NO341992B1 - Modulelement til bruk i en bygning - Google Patents

Abstract

Det beskrives et modulelement (1) og en framgangsmåte for å tildanne et parti aven vegg, et tak eller et gulv i en bygning, hvor modulelementet (1) omfatter: et rammeverk (3) som omfatter sidepartier (5) avgrenset av hjømepartier (7); et plateformet legeme (9) innrettet for løsgjørbar innfesting til rammeverket(3); og et festemiddel (11,13) for å tilveiebringe nevnte løsgjørbare innfesting, idet det plateformede legemet (9) har en framside og en bakside. Rammeverkets (3) er forsynt med i det minste en åpning (71, 73, 75). Festemidlet(11,13) omfatteren låseanordning (11) anordnet på det plateformede legemets (9) bakside, idet låseanordningen (11) er innrettet til å kunne fjernstyres mellom en låsende stilling og en ikke-låsende stilling.

Description

MODULELEMENT FOR BRUK I EN BYGNING

Den foreliggende oppfinnelsen vedrører et modulelement for å tildanne et parti av en vegg, et tak eller et gulv i en bygning, hvor modulelementet omfatter: et rammeverk som omfatter sidepartier avgrenset av hjørnepartier som omfatter hjørneelementer; et plateformet legeme innrettet for løsgjørbar innfesting til rammeverket; og et festemiddel for å tilveiebringe nevnte løsgjørbare innfesting, idet platen har en framside og en baksideside, og et modulsystem som omfatter minst to slike modulelementer og en framgangsmåte for å tilveiebringe tilkomst til en innside av modulelementet.

Modulelementet ifølge oppfinnelsen er egnet for å tildanne nevnte parti av en vegg, et tak eller et gulv i en bygning. Bygningen kan for eksempel, men ikke begrenset til, være et hus, en institusjon, et undervisningslokale, et forretningslokale, et produksjonslokale, et utstillingslokale, en romavgrensende konstruksjon i en flytende farkost, som for eksempel et skip, eller en offshoreinstallasjon.

Mens det i tidligere tider var vanlig å anbringe teknisk infrastruktur så som vannledninger og strømledninger «åpent», det vil si utenpå innvendige vegg- og takflater, har det i de senere tiår vært vanlig å anbringe slik infrastruktur montert «skjult» inne i bygningers konstruksjon bak vegg- og/eller takplater. Slike veggplater eller takplater er typisk festet til konstruksjonen ved hjelp av mekaniske festemidler som spiker eller skruer som gjerne er skjult av et overflatebehandlingsmiddel. Overflatebehandlingsmiddelet omfatter typisk sparkelmasse og maling, og i noen tilfeller tapet.

For å få tilgang til en slik skjult infrastruktur må de mekaniske festemidlene fjernes, noe som medfører skade eller ødeleggelse av i det minste overflatebehandlingsmiddelet, og ofte også platene. Etter at platene er tilbakemontert eller erstattet med nye plater, må veggen eller taket påføres et nytt overflatebehandlingsmiddel. Således vil det å tilveiebringe tilkomst til en skjult infrastruktur medføre omfattende og tidkrevende bygningsarbeider, samtidig som det kan være negativt i et livsløps- og miljøperspektiv.

Med den rivende teknologiske utviklingen som nå finner sted, er det et stadig økende behov for å kunne endre eller tilføre ny infrastruktur i bygningers vegger og/eller tak. Slik ny infrastruktur kan være integrerte lyskilder, lydutstyr, nettverksutstyr og Internett of Things (IOT) i et styringssystem til en bygning, gjerne i forbindelse med implementering av velferdsteknologi og toveis informasjonstjenester. Særlig innen institusjoner, produksjonslokaler og salg- og servicebedrifter, men også i skip og offshoreinstallasjoner vil det kunne være behov for en stor grad av fleksibilitet med hensyn til det å kunne kombinere tradisjonelle nyttefunksjoner med nye informasjons- og styringssystemer, samt i boliger hvor en slik fleksibilitet er ønskelig eller påkrevd. En infrastruktur kan for eksempel omfatte følere, givere, kameraer og mikrofoner tilpasset kundens kontroll- og brukerbehov. En slik infrastruktur vil kunne kreve elektronikk som kan kommunisere med en datamaskin. Det kan være ønskelig å anbringe slik elektronikk skjult i konstruksjonen, altså bak tak- gulv- eller veggplatene. Men dette er problematisk idet både installasjon og senere vedlikehold eller oppgradering av slik infrastruktur og/eller elektronikk vil medføre relativt omfattende bygningsarbeider som diskutert over.

Fra publikasjonen WO 2013/059937 er det kjent ei tilkomstdør som kan justeres til en åpning som har en størrelse som er definert av en bredde og en høyde. Tilkomstdøra omfatter ei ramme som kan justeres i henhold til åpningen, og et dørpanel av en størrelse tilsvarende i det minste størrelsen til åpningen. Rammen omfatter sideelementer og hjørneelementer. Hvert sideelement har en seksjon tilpasset til å motta en kant av åpningen og omfatter en første del innrettet til å ligge flatt på en ytre overflate av åpningens kant, og en andre del som strekker seg innenfor åpningen. Nevnte andre del omfatter inngrepspartier langs sin lengde, hvor inngrepspartiene er innrettet til å gripe inn i hjørneelementene mellom en maksimal lengde for hver side av rammen.

