NO344102B1

NO344102B1 - Magnetisk koblet sikkerhetsventil med ytre satellittmagneter

Info

Publication number: NO344102B1
Application number: NO20092761A
Authority: NO
Inventors: James Vick; Jimmie Williamson
Original assignee: Halliburton Energy Services Inc
Priority date: 2006-12-29
Filing date: 2009-07-24
Publication date: 2019-09-02
Also published as: GB0910213D0; NO20092761L; WO2008083210A3; GB2480162B; US8038120B2; US20080157014A1; GB2480162A; WO2008083210A2; GB201108123D0; GB2458830B; GB2458830A; GB201111121D0

Description

Foreliggende oppfinnelse angår generelt utstyr som blir utnyttet og operasjoner som blir utført i sammenheng med en brønn under jordens overflate, og i en legemliggjøring som her er beskrevet mer bestemt tilveiebringer en magnetisk koblet sikkerhetsventil med ytre satellittmagneter.

Driften av en sikkerhetsventil som gjør bruk av magnetisk kobling over en trykkisolasjonsbarriere har blitt beskrevet i US patent nr.6,988,556.

US 2005087335 A1 beskriver anordninger og fremgangsmåter til aktuering av nedihulls verktøy. I en utførelse bruker en sikkerhetsventil for setting dypt nede en magnetkobling som gjør det mulig at et parti av sikkerhetsventilen som har kontrolledningstrykk blir isolert fra det indre trykk i produksjonsrørstrengen, uten at det kreves bruk av en dynamisk tetning mellom dem. Et stempel i sikkerhetsventilen kan forflyttes som respons på en differanse mellom trykk i kontrolledningen og trykk i et ringrom som omgir produksjonsrørstrengen, trykk i en annen kontrolledning, eller trykk i produksjonsrørstrengen.

En magnetisk koblingskraft som blir fremstilt mellom to sett av ringformede magneter i det tidligere kjente patentet er kun avhengig av volumet av magnetisk materiale og avstanden mellom de ringformede magnetene. Beklageligvis er rom svært begrenset i et nedihullsmiljø, hvor det særlig er begrensninger hva angår tilgjengelig volum i en sikkerhetsventil, og når trykkisolasjonsbarrieren er i stand til å motstå høyere trykkforskjeller, hvor disse faktorer kan føre til at den magnetiske koblingskraften kan være redusert i betydelig grad.

Derfor kan man se at det kan foreligge behov for forbedringer i den teknikk som angår magnetisk koblede sikkerhetsventiler. Blant foreliggende oppfinnelses hensikter er det en hensikt å tilveiebringe slike forbedringer.

Ved utførelse av foreliggende oppfinnelses prinsipper tilveiebringes en sikkerhetsventil som løser i det minst et problem i teknikken. Et eksempel er beskrevet under hvor flere magnetiske ”satellitt” innretninger er posisjonert slik at de omgir en indre magnetisk innretning som er festet til et betjeningsorgan i sikkerhetsventilen. Et annet eksempel er beskrevet under i hvilket de magnetiske satellittinnretningene fortrenger i en trykkbærende vegg av sikkerhetsventilens kapsling.

I et aspekt av oppfinnelsen er det tilveiebrakt en sikkerhetsventil som inkluderer kapsling med flere kamre som strekker seg i lengderetning i en trykkbærende vegg av kapslingen. Hver av de flere magnetiske innretningene er anbrakt på resiprokerbart vis tilhørende et av kamrene.

I et annet aspekt av oppfinnelsen er det tilveiebrakt en sikkerhetsventil som inkluderer flere magnetiske innretninger. En annen magnetisk innretning er koblet på magnetisk vis til e første magnetiske innretningene. De første magnetiske innretningene er på omkretsmessig vis anbrakt i avstand fra hverandre og omkranser den andre magnetiske innretningen.

