NO342531B1

NO342531B1 - Tetrahydrocyklopenta[b]indolforbindelser som androgenreseptormodulatorer

Info

Publication number: NO342531B1
Application number: NO20092103A
Authority: NO
Inventors: Donald Paul Matthews; Jonathan Edward Green; Prabhakar Kondaji Jadhav; Konstantinos Gavardinas
Original assignee: Lilly Co Eli
Priority date: 2006-11-20
Filing date: 2009-05-28
Publication date: 2018-06-11
Also published as: RS52191B; TN2009000189A1; JP5399259B2; AU2007324046A1; JO2800B1; UA98777C2; ZA200903096B; MX2009005251A; PL2094658T3; KR101121471B1; CN101541749A; NO20092103L; EA200970500A1; KR20090082229A; EP2094658B1; CO6190513A2; CN101541749B; EP2094658A2; IL198410A0; TWI398438B

Abstract

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en forbindelse med formelen: Formel (I) eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav; farmasøytiske sammensetninger som innbefatter en forbindelse med formel (I) i kombinasjon med en passende bærer, fortynningsmiddel eller eksipient; og fremgangsmåter for behandling av fysiologiske forstyrrelser, særlig redusert benmasse, osteoporose, osteopeni eller redusert muskelmasse eller styrke, som innbefatter administrering av en forbindelse med formel (I), eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

Description

Foreliggende oppfinnelse angår tetrahydrocyklopenta[b]indolforbindelser eller farmasøytisk akseptable salter derav, farmasøytiske sammensetningen som innbefatter forbindelsene eller saltene, og anvendelse av forbindelsene eller saltene for fremstiling av medikamenter for behandling av forstyrrelser hos pasienter.

Endogene steroidale androgener fremviser omfattende innflytelse på et antall fysiologiske funksjoner. Effektene av steroidale androgener (f.eks. testosteron og 5a-dihydrotestosteron (DHT)) blir mediert av den androgene reseptoren (AR) og kan være karakterisert som anabolsk eller androgen av type. Etterfølgende androgenbinding, gjennomgår AR en konformasjonsmessig forandring ved deretter å trans lokalisere til cellekjernen hvor den binder til spesifikke DNA-sekvenser navngitt androgeneresponselementer (ARE’er) for å initiere eller undertrykke transkripsjon av målgener. Anabole (f.eks. vevsbinding) effekter til androgener inkluderer økning av muskelmasse og styrke og benmasse, mens androgene (dvs. maskuliniserende) effekter inkluderer utvikling av sekundære seksuelle egenskaper hos hanner slik som de indre reproduktive vevene (dvs. prostata og seminalvesikkel), de eksterne genetaliene (penis og skrotum), libido og hårvekstmønstere.

Reduksjoner i androgene nivåer som kan forekomme ved aldring, er assosiert med alvorlige effekter både hos menn og kvinner. For eksempel, idet menn aldres og testosteronnivåene reduseres, svekkes benene, grad av diabetes og kardiovaskulær sykdom øker og forholdet mellom muskelmasse og fett reduseres. Hos hunner, er lave plasmanivåer av sirkulerende testosteron assosiert med redusert libido, uforklarlig svekkelse, generelt mangel på velvære og tap av benmineraltetthet hos post-menopausale kvinner. Klinisk,har den vanligste androgene behandlingen vært behandling av hypogonadisme hos menn. Signifikant, har androgen erstatningsbehandling hos hypogonadale menn også vist seg å redusere benresorpsjon og øke benmasse. Andre indikasjoner hvor androgener har blitt anvendt klinisk inkluderer behandling av forsinket pubertet hos gutter, anemi, primære osteoporose og muskelsvinnsykdommer. I tillegg, har androgen erstatningsbehandling nylig blitt anvendt hos aldrende menn og for regulering av fertilitet hos hanner. Hos hunner har androgenbehandling blitt anvendt klinisk for behandling av seksuell dysfunksjon eller redusert libido.

Imidlertid, har androgenbehandling begrensninger. For eksempel, inkluderer uønskede bivirkninger ved steroidal androgenbehandling vekststimulering av prostata og seminale vesikler. I tillegg, har stimulering av prostatatumorer og økning av prostataspesifikt an

tigen (PSA) (en indikasjon på økt prostatakreftrisiko), blitt assosiert med androgen anvendelse. Videre, har preparater inneholdende ikke-modifiserte og modifiserte steroidale androgener blitt funnet å bli brudt ned raskt i leveren som fører til dårlig oral biotilgjengelighet og kort virkningsvarighet etterfølgende parenteral administrasjon, variasjoner i plasmanivåer, hepatotoksisitet eller kryssreaktivitet med andre steroidhormonreseptorer (feks. glukokortikoidreseptor (GR), mineralokortikoidreseptor (MR) og progesteronreseptor (PR)). Videre, hos hunnindivider, kan anvendelsen av steroidale androgener føre til hirsutisme eller virilisasjon.

Således, er det et behov i teknikken for alternativer til stereoidal androgenbehandling som fremviser de fordelaktige farmakologiske egenskapene til stereoidale androgener, men med en redusert sansynlighet eller forekomst av de typiske begrensningene assosiert med stereodal androgenbehandling. Nylige forsøk på å identifisere egnede erstatninger for stereoidale androgener har fokusert på å identifisere vevsselektive androgenreseptormodulatorer (SARM’er) som fremviser en differensiert aktivitetsprofil i androgene vev. Særlig fremviser slike midler foretrukket androgen agonistaktivitet i anabole vev slik som muskel og ben, samtidig som de kun er delvise agonister eller til og med antagonister i andre androgene vev, slik som prostata eller seminale vesikler.

Således er det et formål med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringer ikke-stereoidaleAR-ligander som fremviser androgen agonistaktivitet. Mer særlig er det et formål å tilveiebringe ikke-steroidale androgenagonister som binder til AR med større affinitet relativt til de andre steroidhormonreseptorene. Enda mer særlig, er det et formål å tilveiebringer vevsselektive androgenreseptormodulatorer (SARM’er) som fremviser androgenagonistaktivitet i muskel eller ben, men kun delvis agonist-, delvis antagonist- ellerantagonistaktivitet i androgene vev, slik som prostata eller seminal vesikkel.

Følgende referanser tilveiebringer eksempler på teknikkens stand i forhold til foreliggende oppfinnelse:

Brown, Endrocrinology (2004); 145(12): 5417-5419 tilveiebringer en gjennomgang avikke-steroidale selektive androgene reseptormodulatorer.

Cadilla et al., Curr. Top. Med. Chem. (2006); 6(3): 245-270 tilveiebringer en gjennomgang av androgene reseptormodulatorer.

Segal et al., Expert Opin. Investig. Drugs (2006); 15(4): 377-387 tilveiebringer en gjennomgang av androgene reseptormodulatorer.

Internasjonal patentsøknad PCT/US2006/024122 beskriver tetrahydrokarbazolforbindelser som androgene reseptormodulatorer.

EP 1 221 439 Al beskriver substituerte syklopentenkinoliner som har en sterk bindingsaffinitet til den androgene reseptoren (AR) og er modulatorer av reseptoren.

Foreliggende oppfinnelse angår funn av at visse tetrahydrocyklopenta[b]indolforbindelser, som definert ved formel (I) nedenfor, har særlige aktivitetsprofiler som viser at de er anvendelige ved behandling av forstyrrelser som responderer på steroidal androgenbehandling. Følgelig, tilveiebringer foreliggende oppfinnelse en forbindelse med formel (I):

R

Formel (I)

hvori

"C*"-karbonsenteret kan være i R-, S- eller /?ZS’-konfigurasjon;

R1 representerer cyano, -CH=NOCH3, -OCHF2 eller -OCF3;

R2 representerer -COR2a eller SO2R2b;

R2a representerer (Ci-C4)alkyl, (Ci-C4)alkoksy, cyklopropyl, eller -NRaRb;

R2b representerer (Ci-C4)alkyl, cyklopropyl eller -NRaRb;

Ra og Rb representerer hver uavhengig ved hver forekomst H eller (Ci-C4)alkyl; ogR3 representerer en heteroarylgruppe valgt fra gruppen som består av pyridinyl, pyrimidinyl, pyrazinyl, pyridazinyl, tiazolyl, isotiazolyl og tiadiazolyl, hvor hver av disse eventuelt er substituert med 1 eller 2 substituenter uavhengig valgt fra gruppen som består av metyl, etyl, brom, klor, fluor, -CHF2, -CF3, hydroksy, amino og -NHCH2CO2H,eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

I en annen utførelsesform, tilveiebringer foreliggende oppfinnelse en forbindelse med formel (I), eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav for anvendelse ved behandling av hypogonadisme, redusert benmasse eller tetthet, osteoporose, osteopeni, redusert muskelmasse eller styrke, sarkopeni, aldersrelatert funksjonell reduksjon, forsinket pubertet hos gutter, anemi, seksuell dysfunksjon hos hanner eller hunner, erektil dys funksjon, redusert libido, depressjon eller letargi.

Videre, tilveiebringer foreliggende oppfinnelse anvendelse av en forbindelse med formel (I), eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, for fremstilling av et medikament for behandling av hypogonadisme, redusert benmasse eller tetthet, osteoporose, osteopeni, redusert muskelmasse eller styrke, sarkopeni, aldersrelatert funksjonell reduksjon, forsinket pubertet hos gutter, anemi, sseksuell dysfunksjon hos hanner eller hunner, erektil dysfunksjon, redusert libido, depressjon eller letargi. Mer særlig tilveiebringer oppfinnelsen anvendelsen av en forbindelse med formel (I), eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, for fremstilling av et medikament for behandling av redusert benmasse eller tetthet, osteoporose, osteopeni, eller redusert muskelmasse eller styrke.

I tillegg, tilveiebringer foreliggende oppfinnelse en farmasøytisk sammensetning som innbefatter en forbindelse med formel (I), eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, i kombinasjon med en eller flere farmasøytisk akseptable bærere, fortynningsmidler eller eksipienter. Mer særlig tilveiebringer foreliggende oppfinnelse en farmasøytisk sammensetning for behandling av redusert benmasse eller tetthet, osteoporose, osteopeni, eller redusert muskelmasse eller styrke, som innbefatter en forbindelse med formel (I), eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, i kombinasjon med en eller flere farmasøytisk akseptable bærere, fortynningsmidler eller eksipienter.

Det beskrives også nye intermediater og fremgangsmåter anvendelige for syntese av en forbindelse med formel (I).

Foreliggende oppfinnelse angår nye tetrahydrocyklopentaindolforbindelser, slik det er gitt ved formel (I) heri. Slik det fremgår av in vitro og in vivo testing, fremviser eksemplifiserte forbindelser med formel (I) aktivitetsprofiler som viser at de har anvendelse ved behandling av forstyrrelser som responderer på steroidal androgenbehandling. Særlig er eksemplifiserte forbindelser med formel (I) potente AR-ligander som agoniserer androgenreseptoren. I tillegg, binder eksemplifiserte forbindelser med formel (I) selektivt til AR relativt til hver av MR, GR og PR.

Forbindelsen med formel (I), eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, antas å være anvendelig ved behandling av forstyrrelser som typisk behandles med androgenbehandling. Således, utgjør anvendelse av forbindelser og salter ifølge oppfinnelsen for fremstiling av medikamenter for behandling av forstyrrelser som responderer på androgen behandling en viktig utførelsesform ifølge oppfinnelsen. Slike forstyrrelser inkluderer

hypogonadisme, redusert benmasse eller tetthet, osteoporose, osteopeni, redusert muskelmasse eller styrke, sarkopeni, aldersrelatert funksjonell reduksjon, forsinket pubertet hos gutter, anemi, seksuell dysfunksjon hos hanner eller hunner, erektil dys funksjon, redusert libido, depressjon og letargi. Mer særlige forstyrrelser for hvilke forbindelsene med formel (I) antas å være anvendelige, inkluderer redusert benmasse eller tetthet, osteoporose, osteopeni eller redusert muskelmasse eller styrke.

Foreliggende oppfinnelse angår også solvater av forbindelsen med formel (I) eller farmasøytisk akseptable salter av forbindeleser med formel (I). Som sådan, når det anvendes heri, inkluderer begrepet "formel (I)" eller en hvilken som helst bestemt forbindelse med formel (I), innenfor dets betydning et hvilket som helst farmasøytisk akseptabelt salt eller et hvilket som helst solvat av forbindelsen eller farmasøytisk akseptabelt salt derav. Eksempler på farmasøytisk akseptable salter og fremgangsmåter for deres fremstilling er godt kjent for fagmannen. Se feks. Stahl et al., "Handbook of Pharmaceutical Salts: Properties, Selection and Use", VCHA/Wiley-VCH (2002); P.L. Gould, "Salt selection for basic drugs", International Journal of Pharmaceutics, 33: 201-217 (1986);Berge et al., "Pharmaceutical Salts", Journal of Pharmaceutical Sciences, 66, nr. 1 (januar 1977); og Bastin et al., "Salt Selection and Optimization and Development", 4: 427435 (2000).

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse har et eller flere kirale sentere og kan derfor eksistere i et antall stereoisomere konfigurasjoner. Som en konsekvens av disse kirale senterene kan forbindelsene ifølge oppfinnelsen forekomme som rasemater, blandinger av enantiomerer og som individuelle enantiomerer så vel som diastereomerer og blandinger av diastereomerer. Untatt der det er fremsatt heri, er alle slike rasemater, enantiomerer og diastereomerer innenfor omfanget av foreliggende oppfinnelse. Enantiomerer av forbindelsene tilveiebragt ved foreliggende oppfinnelse kan løses opp, f.eks., av fagmannen ved anvendelse av standard teknikker slik som de som er beskrevet av J. Jacques, et al., "Enantiomers, Racemates and Resolutions", John Wiley & Sons, Inc., 1981, så vel som de teknikkene som er tilveiebragt i skjemaene og eksemplene heri.

Begrepene "R" og "S" anvendes heri slik det er vanlig innen organisk kjemi for å betegne spesifikke konfigurasjoner på et kiralt senter. Begrepene "(±)" eller "RS" refererer til en konfigurasjon av et kiralt senter som innbefatter et rasemat. En bestemt prioritetsliste og diskusjon når det gjelder stereokjemi er innbefattet i "Nomenclature of Organic Compounds: Principles and Practice", (J.H. Fletcher et al., red., 1974).

De spesifikke stereoisomerene og enantiomerene til forbindelser med formel I kan fremstilles av fagmannen ved anvendelse av velkjente teknikker og fremgangsmåter, slik som de som er beskrevet av Eliel og Wilen, "Stcrcochcmistry of Organic Compounds", John Wiley & Sons, Inc., 1994, kapittel 7; "Separation of Stereoisomers, Resolution, Racemization; og av Collet og Wilen, "Enantiomers, Racemates, and Resolutions", John Wiley & Sons, Inc., 1981. For eksempel, kan spesifikke stereoisomerer og enantiomerer fremstilles ved stereospesifikke synteser ved anvendelse av enantiomerisk og geometrisk rene eller enantiomerisk eller geometrisk anrikede utgangsmaterialer. I tillegg, kan de spesifikke stereoisomerene og enantiomerene løses opp og utvinnes ved teknikker slike som kromatografi på kirale stasjonærfaser, enzymatisk oppløsning eller fraksjonell rekrystallisering av addisjonssalter dannet med reagenser anvendt for det formålet.

Slik det anvendes heri, refererer begrepet "(Ci-C4)alkyl" til en rett eller forgrenet, monovalent, mettet alifatisk kjede med 1 til 4 karbonatomer.

Slik det anvendes heri, refererer begrenet "(Ci-C4)alkoksy" til et oksygenatom som bærer en rett eller forgrenet, monovalent, mettet alifatisk kjede med 1 til 4 karbonatomer.

Slik det anvendes heri, refererer begrepene "halo", "halid" eller "Hal" til et klor-, brom, jod- eller fluoratom, med mindre annet er spesifisert heri.

Slik fagmannen vil kjenne til, kan noen av heteroarylbestanddelene til forbindelsene med formel (I) eksistere som posisjonsisomerer og som tautomere former. Foreliggende oppfinnelse omfatter alle posisjonsisomerer, individuelle tautomere former så vel som en hvilken som helst kombinasjon derav som heteroarylbestanddeler til forbindelser med formel I.

Betegnelsen " " refererer til en binding som stikker ut forover ut av sideplanet.

Betegnelsen " 1111 " refererer til en binding som stikker ut bakover ut av sideplanet.

Betegnelsen " " refererer til en binding som eksisterer som en blanding av bin

dinger som stikker ut både forover og bakover av sideplanet.

Slik det er kjent for fagmannen, kan fysiologiske forstyrrelser presenteres som en "kronisk" tilstand, eller en "akutt" episode. Begrepet "kronisk" slik det anvendes heri, betyr

en tilstand med langsomt forløp og lang varighet. Som sådan, blir en kronisk tilstand behandlet når den diagnostiseres og behandlingen fortsetter i løpet av sykdomsforløpet. I motsetning til dette, betyr begrepet "akutt" en forværret hendelse eller angrep, av kort varighet, fulgt av en periode med tilbakegang. Således, omfatter behandling av forstyrrelser både akutte hendelser og kroniske tilstander. Ved en akutt hendelse blir forbindelsen administrert ved utbruddet av symptomer og avsluttes når symptomene forsvinner. Slik det er beskrevet ovenfor, blir en kronisk tilstand behandlet gjennom sykdomsforløpet.

Slik det anvendes heri, refererer begrepet "pasient" til et humant eller ikke-humant pattedyr slik som en hund, katt, ku, ape, hest, gris eller sau. Det er imidlertid å forstå at en bestemt pasient til hvilken en forbindelse med formel (I), eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, kan administreres er et menneske.

Begrepet "å behandle" (eller "behandle" eller "behandling") slik det anvendes heri, inkluderer forhindring, hindring, hemning, sette ned hastigheten på, stopping eller reversering av progressjonen eller alvorligheten av et symptom eller forstyrrelse. Som sådan, omfatter anvendelsen ifølge oppfinnelsen både terapeutisk og profylaktisk anvendelse.

Forbindelser ifølge oppfinnelsen kan formuleres som del av en farmasøytisk sammensetning. Som sådan, er en farmasøytisk sammensetning som innbefatter en forbindelse med formel (I), eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, i kombinasjon med en farmasøytisk akseptabel bærer, fortynningsmiddel eller eksipient en viktig utførelsesform ifølge oppfinnelsen. Eksempler på farmasøytiske sammensetninger og fremgangsmåter for deres fremstilling er godt kjent i litteraturen. Se f.eks. REMINGTON: "THE SCIENCE AND PRACTICE OF PHARMACY (A. Gennaro et al., red., 19. utgave, Mack Publishing (1995)). Illustrative sammensetninger som innbefatter forbindelser med formel (I) inkluderer f.eks.: En forbindelse med formel (I) i suspensjon med 1% natriumkarboksymetylcellulose, 0,25% polysorbat 80, og 0,05% Antifoam 1510™ (Dow Corning); og en forbindelse med formel (I) i suspensjon med 0,5% metylcellulose, 0,5% natriumlaurylsulfat og 0,1% Antifoam 1510 i 0,0IN HC1 (slutt pH ca. 2,5-3).En foretrukket sammensetning ifølge oppfinnelsen innbefatter en forbindelse med formel (I), eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, formulert i en kapsel eller tablett. En forbindelse med formel (I) eller en sammensetning som innbefatter en forbindelse med formel (I) kan administreres ved en hvilken som helst rute som gjør forbindelsen biotilgjengelig, som inkluderer orale og parenterale ruter.

Fagmannen vil se at partikkelstørrelse kan påvirke in vivo oppløsningen av et farmasøytisk middel som i sin tur kan påvirke absorpsjon av midlet. "Partikkelstørrelse" slik det anvendes heri, refererer til diameteren til en partikkel eller et farmasøytisk middel slik den bestemmes ved vanlige teknikker slik som laserlysspredning, laserdiffraksjon, Miespredning, sedimentasjonsfeltstrømningsfraksjonering, fotonkorrelasjonspektroskopi og lignende. Der farmasøytiske midler har dårlig løselighet, kan små eller reduserte partikkelstørrelser hjelpe til med oppløsning og således øke absorpsjon av midlet. Amidon et al., Pharm. Research, 12:413-420 (1995). Fremgangsmåter for å redusere eller kontrollere partikkelstørrelse er kjente og inkluderer oppmaling, våtmaling, mikronisering og lignende. En annen fremgangsmåte for å kontrollere partikkelstørrelse involverer fremstilling av det farmasøytiske midlet i en nanosuspensjon. En særlig utførelsesform av foreliggende oppfinnelse omfatter en forbindelse med formel (I), eller en farmasøytisk sammensetning omfattende en forbindelse med formel (I), hvori nevnte forbindelse har en gjennomsnittlig partikkelstørrelse på mindre enn ca. 20 pm eller en d90 partikkelstørrelse (dvs. den maksimale størrelsen på 90% av partiklene) på mindre enn 50 pm. En mer særlig utførelsesform, omfatter en forbindelse med formel I har en gjennomsnittlig partikkelstørrelse på mindre enn ca. 10 pm eller en d90 partikkelstørrelse på mindre enn 30 pm.

Slik det anvendes heri, refererer begrepet "effektiv mengde" til mengden eller dosen av en forbindelse med formel (I) som, etter enkel eller flerdoseadministrasjon til pasienten tilveiebringer den ønskede effekten hos pasienten som diagnostiseres eller behandles. En effektiv mengde kan lett bestemmes av ansvarlig diagnostisk personale, som fagmannen, ved å ta hensyn til et antall faktorer slik som pattedyrarten; dens størrelse, alder og generelle helse; den spesifikke sykdommen som er involvert; grad eller alvorlighet av sykdommen; responsen til den individuelle pasienten; den bestemte forbindelsen som administreres; administrasjonsmåte; biotilgjengelighetskarakteristikkene til det administrerte preparatet; doseringsregimet som velges og anvendelse av eventuelle ledsagende medisineringer.

Forbindelsene og sammensetningene ifølge oppfinnelsen kan administreres enten alene eller i kombinasjon med vanlige terapeutiske midler anvendt for behandling av den spesielle sykdommen eller tilstanden. Der forbindelsene eller sammensetningene ifølge oppfinnelsen anvendes som del av en kombinasjon, kan forbindelsen eller sammensetningen som innbefatter formel (I) administreres separat eller som del av en formulering som innbefatter det terapeutiske midlet med hvilket den skal kombineres.