Fra publikasjonen AU 2006236075 er det kjent en forbindelsesanordning som er innrettet til løsgjørbar innfesting av et første element og et andre element, hvor forbindelsesanordningen innbefatter et låsemiddel som er bevegbart ved hjelp av fjernaktiveringsorganer mellom en låst stilling, hvori det første elementet er låst til det andre elementet enten ved dreining av låsemidlene eller ved blokkering av et bevegbart element, og en ulåst stilling der det første elementet frigjøres fra det andre elementet. Det er ingen permanent materialforbindelse mellom tilkoblingsmidlene og de eksterne aktiveringsmidlene. Forbindelsesinnretningen innbefatter mottakerorganer for mottak av et signal fra fjernaktiveringsanordningen for å feste eller frigjøre det første og andre elementet, og for å aktivere bevegelse av låsemidlene til den låste eller ulåste posisjon i samsvar med signalet.

Oppfinnelsen har til formål å avhjelpe eller å redusere i det minste én av ulempene ved kjent teknikk, eller i det minste å skaffe til veie et nyttig alternativ til kjent teknikk.

Formålet oppnås ved trekkene som er angitt i nedenstående beskrivelse og i de etterfølgende patentkravene.

Oppfinnelsen er definert av de selvstendige patentkravene. De uselvstendige kravene definerer fordelaktige utførelser av oppfinnelsen.

Ifølge et første aspekt ved oppfinnelsen er det tilveiebrakt et modulelement for å tildanne et parti av en vegg, et tak eller et gulv i en bygning, hvor modulelementet omfatter: et rammeverk som omfatter sidepartier avgrenset av hjørnepartier som omfatter hjørneelementer; et plateformet legeme innrettet for løsgjørbar innfesting til rammeverket; og et festemiddel for å tilveiebringe nevnte løsgjørbare innfesting, idet det plateformede legemet har en framside og en bakside. Rammeverket er forsynt med i det minste én åpning; og festemidlet omfatter en låseanordning anordnet på det plateformede legemets bakside, idet låseanordningen er innrettet til å kunne fjernstyres mellom en låsende stilling og en ikke-låsende stilling. Det karakteristiske ved modulelementet er at rammeverkets sidepartier omfatter et sideelement med minst én åpning, og hvor sideelementet er løsgjørbart festet til rammeverkets sideparti ved hjelp av komplementært tilpassede inngrepsmidler.

To eller flere av rammeverkets hjørneelementer kan også være forsynt med minst én åpning.

Den minst ene åpningen i to eller flere av hjørnepartiene frembringer således et innløps- og utløpsparti gjennom modulelementets hjørneelementer og muliggjør dermed føring av for eksempel en kabel eller et rør gjennom modulelementet. Dette er særlig nyttig i de tilfeller hvor to eller flere modulelementer er anbrakt side om side slik det vil bli forklart under. Det er derfor en fordel om den minst ene åpningen har en lengdeakse som er rettet mot en åpning i et motstående hjørneelementer.

Mellom innløpspartiene kan det være anordnet et føringsmiddel for eksempel for én eller flere kabler slik at en kabel kan skyves fra innløpspartiet og gjennom utløpspartiet. I én utførelse er føringsmiddelet et såkalt trekkerør. Alternativt eller i tillegg, kan føringsmiddelet være et fluidrør for å lede vann eller luft. Fluidrøret kan være terminert i rørkoplinger anbrakt i hjørnepartienes åpninger.

Låseanordningen sikrer en frigjørbar låsing av platepartiet til rammeverket uten bruk av festemidler som strekker seg fra platens utside, gjennom denne og inn i rammeverket. Modulelementets plateformede legeme vil således kunne fjernes uten at det plateformede legemets framside innbefattet et eventuelt overflatebehandlingsmiddel, forringes. Fjernstyringen av låseanordningen vil også kunne forhindre uautorisert tilgang til platens bakside. Med fjernstyring menes i dette dokumentet at låseanordningen opereres uten mekanisk forbindelse gjennom platen. Fjernstyringen kan således frembringes ved hjelp av en magnet for å operere en magnetbasert låseanordning, eller ved hjelp av signaler som sendes trådløst fra platens utside og til en mottaker anordnet i forbindelse med en drivinnretning til låseanordningen.

Det er en fordel om modulelementet i tillegg til nevnte låseanordning er forsynt med ett eller flere komplementært passende festemidler anordnet ved et randparti til det plateformede legemet som i en bruksstilling ligger an mot rammeverket. Dermed vil det kunne være tilstrekkelig å forsyne modulelementet med kun én fjernstyrbar låseanordning.

Rammeverkets hjørneelement kan være løsgjørbart festet til to av rammeverkets sidepartier ved hjelp av komplementært tilpassede inngrepsmidler. Dette har blant annet den fordel at rammeverkets dimensjoner kan bestemmes in situ kun ved å tilpasse rammeverkets sidepartier til ønskede lengder. En prefabrikasjon av en rekke rammeverk med ulike dimensjoner vil således kunne unngås. Dette har også en fordel med hensyn til frakt av rammeverket idet et rammeverk «i deler» vil oppta et mindre volum enn et komplett rammeverk i ett stykke. En ytterligere fordel med et løsgjørbart hjørneelement er at hjørneelementet vil kunne fremstilles i et annet materiale enn rammeverkets sidepartier. I en prototyp av rammeverket er hjørneelementene fremstilt i et plastmateriale, mens sidepartiene er fremstilt i metall.

