NO342294B1 - Anordning og fremgangsmåte til behandling av fisk i en oppdrettsmerd. - Google Patents

Abstract

Det omtales en anordning for behandling av fisk i en vannmasse for ulike tilstander og den er kjennetegnet ved et hus (10) som definerer en kanal (36,100) egnet til å romme et eksemplar av fisken, og huset (10) omfatter organer for nevnte behandling av fisken i kanalen, idet huset (10) omfatter midler (52-55) tilstøtende til kanalen (36) og som kan omstilles mellom en utgangsstilling og en behandlingsstilling hvor kanalens (36) oppholdsvolum (100) innsnevres. Midlene for innsnevring omfatter platelegemer (52-55) i tilknytning til kanalens yttervegg, og som kan føres/skyves utad og føres/trekkes innad for å omstilles mellom nevnte utgangs- og behandlingstillinger. Det omtales også en fremgangsmåte til fjerning av lus fra fisk i en vannmasse i en lukket (eks på land) eller åpen merd.

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning for behandling av fisk i en vannmasse for ulike tilstander, og omfattende: et hus som definerer en kanal med et behandlingskammer til å romme et eksemplar av fisken, og huset omfatter organer for nevnte behandling av fisken i kanalen, idet huset omfatter midler tilstøtende til kanalen og som kan omstilles mellom en utgangsstilling og en behandlingsstilling hvor behandlingskammerets oppholdsvolum innsnevres, slik det fremgår av innledningen i det etterfølgende krav 1.

Oppfinnelsen vedrører også en fremgangsmåte til fjerning av lus fra fisk i en vannmasse, ved hjelp av en behandlingsanordning som angitt foran.

Oppfinnelsens område.

Med uttrykket tilstander mener man særlig at fisken er plaget med lus i huden eller har en sykdom som man ønsker å behandle den for. En tilstand som anordningen kan benyttes til, er å merke fisken med en ID-chip som vanligvis festes ved en ryggfinne. Den kan også anvendes til å gjennomføre skanning for å skaffe et bildeopptak, for således bestemme fiskens størrelse og den ytre fasong, noe som utgjør en vesentlig del av den foreliggende oppfinnelse.

Lakselus er den vanligste parasitten på oppdrettslaks, og det største sykdomsproblemet i næringen. I flere år er lakselus blitt behandlet med medisiner samt ulike former for behandling i bad. Overvåking av lakselus viser at omfanget øker, og at lusen i noen tilfeller er blitt resistent mot den foretrukne behandlingsmetoden, dvs. det kjemikalium som den behandles med. Beregninger har vist at kostnadene med lakselus i næringen beløper seg til milliarder av kroner per år. Oppdrettsfisk er også plaget med en rekke sykdommer som også koster næringen mye ressurser til behandling, så som til å vaksinere hver enkelt fisk.

Leppefisk er en vanlig behandlingsform mot lakselus. Leppefiskene slippes oppi merdene og spiser lus av laksen. Men også her er det utfordringer. Hvis merdene ikke er reine, vil leppefisken i stor grad beite på vekstorganismer på not og skjul i stedet for på lakselus. Andre viktige problemstillinger er den omfattende flyttingen av leppefisk fra egne leppefisk-oppdrett, eller villfisk fra kysten, for eksempel ved kysten av Norge og Sverige. Det er målt genetiske forskjeller på fisken, og derfor er det spesielt viktig at denne ikke rømmer fra merdene og blander seg med lokale leppefisken.

Det kan også være risiko forbundet med en mulig spredning av smitte og/eller organismer som kan finnes i transportvannet. I tillegg er leppefisk som rognkjeks, utsatt og mottakelig for mange sykdommer. Generelt sett fungerer ikke leppefisk i lave vanntemperaturer, noe som gir en utfordring for anlegg i nordligere havstrøk, så som nordover langs kysten av Norge.

Teknikkens stilling.

Det er kjent mange løsninger for å behandle fisk for sykdommer, og for å fjerne parasitter som lus fra fiskens hud /overflateskjell.

Når det gjelder teknikkens stilling skal det vises til følgende patenter: CN 101496503 (Biology Research Inst of Fujian), NO-331.345 (Esben Beck), NO-331.097 (CMT Lyng AS), NO-304.171 (John Petter Andorsen), NO-169.933 (Statland MEK. Verksted), NO-315.351 ( Sintef Fiskeri og Havbruk AS), NO 333499 (Salvison AS), NO 337292 (Kjell Hopen), DK-177.873 B1 (Erhard Joensen), DE-912542 (Willi Schmdt), EP-2837284 (GRUPO MARCO S P A), EP 2962556 (Ardeo Technology AS), GB 2201772 (Papirind Forskningsinst et al), WO 2004/044829 (Data flow Alaska Inc. et al), WO-94/17657 (Stephen Edward Jackman), samt den følgende nettlink: https://www.patentstyret.no/ nn-NO/lar-av-andre/stingray/

Det førstnevnte kinesiske patentet CN 101496503 representerer den nærmeste teknikkens stilling i forhold til foreliggende konstruksjon til behandling av fisk.