Vanlige terapeutiske midler for behandling av osteoporose kan fordelaktig kombineres med forbindelsene med formel (I), eller sammensetninger som innbefatter en forbindelse med formel (I). Vanlige midler for behandling av osteoporose inkluderer hormonerstatningsbehandlinger slik som konjugert hesteøstrogen (Premarin™), syntetisk konjugert østrogen (Cenestein™), forestret østrogen (Estratab™ eller Menest™), estropiat (Ogen™ eller Ortho-est™); så vel som transdermale estradiolpreparater slike somAlora™, Climara™, Estraderm™ og Vivelle™. Kombinsjonsøstrogen-progestinformuleringer er også tilgjengelige for behandling av osteoporose som inkluderer Prempro™ (konjugert hesteøstrogen og medroksyprogesteronacetat), Premphase™ (konjugert hesteøstrogen og norgestimat); Ortho-Prefest™ (estradiol og norgestimat), Femhrt™(etynylestradiol og noretindronacetat), og Combipatch™ (transdermal estradiol og noretindronacetat). Andre vanlige osteoporosebehandlinger som kan kombineres med forbindelsene eller sammensetningene ifølge oppfinnelsen inkluderre bisfosfonater slike som alendronat (Fosamax™), risedronat (Actonel™), og pamidronat (Aredia™); selektive østrogenreseptormodulatorer (SERM’er) slike som raloksifen (Evista™); kalsitonin (Calcimar™ eller Miacalcin™); paratyroidhormon (Forteo™); kalsium; vitamin D; diuretiske midler (for å redusere Ca2+-ekskresjon); fluorid; og androgener (f.eks. testosteron eller 5a-dihydrotestosteron).

Således innbefatter en formulering for kombinasjonsbehandling ved behandling av osteoporose:

Ingrediens (Al): en forbindelse med formel (I);

Ingrediens (A2): et eller flere komidler som er vanlige for behandling av osteoporose valgt fra gruppen som består av Premarin™, Cenestin™, Estratab™, Menest™, Ogen™, Ortho-est™, Alora™, Climara™, Estraderm™, Vivelle™, Prempro™, Premphase™,Ortho-Prefest™, Femhrt™, Combipatch™, Fosamax™), Actonel™, Aredia™); Evista™;Calcimar™, Miacalcin™, Forteo™, kalsium, vitamin D, diuretiske midler, fluorid, testosteron, og 5a-dihydrotestosteron; og eventuelt

Ingrediens (A3): en farmasøytisk akseptabel bærer, fortynningsmiddel eller eksipient.

Følgende lister fremsetter flere grupperinger av særlige substituenter og særlige variabler av forbindelser med formel (I). Det vil være å forstå at forbindelser med formel (I) som har slike særlige substituenter eller variabler, så vel som farmasøytiske sammensetninger omfattende slike forbindelser og anvendelser, representerer særlige aspekter ifølge oppfinnelsen.

Således, er et særlig aspekt ifølge oppfinnelsen et hvori forbindelsen med formel (I) er en hvori R2 og R3 har en hvilken som helst av verdiene definert heri, og:

(a) R1 representerer cyano, -CH=NOCH3 eller -OCF3; eller

(b) R1 representerer cyano eller -CH=NOCH3; eller

(c) R1 representerer cyano; eller

(d) R1 representerer -CH=NOCH3.

Ytterligere særlige aspekter ifølge oppfinnelsen er de hvori forbindelsen med formel (I) er en hvori R1 og R3 har en hvilken som helst av verdiene definert heri, og:

(a) R2 representerer -COR2a eller -SO2R2b hvori R2a representerer (Ci-C4)alkyl,(Ci-C4)alkoksy, cyklopropyl, eller -N(CH3)2 og R2b representerer (Ci-C4)alkyl,cyklopropyl, -N(CH3)2 eller -N(C2H5)2; eller

(b) R2 representerer -COR2a eller -SO2R2b hvori R2a representerer etyl, isopropyl,etoksy, etoksy, propoksy, isopropoksy, isobutoksy, tert-butoksy, cyklopropyl eller -N(CH3)2 og R2b representerer metyl, etyl, propyl, cyklopropyl, -N(CH3)2 eller -N(C2H5)2; eller

(c) R2 representerer -COR2a, hvori R2a representerer etyl, isopropyl, metoksy, etoksy,propoksy, isopropoksy, isobutoksy, tert-butoksy, cyklopropyl eller -N(CH3)2; eller

(d) R2 representerer -COR2a, hvori R2a representerer isopropyl, etoksy, isopropoksy,eller cyklopropyl; eller

(e) R2 representerer -COR2a, hvori R2a representerer isopropoksy; eller

(f) R2 representerer -SO2R2b, hvori R2b representerer metyl, etyl, propyl, cyklopropyl, -N(CH3)2 eller -N(C2H5)2; eller

(g) R2 representerer -SO2R2b, hvori R2b representerer cyklopropyl eller -N(CH3)2; eller

(h) R2 representerer -SO2R2b, hvori R2b representerer -N(CH3)2.

Ytterligere særlige aspekter ifølge oppfinnelsen, er de hvori forbindelsen med formel (I) er en hvori R1 og R3 har en hvilken som helst av verdiene definert heri, og:

(a) R2 representerer -COR2a og "C*"-karbonscntcrct er i 5-konfigurasjonen; eller

(b) R2 representerer -SO2R2b og "C*"-karbonscntcrct er i R-konfigurasjonen.

Ytterligere særlige aspekter ifølge oppfinnelser er de hvori forbindelsen med formel (I) er en hvori R1 og R2 har en hvilken som helst av verdiene definert heri, og:

(a) R3 representerer en heteroarylgruppe valgt fra gruppen som består av pyridinyl, pyrimidinyl, pyrazinyl, pyridazinyl, tiazolyl, isotiazolyl og tiadiazolyl, hvor hver av disse eventuelt er substituert med en eller to substituenter uavhengig valgt fra

gruppen som består av metyl, brom, klor, fluor, -CHF2, hydroksy, amino,og -NHCH2CO2H; eller

(b) R3 representerer 6-fluor-pyridin-2-yl, pyridin-2-yl, 3-hydroksy-pyridin-2-yl, 6difluormetyl-pyridin-2-yl, 2-amino-pyridin-3-yl, 2-karboksymetylamino-pyridin3-yl, pyrimidin-4-yl, pyrimidin-2-yl, 2-klor-pyrimidin-4-yl, tiazol-4-yl, 2-metyltiazol-4-yl, 2-klor-tiazol-4-yl, tiazol-2-yl, tiazol-5-yl, 4-amino-tiazol-5-yl, pyrazin

2- yl, 5-metyl-pyrazin-2-yl, 3-klor-pyrazin-2-yl, 6-metyl-pyrazin-2-yl, 3-aminopyrazin-2-yl, 3-metyl-pyrazin-2-yl, pyridazin-3-yl, 5-brom-isotiazol-3-yl, isotiazol-3-yl, 4,5-diklor-isotiazol-3-yl, eller [l,2,5]tiadiazol-3-yl;

(c) R3 representerer 6-fluor-pyridin-2-yl, pyridin-2-yl, 3-hydroksy-pyridin-2-yl, 6difluormetyl-pyridin-2-yl, 2-amino-pyridin-3-yl, 2-karboksymetylamino-pyridin

3- yl, tiazol-4-yl, 2-metyl-tiazol-4-yl, 2-klor-tiazol-4-yl, tiazol-2-yl, tiazol-5-yl, 4amino-tiazol-5-yl, pyrazin-2-yl, 5-metyl-pyrazin-2-yl, 3-klor-pyrazin-2-yl, 6-metyl-pyrazin-2-yl, 3-amino-pyrazin-2-yl, eller 3-metyl-pyrazin-2-yl;

(d) R3 representerer 6-fluor-pyridin-2-yl, pyridin-2-yl, 2-amino-pyridin-3-yl, tiazol-5yl, eller 4-amino-tiazol-5-yl; eller

(e) R3 representerer pyridin-2-yl, 2-amino-pyridin-3-yl, tiazol-5-yl eller 4-aminotiazol-5-yl.

Et mer særlig aspekt ifølge oppfinnelsen er et hvori forbindelsen med formel (I), er en hvori

"C*"-karbonsenteret er i 5-konfigurasjonen når R2 representerer -COR2a og i R-konfigurasjonen når R2 representerer -SO2R21’;

R1 representerer cyano eller -CH=NOCH3;

R2 representerer -COR2a eller -SO2R2b, hvori R2a representerer (Ci-C4)alkyl, (Ci-C4)alkoksy, cyklopropyl eller -N(CH3)2 og R2b representerer (Ci-C4)alkyl, cyklopropyl, N(CH3)2 eller og

R3 representerer en heteroarylgruppe valgt fra gruppen som består av pyridinyl, pyrimidinyl, pyrazinyl, pyridazinyl, tiazolyl, isotiazolyl og tiadiazolyl, hvor hver av disse eventuelt er substituert med 1 eller 2 substituenter uavhengig valgt fra gruppen som består av metyl, brom, klor, fluor, -CHF2, hydroksy, amino og -NHCH2CO2H.

Et ytterligere mer særlig aspekt ifølge oppfinnelsen er et hvori forbindelsen med formel (I) er en hvori

R1 representerer cyano eller -CH=NOCH3;

R2 representerer -COR2a eller -SO2R2b hvori R2a representerer etyl, isopropyl, metoksy,etoksy, propoksy, isopropoksy, isobutoksy, tert-butoksy, cyklopropyl eller -N(CH3)2 ogR2b representerer metyl, etyl, propyl, cyklopropyl, -N(CH3)2 eller -N(C2H5)2; ogR3 representerer 6-fluor-pyridin-2-yl, pyridin-2-yl, 3-hydroksy-pyridin-2-yl, 6-difluormetyl-pyridin-2-yl, 2-amino-pyridin-3-yl, 2-karboksmetylamino-pyridin-3-yl, pyrimidin-4-yl, pyrimidin-2-yl, 2-klor-pyrimidin-4-yl, tiazol-4-yl, 2-metyl-tiazol-4-yl, 2-klortiazol-4-yl, tiazol-2-yl, tiazol-5-yl, 4-amino-tiazol-5-yl, pyrazin-2-yl, 5-metyl-pyrazin-2yl, 3-klor-pyrazin-2-yl, 6-metyl-pyrazin-2-yl, 3-amino-pyrazin-2-yl, 3-metyl-pyrazin-2yl, pyridazin-3-yl, 5-brom-isotiazol-3-yl, isotiazol-3-yl, 4,5-diklor-isotiazol-3-yl eller[l,2,5]tiadiazol-3-yl.

Et ytterligere mer særlig aspekt ifølge oppfinnelsen er et hvori forbindelsen med formel (I) er en hvori,

"C*"-karbonsenteret er i 5-konfigurasjonen når R2 representerer -COR2a og i R-konfigurasjonen når R2 representerer -SO2R2b;

R1 representerer cyano;

R2 representerer -COR2a eller SO2R2b hvori R2a representerer isopropyl, etoksy, isopropoksy eller cyklopropyl; og R2b representerer cyklopropyl eller -N(CH3)2; ogR3 representerer 6-fluor-pyridin-2-yl, pyridin-2-yl, 2-amino-pyridin-3-yl, tiazol-5-yl eller 4-amino-tiazol-5-yl.

R1 representerer cyano;

R2 representerer -COR2a eller -SO2R2b hvori R2a representerer isopropoksy og R2b representerer -N(CH3)2; og

R3 representerer pyridin-2-yl, 2-amino-pyridin-3-yl, tiazol-5-yl eller 4-amino-tiazol-5yi

Ytterligere særlige aspekter ifølge oppfinnelsen er tilveiebragt ved forbindelsene med formel I(a) og formel I(b) nedenfor. Det vil være å forstå at forbindelser med formel I(a) og formel I(b), så vel som farmasøytiske sammensetninger omfattende slike forbindelser og anvendelser, representerer særlige ytterligere aspekter ifølge oppfinnelsen.

Således, er et særlig aspekt ifølge oppfinnelsen tilveiebragt ved formel I(a)

o

n

I

CH,

Is

R

Formel I(a)

hvori

R1 representerer cyano, -CH=NOCH3 eller -OCF3;

R2a representerer (Ci-C4)alkyl, (Ci-C4)alkoksy, cyklopropyl eller -N(CH3)2; og

R3 representerer en heteroarylgruppe valgt fra gruppen som består av pyridinyl, pyrmidinyl, pyrazinyl, pyridazinyl, tiazolyl, isotiazolyl og tiadiazolyl, hvor hver av disse eventuelt er substituert med 1 eller 2 substituenter uavhengig valgt fra gruppen som består av metyl, brom, klor, fluor, -CHF2, hydroksy, amino og -NHCH2CO2H.

Ytterligere mer særlig er en forbindelse med formel I(a), hvori

R1 representerer cyano eller -CH=NOCH3;

R2a representerer etyl, isopropyl, metoksy, etoksy, propoksy, isopropoksy, isobutoksy, tert-butoksy, cyklopropyl, eller -N(CH3)2; og

R3 representerer 6-fluor-pyridin-2-yl, pyridin-2-yl, 3-hydroksy-pyridin-2-yl, 6-difluormetyl-pyridin-2-yl, 2-amino-pyridin-3-yl, 2-karboksymetylamino-pyridin-3-yl, pyrimidin-4-yl, pyrimidin-2-yl, 2-klor-pyrimidin-4-yl, tiazol-4-yl, 2-metyl-tiazol-4-yl, 2-klortiazol-4-yl, tiazol-2-yl, tiazol-5-yl, 4-amino-tiazol-5-yl, pyrazin-2-yl, 5-metyl-pyrazin-2yl, 3-klor-pyrazin-2-yl, 6-metyl-pyrazin-2-yl, 3-amino-pyrazin-2-yl, 3-metyl-pyrazin-2yl, pyridazin-3-yl, 5-brom-isotiazol-3-yl, isotiazol-3-yl, 4,5-diklor-isotiazol-3-yl eller[l,2,5]tiadiazol-3-yl.

Et ytterligere særlig aspekt er tilveiebragt ved formel I(a), hvori

R1 representerer cyano,

R2a representerer isopropyl, isopropoksy, etoksy eller cyklopropyl; og

R3 representerer 6-fluor-pyridin-2-yl, pyridin-2-yl, 2-amino-pyridin-3-yl, tiazol-5-yl eller 4-amino-tiazol-5-yl.

Slik det er angitt, er et annet særlig aspekt ifølge foreliggende oppfinnelse tilveiebragt ved formel I(b)

o

W

s

/ x N H

CH.

Formel I(b) hvori

R1 representerer cyano eller -CH=NOCH3;

R2b representerer (Ci-C4)alkyl, cyklopropyl, -N(CH3)2 eller -N(C2H5)2; og

R3 representerer en heteroarylgruppe valgt fra gruppen som består av pyridinyl, pyrimidinyl, pyrazinyl, pyridazinyl, tiazolyl, isotiazolyl, og tiadiazolyl, hvor hver av disse eventuelt er substituert med 1 eller 2 substituenter uavhengig valgt fra gruppen som består av metyl, brom, klor, fluor, -CHF2, hydroksy, amino og -NHCH2CO2H.

Ytterligere mer særlig er en forbindelse med formel I(b), hvori

R1 representerer cyano eller -CH=NOCH3;

R2b representerer metyl, etyl, propyl, cyklopropyl, -N(CH3)2 eller -N(C2H5)2; ogR3 representerer isotiazol-3-yl, 6-fluor-pyridin-2-yl, pyridin-2-yl, 2-amino-pyridin-3-yl,pyrazin-2-yl, tiazol-4-yl, tiazol-2-yl, tiazol-5-yl, 4-amino-tiazol-5-yl eller [ 1,2,5]tiadiazol-3-yl.

Et ytterligere særlig aspekt er tilveiebragt ved formel I(b), hvori

R1 representerer cyano;

R2b representerer cyklopropyl eller -N(CH3)2; og

R3 representerer tiazol-4-yl, tiazol-2-yl, tiazol-5-yl eller 4-amino-tiazol-5-yl.

I tillegg vil det være å forstå at et mest særlig aspekt ifølge oppfinnelsen er tilveiebragt ved de forbindelsene med formel (I) eksemplifisert heri, mest særlig forbindelsen (S)-(/cyano-4-pyridin-2-ylmetyl-l,2,3,4-tetrahydro-cyklopenta[b]indol-2-yl)-karbaminsyreisopropylester; (S)-(7-cyano-4-tiazol-5-ylmetyl-1,2,3,4-tetrahydro-cyklopenta[b]indol2-yl)-karbaminsyre isopropylester; (S)-[4-(2-amino-pyridin-3-ylmetyl)-7-cyano-l,2,3,4tetrahydro-cyklopenta[b]indol-2-yl]-karbaminsyre isopropylester; (R)-N’-[4-84-aminotiazol-5-ylmetyl)-7-cyano-1,2,3,4-tetrahydro-cyklopenta[b]indol-2-yl]-N,N-dimetylsulfamid; eller (S)-[4-(4-amino-tiazol-5-ylmetyl)-7-cyano-1,2,3,4-tetrahydro-cyklopenta[b]indo 1-2-yl] -karbaminsyre isopropylester.

Forbindelser ifølge oppfinnelsen kan kjemisk fremstilles f.eks. ved å følge synteserutene fremsatt i skjemaene, intermediatene og eksemplene nedenfor. For eksempel, kan de spesifikke syntesetrinnene i hver av rutene beskrevet kombineres på forskjellige måter, eller i forbindelse med trinn fra forskjellige skjemaer, for fremstilling av ytterligere forbindelser med formel (I).

Substituentene, med mindre annet er indikert, er som tidligere definert. Reagensene og utgangsmaterialene er lett tilgjengelige for fagmannen. Andre nødvendige reagenser og utgangsmaterialer kan fremstilles ved fremgangsmåter som er valgt fra standardteknikker innen organisk og heterocyklisk kjemi, teknikker som er analoge med syntesene for kjente strukturelt tilsvarende forbindelser, og fremgangsmåtene beskrevet i eksemplene nedenfor, som inkluderer eventuelle nye fremgangsmåter.

Skjema I

r3XX'o's's

Trinn B

r3X>koh

(2)

(3)

i3x<h

Trinn C

(X representerer halo)

r3'z^'x

(5)

Step E

Trinn D

H.

N

F (7)

O (6)

Skjema I beskriver fremgangsmåter for fremstilling av R3-CH2-X eller R3-CH2-OMs,for anvendelse i etterfølgende alkyleringer av tetrahydrocyklopenta[b]indolforbindelser.

I skjema I, trinn A, blir alkoholen med formel (2) oppnådd ved å redusere en ester med formel (1). Esteren oppnås, hvis nødvendig, fra karboksylsyren via syrekloridet ved anvendelse av fremgangsmåter kjente i litteraturen, slik som med oksalylklorid. Et antall fremgangsmåter for å redusere karboksylsyreestere til alkoholer er kjente for fagmannen og kan finnes i læreboken til R.C. Larock i "Comprchcnsivc Organic Transformations", VCH Publishers, 1989, s. 549-551. Den foretrukne fremgangsmåten er reduksjon med

litiumborhydrid i et aprotisk løsemiddel slik som tetrahydrofuran ved romtemperatur til reflukstemperatur i ca. 1 til 48 timer.

I skjema I, trinn B, blir en alkohol med formel (2) omdannet til en metansulfonsyreester med formel (3). Alkoholen kombineres med en organisk base slik som trietylamin eller diisopropyletylamin og behandles med metansulfonylklorid i et inert løsemiddel slik som diklormetan. Reaksjonsblandingen holdes ved 0°C til romtemperatur i 15 minutter til 4 timer. Produktet isoleres ved ekstraktive teknikker kjente for fagmannen.

I skjema I, trinn C, blir en forbindelse med formel (4), hvori R3 er heteroaryl, halogenert for å gi et alkylhalid med formel (5). Forbindelsen med formel (4) blir behandlet med en fri radikalinitiator slik som benzoylperoksid eller 1,1 ’-azobisisobutyronitril eller 1,1’azobis(cykloheksankarbonitril) i karbontetraklorid eller etylacetat med N-klorsuksinimid eller N-bromsuksinimid med eller uten bestråling fra et UV-lys. Den foretruknefremgangsmåten er behandling med l,r-azobis(cykloheksankarbonitril) eller l,l’-azobisisobutyronitril og N-bromsuksinimid ved ca. romtemperatur til reflukstemperaturentil karbontetraklorid, i ca. 4 til 48 timer. Produktet kan deretter renses ved anvendelse av standard teknikker slike som filtrering av uløselige komponenter, fulgt av silikagelkromatografi.

Alterantivt i skjema I, trinn C, kan et heteroarylmetyl med formel (4) kloreres for å gi et alkylklorid, hvori X er Cl, ved anvendelse av triklorisocyanursyre. Reaksjonen utføres i et inert løsemiddel slik som kloroform og blandingen reflukseres i 4 til 72 timer. Produktet isoleres ved filtrering gjennom en silikapute, fulgt av kromatografi.

I skjema I, trinn D, blir et formylpyridin med formel (6) omdannet til et difluormetylpyridin med formel (7) ved anvendelse av bis-(2-metoksyetyl)aminosvoveltrifluorid.Reaksjonen utføres i et inert løsemiddel, slik som diklormetan i 4 til 24 timer og deretter stoppes reaksjonen med en mettet NaHCCh-løsning. Produktet blir deretter isolert vedvanlige ekstraktive teknikker.

I skjema I, trinn E, blir difluormetylpyridinet med formel (7) omdannet til et alkylbromid med formel (5) (X er Br) som tidligere beskrevet i skjema I, trinn C.

Skjema II

O

N

Trinn B

Trinn C

,0

R

NHNHj

N

H

o

(8)

(11)

(10)

le

l21

Trinn E

NHj

Trinn D

R

O

FVCHjX (5) eller

R3CH2OMs (3)

(14)

(13)

(12)

I skjema II, trinn A, blir cyklopentenon (8) omsatt med ftalimid i en Michael-addisjonfor å gi (±)-2-(3-okso-cyklopentyl)-isoindol-l,3-dion (9). Reaksjonen blir utført i metanol/2N Na2CO3 i et forhold på 10/1 i forhold til volum foretrukket ved omgivelsestemperatur ved anvendelse av betingelser tilsvarende de som er beskrevet av O. Nowitzki et al., i Tetrahedron 1996, 52, 11799-11810. Produktet isoleres ved tilsetning av vann og(9) oppnås som et hvitt fast stoff.

I skjema II, trinn B, blir (±)-2-(3-okso-cyklopentyl)-isoindol-l,3-dion (9) omsatt med etfenylhydrazin med formel (10) i en typisk Fischer-indolsyntese for å gi et tetrahydrocyklopenta[b]indol med formel (11). Fagmannen vil se at det er et antall sure betingelser mulige for å gi en Fischer-indolsyntese, som inkluderer både proton- og Lewis-syrer.De foretrukne betingelsene anvender en blanding av iseddiksyre og 4N HC1 i dioksan, ved en temperatur på 50°C til reflukstemperatur til løsemidlet, i ca. 4 til 24 timer. Produktet isoleres ved tilsetning av vann fulgt av filtrering av det resulterende faste stoffet. Det faste stoffet lydbehandles i metanol som gir et materiale av tilstrekkelig renhet. Alternativt blir reaksjonen utført ved anvendelse av en Lewis-syre, slik som sinkklorid, ien mengde på ca. 2 til 4 ekvivalenter.

Andre foretrukne betingelser for trinn B anvender etanol ved reflukstemperatur i ca. 4 til 24 timer. Produktet isoleres og kan renses ved filtrering av reaksjonsblandingen, fulgt av silikagelkromatografi av filtratet.