I henhold til nok et ytterligere aspekt ved oppfinnelsen, er tilveiebrakt en sikkerhetsventil som inkluderer en kapsling med en trykkbærende vegg, og flere magnetiske innretninger. Hver av de magnetiske innretningene er anbrakt på resiprokerbart vis i kapslingsveggen, og hver av de magnetiske innretningene er fullstendig omgitt av kapslingsveggen.

Disse og andre trekk, fordeler, virkinger og hensikter ved oppfinnelsen vil bli tydelige for en fagkyndig på området med nøyaktig betraktning av den detaljerte beskrivelse av representative legemliggjørelser av oppfinnelsen som er gitt i det følgende og de vedfølgende tegninger, og hvor like elementer er indikert ved forskjellige figurer ved bruk av de samme henvisningstallene.

I det følgende gis en kort beskrivelse av de vedfølgende tegninger, hvor:

Fig. 1 er et skjematisk og til dels tverrsnittsmessig riss av et brønnsystem som legemliggjør følgende oppfinnelses prinsipper,

Fig. 2 er et skjematisk tverrsnittsriss i forstørret skala som en del av en sikkerhetsventil som legemliggjør foreliggende oppfinnelses prinsipper,

Fig. 3 er et skjematisk tverrsnittsriss av sikkerhetsventilen, hvor risset er tatt langs linjen merket 3-3 i fig.2,

Fig. 4 er et skjematisk tverrsnittsriss av en aktuatordel av sikkerhetsventilen,

Fig. 5 er et skjematisk sideriss i forstørret skala av en magnetisk satellittinnretning i sikkerhetsventilen,

Fig. 6 er et skjematisk snittriss av en alternativ konfigurasjon av sikkerhetsventilen, og

Fig. 7-9 er skjematiske fjerdelssnitt riss av alternative legemliggjøringer av magnetiske innretninger i sikkerhetsventilen.

Det er ment at de forskjellige legemliggjøringer av foreliggende oppfinnelse som er blitt beskrevet kan bli utnyttet i forskjellige orienteringer, slik som for eksempel skråstilt, invertert, horisontalt, vertikalt, etc., og i forskjellige konfigurasjoner, uten at det avvikes fra foreliggende oppfinnelses prinsipper. De legemliggjøringer som blir beskrevet er kun ment som eksempler på nyttige anvendelser av oppfinnelsens prinsipper, som ikke er begrenset til noen bestemt detalj av disse legemliggjøringer.

I den følgende beskrivelse av representative legemliggjøringer av oppfinnelsen, skal retningsuttrykk, slik som for eksempel ”over”, ”under”, ”øvre”, ”nedre”, et., som blir brukt av beleilighetshensyn når det vises til de vedfølgende tegninger. Generelt er dermed uttrykkene som ”over”, ”øvre”, ”oppadrettet” og tilsvarende uttrykk tatt med for å vise til en retning i forhold til jordens overflate langs et borehull, mens ”under”, ”nedre”, ”nedoverrettet” og tilsvarende uttrykk viser til en retning som er bort fra jordens overflate langs borehullet.

I fig.1 er det illustrert på representativt vis et brønnsystem 10 som legemliggjør følgende oppfinnelses prinsipper. En sikkerhetsventil 12 er forbundet i en rørformet streng 14 som del av en produksjonssammenstilling 16 som er posisjonert i et borehull 20. En line 18 blir brukt for å styre driften av sikkerhetsventilen 12 fra et fjerntliggende sted, slik som for eksempel ved jordens overflate.

Linen 18 kan være en hydraulisk, elektrisk, optisk, eller annen type kombinasjon av line (liner). Alternativt kan driften av sikkerhetsventilen 12 bli styrt fra det fjerntliggende stedet ved bruk av telemetri, slik som telemetri av elektromagnetisk type, akustisk type, presspulstype eller annen telemetritype, i hvilket tilfellet linen 18 eventuelt ikke vil være brukt.

Sikkerhetsventilen 12 brukes på selektivt vis på å tillate og hindre en strøm av fluid gjennom en strømningspassasje 22 (som ikke er synlig i fig.1, men se fig.2) i den rørformede strengen 14 som utstrekker seg gjennom sikkerhetsventilen. Særlig blir sikkerhetsventilen 12 anvendt i nødssituasjoner for å avstenge passasjen 22 og for derved å hindre ukontrollert strømning av hydrokarboner til overflaten via den rørformede strengen 14.

