NO343558B1

NO343558B1 - Momentnøkkel for oljefeltrør

Info

Publication number: NO343558B1
Application number: NO20091193A
Authority: NO
Inventors: Douglas A Hunter
Original assignee: Canrig Drilling Tech Ltd
Priority date: 2006-08-24
Filing date: 2009-03-20
Publication date: 2019-04-01
Also published as: CN101529046B; CA2661394C; CN101529046A; US20090205442A1; WO2008022425A1; US7958787B2; CA2661394A1; NO20091193L

Description

Oppfinnelsen angår generelt en momentnøkkel for oljefeltsrør, også kalt krafttenger eller rørkoplingsmaskin. Disse innretningene brukes ved håndtering av sammensetning eller utbrytning av borerør, for eksempel borestabilisatorer og borkroner.

Forskjellige typer momentnøkler har blitt brukt ved sammensetning eller utbrytning av rørskjøter, borkrager, foringsrør og lignende under oljefeltsboring og rørinnkjøringsoperasjoner. Generelt omfatter momentnøkler, som også kalles krafttenger eller rørkoplingsmaskiner, øvre og nedre tenger som i en bestemt rekkefølge griper og frigjør øvre og nedre rørskjøt med øvre og nedre tang som beveges på en dreiende eller klippende måte for å gjenge eller gjenge ut en gjengeforbindelse mellom rørskjøtene. Kraftdrevne tenger har blitt brukt for dette formål.

I enkelte momentnøkler blir en øvre og nedre tang dreid i forhold til hverandre av en momentsylinder som kan utvides eller trekkes sammen for å bryte ut eller sette sammen røret etter behov. Et rørbite- eller gripesystem på hver tang utnytter bevegelige hoder som omfatter rørgripesenker. Senkehodene kan beveges på forskjellig måte, herunder for eksempel av hydrauliske rambukker som utvider seg for å bevege senkehodene til et gripende eller bitende inngrep med røret.

Dokumentet US 5099725 A omhandler en momentoverføringsanordning. Anordningen brukes for montering eller demontering av elementer som har sammenpassede gjengede forbindelser, som rørledninger og bolter.

Dokumentet US 7028585 B2 omhandler en dreietang. Det er tilveiebrakt en anordning for å påføre dreiemoment til et første rør relativt til et andre rør. Anordningen omfatter en første tang for å gripe det første røret og en andre tang for å gripe det andre røret.

Dokumentet US 6263763 B1 omhandler en krafttang og backup-tang som benyttes for å lage og bryte skjøter mellom gjengede rør.

Ifølge et bredt aspekt ved oppfinnelsen er det tilveiebrakt en momentnøkkel for oljefeltrør som angitt i krav 1. Momentnøkkelen omfatter en nedre tang med en fordypning for å motta et oljefeltsrør anbrakt langs en akse som passerer gjennom fordypningen, en øvre tang med en fordypning montert over den nedre tang, med fordypningen av den øvre tang anbrakt over fordypningen av den nedre tang, slik at aksen passerer derigjennom, rørgripesenker i fordypningene av øvre og nedre tang, idet rørgripesenkene kan drives mellom en utvidet posisjon og et tilbaketrukket posisjon, et svivellager mellom den øvre og nedre tang som gjør at den øvre og nedre tang kan dreie i forhold til hverandre, mens fordypningene forblir anbrakt med aksen passerende derigjennom, et drivsystem forbundet mellom den øvre og nedre tang, idet drivsystemet kan generere en kraftvektor for å drive øvre og nedre tang for å dreie på svivellageret og minst ett av (i) et system for å måle den faktiske radius målt vinkelrett på kraftvektoren og mellom kraftvektoren og aksen, og (ii) et system for å måle den faktiske kraftvektor som genereres av drivsystemet.