Den minst ene åpningen kan omfatte i det minste ett av: et spor eller forsenkning og en gjennomgående boring. I én utførelse omfatter den minst ene åpningen flere åpninger og flere spor slik det vil bli forklart i det etterfølgende.

Låseanordningen kan omfatte en låskasse med en låsetapp som er innrettet til å kunne beveges mellom en utstrakt stilling hvor låsetappen er i direkte eller indirekte inngrep med ett av rammeverkets sidepartier, og en inntrukket stilling relativt låskassen hvor låsetappen er ute av nevnte inngrep. I en alternativ utførelse er låskassen festet til rammeverkets sideparti, og låsetappen er innrettet til å gå i indirekte inngrep med det plateformede legemets bakside.

Låseanordningen kan omfatte en drivanordning som omfatter en magnetbasert drivanordning eller en elektromotor. Den magnetbaserte låseanordningen kan omfatte en permanentmagnet eller en elektromagnet. En permanentmagnet kan fjernstyres ved hjelp av en magnet som føres mot det plateformede legemets framside.

Det er en fordel om låsetappen vanligvis, eller som «default», er i en utstrakt stilling, altså i direkte eller indirekte inngrep med for eksempel rammeverkets sideparti, slik at låsetappen aktivt må styres ut av nevnte inngrep.

Modulelementet kan ha en kvadratisk eller rektangulær form med en bredde og en høyde, hvor bredden typisk har en størrelse på 30 cm multiplisert med et helt tall, og hvor høyden typisk har en størrelse på 30 cm multiplisert med et helt tall. Hver av bredden og høyden av modulelementet vil dermed kunne være 30 cm, 60 cm, 90 cm, 120 cm etc. For en bolig av standard type, eller en annen type bygningskonstruksjon oppbygd etter standard mål tilsvarende standard mål for en bolig, vil det hele tallet typisk være mellom 1 og 10, men det skal forstås at tallet kan være høyere. Det skal imidlertid forstås at modulelementet i spesialtilfelle vil kunne spesialtilpasses andre dimensjoner som avviker fra nevnte «standarddimensjoner». Således kan tallet være mindre enn 1, altså ikke et helt tall. En slik spesialtilpasning er spesielt enkel dersom rammeverket er fremstilt av hjørneelementer som er løsgjørbart festet til rammeverkets sidepartier som beskrevet over.

I en utførelse hvor modulelementene har en kvadratisk eller rektangulær form, er vinklene mellom to tilstøtende sidepartier rettvinklet, altså 90°. Det skal imidlertid forstås at modulelementene i en alternativ utførelse vil kunne ha en ikke-kvadratisk eller ikke-rektangulær form, altså med vinkler mellom to tilstøtende sidepartier om er mindre eller større enn 90°. Videre skal det forstås at antall sidepartier i rammeverket vil kunne være tre eller flere enn fire.

I de fleste tilfeller vil modulelementet ha en plan form. Men det kan også tenkes et modulelement med en krummet form slik at modulelementets rammeverk vil kunne anbringes mot for eksempel en eksisterende konstruksjon med en krum flate. En slik krum flate kan være enkelt- eller dobbeltkrummet.

Ifølge oppfinnelsen første aspekt omfatter i det minste ett av rammeverkets sidepartier et sideelement med minst én åpning, hvor sideelementet er løsgjørbart festet til rammeverkets sideparti ved hjelp av komplementært tilpassede inngrepsmidler. Dette har den effekt at den minst ene åpningen i et hjørneparti i et modulelement med en bredde på for eksempel 60 cm vil kunne korrespondere med åpningen i sideelementet til et tilstøtende, overliggende modulelement med en bredde som er større enn 60 cm, for eksempel 90 eller 120 cm.

Åpningen i sideelementet kan omfatte i det minste ett av: et spor eller forsenkning og en gjennomgående boring, altså tilsvarende åpningen i hjørneelementet. I én utførelse omfatter den minst ene åpningen i sideelementet flere åpninger og flere spor.

I et andre aspekt av den foreliggende oppfinnelsen, er det tilveiebrakt et modulsystem som omfatter minst to modulelementer ifølge oppfinnelsens første aspekt, hvor et sideparti til et første modulelement er anbrakt tilstøtende til et sideparti til et andre modulelement, idet en åpning i et sideelement til ett av de minst to modulelementene er anordnet koaksialt med åpningen til et sideelement eller et hjørneelement til et andre av de minst to modulelementene. Modulsystemet vil dermed kunne frembringe hele vegger, tak eller gulv i en bygning. Nevnte sidepartier til to tilstøtende modulelementer kan forbindes til hverandre ved hjelp av mekaniske festemidler som for eksempel en skrue- og mutterforbindelse.

