NO347176B1 - Anordning for forankring av bindingsdel i en skisko - Google Patents

Description

Anordning for forankring av bindingsdel i en skisko

Foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning for forankring av bindingsdel i en skisko, nærmere bestemt skisko med en bøyelig såle. Bindingsdelen omfatter en avlang, rund del av metall eller annet materiale, der bindingsdelen omfatter pinner som rager ut i hver sin ende. Bindingsdelen er anordnet på tvers av sålens fremre ende, idet pinnene rager ut hver side av sålens fremre ende, på tvers av en skis lengderetning.

Det er kjent med en bindingsdel som omfatter en avlang, rund del av metall eller annet materiale, der bindingsdelen er anordnet på tvers av en skosåles fremre ende og pinnene rager ut hver side av sålens fremre ende, på tvers av en skis lengderetning. I de praktiske utførelsene man har sett, har skiskoen vært av en stiv type lagt av karbonfiber. I de teoretiske utførelsene man har sett, har avbildningene vist stive skisko av typen som egner seg for alpint eller randonné, ref. EP2946818A1. Denne publikasjonen sier intet om hvordan bindingsdelen er forankret i skiskoen.

En bøyelig skosåle må være tilvirket av et egnet plastmateriale, eventuelt en to- eller flerstøp av plastmaterialer av forskjellige stivhet og egenskaper, der plastmaterialets form og tykkelse gir en riktig bøyeprofil for skiaktiviteten den er ment for. En avlang, rund del av metall med pinner som rager ut i hver sin ende, vil av flere grunner ikke sitte godt nok fast i en bøyelige. For det første er det ingen eller dårlig bonding mellom en metalloverflate og et plastmateriale. For det andre vil et typisk plastmateriale kunne strekke seg og kunne rives i stykker i området rundt delen av metall, spesielt ettersom tykkelsen av plastmaterialet er tynt i områdene rundt delen av metall. Delen av metall som utgjør en bindingsdel skal kobles på en motsvarende, komplementær bindingsdel som er montert fast på en ski, og sammen skal de utgjøre en fast sammenkoplet, torsjonsstiv, i lengderetningen dreibar enhet som må kunne oppta svært store krefter. Disse kreftene vil overføres til skisålen gjennom plastmaterialet om omhyller den avlange, runde delen av metall. Det er avgjørende at skisålen og delen av metall i skisålen sitter godt sammen og tåler den tiltenkte bruken.

I tidligere typer skisåler med en bindingsdel av metall, f.eks. NNN-skisåler, består pinnen av et tynt, rundt metallstykke som er bøyd i endene, først bakover og så oppover, idet endedelene utgjør forankringer i plastmaterialet skisålen er tilvirket av, ref. fig 3. Imidlertid er geometrien, utformingen og funksjonaliteten av NNN-skisålene slik at torsjonsstivheten og øvrige krefter ikke blir like store som ved løsningen ifølge foreliggende oppfinnelse. Dermed egner NNN-skisålenes forankringssystem seg ikke for denne nye typen skibinding som er beskrevet her. Det har blitt forsøkt, men skisålen rives i stykker. Det har også blitt forsøkt å sveise på en flat forankringsplate på den avlange, runde delen av metall som utgjør bindingsdelen i skisålen, men erfaring viser at kreftene som kan oppstå er såpass store at sveisen brekker og/eller plasten delamineres fra den flate forankringsplaten, ref. fig.

1a-b. Forsøk på å legge til ulike typer mothaker og tversgående bjelkeorganer på en slik flat forankringsplate har på tilsvarende måte vist seg utilstrekkelige, ref. fig.2a-b, der også sveisen brekker og/eller plasten delamineres.

EP0169429A1 viser en bindingsdeler i form av utragede pinner er forankret i sålen til en skisko, der forankringen er blant annet er vist som et flatt, plateformet metallstykke som er støpt inn i sålens plastmateriale. NO312742 viser eksempler på hvordan en bøyd stålpinne han utformes for å få bedre forankring i sålen til en skisko.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe et forankringssystem i tilknytning til en avlang, rund del av metall som er støpt inn i en bøyelig skisåle som avverger ovennevnte ulemper.

Det er også et formål å tilveiebringe et forankringssystem som kan muliggjøre større fleksibilitet med hensyn til å posisjonere bindingsdelens dreiepunkt, som ofte befinner seg på et parti av eller område i skisålen der det er lite plass og der det er kort avstand mellom dreiepunktet og sålens gåflate, noe som igjen fører til at det kun er et tynt lag med plast der delen av metall skal forankres.