I samsvar med et annet bredt aspekt ved oppfinnelsen er det tilveiebrakt en fremgangsmåte, som angitt i krav 8, for å måle tilført moment av en momentnøkkel for et oljefeltsrør som kan brukes for å frembringe et moment på et rør rundt en rotasjonsakse og hvor momentnøkkelen omfatter en nedre tang med en fordypning gjennom hvilken rotasjonsaksen passerer ved bruk, en øvre tang med en fordypning, idet den øvre tang er montert over den nedre tang med fordypningen av den øvre tang anbrakt over fordypningen av en nedre tang, slik at rotasjonsaksen passerer derigjennom, rørgripesenker i fordypningene av den øvre og nedre tang, et svivellager mellom øvre og nedre tang som lar den øvre og nedre tang dreie i forhold til hverandre mens fordypningene forblir anbrakt med rotasjonsaksen passerende derigjennom, et drivsystem koplet mellom den øvre og nedre tang som kan brukes for å generere en kraftvektor for å drive den øvre og nedre tang for å dreie på svivellageret, idet fremgangsmåten omfatter:

bestemme minst én av (i) det faktiske radiusmål målt vinkelrett på kraftvektoren og mellom kraftvektoren og rotasjonsaksen av røret, og (ii) den faktiske kraftmåling av den kraften som tilføres for koplingsmomentet, og beregne momentet basert på den minst ene måling.

Det skal forstås at også andre aspekter ved oppfinnelsen vil fremgå for en fagmann etter å ha studert beskrivelsen, der forskjellige utførelser av oppfinnelsen er vist og beskrevet ved hjelp av illustrasjoner. Som det vil fremgå kan oppfinnelsen brukes i forbindelse med andre og forskjellige utførelser, og dens mange detaljer kan modifiseres i forskjellige henseender, alle uten å fravike oppfinnelsens ånd eller omfang. Følgelig skal tegningene og den detaljerte beskrivelse anses å være illustrerende og ikke begrensende.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende under henvisning til tegningene, der:

fig. 1A og 1B er perspektiv- og topplanriss av en momentnøkkel montert på en monteringsstruktur,

fig. 2A og 2B er et perspektivriss av en momentnøkkel ifølge en utførelse av oppfinnelsen, hvor fig. 2A viser momentnøkkeltengene i en nøytral posisjon og fig. 2B viser momentnøkkeltengene i en startposisjon for en sammensetning,

fig. 3A og 3B er skjematiske riss av et lineært drivsystem som egner seg med oppfinnelsen, hvor fig. 3A viser momenttengene i en nøytral posisjon og fig. 3B viser momenttengene i en momentoppstartsposisjon.

Den detaljerte beskrivelse i forbindelse med tegningene er ment å beskrive forskjellige utførelser av oppfinnelsen og er ikke ment bare å fremstille utførelser som er tenkt av oppfinneren. Den detaljerte beskrivelse omfatter detaljer for å gi en mer omfattende forståelse av oppfinnelsen, men det vil fremgå for en fagmann at oppfinnelsen også kan praktiseres uten disse spesifikke detaljer.

Oppfinnelsen angår generelt momenttenger for bruk med borerør som brukes i forbindelse med sammensetning eller brytning fra hverandre av oljefeltrør og omfatter senkere for å gripe et rør som skal håndteres.

For lettere å forstå momentnøkler, skal det bemerkes at disse ofte omfatter hydrauliske eller pneumatisk drevne øvre og nedre tenger som er svingbart forbundet for en saksliknende virkning. Hver av tengene omfatter senker som biter inn eller griper et rør som skal håndteres.

På fig. 1A -2B av tegningene, er en utførelse av en kraftdrevet momentnøkkel for et borerør ifølge oppfinnelsen generelt benevnt med nr. 10 og er vist med et boreriggulv 12, et bæreelement omfatter i denne utførelse en arm 16 med et sideveis utstrekkende bæreelement 18 for nøkkelen. Nøkkelen er forbundet til en spinner generelt benevnt med nr. 20 som er anbrakt over nøkkelen for et dreierør. Selv om oppfinnelsen heretter er beskrevet i forbindelse med hydraulisk aktuerte kraftsylindere og en hydraulisk krets, vil det lett fremgå for en fagmann at en eller flere av kraftsylindrene ifølge oppfinnelsen alternativt kan være pneumatiske eller at en konvensjonell, pneumatisk krets kan brukes i denne forbindelse. Alternativt kan skruedrev eller andre drivanordninger brukes.