I skjema II, trinn C, blir ftalimidgruppen med formel (11) spaltet med hydrazin eller hydrazinhydrat for å gi et aminotetrahydrocyklopenta[b]indol med formel (12) ved anvendelse av betingelser slik det er beskrevet av M. Alajarin, et al. (Eur. J. Org. Chem. 2002, 4222-4227). Foretrukne betingelser anvender tetrahydrofuran/etanol i en blandingav ca. 5,5/1 i forhold til volum ved en temperatur på fra 0 til 50°C, foretrukket ved ca. romtemperatur, i 4 til 72 timer. Det resulterende ftalhydrazidet fjernes ved filtrering og produktet isoleres ved konsentrering av filtratet og kan etterfølgende renses med kromatografi ved anvendelse av teknikker kjente i litteraturen.

I skjema II, trinn D, blir et amin med formel (12) acylert med et passende syreklorid, klorformat, dialkyldikarbonat eller karbamoylklorid for å gi et amid, karbamat eller urea med formel (13), hvori R2 er C(O)R2a, ved anvendelse av betingelser godt kjente for fagmannen. Aminet kombineres med et overskudd av en organisk aminbase slik som trietylamin eller diisopropyletylamin i et inert løsemiddel slik som tetrahydrofuran, dikloretan eller diklormetan, N-metylpyrrolidinon eller N,N-dimetylformamid eller enblanding derav. Foretrukne betingelser anvender diisopropyletylamin i diklormetan under nærvær feks. av isopropylklorformat ved en temperatur på 0 til 40°C i 1 til 72 timer. Produktet isoleres ved tilsetning av vann og dietyleter, fulgt av røring og oppsamling av det resulterende faste stoffet. Hvis produktet er tilstrekkelig løselig i et passende organisk løsemiddel kan det isoleres ved ekstraktive teknikker og deretter oppslemmes i et passende organisk løsemiddel, slik som heptan og bli isolert ved filtrering.

Fagmannen vil være kjent med at aminer slik som de med formel (12) ofte er mer egnet for lagring og håndtering som et intermediat med formel (13), med aminet passende beskyttet, slik som med en t-butoksykarbonyl (Boc) -gruppe, hvori R2a er O-t-butyl, ellerved dannelse av et syreaddisjonssalt. Boc-gruppen blir senere fjernet og aminet acylertfor å fremstille det ønskede amidet eller karbamatet av forbindelsene ifølge oppfinnelsen.

I skjema II, trinn E, blir et tetrahydrocyklopenta[b]indol med formel (13) alkylert med R3CH2-X, hvori X er Cl eller Br, eller R3CH2OSO2Me (se skjema I), for å gi et tetrahydrocyklopenta[b]indol med formel (14). Foretrukne betingelser anvender CS2CO3, i et inert løsemiddel slik som DMF, DMSO eller N-metylpyrrolidinon, ved en temperatur på20 til 100°C, men foretrukket ved 45 til 60°C, i 2 til 24 timer. Produktet isoleres ved ekstraktive teknikker kjente i litteraturen og renses med silikagelkromatografi. Alterantivt kan alkyleringen utføres ved anvendelse av en sterk base slik som natriumhydrid, kaliumhydrid, kalium bis(trimetylsilyl)amid eller natrium bis(trimetylsilyl)amid, i et

inert løsemiddel slik som dimetylformamid, N-pyrrolidinon eller tetrahydrofuran. Foretrukne betingelser anvender natriumhydrid i dimetylformamid ved en temperatur på 0 til 80°C i 4 timer til 48 timer. Det alkylerte produktet med formel (14) isoleres ved ekstraktive og kromatografiske teknikker kjente for fagmannen.

Skjema III

O;

N

,N-Z

O

H ^'SOjR®

R

R'

N

H

(15)

N

,NH.

R’

Trinn E

N

H s hL,RS

r!

O

N

NHBoc

Trinn C

NHBoc

R

N

•N

H

(17)

I skjema III, trinn A, blir et tetrahydrocyklopenta[b]indol med formel (15) eller formel (17) alkylert med R3CH2X, hvori X er Cl, Br eller med R3CH2OSO2Me, slik det er beskrevet for skjema II, trinn E, for å gi et tetrahydrocyklopentanindol med formel (16) eller (18).

I skjema III, trinn B, blir ftalamidgruppen med formel (16) spaltet med hydrazinhydrat eller hydrazin for å gi et aminotetrahydrocyklopenta[b]indol med formel (19) som beskrevet for skjema II, trinn C.

Alternativt, i skjema III, trinn C, kan et aminotetrahydrocyklopenta[b]indol med formel (19) genereres fra avbeskyttelse av det t-butoksykarbonyl (BOC) -beskyttede aminetmed formel (18). Vanlige avbeskyttingsbetingelser for fjerning av en BOC-gruppe erkjent for fagmannen og kan finnes i læreboken til T.W. Green og P.G.M. Wuts i "Protective Groups in Organic Synthesis", John Wiley & Sons, Inc., 1991, 328-330. Foretrukne betingelser anvender 4M hydrogenklorid i dioksan ved en temperatur på ca. 0 til 50°C i ca. 10 minutter til 24 timer.

I skjema III, trinn D, blir aminet med formel (19) omdannet til et sulfamid eller sulfonamid med formel (20) ved reaksjon med det korresponderende sulfamoyl- eller sulfonylkloridet respektivt, i et passende løsemiddel slik som kloforom eller diklormetan ved 50-60°C ved anvendelse av en base slik som trietylamin, Hunig’s base eller 1,4-diazacyklo[2,2,2]oktan (DABCO). Foretrukne betingelser anvender kloroform med DABCO som base.

Alternativt kan (14) fremstilles som vist i skjema III, trinn E, ved omsetning av det passende syrekloridet, klorformatet, eller karbamoylkloridet med et amin med formel (19), essensielt som beskrevet i skjema II, trinn D.

Skjema IV

0.

N

H

K , Trinn B

F\

H

N

H (21)

H (23)

N H

(25}

Trinn E

H N,

H

•N, .

R‘

N

(24)

(26)

R3

I skjema IV, trinn A, blir et tetrahydrocyklopenta[b]indol med formel (21) alkylert som beskrevet i skjema II, trinn E, for å gi det substituerte tetrahydrocyklopenta[b]indolet med formel (22).

I skjema IV, trinn B, blir et nitril med formel (21) eller (22) redusert til et aldehyd med formel (23) eller (24). Nitrilet behandles med aluminiumnikkelkatalysator i en løsemiddelblanding av vann/maursyre som varierer fra et forhold på 1/10 til 1/2. Maursyren som anvendes kan være 98, 96 eller 88%. Reaksjonen utføres ved romtemperatur til reflukstempratur av løsemidlet, i ca. 2 til 48 timer. Produktet isoleres ved tilsetning av et protisk løsemiddel slik som metanol, fulgt av filtrering og konsentrering av filtratet. Resten blir ytterligere renset med vanlige ekstraktive teknikker slik som med natriumbikarbonatløsning og etylacetat for å gi aldehydet, eller ved lydbehandling med etanol, og anvendt uten ytterligere rensing.

Alternativt, i skjema IV, trinn B, når R2 er tert-butoksykarbonyl (BOC), da blir nitriletmed formel (21) eller (22) redusert ved anvendelse av ikke-sure betingelser, slik sommed et metallhydridreduksjonsmiddel, f.eks. med diisobutylaluminiumhydrid. Reaksjonen utføres i et inert løsemiddel, slik som diklormetan, med tilsetning av diisobutylaluminiumhydrid, fulgt av etylacetat og røring i 30 minutter til 2 timer ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen røres med 20% vandig natriumtartrat i 1 time og isoleres deretter ved anvendelse av ekstraktive teknikker.

I skjema IV, trinn D, blir et aldehyd med formel (23) eller (25) omdannet til et metoksim med formel (25) eller (26), respektivt. Aldehydet behandles med hydrokloridsaltet av metoksyamin i etanol eller metanol ved 0 til 100°C i ca. 2 til 24 timer, foretrukket ved romtemperatur i 1 time, under nærvær av en base, slik som kaliumkarbonat, natriumkarbonat eller natriumhydroksid. Produktet isoleres ved konsentrering og triturering av produktet i vann. Alternativt, blir reaksjonsblandingen fortynnet med etylacetat, isolert ved anvendelse av ekstraktive teknikker og etterfølgende renses ved anvendelse av standard teknikker slik som kromatografi.

I skjema IV, trinn E, blir et metoksimtetrahydrocyklopentanindol med formel (25) alkylert som gir det N-substituerte metoksimtetrahydrocyklopentanindolet med formel (26)som beskrevet i skjema II, trinn E.

Slik det anvendes heri, refererer "Kd" til likevektsdissosiasjonskonstanten for et ligandreseptorkompleks; "Ki" refererer til likevektsdissosiasjonskonstanten for legemiddelreseptorkompleks og er en indikasjon på konsentrasjon av legemiddel som vil binde til halvparten av bindingssetene ved likevekt; "IC50" refererer til konsentrasjonen av et middel som gir 50% av den maksimale inhiberingsresponsen mulig for det midlet, eller, alternativt, konsentrasjonen av et middel som gir 50% erstatning av ligandbinding i forhold til reseptoren; "EC50" refererer til konsentrasjonen av et middel som gir 50% av den maksimale responsen mulig for det midlet; og "ED50" refererer til dosen av et administrert terapeutisk middel som gir 50% av den maksimale responsen for det midlet.

Cellelysater fra humane embryonnyre HEK293-celler som overuttrykker human GR(glukokortikoidreseptor), AR (androgen reseptor), MR (mineralokortikoidreseptor), eller PR (progesteronreseptor) anvendes for reseptor-ligandkonkurreringsbindingsundersøkelser for å bestemme Ki-verdier.

Kort fortalt, blir steroidkonkurreringsbindingsundersøkelser utført i en buffer som inneholder 20 mM Hepes buffer (pH 7,6), 0,2 mM EDTA, 75 mM NaCl, 1,5 mM MgCh, 20% glyserol, 20 mM natriummolybdat, 0,2 mM DTT (ditiotreitol), 20 ug/ml aprotinin og 20 ug/ml leupeptin. Typisk inkluderer steroidreseptorbindingsundersøkelser radiomerkede ligander, slike som 0,3 nM [3H]-deksametason for GR-binding, 0,36 nM [3H]metyltrienolon for AR-binding, 0,25 mM [3H]-aldosteron for MR-binding og 0,29 nM[3H]-metyltrienolon for PR-binding, og enten 20 ug 293-GR-lysat, 22 ug 293-Ar-lysat,20 ug 293-MR-lysat eller 40 ug 293-PR-lysat pr. brønn. Undersøkelser blir typisk utførti 96 brønns format. Konkurrerende testforbindelser tilsettes ved forskjellige konsentrasjoner som varierer fra ca. 0,01 nM til 10 uM. Ikke-spesifikk binding bestemmes undernærvær av 500 nM deksametason for GR-binding, 500 nM aldosteron for MR-bindingeller 500 nM metyltrienolon for AR- og PR-binding. Bindingsreaksjonsblandingene(140 pl) inkuberes over natten ved 4°C, og deretter blir 70 pl kald trekulldekstranbuffer (som inneholder pr. 50 ml undersøkelsesbuffer, 0,75 g trekull og 0,25 g dekstran) tilsettes til hver reaksjonsblanding. Platene blandes i 8 minutter på en orbitalrister ved 4°C. Platene sentrifugeres deretter ved 3000 rpm ved 4°C i 10 minutter. En alikvot av 120 pl av bindingsreaksjonsblandingen blir deretter overført til en annen 96 brønns plate og 175 pl Wallac Optiphase Hisafe 3™-scintillasjonsfluid tilsettes til hver brønn. Plateneforsegles og ristes kraftig på en orbitalrister. Etter en inkubering på 2 timer, blir platene avlest i en Wallac mikrobetateller.

Dataene anvendes for å beregne en estimert IC50 og prosentandel inhibering ved 10 pM. Kd for [3H]-deksametason for GR-binding, [3H]-metyltrienolon for AR-binding,[3H]-aldosteron for MR-binding eller [3H]-metyltrienolon for PR-binding bestemmesved metningsbinding. IC50-verdiene for forbindelser omdannes til Ki ved anvendelse avCheng-Prusoff- ligning.

Ved å følge en protokoll idet vesentlige som beskrevet ovenfor, fremviser de eksemplifiserte forbindelsene ifølge oppfinnelsen en Ki i AR-bindingsundersøkelsen på <500nM. Foretrukket fremviser forbindelsene ifølge oppfinnelsen en Ki i ARbindingsundersøkelsene på <100 nM, mer foretrukket <50 nM. I tillegg, binder de eksemplifiserte forbindelsene ifølge oppfinnelsen selektivt til AR (lavere Ki) relativt til hver av human MR, human GR og human PR.

For å demonstrere evnen til forbindelsene ifølge oppfinnelsen til å modulere aktiviteten til steroidhormonreseptorer (dvs. enten agonistere, delvis agonisere, delvis antagonisere eller antagonisere) blir bioundersøkelser utført som detekterer funksjonell modulering

av målgenekspresjon i celler forbigående transfektert med et nukleært reseptorprotein og et hormonresponselement-reportergenkonstrukt. Løsemidlene, reagensene og ligandene anvendt i den funksjonelle undersøkelsen er lett tilgjengelige fra kommersielle kilder, eller kan fremstilles av fagmannen.

Humane embryonnyre HEK293-celler transfekteres med steroidhormonreseptor og reportergenplasmider ved anvendelse av Fugene™ (Roche Diagnostics) transfreksjonsreagens. Kort fortalt, blir reporterplasmidet som inneholder to kopier av probasin ARE (androgenresponselement 5’GGTTCTTGGAGTACT3’ (SEK ID nr. 1)) og TK (tymidinkinase) promoter oppstrøms luciferasereporter cDNA, transfektert inn i HEK293celler med et plasmid som konstitutivt uttrykker human androgenreseptor (AR) ved anvendelse av viral CMV (cytomegalovirus) promoter. Reporterplasmidet som inneholder to kopier av GRE (glukokortikoidresponselement 5’TGTACAGGATGTTCT’3 (SEK ID nr. 2)) og TK promoter oppstrøms til luciferasereporter cDNA transfekteres med et plasmid som konstitutivt uttrykker enten human glukokortikoidreseptor (GR), human mineralokortikoidreseptor (MR), eller human progesteronreseptor (PR) ved anvendelse av viral CMV-promoter. Celler transfekteres i T150 cm kolber i DMEM-media med 5%trekullstrippet fosterbovineserum (FBS). Etter en inkubering over natten, blir transfekterte celler trypsinisert, tilsatt 96 brønns skåler i DMEM-media som inneholder 5% trekullstrippet FBS, inkubert i 4 timer og deretter eksponert for forskjellige konsentrasjoner av testforbindelser som varierer fra ca. 0,01 nM til 10 uM. I antagonistmodusen for undersøkelsene, ble lave konsentrasjoner av agonist for hver respektive reseptor tilsatt til mediet (0,25 nM deksametason for GR, 0,3 nM metyltrienolon for AR, 0,05 nM promegeston for PR og 0,05 nM aldosteron for MR). Etter 24 timers inkubering med testforbindelser, blir celler lysert og luciferaseaktivitet bestemt ved anvendelse av standardteknikker.

Data tilpasses en fireparametertilpasningslogistisk kurvetilpasning for å bestemme EC50-verdier. Prosent effektivitet (forbindelser med mettede maksimale responser) ellerprosent maksimum stimulering (forbindelser med maksimale responser som ikke metter) bestemmes relativt til maksimal stimulering oppnådd med følgende referanseagonister: 100 nM metyltrienolon for AR-undersøkelse, med 30 nM promegeston for PRundersøkelse, med 30 nM aldosteron for MR-undersøkelse og 100 nM deksametasonfor GR-undersøkelse. IC50-verdier kan bestemmes tilsvarende ved anvendelse av antagonistmodusundersøkelsesdata. I antagonistmodus, blir prosent inhiberinger bestemt ved å sammenligne testforbindelsesaktivitet under nærvær av lavkonsentrasjonagonist (0,25 nM deksametason for GR, 0,3 nM metyltrienolon for AR, 0,05 nM promegeston

for PR og 0,05 nM aldosteron for MR) med responsen produsert av samme lave konsentrasjon av agonist under fravær av testforbindelse.

Som en indikator for agonistaktivitet i muskelvev, blri C2C12 AR/AREreporterundersøkelse utført. Kort fortalt, blir musemyoblast C2C12-celler kotransfektertved anvendelse av Fugene™-reagens. Et reporterplasmid som inneholder et GRE/ARE(glukokortioidreseponselement/androgenresponselement 5’TGTACAGGATGTTCT’3 (SEK ID nr. 3) og TK-promoter oppstrøms luciferasereporteren cDNA, transfekteresmed et plasmid som konstitutivt uttrykker human androgenreseptor (AR) ved anvendelse av viral CMV-promoter. Celler transfekteres i T150 cm2 kolber i DMEM-mediamed 4% eller 10% fosterbovineserum (FBS). Etter en 5 timer inkubering, blir transfekterte celler trypsinisert, tilsatt 96 brønns skåler i DMEM-media som inneholder 10% trekullstrippet FBS, inkubert i 2 timer og deretter eksponert for forskjellige konsentrasjoner av testforbindelser som varierer fra ca. 0,01 nM til 10 iiM. Etter 48 timer inkuberinger med forbindelser blir celler lysert og luciferaseaktivitet bestemt ved standardteknikker. Data tilpasses til en 4 parameter tilpasningslogistikk for å bestemme EC50verdier. Prosent effektivitet bestemmes versus maksimum stimulering oppnådd med 10 nM meteyltrienolon.

Funksjonelle undersøkelser for steroidhormonnukleær hormonreseptormodulering tilsvarende de som er beskrevet ovenfor, kan lett designes av fagmannen. Ved å følge en protokoll essensielt som beskrevet ovenfor, fremviser de eksemplifiserte forbindelsene ifølge oppfinnelsen en EC50 i C2C12 AR/ARE-reporterundersøkelsen på <1000 nM.Kort fortalt, fremviser forbindelser ifølge oppfinnelsen en EC50 i C2C12 AR/AREreporterundersøkelsen på <100 nM, og mer foretrukket <50 nM.

Hann Wistar-rotter (12 uker gamle) blir kastrert (gonadektomisert eller "GDX") i henhold til godkjente fremgangsmåter (Charles River Labs) og blir værende i åtte uker. Aldersmatchede skinnopererte mus ble også frembragt. (Skinnopererte mus er dyr som har blitt eksponert for de samme kirurgiske inngrepene som kastrerte dyr, untatt at deres testikler ikke er fjernet). Dyrene innlosjeres i et temperaturkontrollert rom (24°C) med en omvendt 12 timer lys/mørkesykel (mørke 10:00/22:00) og vann og mat er tilgjengelig ad libitum.

For å demonstrere in vivo effektivitet, blir forbindelsene ifølge oppfinnelsen administrert daglig ved oral tvangsforing eller subkutan injeksjon til de kastrerte 20 uker gamle

rottene (kroppsvekt ca. 400-450 g). Dyrene blir randomisert basert på kroppsvekt før tilskrivning til et testspor, slik at utgangstoppkroppsvektene til alle behandlingsgrupper er innenfor 5% av hverandre. Testforbindelser administreres til dyrene ved anvendelse av vanlige vehikler. For eksempel, kan 1% natriumkarboksymetylcellulose (CMC) + 0,25% Tween 80 i steril H2O anvendes for oral administrasjon og 6% etyl-alkohol(EtOH) + 94% cyklodeksitran (CDX) kan anvendes for subkutane injeksjoner. Skinnbehandlede dyr behandlet med vehikkel alene anvendes som en behandlingspositiv kontroll, mens kastrerte rotter kun behandlet med vehikkel anvendes som behandlingsnegativ kontroll.

Testdyrene doseres i løpet av en to uker tidsramme, oralt eller subkutant, med feks. 0,3, 1,3, 10 eller 30 mg/kg/dag av en forbindelse ifølge oppfinnelsen. Etter toukerbehandlingen, som en indikator for aktivitet, blir våtvekten til Levator Ani (LA) -muskelen itestgruppen bestemt og sammenlignet med våtvekten til Levator Ani fra den kastrerte, vehikkel alenekontrollgruppen. Våtvektene til muskelen oppnådd i både testgruppen og vehikkel alenegruppen normaliseres relativt til total kroppsvekt. Som en indikator på vevsselektiv aktivitet, blir våtvekten til seminalvesikkelen (SV) fra testdyrene tilsvarende sammenlignet med våtvekten til seminalvesiklene fra skinn, vehikkel alenegruppen. Igjen, blir våtvektene til vesiklene oppnådd fra både testgruppen og vehikkel alenegruppen normalisert relativt til total kroppsvekt.

I tillegg til Levator Ani-våtvekten, ble venstre tibia til rottene isolert i løpet av nekropsiog fjerning av epifysen, ble det myke vevet som omgir benet forsiktig fjernet. Denne prøven ble deretter plassert i en løsning som inneholder 0,2% kollagenase i Tris-buffer(pH 7,5). Den resulterende enzymatiske eksisjonen av det ytre periosteale laget ble underkastet umiddelbart for en undersøkelse for å bestemme alkalisk fosfataseaktivitet, en indikator for osteoblast/benanabolsk aktivitet. Kort fortalt, ble 30 ul prøve plassert i et epirør som inneholder 200 pl paranitrofenylfosfat (PNPP) substratbuffer (Pierce kat. #37621). Renset alkalisk fosfatase (Sigma kat. #P4252) anvendes for å frembringe en standardkurve og prøvene avleses i en plateavleser ved Abs4os for å besteme periosteal alkalisk fosfatase (PALP) -aktivitet. Resultatene oppnådd fra både testgruppen og vehikkel alenegruppen kan normaliseres relativt til total kroppsvekt.

Prosent effektivitet (% Eff.) -verdier kan bestemmes som følger:

% Eff. = ((våtvekt av LA eller SV eller PALP aktivitet i testdyr/testdyr total kroppsvekt)^ våtvekt av LA eller SV eller PALP aktivitet i kontrolldyr/kontrolldyr total kroppsvekt)) x 100.

Ved å følge fremgangsmåter essensielt som beskrevet ovenfor, fremviser forbindelsen i eksempel 74 følgende aktivitet i den ovenfor nevnte rotte in vivo modellen for effektivitet og selektivitet:

Dose (mg/kg/d), rute

LA-vekt% effektivitet versus kontroll (GDX) (ANOVA, p<0.05)

SV-vekt% effektivitet versus kontroll (skinn) (ANOVA, p<0.05)

PALP % effektivitet versus kontroll (GDX) (ANOVA, p<0.05)

3 , po

10, po

30, po

p.o. = oral administrasjonsrute

LA = leviator ani-muskel; SV = seminal vesikkelGDX = gondadektomisert

For å demonstrere at forbindelser ifølge oppfinnelsen har kapasitet til å behandle forstyrrelser assosiert med bentap, slik som osteoporose eller osteopeni, kan andre dyremodeller godt kjente for fagmannen anvendes. Eksempler på slike modeller er tilveiebragt i Y.L. Ma et al., Japanese Journal of Bone and Mineral Metabolism, 23 (suppl.): 62-68(2005); Y.L. Ma et al., Endocrinology 144: 2008-2015 (2003); og K. Hanada et al.,Biol. Pharm. Bull. 26(11): 1563-1569 (2003). Særlig nevnes kan "the Female Rat Modell of Estrogen Deficiency Osteopenia induced by Ovariectomy" og "the Male Rat Modell of Androgen Deficiency Osteopenia induced by Orchidectomy".