Dette patentet viser en konstruksjon hvor fisk ledes gjennom en passasje og inn i et behandlingskammer hvor den behandles. I kammeret (rommet) immobiliseres fisken ved hjelp av innløps- og utløpsporter som stenges og åpnes suksessivt. Innvendig i kammeret er det anordnet puter som skyves inn mot fisken slik at den immobiliseres.

Videre refereres det til nevnte norske patent NO-331.345. Dette omtaler et trekantet rørlegeme med vindu 3. Det omfatter et kamera 4 for skanning – bildegjenkjenning av fisken som er plassert i rørlegemet. Laserenhet 5 er innrettet til å «skyte» lyspulser fra lysmunning 7. Laserenheten holdes av en vogn som igjen omfatter en bevegelig rytter så lyspuls-kaster kan innstilles i alle posisjoner. Røret er beregnet for å begrense fiskens bevegelsesfrihet slik at lyspulser lettere skal plasseres på den. Videre står det at man bør benytte en eller annen form for styring av fisken mot det sted pulsen skal treffe, siden det ellers vil bli for tilfeldig treff med strålebehandlingen. Kameraet er tilknyttet en styringsenhet for å indentifiserer fisk. Laserkanonen kan innstilles for luseskyting der hvor kameraet 4 har funnet lus. Enheten for behandling av plasseres i den frie vannmassen i merden.

Patentet NO-331097 beskriver en enhet av et langstrakt rør med rue overflater, hvor rue delene har hull inn til rørets indre, hvorfra vann og innsugd lus trekkes inn og føres bort via slangen 26 (se figuren. Det er ingen kanal som fisken skal svømme gjennom. Den skal bare tiltrekkes av bueformen som den kan gni seg mot.

WO9417657 omtaler at lus fjernes med lydbølger hvor fisken føres gjennom et rør mellom to merder. I rørinnerveggene er det «midler» for å sende ut lydbølger som dreper lus. Å fortrenge fisk i en slik setting er velkjent, for eksempel ved å krympe den ene merden og således tvinge fisken gjennom røret.

Lignende løsninger er beskrevet i de øvrige refererte publikasjonene.

Formål med oppfinnelsen.

Det er et formål med oppfinnelsen å frembringe en ny konstruksjon til effektivt å behandle fisk som befinner seg i en merd, og hvor anordningen kan benyttes til alle typer behandling av fisk: vaksine, mekanisk fjerning av lus fra fiskehuden/skjell, eller fjerne den med kjemikalier, så som hydrogenperoksid H2O2.

Det er videre et formål med oppfinnelsen å frembringe en anordning som hele tiden (24/7) kan stå i operativ drift nede i merdens vannmasse og kontinuerlig behandle fisk.

Et formål er også å frembringe en rørformig behandlingsanordning som behandler fisken en for en i rørformen, hvilken rørform skiller seg vesentlig fra den som omtale i ovennevnte NO-331.345.

Dessuten er det et formål å kunne lokke fisken inn til den rørformige behandlingsanordningen innløpsmunning for deretter å tvangsforflytte fisken fremover til selve behandlingskammeret i rørformen. Særlig ved hjelp av plateformer som forflyttes aksialt lengdeveis gjennom anordningen.

Et formål er å frembringe en konstruksjon for den rørformige behandlingsanordningen som immobiliserer fisken i øyeblikket er plassert for behandling. Dvs. slik at den blir stående så trangt i røret slik at den ikke kan bevege seg eller slå med sporen.

Endelig er det et formål med oppfinnelsen en ny utforming av en klaff som skal kunne åpnes og lukkes, og samtidig i syklisk bevegelse kunne skyves frem og tilbake. Idet det anordnes fremre og baker klaff som mellom seg definerer slusen som fisken blir stående.

Foruten å fjerne lakselus, tar man sikte på å skanne fisken som står i behandlingskanalen/røret ved instrumentering som kan telle antall lus som sitter på hver fisk, samt måler fiskens størrelse, injiserer, ID-chipper/merker medisiner, tar prøver av fisken.

Det er et formål at anordningen fungerer noe analog til en melkerobot. Dermed slik at eksempelvis dersom en fisk som like før har vært gjennom systemet, kommer inn i tuben, registreres den som en gjenganger av skanningsystemet, og fisken føres ubehandlet direkte inn gjennom tuben og ut igjen i vannmassen. Det skal også fungere slik at fisk som registreres som skadet sorterer bort.

Foreliggende oppfinnelse.

Anordningen ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at midlene for å innsnevre behandlingskammerets oppholdsvolum utgjøres av krummede platelegemer i tilknytning til kanalens yttervegg, og som kan føres/skyves utad og føres/trekkes innad for å omstilles mellom nevnte utgangs- og behandlingstillinger, hvilke platelegemer omfatter:

to innbyrdes sideveis anordnete platelegemer som er innrettet til å skyves mot og fra hverandre, og er krummet slik at deres buksider vender mot hverandre hvilken krumning er tilpasset til en normal krummet fasong av fisk i lengderetningen, og øvre og nedre platelegemer som er tilsvarende krummet svarende til fiskens langsgående ryggside hhv bukside, og med sine buksider vendende mot hverandre.