Det er videre et formål å tilveiebringe et forankringssystem som gjør det mulig å gi skisålen en mer optimal bøyelighet langs hele sålen, idet plastmaterialets bøyelighet og andre egenskaper kan velges for å optimalisere bøyeligheten, uten å måtte inngå like store kompromisser i valg av plastmateriale for å sikre god eller tilstrekkelig forankring av sålens innstøpte bindingsdel av metall.

Kort omtale av figurtegningene

I det følgende er det gitt ikke-uttømmende eksempler på mulige utførelser av oppfinnelsen med henvisning til de vedføyde figurer der:

Fig.1a-b viser en utførelse av et forankringssystem som har vist seg å ikke fungere så godt,

Fig.2a-c viser en annen utførelse av et forankringssystem som har vist seg å ikke fungere så godt,

Fig.3 viser et eksempel på hvordan pinnen i det tidligere NNN-systemet blir forankret,

Fig.4a-g viser, fra forskjellige perspektiver, en mulig utførelse av foreliggende oppfinnelse,

Fig.5a-e viser alternative utforminger av en forankring for en bindingsdel, og

Fig.6a-d viser en alternative utførelse av en forankring på en bindingsdel, der disse er støpt i en del ved hjelp av et plast- eller komposittmateriale.

Detaljert beskrivelse

Fig.4a-f viser en utførelse av foreliggende oppfinnelse omfattende en bindingsdel 1 omfatter en avlang, rund del av metall i form av et rørformet legeme med pinner 2 som rager ut i hver sin ende. Bindingsdelen 1 er påsveiset en forankringsdel 3, i dette tilfelle av et metallstykke med utstansede åpninger 4 og mothold 6. Metallstykket er så bøyd til slik at det danner en V-form, - eller kanskje U-form? - idet motholdene 6 i dette tilfellet danner to tversgående bjelker. Det er også bøyd ut to støttebjelker 7. Åpningen eller rommet i det V-formede metallstykket er tilpasset slik at bindingsdelen 1 passer mellom støttebjelken 7, toppen av den ene armen til det V-formede metallstykket og innsiden av den andre armen til det V-formede metallstykket. Langs berøringspunktene mellom det V-formede metallstykket og bindingsdelen 1 er det lagt sveisepunkter 5.

I den viste utførelsen er vist tre sveisepunkter 5 i periferien/omkretsen til den runde bindingsdelen 1. Ved å tilveiebringe minst to sveisepunkter 5 i omkretsen til den runde bindingsdelen 1, så sikrer man at punktbelastningen i et sveisepunkt 5 ikke blir så stort at sveisen risikerer å brekke når det oppstår større torsjonskrefter mellom en skisko 8, bindingsdelen 1, den motsvarende, komplementære bindingsdelen som er montert fast på en ski (ikke vist).

Det V-formede metallstykket 3 med utstansede åpningene 4 er således utformet slik at et tilstrekkelig volum av et plastmateriale 9 får rom inne i det V-formede metallstykket 3 som danner forankringslegemet, idet tverrsnittet til plastmaterialet 9 i de utstansede åpningene 4 er såpass stort at det ikke rives i stykker når det oppstår større torsjonskrefter.

Det V-formede metallstykket 3 og plasseringen av den runde bindingsdelen 1 i åpningen i V-formen, sikrer den runde bindingsdelen 1 kan plasseres med en optimal eller nær optimal posisjon i front av skiskoen/sålen 8, med en minimal avstand mellom pinnenes 2 aksielle midtpunkt og skiskoens/sålens 8 ytterflate. Får å oppnå dette må (nødvendigvis) tykkelsen på plastmaterialet som under og eventuelt foran den runde bindingsdelen 1 være ganske tynt, dvs. det må ikke være så tykt at det bygger uønsket høyde/tykkelse. Dette er ønskelig fordi kontakt med og nærhet til skien, kan være viktig for å få god skifølelse og kontakt med underlaget. Utformingen av forankringsdelen 3 ifølge foreliggende oppfinnelse, gjør det mulig å redusere tykkelsen av plastmaterialet 9 på undersiden av bindingsdelen 1, til en tykkelse som i seg selv på langt nær ville vært tilstrekkelig til å holde bindingsdelen 1 sikkert forankret i skiskoen/sålen.

Det skal forstås at man i stedet for å sveise det V-formede metallstykket 3 og den runde bindingsdelen 1, kan benytte lim eller andre egnede festeanordninger. Det skal også forstås at man i stedet for å bøye et enkelt metallstykke til en V-form, kan benytte to eller flere metallstykker som settes sammen til en V-, U-, H-form eller liknende, -ref. figurene 5a-e, det sentrale er at utformingen gir minst to feste punkter i periferien/omkretsen til den runde bindingsdelen 1, at det er plass til et tilstrekkelig volum til plastmaterialet på innsiden av fagverket som danner forankringsdelen 3, samt at tverrsnittene av plastmaterialet i åpningene 4 er tilstrekkelig store. Det skal forstås at åpningene 4 kan være lukkede eller åpne.