Seks månder gamle, jomfruelige Sprague Dawley-hunnrotter (Harlan Industries, Indianapolis IN), som veier ca. 220 g, innlosjeres med ad libitum adgang til mat (TD 89222 med 0,5% kalsium og 0,4% fosfor, Teklad, Madison, WI) og vann. Bilaterale ovariektomier (Ovx) utføres på dyrene (untatt når det gjelder skinnopererte kontroller) og randomiseres deretter i behandlingsgrupper med 7-8 rotter pr. gruppe. Hver undersøkelse inneholder typisk minst 2 sett av kontroler, som inkluderer skinnovariektomi (skinn) og ovariektomiserte kontroller (Ovx) behandlet med vehikkel. Ovx-rotter tillateså miste ben i en måned for å etablere osteopeni før behandling med testforbindelse. Testforbindelser administreres oralt via tvangsforing til Ovx-dyr i 8 uker. Som en positiv kontroll, kan rekombinant human PTH (1-38) (ca. 10 ug/kg/d, subkutant) gis til et

undersett av Ovx-dyr. Etterfølgende fullføring av testprotokollen, blir kvantitativ datamaskintomografi (QCT, Norland/Stratec, Fort Atkinson, WI) anvendt for å analysere den volumetriske benmineraltettheten (BMD, mg/cc) til lumbar vertebra L-5 ogfemuren. Biomekaniske analyser av trepunktsbøying av det femorale midtskaftet og belastning til svikt på den proksimale femuren utføres ved anvendelse av en materialmekanisk testmaskin (modell: 661.18c-01, MTS Corp., Minneapolis, MN) og analyseres vedanvendelse av TestWorks 4® software (MTS Corp.).

6 måneder gamle, Sprague Dawley hannrotter (Harlan Industries, Indianapolis, IN), som veier ca. 485 g, innlosjeres med ad libitum adgang til mat (TD 89222 med 0,5% kalsium og 0,4% fosfor, Teklad, Madison, WI) og vann. Bilateral orkidektomi (Orx) utføres på dyrene (untatt for skinnopererte kontroller) og deretter blir de randomisert i behandlingsgrupper med 7-8 rotter pr. gruppe. Hver undersøkelse inneholder typisk misnt tosett av kontroller, som inkluderer skinnorkidektomisert (skinn) og orkidektomiserte kontroller (Orx) behandlet med vehikkel. Orx-rotter tillates å miste ben i 2 måneder forå etablere osteopeni før behandling med testforbindelse initieres. Testforbindelser administreres oralt via tvangsforing til Ovx-dyr i 8 uker. Som en positiv kontroll kan rekombinant human PTH (1-38) (ca. 10 ug/kg/d, subkutant) gis til et undersett av Orx-dyr. Etter fullstendig testprotokoll, kan BMD til vertebra og femur, så vel som de biomekaniske analysene av femuren utføres som beskrevet ovenfor for den ovariektomiserte hunnrottemodellen. (Se generelt, Ma et al., JBMR 17:2256-2264 (2002) og Tumer et al.,Bone [gjennomgang] 14:595-608 (1993)).

Slik det vil være kjent for fagmannen, kan dyremodellprotokollen beskrevet ovenfor lett tilpasses for anvendelse i forbindelse med forbindelsene og farmasøytisk sammensetninger ifølge oppfinnelsen.

Følgende fremstillinger og eksempler illustrerer ytterligere oppfinnelsen og representerer typisk syntese av forbindelsene med formel (I), som inkludere eventuelle nye forbindelser, slik det er beskrevet generelt ovenfor. Reagensene og utgangsmaterialene er lett tilgjengelige for, eller kan lett syntetiseres av, fagmannen. Det er å forstå at fremstillingene og eksemplene er fremsatt som illustrasjon og ikke begrensende, og at forskjellige modifikasjoner kan gjøres av fagmannen.

Slik det anvendes heri, refererer "TLC" til tynnsjiktkromatografi; "HPLC" refererer til høyytelses væskekromatografi; "GC/MS" refererer til gasskromatografi-massespektroskopi; "LC-ES/MS" refererer til væskekromatografi-elektronspraymassespektroskopi;

"Rf" refererer til retensjonsfaktor; "Rt" eller "Tr" refererer til retensjonstid; "5" refererer til deler pr. million nedfelts fra tetrametylsilan; "TFA" refererer til trifluoreddiksyre; "THF" refererer til tetrahydrofiiran; "DMF" refererer til N,N-dimetylformamid;

"DMSO" refererer til dimetylsulfoksid; "MTBE" refererer til tert-butylmetyleter;"PP113" refererer til trifenylfosfin; "DEAD" refererer til dietylazodikarboksylat; "Pd-C"refererer til palladium over karbon; "NaBH(OAc)3" refererer til natriumtriacetoksyborhydrid; "Bn" refererer til benzyl; "BnNFE" refererer til benzylamin; "MeOH" refererer til metanol; "EtOH" refererer til etanol; "EtOAc" refererer til etylacetat; "NBS" refererer til N-bromsuksinimid; "AIBN" refererer til 2,2’-azobisisobutyronitril; "ee" referererenantiomerisk overskudd.

Optisk rotasjon bestemmes ved standard teknikker ved anvendelse av et polarimeter. Reller S-konfigurasjonen til forbindelser ifølge oppfinnelsen kan bestemmes ved standardteknikker slik som røntgenanalyse og korrelasjon med kiral HPLC-retensjonstid.

Generelt, blir navnene for forbindelsene ifølge oppfinnelsen tilveiebragt med ChemDraw® versjon 7.0.1.

Intermediat 1

(±)-2-(3-okso-cyklopentyl)-isoindol-1,3-dion

Bland cyklopentenon (100 g, 1,12 mol) og ftalimid (170 g, 1,2 mmol) i MeOH (900 ml) og rør i 18 timer ved omgivelsestemperatur. Rør kraftig med en mekanisk rører og tilset 2M vandig Na2CO3 (80 ml). Etter ca. 2 timer, vil et tykt hvitt presipitat dannes. Rør ved romtemperatur i 48 timer. Saml opp det hvite faste stoffet ved vakuumfiltrering og rens med metanol. Suspender det faste stoffet i vann (300 ml) og rør i 3 timer. Saml opp det faste stoffet og tørk i en vakuumovn ved 40°C over natten som gir 195 g (71%) av tittelforbindelsen som et hvitt faststoff.

'H NMR (DMS04) 5 7.85-7.77 (m, 4H), 4.90 (m, 1H), 2.67 (ddd, 1H, J=18.5, 6.2,1.3 Hz), 2.54 (dd, 1H, J=18.5, 9.2 Hz), 2.45 (m, 1H), 2.32-2.21 (m, 3H);

MS (m/z): 230 (M+l, svak).

Intermediat 2

(±)-2-(l ,3-diokso-1,3-dihydr o-isoindol-2-yl)-1,2,3,4-tetrahydro-cyklopenta [b ] indol7-karbonitril

Bland sammen (±)-2-(3-okso-cyklopentyl)-isoindol-l,3-dion (12,7 g, 55,3 mmol) og 4cyanofenylhydrazin-HCl (8,53 g, 50,3 mmol) i HOAc (200 ml) og 4N HC1 dioksan (50ml). Ved anvendelse av mekanisk røring, varm opp reaksjonsblandingen til 90°C i 18

timer og tilsett deretter ytterligere 4N HC1 dioksan (20 ml). Varm opp reaksjonsblandingen til 100°C i 18 timer. Fortynn reaksjonsblandingen med vann (600 ml) og saml opp et svart faststoff ved vakuumfiltrering. Lydbehandl det faste stoffet med MeOH (200 ml) og saml opp deretter og tørk i vakuumovn som gir 10,94 g (66%) av et gråttbrunt faststoff.

MS (m/z): 328 (M+l), 326 (M-l).

Intermediat 3

(±)-2-(7-trifluormetoksy-1.2,3,4-t et r ahydro-cyklopenta [b ] indol-2-yl)isoindol-1,3dionen

Bland sammen (4-trifLuormetoksy-fenyl)-hydrazinhydroklorid (1,5 g, 6,56 mmol) og(±)-2-(3-okso-cyklopentyl)-isoindol-l,3-dion i EtOH (20 ml) og varm opp til refluks i14 timer. Konsentrer reaksjonsblandingen i vakuum og fortynn resten med Et2O (150 ml). Plasser blandingen i et ultralydbad i 10 minutter og filtrerer deretter fra et fast stoff. Konsentrer filtratet som gir det urene produktet. Rens materialet på silikagel (120 g) ved anvendelse av 10-60% EtOAc/heksan som gir 520 mg (22%) av tittelforbindelsen somet gult faststoff.

1H-NMR (DMS04) 8 11.22 (s, 1H), 7.85 (m, 4H), 7.38 (d, 1H, J= 8.8 Hz), 7.28 (d,1H, J= 1.3 Hz), 6.96 (dd, 1H, J= 8.8, 1.3 Hz), 5.41 (m, 1H), 3.38-3.11 (m, 4H).

Intermediat 4

(±)-2-amino-1,2,3,4-tetrahydro-cyklopenta [b ] indol-7-karbonitril

I en trehalset rundkolbe, utstyrt med en mekanisk rører, fremstill en blanding av THE (3100 ml) og etanol (550 ml). Til denne blanding tilsett uren 2-(l,3-diokso-l,3-dihydroisoindol-2-yl)-l,2,3,4-tetrahydro-cyklopenta[b]indol-7-karbonitril (170 g, 0,52 mol) ogrør i 15 minutter. Tilsett hydrazinhydrat (90 ml, 1,9 mol) og rør blandingen ved romtemperatur i 16 timer. Sjekk med LC/MS for å bekrefte at ikke lenger utgangsmateriale er tilbake. Filtrer den urene reaksjonsblandingen i vakuum og vask det faste stoffet med THE (2x200 ml). Saml opp morlutene og fjern løsemidlet under vakuum. Rens med silikagelfiltrering (1,5" høy, svært bred SiCh-pute) ved anvendelseav (2M NH3/MeOH)/CH2C12 (3-10%). Saml opp fraksjonene som inneholder produktog fjern løsemidlet. Tilsett acetonitril (180 ml) og reflukser blandingen i 15 minutter og avkjøl deretter til romtemperatur. Saml opp et brunt fast stoff ved filtrering og tørk i vakuum over natten ved 40°C som gir den rasemiske tittelforbindelsen, 55 g (60%). GC-MS: 198 (M+), 196 (M-).

BEMERK: På dette tidspunktet, enten separer enantiomerene av det rasemiske aminet eller fortsett syntesen med rasemisk materiale og utfør en kiral prep-HPLC-separasjonav sluttforbindelsene.

Intermediat 4a

(S)-2-amino-1,2,3,4-tetrahydro-cyklopenta [b ] indol-7-karbonitril

/^"NH2

H

I en 2 1 kolbe utstyrt med mekanisk rører og kjøler, tilsett etanol (945 ml) og (±)-2amino-l,2,3,4-tetrahydro-cyklopenta[b]indol-7-karbonitril (40 g, 0,203 mmol). Rørblandingen og varm opp til 60-65°C til fullstendig løsning oppnås. Tilsett D-pyroglutamsyre (28,4 g, 0,192 mmol) og vann (55 ml). Varm opp blandingen til refluks i 20 minutter. Avkjøl til 40-45°C i løpet av 90 minutter. Rør ved 40-45°C i 1 time og avkjølderetter til 24°C i løpet av 2 timer. Rør ved denne temperaturen i 2 ytterligere timer. Isoler et krystallinsk faststoff ved filtrering og vask med en blanding av EtOH/vann (95:5) (3x50 ml). Tørk det faste stoffet i vakuum ved 50°C over natten som gir 23 g pyroglutamsyresalt.

Fri baseisolering: Tilsett pyroglutamsyre til vann (150 ml) og rør til fullstendig løsning oppnås. Filtrer gjennom en kiselgurpute. Saml opp den vandige løsningen og juster pH til 9 ved tilsetning av vandig konsentrert ammoniakk. Saml opp et off-white faststoffved filtrering og tørk i vakuum ved 50°C over natten som gir 13,5 g (35%) (S)-2-aminol,2,3,4-tetrahydro-cyklopenta[b]indol-7-karbonitril, >94% ee (kolonne, Chiralcel OJ(4,6x250 mm; 10 pm); løsemiddel, 20% EtOH/(0,2% dimetyletylamin/heksan), sjekk mot rasemisk blanding).

Spesifikk rotasjon: [a]o -68.3° (MeOH).

Intermediat 4b

(R)-2-amino-1,2,3,4-tetrahydro-cyklopenta [b ] indol-7-karbonitril

Fremstill tittelforbindelsen essensielt som beskrevet for intermediate 4a, ved anvendelse 25 av L-pyroglutamsyre. Produktet (97% ee) har et spesifikt rotasjonsresultat: [a]o +63°(EtOH).

Intermediat 5

(±)-7-trifluormetoksy-1,2,3,4-tetrahydro-cyklopenta [b] indol-2-ylamin

Fremstill idet vesentlige som beskrevet for intermediat 4, ved anvendelse av (±)-2-(7trifluormetoksy-l,2,3,4-tetrahydro-cyklopenta[b]indol-2-yl)-isoindol-l,3-dionen.

MS (m/z): 257 (M+l), 255 (M-l).

Intermediat 6 (±)-(7-cyano-l,2,3,4-tetrahydro-cyklopenta[b]indol-2-yl)-karbaminsyre isopropylester

Under nitrogen, bland sammen (±)-2-amino-l,2,3,4-tetrahydro-cyklopenta[b]indol-7karbonitril (7,0 g, 35,5 mmol) med diisopropyletylamin (7,4 ml, 42,6 mmol) i CH2CI2 (70 ml). Tilsett isopropylklorformat (l,0M i toluen, 42,6 ml, 42,6 mmol) og rør over natten ved romtemperatur. Fortynn med vann (100 ml) og etyleter (50 ml), rør i 10 minutter og saml opp det faste stoffet. Etter tørking, oppnås 7,42 g (61%) av tittelforbindelsen som et gyldenbrunt faststoff.

MS (m/z): 284 (M+l), 282 (M-l).

Fremstill intermediatene i tabell 1 idet vesentlige som beskrevet for fremstillingen av intermediat 6 ved anvendelse av passende syreklorid, klorformat eller dialkyldikarbonat, med trietylamin og diisopropyletylamin som base innbyrdes utbyttbart.

abell 1

Intermediat

Kjemisk navn

MS (m/z)

(±)-N-(7-cyano-1,2,3,4-tctrahydro-cyklopcnta[/?]indo 1-2yl)-isobutyramid

268 (M+l)

266 (M-l)

(±)-cyklopropankarboksylsyre (7-cyano-1,2,3,4-tetrahydro-cyklopcnta[/?]indol-2-yl)-amid

266 (M+l)

264 (M-l)

(±)-(7-cyano-1,2,3,4-tctrahydro-cyklopcnta[/?]indol-2-yl)karbaminsyre tert-butylester

No data

(±)-(7-trifluormetoksy-1,2,3,4-tetrahydro-cyklopcnta[/?]indol-2-yl)-karbaminsyrcisopropylcstcr

343 (M+l)

(±)-(7-cyano-1,2,3,4-tctrahydro-cyklopcnta[/?]indol-2-yl)karbaminsyreetylester

270 (M+l)

268 (M-l)

(7?)-cyklopropankarboksylsyre (7-cyano-1,2,3,4-tetrahydro-cyklopcnta[/?]indol-2-yl)-amid

No data

($)- cyklopropankarboksylsyre (7-cyano-l,2,3,4-tetrahydro-cyklopcnta[/?]indol-2-yl)-amid

No data

(7?)-(7-cyano-1,2,3,4-tctrahydro-cyklopcnta[/?]indol-2-yl)karbaminsyreisopropylester

284 (M+l)

282 (M-l)

(lS)-(7-cyano-1,2,3,4-tctrahydro-cyklopcnta[/?]indol-2-yl)karbaminsyreisopropylester

284 (M+l)

282 (M-l)

(7?)-(7-cyano-1,2,3,4-tctrahydro-cyklopcnta[/?]indol-2-yl)karbaminsyre tert-butylester

296 (M-l)

17*

(lS)-(7-cyano-1,2,3,4-tctrahydro-cyklopcnta[/?]indol-2-yl)karbaminsyre tert-butylester

Ikke data

* Alternativt, oppnås intermediat 17 med kiral kromatografi av intermediat 9.

Intermediat 18

(±)-N- [7-(metoksyimino-metyl)-1,2,3,4-tetrahydro-cyklopenta [b ] indol-2-yl] -isobutyramid

Bland sammen (±)-N-[7-cyano-1,2,3,4-tetrahydro-cyklopenta[b]indol-2-yl]-isobutyramid (5 g, 18,7 mmol) og Al-Ni-katalysator (15 g) i vann/96% maursyre, 1/10 (110ml). Reflukser i 18 timer, tilsett Al-Ni-katalysator (13 g) og reflukser i ytterligere 5 timer. Avkjøl og fortynn med MeOH og filtrer fra de uorganiske materialene. Konsentrer filtratet, tilsett EtOH (200 ml) og lydbehandl i 15 minutter. Filtrer uløselig materiale og til den urene aldehydløsningen tilsett O-metoksyamin-HCl (120 mmol) løst i vann (25ml) og gjør blandingen basisk (pH = 9-12) med 5,0N NaOH. Rør ved romtemperatur i18 timer og fjern det meste av løsemidlet under redusert trykk. Bland resten med vann og lydbehandl i 30 minutter. Isoler 4,39 g av et brunt fast stoff. Rens materialet på silikagel ved anvendelse av 30-100% EtOAc/heksan som gir 530 mg (10%) tittelforbindelse som et matt gult faststoff.

MS (m/z): 300 (M+l), 298 (M-l).

Intermediat 19

(R)-N-[7-(metoksyimino-metyl)-l,2,3,4-tetrahydro-cyklopenta[b]indol-2-yl]-2,2dimetyl-propionamid

Kombiner diklormetan (15 ml) og (R)-[7-cyano-l,2,3,4-tetrahydro-cyklopenta[b]indol2-yl]-karbaminsyre tert-butylester (2 g, 6,73 mmol) og rør i 10 minutter under nitrogenved romtemperatur. Tilsett diisobutylaluminiumhydrid (1M løsning i metylenklorid, 14,1 ml; 14,1 mmol) dråpevis i løpet av 15 minutter. Tilsett etylacetat (30 ml) til

33 reaksjonsblandingen og tør ved romtemperatur i 1 time. Tilsett en 20% vandig løsning av natriumtartrat (30 ml) og rør i 1 time ved romtemperatur. Separer det organiske sjiktet og ekstraher vannsjiktet med etylacetat (2x15 ml). Kombiner og tørk (Na2SO4) de organiske sjiktene, filtrer og konsentrer som gir 2,2 g [(R)-7-formyl-l,2,3,4-tetrahydrocyklopenta[b]indol-2-yl]-karbaminsyre tert-butylester. Rens med kromatografi påsilikagel ved anvendelse av metylenklorid/aceton (95/5) som gir 1,3 g (64%).

MS (m/z): 301 (M+l).

Til en 100 ml rundkolbe tilsett [(R)-7-formyl-1,2,3,4-tetrahydro-cyklopenta[b]indol-2yl]-karbaminsyre tert-butylester (1,00 g; 3,33 mmol), etanol (10 ml), kaliumkarbonat(552 mg, 4 mmol) og O-metylhydroksylamin hydroklorid (334 mg, 4,0 mmol). Rørblandingen ved romtemperatur i 1 time. Fjern løsemidlet i vakuum og tilsett vann (15 ml). Rør blandingen i 30 minutter og filtrer som gir 790 mg (72%).

MS (m/z): 330 (M+l).

Intermediat 20

2-brommetyl-6-fluor-pyridin

Tilsett NBS (35,6 g, 0,20 mol) til en løsning av 6-fluor-2-metylpyridin (20 ml, 0,19mol) i EtOAc (400 ml) ved romtemperatur. Når temperaturen når 45°C, tilsett AIBN (400 mg, 2,4 mmol). Varm opp blandingen til 65°C i 6 timer, avkjøl deretter til romtemperatur og tilsett heksan (11). Fjern det hvite presipitatet ved filtrering og vask det faste stoffet med heksan/EtOAc (1:1). Vask filtratet med små menger vandig Na2S2O3, NaHCCh, og saltvann. Tørk de organiske fraksjonene (Na2SO4), filtrer og ijem det meste av løsemidlet under vakuum ved romtemperatur. Overfør den gjenværende løsningen til et destillasjonsoppsett. Fjern det gjenværende løsemidlet ved destillasjon ved atmosfæretrykk, fulgt av det ureagerte utgangsmaterialet ved 80 mm (kokepunkt ca. 70°C; 11,2 g) og deretter tittelproduktet ved 1 mm (kokepunkt ca. 75°C; 12,1 g, 32%). NMR (300 MHz; CDC13): 7.82 (1H; dd); 7.35 (1H; dd); 6.90 (1H; dd); 4.50 (2H; s).

Intermediat 21

2-(3-brommetyl-pyridin-2-yl)-isoindol-1,3-dion

Fremstill tittelforbindelsen ved anvendelse av fremgangsmåten beskrevet av S. Goswami et al., J. Am. Chem. Soc. 1989, 111, 3425-3426 og slik det er eksemplifisertav P. Graczyk, W02004013139, 2004, med utgangspunkt i 2-amino-3-pikolin ogftalsyreanhydrid fulgt av brominering med NBS, som ga produktet i 33% utbytte som et hvitt faststoff.

MS (m/z): 317, 319 (M+l).

Intermediat 22

3-brommetyl-isotiazol

Fremstill 3-metylisotiazol fra kommersielt tilgjengelig 5-amino-3-metyl-isotiazolhydroklorid ved fremgangsmåten til D. Buttimore, et al., J. Chem. Soc. 1963, 2032-2039. Reflukser en blanding av 3-metylisotiazol (3,61 g, 36,6 mmol), N-bromsuksinimid (6,8 g,38,2 mmol) og l,l-azobis(cykloheksankarbonitril) (0,18 g, 0,73 mmol) i CCU (100 ml) i18 timer. Avkjøl og fjern suksinimidbiproduktet ved filtrering. Konsentrer filtratet og rens ved anvendelse av kromatografi på silikagel med EtOAc/heksan (1/5) som gir 2,78 g (42,9%) av tittelproduktet.

1HNMR(400 MHz, CDCh) 8 8.63 (d, J= 5.1 Hz, 1H), 7.34 (d, J= 5.1 Hz, 1H), 4.59(s, 2H).

Intermediat 23

5-brom-3-brommetyl-isotiazol

Fremstill 5-brom-3-metylisotiazol i henhold til fremgangsmåten til A. Adams, R. Slack,J. Chem. Soc. 1959, 3061-3072. Fremstill tittelforbindelsen essensielt som beskrevet forintermediat 22 ved anvendelse av NBS og 5-brom-3-metylisotiazol.

