NO346196B1

NO346196B1 - Anordning ved flytende lagertank

Info

Publication number: NO346196B1
Application number: NO20201074A
Authority: NO
Inventors: Ole Arthur Vaage
Original assignee: Ole Arthur Vaage
Priority date: 2019-11-11
Filing date: 2020-10-01
Publication date: 2022-04-19
Also published as: NO20220302A1; NO346807B1; NO20201074A1

Description

En flytende lastebøye, anvendelse av denne, og en fremgangsmåte for å regulere oppdriften i lastebøyen

Oppfinnelsens område

Oppfinnelsen vedrører en flytende lagertank for oppbevaring av en pumpbar substans, for eksempel en lastebøye, som angitt i innledningen til krav 1, samt en fremgangsmåte som angitt i innledningen til krav 8.

Oppfinnelsens bakgrunn

Et vesentlig problem med fiskeoppdrett i flytende merder er at det genereres store mengder forurensende avfall. Avfallet er hovedsakelig organisk, i form av fekalier og fôrrester. Det finnes merdtyper med tett bunn der dette avfallet fanges opp, for å hindre at det forurenser omgivelsene. Avfallet, som er i form av slam, må så fjernes fra merden og transporteres til land for videre behandling. Avfallet er en verdifull ressurs, som – etter avvanning og/eller tørking og evt. ytterligere behandling – kan benyttes som gjødsel og jordforbedringsmiddel eller i energiproduksjon. Tørket avfall av denne typen har f.eks. en brennverdi på nivå med trevirke.

Det finnes en rekke systemer for å samle opp og fjerne slam fra merdene. Ett eksempel er beskrevet i NO 175341 B, som viser en flytende merd som har et utløp i bunnen. En slange er koplet til utløpet og er innrettet til å pumpe organisk avfall (slammet) til en oppsamlingstank på overflaten.

Håndteringen av slammet byr på enkelte utfordringer, for eksempel at det har en tendens til å stivne i oppsamlingstanker og andre tanker for midlertidig oppbevaring (mellomlagring). Dette skjer fordi faststoffet i slammet felles ut og faller til tankens bunn. Slike tanker kan derfor være forsynt med agitatorer (omrørere) for å sikre at slammet holdes i en pumpbar konsistens.

Flytende lagertanker, f.eks. lastebøyer, for oppbevaring av pumpbare substanser (som f.eks. olje) er velkjent. En utfordring med slike bøyer er at oppdrift og stabilitet påvirkes av nyttelastens volum og egenvekt. Dette gjelder spesielt bøyer av spar-typen. En sparbøye er som kjent en langstrakt, ofte sylinderformet, bøye som flyter vertikalt i vannet. Systemer for å regulere bøyens oppdrift i forhold til bøyens last er kjent, og kan omfatte separate ballasttanker som er adskilte fra bøyens lagertank. Et slikt eksempel er beskrevet i US 4606 673 A, som omhandler en sparbøye for lagring av olje. Sparbøyen er slakt forankret ("catenary mooring") til havbunnen og har permanente ballast- og oppdriftselementer i henholdsvis nedre og øvre partier av bøyens skrog. Mellom de permanente ballast- og oppdriftselementene er det anbrakt en lagertank for olje, samt flere separate ballasttanker som er tilknyttet sjøvannsinntak. Ballasttankene kan fylles eller tømmes etter behov for å regulere bøyens totale oppdrift og sikre at bøyens vertikale posisjon i vannet holdes på en ønsket nivå. Ballasttankene er langstrakte og orientert i bøyens lengde-(vertikale)retning. En variant med tolv langstrakte ballasttanker, plassert symmetrisk om bøyens lengdeakse, er vist.

Av annen kjent teknikk kan nevnes JPH 01308789 A, som beskriver en tank som er innrettet for plassering på en sjøbunn, men som også kan holdes flytende i vannet ved å balansere sjøvann i ett kammer. Øvre og nedre rom er adskilt av en fleksibel membran. En pumpe benyttes for å pumpe slam inn og ut av det nedre rommet, og en annen pumpe benyttes på tilsvarende måte for det øvre rommet. Tankens oppdrift i vannet reguleres ved aktiv bruk av pumpene.