Ifølge en foretrukket utførelse er, for innsnevring av behandlingskammeret, de to krumme sideplatene innrettet til å skyves mot hverandre mens de øvre og nedre bueplater holdes i ro i sin utgangsstiling, for deretter å skyves mot hverandre inntil oppholdsvolumet har fått sin endelig form tilpasset fisken som skal behandles.

Ifølge enda en foretrukket utførelse omfatter utløpet og innløpet fra kanalen respektive klaffer som på i og for seg kjent måte er innstilt på tvers av kanalens lengderetning, som kan omstilles mellom en åpen stilling hvor fisk kan passere gjennom, og en sperrestilling, og som dermed avstenger utløp hhv innløp, idet mens utløpsklaffen er fastmontert, kan innløpsklaffen forskyves i aksial retning via føringer i husveggen og dermed egnet til å føre fisken fremover gjennom kanalen.

Fortrinnsvis danner hver klaff en ringformet ramme som er tilknyttet et drivverk i huset, hvilket drivverk kan forskyve de bevegelige klaffene i aksial retning via føringer i husveggen.

Særlig foretrukket er det at nevnte kanal danner et slutt-behandlingskammer for fisken i en merd, som den siste seksjon av et kanalsystem gjennom huset som omfatter en utvidet trakt-formet innløpsdel som leder over i et gradvis avsmalnende midtre kammer og et forkammer, og deretter inn til det trangere behandlingskammeret med sitt utløp som leder ut til merdens vannmasse.

Ifølge enda en foretrukket utførelse er nevnte organ for fjerning og/eller avliving av parasitter på fisken, for prøvetaking under fiskens hud, eller for chip-merking, det er tilknyttet nevnte plate-deler via respektive holdere som kan forflyttes tett inntil fiskens sideflater.

Fortrinnsvis omfatter huset et antall skanneenheter for skanning av fisken for kartlegging og lagring av fiskens overflatetilstand i en dataenhet, så som for kartlegging av fiskelus, og signaler om lus-plassering fra dataenheten benyttes til å styre behandlingsorganene til posisjoner på fiskeoverflaten hvorfra lus skal fjernes.

Foretrukket omfatter behandlingsorganets ytre munnstykket en lusefjerner med en trut-munnform tilsvarende som leppefisk og er innrettet til å legges inn over lusen som sitter i fiskehuden for å fjerne lusen ved å suge den av fiskehuden med opprettelse av undertrykk.

Behandlingsorganets ytre munnstykket er særlig en nål med en kanyle til å føres gjennom trutmunnformen og inn under fiskens hud for vaksinering eller prøvetaking.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at

den fremre klaff innstilles i sin sperrestilling

fisk i merden ledes inn gjennom den bakre klaff i sin åpne stilling, mot kanalen hvor veggdelene er ført/trukket inn mot kanalens sidevegger,

den bakre klaff innstilles i sperrestilling,

veggdelene føres/skyves fremover til en posisjon hvor de innstilles i en passe avstand fra fiskens buk, ryggside og sidedeler, for dermed å immobilisere fisken, fisken skannes og det opprettes et bildeopptak av fisken og dens overflate i dataenheten, med hensyn til posisjonen til lus i fiskehuden,

behandlingsorganet styres av dataenheten og ledes til nevnte punkter med lus for fjerning av slike,

behandlingsorganets formete hode plasseres over og rundt lusen, og det opprettes et under-trykk som trekke lusen av fisken, hvilken lus fjernes i en vannstrøm gjennom avløps-ledningen for adekvat behandling.

Ifølge en foretrukket utførelse trekkes veggdelene, etter at fisken er ferdig behandlet, ut igjen mot kanalens sidevegger, den fremre klaff omstilles til sin åpne stilling, den bakre klaff innstilles til sin sperrestilling og føres gjennom rommet som dannes av veggdelene, og fremover så fisken skyves ut av kammeret gjennom den åpne klaffen.

Beskrivelse av figurer.

I det etterfølgende skal oppfinnelsen forklares mer detaljert, med henvisning til de etterfølgende figurene, hvori:

Figur 1 viser et sideriss av anordningen ifølge oppfinnelsen plasserte nedsenket i vannmassen i en merd med oppdrettsfisk, og som er operativ til behandling av en og en fisk i et dedikert behandlingskammer.

Figur 2A viser et lengderiss av behandlingskammeret i anordningen, samt innløpstrakten for ansamling og leding av fisken inn mot behandlingskammeret.

Figur 2B viser et lengderiss av den opprinneriske konstruksjon som er vist hvor den komprimerer oppholdsvolumet for fisken i behandlingskammeret. Fremre og bakre rister benyttes til å forflytte fisken fremover i systemet

Figur 2C viser i et lengderiss av den ene bakre bevegelige skyvristen i flere ulike fremføringsstillinger for utskyvning av fisken (mot høyre) fra behandlingskammeret.