Intermediat 24

2-brommetyl-6-difluormetyl-pyridin

Tilsett sakte bis-(2-metoksyetyl)aminosvoveltrifluorid (9,2 ml, 50 mmol) til 6-metyl-2pyridinkarboksaldehyd (2,6 g, 21,5 mmol) i CH2CI2 (25 ml). Etter 18 timer, hell forsiktig over i et beger som inneholder mettet NaHCCh (300 ml). Rist med vann/CH2C12 og separer. Tørk det organiske sjiktet (Na2SO4) og konsentrer som gir 2,11 g brun olje. Rens på silikagel (50% EtOAc/heksan) som gir 1,16 g (38%) 2-metyl-6difluormetyl-pyridin som en gul-gyldenbrun olje. Løs opp (1,0 g, 7 mmol) i CCI4 (30ml) og tilsett NBS (1,2 g, 6,8 mmol) og AIBN (100 mg). Reflukser i 4 timer, filtrer og konsentrer. Rens den resulterende resten på silikagel ved anvendelse av 5-10%EtOAc/heksan i løpet av 30 minutter som gir 670 mg (43%).

GC/MS 221+223.

Intermediat 25

2-klormetyl-3-klorpyrazin

Fremstill tittelforbindelsen ved anvendelse av kloreringsfremgangsmåten essensielt som beskrevet av G.E. Jeromin, et al., DE3519364, 1986 og M.G.N. Russel, et al., J. Med. Chem. 2005, 48, 1367-1383. Løs opp 2-metyl-3-klorpyrazin (24,3 g, 189 mmol) i

CHCls (100 ml). Tilsett benzamid (100 mg, 0,8 mmol) og varm opp til refluks. Ved refluks, tilsett fast triklorisocyanursyre (17,6 g, 75,6 mmol) og fortsett ved refluks i 96 timer. Avkjøl og filtrer gjennom 200 g silikagel, eluert med metylenklorid. Rens med silikagelkromatografi ved anvendelse av en gradient av 35% kloroform/heksan til 60% kloroform/heksan i løpet av 1 time. Tittelforbindelsen oppnås som en farveløs olje, 5,39 g ren tittelforbindelsen og 9,4 g som er >70% ønsket produkt.

'H-NMR (CDCb) 8 8.50 (d, 1H, J= 22 Hz), 8.37 (d, 1H, J= 2.6 Hz), 4.80 (s, 2H), 2.50(s, 3H);

GC/MS M = 162+164.

Fremstill intermediater 26-29 ved essensielt å følge fremgangsmåten beskrevet forintermediat 25 ved anvendelse av 2,3-dimetylpyrazin, 2-klor-4-metylpyridin, 2metyltiazol og 3-metylpyridazin.

Intermediatnummer

Kjemisk navn

2-klormetyl-3 -metylpyrazin

2-klor-4-klormetyl-pyridin

2-klormetyltiazo 1

3 -klormetyl-pyridazin

Fremstill intermediater 30 og 31 ved essensielt å følge fremgangsmåten som beskrevet av G.R. Newkome, et al., Synthesis 1984, 676-679, ved anvendelse av 2-metylpyrazinog 2,5-dimetylpyrazin og N-klorsuksinimid (NCS).

2-klormetylpyrazin

2-klormetyl-5 -metyl-pyrazin

Intermediat 32

[1.2.5] tiadiazol-3-karboksylsyre

Fremstill tittelforbindelsen i henhold til fremgangsmåten til L.M. Weinstock, et al., J. Org. Chem. 1967, 32, 2823-2828.

Intermediat 33

[1.2.5] tiadiazol-3-ylmetanol

Bland sammen [l,2,5]tiadiazol-3-karboksylsyre (6,00 g, 46,1 mmol) og oksalylklorid(11,7 g, 8,04 ml, 92,2 mmol) i CH2CI2 (150 ml). Til denne heterogene slurryen, tilsettes 10 dråper DMF og blandingen røres ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen vil boble og gradvis bli gjennomsiktig i løpet av 1 time. Etter 1 time, konsentrer reaksjonsblandingen i vakuum som gir syrekloridet som en brun olje.

Løs opp syrekloridet i EtOH (50 ml) og rør ved romtemperatur i 1 time og konsentrer i vakuum som gir etylesteren som en brun olje.

Løs opp etylesteren i THE (100 ml) og tilsett LiBH4 (2,0M løsning i THE, 46,1 ml, 92,2 mmol). Rør reaksjonsblandingen ved romtemperatur i 18 timer. Helle reaksjonsblandingen over i vanndig NH4CI (400 ml) og ekstraher over i EtOAc (3x150 ml). Tørk de organiske fraksjonene (MgSO4) og konsentrer i vakuum som gir 4,41 g urent produkt som en gul olje. Rens på silikagel (40 g) ved anvendelse av 30% EtOAc/heksan som gir 3,71 g (69%) av tittelforbindelsen som en gul olje.

'H-NMR (CDCb) 8 8.59 (s, 1H), 5.00 (s, 2H).

Intermediat 34

Metansulfonsyre [ 1,2,5] tiadiazol-3-ylmetylester

Fremstill tittelforbindelsen i henhold til fremgangsmåten til H. Yamamoto et al., Bioorg. Med. Chem. 2001, 9, 465-475.

Intermediat 35

3-hydroksymetyl-4,5-diklorisotiazol

Tilsett LiBH4 (2,0M i THE, 10 ml, 20 mmol) til en løsning av 4,5-diklor-isotiazol-3-karboksylsyre metylester (2,1 g, 10 mmol) i THE (60 ml). Rør ved romtemperatur i 1 time og avkjøl deretter til 0°C. Stopp reaksjonen forsiktig med vann (10 ml) og deretter mettet NH4CI (50 ml). Ekstraher over i EtOAc (100 ml), tørk deretter (MgSO4), filtrer og konsentrer de organiske fraksjonene som gir 540 mg urent produkt som en oransje sirup. Rens sirupen på silikagel (40 g) ved anvendelse av 5-30% EtOAc/heksan som gir310 mg (17%) av tittelforbindelsen som et hvitt faststoff.

'H-NMR (DMS04) 8 5.55 (t, 1H, J=5.9 Hz), 4.52 (d, 2H, J=6.2 Hz).

Intermediat 36

2-klor-4-hydroksymetyltiazol

Fremstill 2-klor-tiazol-4-karboksylsyre etylester essensielt som beskrevet av H. Erlenmeyer et al., Heiv. Chim. Acta 1944, 27, 1432-1436. Fremstill tittelforbindelsen ved idet

vesentlige å følge fremgangsmåten beskrevet for intermediat 35, ved anvendelse av 2klor-tiazo 1-4-karboksylsyre etylester.

MS (m/z): 150 (M+l);

'H-NMRCCDCfØbT.lbCt, 1H, J= 1.0 Hz), 4.75 (d, 2H, J=0.9 Hz), 2.48 (s, 1H).

Intermediat 37

2-amino-5-metyl-tiazol-4-karboksylsyre etylester

Fremstill tittelforbindelsen i henhold til fremgangsmåten til J.-P. Hénichart et al.,Heterocycles 1991, 32, 693-701.

Intermediet 38

5-metyl-tiazol-4-karboksylsyre etylester

I en 3-halset rundkolbe bland sammen 2-amino-5-metyl-tiazol-4-karboksylsyre etylester(62,9 g, 338 mmol) og THF (630 ml). Varm opp til refluks og behandl reaksjonsblandingen ble isoamylnitritt (52,6 g, 60,1 ml, 449 mmol) dråpevis. Etter fullstendig tilsetning, rør reaksjonsblandingen ved refluks i 1 time, konsentrer deretter reaksjonsblandingen med rotavap (høyvakuum) som gir 70 g urent produkt som en tykk oransje olje. Rens på silikagel (400 g, 20-45% EtOAc/heksan) som gir 39,47 g (68%) avtittelforbindelsen som et gult faststoff.

LC-ES/MS m/z 172 (M+l), Tr = 1.5 min.

Intermediat 39

5-brommetyl-tiazol-4-karboksylsyre etylester

Varm opp til refluks i blanding av 5-metyl-tiazo 1-4-karboksylsyre etylester (4,87 g, 28,5mmol) og N-bromsuksinimid (5,06 g, 28,5 mmol) i CCU (100 ml) ved bestråling meden 275 watt wolframsollampe. Etter 3 timer, avkjøl til romtemperatur og filtrer fra et gyldenbrunt faststoff. Konsentrer filtratet med rotasjons fordamper som gir 6,42 g urent produkt som en oransje olje. Rens på silikagel [115 g, 0-15% (2M NHs/MeOHj/Q: 1CH2C12/heksan)] som gir 3,61 g (51%) av tittelforbindelsen som et gult faststoff.

LC-ES/MS m/z 250, 252 (M+l), Tr = 2.0 min. (86%).

Utgangsmateriale: m/z 172 (M+l), Tr =1.7 min. (14%).

Eksempel 1

(±)-N- [7-cyano-4-(6-fluor-pyridin-2-ylmetyl)-1,2,3,4-tetrahydrocyklopenta [b] indol2-y 1] isobutyramid

H N

Bland sammen (±)-N-(7-cyano-1,2,3,4-tetrahydro-cyklopenta[b]indol-2-yl)-isobutyramid (6,28 g, 18,8 mmol), 6-fluor-2-brommetylpyridin (3,93 g, 20,7 mmol) og CS2CO3(12,25 g, 37,6 mmol) i DMF (25 ml). Varm opp reaksjonsblandingen til 50°C 118 timer. Avkjøl, fortynn med EtOAc og vask med vann (3x200 ml). Tørk det organiske sjiktet (MgSO4) og konsentrer som gir 7,1 g urent materiale. Rens med silikagelkromatografi (5-20% EtOAc/CffcCh). Det oppnås 4,0 g (56%) av gult-gyldenbrunt faststoff.

MS (m/z): 377 (M+l), 375 (M-l).

Eksempel la og lb

(R)- og (S)-N-[7-cyano-4-(6-fluor-pyridin-2-ylmetyl)-l,2,3,4-tetrahydro-cyklopenta [b ] indol-2-yl] -isobutyramid

Separer enantiomerer av eksempel 1 med kiral kromatografi ved anvendelse av Chiralpak AD-H (MeOH).

Isomer 1 (R): 1.67 g 99% ee, HPLC: Rt= 3.44 (96.5%), 'H-NMR (DMSO-i/e) 5 8.22(d, 1H, J= 7.5 Hz), 7.96-7.88 (m, 2H), 7.62 (d, 1H, J= 8.3 Hz), 7.38 (dd, 1H, J= 8.4,1.8 Hz), 7.07 (td, 2H, J= 10.9, 3.9 Hz), 5.44 (dd, 2H, J= 19.2, 16.5 Hz), 4.86 (m, 1H), 3.28-3.12 (m, 2H), 2.69-2.61 (m, 2H), 2.32 (m, 1H), 0.97 (t, 6H, J= 6.4 Hz).

Isomer 2 (S): 1.45 g 98.9% ee, HPLC: Rt=3.44 min. (100%), 'H-NMR (DMSO-i/e) eridentisk med det til isomer 1.

Eksempel 2

(±)-(7-cyano-4-pyrimidin-4-ylmetyl-1,2,3,4-tetrahydrocyklopenta [b] indol-2-yl)karbaminsyre isopropylester

H

N Y° o

N

Til en suspensjon av pyridin-4-ylmetanol (250 mg, 2,27 mmol) i CH2CI2 (12 ml), tilsettN,N-diisopropyletylamin (475 mg, 640 pl, 3,68 mmol) og avkjøl til 0°C under nitrogen.Tilsett metansulfonylklorid (275 mg, 186 pl, 2,40 mmol) og varm opp til romtemperatur. Etter røring ved romtemperatur i 1 time, tilsett reaksjonsblandingen til en Varian ChemElut CE1005 fastfaseekstraksjonsbeholder (Varian-del nr. 12198006) som harblitt forhåndsbehandlet med vann (2 ml). Eluer CH2CI2 (30 ml) gjennom beholderen, saml opp og konsentrer den organiske eluenten. Tilsett DMF til eluenten og konsentrer i vakuum som gir en DMF-løsning av mesylatet. Til denne løsningen, tilsett (±)-(7cyano-l,2,3,4-tetrahydrocyklopenta[b]indol-2-yl)-karbaminsyre isopropylester (495 mg,1,75 mmol), CS2CO3 (1,14 g, 3,5 mmol) og DMF (10 ml). Varm opp blandingen til 50°C i 18 timer i en forseglet beholder. Fortynn reaksjonsblandingen med EtOAc (100 ml) og vask de organiske fraksjonene med vann (3x60 ml). Tørk det organiske sjiktet over MgSO4, filtrer og konsentrer som gir 631 mg av det urene produktet som en rød olje. Rens oljen på 40 g silikagel [40-90% EtOAc/(l: 1 CFFCb/hcksan)] som gir 487 mg(74%) av tittelforbindelsen som et hvitt faststoff.

ECMS 92% @ 4.34 min. (m/z): 376 (M + 1), 374 (M - 1), 420 (M + HCO2’).

Eksempel 3

(S)-7-(cyano-4-tiazol-5-ylmetyl-1,2,3,4-tetrahyudro-cyklopenta [b] indol-2-yl)karbaminsyre isopropylester

H

N r° o

Tilsett N,N-diisopropyletylamin (2,39 g, 3,2 ml, 18,5 mmol) og metansulfonylklorid(1,27 g, 864 pl, 11,1 mmol) til en avkjølt (0°C) løsning av 5-(hydroksymetyl)tiazol(1,22 g, 10,6 mmol) i CH2CI2 (50 ml) under nitrogen. Rør reaksjonsblandingen ved romtemperatur i 18 timer. Tilsett vann (30 ml), separer sjiktene og tørk det organiske sjiktet over MgSO4. Filtrer og tilsett DMF (10 ml) til det organiske sjiktet. Konsentrer under vakuum som gir en løsning av mesylatet i DMF. Til denne løsningen, tilsett ytterligere DMF (40 ml), (S)-7-(cyano-l,2,3,4-tetrahydro-cyklopenta[b]indol-2-yl)-karbaminsyre isopropylester (2,50 g, 8,82 mmol) og CS2CO3 (5,57 g, 17,6 mmol). Rør ved romtemperatur i 72 timer. Fortynn reaksjonsblandingen med EtOAc (300 ml), vask de organiske fraksjonene med vann (3x130 ml), deretter saltvann (100 ml). Tørk (MgSO4), filtrer og konsentrer de organiske fraksjonene som gir 3,8 g av urent produkt som en gul olje. Rens på silikagel [120 g, 30-60% EtOAc/(l:l CFECb/heksan)] som gir 2,22 g(66%) av tittelforbindelsen som et hvitt faststoff.

LCMS 100% @ 4.46 min. (m/z) 381 (M+H), 425 (M+HCO2’).

Anvend fremgangsmåten beskrevet ovenfor i eksempel 2 og 3 for omdanning av følgende alkoholer til mesylater: 2-hydroksypyrimidin, 3-hydroksymetyl-4,5diklorisotiazol, 2-klor-4-hydroksymetyltiazol, 2-hydroksymetyltiazol og 5hy droksymetyltiazo 1.

Ved anvendelse av det passende substituerte l,2,3,4-tetrahydrocyklopenta[b]indol,ffemstill eksemplene 4-53 og intermediat 40-41, i tabell 2, idet vesentlige i henhold tilfremgangsmåtene beskrevet i eksempel 1 og 2, ved anvendelse av passende heteroarylmetylhalid eller heteroarylmetylmesylat, som har blitt beskrevet ovenfor og er kommersielt tilgjengelige. Fremstill kiralt materiale fra det korresponderende kiral l,2,3,4-tetrahydrocyklopenta[b]indolet fremstilt ovenfor, eller separer detrasemiskematerialet idet vesentlige som beskrevet i eksempel la og lb.

Tabell 2

Eksempel

Kjemisk navn

MS (m/z)

(7?)-[7-cyano-4-(6-fluor-pyridin-2-ylmetyl)

l,2,3,4-tetrahydro-cyklopenta[/)]indol-2yl]-karbaminsyre isopropylester

393 (M+l)

(5)-[7-cyano-4-(6-fluor-pyridin-2-ylmetyl)

l,2,3,4-tetrahydro-cyklopenta[/)]indol-2yl]-karbaminsyre isopropylester

393 (M+l)

6*

(±)-[7-cyano-4-(3-hydroksy-pyridin-2

ylmetyl)-1,2,3,4-tetrahydro

cyk lo pen ta[/?] i ndol-2-yl] -karbaminsyre isopropylester

391 (M+l)

(±)-(7-cyano-4-pyridin-2-ylmetyl-1,2,3,4tctrahydro-cyklopcnta[/?]indol-2-yl)-karbaminsyre etylester

361 (M+l)

(±)- [7-cyano-4-(6-difluormetyl-pyridin-2ylmetyl)-1,2,3,4-tetrahydro

cyk lo pen ta[/?] i ndol-2-yl] -karbaminsyre isopropylester

425 (M+l)

(±)-(7-cyano-4-tiazol-4-ylmetyl-1,2,3,4-tetrahydro-cyklopcnta[/?]indol-2-yl)-karbaminsyre isopropylester

381 (M+l), 425 (M + HCO2)

(±)- [7-cyano-4-(2-metyl-tiazo 1-4-ylmetyl)l,2,3,4-tctrahydro-cyklopcnta[/?]indol-2yl]-karbaminsyre isopropylester

395 (M+l), 439 (M + HCO2)

(±)-(7-cyano-4-pyrimidin-2-ylmetyl

l,2,3,4-tetrahydro-cyklopenta[/)]indol-2yl)-karbaminsyre isopropylester

376 (M+l)

(±)-[4-(6-fluor-pyridin-2-ylmetyl)-7-trifluormetoksy-1,2,3,4-tetrahydro

cyk lo pen ta[/?] i ndol-2-yl] -karbaminsyre isopropylester

452 (M+l), 496 (M + HCO2)

(±)-(7-cyano-4-pyrazin-2-ylmetyl-l,2,3,4tctrahydro-cyklopcnta[/?]indol-2-yl)-karbaminsyre isopropylester

376 (M+l), 420 (M + HCOf )

14**

(7?)-(7-cyano-4-pyridin-2-ylmetyl-1,2,3,4tctrahydro-cyklopcnta[/?]indol-2-yl)-karbaminsyre etylester

361 (M+l)

15**

(5)-(7-cyano-4-pyridin-2-ylmetyl-1,2,3,4tctrahydro-cyklopcnta[/?]indol-2-yl)-karbaminsyre etylester

361 (M+l)

(±)-(7-cyano-4-tiazol-4-ylmetyl-1,2,3,4-tetrahydro-cyklopcnta[/?]indol-2-yl)-karbaminsyre etylester

367 (M+l), 411 (M + HCOf )

(±)-(7-cyano-4-pyridazin-3-ylmetyl-l,2,3,4

tctrahydro-cyklopcnta[/?]indol-2-yl)-karbaminsyre isopropylester

367 (M+l), 411 (M + HCOf )

(±)-(7-cyano-4-pyrazin-2-ylmetyl-l,2,3,4tctrahydro-cyklopcnta[/?]indol-2-yl)-karbaminsyre etylester

367 (M+l), 411 (M + HCOf )

(±)-[4-(5-brom-isotiazo 1-3-ylmetyl)-7-cyano-1,2,3,4-tctrahydro-cyklopcnta[/?] indol2-yl] -karbaminsyre isopropylester

459, 461 (M+l)

(±)-(7-cyano-4-isotiazol-3-ylmetyl-l,2,3,4

tctrahydro-cyklopcnta[/?]indol-2-yl)-karbaminsyre isopropylester

381 (M+l)

(±)- [4-(2-klor-tiazo l-4-ylmetyl)-7-cyanol,2,3,4-tctrahydro-cyklopcnta[/?]indol-2yl]-karbaminsyre isopropylester

415 (M+l),

459 (M + HCO2)

(7?)-(7-cyano-4-pyrazin-2-ylmetyl-l,2,3,4tctrahydro-cyklopcnta[/?]indol-2-yl)-karbaminsyre isopropylester

376 (M+l), 420 (M + HCOf )

(5)-(7-cyano-4-pyrazin-2-ylmetyl-1,2,3,4tctrahydro-cyklopcnta[/?]indol-2-yl)-karbaminsyre isopropylester

376 (M+l), 420 (M + HCOf )

(7?)-(7-cyano-4-tiazol-4-ylmetyl-1,2,3,4-tetrahydro-cyklopcnta[/?]indol-2-yl)-karbaminsyre isopropylester

381 (M+l), 425 (M + HCO2)

(5)-(7-cyano-4-tiazol-4-ylmetyl-1,2,3,4-tetrahydro-cyklopcnta[/?]indol-2-yl)-karbaminsyre isopropylester

381 (M+l), 425 (M + HCO2)

(7?)-(7-cyano-4-pyrimidin-4-ylmetyl

l,2,3,4-tetrahydro-cyklopenta[/)]indol-2yl)-karbaminsyre isopropylester

376 (M+l),

374 (M-l)

(lS)-(7-cyano-4-pyrimidin-4-ylmetyl

l,2,3,4-tetrahydro-cyklopenta[/)]indol-2yl)-karbaminsyre isopropylester

376 (M+l),

374 (M-l)

(±)- [7-cyano-4-(3 -metyl-pyrazin-2-ylmetyl)-1,2,3,4-tctrahydro-cyklopcnta[/?] indol2-yl] -karbaminsyre isopropylester

390 (M+l),

412 (M+Na)

(±)- [4-(2-klor-pyrimidin-4-ylmetyl)-7-cyano-1,2,3,4-tctrahydro-cyklopcnta[/?] indol2-yl] -karbaminsyre isopropylester

410 (M+l)

(±)-[7-cyano-4-(4,5-diklor-isotiazol-3

ylmetyl)-1,2,3,4-tetrahydro

cyk lo pen ta[/?] i ndol-2-yl] -karbaminsyre isopropylester

449 (M+l)

447 (M-l)

(±)-(7-cyano-4-tiazol-2-ylmetyl-1,2,3,4-tetrahydro-cyklopcnta[/?]indol-2-yl)-karbaminsyre isopropylester

381 (M+l),

403 (M+Na)

(±)-(7-cyano-4-tiazo 1-5-ylmetyl-1,2,3,4-tetrahydro-cyklopcnta[/?]indol-2-yl)-karbaminsyre isopropylester

381 (M+l), 425 (M + HCO2)

(±)- [4-(3 -klor-pyrazin-2-ylmetyl)-7-cyanol,2,3,4-tetrahydro-cyklopenta[/)]indol-2yl]-karbaminsyre isopropylester

410 (M+l),

408 (M-l)

(±)-(7-cyano-4-[ 1,2,5]tiadiazol-3-ylmetyll,2,3,4-tetrahydro-cyklopenta[/)]indol-2

yl)-karbaminsyre isopropylester

382 (M+l)

(±)-[7-cyano-4-(6-metyl-pyrazin-2-ylmetyl)-1,2,3,4-tctrahydro-cyklopcnta[/?] indol2-yl] -karbaminsyre isopropylester

