NO344618B1 - Dyrkingsmatte, og anlegg og metode for dyrking av makroalger - Google Patents

Description

Tittel: Dyrkingsmatte, og anlegg og metode for dyrking av makroalger

Oppfinnelsens område

Den foreliggende oppfinnelsen vedrører en dyrkingsmatte for dyrking av makroalger i en vannmasse der makroalgene gror på en langstrakt algebærer, slik det fremgår av innledningen i krav 1 . Oppfinnelsen omhandler også en fremgangsmåte for å høste makroalger fra nevnte dyrkingsmatte og et anlegg der nevnte dyrkingsmatte anvendes i et anlegg for dyrking av makroalger.

Oppfinnelsens bakgrunn

Havbruk er en næring som det satses mye på og det er av mange antatt at næringen vil bli enda større og viktigere i fremtiden. I lys av dette er det viktig at gode og effektive løsninger utvikles. Effektiv utnytting av sjøarealet som er en begrenset ressurs er en viktig del av dette. Konsesjoner for havbruk tildeles i form av areal, og for en næringsdrivende vil effektiv utnytting av det tildelte arealet være av stor betydning for lønnsomheten.

Videre er det for havbruksnæringen på lik linje med andre næringer viktig å utnytte arbeidskraften godt og legge til rette for mekanisering og automatisering av arbeidskrevende prosesser og operasjoner. Områdene for havbruk er værutsatte og næringen opererer under tøffe forhold. Det er derfor ønskelig at arbeidsprosesser som kan utføres på land under kontrollerte forhold flyttes til land. Anlegg og utstyr bør være utformet slik at arbeidsoperasjonene som må utføres på sjøen kan gjennomføres raskt og effektivt. Av både HMS-hensyn og rasjonaliseringshensyn er det også ønskelig å legge til rette for automatisering og mekanisering av arbeidsoperasjoner som i dag utføres manuelt.

En del av havbruksnæringen er dyrking av alger. Man kan skille mellom mikroalger og makroalger. Makroalger er også kjent som tare i dagligtalen. Dyrking av tare har lange tradisjoner i Asia, hvor tare dyrkes og brukes som ingrediens i mat og helsekost. Det er i senere tid blitt større interesse for dyrking av tare, og nye bruksområder for tare er kommet til herunder som bioenergi og for produksjon av bioplast.

Det er flere metoder for dyrking av tare og andre makroalger. En metode som er vanlig ved dyrking av tare er at små stiklinger (0,5 -1 cm) festes til algebærere og settes i sjøen i perioden oktober - februar. I løpet av vinteren vokser taren lite og er gjerne ikke lenger enn 20 - 30 cm ved inngangen til mars. Utover våren når det er mer lys og gunstigere forhold for fotosyntesen vil veksten tilta. De viktigste månedene for vekst er april og mai. I mai har taren nådd en lengde på ca. 1 ,5 - 2 meter. Taren høstes i mai for å unngå at påvekstorganismer setter seg på taren før innhøsting. Ved utsetting av tarestiklinger festes de til en algebærer som de skal vokse på i sjøen. Det er viktig at tarestiklingene ikke eksponeres for luft i mer enn 1 -2 timer før de plasseres i sjøen.

Omtale av kjent teknikk

N0328666 beskriver en algebærer for dyrking av makroalger i sjø og et arrangement for utsetting av slike algebærere. Algebæreren er et plateformet organ med åpninger som tillater gjennomstrømning av vann fra en side til den andre siden. Det plateformede organet har en overflate som er innrettet for å oppta frø eller sporer. En rekke ulike former og organisering av plater i forhold til hverandre er beskrevet.