Figur 3A viser et tverrsnitt av komprimeringsanordningen ifølge oppfinnelsen i form av fire sektorformete bueplater, delvis utskjøvet fra sin opplagring i rørets innervegg.

Figur 3B viser de fire sektorformete klaffplater skjøvet sideveis helt ut mot rørets aksial-senter og komprimerer oppholdsrommet til fisken som også er illustrert på figuren.

Figur 4A viser en utførelse av perforerte klaffer til å tvinge fisken fremover gjennom røret, hvor viftene er i sin åpne stilling hvor fisken kan passere gjennom.

Figur 4B viser tilsvarende men hvor klaffene er dreiet om sin opplagring og skjøvet sammen slik at de stenger åpningen gjennom risten.

Figur 4C viser detaljer ved klaffkonstruksjonen.

Figur 5A viser et formen til et munnstykke til et rør som skal føres fram mot en lus på fiskens overflate før det opprettes et undertrykk eller sug som gjør at lusa slipper taket og suges inn i røret og føres vekk.

Figur 5B viser tilsvarende hvor røret innvendig omfatter en injeksjonsnål som kan føres frem og stikkes inn i en fisk for å vaksinere den eller ta prøver.

Figur 5C viser detaljer ved munnstykket i Figur 5A.

Beskrivelse av foretrukne utførelser av oppfinnelsen

Oppfinnelsen skal foreklares mer detaljert med henvisning til figur 1 som viser i et sideriss den nye anordningen plassert nedsenket i vannmassen 12 i en merd med oppdrettsfisk 20. Sjøoverflaten er vist ved 11.

Behandlingsrøret som nå skal forklares i detalj, er plassert i et boksformet hus 10 som er nedsenkets i vann innvendig i merden, og den henger i vannmassen 12 i liner 14 fra en flyter 13 tilknyttet resten av medanlegget på sjøoverflaten 11.

Innvendig i huset 10 finnes all instrumentering for å gjennomføre oppfinnelsen. Det gjelder et drivverk til å drive fremføringssystemet (som omtales senere), et skanningsystem med dataenhet for utføring av kartlegging (skanning) av fisken og dens overflate for lus, og instrumenteringen som skal utføre behandlingen, hva det enten er vaksinering, prøvetaking, fjerning av lus fra fisken etc.

Strøm, hydraulikk (for eksempel trykkluft) og vann til å drive instrumenteringen tilføres huset 10 via ikke viste ledninger fra overflaten. Også innsugingssystemet for å suge bort løsnet lus fra fisken er plassert inni huset 10.

Ifølge oppfinnelsen er huset 10 utformet med en langstrakt hul kanal eller rørform fra den ene ende til den andre. Kanalen er inndelt i tre deler, sett fra venstre på figuren: En traktformet innløpsdel 32 som leder over i et midtre gradvis avsmalnende midtre kammer 33, og videre til et forkammer 34, og deretter inn til en kanal 36 med behandlingskammer 100 hvorfra et utløp 38 leder ut av kanalen og ut i merdens vannmasse 12. Kanalen er fortrinnsvis utformet som rørformig kanal gjennom boksen fra den ene innløpsende til den andre utløpsende. Kanalen kan selvsagt være dannet av et rør som er montert i huset.

Like ved overgangen fra forkammeret 34 til selve behandlingskammeret er det utformet en ekstra åpen kanal 40 som leder ut til den frie vannmasse 12. Kanalen er tilknytte en innretning for å suge vann (opprette en vannstrøm) fra forkammeret 34, gjennom kanalen 40 og ut i vannmassen 12. Ved innløpet til denne kanalen 40 er det anordnet en rist som hindre fisk i å komme inn i kanalen 40.

Hensikten er å opprette en vannstrøm inn gjennom innløpet 32 og frem til behandlingskammeret 38 for dermed å trekke inn fisk til kanalen. Et stor antall fisk 20 er illustrert fremfor boksen 10 mot inn i trakten, og videre inn i forkammeret, mens kun en eneste fisk 20 befinner seg i selve behandlingskammeret.

Av figur 1 ser man at behandlingskanalen har form som en flaske, hvor bunnen representerer innløpet mens flaskens hals representerer kammeret der bare en eneste fisk får plass ad gangen og der behandlingen skjer.

Behandlingskammeret

Figur 2A viser et lengdesnitt delvis i riss av kanalen 36 med et behandlingskammer 100, og deler av inn-løpet fra forkammeret 34 til venstre på figuren. Innvendig i kammeret, mot kammerveggen er det montert en rørform 50 med veggdeler som kan forskyves radielt innover og utover for å regulere størrelsen på selve behandlingskammeret 100 som fisken 20 skal befinne seg i under behandlingen.

Langsgående, dvs. i aksial retning er røret 50 splittet opp i et antall langsgående krumme seksjoner. Figur 3A og 3B viser fire slike seksjoner 52,53,54,55, idet antallet kan være flere eller færre enn det som vises på figurene. Disse seksjonene har buksider med en kurvatur som motsvarer den normale kurvatur til fisken, dvs. en bueform rundt den langsgående aksen X-X (fig. 2A). Sideplatenes buksider er vist ved henvisningstallene 56 og 57 mens topp og bunnplatenes buksider er vist ved 58 og 59, respektive.