Tengene 10 omfatter en øvre tang 22 og en nedre tang 24 som hver kan være vesentlig identiske og som hver omfatter et horisontalt anbrakt legeme 26 med en fordypning 28 i en kant av denne for å motta oljefeltsrør for håndtering, herunder for eksempel skjøter av borerør, borekrager, foringsrør, borehullsforinger, borkroner og liknende.

Ved bruk kan den øvre tang 22 virke på et øvre rør 30 og en nedre tang 24 kan virke på et nedre rør 31. Rørene 30, 31 er vist skyggelagt for illustrasjonsformål. Når den øvre tang 22 griper et øvre rør og det nedre griper et nedre rør, kan tengene 22, 24 dreies i forhold til hverandre, hvilket ofte innebærer å holde en av tengene stasjonær, mens den andre tang dreier i forhold til denne for enten å utøve moment på eller en bryter ut i en gjengeforbindelse mellom rørene. Inntrykning eller fordypninger 28 er anordnet slik at rørene 30, 31 strekker seg generelt langs en akse x gjennom fordypningene og under dreiing av tengene, idet fordypningene holdes anbrakt over hverandre.

Hver tang omfatter flere rørgripesenker 34 båret av legemet 27 i fordypningen 28. Rørgripesenkene omfatter rørgripetenner som er monterte på dem. I den viste utførelse er senkene 34 montert på senkehoder 38 som er bevegelige som ved hydraulikk 39, pneumatikk, skruedrev osv. mot og vekk fra aksen x. Som sådan kan senkene 34 strekke seg inn i en gripende posisjon i fordypningene 28 eller trekkes tilbake fra en gripeposisjon etter behov. I den viste utførelse er senkehodene anbrakt i fordypningen 28 for å virke vesentlig diametralt motstående hverandre for å gripe et rør mellom dette.

Hvert senkehode 38 kan ha en vinklet eller krummet flate på hvilken senkene 34 er montert i et avstandsliggende forhold, slik at senkene blir anbrakt langs en krummet bane for generelt å følge ytterflatene av røret 30 som skal gripes, idet ytterflaten naturligvis også generelt er krummet. Den avstandsliggende, vinklete posisjon gjør senkene 34 i stand til å gripe avstandsliggende punkter på omkretsen av røret.

Den øvre tang 22 kan dreie i forhold til den nedre tang 24 for å bevege tengene fra en nøytral posisjon vist på fig. 1 og 2A til en tiltrekningsmomentposisjon eller en utbrytningsmomentposisjon. Et tiltrekningsmoments utgangsposisjon er vist på fig. 2B. For å tilveiebringe dreievirkningen, kan et tilbaketrekningsbart og utvidelsesbart, lineært drivsystem være svingbart forbundet mellom øvre og nedre tang. I den viste utførelse omfatter det lineære drivsystem en dobbeltvirkende, hydraulisk stempel- og sylindersammenstilling 96 tilveiebrakt nær enden av tanglegemene 26 i avstand fra senkehodene 38. Sylindersammenstillingen 96 er festet i den første ende til en nedre tang 24 gjennom en svingtapp 97a og lagringssammenstilling og i sin motstående ende til en øvre tang 22 gjennom en svingtapp 97b og lagringssammenstilling. Sylindersammenstillingen 96 kopler sammen øvre og nedre tang 22 og 24, slik at når momentstempel- og sylindersammenstillingen 96 utvides og trekker seg sammen på et tidsmessig forhold i forhold til utvidelsen og sammentrekningen av senkehodene, kan øvre og nedre rør 30 og 31 gripes og bevirke moment på en måte for å foreta tilstramningen ved utbrytning av en gjengeforbindelse gjennom denne.

Utvidelse og tilbaketrekning av stempel- og sylindersammenstillingen 96 vil få øvre og nedre tang 22 og 24 til å bevege seg mot og vekk fra momentposisjonen vist på fig. 2B og inn eller gjennom den nøytrale posisjon vist på fig. 2A. Når den øvre tang 22 enten står overfor den nedre tang 24 eller den øvre tang 22 blir beveget i den skrå posisjonen i forhold til den nedre tang 24 som er momentposisjonen vist på fig. 2B, blir tengene 22 og 24 beveget på en svingbar måte og etter å ha grepet et øvre og nedre rør ved bruk av senkene, kan rørene dreies i forhold til hverandre.