NO20171477 / WO2016139250 (A1 ) beskriver en installasjon for kultivering av marin biomasse. Installasjonen består av en kvadratisk ramme av tauverk, som blir strukket ut i sin kvadratiske form ved hjelp av fortøyninger. Innenfor rammen er det strukket ut et flertall av dyrkningstau som ved hjelp av karabinkroker eller lignende festeanordninger er festet til rammen i hver ende. Installasjonen er forankret i bunnen, og ved hjelp av forankring, bøyer eller flytende tauverk er dybden for installasjonen justert. Dokumentet beskriver også hvordan flere installasjoner kan utplasseres i tilknytning til hverandre.

WO 2012098564 A1 beskriver en oppdrettsstruktur for akvatisk oppdrett.

Oppdrettsstrukturen omfatter flere langsgående elementer og flere fleksible skjøter, en ved hver ende av hver av de mange langsgående elementer, som kopler flertallet av langsgående elementer å danne gjentatte trekantede strukturer tilstøtende hverandre. Hver ende av hver av de mange langsgående elementer er uavhengig bevegelig i et horisontalplan og et vertikalt plan om en tilsvarende fleksibel skjøt.

WO 2005082129 A1 beskriver en støtteanordning som tillater for eksempel makroalger, å bli dyrket i beskyttede så vel som ubeskyttede sjøområder preget av grove forhold forårsaket av vind og bølger.

JP 2003023888 (A) beskriver en festeanordning for bruk i fiskeindustrien.

JP 2018093769 (A) beskriver en løsning for dyrking av tare.

JP S609436 (A) vedrører et flytende akvakulturanlegg.

Problem med kjent teknikk

Det er behov for å kunne rasjonalisere utsetting og innhøsting av biomassen. Maskinell høsting av biomassen og fjerning av manuelle arbeidsoperasjoner er ønskelig. Det som er kjent og anvendt teknikk i dag er at dyrkningstauene hales inn av et fartøy, mens et annet gjerne mindre fartøy beveger seg rundt anlegget og henter inn og løsner dyrkningstauene eller eventuelt andre biomassebærere fra anlegget. Dagens anlegg og metoder for høsting krever dermed to fartøy, og det medfører manuelle arbeidsoperasjoner og et stopp i innhøstingen hver gang man er ferdig med å hale inn en lengde med dyrkningstau, eller å ta inn en algebærer fra sjøen. På lik linje med at det er ønskelig at innhøstingen rasjonalisere er det ønskelig å rasjonalisere påsåing av alger og utsetting av algebærerene. Det er viktig både av økonomiske hensyn og for å redusere tiden algene er eksponert for luft før de er plassert i sjøen. Dagens løsninger legger i liten grad til rette for mekanisering og automatisering av de nevnte arbeidsoperasjonene.

T radisjonelle anleggstyper er arealkrevende da de tar opp store arealer til fortøyninger og anker, noe som er en utfordring da man får dyrket mindre alger på et gitt sjøareal.

Formål med foreliggende oppfinnelsen

Et formål med den foreliggende oppfinnelsen er å rasjonalisere dyrking av makroalger.

Under dette ligger rasjonalisere arbeidsprosessene forbundet med påsåing, sjøsetting av algebærere for alger og høsting av alger. Oppfinnelsen presenterer nedenfor i detalj utstyr og en metode for å maskinelt kunne høste alger med et minimum av stopp i operasjonen, og uten bruk av flere fartøy og med et minimum av manuelle operasjoner underveis i innhøstingen.

Et annet formål med oppfinnelsen er å frembringe et anlegg som er rimelig i innkjøp og som har lave kostnader forbundet med forankring og utsetting.

Et tredje formål med oppfinnelsen er å frembringe et anlegg som er dreibart og kan bevege seg med havstrømmene, noe som gir fordeler både i forhold til kostnadene med forankring og som gir en bedre og jevnere næringstilgang for algene og dermed bedre vekst.

Et annet formål med oppfinnelsen er å frembringe et anlegg som tar opp minst mulig sjøareal.

Oppsummering av oppfinnelsen

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en dyrkningsmatte for dyrking av makroalger i en vannmasse der makroalgene gror på en langstrakt algebærer, kjennetegnet ved at den langstrakte algebærerens innfesting til en omliggende dyrkningsramme er i form av ett eller flere avrivbare festeelementer.