Det er derfor behov for en anordning som regulerer oppdriften i en lastebøye på en bedre måte enn dagens løsninger gjør, samt letter håndteringen av slammet etter at det er pumpet fra merden og over i en lagringstank i lastebøyen.

Sammendrag av oppfinnelsen

Oppfinnelsen er angitt og karakterisert i det selvstendige patentkravet, mens de uselvstendige patentkravene angir andre kjennetegn ved oppfinnelsen.

Det er med dette frembrakt en flytende lastebøye, innbefattende oppdriftsmidler og et hus; og huset inneholder et nyttelastrom og et andre rom; der lastebøyen er karakterisert ved

- et bevegelig barriereelement som fluidmessig adskiller de to rommene i huset og er konfigurert for å regulere de to rommenes volum; og nyttelastrommet er over barriereelementet og det andre rommet er under barriereelementet

- en første fluidledning som har en åpning inn i nyttelastrommet og reguleringsmidler for å føre et første pumpbart medium, som slam eller lignende, inn i eller ut av nyttelastrommet;

- en andre fluidledning som har en åpning inn i det andre rommet og reguleringsmidler for å føre et andre pumpbart medium, som sjøvann eller lignende, inn i eller ut av det andre rommet; og

- reguleringsmidler som sikrer at en volumøkning av nyttelastrommet kompenseres for ved en volumreduksjon av det andre rommet, og vice versa,

hvorved lastebøyens oppdrift styres slik at den er nøytral i sjøen og ikke være påvirket av innholdet i nyttelastrommet.

I én utførelsesform er barriereelementet tilvirket av et fluidtett materiale og har form av en fleksibel og uelastisk pose, eller det er tilvirket av et elastisk og fluidtett materiale.

I én utførelsesform er barrierelementet fast og tettende festet til husets innvendige vegg langs hele omkretsen, slik at nyttelastrommet og det andre rommet er fluidmessig adskilte fra hverandre.

I én utførelsesform omfatter det andre rommet et regulerbart fluidutløp og ventilmidler slik at det ved behov kan oppnås fluidforbindelse mellom det andre rommet og sjøvann som omgir lastebøyen. Det regulerbare fluidutløpet er fortrinnsvis plassert tett inntil barriereelementet, slik at det fjerner luft som måtte være fanget mellom det andre pumpbare mediet i det andre rommet og barriereelementet ved påfyllingen av det første pumpbare mediet.

I én utførelsesform er den første fluidledningen konfigurert for påfylling av et slammateriale inn i nyttelastrommet og en særskilt tømmeledning er konfigurert for å føre et slammateriale ut av nyttelastrommet.

I én utførelsesform er et sjøvannsutløp tilknyttet den andre fluidledningen og kan reguleres ved hjelp av en ventil.

Det er også frembrakt et fremgangsmåte for å regulere oppdriften i den flytende lastebøyen ifølge oppfinnelsen, karakterisert ved:

- ved hjelp av reguleringsmidler, å føre et første pumpbart medium, som slam eller lignende, inn i nyttelastrommet hvorved barriereelementet presses nedover og fortrenger luft og/eller sjøvann fra det andre rommet;

eller

- føre et andre pumpbart medium, som sjøvann eller lignende, inn i det andre rommet, slik at det bevegelige barriereelementet beveges oppover og fører det første pumpbare mediet fra nyttelastrommet;

- hvorved en volumøkning av nyttelastrommet kompenseres for ved en volumreduksjon av det andre rommet, og vice versa, hvorved lastebøyens oppdrift styres slik at den er nøytral i sjøen og ikke være påvirket av innholdet i nyttelastrommet.

Anordningen ifølge oppfinnelsen muliggjør altså at lastebøyens oppdrift alltid vil kunne reguleres, at den vil være nøytral i sjøen og ikke være påvirket av innholdet i lastebøyens lagertank. Den fjerner også behovet for agitatorer i tanken, idet en bevegelse av barriereelementet vil forhindre at faststoffet i slammet felles ut og stivner.