Imidlertid skal man ha klart for seg at brønnsystemet 10 som skildret i fig.1 og som her beskrevet kun er en av mange anvendelser for foreliggende oppfinnelsens prinsipper. En lang rekke forskjellige brønnsystemer og andre anvendelser kan inkorporere oppfinnelsens prinsipper, og man vil derfor forstå at oppfinnelsen ikke er begrenset i noe henseende til detaljene ved brønnsystemet 10.

Med tilleggshenvisning nå til fig.2, vises et tverrsnittsriss i forstørret skala av en lengderetningsdel av sikkerhetsventilen 12 på representativt vis. I dette risset kan man se at sikkerhetsventilen 12 inkluderer en lukkesammenstilling 24 som betjenes ved å omplassere et betjeningsorgan 26 for på selektivt vis å tillate å hindre en strøm gjennom passasjen 22.

Lukkesammenstilling 24 i denne legemliggjøringen inkluderer en ventilplate, her omtalt som flapp 28, som roterer om et dreiepunkt 30 i forhold til en tetningsplate 32 som er dannet på et sete 34. Som skildret i fig.2, er betjeningsorganet 26 i sin oppoverforskjøvne posisjon og flappen 28 er på dekningsmessig vis inngrep med tetningsflaten 32 for å hindre en strøm gjennom passasjen 22.

Imidlertid, når betjeningsorganet 26 er forskjøvet i nedoverretningen, vil betjeningsorganet komme i kontakt med flapp 28 og rotere flappen i nedoverretningen om dreiepunktet 30, for derved å tillate en strøm gjennom passasjen 22. Som beskrevet i nærmere detalj under, anvendes en magnetisk kobling for å forskyve betjeningsorganet 26 mellom dens oppover forskjøvne posisjon og dens nedover forskjøvne posisjon for derved på selektivt vis forhindre å tillate en strøm gjennom passasjen 22.

Betjeningsorganet 26 er av den type som er kjent for fagkyndige på området som et strømningsrør eller en åpningsplugg. Betjeningsorganet 26 kan inkludere trekk i tillegg til de som er skildret i fig.2, slik som for eksempel en fjærbelastet tupp, etc. I tillegg kan andre typer betjeningsorganer bli brukt, uten at det avvises fra oppfinnelsens prinsipper.

Andre lukkesammenstillingstyper kan også blir brukt i stedet for lukkesammestillingen 24. Eksempelvis kan man anvende en lukkesammenstilling av kuleventiltypen i stedet for lukkesammenstilling 25 av flapptypen. Således vil man her forstå at oppfinnelsens prinsipper ikke er begrenset på noen måte til de sikkerhetsventil detaljer som her er beskrevet.

Betjeningsorganet 26 og lukkesammenstillingen 24 rommes i en generelt rørformet kapsling 36. Selv om kapslingen er skildret p skjematisk vis i fig.2 som å være en enkelt komponent av sikkerhetsventilen 12, vil fagkyndige på området forstå at kapslingen i stedet kunne vært dannet av flere sammenkoblede komponenter for dermed å danne kapslingssammestillinger.

Kapslingen 36 inkluderer en trykkbærende vegg 38. I denne legemliggjøringen er veggen 38 utsatt for trykket i borehullet 20 utenfor kapslingen 36 når den blir anvendt i brønnsystemet 10, og veggen blir utsatt for trykket i passasjen 22. Således er veggen 38 en trykkisolasjonsbarriere som motstår ethvert trykkdifferensial mellom passasjen 22 og borehullsområdet 20 på utsiden av sikkerhetsventilen 12.

