NO346356B1 - Fjernstyrt løfteredskap - Google Patents

Description

TEKNIKKENS OMRÅDE

Oppfinnelsen vedrører et kroksystem for løfteoperasjoner med motorstyrt åpne- og lukkemekanisme.

BAKGRUNN

Det eksisterer mange forskjellige krokdesign som festes og løses ut manuelt ved en løfteoperasjon. Det finnes også kroker som kan løse ut et løfteskrev fjernstyrt etter at lasten er plassert. En annen fjernstyrt krok bruker magnetisme for å gripe et løfteskrev og løser det ut etter at lasten er plassert.

Patentsøknad JP2000335870A, beskriver et kroksystem med en motor som driver et konisk tannhjul som igjen roterer et tannhjulssegment som er festet til et kroklegeme. En bunnlinje gjennom krokens spiss og dens underflate danner en vinkel α med en linje gjennom krokens spiss og krokens dreieakse som er mindre enn eller lik 90 grader. Krokens bæreflate er lavere enn kroklegemets spiss når kroken er i lukket posisjon.

Oppfinnelsen i nevnte patentsøknaden JP2000335870A gir rotasjon av kroklegemet fra åpen til lukket stilling som er ugunstig fordi krokens spiss ikke klarer å gripe under eller løfte opp et løfteskrev som ligger på et plant underlag fordi den ikke har noe mothold til å arbeide mot. Den lukker heller ikke inne et løfteskrev som ligger i kroken.

Patentsøknad JPH08175781A, beskriver et kroksystem hvor formålet er å mekanisere og automatisere en krokkobling.

Patentsøknad CN 207209757U, beskriver et kroksystem med to klør som roterer om hver sin akse og som gis en synkronisert rotasjon ved hjelp av en tannstang.

Patentsøknad US 3056624A, beskriver et kroklegeme som roteres ved en snekkeskrue og hvor en låseleppe holder en last på plass i kroklegemet.

Patentsøknad US 3964777A, beskriver et kroklegeme hvis spiss roterer inne i et hus med en åpning som lukker lasten inne når kroklegemet er i lukket posisjon.

Patentsøknad US 471718A, beskriver to motstående kroklegemer som under gunstige forhold kan gripe en last som ligger på et plant underlag.

I disse ovenfor nevnte patentsøknader er ikke kroklegemene selvlåsende ved belastning og er avhengig av en tilstrekkelig stor låsende kraft for å motvirke den åpnende kraften lasten vil påføre kroklegemene.

Patentsøknad JP2000335870, beskriver en motor som driver et konisk tannhjul som igjen roterer et tannhjulssegment som er festet til et kroklegeme.

SAMMENFATNING AV OPPFINNELSEN

Det er et mål med oppfinnelsen å levere et kroksystem hvor det ikke vil være nødvendig å nærme seg lasten for å feste kroken manuelt og for så etter at lasten er flyttet nærme seg for å løse ut kroken igjen. Det gir bedret sikkerhet i at en slipper å bevege seg i nærheten av løft og på vanskelig framkommelige steder.

Omfanget av oppfinnelsen fremgår av de etterfølgende patentkrav.

En foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen omfatter et kroksystem med en motor vertikalt forbundet til et tannhjul, og et første og andre kroklegeme liggende side ved side opphengt roterbart via en felles dreieakse. Hvorav hvert kroklegeme omfatter et tannhjulssegment, hvor de to nevnte tannhjulsegmenter er plassert perpendikulært i inngrep med det nevnte tannhjulet forbundet med motoren i det motoren er innrettet til å rotere nevnte første kroklegeme med klokken og andre kroklegeme mot klokken og hvor kroklegemene roteres synkront.

Kroklegemenes frie ende omfatter en spiss som danner et endepunkt på en utvendig flate og en skråflate, og hvor en linje gjennom dreieaksen og nevnte spiss danner en vinkel α med den utvendige flaten som er mindre eller lik 90 grader.

Kroklegemene har et punkt der kroklegemenes bæreflate blir krysset av en senterlinje hvor kroklegemets dreieakse har større vertikal avstand (Y) til dreieaksen enn den vertikale avstanden (X) mellom spissen og/eller punktet i skråflatens andre ende til nevnte dreieakse. Dette sikrer at kroklegemene sammen danner en lukket sirkel når de dreies til låst posisjon.

Ved bruk av den motorstyrte kroken ifølge oppfinnelsen som griper og løser ut en last/løfteskrev oppnås at antall mann-timer reduseres i en løfteoperasjon, og at vanskelig tilgjengelig last lettere kan nåes. Det vil ikke være nødvendig å nærme seg lasten for å feste kroken manuelt og for så, etter at lasten er flyttet nærme seg for å løse ut kroken igjen. Det gir bedret sikkerhet i at en slipper å bevege seg i nærheten av løft og på vanskelig framkommelige steder.

Ifølge en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen er kroklegemenes bæreflate utformet som en forsenkning i kroklegemenes overflate, og hvor forsenkningen er dypest ved kroklegemenes senterlinje og utside, hvor utsiden er den side som har størst avstand til det motstående kroklegemet.

Sammen gir disse ovenfor nevnte karakteristiske trekk den effekt at når kroksystemet er i lukket posisjon er kroksystemet selvlåsende og hvor løfteskrev blir liggende naturlig i belastnings-forsenkningene til de to kroklegemene.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

Oppfinnelsen vil nå bli beskrevet med referanse til de medfølgende tegninger som inneholder figurer 1 til 8. Ytterliggere egenskaper og fordeler ved oppfinnelsen fremgår av den etterfølgende detaljerte beskrivelse.

Fig.1 viser en tredimensjonal skisse av hele den oppfinneriske anordning.