Anordningen ifølge oppfinnelsen muliggjør altså et enklere vedlikehold av lagertanken, fordi man kan skylle og/eller spyle volumet over barriereelementet og barriereelementet i seg selv. Krav til helse, miljø og sikkerhet (HMS) vil være bedre ivaretatt da lastebøyen ligger stabilt med «rørenden» opp. Denne rørenden vil fungere som et plattformdekk som personell kan bevege seg trygt oppe på. Lossefunksjon vil kunne fungere med kran og magnetpåkobling slik at mannskaper slipper å gå ombord på lastebøyen ved lossing. Videre vil gass og/eller lukt fra f.eks. hydrogensulfid (H2S) kunne kontrolleres, filtreres bort med kullfilter sentrert i toppen av lastebøyen.

Kort beskrivelse av tegningene

De ovennevnte og andre kjennetegn ved oppfinnelsen vil bli ytterligere redegjort for i den etterfølgende beskrivelsen av utførelsesformer av oppfinnelsen, fremsatt som ikkebegrensende eksempler og med henvisning til de medfølgende tegningene der:

Figur 1 er en prinsippskisse og viser en første utførelsesform av anordningen ifølge oppfinnelsen i et lengdesnitt, der et første rom og et andre rom er adskilt av et barriereelement, og barriereelementet er i en første operativ konfigurasjon;

Figurene 2 og 3 tilsvarer figur 1, men viser to suksessive stadier i barriereelementets operative konfigurasjon, ved at det andre rommet fylles med det flytende fortrengningsmiddelet slik at barriereelementet beveger seg oppover og dermed at det effektive volumet i det første rommet reduseres og den pumpbare substansen presses eller pumpes ut av det første rommet;

Figur 4 tilsvarer figurene 1-3, men viser barriereelementet i en andre operativ konfigurasjon;

Figur 5a viser en andre utførelsesform av anordningen ifølge oppfinnelsen sett fra en side;

Figur 5b viser et lengdesnitt langs snittlinjen C-C i figur 5a, der et første rom og et andre rom er adskilt av et barriereelement, og barriereelementet er i en nøytral konfigurasjon;

Figur 6a viser utførelsesformen som vist i figur 5a, fra en annen side;

Figur 6b viser et lengdesnitt langs snittlinjen D-D i figur 6a, der et første rom og et andre rom er adskilt av et barriereelement, og barriereelementet er i en nøytral konfigurasjon;

Figur 7 er en perspektivtegning av utførelsesformen av anordningen ifølge oppfinnelsen som er vist i figurene 5a-6b, og viser anordningen sett skrått ovenfra; og

Figur 8 er en tegning av utførelsesformen av anordningen ifølge oppfinnelsen som er vist i figur 7, sett rett ovenfra.

Detaljert beskrivelse av utførelsesformer av oppfinnelsen

Den følgende beskrivelse vil bruke begreper som "horisontal", "vertikal", "sideveis", "frem og tilbake", "opp og ned", "øvre", "nedre", "ovenfra", "nedenfra", "indre", "ytre", "fremover", "bakre", etc. Disse begrepene viser hovedsakelig til de perspektivene og plasseringene som er vist i tegningene og som er forbundet med en normal bruk av oppfinnelsen. Begrepene benyttes kun for å lette lesingen av beskrivelsen og skal ikke være begrensende.

En første utførelsesform av anordningen ifølge oppfinnelsen vil nå bli beskrevet med henvisning til prinsippskissene i figurene 1-4.

En lastebøye 40 er vist flytende i en vannmasse W. Selv om begrepet "lastebøye" vil bli brukt i det etterfølgende, skal det forstås at anordningen ifølge oppfinnelsen også kan omfatte andre typer flytende lagertanker. Ved lastebøyens øvre parti er det anordnet oppdriftsmidler 5, for eksempel en flytekrage. Oppdriftsmidlene 5 kan være ballasterbare kamre av en i og for seg kjent type, og kan romme permanente oppdriftsmidler og/eller kanaler for tilførsel og uttak av ballastvann. Nødvendige ventiler og ledninger, etc. er ikke vist i disse figurene, ettersom en fagkyndig vil kjenne til hvordan slike oppdriftsmidler kan styres.