Et flertall kammer 40 anbrakt omkretsmessig i avstand fra hverandre og som utstrekker seg i lengderetning er dannet i veggen 38. Innenfor hvert av kamrene 40 er det anbrakt på resprokerbart vis en magnetisk innretning 42. De magnetiske innretninger 42 er illustrert i fig.2 på representativt vis som å inkludere flere stakkede plateformede permantente magneter 44, men det kan anvendes andre typer av magnetiske innretninger om det er ønskelig.

De magnetiske innretninger 42 er koblet på magnetisk vis til en annen magnetisk innretning 46 som er festet til betjeningsorganet 26. Den magnetiske innretningen 46 er skildret i fig.2 som å innbefatte flere stakkede ringformede permanente magneter 48, men om ønsket kan andre typer magnetinnretninger bli brukt.

En resulterende magnetisk koblingskraft mellom de magnetiske innretninger 42, 46 får de magnetiske innretningene til å forskyve seg sammen, dvs. at forskyvning av den magnetiske innretning 46 er låst til forskyvning av de magnetiske innretningene 42.

Som beskrevet i ytterligere detalj under, anvendes en aktuator for sikkerhetsventilen 12 til å forskyve de magnetiske innretningene 42, og derved forskyve den magnetiske innretningen 46 og det tilfestede betjeningsorgan 26, for å betjene sikkerhetsventilen.

Et noe forstørret tverrsnittsriss av sikkerhetsventilen 12 er på representativt vis illustrert i fig.3. I dette risset kan man klart se bevis på hvilket kamrene 40 og de magnetiske innretninger 42 er anbrakt i avstand fra hverandre i omkretsretningen i kapslingsveggen 38. Kapslingsveggen 38 er fortrinnsvis dannet av et umagnetisk materiale, slik at den ikke interfererer med den magnetiske koblingen mellom de magnetiske innretningene 42, 46.

Mer at kapslingsveggen 38 er strukturelt stivere og mer i stand til å motstå trykkdifferensiale mellom passasjen 22 og borehullet 20 som er utenfor sikkerhetsventilen 12, sammenliknet med bruken av atskilte vegger for på atskilt vis å motstå disse trykkdifferensiale. Dette skyldes til dels at veggen 38 er tykkere i radiell retning i de deler av veggen som fullstendig omgir kamrene 40 og de magnetiske innretninger 42.

Som følge av denne økede strukturelle integritet til veggen 38, ka de magnetiske innretninger 42 bli plassert forholdsvis nær den magnetiske innretningen 46, som derved øker den magnetiske koblingskraften mellom de magnetiske innretningene 42, 46. Selv om 24 magnetiske innretninger 42 er skildret i fig.3, kan et større eller mindre antall magnetiske innretninger bli brukt for å realisere oppfinnelsens prinsipper.

Nå med henvisning til fig.4, vises et annet tverrsnittsriss av sikkerhetsventilen 12 på representativt vis, som viser sikkerhetsventilens aktuator 50. Man skal imidlertid her forstå at aktuatoren 50 her blir beskrevet kun som et eksempel på mange forskjellige aktuatortyper som kan bli brukt for å realisere oppfinnelsens prinsipper. Eksempelvis kan man i stedet for aktuatoren 50 som her er vist, anvende forskjellige aktuatortyper slik som elektriske typer, hydrauliske typer, optiske typer og andre aktuatortyper.

Aktuatoren 50 innbefatter et ringformet stempel 52 som er festet til hver av de magnetiske innretningen 42. Stempelet 52 er skildret i fig.4 som må være festet til de magnetiske innretningene 42 ved bruk av aktuatorelementet 54 i form av staver som er koblet mellom stempelet og magnetiske innretninger, men andre sammenføyningsmetoder kan bli anvendt om ønskelig.

Trykk blir tilført for å forskyve stemplet 52 ved hjelp av en port 56. Eksempelvis kan den linje 18 som er illustrert i fig.1 bli koblet til porten 56.

Et trykkdifferensial over stemplet 52 kan bli påtrykt for å forskyve stemplet i oppoverretning eller nedoverretning for å fremstille tilsvarende samtidig forskyvning av de magnetiske innretningene 42. Forskyvningen av de magnetiske innretninger 42 forårsaker en tilsvarende forskyvning av den magnetiske innretning 46 og betjeningsorganet 26 for å betjene sikkerhetsventilen 12.