Den krumme ryggsiden til hver av halvdelene 52-55 er montert til en stang (eller flere) hvis andre ende er ført ut og inn i huset 10 og er koplet til et drivverk i huset slik at stengene og dermed halvdelene 52-55 kan skyves radielt innover og utover fra senteraksen X-X gjennom røret. Figur 3A viser de krumme halvdelene trukket tilnærmet helt ut i ytterveggen, mens figur 3B viser halvdelene skjøvet inn slik at behandlingskammeret 100 er krympet inn tilpasset til den normale kroppsform til fisken, som skal behandles i behandlingskammeret 100. Istedenfor bueformete segmenter basert på et rør, kan segmentene være rette plateformer. De kan også omfatte gitterformige plater som gir tilsvarende sammentrengnings-virkning på fisken som skal immobiliseres i behandlingskammeret 100. En foretrukken måte til å opprette innsnevringen på er at de to side-platene 52 og 54 først skyves mot hverandre, slik at de da blir plassert mellom topp- 53 og bunn-55-platene. Deretter skyves topplaten 53 nedad og bunnplaten 55 oppad, slik at disse dekker øvre og nedre spalte 61 hhv 63 mellom de to sideplatene.

På denne måte immobiliseres fisken i behandlingskammeret 100, og det blir lettere å utføre be-handling, så som fjerning av en og en parasitt/lus fra fiskens overflate.

Istedenfor at halvdelene 52-55 forløper over hele lengden av behandlingskammeret 100, kan de være inndelt i fremre og bakre platedeler 53 hhv 55 (figur 2B) som hver er innbyrdes forbundet via en langstrakt stang 58 som forløper i tilpassete aksialt langstrakte kanaler i platedelene, og slik den bakre delen kan skyves framover for derved å bidra til å forflytte fisk som står i behandlingskammeret via den bakre klaffplaten 71. Dette betyr også at opplagringen til de bakre platedelene 60,61,62,63 i boksen huset 10 er aksialt langsgående forskyvbare i husinnerveggen slik at de kan forskyves fram og til-bake inne i kanalen. Den fremre seksjonen av plater 55 er da stasjonært festet i kanalveggen, idet de fire platene kan forskyves radielt innover og utover som skis-sert foran, og parvis mot hverandre. Det er en fordel at den aksiale avstanden mel-lom de fremre og bakre platesett er lavest mulig for at behandlingsmunnstykket skal kunne fjerne hver eneste lus i overflaten.

Platedelene er fortrinnsvis fremstilt i hard plast, men kan også være av lettmetall som aluminium, eller omfatte bueformete rist- eller gitterformete plater.

Figur 3A og 3B illustrerer hvordan innsnevringen av fiskens oppholdsrom for behandlingen kan foregå. Mens øvre 53 og nedre 55 bueplater holdes i ro, skyves de to sideplatene 52 og 54 mot hverandre, og deretter skyves tilvarende øvre og nedre krumme plater mot hverandre inntil behandlingskammeret 100 har fått sin endelig form tilpasset fisken 20 som skal behandles.

Det hender at skadet fisk kommer inn i kanalen, fisk som man ønsker å ta ut av merden. For å løse dette er kanalens utgang påmontert en adskiller (ikke spesifikt vist), hvor den skadete fisken føres inn i oppsugingsrør til en egnet tank og behandling på land. Det er ved skanningen/bildeopptaket at systemet kan fastslå hvorvidt fisken er så skadet at den ikke skal slippe fritt tilbake til vannmassen. «Frisk» fisk slippes fritt ut i vannmassen igjen.

Fremdrivingsklaffer.

Ifølge oppfinnelsen er både innløpet 32, forkammeret 34 og rørkanalen 36 for behandlingskammeret 100 utstyrt med klaffer 70 som kan omstilles mellom en lukket stilling hvor fisk ikke kan passere og en åpen stilling hvor fisk kan passeres. Hver klaff er innstilt på tvers i kanalene, og er montert til en ringformet ramme 72 og er fortrinnsvis utformet som perforerte plater eller gitter/rister som kan slippe vann gjennom perforeringshullene når de står i lukket stilling. Hensikten med disse klaffene er at de ved aksial be-vegelse forskyver fisken fremover i kanalen fra innløpet og fremover til behandlings-kammeret. Et foretrukket eksempel på slike klaffer er vist på figurene 4A, 4B og 4C, samt at de fremgår av figur 1, 2B og 2C.

Figur 4 A viser et foretrukket eksempel på en slik klaffkonstruksjon i form av en ringformet rammeskive 72 hvortil er montert et antall trekantformete perforerte delplater 74. Delplatene 74 danner sammen en vifteform idet de ved innbyrdes dreining om deres opplagringstapp 76 ved randkanten i skiven 72 foldes ut og sammen danner delplatene nevnte helklaff som figur 4B viser. Åpningsrommet for passering av fisk i åpen stilling er vist ved 102 på figur 4A. Dette er bare en av mange måter å frembringe nevnte omstilling. Klaffene dekker hele kanalens tverrsnitt, slik at når de føres fremover, mot venstre på figuren, vil de samtidig skyve fisken foran seg i kanalen, samtidig som vann slipper igjennom. På figur 4C er det med pil antydet hvordan en enkelt delplate dreies for å svinges inn i åpningen 102 slik at den sammen med de andre delplatene 74 vil stenge åpningen 102.