Et hus 6 er festet til oppdriftsmidlene og rager en avstand ned i vannmassen. Et tilkoplingsparti 41 rager en avstand over vannflaten S og inneholder bl.a. ventiler og rørstusser for tilkopling til oppdrettsanlegg og fartøyer eller tanker. Lastebøyen 40 kan være forankret til bunnen eller andre installasjoner (ikke vist) på en i og for seg kjent måte.

Lastebøyens 40 hus 6 er i den illustrerte utførelsesformen er en sylinderformet tank, fortrinnsvis en trykktank, som er innrettet til å flyte i en vertikal stiling i vannmassen. Henvisningstallet 8 angir øvre og nedre overganger mellom det sylinderformede partiet og de øvre og nedre kuppelformede endene. Huset (heretter også omtalt som "tanken") 6 er tett mot det omgivende vannet, med unntak av de ventilstyrte innløpene og utløpene som vil bli beskrevet i det etterfølgende. Tanken er laget av et hensiktsmessig materiale, som f.eks. rustfritt stål, glassfiber, eller plast (f.eks. polyetylen).

Innvendig er tanken 6 delt i to rom 10, 20, ved hjelp av et fluidtett og fleksibelt barriereelement 4. Barriereelementet kan ha form som en uelastisk pose slik at det naturlig vil innta en form som vist i figur 1, eller det kan være tilvirket av et elastisk materiale slik at det inntar former som er vist i figur 1 når det påføres en kraft (f.eks. fra en masse). Barrierelementet er i den viste utførelsesformen uansett fast og tettende festet til husets innvendige vegg, langs hele omkretsen, slik at de to rommene er fullstendig adskilte fra hverandre. Selv om det ikke vist i figurene, skal det forstås at barriereelementet alternativt kan være et stivt, plateformet element, som kan beveges opp og ned inne i tanken (f.eks. langs spor i veggen, eller som stempel glidende langs veggen), og dermed regulere de to rommenes 10, 20 effektive volum.

Barriereelementets utforming og funksjonalitet muliggjør altså en regulering av de to rommenes 10, 20 effektive volum. I figur 1 utgjøres det første rommets 10 volum av volumet over barrierelementet 4, samt det poseformede volumet i selve barrierelementet. Det andre rommets 20 volum er til sammenligning svært lite. Figur 4 viser en motsatt konfigurasjon. Her er barrierelementet presset i til husets øvre parti, og det andre rommets 20 volum utgjøres av volumet under barrierelementet, samt det poseformede volumet i selve barrierelementet. Det første rommets 10 volum er her til sammenligning svært lite.

En første fluidledning 11 (slange, rør, eller tilsvarende) har en åpning 13 utenfor huset og en åpning 12 inne i det første rommet 10, fortrinnsvis i toppen av dette rommet. Gjennomstrømningen i den første fluidledningen 11 styres av en første ventil 14. Denne første fluidledningen kan benyttes ved påfylling av f.eks. slam til det første rommet 10. Det første rommet 10 vil derfor i det etterfølgende også bli omtalt som «nyttelastrommet» og «slamrommet».

En andre fluidledning 21 (slange, rør, eller tilsvarende) har en åpning 23 utenfor huset og en åpning 22 inne i det andre rommet 20, fortrinnsvis i dette rommets nedre parti. Gjennomstrømningen i den andre fluidledningen 21 – inn i og ut av det andre rommet 20 – styres av en andre ventil 24. Denne andre fluidledningen kan benyttes når slamrommet 10 skal tømmes, ved at vann (f.eks. sjøvann) pumpes inn i det andre rommet 20 slik at barriereelementet presses oppover og slam føres ut gjennom den første fluidledningen. Det andre rommet 20 vil derfor i det etterfølgende også bli omtalt som «sjøvannsrommet». Den andre fluidledningen 21 har også en avgreningsledning 25 med en åpning 26 i tilkoplingspartiet 41. Gjennomstrømningen i avgreningsledning 25 styres av en tredje ventil 27.