For å skape et trykkdifferensial over stemplet 52, kan en nedre side av stemplet være i fluidkommunikasjon med strømningspassasjen 22, med borehulldelen 20 som ligger utenfor sikkerhetsventilen, med en annen linje, med et trykkammer i sikkerhetsventilen, etc. Således vil man forstå at det foreligger mange forskjellige løsninger for å konstruere aktuatoren 50 som kan bli brukt for å realisere oppfinnelsens prinsipper.

Med henvisning nå til fig.5, vises et sideriss i forstørret skala av en av de magnetiske innretninger 42 på representativt vis, og her illustrert uten de andre delene av sikkerhetsventilen 12. I dette risset kan man se at den magnetiske innretning 42 kan innbefatte ruller eller valser 58 eller andre typer av friksjonsreduserende innretninger for å redusere den kraft som kreves for å forskyve de magnetiske innretningene i kamrene 40.

Det vises også til fig.6, hvor det på representativt viser er illustrert et skjematisk tverrsnittsriss av en alternativ konfigurasjon av sikkerhetsventilen 12. Dette tverrsnittsrisset er svært likt det som er illustrert i fig.3, bortsett fra at kapslingen 36 har blitt modifisert i den legemliggjøring som er skildret i fig.6.

Kapslingsveggen 38 til den legemliggjøring som er vist i fig.6 inkluderer en indre vegg 38a og en ytre vegg 38b. Denne konfigurasjonen gjør produksjon av kapslingen 36 enklere, ettersom kamrene 40 kan bli dannet ved å frese fordypninger i lengderetning i yttersiden av innerveggen 38a (for eksempel ved bruk av en kulefres, etc.), og så avstenge radielt i utover retningen fordypningene med ytterveggen 38b. De indre og ytre vegger 38a, 38b kan bli sammenføyd til hverandre over og under kamrene 40 ved forskjellige metoder, slik som for eksempel gjenging, sveising, etc.

De indre og ytre vegger 38a, 38b motstår fremdeles trykkdifferensiale mellom passasje 22 og det området som ligger utenfor sikkerhetsventilen 12. De indre og ytre vegger 38a, 38b kan støtte hverandre i å motstå trykkdifferensiale som følge av de strukturelle støtter 60 mellom kamrene 40 som skaffer inngrep mellom de indre og ytre vegger.

Støttene 60 skildret i fig.6 må være dannet integrert med innerveggen 38a, men støttene kunne også, eller alternativt, bli dannet som del av ytterveggen 38b (som for eksempel at kamrene 40 kunne være dannet til dels på innerveggen og til dels i ytterveggen). Som et annet alternativ kan støttene 60 være dannet atskilt fra både innerveggen og ytterveggen 38a, 38b. I det alternativ som er skildret i fig. 3, er støttende 60 dannet på integrert vis som del av veggen 38.

Det vises så til fig.7, som på representativt vis illustrerer i et fjerdedels snittriss i forstørret skala sikkerhetsventilen 12. Dette riss tilsvarer det som er vist i fig.2, men i større skala, slik at arrangementet av de magnetiske innretninger kan bli sett tydeligere.

Som skildret i fig. 7, er magnetene 44 i hver magnetisk innretning 42 arrangert ved sine poler innrettet med hverandre i lengderetning, og med tilsvarende poler i de tilstøtende magneter vendt til hverandre. Det vil si, at de positive polene (+) polene vender til hverandre, og de negative polene (-) polene er vendt til hverandre.

De ringformede magnetene 4 i den magnetiske innretning 46 er arrangert med sine poler innrettet med hverandre i radiell retning, og med polene vekslende i lengderetning langs den magnetiske innretningen. Det vil si, at en magnet 48 vil ha en positiv pol vendt radielt i utover retningen og en negativ pol vendt radielt innoverretning, og at en tilstøtende magnet vil ha en negativ pol vendt radielt utover retning, og en positiv pol vendt radielt innoverretningen.