Øvre og nedre tenger 22 og 24 kan være svingbart forbundet av et svivellag. I en utførelse omfatter for eksempel svivellaget en lagerringsammenstilling 116. Lagerringsammenstillingen 116 kan omfatte en første delring 118 og en andre delring 126 anbrakt i avstand utover fra fordypningen 28, slik at det ikke vil oppstå noen forstyrrelse ved bevegelse av rørene gjennom tengene. I den viste utførelse er den første delring 118 festet til legemet 26 av den øvre tang og den nedre delring 126 er festet til den nedre tang 24. Ringene 118 og 126 er formet for å låses sammen ved grensesnittflatene for å tilveiebringe et dreielager på hvilket den øvre og nedre tang kan svinge i forhold til hverandre. Grenseflatene mellom ringene bærer kreftene mellom tengene og innretter svingbart øvre og nedre tang 22 og 24, slik at de svinger rundt aksen x under deres relative svingbevegelse.

Når tengene er riktig tilpasset oljefeltrørene 30, 31 for håndtering, blir gjengeforbindelsen mellom disse anbrakt mellom senkene 34 av øvre tang 22 og senkene 34 av den nedre tang 24 og rørene strekker seg generelt langs aksen x. I denne posisjon kan senkehodene 38 av den nedre tang 24 bli aktivert for å gripe mellom det nedre rør 31. Avhengig av om gjengeforbindelsen blir tilstrammet eller brutt fra hverandre, blir momentstempel- og sylindersammenstillingen 96 utvidet eller tilbaketrukket. Under utvidelsen eller tilbaketrekkingen av momentsylinderen, vil senkehodene 38 på den øvre tang 22 bli i deres tilbaketrukne posisjon, slik at den øvre tang 22 kan dreie i forhold til det øvre rør 40. Når den øvre tang 22 frigjøres og momentstempel- og sylindersammenstillingen 96 enten blir utvidet eller tilbaketrukket til en utgangsposisjon, avhengig av om borerøret blir tilstrammet eller brutt ut, kan den øvre tang deretter bringes til et gripende inngrep til det øvre rør 30 ved å bevege senkehodene ut for å plassere senkene til et gripende forhold til røret. Etter at dette har oppstått, blir både det øvre rør 30 og det nedre rør 31 fastgrepet av de respektive tenger. Deretter kan stempel- og sylindersammenstillingen 96 aktiveres for å bevege øvre og nedre tenger 22 og 24 svingbart eller dreibart i forhold til hverandre og således momentere borerørskjøtene 30 og 31 enten på en måte med urviseren eller mot urviseren avhengig av om gjengeforbindelsen mellom rørene skal strammes til eller brytes ut.

Ved håndtering av oljefeltsrør, kan det være ønskelig å bestemme momentet som tilføres under tilstramming eller utbrytning. Selv om en grov momentberegning kan godtas i enkelte situasjoner, kan det være nødvendig eller ønskelig i andre situasjoner å beregne det faktisk tilførte moment. I en momentnøkkel av typen beskrevet ovenfor, blir momentet tilført gjennom et lineært drev mellom øvre og nedre tang. Momentet blir beregnet som et produkt av kraftvektoren multiplisert med radiusen som avstanden fra punktet av den tilførte kraft til rotasjonsaksen som genereres. Som sådan, og i en utførelse under henvisning til fig. 3A og 3B, kan momentet tilført av momentnøkkelen beregnes ved først å bestemme enten (i) den faktiske radius målt vinkelrett på kraftvektoren som i den viste utførelse er drivaksen F av det lineære drev, og mellom drivaksen F av det lineære drev som frembringer kraften og aksen x som er midten av dreiingen av røret, eller (ii) den faktiske kraft som tilføres for å frembringe momentet i forbindelsen med hensyn til de dynamiske driftsforhold, som for eksempel som vist blir produsert av det lineære drev. Slike målinger kan utføres på en eller flere valgte tidspunkt ved bruken av momentnøkkel. I en utførelse kan et system for momentnøkkelovervåkning/styring gjentas for hver eller begge av den faktiske radius eller den faktiske kraft ved bruk, slik at målingene kan brukes for å bestemme momentet. Gjentatte prøver kan skje i størrelsesorden sekunder eller eventuelt millisekunder eller oftere hvis en slik kontinuerlig måling er interessant. Et overvåknings/styresystem kan godta og håndtere målingene og styre operasjonen av momentnøkkelen.