390 (M+l)

(±)-(7-cyano-4-pyrazin-2-ylmetyl-1,2,3,4tctrahydro-cyklopcnta[/?]indol-2-yl)-karbaminsyre tert-butylester

390.2 (M+l)

(±)-(7-cyano-4-isotiazol-3-ylmetyl-l,2,3,4

tctrahydro-cyklopcnta[/?]indol-2-yl)-karbaminsyre tert-butylester

395 (M+l)

(5)-(7-cyano-4-isotiazol-3-ylmetyl-l,2,3,4

tctrahydro-cyklopcnta[/?]indol-2-yl)-karbaminsyre isopropylester

381 (M+l), 425 (M + HCO2)

(5)-(7-cyano-4-tiazol-2-ylmetyl-1,2,3,4-tetrahydro-cyklopcnta[/?]indol-2-yl)-karbaminsyre isopropylester

381 (M+l), 425 (M + HCO2)

(5)-(7-cyano-4-[ 1,2,5]tiadiazol-3-ylmetyll,2,3,4-tetrahydro-cyklopenta[/)]indol-2

yl)-karbaminsyre isopropylester

382 (M+l), 426 (M + HCO2)

(7?)-(7-cyano-4-isotiazol-3-ylmetyl-l,2,3,4tctrahydro-cyklopcnta[/?]indol-2-yl)-karbaminsyre tert-butylester

395 (M+l)

(5)-(7-cyano-4-isotiazol-3-ylmetyl-l,2,3,4

tctrahydro-cyklopcnta[/?]indol-2-yl)-karbaminsyre tert-butylester

395 (M+l)

43**

(5)-(7-cyano-4-isotiazol-3-ylmetyl-l,2,3,4

tctrahydro-cyklopcnta[/?]indol-2-yl)-karbaminsyre etylester

367 (M+l)

(5)-(7-cyano-4-tiazol-5-ylmetyl-1,2,3,4-tetrahydro-cyklopcnta[/?]indol-2-yl)-karbaminsyre isopropylester

381 (M+l),

425 (M+

HCO2)

(S)-[4-(5 -brom-isotiazo 1-3-ylmetyl)-7-cyano-1,2,3,4-tctrahydro-cyklopcnta[/?] indol2-yl] -karbaminsyre isopropylester

459, 461 (M+l)

(7?)-[4-(6-fluor-pyridin-2-ylmetyl)-7-(metoksyimino-metyl)-1,2,3,4-tetrahydrocyk lo pen ta[/?] i ndol-2-yl] -karbaminsyre tertbutylester

439 (M+l)

(S)- [4-(3 -klor-pyrazin-2-ylmetyl)-7-cyano

l,2,3,4-tctrahydro-cyklopcnta[/?]indol-2yl]-karbaminsyre isopropylester

410 (M+l),

408 (M-l)

48**

(5)-(7-cyano-4-[ 1,2,5]tiadiazol-3-ylmetyll,2,3,4-tctrahydro-cyklopcnta[/?]indol-2

yl)-karbaminsyre etylester

403 (M+l)

(±)-cyklopropankarboksylsyre [7-cyano-4(6-fluor-pyridin-2-ylmetyl)-1,2,3,4-tetrahydro-cyk lo penta [ /? ] indo 1-2-yl] -amid

375 (M+l)

(±)-N-(7-cyano-4-pyridin-2-ylmetyl

l,2,3,4-tetrahydro-cyklopenta[/)]indol-2yl)-isobutyramid

359 (M+l)

(±)-N-[4-(6-fluor-pyridin-2-ylmetyl)-7

(metoksyimino-metyl)-1,2,3,4-tetrahydrocyklopcnta[/?]indol-2-yl]-isobutyramid

409 (M+l)

(7?)-cyklopropankarboksylsyre [7-cyano-4(6-fluor-pyridin-2-ylmetyl)-1,2,3,4-tetrahydro-cyk lo penta [ /? ] indo 1-2-yl] -amid

375 (M+l),

419 (M + HCO2’ )

(xSj-cyklopropankarboksylsyre [7-cyano-4(6-fluor-pyridin-2-ylmetyl)-1,2,3,4-tetrahydro-cyk lo penta[/?] indo 1-2-yl] -amid

375 (M+l), 419 (M + HCOf )

Intermediat

(5)- [7-cyano-4-[2-(l ,3-diokso-1,3-dihydroisoindol-2-yl)-pyridin-3-ylmetyl]-l,2,3,4tetrahydro-cyklopenta[h]indol-2-yl}-karbaminsyre isopropylester

520 (M+l)

Intermediat 41***

5 -((lS)-7-cyano-2-isopropoksykarbonylamino-2,3-dihydro-IH-cyklopcnta[/?]indol4-ylmetyl)-tiazo le-4-karboksylsyre etylester

LC-ES/MS m/z453 (M+l), 451 (M-l), Tr = 2.4min

* 2-brommetyl-3-hydroksypyridin hydrobromid er kommersielt tilgjengelig fra Lancaster Synthesis.

** Oppnå eksemplet vist ved kiral separasjon av rasemisk produkt, i henhold til fremgangsmåten generelt angitt for eksempel la, lb.

*** Kjør reaksjonen ved romtemperatur.

Alternativ fremgangsmåte for intermediat 40

{(S)-7-cyano-4- [2-( 1,3-diokso-1,3-dihydro-isoindol-2-yl)-pyridin-3-ylmetyl] -1,2,3,4tetrahydro-cyklopenta[b]indol-2-yl}-karbaminsyre isopropylester

Kiral

Løs opp (S)-(7-cyano-l,2,3,4-tetrahydro-cyklopenta[b]indol-2-yl)-karbaminsyre isopropylester (20 g, 70,59 mmol; ee >98%, 2. isomer på Chiralcel OJ, 0,2% DMEA i heksan/EtOAc [80:20]) i dimetylsulfoksid (160 ml) og tilsett 2-(3-brommetyl-pyridin-2-yl)isoindol-l,3-dion (29,8 g, 84,71 mmol). Rør blandingen til en klar løsning oppnås. Tilsett cesiumkarbonat (46,4 g, 141,18 mmol) og dimetylaminopyridin (875,5 mg, 7,06 mmol) i en porsjon. Rør den resulterende blandingen ved 22/24°C i 2 timer. Tilsett blandingen til vann (1,4 1). Rør den resulterende suspensjonen i 30 minutter og filtrer. Vask den resulterende kaken med vann (100 ml). Løs opp det isolerte våte faste stoffet i diklormetan (750 ml) og separer det organiske sjiktet. Vask det organiske sjiktet med

saltvann og fordamp det organiske løsemidlet. Rens det resulterende materialet med silikagelkromatografi, eluert med heksan/aceton/CthCb (3/1/1) som gir 24 g (58%). MS (m/z): 520 (M+l).

Eksempel 54

(S)- [4-(2-amino-pyridin-3-ylmetyl)-7-cyano-1,2,3,4-tetrahydro-cyklopenta [b] indol2-yl] -karbaminsyre isopropylester

N

Kiral

Kombiner det urene (S)-{7-cyano-4-[2-(l,3-diokso-l,3-dihydro-isoindol-2-yl)-pyridin3-ylmetyl]-1,2,3,4-tetrahydro-cyklopenta[b]indol-2-yl}-karbaminsyre isopropylester(2,12 mmol, 1100 mg urent materiale) i en blanding av THF (22 ml) og etanol (4 ml) og rør i 15 minutter. Tilsett hydrazinhydrat (0,5 ml, 10 mmol) og rør blandingen ved romtemperatur i 18 timer. Vakuumfiltrer den urene reaksjonsblandingen og vask det faste stoffet med THF (50 ml). Saml opp filtratet og fjern løsemidlet under vakuum. Rens den resulterende resten med silikagelkromatografi (50-100% ctylacctat/CFFCb) som gir 110mg (13%) av tittelforbindelsen.

MS (m/z): 390 (M+l).

Alternativ fremgangsmåte: Løs opp (S)-{7-cyano-4-[2-(l,3-diokso-l,3-dihydro-isoindol-2-yl)-pyridin-3-ylmetyl]-1,2,3,4-tetrahydro-cyklopenta[b]indol-2-yl} -karbaminsyreisopropylester (20 g; 34,64 mmol) i tetrahydrofiiran (170 ml) og etanol (30 ml). Tilsett hydrazinmonohydrat (3,37 ml, 69,29 mmol) ved anvendelse av en sprøytepumpe i løpet av 30 minutter. Rør blandingen ved 22/24°C i 3 timer og deretter filtrer. Vask kaken med ytterligere tetrahydrofiiran (50 ml). For damp de kombinerte mor lutene og rens den resulterende resten med silikagelkromtografi eluert med diklormetan/(2M NH3 i metanol) (98:2). Kombiner fraksjonene som inneholder rent produkt og fordamp løsemidlet. Tørk det faste stoffet til konstant vekt og tilsett deretter over etanol (50 ml). Varm opp blandingen til refluks til fullstendig oppløsning finner sted og avkjøl deretter til romtemperatur over natten. Filtrer det faste stoffet og tørk under vakuum til konstant vekt som gir 11,45 g (84%) av tittelforbindelsen.

MS (m/z): 390 (M+l).

Kiral HPLC: ee >98% (isomer 1, Chiralpak AD, EtOH/0,2% dimetyletylamin).

Intermediat 42

(±)-2-(l ,3-diokso-1,3-dihydr o-isoindol-2-yl)-4-(6-fluor-pyridin-2-ylmetyl)-1,2,3,4

tetrahydro-cyklopenta [b] indol-7-karbonitril

N

F

Løs opp (±)-2-(l,3-diokso-l,3-dihydro-isoindol-2-yl)-l,2,3,4-tetrahydro-cyklopenta[b]indol-7-karbonitril (6,88 g, 21,0 mmol) og 2-brommetyl-6-fluor-pyridin (3,99 g,21,0 mmol) i DMF (80 ml). Tilsett cesiumkarbonat (7,51 g, 23,1 mmol, 1,10 ekvivalenter) og rør reaksjonsblandingen ved romtemperatur under nitrogen i 48 timer. Fortynn reaksjonsblandingen med etylacetat, vask med vann (3x), tørk over vannfri natriumsulfat, filtrer og konsentrer som gir et delvis faststoff (8,10 g). Rens det urene produktet på en 120 g silikagelkolonne eluert med 0 til 100% etylacetat/heksan som gir 6,7 g av et gyldenbrunt/brunt faststoff. Suspender produktet i eter (100 ml) ved romtemperatur over natten. Filtrer det faste stoffet, rens med eter og tørk under høyvakuum som gir tittelforbindelsen som et gyldenbrunt faststoff (5,70 g, 62%).

LCMS 437.1 (M+l).

Intermediat 43

(±)-2-(l ,3-diokso-1,3-dihydr o-isoindol-2-yl)-4-pyridin-2-ylmetyl-1,2,3,4-tetrahydrocyklopenta [b] indol-7-karbonitril

,N

N

Varm opp en blanding av 2-(l,3-diokso-l,3-dihydro-isoindol-2-yl)-l,2,3,4-tetrahydrocyklopenta[b]indol-7-karbonitril (5 g, 15,3 mmol) i DMF (25 ml) til 40°C. Tilsettcesiumkarbonat (10,4 g, 32,4 mmol) og 2-brommetylpyridinhydrobromid (4,05 g, 16mmol). Rør blandingen ved 40°C i 24 timer. Tilsett blandingen til vann (250 ml) og rør i 1 time. Filtrer de faste stoffene og tørk det oppsamlede materialet under vakuum. Tilsett

det faste stoffet til etanol (25 ml) og refluks i 30 minutter. Avkjøl blandingen til 22°C og filtrer. Tørk det faste stoffet under vakuum til konstant vekt som gir 4,8 g (75%) av tittelforbindelsen.

MS(m/z):419(M+l).

Intermediat 44

(±)-2-amino-4-(6-fluor-pyridin-2-ylmetyl)-l,2,3,4-tetrahydro-cyklopenta[b]indol-7

karbonitril

NH2

N

\\

N

Løs opp (±)-2-(l ,3-diokso-1,3-dihydro-isoindol-2-yl)-4-(6-fluor-pyridin-2-ylmetyl)l,2,3,4-tetrahydro-cyklopenta[b]indol-7-karbonitril (5,31 g, 12,2 mmol) i etanol (15ml)/tetrahydrofuran (85 ml). Tilsett hydrazin monohydrat (4,43 ml, 91,2 mmol, 7,50 ekvivalenter) og rør ved romtemperatur under nitrogen over natten. Fortynn med etylacetat (150 ml), filtrer fra hvite faste stoffer, vask det organiske sjiktet med 10% kaliumkarbonat to ganger, tørk over vannfri natriumsulfat, filtrer og konsentrer som gir tittelforbindelsen som en oransje olje (3,42 g, 91%).

LCMS 307.0 (M+l), 305.0 (M-l).

Intermediat 45

(±)-2-amino-4-pyridin-2-ylmetyl-1,2,3,4-tetrahydro-cyklopenta [b ] indol-7karbonitril hydroklorid

NH2

N

HCI

N

Tilsett 2-(l,3-diokso-1,3-dihydro-isoindol-2-yl)-4-pyridin-2-ylmetyl-1,2,3,4-tetrahydrocyklopenta[b]indol-7-karbonitril (77 g, 184 mmol) til THF (1,3 1) og etanol (230 ml).Rør blandingen i 10 minutter og tilsett deretter hydrazinmonohydrat (20 ml, 400 mmol). Rør blandingen ved 22°C i 16 timer. Filtrer blandingen og fordamp morluten. Løs opp resten i diklormetan (300 ml). Tilsett en løsning av 4M hydrogenklorid i dioksan (50

ml) og rør blandingen i 2 timer. Filtrer og tørk det isolerte faste stoffet under vakuum til konstant vekt som gir 54 g (90%) av tittelforbindelsen.

MS (m/z): 289 (M+l).

5 Fremstill følgende kirale karbaminsyre tert-butylestere, intermediat 46-51 i tabell 3, vedanvendelse av intermediat 16 og alkylering med det passende heteroarylmetylhalidet eller heteroarylmetylmesylatet, idet vesentlige som beskrevet i fremgangsmåtene i eksempel 1 og eksempel 2.

io Tabell 3

Intermediat

Kjemisk navn

MS (m/z)

(7?)-(7-cyano-4-[l,2,5]tiadiazol-3-ylmetyl-l,2,3,4

tctrahydro-cyklopcnta[/?]indol-2-yl)-karbaminsyrctert-butylester

396 (M+l)

(7?)-(7-cyano-4-tiazol-4-ylmetyl-1,2,3,4-tetrahydrocyklopcnta[/?]indol-2-yl)-karbaminsyrc tert-butylester

395 (M+l)

(7?)-(7-cyano-4-tiazol-2-ylmetyl-1,2,3,4-tetrahydrocyklopcnta[/?]indol-2-yl)-karbaminsyrc tert-butylester

395 (M+l)

(7?)-(7-cyano-4-tiazol-5-ylmetyl-1,2,3,4-tetrahydrocyklopcnta[/?]indol-2-yl)-karbaminsyrc tert-butylester

395 (M+l)

(R)- {7-cyano-4-[2-(l ,3-diokso-1,3-dihydro-isoindol-2-yl)-pyridin-3-ylmetyl]-1,2,3,4-tetrahydrocyklopcntaf/?]indol-2-yl}-karbaminsyre tert-butylester

534 (M+l)

(7?)-5-(2-tert-butoksykarbonylamino-7-cyano-2,3dihydro-l/7-cyklopcnta[/?]indol-4-ylmctyl)-tiazolc4-karboksylsyre etylester

467 (M+l)

Intermediat 52 (R)-2-amino-4-isotiazol-3-ylmetyl-1,2,3,4-tetrahydro-cyklopenta [b] indol-7karbonitril dihydroklorid

Kiral

NH,

2HCI

hk

5 Rør en suspensjon av (R)-(7-cyano-4-isotiazol-3-ylmetyl-l,2,3,4-tetrahydrocyklopenta[b]indol-2-yl)-karbaminsyre tert-butylester (1,16 g, 3,19 mmol) i 4M HC1 idioksan (20 ml) i 2 timer ved romtemperatur og konsentrer i vakuum. Tørk resten under vakuum over natten ved 40°C.

MS (m/z): 295 (M+l).

o

Fremstill følgende aminer, intermediat 53-59 listet i tabell 4, idet vesentlige sombeskrevet i fremgangsmåten for intermediat 52, ved anvendelse av passende (7-cyano-4heteroarylmetyl-1,2,3,4-tetrahydro-cyklopenta[b]indol-2-yl)-karbaminsyre tertbutylester. Isoler aminene som hydroklorid eller dihydrokloridsalter.

Tabell 4

Intermediat

Kjemisk navn

MS (m/z)

(±)-2-amino-4-pyrazin-2-ylmetyl-1,2,3,4-tetrahydrocyk lo pen ta[/?] i ndol-7-karbon it r i 1

290 (M+l)

(7?)-2-amino-4-[ 1,2,5]tiadiazol-3-ylmetyl

1,2,3,4-tctrahydro-cyklopcnta[/?]indol-7-karbonitril

296 (M+l)

(7?)-2-amino-4-tiazol-4-ylmetyl

1,2,3,4-tctrahydro-cyklopcnta[/?]indol-7-karbonitril

295 (M+l)

(7?)-2-amino-4-tiazol-2-ylmetyl

1,2,3,4-tctrahydro-cyklopcnta[/?]indol-7-karbonitril

295 (M+l)

(7?)-2-amino-4-tiazol-5-ylmetyl

1,2,3,4-tctrahydro-cyklopcnta[/?]indol-7-karbonitril

Ikke data

(7?)-2-amino-4-[2-(l ,3-diokso-l ,3-dihydro-isoindol-2

yl)-pyridin-3-ylmetyl]- 1,2,3,4-tetrahydro

cyk lo pen ta[/?] i ndol-7-karbon it r i 1

434 (M+l)

(7?)-5 -(2-amino-7-cyano-2,3 -dihdro- IH

cyklopcnta[/?]indol-4-ylmctyl)-tiazol-4-karboksylsyrc

etylester

367 (M+l)

Eksempel 55

(±)-3- [7-cyano-4-(6-fluor-pyridin-2-ylmetyl)-1,2,3,4-tetrahydro-cy klopenta [b] indol

2-yl] -1,1-dimetylurea

N

\\

N

Til en løsning av (±)-2-ammo-4-(6-fLuor-pyridin-2-ylmetyl)-1,2,3,4-tetrahydro-cyklopenta[b]indol-7-karbonitril (70 mg, 0,23 mmol) og diisopropyletylamin (0,35 mmol, 61pl) i diklormetan (1 ml) tilsett N,N-dimetylkarbamoylklorid (0,35 mmol, 32 pl) og rørved romtemperatur over natten. Tilsett løsningen på silikagel og rens med kolonnekro

io matografi (0-100% etylacetat/dikloremetan) som gir tittelforbindelsen.

LCMS 378.1 (M+l).

Eksempel 56

(±)-(7-cyano-4-pyridin-2-ylmetyl-1,2,3,4-tetrahydro-cyklopenta [b ] indol-2-yl)

karbaminsyre isopropylester

H

N

Til en løsning av (±)-2-ammo-4-pyridm-2-ylmetyl-1,2,3,4-tetrahydrocyklopenta[b]indol-7-karbonitril (2,32 g, 8,05 mmol) og diisopropyletylamin (9,65mmol, 1,68 ml) i diklormetan (10 ml) tilsett isopropylklorformat (8,86 mmol, 8,9 ml) og rør ved romtemperatur over natten. Fortynn med etylacetat og vask med 10% K2CO3løsning (2x). Tørk den organiske porsjonen over Na2SO4, filtrer og konsentrer som gir 3,3 g. Rens med kolonnekromatografi (0-100% etylacetat/diklormetan) som gir 2,48 g(82%) av det rasemiske produktet.

LCMS 375.2 (M+l).

Alternativ fremgangsmåte:

Tilsett (±)-2-amino-4-pyridin-2-ylmetyl-1,2,3,4-tetrahydro-cyklopenta[b]indol-7-karbonitril hydroklorid (35 g, 108 mmol) til en blanding av diklormetan (350 ml) og pyridin (70 ml). Rør blandingen under nitrogen og avkjøl til 5°C. Tilsett isopropylklorformat (1M løsning i toluen, 162 ml, 162 mmol). Fjern isbadet og rør blandingen ved 22°C. Etter 16 timer, fordamp løsemidlet. Tilsett den resulterende resten til vann (350 ml) og rør i 2 timer. Filtrer og tørk det oppsamlede faste stoffet under vakuum ved 45°C. Tilsett det faste stoffet til etylacetat (400 ml) og varm opp blandingen til refluks. Avkjøl deretter til 22°C og filtrer det faste stoffet. Tilsett det våte faste stoffet til etylacetat (200 ml) og varm opp til refluks i 30 minutter. Avkjøl blandingen til 22°C i løpet av 1 time og avkjøl deretter til 0-5°C i løpet av 5 timer. Filtrer blandingen og tørk det isolerte faste stoffetunder vakuum til konstant vekt som gir 23 g (62%) av tittelforbindelsen.

MS (m/z): 374 (M+l).

Eksempel 56a og 56b

(R)- og (S)-(7-cyano-4-pyridn-2-ylmetyl-1,2,3,4-tetrahydro-cyklopenta [b] indol-2yl)-karbaminsyre isopropylester

Separer enantiomerer av eksempel 56 med preparativ kiral kromatografi ved anvendelse av Chiralpak AD-kolonne (8x33 cm), eluert med 100% EtOAc ved 375 ml/min. og 250nm. Isomer 1 (R): 1,14 g, 99,9% ee (analytiske betingelser: Chiralpak AD-H-kolonne,eluert med 100% EtOAc/0,2% dimetyletylamin; LCMS 375,2 (M+l). Isomer 2 (S): 1,67 g, 99,4% ee; LCM 375,2 (M+l).

Første alternativ rute til 56(b): (S)-(7-cyano-4-pyridin-2-ylmetyl-l,2,3,4-tetrahydro-cyklopenta [b] indol-2-yl)-karbaminsyre isopropylester

N

\\

N

Tilsett (S)-7-cyano-l,2,3,4-tetrahydro-cyklopenta[b]indol-2-yl)-karbaminsyreisopropylester (intermediat 15) (13 g, 41,3 mmol) til DMF (100 ml) og varm opp løsningen til 40°C. Tilsett cesiumkarbonat (42 g, 129 mmol) i en porsjon og rør blandingen i 30 minutter ved 40°C. Tilsett 2-brommetylpyridin hydrobromid (21 g, 83mmol) porsjonsvis i løpet av 4 timer. Rør blandingen ved 40°C i 18 timer. Tilsett blandingen til avkjølt vann (1 1) ved 0 til 5°C og rør i 30 minutter. Isoler det faste stoffet ved filtrering og tørk under vakuum til konstant vekt. Passer materialet over en silikagelpute eluert med CFhCb/EtOAc (7/3). Kombiner fraksjonene som inneholder produktet og fordamp løsemidlet som gir et matt brunt faststoff. Rekrystalliser fra etylacetat som gir 15,3 g (77%) av tittelforbindelsene.