Selv om man ovenfor anvender et eksempel der bindingsdelen 1 og forankringsdelen 3 er i metall som er sveiset sammen, så er det også mulig å anvende andre materialer, f.eks. plast- eller komposittmaterialer som limes, bondes eller støpes i ett stykke. Fig.6a-d viser et eksempel på en slik støpt utførelse. Når det støpes, vil man ha flere frihetsgrader med hensyn til utforming, varierende tykkelser ut i fra belastningsprofilen (f.eks. tykkere helt inntil den rørformede bindingsdelen), samt avstivende profiler langs f.eks. den rørformede bindingsdelen.

Løsningen ifølge forliggende oppfinnelse er ment for bøyelige sko, dvs sko som er bøyelige om den metatarsale sonen eller tåballen. Plastmaterialet i skoen og skoens konstruksjon kan tilpasses på mange måter. Man kan bruke en hardere plast og konstruere den tynnere i bestemte soner for å gjøre den bøyelig, eller man kan bruke en mykere plast og konstruere den den relativt sett tykkere for oppnå samme eller tilsvarende bøyelighet. Tykkelsen på de ulike komponentene har stor påvirkning på opplevd stivhet. Disse valgene vil gi andre utslag med hensyn til skoens egenskaper, f.eks. vil en tykkere såle kunne resultere i at man står høyere opp fra skien nå som kan påvirke skifølelsen negativt. Likeledes kan en tynnere såle med hardere plast gi en mer stum skifølelse. Dette betyr at man må finne kompromisser som i hvert tilfelle gir ønsket resultat. For en skisko for klassisk skistil, vil man ofte foretrekke en mykere og tynnere såle, mens en skisko for skøytestil gjerne kan være stivere og mer stum. Ifølge oppfinnelsen kan plastmaterialet som brukes i forankringsplasten/mellomsålen ha en Shore i intervallet 35D til 65D, men det forstås at det også kan tenkes at man bruker mykere eller stivere plasttyper, dvs en mykere eller hardere Shore. Det forstås at skoen vil kunne ha gåflate-, kant- og/eller bindematerialelementer som er hardere, typisk med en Shore på 65A – 98A. Dersom forankringsdelen er støpt i et plastmateriale, så brukes det et hardere plastmateriale, typisk Shore 50D eller hardere.

Vedføyd er et hovedkrav som angir de trekk som er nødvendig for å oppnå forankringen av bindingsdelen ifølge foreliggende oppfinnelse. Ytterligere alternative og fordelaktige trekk ved oppfinnelsen er angitt i underkravene.

Claims (8)

Patentkrav

1. Anordning for forankring av bindingsdel (1) i en skisko, der bindingsdelen (1) omfatter en avlang, rund del av metall eller annet materiale med pinner (2) som rager ut i hver sin ende, der bindingsdelen (1) er anordnet i en såle (8), slik at pinnene rager ut hver side av sålens (8) fremre ende på tvers av en skis lengderetning,

k a r a k t e r i s e r t v e d at bindingsdelen (1) er påmontert eller omfatter minst en forankringsdel (3) med åpninger (4) og mothold (6), der forankringsdelen (3) danner et rom som bindingsdelen (1) passer inn i, idet forankringsdelen (3) og bindingsdelen (1) omfatter minst to festepunkter (5) i omkretsen av den runde bindingsdelen (1).

2. Anordning ifølge krav 1, der forankringsdelen (3) er laget av et bøyd metallstykke som danner en V-, U- eller H-form, der munnen til V-, U- eller H-formen danner rommet som bindingsdelen passer inn i.

3. Anordning ifølge krav 1, der forankringsdelen (3) og bindingsdelen (1) er festet i hverandre ved hjelp av sveising, lim eller andre festemidler.

4. Anordning ifølge krav 1, der forankringsdelen (3) er overstøpt bindingsdelen (1), idet festepunktene (5) omfatter mothold.

5. Anordning ifølge krav 1, der forankringsdelen (3) er støpt eller integrert med bindingsdelen (1).

6. Anordning ifølge krav 1, der åpningene (4) utgjør minst 35% av forankringsdelens (3) totale overflate og ikke mer enn 65%.

7. Anordning ifølge krav 1, der forankringsplasten/mellomsålen som bindingsdelen er forankret i, har en Shore i intervallet 35D til 65D.

8. Anordning ifølge krav 5, der den integrerte forankrings- (3) og bindingsdelen (1) er støpt i et plastmateriale med en Shore på 50D eller hardere.