I den viste utførelse er det lineære drev vist som sylinderen 196 forbundet til en nedre tang 124 av en svingforbindelse 197a og forbundet til en øvre tang av en svingforbindelse 197b. For å bestemme den faktiske radius vinkelrett fra kraftvektoren, driver aksen F til aksen x, kan det hensyn til om radiusen endres når sylinderen slår for utvidelse eller tilbaketrekning. I den viste utførelse blir for eksempel radiusen R1 mellom drivaksen F og aksen x i tilstramningsposisjonen på fig. 3B mindre enn radiusen R2 mellom drivaksen F og aksen x når øvre og nedre tang er i den nøytrale posisjon vist på fig. 3A. Forsjellige innretninger og fremgangsmåter kan brukes for å bestemme den faktiske radius mellom drivaksen F og aksen x som kan omfatte faktisk måling av radiusen for eksempel ved å kjenne posisjonen av brønnsenteret og en føler for å bestemme kraftvektorposisjonen. Alternativt kan en faktisk radius avledes av andre nøkkelparametere. For eksempel skal det bemerkes at radiusen mellom drivaksen F og aksen x varierer med sylinderens slaglengde. Især når sylinderstangen 196a strekker seg eller trekkes tilbake i forhold til sylinderstempelet hus 196b, svinger sylinderen rundt svingmonteringene 197a, 197b til hhv. den øvre og nedre tang og dette får sylinderdrevets akse til å bevege seg i forhold til aksen x. Når sylinderen slår, endres således avstanden fra sylinderaksen F til midten av røret, akse x. Hvis det er ønskelig å bestemme den faktiske radius ved bruk, kan det være ønskelig å bestemme radiusmålingene som korrelerer med forskjellige eller alle slagposisjoner av momentnøkkelsylinderen 196. Deretter kan sylinderlengden overvåkes for derved å bestemme den faktiske radius. Slaglengden av sylinderen kan bestemmes på en engangs tidsbasis eller kontinuerlig ved bruk ved å bruke forskjellige slaglengdemålingsinnretninger 198, for eksempel slike som muliggjør sanntidsmåling, ved bruk av en lineær transduser, magnetostriktive følere, variable reluktans- eller laser- eller lydmåleinnretninger for sylinderen. Etter at korreleringsslaglengden og radiusmålingene har blitt utført for en momentnøkkelkonfigurasjon/geometri, bør det ikke endres ved bruk. Således kan slike målinger lagres i et automatisert system for bruk ved momentmålinger. I en utførelse kan for eksempel en likning for slaglengde til faktisk radius, formuleres. På et bestemt tidspunkt eller vesentlig kontinuerlig, når en momentbestemmelse er av interesse, kan den faktiske lengde av brevet bestemmes og brukes med kraft for å beregne momentet.

Virkelig kraft kan bestemmes ved å vurdere for eksempel ved å ta hensyn til dynamiske parametere ved momentoperasjonen, herunder for eksempel tilbaketrykksmotstand osv. Ved vurdering av en bestemmelse av den faktiske kraft som tilføres av det lineære drev, kan forskjellige kraftbestemmelsessystemer 199 brukes i forbindelse med sylinder 196. I en utførelse omfatter et kraftbestemmelsessystem minst en trykktransduser og hvilke faktorer i enten tilbaketrykk og trykkfall i hydraulikksystemet, brukes for å måle kraft kontinuerlig. I en utførelse kan for eksempel et system brukes som måler differensialt trykk og stempelet og derved tilført kraft og kan for eksempel omfatte en trykktransduser 200a montert nær sylinderen trykkfølerkommunikasjon med hydraulikkledningen til stangsidekammeret og en trykktransduser 200b ved hydraulikkledningen til stempelflatesidekammeret. I en annen utførelse kan et system brukes for å måle spenning over sylinderen, for eksempel med en spennings- eller belastningsmåler 197c montert på en svingforbindelse 197a eller 197b som for eksempel kan måle kraften på basis av en annen bøyning. I en annen utførelse kan en lastcelletrykktransduser brukes som sylinderen er anbrakt for å virke mot. Kraften kan måles i sanntid kontinuerlig, eller på ett eller flere valgte tidspunkt under en momentoperasjon og en slik kraftmåling kan brukes for å beregne moment.