LC/MS (m/z) 375 (M+l).

Andre alternativ rute til 56b:

(HPLC-betingelser - kolonne: Zorbax® SB-Phenyl, Rapid Resolution, 4,6x75 mm, 3,5mikron; løsemiddel: 10% acetonitril/90% vann med 0,05% TFA; UV ved 230 nm).

Trinn 1: (±)-(7-cyano-1,2,3,4-tetrahydro-cyklopenta[b]indol-2-yl)-karbaminsyretert-butylester

Utstyr en 12 1 3-halset rundkolbe med en overrører, termokobling, tilsetningstrakt,nitrogeninnløp og kjølebad. Tilsett kolben (±)-2-(l,3-diokso-l,3-dihydro-isoindol-2-yl)l,2,3,4-tetrahydro-cyklopenta[b]indol-7-karbonitril (500 g, 1,53 mmol) og THF (5 1).Rør den resulterende slurryen ved omgivelsestemperatur. Tilsett hydrazinmonohydrat (185,6 ml, 3,82 mol) i en langsom strøm fra en tilsetningstrakt i løpet av 10 minutter. Rør den resulterende blandingen ved omgivelsestemperatur over natten (ca. 18 timer). Tilsett kaldt vann til badet og tilsett til tilsetningstrakten di-t-butyldikarbonat (875,1 g,4,01 mol; på forhånd smeltet til en væske). Tilsett til reaksjonsblandingen i løpet av 2 timer, mens kolbetemperaturen holdes under 30°C. Etter 15 minutter, analyser med HPLC for å finne ut om det foreligger fullstendig konsumpsjon av intermediataminet. Filtrer reaksjonsblandingen på en polypropylenpute i et rustfritt stål, bordilter, og vask den resulterende filterkaken med etylacetat (2x1 1). Konsentrer filtratet i vakuum for å

fjerne det meste av THF. Rens den resulterende blandingen (ca. 1 1) over en silikagelplugg (4 kg Kieselgel-60), eluert med etylacetat. Konsentrer den utvunnedeeluenten i vakuum til en mørk olje. Tilsett heptan (2 1) og etylacetat (350 ml) og spinn innbo Idsstoffene på en rotasjons fordamper ved omgivelsestemperatur i 2 timer. Tilsett is til badet og spinn den resulterende slurryen ved 5°C i ytterligere 2 timer. Filtrer de faste stoffene, rens med 90/10 heptan/etylacetat (2x500 ml) og vakuumtørk ved 35°C. Oppnå tittelforbindelsen som et lyst gyldenbrunt faststoff i 91,6% utbytte.

Trinn 2: (±)-(7-cyano-4-pyridin-2-ylmetyl-1,2,3,4-tetrahydro-cyklopenta[b]indol-2yl)-karbaminsyre tert-butylester

Utstyr en 20 1 bunnutløpskolbe med overrøring, termokobling og nitrogeninnløp. Tilsett til kolben (±)-(7-cyano-l,2,3,4-tetrahydro-cyklopenta[b]indol-2-yl)-karbaminsyre tertbutylester (500 g, 1,68 mmol) og diklormetan (5 1). Start røring og tilsett tetra nbutylammoniumhydrogensulfat (58,9 g, 0,168 mol) fulgt av 2-(brommetyl)pyridinhydrobromid (510,4 g, 2,02 mol). Tilsett deionisert vann (2 1) fulgt av en 50% NaOHløsning (445,3 ml, 8,41 mol). Rør den resulterende blandingen kraftig over natten (ca. 21 timer). Stopp røringen, la sjiktene få separere seg og kast det vandige (øvre) sjiktet. Vask de organiske fraksjonene med deionisert vann (3x4 1), tørk over natriumsulfat og konsentrer i vakuum til ca. 500 ml. Rens det urene materialet over en silikagelplugg (7 kg Kieselgel 60) ved anvendelse av 1:1 etylacetat/heptan som eluent. Konsentrer eluenten i vakuum som gir 560 g av tittelforbindelsen som et off-white faststoff(81,4%).

Trinn 3: (R)- og (S)-(7-cyano-4-pyridin-2-ylmetyl-l,2,3,4-tetrahydrocyklopenta [b] indol-2-yl)-karbaminsyre tert-butylester

Anvend følgende analyttiske kirale HPLC-fremgangsmåte for å analysere enantiomerer:4,6 x 150 mm Chiralpak AD-H-kolonne (Chiral Technologies), 20:80:0,2 acetonitril/3Akvalitet denaturert etanoFdimetyletylamin mobilfase, 0,6 ml/min. strømningshastighet, UV-deteksjon @ 255 nm. Enantiomer 1 eluerer ved 4,0 min. og enantiomer 2 eluererved 5,2 min. En 8% urenhet (255 nm) eluerer ved 3,6 min. Rens (±)-(7-cyano-4-pyridin2-ylmetyl-1,2,3,4-tetrahydro-cyklopenta[b]indol-2-yl)-karbaminsyre tert-butylester (528g) ved preparativ kiral HPLC ved anvendelse av følgende betingelser: 8x33 cm Chiralpak AD-kolonne, samme mobilfase som analyttisk, 375 ml/min.strømningshastighet, UV-deteksjon ved 270 nm. Løs opp 108 g prøve i en mobilfaseved en sluttkonsentrasjon på 75 mg/ml. Tilsett 4,0 g/injeksjon med enantiomer 1fraksjonen eluert mellom 3,5-5,5 min. og enantiomer 2 eluert mellom 6-10 min. Sett denendelige kjøretiden ved 7,5 min./injeksjon med delvis overlapping av enantiomer 2

profilen eluert like etter hver injeksjon for å redusere løsemiddelkonsumpsjon. Rens de gjenværende 420 g over en silikaplugg ved anvendelse av Merck 9385 60 Ångstrøm 230-400 mesh silikagel, eluert med et 1:2:7 diklormetan/heptan/metyl tbutyleterløsemiddelsystem. Anvend en 3,5 kg silikapute med vakuumfiltrering ved 140 g prøve/plugg. Rasematet begynner å komme tilsyne etter 5 kolonnevolumer. Anvend 100% metyl t-butyleter fulgt av 100% aceton for å presse det gjenværende rasematet frapluggen. Det oppnås totalt 358,5 g 98+% ren rasemat på denne måten. Løs opp dette materialet som ovenfor med preparativ kiral HPLC. Det oppnås 208,8 g (99,9% ee) av enantiomer 1 (R-isomer) og 197 g (99,6% ee) av enantiomer 2 (S-isomer).

Trinn 4: (S)-2-aminoi-4-pyridin-2-ylmetyl-1,2,3,4-tetrahydro-cyklopenta [b] indol-7karbonitril hydroklorid

Utstyr en 3 1 3-halset rundkolbe med en varmemantel, luftrører, temperaturprobe,nitrogeninnløp og tilsetningstrakt. Tilsett til kolben (S)-(7-cyano-4-pyridin-2-ylmetyll,2,3,4-tetrahydro-cyklopenta[b]indol-2-yl)-karbaminsyre tert-butylester (85,0 g, 0,22mol) og EtOH (850 ml). Tilsett konsentrert HC1 (180 ml, 2,20 mol) i en porsjon. Varm opp den resulterende løsningen til 45-50°C og rør i 90 minutter hvoretter analyse medHPLC indikerer fullstendig konsumpsjon av utgangsmaterialet. Overfør blandingen til en Buchi-kolbe, fortynn med deionisert vann (595 ml) og konsentrer i vakuum for åfjerne EtOH. Tilsett EtOAc i to porsjoner (2x170 ml) og stripp en gang til for å fjerne både EtOAc og rest EtOH. Overfør det vandige konsentratet til en 5 1 reaksjonskolbe og avkjøl til 10-15°C. Mens temperaturen til reaksjonsblandingen holdes ved <30°C, justerpH til løsningen til 11-12 ved dråpevis tilsetning av 5N NaOH (950 ml). Ekstraher denresulterende blandingen med CH2CI2 (1300 ml, 800 ml). Vask de kombinerte CH2CI2ekstraktene med deionisert vann (500 ml), tørk over Na2SO4 og konsentrer i vakuum som gir tittelforbindelsen som et lyst grønt faststoff (65,0 g, 103%).

Trinn 5: (S)-(7-cyano-4-pyridin-2-ylmetyl-1,2,3,4-tetrahydro-cyklopenta[b]indol-2yl)-karbaminsyre isopropylester

N ।

Y o

Utstyr en 2 1 reaksjonskolbe med et kjølebad, luftrører, temperaturprobe og tilsetningstrakt. Tilsett til kolben (S)-2-amino-4-pyridin-2-ylmetyl-l,2,3,4-tetrahydro

cyklopenta[b]indol-7-karbonitril hydroklorid (62,8 g, 0,218 mol), DMF (188 ml) ogtrietylamin (33,4 ml, 0,240 mol). Avkjøl den resulterende løsningen til 0°C ved anvendelse av et is/acetonbad. Mens temperaturen holdes ved <10°C, tilsett isopropylklorformat (218 ml, 0,218 mol, 1M i toluen) dråpevis via en tilsetningstrakt. Etter fullstendig tilsetning, fjern kjølebadet og varm opp blandingen til omgivelsestemperatur. Etter 1 time, analyser ved HPLC for å indikere at reaksjonen er fullstendig og hell blandingen over i en løsning av deionisert vann (1256 ml) og EtOAc (1884 ml). Separer sjiktene, filtrer det organiske sjiktet og vask en gang til med en 1:1 vanmsaltvannløsning, tørk deretter over Na2SC>4. Konsentrer i vakuum ved 55°C til ca. 15 volum og avkjøl den resulterende blandingen til omgivelsestemperatur, som gir et hvitt presipitat. Tilsett heptan (628 ml) og rør i 20 minutter. Konsentrer blandingen tilbake til ca. 15 volum. Filtrer de faste stoffene, vask med heptan og tørk som gir tittelforbindelsen som et fluffy hvitt faststoff (68,9 g, 84,5%).

'H NMR (500 MHz, DMSO-t/e), 5 8.49 (dd, 1H), 7.86 (d, 1H, J= 1.5), 7.71-7.75 (m,1H), 7.60 (d, 1H, J= 9.0), 7.57 (d, 1H, J= 9.0), 7.36 (dd, 1H), 7.28-7.26 (m, 1H), 7.14(d, 1H, J=7.5), 5.44 (s, 2 H), 4.79-4.72 (m, 1H), 4.71-4.66 (m, 1H), 3.22-3.20 (m, 1H),3.16-3.12 (m, 1 H), 2.73-2.66 (m, 2 H), 1.16 (dd, 6 H).

Eksempel 57 (R)-N’-[7-cyano-4-(isotiazol-3-ylmetyl)-l,2,3,4-tetrahydro-cyklopenta[b]indol-2yl] -N,N-dimetylsulfamid

Kiral

Bland sammen (R)-2-amino-4-isotiazol-3-ylmetyl-1,2,3,4-tetrahydrocyklopenta[b]indol-7-karbonitril dihydrokloridsalt (1,0 g, 2,72 mmol), trietylamin (0,76ml, 5,44 mmol) og l,4-diazacyklo[2.2.2]oktan (0,52 g, 4,63 mmol) i CHCE (80 ml) ogvarm opp i et oljebad til den indre temperaturen når 54°C. Tilsett en løsning av dimetylsulfamoylklorid (0,35 ml, 3,26 mmol) i CHCI3 (10 ml) dråpevis til reaksjonsblanding via tilsetningstrakt under en nitrogenatmosfære i løpet av 30 minutter. Rør den resulterende blandingen ytterligere 1 time ved 54°C og avkjøl deretter til romtemperatur. Fortynn med CH2CI2 (150 ml), vask det organiske sjiktet med mettet NaHCCE, tørk (Na2SC>4), filtrer og konsentrer i vakuumm. Rens ved anvendelse av silikagelkromatografi på EtOAc/heksan (8/2) som gir 0,82 g (75%) av tittelforbindelsen.

'H NMR (400 MHz, DMSO-de) 8 9.03 (s, 1H), 7.88 (s, 1H), 7.74 (d, J= 5.0 Hz, 1H),7.64 (d, J= 5.1 Hz, 1H), 7.38 (d, J= 5.0 Hz, 1H), 7.17(s, 1H), 5.52 (s, 2H), 4.52-4.40(m, 2H), 3.31-3.18 (m, 2H), 2.62 (s, 6H).

5 Ved anvendelse av det passende rasemiske eller kirale 4-(heteroarylmetyl)-l,2,3,4tetrahydro-cyklopenta[b]indol-2-ylaminet, fremstill eksempel 58-89 og intermediat 60611 tabell 5, ved anvendelse av passende klorformat eller syreklorid (idet vesentlige i henhold til fremgangsmåten beskrevet i eksempel 56) eller passende sulfonyl eller sulfamoylklorid (idet vesentlige i henhold til fremgangsmåten beskrevet i eksempel 57).

Tabell 5

Eksempel

Kjemisk Navn

Strukur

MS (m/z)

(±)-[7-cyano-4-(6-fluorpyridin-2-ylmetyl)1,2,3,4-tetrahydrocyklopenta[b]indol-2yl]-karbaminsyre isopropylester

H n

rrv °

\\ \

F

393 (M+l)

(±)-[7-cyano-4-(6-fluorpyridin-2-ylmetyl)

1,2,3,4-tetrahydrocyklopenta[b]indol-2yl]-karbaminsyre etylester

I Tf 0

F

379 (M+l)

(±)-[7-cyano-4-(6-fluorpyridin-2-ylmetyl)

1,2,3,4-tetrahydrocyklopenta[b]indol-2yl]-karbaminsyre propylester

lir 0

F

393 (M+l)

(±)-(7-cyano-4-pyridin2-ylmetyl-1,2,3,4-tetrahydro-cyklopcnta[/?]indol-2-yl)-karbaminsyreetylester

H n

Frrv °

\\ A

NX

361 (M+l)

(±)-[7-cyano-4-(6-fluorpyridin-2-ylmetyl)1,2,3,4-tetrahydrocyklopcnta[/?]indol-2yl] -karbaminsyremetylester

\\ J

F

365 (M+l)

(±)-[7-cyano-4-(6-fluorpyridin-2-ylmetyl)

1,2,3,4-tetrahydrocyklopcnta[/?]indol-2yl]-karbaminsyre isobutylester

rxv °

F

407 (M+l)

(±)-(7-cyano-4-pyridin2-ylmetyl-1,2,3,4-tetrahydro-cyklopcnta[/?]indol-2-yl)-karbaminsyreisobutylester

H n 1

"YVP 0

\\ 3

389 (M+l)

65*

(5)-(7-cyano-4-pyridin2-ylmetyl-1,2,3,4-tetrahydro-cyklopcnta[/?]indol-2-yl)-karbaminsyreisobutylester

H n 1

° Chiral

\\ 3

389 (M+l)

66*

(7?)-(7-cyano-4-pyridin2-ylmetyl-1,2,3,4-tetrahydro-cyklopcnta[/?]indol-2-yl)-karbaminsyreisobutylester

H n 1

H 1 Chiral

\\ 3

389 (M+l)

67*

(7?)-[7-cyano-4-(6-fluorpyridin-2-ylmetyl)1,2,3,4-tetrahydrocyklopcnta[/?]indol-2yl]-karbaminsyre isobutylester

H n 1 iT

[1 JLz 0 Chiral

\\ 3

F

407 (M+l)

(5)-[7-cyano-4-(6-fluorpyridin-2-ylmetyl)1,2,3,4-tetrahydrocyklopcnta[/?]indol-2yl]-karbaminsyre isobutylester

H n 1

II 1 / Chiral

F

407 (M+l)

(±)-N-[7-cyano-4-(6fluor-pyridin-2-ylmetyl)1,2,3,4-tetrahydrocyklopcnta[/?]indol-2y 1] -metansulfonamid

H 0

Vr$J 0

F

385 (M+l)

(±)-N'-[7-cyano-4-(6fluor-pyridin-2-ylmetyl)1,2,3,4-tetrahydrocyklopcnta[/?]indol-2yl]-N,N-dimetylsulfamid

N°Å

F

414 (M+l) 412 (M-l)

(±)-propan-1 -sulfonsyre[7-cyano-4-(6-fluor-pyridin-2-ylmetyl)-1,2,3,4tetrahydrocyklopcnta[/?]indol-2yl]-amid

H?, ~ , nk W'1 ?

F

413 (M+l)

(±)-cyklopropansulfonsyre [7-cyano-4-(6-fluorpyridin-2-ylmetyl)

1,2,3,4-tetrahydrocyklopcnta[/?]indol-2yl]-amid

Af N'S,

F

411 (M+l) 409 (M-l)

(±)-etansulfonsyre [7-cyano-4-(6-fluor-pyridin-2ylmetyl)-1,2,3,4-tetrahydro-cyklopcnta[/?]indol2-yl]-amid

H<?>

Yy$j °

\\ 3

F

399 (M+l) 397 (M-l)

(7?)-N'-[7-cyano-4-(6fluor-pyridin-2-ylmetyl)1,2,3,4-tetrahydrocyklopcnta[/?]indol-2yl]-N,N-dimetylsulfamid

H ,0

Chiral

\\ A

F

414 (M+l) 412 (M-l)

(5)-N'-[7-cyano-4-(6fluor-pyridin-2-ylmetyl)1,2,3,4-tetrahydrocyklopcnta[/?]indol-2yl]-N,N-dimetylsulfamid

H O

vrV 0

Chiral

F

414 (M+l) 412 (M-l)

(±)-N'-[7-cyano-4-(pyridin-2-ylmetyl)-1,2,3,4tetrahydrocyklopcnta[/?]indol-2yl]-N,N-dimetylsulfamid

z

( O=æ,

i 'O \

396 (M+l) 394 (M-l)

(±)-N'-[7-cyano-4-(6fluor-pyridin-2-ylmetyl)1,2,3,4-tetrahydrocyklopcnta[/?]indol-2yl]-N,N-dietylsulfamid

H P

N^. /~Y'N'g~N^

YrV °

F

(M+l)

440 (M-l)

(±)-cyklopropansulfonsyre (7-cyano-4-pyridin2-ylmetyl-1,2,3,4-tetrahydro-cyklopcnta[/?]indol-2-yl)-amid

H p

393 (M+l) 391 (M-l)

79*

(7?)-cyklopropansulfonsyre [7-cyano-4-(6-fluorpyridin-2-ylmetyl)

1,2,3,4-tetrahydrocyklopcnta[/?]indol-2yl]-amid

H 0

iTYa 0

—N Chiral

N=\

(M+l)

409 (M-l)

(5)-cyklopropansulfonsyre [7-cyano-4-(6-fluorpyridin-2-ylmetyl)

1,2,3,4-tetrahydrocyklopcnta[/?]indol-2yl]-amid

H 0

o

Chiral

N=\

(M+l)

409 (M-l)

(±)-N'-[7-cyano-4-(pyrazin-2-ylmetyl)-1,2,3,4tetrahydrocyklopcnta[/?]indol-2yl]-N,N-dimetylsulfamid

z

z^^< O=æ=O i

z z \

397 (M+l)

82*

(7?)-N'-[7-cyano-4-(pyridin-2-ylmetyl)-1,2,3,4tetrahydrocyklopcnta[/?]indol-2yl]-N,N-dimetylsulfamid

H 0

YYV 0 '

Chiral

N-A

396 (M+l)

83*

(7?)-cyklopropansulfonsyre (7-cyano-4-pyridin2-ylmetyl-1,2,3,4-tetrahydro-cyklopcnta[/?]indol-2-yl)-amid

H 0

/ T il \/

typ °

Chiral

\\ 3

393 (M+l)

84*

(7?)-N'-[7-cyano-4-(pyrazin-2-ylmetyl)-1,2,3,4tetrahydrocyklopcnta[/?]indol-2yl]-N,N-dimetylsulfamid

H 9 / N-S-NN<s x

J 0

1 T z''J Chiral

A

397 (M+l)

(7?)-N’-(7-cyano-4-tiazo 14-ylmetyl-1,2,3,4-tetrahydro-cyklopcnta[/?]indol-2-yl)-N,N-dimetylsulfamid

H 9 / N-S-N

]] £ /"'"J Chiral

402 (M+l)

(7?)-N’-(7-cyano-4-tiazo 12-ylmetyl-1,2,3,4-tetrahydro-cyklopcnta[/?]indol-2-yl)-N,N-dimetylsulfamid

H 9 / N-S-NN<s k x

| 0

1] £ Chiral

402 (M+l)

(7?)-N'-(7-cyano-4-tiazo 15-ylmetyl-1,2,3,4-tetrahydro-cyklopcnta[/?]indol-2-yl)-N,N-dimetylsulfamid

H H / N-S-N

J o

]] £ Chiral

s-^

402 (M+l)

(7?)-N'-(7-cyano-4[1,2,5 ]tiadiazol-3 -ylmetyl-1,2,3,4-tetrahydrocyklopcnta[/?]indol-2yl)-N,N-dimetylsulfamid

H H / N-S-N

/ Chiral

N-S

403 (M+l)

(±)-N-[7-cyano-4-(6fLuor-pyridin-2-ylmetyl)1,2,3,4-tetrahydrocyklopcnta[/?]indol-2yl]-propionamid

H txv ° ^^N

F

363 (M+l)

Intermediat 60

(7?)-N'- [7-cyano-4-[2(1,3-diokso-1,3-dihydroisoindo l-2-yl)-pyridin-3 ylmetyl]-1,2,3,4-tetrahydro-cyklopcnta[/?]indol2-yl} -N,N-dimetylsulfamid

H 9 / .N-S-N

Tl X / Chiral

o V V ¥n n

541 (M+l)

Intermediat 61

(7?)-5- {2-[(dimetylamino)-sulfonyl]-amino7-cyano-2,3-dihdro-lHcyklopcnta[/?]indol-4ylmetyl} -tiazol-4-karboksylsyre etylester

H 9 / N-S-N

[j £ Chiral

\s^N

474 (M+l)

* Oppnå eksemplet vist ved kiral separasjon av rasemisk produkt, idet vesentlige i henhold til fremgangsmåten beskrevet for eksempel 56, 56b.

Eksempel 90

5 (R)-N’ -[4-(2-amino-pyridin-3-ylmetyl)-7-cyano-l,2,3,4-tetrahydro-cyklopenta[b]indol-2-yl] -N,N-dimetylsulfamid

H? / N-S-N' 11 \

O x

Kiral

Fremstill tittelforbindelsen idet vesentlige ved anvendelse av fremgangsmåten beskrevet i eksempel 54, ved anvendelse av (R)-N’-{7-cyano-4-[2-(l,3-diokso-l,3-dihydro-isoindol-2-yl)-pyridin-3-ylmetyl]-1,2,3,4-tetrahydro-cyklopenta[b]indol-2-yl)-N,N-dimetylsulfamid for å oppnå 0,13 g (61%) av produkt.

MS(m/z):411,0 (M+l).