Det beskrives også en framgangsmåte for å tilveiebringe tilkomst til en bakside av et plateformet legeme som i en bruksstilling er løsgjørbart festet til et rammeverk for å tildanne et modulelement ifølge oppfinnelsens første aspekt, hvor fremgangsmåten omfatter å aktivere den fjernstyrbare låseanordningen til en ikke-låsende stilling, og trekke det plateformede legemet i det minste delvis bort fra rammeverket.

I det etterfølgende beskrives eksempler på foretrukne utførelsesformer som er anskueliggjort på medfølgende tegninger, hvor:

Fig.1a viser et oppriss i perspektiv av et rammeverk for bruk i et modulelement ifølge den foreliggende oppfinnelse;

Fig.1b viser rammeverket i fig.1a sett fra en bakside;

Fig.2 viser en bakside av et plateformet legeme for bruk sammen med rammeverket vist i fig. 1;

Fig.3a – 3c viser i større målestokk et hjørneparti av rammeverket hvor to sidepartier til rammeverket er forbundet til et løsgjørbart hjørneelement;

Fig.3d viser i større målestokk hjørneelementet vist i fig.3a;

Fig.4a – 4d viser et festemiddel som er innrettet til å kunne festes på platens bakside og gå i inngrep med hjørneelementene vist i figurene 3a – 3d;

Fig.5a – 5g viser utførelser av et festemiddel i form av en fjernstyrbar låseanordning for å kunne låse modulelementets plateformede element til rammeverket;

Fig.6 viser et modulsystem som er satt sammen av flere modulelementer ifølge den foreliggende oppfinnelsen;

Fig.7 viser en sammenstilling av to hjørnepartier og et ytterligere sideparti, hvor det ytterligere sidepartiet er forsynt med et sideelement som har likhetstrekk med hjørneelementene;

Fig.8 viser en festekloss for å motta et parti av festemiddelet vist i figurene 4a - 4c, hvor festeklossen er løsgjørbart festet til rammeverkets sideparti; og

Fig.9 viser to modulelementer ifølge oppfinnelsen som er sammenkoplet i et innvendig hjørne i en eksisterende bygningskonstruksjon.

I beskrivelsen henspiller posisjonsangivelser som for eksempel «øvre», «nedre», «høyre» og «venstre» på de posisjoner som er vist på figurene.

Like eller tilsvarende elementer er i stor grad angitt med samme henvisningstall på figurene.

Av illustrative årsaker kan innbyrdes størrelsesforhold mellom enkeltelementer være noe fortegnet.

På figurene angir henvisningstallet 1 et modulelement ifølge den foreliggende oppfinnelsen. Modulelementet 1 omfatter et rammeverk 3 som omfatter sidepartier 5 avgrenset av hjørnepartier 7, og et plateformet legeme 9 for løsgjørbar innfesting til rammeverket 3.

I figur 1a vises modulelementets 1 rammeverk 3. I den viste utførelse utgjøres hvert av rammeverkets 3 fire hjørnepartier 7 av hjørneelementer 7 som er løsgjørbart festet til to av rammeverkets 3 sidepartier 5. En slik løsgjørbar innfesting er tilveiebrakt ved hjelp av komplementært tilpassede inngrepsmidler 77, 31 som vil bli forklart nærmere under omtale av figurene 1b og 3c.

I den viste utførelse utgjøres rammeverket 3 sidepartier 5 av vinkelprofiler som er forsynt med en flerhet av hull 31. Hullene 31 er anbrakt med en forutbestemt innbyrdes avstand både i vinkelprofilens lengderetning og i bredden til hver av vinkelprofilens to vinkelbein. Formålet med hullene 31 er blant annet å kunne motta komplementært passende tapper 77 som rager ut fra en underside 79 av hjørneelementet 7, se figurene 1b og 3c. Tappene 77 og hullene 31 er således basert på et «legoprinsipp».

Et annet formål med hullene 31 er å tilveiebringe ventilasjon mellom to moduler 1 anbrakt side om side. En slik ventilasjon kan være særlig nyttig dersom modulen 1 er forsynt med varmegenererende utstyr. Et ytterligere formål med hullene 31 er å kunne motta tapper fra elementer 7’, 70’ anordnet mellom hjørneelementene 7 slik det vil bli forklart senere i dette dokumentet under omtale av figurene 7 og 8.

I en prototyp av modulelementet 1 ifølge den foreliggende oppfinnelsen, ble sidepartiene 5 fremstilt i metall, mens hjørneelementene 7 ble fremstilt av et plastmateriale. Det skal imidlertid forstås at andre materialer til både sidepartiene 5 og hjørneelementene 7 vil kunne benyttes. For eksempel vil hjørneelementene 7 kunne fremstilles i et metall som for eksempel aluminium. Tilsvarende vil sidepartiene 5 kunne fremstilles for eksempel i et plastmateriale eller annet egnet materiale.

Rammeverket 3 er ved hjelp av hjørneelementene 7 innrettet til å kunne bære det plateformede legemet 9. Det plateformede legemet 9 har en framside som i bruksstillingen danner en synlig flate, og en bakside som i bruksstillingen vender mot rammeverket 3 som utgjøres av sidepartiene 5 og hjørneelementene 7. Det plateformede legemets 9 bakside er vist i fig.2.