Randkanten til nevnte rammeskive 72 er festet til husets kanalinnervegg via et antall tapper anordnet rundt omkretsen og som forløper i spor i husets innervegg og ved hjelp av passende drivverk kan klaffene 70 skyves frem og tilbake i sin tverrinnstilling i kanalen.

Figur 1 viser plasseringen av klaffene 67 hhv 69 ved innløpet til et midtre kammer 33 og til forkammeret 34, de to klaffene 71 og 73 (se også figur 2B) ved innløpet til hhv ved utløpet fra behandlingskammeret 100. Når figuren viser en stabel av klaffer 69 mot forkammeret 34, er det et uttrykk for hvordan den ene klaffen 69 beveger seg framover mot høyre på figuren. Figur 1 viser også hvordan kanalen innsnevres fra innløpstrakten som kan romme en stor mengde fisk, til de mye trangere midt- og forkamrene 33,34 og til slutt det minste behandlingskammeret 100 som kun rommer en eneste fisk.

Stabelen 71 på figur 2C er også uttrykk for det samme, hvordan den ene ristklaffen 71 beveger seg fremover for å geleide ferdigbehandlet fisk ut av behandlingskammeret 100. Den siste klaffen 73 er altså stasjonær, siden den kun skal lukke for å holde fisken i behandlingskammeret 100, og så åpne når fisken er ferdigbehandlet og slippes ut igjen i merden.

Kartlegging av fisk og dens overflate.

I innerveggene til de bevegelige sideplatene 52 og 54 er det anordnet et antall skannere til å skanne og kartlegge overflaten av fisken. Dette er antydet ved 160 på figurene 2A og de er plassert henover innerflaten slik at de kan kartlegge hele fiskens overflate. Dvs. begge fiskens sideflater, buken og ryggsiden. Bildeopptakingen gjennomføres kontinuerlig, med disse veggene i begge stillinger trukket radielt utover og skjøvet innover for å innsnevre fiskens oppholdsrom.

Skannersystemet kan omfatte et system av optisk bildegjenkjenning som baseres på bruk av et antall kameraer 160 anordnet langsmed innerveggen. Kameraene gjør bilde-opptak av fisken, og signalene derfra sendes til en dataenhet som foretar en analyse av fiskens tilstand. Dette kan være både på fiskens art, dens størrelse, biomasse og man kan telle antall lus som sitter på fiskens overflate og hvor slik lus sitter.

I dette tilfelle hvor man hovedsakelig skal fjerne lus fra overflaten, registrerer datasystemet hvor på fiskens overflate lusen sitter. Slike signaler sendes fra dataenheten til en behandlingsenhet som fremføres til punktet på fisken hvor lusen sitter, og foretar behandlingen, slik det skal forklares i det etterfølgende.

Behandlingsmunnstykket ifølge oppfinnelsen er vist på figurene 2, 3 og 5 med henvisningstallet 80. Det omfatter et hode 82 som er montert til enden av et rør 84 (se figur 5) som er viderekoplet mot en avledningskabel med en slange for bortføring av løsnet lus fra fisken i en blanding med vann, og kraft i form av strøm til å åpne og stenge rørkanalen med en stengeklaff 86 plassert helt ytterst ved rørmunningen slik figuren viser. Detaljen 89 viser (skjematisk) en dreieskive som ved omdreining kan omstille klaffen 86 mellom opptrukket åpen rørstilling og nedskjøvet lukket rørstilling. I røret og slangen innrettes det for oppretting av et undertrykk som er passende til at lus vil løsne fra fiskehuden, men ikke så kraftig at fiskens hud påføres skader. Et vakuum-apparat for slik oppretting av undertrykk er anordnet i huset 10. En blanding av lus og vann føres da bort gjennom en slange 90 for adekvat behandling.

Selve hodet, det ytre av munnstykket 80, har form av en avrundet pute 82 som danner en trut-munnform som en leppefisk og er innrettet til å legges inn over lusen som sitter i fiskehuden. Ved å åpne klaffen 86 som vist på figur 5A, eksponeres munnen og dermed lusen for et undertrykk som gjør at den løsner og suges inn i røret og fjernes gjennom ledningen 90 vist på figur 2 og 3.

For å utføre injisering eller prøvetaking av fisken, kan røret innvendig omfatte en langstrakt holder 83 for en kanyle eller nål 85. Når klaffen åpner vil en skyvemekanisme (ikke vist) føre til at kanylen føres frem og ut av putedelene 82 og inn under huden på fisken. Dermed kan prøver tas eller medisiner og lignende injiseres under fiskens hud. Dette røret med sin munn 82 kan også omfatte annen instrumentering for dreping avlus. Så som at lusen utsettes for stråler så som laser, eller at eksempelvis nålen utstøter en sterk trykkpuls som dreper lusen i fiskehuden. Sprøyten kan også benyttes til å feste en chip til huden eller en ryggfinne slik at fisken merkes og kan gjenkjennes i systemet ved en senere passering gjennom behandlingskanalen.