Den langstrakte algebæreren kan løpe sammenhengende gjennom hele eller store deler av dyrkningsmatten.

Den langstrakte algebæreren kan være tilknyttet tilsvarende langstrakte algebærere i tilsvarende nærliggende dyrkningsmatter.

Den langstrakte algebæreren kan være et tau.

Den langstrakte algebæreren kan være tilvirket av et biologisk nedbrytbart materiale.

Det avrivbare festeelementet kan være tilvirket av et biologisk nedbrytbart materiale.

Den langstrakte algebæreren kan danne et rektangulært gittermønster inne i dyrkingsrammen.

De avrivbare festeelementene kan være utstyr med et øye og/eller en krok så som en karabinkrok.

I et andre aspekt vedrører oppfinnelsen en fremgangsmåte for høsting av makroalger som dyrkes på en langstrakt algebærer, hvilken langstrakt algebærer oppspennes i en dyrkingsramme, der den utgjør en dyrkningmatte i henhold til kravene 1 -8, kjennetegnet ved at ved høsting av makroalgene hales den langstrakte algebæreren inn, idet den langstrakt algebærerens avrivbare festeelementer under innhaling slites av.

Den foreliggende oppfinnelsen vedrører også et anlegg for dyrking av makroalger kjennetegnet ved at anlegget omfatter én eller flere dyrkningsmatter i henhold til kravene 1 -8 og ett eller flere oppspenningsstag, hvor dyrkningsrammen er oppspent ved hjelp av ett eller flere oppspenningsstag.

Dyrkningsmattene kan være oppspent horisontalt i vannmassen.

Et anlegg kan omfatte flere dyrkningsmatter anordnet lagvis mellom vannoverflaten og sjøbunnen.

Oppspenningsstagene kan danne en kryssformasjon.

Oppspenningsstagene kan være utstyrt med trinsesystem med liner for oppspenning av dyrkningsrammer.

Beskrivelse av figurer

Figur 1 viser en mulig utførelsesform av et anlegg sett fra siden.

Figur 2 viser en mulig utførelsesform av et anlegget sett ovenfra.

Figur 3 viser en dyrkningsmatte sett ovenfra.

Figur 4 viser i detalj dyrkningstauet sin innfesting mot dyrkningsrammen.

Figur 5 viser en mulig utførelse av oppspenningsstagene i sammen med senterarrangementet fra siden.

Figur 6 viser en mulig utførelse av den oppspenningsstagene sammen med senterarrangementet.

Figur 7 viser en mulig utførelse av de avrivbare festeelementene.

Figur 8 viser en annen mulig utførelse av de avrivbare festeelementene.

Figur 9 viser nok en annen mulig utførelse av de avrivbare festeelementene.

Figur 10 viser en mulig utførelse av oppspenningsstagene.

Figur 11 viser et anlegg med en dyrkningsmatte sett fra siden.

Figur 12 - 14 viser en mulig metode for utsetting av en dyrkningsmatte i sekvens.

Beskrivelse av foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen

I det følgende vil mulige utførelsesformer av oppfinnelsen bli beskrevet med henvisning til figurene. Beskrivelsene av ulike utførelsesformer skal ikke bli sett på som begrensende da det er patentkravene som definerer beskyttelsesomfanget. Det vil finnes flere utførelsesformer som er dekket av patentkravene, enn de som er beskrevet her.

Kombinasjoner av utførelsesformer vil også være mulig. I det følgende vil anleggets oppbygging beskrives med henvisninger og navnsetting av de ulike komponentene så vil komponenters formål og funksjon beskrives sammen med metoder for dyrking og høsting av alger.

Begrepet tare er i det følgende bruk som et samlebegrep for alle typer makroalger. Ulike former av ordet oppspenning er brukt i den videre teksten for å beskrive at noe spennes ut eller opp, uavhengig av retning (horisontalt, vertikalt, etc.). Begrepet er ment å beskrive at noe for eksempel spennes opp slik at det er utstrakt i sin tiltenkte form.