Det plateformede legemet 9 vil i det etterfølgende også bli omtalt som platen 9.

Platen 9 er løsgjørbart festet til rammeverket 3 ved hjelp av festemidlet 11, 13. Festemidlet 11, 13 for løsgjørbart å kunne feste platen 9 til rammeverket 3 omfatter en låseanordning 11 som er festet til platens 9 bakside ved hjelp av i og for seg kjente festemidler som for eksempel skruer. I en bruksstilling anordnes således låseanordningen 11 i et rom avgrenset av rammeverket 3 og platens 9 bakside. Låseanordningen 11 er innrettet til å kunne fjernstyres mellom en låsende stilling og en ikke-låsende stilling slik det fremgår av beskrivelsen under omtale av figurene 5a-5e.

Festemidlet 11, 13 for å feste platen 9 til rammeverket 3 omfatter videre et plateanker 13 som er fastgjort til platens 9 bakside. I fig.2 er tre av platens 9 fire hjørnepartier 7 forsynt med plateankere 13. Hvert av plateankerene 13 i den viste utførelsen er festet til platens 9 bakside ved hjelp av fire skruer.

For å sikre korrekt posisjon av plateankerene 13, er platens 9 bakside forsynt med en utsparing 91 som er vist i nedre venstre hjørne av platens 9 bakside. Utsparingen 91 er komplementært tilpasset en styretapp 139 som rager ut fra plateankeret 13 som vil bli nærmere beskrevet under omtale av figurene 4a – 4d.

Platen 9 har fortrinnsvis samme utstrekning som rammeverket 3 og kan være fremstilt i ett stykke, som for eksempel en gipsplate, en trefiberbasert plate, en MDF-plate eller tilsvarende plater som er vanlig brukt som veggplater i bygninger. Men det kan også tenkes et plateformet legeme 9 fremstilt av et plastmateriale eller av metall.

Det plateformede legemet 9 vil også kunne fremstilles av flere enkeltelementer som er fast forbundet til hverandre for å danne et plateformet legeme 9. Et eksempel på slike enkeltelementer kan for eksempel være trepaneler.

Figurene 3a – 3c viser i større målestokk detaljer av et hjørneelement 7 som er løsgjørbart festet til to av rammeverkets 3 sidepartier 5, sett henholdsvis i perspektiv fra en «innside», en «utside» og fra en underside. Undersiden vil typisk kunne anbringes mot en eksisterende bygningskonstruksjon så som en vegg eller et tak, men det kan også tenkes at undersiden anbringes mot et gulv. Rammeverket kan festes til nevnte eksisterende bygningskonstruksjon ved hjelp av for eksempel mekaniske festemidler.

Fig.3d viser i større målestokk hjørneelementet 7 vist i fig.3a.

Hjørneelementet 7 utgjøres i den viste utførelse av en sentral del 70 og to bein 72 som rager vinkelrett ut fra den sentrale delen 70. Den sentrale delen 70 og beina 72 er fremstilt i ett stykke. Hvert av hjørneelementets 7 bein 72 er forsynt med åpninger 71, 73, 75 med en lengdeakse som i det alt vesentlige er rettet mot en tilsvarende åpning 71, 73, 75 i et bein 72 til et motstående hjørneelement 7 i et ferdig montert rammeverk 3. Se for eksempel fig.1a.

I den viste utførelsen er to av åpningene 71, 73 gjennomgående boringer 71, 73 og én av åpningene 75 er et spor eller forsenkning 75. I den viste utførelse er sporet 75 tilpasset for å motta én eller flere ikke viste kabler. Boringene 71, 73 er tilpasset for å kunne motta fluidledninger som for eksempel vannrør eller kabler. I én utførelse kan boringene 71, 73 og /eller sporet 75 være forsynt med ikke viste koplinger for å kunne kople sammen rør eller kabler mellom to modulelementer 1. Det skal imidlertid forstås at ett eller begge av hjørneelementets 7 bein 72 i alternative utførelser vil kunne fremstilles med flere eller færre enn de tre åpningene 71, 73, 75 som er vist.

Hjørneelementets 7 sentrale del 70 er forsynt med et sentralt hull 701 som strekker seg fra en forsenkning 703 anordnet i en overflate til den sentrale delen 70, og gjennom den sentrale del 70.

Ett av formålene med det sentrale hullet 701 er, sammen med forsenkningen 703, å motta et parti av nevnte plateanker 13 som er innrettet til å kunne festes til platens 9 bakside. Et annet formål med det sentrale hullet 701 er å kunne motta en hylse 705 med innvendige gjenger. Hylsen 705 er ført inn fra hjørneelementets 7 underside 79 som vist i fig.3c. Formålet med hylsen 705 er å kunne gjengeforbinde en avrettingsbolt (ikke vist) for å kunne justere avstandene mellom hjørnelementets 7 underside 79, og dermed rammeverkets 3 avstand, mellom en eksisterende bygningskonstruksjon og modulelementet 1 ifølge den foreliggende oppfinnelsen. Avstanden justeres ved å skru avrettingsbolten et ønsket stykke ut av hylsen 705 ved hjelp av et ikke vist skruverktøy som føres inn fra hjørneelementets 7 overside. Dermed kan det kompenseres for mindre ujevnheter eller skjevheter i eksisterende bygningskonstruksjoner som modulelementets 1 rammeverk 3 anbringes og fortrinnsvis festes mot ved hjelp av i og for seg kjente festemidler som for eksempel skruer.