Fig.2 viser et en detalj av oppfinnelsen sett fra siden.

Fig.3 viser snitt A-A fra figur 2.

Fig.4 viser detalj fra figur 1 i en fremstilling.

Fig.5 viser detalj fra figur 1 i en andre fremstilling.

Fig.6 viser detalj fra figur 1 i en tredje fremstilling.

Fig.7 viser en komponent av detaljene vist fra siden.

Fig. 8 viser et begrenset snitt B-B av komponenten fra figur 7.

DETALJERT BESKRIVELSE AV OPPFINNELSEN

Figur 1, viser hele kroksystemet sammenstilt med rammen 7 som omfatter en rammestruktur bestående av to sidevegger som via et løfteøye i toppen av rammestrukturen forbinder de nevnte sideveggene. I tillegg er sideveggene forbundet via en boksstruktur 3 som virker både som en strukturell forbinder og en koblingsboks for minst en motor 2 som så videre er koblet til kroken via et tannhjul 4. To kroklegemer 6 dreies ved hjelp av motor 2 som roterer det nevnte tannhjulet 4 som igjen roterer to andre motstående tannhjulsegmenter 5 som er forbundet med hvert sitt kroklegeme 6. Motoren 2 kan være fjernstyrt.

Figur 2 og 3, viser tannhjulet 4 som driver de to tannhjulssegmentene 5.

En linje gjennom krokens spiss og dens underflate danner en vinkel med en linje gjennom krokens spiss og krokens dreieakse som er mindre enn 90 grader.

Dermed kan spissen på et kroklegeme 6 ligge an mot et plant underlag fra åpen stilling og til spissen er rotert til senterlinjen som går gjennom krokens dreieakse 8.

Figur 4 og 5, viser at det ifølge oppfinnelsen oppnås ved å utforme kroklegemene 6 slik at det har en spiss ende 10 som kan gripe en last/et løfteskrev selv om det ligger på et plant underlag. Om underlaget ikke er plant vil dette i mange tilfeller lette grepet av last/løfteskrev. Et løfteskrev/løfteøye som er vinklet opp fra underlaget kan også gripes.

Figur 6, viser to slike kroklegemer 6 roterende med samme hastighet og synkront om en dreieakse 8 hvor et kroklegeme 6 roterer mot klokken når det motstående kroklegemet 6 roterer med klokken. Dette fører til at et løfteskrev eller en stropp som ligger på et flatt underlag gripes og løftes opp og blir liggende an mot kroklegemenes bæreflate. Bæreflaten 15 er utformet som en forsenkning i kroklegemenes 6 overflate, og hvor forsenkningen er dypest ved kroklegemenes senterlinje 16 og utside 23, hvor utsiden 23 er den side som har størst avstand til det motstående kroklegemet.

Det vil kreves ekstra kraft for å rotere kroklegemene 6 når et løfteskrev ligger i den forsenkede bæreflaten 15. Dermed motvirkes utilsiktet åpning av kroksystemet. Kroklegemene 6 overlapper hverandre og danner en lukket omkrets da spissene 10 passerer løfteredskapets midtlinje og til de er i lukket stilling, og hvor bæreflaten 15 til kroklegemene 6 ligger an mot last/løfteskrev i lukket stilling. Dermed vil et last/løfteskrev være låst i sirkelen de to kroklegemene danner.

Figur 9 og 10, viser en forsenket bæreflate 15 for lasten/løfteskrevet, noe som medvirker til at kroklegemene 6 ikke skal kunne åpnes når last/løfteskrev henger i løfteredskapet. Kroklegemene er motstående og stenger dermed lasten/løfteskrevet inne helt til kroklegemene åpnes ved hjelp av motor 2. Figurene viser at krokens bæreflate 15 er lavere enn kroklegemets spiss 10 når kroken er i lukket posisjon. Dermed vil et løfteskrev som er belastet ligge stabilt i kroklegemets bæreflate.

Når lasten settes ned blir kroklegemene avlastet og kan ved hjelp av motoren 2 roteres til åpen posisjon slik at last/løfteskrev glir ut av kroklegemene 6.

Claims (2)

PATENTKRAV

1. Kroksystem (1) for løfteoperasjoner, omfattende:

en motor (2), forbundet med et tannhjul (4),

et første kroklegeme (6) omfattende et tannhjulssegment (5),

karakterisert ved

et andre kroklegeme (6) omfattende et tannhjulssegment (5),

det første og andre kroklegemet liggende side ved side opphengt roterbart via en felles dreieakse, hvor de to tannhjulsegmentene er plassert perpendikulært i inngrep med tannhjulet (4), idet kroklegemene (6) er plassert på hver side av tannhjulet (4) og roteres synkront,

hvor hvert kroklegeme i sin frie ende omfatter en spiss som danner et endepunkt på en utvendig flate (11) og en skråflate (12), og hvor en linje (13) gjennom dreieaksen (8) og spiss (10) danner en vinkel α med den utvendige flaten (11) som er mindre eller lik 90 grader, og

punktet der hvert kroklegemes bæreflate blir krysset av en senterlinje (16) gjennom kroklegemets dreieakse (8) har større vertikal avstand til dreieaksen (8) enn den vertikale avstanden mellom spissen (10) og/eller punktet i skråflaten (12) i en andre ende (17) av skråflaten (12) til dreieaksen (8).

2. Kroksystem (1) for løfteoperasjoner, ifølge krav 1, hvor bæreflaten (15) er utformet som en forsenkning i kroklegemenes (6) overflate, og hvor forsenkningen er dypest ved kroklegemenes (6) senterlinje (16, 19) og utside (23), hvor utsiden (23) er den side som har størst avstand til det motstående kroklegemet (6).