Det andre rommet 20 er i én utførelsesform forsynt med en trykkutjevningstuss 3 som kan åpnes og stenges av en trykkutjevningsventil 3a. Når denne ventilen 3a er åpen, er det fluidforbindelse mellom det andre rommet 20 og det omgivende sjøvannet. Denne ventilen kan åpnes f.eks. ved sjøsetting eller vedlikeholdsarbeid, og når det fylles slam i det første rommet.

Alle ventilene i lastebøyen kan være av i og for seg kjente typer og opereres på kjente måter, og trenger derfor ikke beskrives eller illustreres ytterligere her.

Lastebøyen 40 er svært egnet som en lagertank for midlertidig oppbevaring av slam fra f.eks. oppdrettsmerder. Når lastebøyen skal fylles med slam, føres (f.eks. pumpes) dette inn i slamrommet 10 gjennom den første fluidledningen 10, mens vann og/eller luft som måtte være i sjøvannrommet 20 tillates å evakuere gjennom trykkutjevningsstussen 3 og/eller via den andre fluidledningen 21.

I én metode føres slam (ikke vist) ved hjelp av én eller flere slampumper (ikke vist) som er tilkoplet åpningen 26 i den første fluidledningen 11 inn i det første rommet 10.

Slammets masse fører til at barriereelementet 4 presses nedover og fortrenger luft og/eller sjøvann som måtte være i den andre rommet 20. Dette vannet føres ut gjennom den andre fluidledningen 21 og – dersom denne er åpen – gjennom trykkutjevningsstussen 3. Trykkutjevningsstussen 3 er også hensiktsmessig for å fjerne luft som måtte være fanget mellom vannet i det andre rommet og barriereelementet ved slampåfyllingen. Derfor er trykkutjevningsstussen fortrinnsvis plassert tett inntil barriereelementet. Den andre fluidledningens 21 åpning 23 kan eventuelt være tilkoplet en pumpe (ikke vist) for å avhjelpe tømmingen av den andre rommet 20.

Figur 1 viser en tilstand der lastebøyen er nesten fullastet av slam. Pilen merket «I» indikerer slamstømmen inn i det første rommet 10, og pilene merket «B» indikerer sjøvanns- og/eller luftstrøm ut av det andre rommet 20. Slammet (også omtalt som «det pumpbare mediet») fyller så å si hele tanken, dvs. volumet over barrierelementet samt volumet i selve barrierelementet.

Når slamrommet 10 skal tømmes, stenges trykkutjevningsventilen 3a og sjøvann pumpes inn i sjøvannsrommet 20 via den andre fluidledningen 21. Dette vil presse barriereelementet 4 oppover slik at slam i slamrommet 10 føres ut av tanken via den første fluidledningen 11. Det kan også tenkes en særskilt tømmeledning.

Tømmeprosessen illustreres i figurene 2-4, der figur 4 viser et tilnærmet tømt slamrom 10.

En andre utførelsesform av anordningen ifølge oppfinnelsen vil nå bli beskrevet med henvisning til figurene 5a-8. Men mindre annet er angitt eller fremgår av figurene, skal de prinsipper og trekk som er beskrevet med henvisning til den første utførelsesformen også gjelde for denne andre utførelsesformen.

Figur 5a viser lastebøyen 70 sett fra en side, og figur 5b viser snittplanet C-C. Selv om begrepet "lastebøye" vil bli brukt i det etterfølgende, skal det forstås at anordningen ifølge oppfinnelsen også kan omfatte andre typer flytende lagertanker. Lastebøyen 70 omfatter et hus 71 forsynt med innfestingsører 72 for fortøyning (ikke vist) og løfteoperasjoner. Et tilkoplingsparti 69 med en arbeidsplattform 88 er innrettet for å rage en avstand over vannflaten (ikke vist i figur 5a) og inneholder bl.a. ventiler og rørstusser for tilkopling til oppdrettsanlegg og fartøyer eller tanker. I den illustrerte utførelsesformen omfatter i det minste deler av husets vegg et oppdriftsmateriale 73. Huset omfatter et første rom (heretter også omtalt som et «slamrom» eller et «nyttelastrom») 74 og et andre rom 75. Disse to rommene er adskilt ved hjelp av et barriereelement 78, som er av samme type og har tilsvarende egenskaper som barriereelementet 4 beskrevet over. Barrierelementet er fast og tettende festet til husets innvendige vegg langs hele omkretsen via en flens eller sveiset parti 78a, slik at de to rommene er fullstendig adskilte fra hverandre.