I figur 1 ser vi et komplett anlegg 10 for dyrking av tare 36 sett i snitt fra siden. Anlegget er forankret i sjøbunnen 32 ved hjelp at et anker 26 og en ankerline 24. I vannoverflaten 34 flyter et antall flytelementer 16. Rett under vannoverflaten er det oppspenningsstag 12 med et senterarrangement 14. Under oppspenningsstagene 12, er en dyrkningsmatten 50 forbundet med oppspenningsstagene 12 via festeløkker 18. Festeløkkene kan være festet direkte i oppspenningstagene eller festet til vertikale forbindelsesliner 38. Anlegget kan utstyres med flere dyrkningsmatter 50 i nivåer fra vannoverflaten 34 og ned mot sjøbunnen 32. Anlegget kan utstyres med nedre oppspenningsstag 12’ med et senterarrangement 14’ tilsvarende som for de øvre oppspenningsstagene 12. Mellom de øvre oppspenningsstagene 12 og de nedre oppspenningsstagene 12’ vil det være et antall forbindelsesliner 38.

Forbindelseslinene 38 er videre tilknyttet flyteelementer 16 på overflaten og ankerlinen 24 mot havbunnen. Ankerlinen er utstyrt med en svivel 28.

I figur 2 ser vi anlegget 10 ovenfra. Under vannoverflaten er dyrkingsmatten 50 nå synlig uten alger. I denne utførelsen er oppspenningsstagene 12 formet som et kryss. I senter av krysset er det montert et senterarrangement 14, som vist i figur 2. Oppspenningsstagene 12 er i tillegg forsterkes med avstivningsstag 22.

I figur 3 ser vi en dyrkningsmatte 50 som omfatter komponentene 18, 20, 40 og 42.

Dyrkningstauet 40 er festet til dyrkningsrammen 20 ved hjelp av avrivbare festeelementer 42. Dyrkningsrammen 20 er utstyrt med løkker 18 i hjørnene. Dyrkingstauet 40 har en første ende 52 og en andre ende 54. I en mulig utførelse av dyrkningsmatten 50 er dyrkningsrammen 20 kvadratisk. En første ende 52 av dyrkningstauet 40 er festet nært et av hjørnene til dyrkningsrammen 20 der vi også finnes løkken 18. Det kan være hensiktsmessig at dette festet 42 mellom dyrkningstau 40 og dyrkningsramme 20 er i en relativt kort avstand fra den første enden 52 og løkken 18. Videre stekker dyrkningstauet 40 seg til motsatt side av dyrkningsrammen 20 parallelt med de sidene av dyrkningsrammen 20 dyrkningstauet 40 ikke er festet i. Der er dyrkningstauet 40 også festet til dyrkningsrammen 20 med et avrivbart festeelement 42. Lengden på dyrkningstauet mellom de to nevnte festepunkter tilsvarer lengden på sidene i dyrkningsrammen 20. Videre strekker dyrkningstauet 40 seg fra side til side inne i dyrkningsrammen 20 slik som vist i figur 3 i et rektangulært gittermønster.

Dyrkningstauet kan også anordnes i andre mønster enn det som er vist i figur 3.

Figur 4 viser ovenfra hvordan dyrkningstauet 40 er festet til dyrkningsrammen 20 ved hjelp av avrivbare festeelementer 42. Her ser man også hvordan det er brukt to avrivbare festeelementer 42 for å få avstand mellom hvert strekk med dyrkningstau 40.

I en mulig utforming av anlegget utgjør oppspenningsstagene 12 en kryssformasjon med fire like lange bein, der det er plassert et flyteelement 16 over enden av hvert bein. Denne utformingen er vist i figur 2. Stagene kan tilvirkes i ulike typer materiale som PVC eller metal. Senterarrangementet 14 har som funksjon å opprettholde kryssformasjonen.