Hver positiv pol som i den magnetiske innretning 46 vender radielt utover er innrettet med en grenseflate mellom to negative poler som er vendt mot hverandre i den magnetiske innretningen 42, og at hver negativ pol som vender radielt utover i den magnetiske innretning 46 er innrettet med en grenseflate mellom to positive poler som er vendt mot hverandre i den magnetiske innretning 42.

Betjeningsorganet 26 er fortrinnsvis dannet av et ferromagnetisk materiale, som virker slik at det konsentrerer den magnetiske fluksen som fremkommer fra magnetene 48.

Kapslingen 36 er i denne legemliggjøring fortrinnsvis dannet av et umagnetisk materiale.

Så med henvisning til fig.8, vises på representativt vis et fjerdedels snittriss av et alternativt arrangement av de magnetiske innretningene 42, 46. I denne legemliggjøringen inkluderer kapslingen 36 innervegger og yttervegger 38a, 38b, slik som i den legemliggjøring som er vist i fig.6, hvor ytterveggen 38 er dannet av et ferrormagnetisk materiale og innerveggen 38 er dannet av et umagnetisk materiale.

Magnetene 48 i den magnetiske innretning 46 er arrangert på tilsvarende måte som for den legemliggjøringen som er vist i fig.7, men magneten 44 i den magnetiske innretningen 42 har sine poler innrettet i radiell retning, i stedet for innretting i lengderetningen. Hver positiv pol som vender radielt innover av magnetene 42 er nå innrettet med en negativ pol som vender radielt utover i magnetene 48, og hver negativ pol i magnetene 42 som vender radielt innover er nå innrettet med en positiv pol i magnetene 48 som vender radielt utover.

Den ferromagnetiske ytre kapslingsveggen 38b har som virkning at den konsentrerer den magnetiske fluks som fremkommer fra magnetene 44. I tillegg forventes det at denne konfigurasjonen reduserer friksjonen under forskyvningen av de magnetiske innretninger 42 gjennom kamrene 40.

Videre vises det nå til fig.9, som på representativt vis illustrerer et fjerdedels snittriss av et annet alternativt arrangement av de magnetiske innretningene 42, 46. I denne legemliggjøringen inkluderer kapslingen 36 inner- og yttervegger 38a, 38b, som i den legemliggjøring som er vist i fig.8, men ytterveggen 38b og innerveggen 38a er begge dannet av et umagnetisk materiale.

Magnetene 44, 48 er arrangert slik som i legemliggjøringen som er vist i fig.8, men hver magnetisk innretning 42 innbefatter videre en fluksattraktor 62 som er radielt utover retningen tilstøtende magnetene 44. Fluksattraktoren 62 er fortrinnsvis dannet av et ferromagnetisk materiale, og virker til å konsentrer fluksen som fremkommer fra magnetene 44. I stedet for en enkelt fluksattraktor 62 i hver magnetiske innretning 42, kan det tilveiebringes en atskilt ferromagnetisk støtte for hver magnet 44, om ønskelig.

Merk at den magnetiske innretningen 42 som er vist i fig. 9 kan bli anvendt i stedet for den magnetiske innretningen 42 som er vist i fig. 7. Sagt med andre ord, kan inner- og ytterveggene 38a, 38b som er vist i fig. 9 bli erstattet av veggen 38 som er vist i fig.7.

Etter den forklaring som nå er gitt, vil man tydelig forstå at oppfinnelsens prinsipper muliggjør konstruksjon av en sikkerhetsventil 12 på et vis som skaffer øket magnetisk koblingskraft, så vel som øket evne til å motstå trykk.

Således vil man forstå at man her har beskrevet sikkerhetsventilen 12 som inkluderer kapslingen 36 med flere kamre 40 som utstrekker seg i lengderetningen i den trykkbærende veggen 38 av kapslingen. Hver av de magnetiske innretninger 42 er plassert på resiprokerbart vis, som skal bety at de kan bevege seg frem og tilbake, hver i et tilhørende et av kamrene 40.