Hjørneelementets 7 sentrale del 70 er videre forsynt med periferiske hull 707, 709 innrettet til å kunne motta ulike typer festemidler tilpasset for inngrep med en eksisterende bygningskonstruksjon som modulelementet 1 anbringes mot.

En innfesting av rammeverket 3 til en eksisterende konstruksjon vil også, eller alternativt til å føre festemidler gjennom hjørneelementets 7 sentrale del 70 som forklart over, kunne tilveiebringes ved å føre for eksempel skruer (ikke vist) gjennom hull 31 i rammeverkets 3 sidepartier 5.

Figurene 4a – 4d viser et plateanker 13 innrettet til å festes på platens 9 bakside og til å gå i inngrep med nevnte forsenkning 703 og det sentrale hullet 701 i hjørnelementets 7 sentrale del 70. Plateankeret 13 omfatter et platelegeme 131 med en første flate 133 og en andre flate 135. Platelegemet 131 er forsynt med boringer 136 (fire vist) for festemidler som benyttes ved fastgjøring av plateankeret 13 til platens 9 bakside.

Figurene 4a – 4c viser en første utførelse av plateankeret 13, hvor plateankerets 13 første flate 133 er forsynt med en tapp 137. Tappen 137 passer komplementært til hjørneelementets 7 sentrale hull 701. Tappen 137 er forsynt med et spor 138 for en O-ring (ikke vist) for å frembringe tilstrekkelig inngrep mellom tappen 137 og det sentrale hullet 701. Et tilsvarende O-ringspor er indikert i det sentrale hullet 701 vist i fig.3d. Videre passer plateankerets 13 platelegeme 131 komplementært til forsenkningen 703 anordnet i hjørneelementets 7 sentrale del 70.

Plateankerets 13 andre flate 135 er forsynt med en styretapp 139 som er komplementært tilpasset forsenkningen 91 anordnet i platens 9 bakside. Forsenkningen 91 er vist i nedre venstre hjørneparti av platen 9 vist i fig.2. Formålet med styretappen 139 og forsenkningen 91 er å sikre nøyaktig plassering av plateankeret 13 på platens 9 bakside. Sammen med tappen 137 som rager ut fra plateankerets 13 første flate 133 og som går i inngrep med hjørnelementets 7 sentrale hull 701, sikres en nøyaktig innfesting av platen 9 til rammeverket 3.

Figur 4d viser et alternativt plateanker 13 innrettet til å kunne frembringe en hengslefunksjon i et nedre parti av et modulelement 1.

Plateankeret 13 vist i fig.4d har to vesentlige forskjeller fra plateankeret vist i figurene 4a-4c. Den første forskjellen er at plateankeret 13 vist i fig.4d er frembrakt uten styretappen 139. Den andre forskjellen er at plateankeret vist i fig.4d er forsynt med en skråstilt kantflate 132.

Plateankeret vist i fig.4d er innrettet til å gå i inngrep med et hjørneelement 7 hvor forsenkningen 701 er avgrenset av sideflater hvor minst én av disse er komplementært tilpasset formen til platelegemet 131, altså med en skråstilt kantflate. En slik skråstilt flate vil typisk være anordnet i én eller begge sideflater 704 av forsenkningen som grenser mot de ytre sider av den sentrale delen 70. Nevnte sideflater 704 er vist i fig.3d.

Figurene 5a – 5e viser en første utførelse av en låseanordning 11 som er fjernstyrbar for å kunne låse modulelementets 1 plate 9 til rammeverket 3. I den viste utførelsen er låseanordningen 11 tilknyttet et mottakselement 15. Mottakselementet 15 er innrettet til å kunne festes til et parti av rammeverkets 3 sideparti 5.

Figurene 5a – 5c viser oppriss av låseanordningen 11 og mottakselementet 15, mens figurene 5d og 5e viser et snitt gjennom nevnte elementer 11, 15.

Låseanordningen 11 omfatter en låskasse i form av et hus 110 som er innrettet til å kunne festes til platens 9 bakside, se fig.2.

Idet det vises til figurene 5d og 5e, rommer huset 110 en låsemekanisme som omfatter en arm 112 dreibart forbundet til et parti av huset 110 i et dreiepunkt 113, og en drivanordning 120, her vist i form av et stag 122 tilkoplet en elektromagnet 124. Staget 122 forløper gjennom en åpning 114 i et øvre parti av armen 112.

Gjennom armens 112 åpning 114 forløper også en låsetapp 116. Låsetappen 116 strekker seg gjennom en boring 118 i huset 110.

Når elektromagneten 124 er inaktiv, det vil si at strøm ikke er tilført elektromagnetens 124 spole, befinner armens 112 øvre parti seg nær husets 110 boring 118 slik det er vist i fig.5d. Denne stillingen er frembrakt ved hjelp av en permanentmagnet 126 som er festet til husets 110 innvendige overflate, og som samvirker med en permanentmagnet 119 med motsatt polaritet anordnet i et nedre parti av armen 112.