Senterarrangementet 14 kan bestå av to plater som vist i figur 5 og 6. Den enden av oppspenningsstagene 12 som vender mot sentrum av krysset er plassert mellom platene og et antall gjennomgående bolter 13 går gjennom platene og oppspenningsstagene 12 og slik sett fikserer stagene i en kryssformasjon. Den stive rammen kan ytterligere forsterkes med avstivningsstag 22.

For transport eller lagring av anlegget kan oppspenningsstagene 12 slåes sammen ved at alle boltene 13 med unntak av en bolt i hvert oppspenningsstag 12 fjernes fra senterarrangementet 14. Da vil de fire oppspenningsstagene 12 som utgjør kryssformasjonen være svingbare og slik sett kunne slåes sammen for å oppta mindre plass.

En annen mulig utforming av anlegget er at man erstatter oppspenningsstagene med en sirkulær ramme 17, som vist på figur 10.

I en mulig utførelse er anlegget 10 som er vist i figur 12-14 utstyrt med trinser 58, ringer eller lignende ytterst på oppspenningsstagene 12. En line 56, i form av tau, wire eller lignende er festet i løkkene 18 på dyrkningsmatten 50, og strekker seg videre gjennom trinsene 58 og inn til senterarrangementet 14 som er utstyrt med midler for å feste en line 56. Om anlegget er tiltenkt dyrking i flere nivåer, kan tilsvarende trinser plasseres tilsvarende på den nedre rammen 12’, og/eller på forbindelseslinen 38. Linen 56 må i et slik tilfelle føres til overflaten via trinser ytterst på den øvre stive rammen 12 og videre mot senterarrangementet 14.

Dyrkningsrammen 20 kan være tilvirket i et fleksibelt materiale så som kraftig tauverk. Alger blir sådd på eller festet til dyrkningstauet ved hjelp av metoder som er kjent for fagmannen.

Dyrkningstauet 40 festes til dyrkningsrammen 20. Denne operasjonen kan foregå i kontrollerte omgivelser på land og muliggjør derfor automatisering og mekanisering. Etter at alger er sådd på dyrkningstauet 40 og dyrkningstauet 40 er festet til dyrkningsrammen 20 med avrivbare festeelementer 42 kan den rulles sammen eller brettes sammen og transporteres ut til anlegget 10. Dyrkningsmattens 50 konstruksjonen gjør at dyrkningsmattene er svært kompakte under transport.

Når dyrkningsmattene 50 ankommer anlegget ute på sjøen, så er videre arbeid begrenset til å feste løkkene 18 til forbindelseslinen 38 eller til den stive rammen 12 for å strekke ut dyrkningsmatten 50 i sjøen. Dyrkningsmattene kan strekkes ut i sjøen ved å feste den ene enden til linene 56 til hver av løkkene 18 i dyrkningsmatten 50. Dette kan gjøres med dyrkningsmattene 50 fortsatt om bord i et fartøy. Så ved å trekke i den andre enden av linene 56 samtidig eller etter tur vil dyrkningsmatten 50 bli trukket over bord og bli strukket ut i sjøen. Metoden er illustrert i sekvensielt i figurene 12 - 14.

Anlegget 10 muliggjør dyrking i flere nivåer og eller heving og senkning av dyrkningsmattene ut fra forhold som temperatur, lysforhold og næringstilgang. Heving og senkning kan foregå ved at forbindelseslinen 38 føres gjennom flyteelementene 16 og slik sett er tilgjengelig på overflaten for å stramme og slakke de og slik sett heve og senke dyrkningsmattene. Et system med trinser eller en øvre og nedre slagblokk som forbindelseslinen 38 går over i en loop kan også være en løsning for å heve og senke dyrkningsmattene.