En momentberegning basert på et eller begge av (i) den faktiske radius og (ii) den faktiske kraft kan forbedre forbindelsens tilstramning og utbrytning og kan brukes ved operasjonsdatalogging og systemovervåking. For nøyaktighets skyld kan det naturligvis være nyttig å beregne momentet på basis av både den faktiske radius og den faktiske kraft på et bestemt tidspunkt under momentoperasjonen.

Siden det faktiske moment generelt er av interesse i forbindelse med mengden moment som tilføres av momentnøkkelen til en rørforbindelse, kan det være av interesse å beregne bakgrunnsmomentet som kreves for å bruke momentnøkkelen, f.eks. momentet som kreves for å drive øvre og nedre tang for å dreie i forhold til hverandre for eksempel gjennom lagringsringsammenstillingen 116. Hvis friksjonen i lagringsringsammenstillingen 116 blir målt, kan det friksjonsgenererte momentkrav fjernes fra den endelige momentberegning. Det kan alternativt, eller i tillegg være ønskelig i en lavfriksjonsanordning for lagringsringsammenstillingen for å redusere momentet så mye som mulig som kreves for å drive dreiningen av den øvre tang i forhold til den nedre.

Den foregående beskrivelse av de beskrevne utførelser er tilveiebrakt for å gjøre en fagperson i stand til å utføre oppfinnelsen. Det skal forstås at det med støtte i beskrivelsen kan konstrueres andre utførelsesformer, som ikke avviker fra omfanget av oppfinnelsen som definert i de etterfølgende patentkrav. Således er oppfinnelsen ikke tenkt å være begrenset til utførelsene vist her, men skal forstås innenfor det fulle omfang av kravene, der referanse til et element i entall, for eksempel bruk av artikkelen ”en” eller ”et” ikke er ment bare å mene bare en eller et med mindre det uttrykkelig er angitt, mens snarere ”ett eller flere”. Alle strukturelle og funksjonsmessige ekvivalenter av elementene i de forskjellige utførelser som er beskrevet, og som er kjente eller som senere blir kjent for en fagmann, skal omfattes av kravenes element.

Claims

Patentkrav

1. Momentnøkkel for oljefeltsrør omfattende en nedre tang (24) med en fordypning (28) for å motta et oljefeltsrør langs en akse som passerer gjennom fordypningen (28), en øvre tang (22) med en fordypning, idet den øvre tang (22) er montert over den nedre tang (24), med fordypningen (28) av den øvre tang (22) anbrakt over fordypningen (28) av den nedre tang (24), slik at aksen passerer derigjennom, rørgripesenker (34) i fordypningene (28) av den øvre og nedre tang (24), idet rørgripesenkene (34) kan drives mellom en utvidet posisjon og en tilbaketrukket posisjon, et svivellager omfattende en lagerringsammenstilling mellom den øvre og nedre tang (24) slik at den øvre tang (22) og den nedre tang (24) kan dreie i forhold til hverandre, mens fordypningene (28) forblir anbrakt med aksen passerende derigjennom, et drivsystem forbundet mellom den øvre og nedre tang (24), idet drivsystemet kan generere en kraftvektor for å drive den øvre og nedre tang (24) for å dreie på svivellageret, og karakterisert ved minst ett av (i) et system for å måle den faktiske radius målt vinkelrett på kraftvektoren og mellom kraftvektoren og aksen, og (ii) et system for å måle den faktiske kraftvektor som genereres av drivsystemet når driftsbetingelser vurderes.

2. Momentnøkkel for oljefeltsrør ifølge krav 1, karakterisert ved at drivsystemet er et lineært drivsystem, og systemet for å måle den faktiske radius omfatter en lineær drivlengdemåleinnretning som kan måle en drivlengde mellom den øvre og nedre tang (24) under bruk av momentnøkkelen.