Fig.5e viser låseanordningen 11 etter at elektromagneten 124 er aktivert. Staget 122 er trukket lenger inn i spolen 124 og som følge av dette frembrakt en dreining av armen 112 om dreiepunktet 13. Samtidig er låsetappen 116 trukket et stykke inn i huset 110, og ut av inngrep med mottakselementet 15. En fagmann vil forstå at for å frembringe rotasjonen av armen 112, må strømmen som tilføres elektromagneten 124 være tilstrekkelig til å frembringe en magnetkraft som er større enn kraften mellom de samvirkende permanentmagnetene 119, 126.

I en prototyp av den foreliggende oppfinnelse, er strømforsyningen til elektromagneten 124 styrt ved hjelp av et ikke vist styringssystem som er anordnet på platens 9 bakside, og som mottar styresignaler fra et trådløst lokalt datanett.

Det skal forstås at elektromagneten 124 vil kunne erstattes av en elektromotor innrettet til å kunne drive staget 122.

Figurene 5f og 5g viser en andre utførelse av en låseanordning 11 som er fjernstyrbar for å kunne låse modulelementets 1 plate 9 til rammeverket 3. Den vesentligste forskjellen mellom den første utførelsen som er vist i figurene 5a – 5e, og den andre utførelsen vist i figurene 5f og 5g, er at sta get som er tilkoplet elektromagneten 124 er i ett stykke med tappen 116. Tappen 116 som er vist i fig. 5g er anbrakt i et gaffelelement 112’ som utgjør et øvre parti av armen 112. Tappen 116 forløper gjennom en første boring 118 og en andre boring 118’ i huset 110.

Fig.5f viser en festebrakett 111 for å motta skruer som føres inn i platens 9 bakside for å feste låseanordningen 11 til platen 9.

Fig.5g viser tappen 116 i en stilling etter at elektromagneten 124 er aktivert.

Selv om det ikke er vist i figurene 5f og 5g, skal det forstås også denne varianten av låseanordningen kan være tilknyttet et mottakselement 15 av den art som er vist i figurene 5a – 5e og som vil bli forklart i mer detalj under.

Det skal forstås at elektromagneten 124 vil kunne erstattes av en elektromotor innrettet til å kunne drive tappen som forløper gjennom drivanordningen 120.

Mottakselementet 15, som er vist i figurene 5a – 5e, er forsynt med to bein anordnet vinkelrett på hverandre. Hvert av beina er forsynt med tapper 151, tilsvarende tappene 77 anordnet i hjørneelementet 7, for å kunne gå i inngrep med hull 31 i rammeverkets 3 sideparti 5.

Mottakselementet 15 er videre forsynt med en boring 153 for å kunne motta låsetappen 116 som er bevegelig anordnet den fjernstyrte låseanordningen 11.

Som et alternativ til låseanordningen 11 vist i figurene 5d og 5e, kan låseanordningen 11 fremstilles uten elektromagneten 124. Dreiningen av armen 112 omkring dreiepunktet 113 kan frembringes ved hjelp av en permanentmagnet (ikke vist), som ved å føres mot platens 9 framside, er innrettet til å kunne utøve en kraft mot for eksempel permanentmagneten 119 anordnet i armens 112 nedre parti. Nevnte kraft må være større enn kraften fra husets 110 permanentmagnet 126. Som et alternativ til husets 110 permanentmagnet 126, kan armen forspennes til den stillingen som er vist i fig.

5d ved hjelp av en ikke vist fjær. Således vil låseanordningen 11 kunne fjernstyres mellom en låsende stilling og en ikke-låsende stilling.

En fagmann vil forstå at låseanordningen 11 beskrevet over vil kunne erstattes med låseanordninger som er tilgjengelige i markedet og som også er innrettet til å kunne fjernstyres.

I fig.6 vises et modulsystem 10 som er sammensatt av seks modulelementer 1 av den art som er beskrevet over. For klarhetsskyld er hullene 31 i rammeverkenes 3 sidepartier 5 ikke vist. I det minste to av sidepartiene 5 til hvert av modulelementene 1 ligger i den viste utførelse an mot sidepartier 5 til ett eller flere tilliggende modulelementer 1.

Hvert av rammeverkene 3 er innrettet til å kunne motta en plate 9 forsynt med nevnte plateankere 13 og den fjernstyrbare låseanordningen 11 for således å utgjøre modulelementer 1 ifølge den foreliggende oppfinnelsen. Således kan det på en svært enkel måte frembringes tilgang til hvert av modulelementenes 1 innside, det vil si platenes 9 bakside, uavhengig av de resterende modulelementene 1 i modulsystemet 10. Dermed kan ny infrastruktur installeres, vedlikeholdes eller omrutes uten at modulelementenes 1 plater 9 forringes eller ødelegges.