Innhøsting av taren kan utføres ved at et fartøy egnet for innhøsting fanger inn en av endene 52, 54 til dyrkningstauet 40. For å forenkle dette kan ene enden være utstyrt med en blåse, med en ring eller lignende. Så hales dyrkningstauet 40 inn mekanisk ved for eksempel å bruke en kraftblokk eller et lignende redskap. Etter som dyrkningstauet 40 hales inn vil de avrivbare festeelementene 42 i tur slites av som resultat av strekk belastningen de påføres. Innhøstingen kan beskrives som om man rekker opp et strikketøy, der dyrkningsmatten 50 tilsvarer strikketøyet og dyrkningstauet 40 tilsvarer garntråd. Er det dyrket i flere nivåer i anlegget kan dyrkningstauet 40 knyttes til dyrkningstau i underliggende dyrkningsmatter 50, slik at dyrkningstauet 40 blir gjennomgående gjennom hele eller deler av anlegget 10. Det kan sågar tenkes at flere anlegg 10 kan knyttes sammen med gjennomgående dyrkningstau 40. Når hele dyrkningstauets 40 lengde er halet inn og det siste avrivbare festeelementet 42 er revet over, kan dyrkningsrammen 20 eller rammene lett løsnes fra et begrenset antall oppheng og fraktes til land for å brukes på nytt. Hvis anlegget er utstyrt med trinser 58 og line 56 for utstrekking av dyrkingsmattene som vist i figur 12-14, så vil man etter at dyrkningsrammen 20 er fjernet feste begge endene av tauet i senterarrangementet 14, som vist i figur 12. Da vil anlegget være klart for å ta imot en ny dyrkningsmatte der løkkene 18 festes i den ene enden av linen 56 for å trekkes ut mot trinsene 58.

Dyrkingstauene 40 og de avrivbare festeelementene 42, kan med fordel bestå av naturfiber som Manilla eller Sisal, men andre typer fiber vil også kunne anvendes. Fordelen med en type naturfiber, vil være at man unngår utslipp av ikke nedbrytbare materialer til sjø.

Dyrkningsmattene 50 kan bygges opp med dyrkningstau 40 inne i dyrkningsrammen 20 ved hjelp av avrivbare festeelement 42 under kontrollerte forhold på land. Det kan være hensiktsmessig at taren 36 er sådd på dyrkningstauet 40 før dyrkningstauet 40 festes til dyrkningsrammen 20, men det kan også gjøres i motsatt rekkefølge. Det avrivbare festeelementet 42 mellom dyrkningstau 40 og dyrkningsramme 20 må være hurtig å montere, det må være dimensjonert for å tåle normale belastninger og for å ryke når den belastes under høsting. Samtidig må man unngå at det avrivbare festeelementet 42 kan bevege seg langs dyrkningstauet 40 eller dyrkningsrammen 20. Det finnes en rekke mulige utførelsesformer for å oppnå dette. En mulig løsning kan være at de avrivbare festeelementene er utformet med et øye 43 i en ende og en karabinkrok 45 i den andre enden slik som i figur 7. Da kan karabinkroken 45 tres rundt dyrkningsrammen 20 eller dyrkningstauet og gjennom øyet 43. Klemmer 47 med feste for karabinkroken kan nyttes for feste av karabinkroken i dyrkningsrammen eller dyrkningstauet. Karabinkroker kan nyttes i begge ender av det avrivbare festeelement, de må da ha en størrelse og form som muliggjør at den ene karabinkroken kan klipses rundt dyrkningstauet 40 og den andre rundt den dyrkningsrammen 20. Da i kombinasjon med stoppere 44 på både dyrkningstau og dyrkningsramme for å unngå at karabinkroken glir langs dyrkningstau eller dyrkningsramme. Utførelse med stopper 44 er vist i figur 7 og 9.