Intermediat 62

5-((S)-7-cyano-2-isopropoksykarbonylamino-2,3-dihydro-lH-cyklopenta[b]indol-4

ylmetyl)-tiazol-4-karboksylsyre

Kiral

H ,Nx^O

OH

O

Behandl en blanding av 5-((S)-7-cyano-2-isopropoksykarbonylamino-2,3-dihydro-lHcyklopenta[b]indol-4-ylmetyl)-tiazol-4-karboksylsyre etylester (3,745 g, 8,28 mmol) iEtOH (100 ml) og THF (40 ml) med 5M LiOH (8,3 ml, 41,4 mmol) og rør ved romtemperatur i 18 timer. Tilsett 5N HC1 (9 ml) for å bringe pH til 2. Konsentrer reaksjonsblandingen med rotavap, ekstraher over i EtOAc (3x330 ml), tørk organiske fraksjoner (MgSCE), filtrer og konsentrer som gir 3,86 g (>100%) av 5-((S)-7-cyano-2-isopropoksykarbonylamino-2,3-dihydro-lH-cyklopenta[b]indol-4-ylmetyl)-tiazol-4-karboksylsyresom et matt gult faststoff.

LS-ES/MS m/z 425 (M+l), 423 (M-H), Tr = 2,3 min.

Fremstill følgende forbindelse idet vesentlige som beskrevet for intermediat 62.

Intermediat 63

MS m/z

446 (M+l)

(R)-5-{2-[(dimetylamino)-sulfonyl] -amino-7-cyano-2,3-dihydro-l//-cyklopenta[/)]indol-4-ylmetyl} -thiazol-4-karboksylsyre

Intermediat 64

{(S)-7-cyano-4-[4-(2-trimetylsilanyl-etoksykarbonylamino)-tiazol-5-ylmetyl]

l,2,3,4-tetrahydro-cyklopenta[b]indol-2-yl}-karbaminsyre isopropylester

N

H

N r° o

N

5 Tilsett sakte difenylfosforylazid (5,45 g, 4,27 ml, 19,8 mmol) til en reflukserende blanding av 5-((S)-7-cyano-2-isopropoksykarbonylamino-2,3-dihydro-lH-cyklopenta[b]indol-4-ylmetyl)-tiazol-4-karboksylsyre (3,82 g, 9,00 mmol), EtsN (2,00 g, 2,76 ml, 19,8mmol) og 2-(trimetylsilyl)-etanol (10 ml, 8,25 g, 69,8 mmol) i toluen (270 ml). Fortsettrefluksering i 3 timer, avkjøl deretter til romtemperatur. Konsentrer reaksjonsblan

io dingen som gir 14,85 g urent produkt. Rens på silikagel (115 g) ved anvendelse av 2060% EtOAc/heksan som gir 4,06 g (84%) av produktet som et gult fast stoff. LC-ES/MS m/z 562 (M+Na), 538 (M-H), Tr = 3.1 min.

Fremstill følgende forbindelse idet vesentlige som beskrevet for intermediat 64.

Intermediat

(7?)-{5-[2-(dimetylamino)sulfonyl-amino-7-cyano

2,3-dihydro-l/7-cyklopcnta[/?]indol-4-ylmctyl]-thi

azol-4-yl}-karbaminsyre-2-trimetylsilanyl-etylester

MS m/z

559 (M-l)

Eksempel 91

[(S)-4-(4-amino-tiazol-5-ylmetyl)-7-cyano-l,2,3,4-tetrahydro-cyklopenta[b]indol-2

yl]-karbaminsyre isopropylester

N

H v° o

N

N nh2

Behandl en blanding av {(S)-7-cyano-4-[4-(2-trimetylsilanyl-etoksykarbonylamino)-tiaozl-5-ylmetyl]-l,2,3,4-tetrahydro-cyklopenta[b]indol-2-yl}-karbaminsyre isopropylester(3,98 g, 7,37 mmol) i THF (40 ml) med tetrabutylammoniumfluorid (l,0M i THF, 14,74 ml, 14,74 mmol) og varm opp til 50°C. Avkjøl til romtemperatur etter 40 minutter, fortynn med vann (40 ml) og fordamp THF under vakuum. Filtrer et fast stoff fra den resulterende vandige slurryen og tørk i vakuum ved 40°C som gir 2,43 g produkt som et gyldenbrunt faststoff. Løs opp produktet i 250 ml kokende EtOAc, konsentrer deretter til et volum på ca. 100 ml. Tilsett 50 ml heksan og avkjøl deretter blandingen til -26°C ien fryser over natten. Saml opp det faste stoffet og tørk i vakuum ved 40°C som gir 1,74 g (60%) av produktet et brunt fast stoff.

LC-ES/MS 396 (M+l), Tr = 2.2 min.

Eksempel 92

(R)-N’ -[4-(4-amino-tiazol-5-ylmetyl)-7-cyano-l,2,3,4-tetrahydro

cyklopenta [b ] indol-2-yl] -N,N-dimetylsulfamid

u O , H H /

N-S-N

Kiral

Fremstill tittelforbindelsen idet vesentlige som beskrevet for eksempel 91, ved anvendelse av (R)-{5-[2-(dimetylamino)sulfonyl-amino-7-cyano-2,3-dihydro-lHcyklopenta[b]indol-4-ylmetyl]-tiazol-4-yl}-karbaminsyre-2-trimetylsilanyl-etylester ogvarm opp reaksjonsblandingen til 60°C i 3 timer. Etter avkjøling til romtemperatur, fortynn reaksjonsblandingen med etylacetat (200 ml) og vask med vann og saltvann.

Tørk den organiske porsjonen over natriumsulfat, filtrer og konsentrer. Rens med silikagelkromatografi (100% EtOAc til 5% MeOH/EtOAc) som gir 0,94 g (60%). LCMS 417,0 (M+l).

Intermediat 66

(S)-(7-formyl-4-pyridin-2-ylmetyl-1,2,3,4-tetrahydro-cyklopenta [b ] indol-2-yl)karbaminsyre isopropylester

Løs opp (S)-(7-cyano-4-pyridin-2-ylmetyl-l ,2,3,4-tetrahydro-cyklopenta[b]indol-2-yl)karbaminsyre isopropylester (200 mg, 0,53 mmol) i 88% maursyre (10 ml) og vann (1 ml). Tilsett alumninium-nikkelkatalysator (50/50 vekt-%) og varm opp til 90°C i 24timer. Tilsett vann (1 ml) og varm opp i ytterligere 24 timer. Etter avkjøling til romtemperatur, tilsett metanol og filtrer fra katalysatoren gjennom Celite®. Fortynn med etylacetat og gjør basisk til pH =10 ved anvendelse av 10% kaliumkarbonat. Separer fasene og vask den organiske fasen med 10% kaliumkarbonat. Tørk den organiske porsjonen over vannfri natriumsulfat, filtrer og konsentrer som gir tittelforbindelsen som en oransje olje (181 mg, 91%). Anvend det urene produktet uten ytterligere manipulering.

MS (m/z): 378,2 (M+l).

Eksempel 93

(S)- [7-(metoksyimino-metyl)-4-pyridin-2-ylmetyl-1,2,3,4-tetrahydrocyklopenta [b] indol-2-yl] -karbaminsyre isopropylester

H N

N

\\

N

Løs opp (S)-(7-formyl-4-pyridin-2-ylmetyl-l ,2,3,4-tetrahydro-cyklopenta[b]indol-2-yl)karbaminsyre isopropylester (181 mg, 0,48 mmol) i metanol (10 ml) og l,0N natriumhydroksid (2,4 ml, 2,4 mmol). Tilsett metoksyamin hydroklorid (120 mg, 1,44 mmol) og rør ved romtemperatur over natten. Fortynn med etylacetat, vask med 10% kaliumkarbonat, tørk over vannfri natriumsulfat, filtrer og konsentrer. Rens det urene produktet på en 12 g silikagelkolonne eluert med 30% etylacetat/diklormetan som gir den rene tittelforbindelsen (53 mg, 27%).

LCMS 407,1 (M+l).

Fremstill oksimene, eksempel 94-101, i tabell 6, idet vesentlige i henhold til fremgangsmåtene beskrevet for intermediat 66 og eksempel 93, med utgangspunkt i passende nitril.

Tabell 6

Eksempel

Kjemisk navn

MS m/z

('S)-[7-('mctoksyimino-mctyl)-4-pyridin-2-ylmctyl

l,2,3,4-tetrahydro-cyklopenta[h]indol-2-yl]-karbaminsyre etylester

393 (M+l)

(S)- [4-Isotiazol-3 -ylmetyl-7-(metoksyiminometyl)-1,2,3,4-tetrahydro-cyklopenta[h]indol-2yl]-karbaminsyre isopropylester

413 (M+l)

(S)- [4-isotiazo 1-3 -ylmetyl-7-(metoksyiminometyl)-1,2,3,4-tetrahydro-cyklopenta[h]indol-2yl]-karbaminsyre etylester

399 (M+l)

(7?)-N'-[4-isotiazol-3-ylmetyl-7-(metoksyiminometyl)-1,2,3,4-tctrahydro-cyklopcnta[/?] indo 1-2yl]-N,N-dimetylsulfamide

434 (M+l)

(/? )-N'-[7-('mcto ksy i m i no-mct yl )-4-t i azo 1-2-ylmetyl-1,2,3,4-tetrahydro-cyklopenta[h]indol-2-yl]N,N-dimetylsulfamide

434 (M+l)

(7?)-N'-[4-(6-fLuor-pyridin-2-ylmetyl)-7-(me

toksyimino-metyl)-1,2,3,4-tetrahydro

cyklopenta[h]indol-2-yl]-N,N-dimetylsulfamide

446 (M+l)

(7?)-N'-[7-(metoksyimino-metyl)-4-pyrazin-2ylmetyl-1,2,3,4-tctrahydro-cyklopcnta[/?] indo 1-2yl]-N,N-dimetylsulfamide

429 (M+l)

(7?)-N'-[7-(metoksyimino-metyl)-4-pyridin-2ylmetyl-1,2,3,4-tctrahydro-cyklopcnta[/?] indo 1-2yl]-N,N-dimetylsulfamide

428 (M+l)

426 (M-l)

Eksempel 102

(±)- [4-(3-amino-pyrazin-2-ylmetyl)-7-cyano-1,2,3,4-tetrahydro-cyklopenta [b] indol2-yl] -karbaminsyre isopropylester

I en beholder med skrukork, løs opp (±)-[4-(3-klor-pyrazin-2-ylmetyl)-7-cyano-l,2,3,4tetrahydro-cyklopenta[b]indol-2-yl]-karbaminsyre isopropylester (30 ml, 0,073 mmol) i

1- metyl-2-pyrrolidinon (NMP) (0,5 ml) og avkjøl til -78°C. Kondenser NH3 inn i reaksjonsblandingen (1 ml), forsegl reaksjonsbeholderen og varm opp til romtemperatur i løpet av 24 timer. Varm opp reaksjonsblandingen til 50°C i løpet av 18 timer, deretter ved 80°C i 72 timer. Avkjøl reaksjonsblandingen på et tørrisbad. Lukk opp reaksjonsbeholderen forsiktig og la flytende NH3 fordampe. Løs opp resten i EtOAc (50 ml) og vask de organiske fraksjonene med vann (3x20 ml). Tørk de organiske fraksjonene (MgSCh), filtrer og konsentrer som gir 7 mg urent produkt som en farveløs film. Rens på 4 g silikagel [50-100% EtOAc/l:l CFLCb/hcksan)] som gir 8 mg (28%) av tittelforbindelsen som en farveløs film.

LCMS 100% @ 4.23 min. m/z 391 (M + H), 389 (M - H).

Eksempel 103

(S)- [4-(3-amino-pyrazin-2-ylmetyl)-7-cyano-1,2,3,4-tetrahydro-cyklopenta [b] indol

2- yl] -karbaminsyre isopropylester

H v°

O

N

1 T

N NH2

Løs opp (S)-[4-(3-klor-pyrazin-2-ylmetyl)-7-cyano-1,2,3,4-tetrahydrocyklopenta[b]indol-2-yl]-karbaminsyre isopropylester (8,89 g, 21,7 mmol) i NMP (36ml) og fordel blandingen likt mellom tre 10-20 ml mikrobølgereaktorbeholdere. Avkjølreaksjonsbeholderen til 0°C og overstrøm med vannfri NH3 i 15 minutter. Forsegl hver beholder og varm opp til 200°C i 1 time i en mikrobølgereaktor. Kombiner reaksjonsblandingene sammen i vann (500 ml) og lydbehandl i 20 minutter. Filtrer fra et gyldenbrunt faststoff, løs deretter opp det faste stoffet i EtOAc (500 ml). Tørk de organiske fraksjonene (MgSO4), filtrer og konsentrer til et volum på 10 ml. Fortynn de organiske fraksjonene med MeOH (20 ml) og CH2CI2 (10 ml) og absorber på silikagel i vakuum. Rens på silikagel (340 g) ved anvendeles av 1-10% (2M NH3/MeOH)/(l:lCFLCb/hcksan) sm gir 1,50 g (18%) av tittelforbindelsen som et gult faststoff. MS (m/z) 391 (M+l), 389 (M-l). Saml opp og konsentrer fraksjoner som inneholder urent

produkt (1,2 g) og rens en gang til på silikagel (80 g) ved anvendelse av 3-8% (2MNH3/MeOH)/(l:l CthCb/hcksan) som gir en andre avling (503 mg, 6%) av tittelforbindelsen som et gult faststoff.

Eksempel 104

[3-((S)-7-cyano-2-isopropoksykarbonylamino-2,3-dihydro-lH-cyklopenta[b]indol

4-ylmetyl)-pyridin-2-ylamino]-eddiksyre

N

H v° o

N

N CO2H

H

Løs opp [(S)-4-(2-amino-pyridin-3-ylmetyl)-7-cyano-1,2,3,4-tetrahydrocyklopenta[b]indol-2-yl]-karbaminsyre isopropylester (253 mg, 0,650 mmol) i EtOH(25 ml). Tilsett 3Å molekylsikt og glyoksylsyre monohydrat (239 mg, 2,60 mmol), rør deretter ved 40-110°C i 18 timer under hydrogen (60 psi, 4,08 bar). Filtrerreaksjonsblandingen gjennom en kiselgurpute og vask katalysatoren/sikten med THF (50 ml). Kombiner filtratet og konsentratet i vakuum til en gul olje. Triturer med vann (30 ml) og lydbehandl den resulterende vandige slurryen i 5 minutter. Filtrer fra et gyldenbrunt faststoff og tørk i vakuum. Triturer det faste stoffet med Et2O (5 ml) og lydbehandl slurryen i 30 minutter. Filtrer for å oppnå 190 mg (65%) av produktet som et gyldenbrunt faststoff.

LCMS 100% @ 3.99 min. m/z 448 (M + H), 446 (M - H).

Claims

Patentkrav

1.

Forbindelse, karakterisert ved formel (I):

Formel (I)

hvori

"C*"-karbonsenteret kan være i R-, S- eller R/S-konfigurasjonen;

R1 representerer cyano, -CH=NOCH3, -OCHF2 eller -OCF3;

R2 representerer -COR2a eller -SO2R2b;

R2a representerer (Ci-C4)alkyl, (Ci-C4)alkoksy, cyklopropyl, eller -NRaRb;

R2b representerer (Ci-C4)alkyl, cyklopropyl eller -NRaRb;

Ra og Rb representerer hver uavhengig ved hver forekomst H eller (Ci-C4)alkyl;

og

R3 representerer en heteroarylgruppe valgt fra gruppen som består av pyridinyl, pyrimidinyl, pyrazinyl, pyridazinyl, tiazolyl, isotiazolyl, og tiadiazolyl, hvor hver av disse eventuelt er substituert med en eller to substituenter uavhengig valgt fra gruppen som består av metyl, etyl, brom, klor, fluor, -CHF2, -CF3, hydroksy, aminoog -NHCH2CO2H;

eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

2.

Forbindelse eller salt ifølge krav 1, karakterisert ved at R1 representerer cyano eller -CH=NOCH3.

3.

Forbindelse eller salt ifølge krav 2, karakterisert ved at R1 representerer cyano.

4.

Forbindelse eller salt ifølge et hvilket som helst av kravene 1-3, karakterisert ved at R2a representerer (Ci-C4)alkyl, (Ci-C4)alkoksy,

cyklopropyl, eller -N(CH3)2 og R2b representerer (Ci-C4)alkyl, cyklopropyl, -N(CH3)2eller -N(C2H5)2.

5.

Forbindelse eller salt ifølge krav 4, karakterisert ved at R2 representerer -COR2a og R2a representerer etyl, isopropyl, metoksy, etoksy, propoksy, isopropoksy, isobutoksy, tert-butoksy, cyklopropyl eller -N(CH3)2.

6.

Forbindelse eller salt ifølge krav 5, karakterisert ved at R2a representerer isopropoksy.

7.

Forbindelse eller salt ifølge krav 4, karakterisert ved at R2 representerer -SO2R21’ og R2b representerer metyl, etyl, propyl, cyklopropyl, -N(CH3)2 eller -N(C2H5)2.

8.

Forbindelse eller salt ifølge krav 7, karakterisert ved at R2 representerer -N(CH3)2.

9.

Forbindelse eller salt ifølge et hvilket som helst av kravene 1-6, karakterisert ved at R2 representerer -COR2a og "C*"-karbonscntcrct eri S-konfigurasjonen.

10.

Forbindelse eller salt ifølge et hvilket som helst av kravene 1-4, 7 eller 8, karakterisert ved at R2 representerer-SO2R2b og "C*"-karbonsenteret er i R-konfigurasjonen.

11.

Forbindelse eller salt ifølge et hvilket som helst av kravene 1-10, karakterisert ved at R3 representerer en heteroarylgruppe valgt fra gruppen som består av pyridinyl, pyrimidinyl, pyrazinyl, pyridazinyl, tiazolyl, iso

tiazolyl, og tiadiazolyl, hvor hver av disse eventuelt er substituert med en eller to substituenter uavhengig valgt fra gruppen som består av metyl, brom, klor, fluor, -CHF2, hydroksy, amino og -NHCH2CO2H.

12.

Forbindelse eller salt ifølge krav 11, karakterisert ved at R3 representerer 6-fluor-pyridin-2-yl, pyridin-2-yl, 3-hydroksy-pyridin-2-yl, 6difluormetyl-pyridin-2-yl, 2-amino-pyridin-3-yl, 2-karboksymetylamino-pyridin-3-yl,tiazol-4-yl, 2-metyl-tiazol-4-yl, 2-klor-tiazol-4-yl, tiazol-2-yl, tiazol-5-yl, 4-aminotiazol-5-yl, pyrazin-2-yl, 5-metyl-pyrazin-2-yl, 3-klor-pyrazin-2-yl, 6-metyl-pyrazin-2yl, 3-amino-pyrazin-2-yl, eller 3-metyl-pyrazin-2-yl.

13.

Forbindelse eller salt ifølge krav 12, karakterisert ved at R3 representerer pyridin-2-yl, 2-amino-pyridin-3-yl, tiazol-5-yl eller 4-amino-tiazol5-yl.

14.

Forbindelse eller salt ifølge krav 1, karakterisert ved at

"C*"-karbonsenteret er i S-konfigurasjonen når R2 representerer -COR2a og i R-konfigurasjonen når R2 representerer -SO2R21’;

R1 representerer cyano eller -CH=NOCH3;

R2a representerer etyl, isopropyl, metoksy, etoksy, propoksy, isopropoksy, isobutoksy, tert-butoksy, cyklopropyl eller N(CH3)2; og R2b representerer metyl, etyl, propyl, cyklopropyl, -N(CH3)2 eller -N(C2H5)2; og

R3 representerer 6-fluor-pyridin-2-yl, pyridine-2-yl, 3-hydroksy-pyridin-2-yl, 6-difluormetyl-pyridin-2-yl, 2-amino-pyridin-3-yl, 2-karboksymetylamino-pyridin-3-yl, pyrimidin-4-yl, pyrimidin-2-yl, 2-klor-pyrimidin-4-yl, tiazol-4-yl, 2-metyl-tiazol-4-yl, 2-klortiazol-4-yl, tiazol-2-yl, tiazol-5-yl, 4-amino-tiazol-5-yl, pyrazin-2-yl, 5-metyl-pyrazin-2yl, 3-klor-pyrazin-2-yl, 6-metyl-pyrazin-2-61, 3-amino-pyrazin-2-yl, 3-metyl-pyrazin-2yl, pyridazin-3-yl, 5-brom-isotiazol-3-yl, isotiazol-3-yl, 4,5-diklor-isotiazol-3-yl, eller[l,2,5]tiadiazol-3-yl.

15.

Forbindelse, karakterisert ved at den er valgt fra gruppen som består av (S)-(7-cyano-4-pyridin-l-ylmetyl-1,2,3,4-tetrahydro-cyklopenta[b]indol-2-yl)-karbaminsyre isopropylester; (S)-(7-cyano-4-tiazol-5-ylmetyl-1,2,3,4-tetrahydro-cyklopenta[b]indol-2-yl)-karbaminsyre isopropylester; (S)-[4-(2-amino-pyridin3-ylmetyl)-7-cyano-l,2,3,4-tetrahydro-cyklopenta[b]indol-2-yl]-karbaminsyre isopropylester; (R)-N’-[4-(4-amino-tiazol-5-ylmetyl)-7-cyano-1,2,3,4-tetrahydro-cyklopenta[b]indol-2-yl]-N,N-dimetylsulfamid; og (S)-[4-(4-amino-tiazol-5-ylmetyl)-7cyano-l,2,3,4-tetrahydro-cyklopenta[b]indol-2-yl]-karbaminsyre isopropylester, eller etfarmasøytisk akseptabelt salt derav.

16.

Forbindelse eller salt ifølge krav 15, karakterisert ved at den er (S)-(7-cyano-4-pyridin-2-ylmetyl-1,2,3,4-tetrahydro-cyklopenta[b]indol-2-yl)karbaminsyre isopropylester.

17.

Forbindelse eller salt ifølge et hvilket som helst av kravene 1-16, for anvendelse ved behandling av hypogonadisme, redusert benmasse eller tetthet, osteoporose, osteopeni, redusert muskelmasse eller styrke, sarkopeni, aldersrelatert funksjonell reduksjon, forsinket pubertet hos gutter, anemi, seksuell dysfunksjon hos hanner eller hunner, erektil dysfunksjon, redusert libido, depressjon eller letargi.

18.

Anvendelse av en forbindelse eller salt ifølge et hvilket som helst av kravene 1-16, forfremstilling av et medikament for behandling av hypogonadisme, redusert benmasse eller tetthet, osteoporose, osteopeni, redusert muskelmasse eller styrke, sarkopeni, aldersrelatert funksjonell reduksjon, forsinket pubertet hos gutter, anemi, seksuell dysfunksjon hos hanner eller hunner, erektil dysfunksjon, redusert libido, depressjon eller letargi.

19.

Anvendelse ifølge krav 18, for fremstilling av et medikament for behandling av redusert benmasse eller tetthet, osteoporose, osteopeni eller redusert muskelmasse eller styrke.

20.

Farmasøytisk sammensetning, karakterisert ved at den innbefatter en forbindelse eller salt ifølge et hvilket som helst av kravene 1-16 i

kombinasjon med en eller flere farmasøytisk akseptable bærere, fortynningsmidler eller eksipienter.