De seks modulelementene 1 som er sammensatt til modulsystemet 10, har ulike størrelser. Dermed vil flere av modulelementenes 1 hjørneelementer 7 ligge an mot et sideparti 5 til et tilliggende modulelement 1. Som nevnt kan tilliggende sidepartier 5 til modulelementenes rammeverk 3 festes til hverandre ved hjelp av for eksempel skrue- og mutterforbindelser (ikke vist) som typisk føres gjennom koaksiale hull 31 i tilliggende sidepartiene 5. For å muliggjøre enkel og systematisk føring av kabler og/eller rør L (indikert med stiplede linjer i fig.6) gjennom åpninger 71, 73, 75 som har en lengdeakse som er rettet mot et sideparti 5 til et tilliggende modulelement 1, er modulsystemet 10 forsynt med sideelementer 7’ som er identisk med hjørneelementet 7, med unntak av at sideelementet 7’ utgjøres av en sentral del 70 og kun ett bein 72’. Et slikt sideelement 7’ er vist i fig.7.

For å kunne tilveiebringe tetning mellom to tilliggende plater 9, er sidepartiene 5 i et øvre parti forsynt med en skulder 51 for å kunne bære et tetningselement (ikke vist) som i bruksstillingen rager opp fra nevnte skulder 51 som best kan ses i fig.3b. Nevnte tetningselement kan typisk være fremstilt av silikon eller gummi.

Fig.7 viser i større målestokk hjørnepartier til to tilliggende rammeverk 3 som ligger an mot et sideparti 5 til et tredje rammeverk 3. Et sideelement 7’ er anordnet i nevnte sideparti 5 slik at et bein 72 til ett av hjørneelementene 7 ligger an mot beinet 72’ til sideelementet 7’, og åpningene 71, 73, 75 mellom nevnte bein 72, 72’ er anordnet koaksialt. Dermed kan rør og/eller kabler L enkelt føres gjennom ett hjørneelement 7 og gjennom sidepartiet 5 til et tilliggende modulelement 1.

Fig.8 viser en festekloss 70’ løsgjørbart anbrakt til et sideparti 5 for et rammeverk 3 ved hjelp av ikke viste tapper tilsvarende tappene 77 som omtalt over. Festeklossen 70’ har enkelte likhetstrekk med hjørnelementets 7 sentrale del 70, og er innrettet til å kunne motta et plateanker 13 av den art som er vist i fig.4a, eventuelt et plateanker av den art som er vist i fig.4d.

I en alternativ utførelse (ikke vist) av festeklossen 70’, er dens øvre flate uten forsenkningen 703. En festkloss i en slik alternativ utførelse er ikke egnet til å motta et plateanker 13, men er i stedet spesielt utviklet for å kunne oppta og overføre krefter fra tunge objekter som ønskes anbrakt på modulelementet 1, og som ikke vil kunne eller bør bæres av selve platen 9. En skrue eller bolt vil kunne føres fra nevnte objekt, gjennom platen 9 og inn i festeklossen. I denne sammenheng vises det igjen til et av oppfinnelsens fordelaktige trekk; ved ettermontering av et slikt tungt objekt, vil nevnte festekloss enkelt kunne anbringes på «innsiden» av modulen 1 ganske enkelt ved å fjernstyre låseanordningen 11 til en ikke-låsende stilling, trekke platen 9 helt eller delvis bort fra rammeverket 3, anbringe festeklossen(e) på ønsket sted i rammeverkets 3 sideparti 5, og deretter anbringe platen 9 til rammeverket 3 og deretter la låseanordningen 11 gå i låsende stilling.

Fig.9 viser horisontalsnitt av et innvendig hjørne av en bygning med eksisterende vegger 150 anordnet vinkelrett på hverandre. Modulelementer 1 ifølge oppfinnelsen er anbrakt på innsiden av nevnte vegger 150. En hjørnestender 152, her vist med et trekantet tverrsnitt, tildanner et forbindelseselement mellom modulelementene 1. Hjørnestenderen 152 er forsynt med en tetning 154 som platenes 9 kantpartier anbringes mot. Tetningen 154 kan for eksempel være fremstilt i silikon eller gummi. Hjørnestenderen 152 festes til et vertikalt sideparti 5 i hvert rammeverk 3.

I en prototyp av modulsystemet ifølge den foreliggende oppfinnelse, ble hver modul 1 tilordnet et styringssystem (ikke vist) hvor hver modul 1 ble tilordnet en egen IP adresse for trådløs styring av blant annet modulens 1 låseanordning 11.

Ut fra redegjørelsen over, skal det forstås at foreliggende oppfinnelse gjør det svært enkelt å frembringe tilkomst til skjult infrastruktur slik at denne kan endres, byttes eller omrutes, uten at det medfører noen som helst form for bygningstekniske arbeider i en bygning på land, om bord i et skip eller på en offshore installasjon. I en prototyp av modulelementet 1 ifølge oppfinnelsen, fjernes platen 9 fra rammeverket på mindre enn 1 minutt.

Det bør bemerkes at alle de ovennevnte utførelsesformer illustrerer oppfinnelsen, men begrenser den ikke, og fagpersoner på området vil kunne utforme mange alternative utførelsesformer uten å avvike fra søknadens beskyttelsesomfang som er bestemt av de vedlagte kravene

Bruken av verbet "å omfatte" og dets ulike former ekskluderer ikke tilstedeværelsen av elementer eller trinn som ikke er nevnt i kravene. De ubestemte artiklene "en", "ei" eller "et" foran et element ekskluderer ikke tilstedeværelsen av flere slike elementer.