Kapslingsveggen 38 er fortrinnsvis dannet av et umagnetisk materiale. Kamrene 50 o0g de magnetiske innretninger 42 er plassert i avstand fra hverandre i omkretsretningen i kapslingsveggen 38. Hver av de magnetiske innretninger 42 er fullstendig omgitt av kapslingsveggen 38.

Kapslingsveggen 38 kan være dannet av flere komponenter, slik som for eksempel inner- og ytterveggene 38a, 38b. Strukturelle støtter mellom kamrene 40 kan skaffe kontakt mellom inner- og ytterveggene 38a, 38b for å forsterke evnen til å motstå trykkdifferensiale mellom passasjen 22 og sikkerhetsventilens 12 omgivelser.

Eksempelvis kan støttene 60 overføre kraft fra ytterveggen 38b til innerveggen 38a som følge av det trykk som utøves fra utsiden mot sikkerhetsventilen 12, og støttene kan overføre kraften fra innerveggen til ytterveggen som følge av den kraft som utøves i passasjen 22.

De magnetiske innretningene 42 er koblet på magnetisk vis til den magnetiske innretningen 46 som er festet til betjeningsorganet 26 i sikkerhetsventilen 12. På tilsvarende vis forskyver aktuatoren 50 de magnetiske innretningene 42 i kamrene 40. Det ringformede stemplet 52 i aktuatoren 50 er koblet til hver av de magnetiske innretningene 42.

Claims

Patentkrav

1. Sikkerhetsventil (12) for bruk i en underjordisk brønn (20), sikkerhetsventilen (12) innbefatter:

en kapsling (36) med en langsgående strømningspassasje (22) som strekker seg derigjennom; og

kapslingen (36) har flere kamre (40) som utstrekker seg i lengderetning og er posisjonert i en trykkbærende vegg (38) av kapslingen (36) mellom den langsgående strømningspassasjen (22) og på et utsiden av kapslingen (36); og

flere første magnetiske innretninger (42), k a r a k t e r i s e r t v e d at hver av de første magnetiske innretningene (42) er plassert på et resiprokerbart vis i et tilhørende et av kamrene, hvor forskyvning av de første magnetiske innretninger (42) i en første retning tillater strømning av fluid gjennom strømningspassasjen (22) og forskyvning av de første magnetiske innretninger (42) i en andre retning motsatt den første retningen, forhindrer strømning av fluid gjennom strømningspassasjen (22).

2. Sikkerhetsventil ifølge krav 1, hvor minste en del av kapslingsveggen er dannet av et umagnetisk materiale.

3. Sikkerhetsventil ifølge krav 1, hvor de første magnetiske innretningene (42) er magnetisk koblet til en andre magnetisk innretning (46) festet til et betjeningsorgan (26) for sikkerhetsventilen (12).

4. Sikkerhetsventil ifølge krav 1, hvor kamrene (40) og første magnetiske innretninger (42) er anbrakt i avstand fra hverandre i omkretsretningene i kapslingsveggen.

5. Sikkerhetsventil ifølge krav 1,hvor hver av de første magnetiske innretningene (42) er fullstendig omgitt av kapslingsveggen.

6. Sikkerhetsventil ifølge krav 1, hvor en sikkerhetsventil aktuator (50) forskyver samtidig de første magnetiske innretningene (42) i kamrene (40).

7. Sikkerhetsventil ifølge krav 1, hvor kapslingsveggen er utsatt for trykk i den langsgående strømningspassasjen (22), og veggen er utsatt for trykk fra sikkerhetsventilens ytre omgivelse.

8. Sikkerhetsventil ifølge krav 1, hvor minst en støtte plassert mellom kamrene (40) motstår et trykkdifferensiale mellom trykket i den langsgående strømningspassasjen (22), og trykk fra sikkerhetsventilens ytre omgivelse.

9. Sikkerhetsventil ifølge krav 8, hvor støtten utstrekker seg mellom kapslingsveggens indre og ytre vegger.