Over slamrommet 74, og adskilt fra dette med et fast skott 77, er det innrettet oppdriftsmidler i form av et ballastkammer 76, som kan fylles med sjøvann, eller tømmes, etter behov, ved hjelp av ledningen 79. En fagkyndig vil kjenne til hvordan slike ballastkamre kan styres. Adkomst til ballastkammeret 76 er via et mannhull 87, som ved normal drift er lukket ved hjelp av et deksel. En kanal 85a sikrer adkomst til slamrommet 74, for inspeksjon og vedlikehold, etc, via et mannhull 85, som ved normal drift er lukket ved hjelp av et deksel.

En første fluidledning 89 (slange, rør, eller tilsvarende) har en tilkoplingsstuss 89b med en ventil 89c utenfor huset og en åpning 89a inne i det første rommet 74, fortrinnsvis i toppen av dette rommet. Denne første fluidledningen 89 kan benyttes ved påfylling av f.eks. slam til det første rommet (slamrommet) 74.

En andre fluidledning 81 (slange, rør, eller tilsvarende) har en åpning 81b utenfor huset og en åpning 81a inne i det andre rommet 75, fortrinnsvis i dette rommets nedre parti. Gjennomstrømningen i den andre fluidledningen 81styres av en andre ventil 81c. Denne andre fluidledningen kan benyttes når slamrommet 74 skal tømmes, ved at vann (f.eks. sjøvann) pumpes inn i det andre rommet 75 slik at barriereelementet 78 presses oppover og slam føres ut. I den illustrerte utførelsesformen er det innrettet en særskilt tømmeledning (eller rør) 86 som har innløp 86a ved slamrommets øvre parti og ventil og tilkoplingssuss 86c i tilkoplingspartiet 69. Tømmeledningen kan omfatte to eller flere grenrør 86b, som vist i figur 5b, for å unngå at innløpene 86a blokkeres av barriereelementet når dette er i den øvre stilling. Det skal forstås at tømmingen av slamtanken også kan foretas gjennom den første fluidledningen 89, tilsvarende som beskrevet over med henvisning til figurene 1-4.

Det andre rommet (sjøvannsrommet) 75 er forsynt med en trykkutjevningsledning 80 som kan åpnes og stenges av en trykkutjevningsventil 80b. Henvisningstallet 80a (figur 6b) angir åpningen inne i sjøvannsrommet. Denne ventilen kan åpnes f.eks. ved sjøsetting eller vedlikeholdsarbeid, og når det fylles slam i det første rommet.

Et sjøvannsutløp 82 er tilknyttet den andre fluidledningen 81, og reguleres ved hjelp av en ventil 83 med operasjonshendel 84. Ved fylling av slam inn i slamrommet, er denne åpen slik at sjøvann kan presses ut av sjøvannsrommet.

I en utførelsesform omfatter lastebøyen 70 en nivåmåler 90 (figurene 7, 8) for å måle slamnivå i slamrommet 74. Nivåmåleren kan være av en hvilken som helst kjent type, f.eks. sonar eller laser).

Lastebøyen i den illustrerte utførelsesformen omfatter også et lufteledning 100 som strekker seg fra slamrommet og til utsiden av tanken, fortrinnsvis ned i sjøen.

Lufteledningen kan omfatte et miljøfilter 100a, for å fange opp f.eks. H2S-gasser fra slamrommet. Lastebøyen omfatter også et inntaksrør 101 for ballastvann til hulrommet i rørveggen, nederst i slamkammeret, samt en utluftingsledning 102 fra samme hulrom.

Felles for de to utførelsesformene er at barriereelementet kan beveges regelmessig eller ved behov – på en måte som beskrevet over – for å unngå at faststoffet i slammet felles ut og stivner i slamtanken. Dette kan gjøres ved å bevege barriereelementet med små bevegelser opp og ned, uten av tanken tømmes. I så måte kan barriereelementet fungere som en agitator.