3. Momentnøkkel for oljefeltsrør ifølge krav 1, karakterisert ved at drivsystemet er et hydraulisk drivsystem omfattende en hydraulisk sylinder med et stempel og systemet for å måle de faktiske kraftfaktorer i mottrykk av det hydrauliske drivsystem.

4. Momentnøkkel for oljefeltsrør ifølge krav 1, karakterisert ved at drivsystemet er et hydraulisk drivsystem omfattende en hydraulisk sylinder med et stempel og systemet for å måle de faktiske kraftfaktorer i trykkfall av det hydrauliske drivsystem under bruk.

5. Momentnøkkel for oljefeltsrør ifølge krav 1, karakterisert ved at drivsystemet er et lineært drivsystem omfattende en hydraulisk sylinder med et stempel, og systemet for å måle den faktiske kraft er et system for å måle differensialhydraulikktrykket over stempelet.

6. Momentnøkkel for oljefeltsrør ifølge krav 1, karakterisert ved at systemet for å måle den faktiske kraft omfatter en belastningsmåler i kommunikasjon med drivsystemet.

7. Momentnøkkel for oljefeltsrør ifølge krav 1, karakterisert ved at den omfatter både et system for å måle den faktiske radius og et system for å måle den faktiske kraftvektor.

8. Fremgangsmåte for å måle tilført moment av en momentnøkkel for et oljefeltsrør som kan brukes for å frembringe et moment på et rør rundt en rotasjonsakse og hvor momentnøkkelen for oljefeltsrør omfatter en nedre tang med en fordypning gjennom hvilken rotasjonsaksen passerer under bruk, en øvre tang med en fordypning, idet den øvre tang er montert over den nedre tang med fordypningen (28) av den øvre tang anbrakt over fordypningen (28) av den nedre tang, slik at rotasjonsaksen passerer derigjennom, rørgripesenker (34) i fordypningen (28) av den øvre og nedre tang, et svivellager som omfatter en lagerringsamenstilling mellom den øvre tang og nederste tang som tillater øvre tang og den lavere tang å svinge i forhold til hverandre mens fordypningene (28) forblir anbrakt med rotasjonsaksen passerende derigjennom, et drivsystem forbundet mellom den øvre og nedre tang, og som kan generere en kraftvektor for å drive den øvre og nedre tang for å dreie på svivellageret, idet fremgangsmåten er karakteriseres ved:

å bestemme minst én av (i) den faktiske radiusmåling målt vinkelrett på kraftvektoren og mellom kraftvektoren og rotasjonsaksen av røret, og (ii) den faktiske kraftmåling av den kraften som tilføres for koplingsmomentet når driftsbetingelser vurderes, og beregne momentet basert på den minst ene måling.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at den faktiske radius blir målt ved å innhente data som korrelerer en lineær drivlengde med radiusmålinger, måle en faktisk lineær drivlengde under bruken av momentnøkkelen, bruke den faktiske lineære drivlengde for å ekstrapolere et faktisk radiusmåling fra dataen, der trinnet med å beregne det tilførte moment er basert på radiusmålingen.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at drivsystemet er et hydraulisk drivsystem omfattende en hydraulisk sylinder med et stempel og trinnet med å måle de faktiske kraftfaktorer i mottrykk av det hydrauliske drivsystem.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at drivsystemet er et hydraulisk drivsystem omfattende en hydraulisk sylinder med et stempel og trinnet med å måle faktiske kraftfaktorer i trykkfall av det hydrauliske drivsystem under bruk.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at drivsystemet er et lineært drivsystem med en hydraulisk sylinder med et stempel, og trinnet med å måle faktisk kraft omfatter å måle differensialhydraulikktrykket over stempelet.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at trinnet med å måle faktisk kraft overvåker en belastningsmåler i kommunikasjon med drivsystemet.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved å bestemme både den faktiske radius og det faktiske moment.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at det omfatter å bestemme det friksjonsgenererte momentkrav for svivellageret og fjerne det friksjonsgenererte momentkrav fra det beregnede moment.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at den videre omfatter å regulere bruken av momentnøkkelen basert på det beregnete moment.