Posisjonsstyring av behandlingsmunnstykket.

Det munnformete behandlingshodet 80 med røret 84 er fortrinnsvis montert til en holdervogn (tilsvarende som en løpekatt) som er bevegelig montert til en bueformet bøyle som igjen er festet i et sete som kan beveges aksialt frem og tilbake i et spor i innsiden av de to sidehalvdelene 52 og 54, drevet ved behørig strømdrift. Vognen omfatter en elektrisk drevet motor som kan forflytte den opp og den langs den bueformete bøylen. Denne motoren samt drivverket for aksial forflytting av setet styres fra dataenheten omtalt foran.

Holdervognen omfatter også et eget drivverk til å bevege rørets behandlingshode 80,82 rett fremad mot fiskens 20 overflate. Systemet for tilførsel av drivmidler til hodet 80 og bortføring av lus/vann- blanding skjer gjennom en ledning 90 (figurene 3A, 3B) som har en passe lengde til at hodet kan forflyttes til ytterpunktene for behandling av fisken. På denne måte bringes behandlingshodet 80 til i tur og orden å oppsøke, styrt fra dataenheten, hvert av de punktene der det sitter en lus i fiskeskinnet. Eller til det passende punkt på fisken hvorfra det skal tas prøver, der hvor den skal vaksineres, eller det skal festes en ID chip.

Denne apparatur er tiltenkt å behandle fisk ved at den hele tiden er i funksjon i merden. For å lokke fisken frem til innløpstrakten 32, kan man i dette område opprette motstrøm, ha lyspunkter eller tilsette fôr som tiltrekker fisken. I tilfelle hvor man oppretter mot-strøm, kan det gjøres ved å pumpe vann inn gjennom siderøret 40, som er omtalt tidligere, i forbindelse med figur 1.

En relevant anvendelse av apparaturen til trinnvis behandling av fisk.

Ved å opprett lokkemidler (lys - fõr - motstrøm) som omtalt foran ved innløpet vil et større antall fisk ansamles ved innløpet som figur 1 viser.

Den venstre klaffen 67 inn mot midtkammeret 33 står i åpen stilling, og en andel av fisken 20 forskyves inn i midtkammer 33. Deretter kan klaffen 67 stenges, og den føres aksialt fremover mot høyre på figuren. I denne stillingen står den neste klaffen 69 åpen og fisk fylles opp i forkammeret 34, for deretter å stenges. Frem mot behandlingskammeret skjer en avsmalning slik at bare en fisk om gangen nå kan komme inn i dette behandlingskammeret 100. Kommet forbi den første 71 klaffen inn mot behandlingskammer 100, stenges både denne og utløpsklaffen 73, slik at fisken blir stående i behandlingskammeret 100. For å unngå at fisken beveger seg for mye, manøvreres de krumme sideveggdelene innbyrdes mot hverandre slik at fisken blir stående tilnærmet helt immobilisert.

Så utføres skanningen av fisken hvorpå den behandles ved hjelp av behandlingsmunnstykket som skissert ovenfor.

Når behandlingen er avsluttet, føres sideveggdelene 52-54 hhv 53-55 bort fra hverandre igjen, den fremre klaffen 73 åpner. Den bakre klaffen 71 føres framover og innover i behandlingskammeret 100 delvis omsluttet av sideveggdelene 53 og sørger for at fisken slipper ut i vannmassen.

Den bakre klaffen 67 føres tilbake igjen (mot venstre), den åpnes og en ny fisk slippes inn for behandling, hvor de ovennevnte trinnene gjentas.

Som nevnt vil skanningen konstatere om den aktuelle fisk var i kammeret så kort tid i forveien at det er uaktuelt å gi den en ny behandling. Da vil den bare føres igjennom kammeret og videre ut i vannmassen.

Avhengig av hvor mye fisk som står i en oppdrettsmerd, kan man plassere flere slike behandlingshus 10 ifølge oppfinnelsen i merdens vannmasse, slik at man oppnår en mer effektiv behandling av fisken enn bare med en eneste enhet.

Claims (11)

P A T E N T K R A V.

1. Anordning for behandling av fisk i en vannmasse for ulike tilstander, omfattende: et hus (10) som definerer en kanal (36) med et behandlingskammer (100) egnet til å romme et eksemplar av fisken, og huset (10) omfatter organer for nevnte behandling av fisken i kanalen, idet huset (10) omfatter midler (52-55) tilstøtende til kanalen (36) og som kan omstilles mellom en utgangsstilling og en behandlingsstilling hvor behandlingskammerets (100) oppholdsvolum innsnevres, karakterisert ved at

midlene for å innsnevre behandlingskammerets (100) oppholdsvolum utgjøres av krummede platelegemer i tilknytning til kanalens (36) yttervegg, og som kan føres/skyves utad og føres/trekkes innad for å omstilles mellom nevnte utgangs- og behandlingstillinger, hvilke platelegemer omfatter:

to innbyrdes sideveis anordnete platelegemer (52,54) som er innrettet til å skyves mot og fra hverandre, og er krummet slik at deres buksider vender mot hverandre hvilken krumning er tilpasset til en normal krummet fasong av fisk i lengderetningen, og

øvre og nedre platelegemer (53,55) som er tilsvarende krummet svarende til fiskens langsgående ryggside hhv bukside, og med sine buksider vendende mot hverandre.

