderanordningen omfatter en bryter som er innrettet til å operere ved avbrudd av «en elektrisk forbindelse som frembringes når lederen frigjøres for å gjøre senderanordningen operativ.

15. Radiofyr.ifølge krav 14, karakterisert ved at bryteren er en transistor som er forspent via den elektriske forbindelse.

16. System omfattende et radiofyr ifølge et av kravene 1 - 15, karakterisert ved at.det omfatter en informasjonsinngangsanordning på fartøyet som er forsynt med en manuelt, betjenbar anordning på hvilken informasjonen kan innstilles.

17. System ifølge krav 16, karakterisert ved at informasjonsinngangsanordningen er forsynt med en manuelt betjenbar bryter for å forårsake at den informasjon som innføres på inngangsanordningen, tilføres til hukommelsesanordningen.

18. System ifølge krav 16 eller 17, karakterisert ved at det omfatter en informasjonsfremvisningsanordning som er knyttet til informasjonsinngangsanordningen, og at det er Sørget for en anordning for overføring til fremvisningsanordningen av informasjon som er lagret i hukommelsesanordningen.

19. Radiofyr ifølge et av kravene 1-15, kara k teri- sert ved at det omfatter en anordning for overføring av informasjon i hukommelsesanordningen til hovedsenderen på et fartøy p, hvilket radiofyret er montert.