En annen mulig utførelse kan være at det avrivbare festeelementet 42 er en taustump som tres i mellom kordelene i både dyrkningstauet og dyrkningsrammen slik som i figur 8 og festes ved hjelp av knuter i en eller begge ender. En stram knute som går rundt dyrkningstauet 40 og/eller dyrkningsrammen 20 kan også brukes det vil hindre at det avrivbare festeelementet 42 beveger seg. Det kan også tenkes at det avrivbare festeelementet 42 sys eller limes til dyrkningsrammen og / eller dyrkningstauet.

Claims (14)

1. PATENTKRAV

   1 . Dyrkningsmatte (50) for dyrking av makroalger (36) i en vannmasse (30) der makroalgene gror på en langstrakt algebærer (40), karakterisert ved at den langstrakte algebærerens (40) innfesting til en omliggende dyrkningsramme (20) er i form av ett eller flere avrivbare festeelementer (42).
2. 2. Dyrkningsmatte (50) for dyrking av makroalger (36) ifølge krav 1 , karakterisert ved at den langstrakte algebæreren (40) løper sammenhengende gjennom hele eller store deler av dyrkningsmatten (50).
3. 3. Dyrkningsmatte (50) for dyrkning av makroalger (36) ifølge krav 1 , karakterisert av at den langstrakte algebæreren (40) er tilknyttet tilsvarende langstrakte algebærere (40) i tilsvarende nærliggende dyrkningsmatter (50).
4. 4. Dyrkningsmatte (50) for dyrking av makroalger (36) ifølge krav 1 , karakterisert ved at den langstrakte algebæreren (40) er et tau.
5. 5. Dyrkningsmatte (50) for dyrking av makroalger (36) ifølge krav 1 , karakterisert ved at den langstrakte algebæreren (40) er tilvirket av et biologisk nedbrytbart materiale.
6. 6. Dyrkningsmatte (50) for dyrking av makroalger (36) ifølge krav 1 , karakterisert ved at det avrivbare festeelementet (42) er tilvirket av et biologisk nedbrytbart materiale.
7. 7. Dyrkningsmatte (50) for dyrking av makroalger (36) ifølge krav 1 , karakterisert ved at den langstrakte algebæreren (40) danner et rektangulært gittermønster inne i dyrkingsrammen (20).
8. 8. Dyrkningsmatte (50) for dyrking av makroalger (36) ifølge krav 1 , karakterisert ved at de avrivbare festeelementene (42) er utstyr med et øye (43) og/eller en krok så som en karabinkrok (45).
9. 9. Fremgangsmåte for høsting av makroalger (36) som dyrkes på en langstrakt algebærer (40), hvilken langstrakt algebærer (40) oppspennes i en dyrkingsramme (20), der den utgjør en dyrkningmatte i henhold til kravene 1-8, karakterisert ved at ved høsting av makroalgene (36) hales den langstrakte algebæreren (40) inn, idet den langstrakt algebærerens (40) avrivbare festeelementer (42) under innhaling slites av.
10. 10. Anlegg (10) for dyrking av makroalger (36) karakterisert ved at anlegget omfatter én eller flere dyrkningsmatter (50) i henhold til kravene 1-8 og ett eller flere oppspenningsstag (12), hvor dyrkningsrammen (20) er oppspent ved hjelp av ett eller flere oppspenningsstag (12).
11. 11 . Anlegg (10) for dyrking av makroalger (36) ifølge krav 10, karakterisert ved at dyrkningsmattene (50) er oppspent horisontalt i vannmassen (30).
12. 12. Anlegg (10) for dyrking av makroalger (36) ifølge krav 10, karakterisert ved at et anlegg (10) kan omfatte flere dyrkningsmatter (50) anordnet lagvis mellom vannoverflaten (34) og sjøbunnen (32).
13. 13. Anlegg (10) for dyrking av makroalger ifølge krav 10, karakterisert ved at oppspenningsstagene (12) danner en kryssformasjon.
14. 14. Anlegg (10) for dyrking av makroalger (36) ifølge krav 10, karakterisert ved at oppspenningsstagene (12) er utstyrt med trinsesystem (58) med liner (56) for oppspenning av dyrkningsrammer (20).