Selv om det ikke er vist på figurene, kan anordningen ifølge oppfinnelsen også omfatte en vannutskiller (med tilhørende vannutløp og renseanlegg) i slamtanken, slik at vanninnholdet i slammet kan reguleres. Vannutskilleren kan styres av et automatisert kontrollsystem der ønskede verdier kan være forhåndsprogrammert.

Claims

Patentkrav

1. En flytende lastebøye (40; 70), innbefattende oppdriftsmidler (5; 73, 76) og et hus (6;71); og huset inneholder et nyttelastrom (10; 74) og et andre rom (20; 75); der lastebøyen er karakterisert ved

- et bevegelig barriereelement (4; 78) som fluidmessig adskiller de to rommene i huset og er konfigurert for å regulere de to rommenes volum, og nyttelastrommet (10; 74) er over barriereelementet og det andre rommet (20; 75) er under barriereelementet;

- en første fluidledning (11; 89) som har en åpning (12; 89a) inn i nyttelastrommet (10; 74) og reguleringsmidler for å føre et første pumpbart medium, som slam eller lignende, inn i eller ut av nyttelastrommet;

- en andre fluidledning (21; 81) som har en åpning (22; 81a) inn i det andre rommet og reguleringsmidler for å føre et andre pumpbart medium, som sjøvann eller lignende, inn i eller ut av det andre rommet; og

2. En lastebøye som angitt i krav 1, der barriereelementet er tilvirket av et fluidtett materiale og har form av en fleksibel og uelastisk pose, eller er tilvirket av et elastisk og fluidtett materiale.

3. En lastebøye som angitt i krav 1 eller krav 2, der barrierelementet er fast og tettende festet til husets innvendige vegg langs hele omkretsen, slik at nyttelastrommet og det andre rommet er fluidmessig adskilte fra hverandre.

4. En lastebøye som angitt i et hvilket som helst av kravene 1-3, der det andre rommet (20; 75) omfatter et regulerbart fluidutløp (3; 80) og ventilmidler (3a; 80b) slik at det ved behov kan oppnås fluidforbindelse mellom det andre rommet og sjøvann som omgir lastebøyen.

5. En lastebøye som angitt i krav 4, der det regulerbare fluidutløpet (3; 80) er plassert tett inntil barriereelementet slik at det fjerner luft som måtte være fanget mellom det andre pumpbare mediet i det andre rommet og barriereelementet ved påfyllingen av det første pumpbare mediet.

6. En lastebøye som angitt i et hvilket som helst av kravene 1-5, der den første fluidledningen (89) er konfigurert for påfylling av et slammateriale inn i nyttelastrommet (74) og en særskilt tømmeledning (86) er konfigurert for å føre et slammateriale ut av nyttelastrommet.

7. En lastebøye som angitt i et hvilket som helst av kravene 1-6, det et sjøvannsutløp (82) er tilknyttet den andre fluidledningen (81) og at dette kan reguleres ved hjelp av en ventil (83).

8. En fremgangsmåte for å regulere oppdriften i en flytende lastebøye (40; 70), som angitt i et hvilket som helst av kravene 1 - 7, karakterisert ved

- ved hjelp av reguleringsmidler, å føre et første pumpbart medium, som slam eller lignende, inn i nyttelastrommet (10; 74) hvorved barriereelementet (4; 78) presses nedover og fortrenger luft og/eller sjøvann fra det andre rommet (20; 75);

eller

- føre et andre pumpbart medium, som sjøvann eller lignende, inn i det andre rommet (20; 75) slik at det bevegelige barriereelementet (4; 78) beveges oppover og fører det første pumpbare mediet fra nyttelastrommet (10; 74);

9. Anvendelse av lastebøyen som angitt i et hvilket som helst av kravene 1-7, som en agitator for det første pumpbare mediet i nyttelastrommet, ved at barriereelementet beveges regelmessig eller ved behov for å unngå at faststoffet i det første pumpbare mediet felles ut og stivner, og at barriereelementet beveges med små bevegelser opp og ned uten at tanken tømmes.