2. Anordning i samsvar med krav 1, karakterisert ved at for innsnevring av behandlingskammeret (100) er de to krumme sideplatene (52,54) innrettet til å skyves mot hverandre mens de øvre og nedre bueplater (53,55) holdes i ro i sin utgangsstiling, for deretter å skyves mot hverandre inntil oppholdsvolumet har fått sin endelig form tilpasset fisken (20) som skal behandles.

3. Anordning i samsvar med krav 1-2, karakterisert ved at utløpet og innløpet fra kanalen (36) omfatter respektive klaffer (71,73) som på i og for seg kjent måte er innstilt på tvers av kanalens lengderetning, som kan omstilles mellom en åpen stilling hvor fisk kan passere gjennom, og en sperrestilling, og som dermed avstenger utløp hhv innløp, idet mens utløpsklaffen (73) er fastmontert, kan innløpsklaffen forskyves i aksial retning via føringer i husveggen og dermed egnet til å føre fisken fremover gjennom kanalen (36).

4. Anordning i samsvar med krav 3, karakterisert ved at hver klaff danner en ringformet ramme som er tilknyttet et drivverk i huset, hvilket drivverk kan forskyve de bevegelige klaffene (71) i aksial retning via føringer i husveggen.

5. Anordning i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at nevnte kanal (36) danner et slutt-behandlingskammer (100) for fisken i en merd, som den siste seksjon av et kanalsystem gjennom huset som omfatter en utvidet traktformet innløpsdel (32) som leder over i et gradvis avsmalnende midtre kammer (33) og et forkammer (34), og deretter inn til det trangere behandlingskammer (100) med sitt utløp som leder ut til merdens vannmasse (12).

6. Anordning i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at nevnte organ er for fjerning og/eller avliving av parasitter på fisken, for prøvetaking under fiskens hud, eller for chip-merking, er tilknyttet nevnte plate-deler via respektive holdere som kan forflyttes tett inntil fiskens sideflater.

7. Anordning i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at huset omfatter et antall skanneenheter for skanning av fisken for kartlegging og lagring av fiskens overflatetilstand i en dataenhet, så som for kartlegging av fiskelus, og signaler om lusplassering fra dataenheten benyttes til å styre behandlingsorganene til posisjoner på fiskeoverflaten hvorfra lus skal fjernes.

8. Anordning i samsvar med krav 7, karakterisert ved at behandlingsorganets ytre munnstykket omfatter en lusefjerner med en trut-munnform tilsvarende som leppefisk og er innrettet til å legges inn over lusen som sitter i fiskehuden for å fjerne lusen ved å suge den av fiskehuden med opprettelse av undertrykk.

9. Anordning i samsvar med krav 8, karakterisert ved at behandlingsorganets ytre munnstykket er en nål med en kanyle (5) til å føres gjennom trutmunnformen (82) og inn under fiskens hud for vaksinering eller prøvetaking.

10. Fremgangsmåte til fjerning av lus fra fisk i en vannmasse, ved hjelp av en behandlingsanordning som angitt i kravene 1-9, karakterisert ved at

den fremre klaff (73) innstilles i sin sperrestilling

fisk i merden ledes inn gjennom den bakre klaff (71) i sin åpne stilling, mot kanalen (38) hvor veggdelene (52-53-54-55) er ført/trukket inn mot kanalens sidevegger,

den bakre klaff (71) innstilles i sperrestilling,

veggdelene føres/skyves fremover til en posisjon hvor de innstilles i en passe avstand fra fiskens buk, ryggside og sidedeler, for dermed å immobilisere fisken, fisken skannes og det opprettes et bildeopptak av fisken og dens overflate i dataenheten, med hensyn til posisjonen til lus i fiskehuden,

behandlingsorganet styres av dataenheten og ledes til nevnte punkter med lus for fjerning av slike,

behandlingsorganets formete hode plasseres over og rundt lusen, og det opprettes et under-trykk som trekke lusen av fisken, hvilken lus fjernes i en vannstrøm gjennom avløps-ledningen (90) for adekvat behandling.

11. Fremgangsmåte i samsvar med krav 10, karakterisert ved at etter at fisken er ferdig behandlet:

trekkes veggdelene (52-53-54-55) ut igjen mot kanalens sidevegger, den fremre klaff (73) omstilles til sin åpne stilling,

den bakre klaff (71) innstilles til sin sperrestilling og føres gjennom rommet som dannes av veggdelene (52-53-54-55), og fremover så fisken skyves ut av kammeret gjennom den åpne klaffen (73).