NO341934B1 - Anordning for behandling av oppdrettsfisk - Google Patents

Abstract

Det er beskrevet et arrangement for avlusing av fisk i merd ved nedkjøling av prosessvann (salt eller fersk) til under sjøtemperatur i lukket system. Lusen får et kaldtvannssjokk og slipper. Laksen går videre til en merd, og lusa går i filter. Dette er en skånsom og velegnet metode for avlusning i sårbare miljøer og økosystemer. Denne prosessen skader ikke fisken på noen måte, eller noen av de andre artene som lever i nærheten av avlusningsom rådet.

Description

Oppfinnelsens område

Foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning og fremgangsmåte for fjerning av lakselus på fisk i oppdrettsanlegg.

Bakgrunn

Oppdrettsnæringen er en viktig primærnæring som sysselsetter mange personer og som skaper store verdier i form av arbeidsplasser regionalt og lokalt. Denne næringen blir imidlertid angrepet av organismer som lakselus (Lepeophtheirus salmonis), men også av andre parasitter som gyro (gyrodactylus salaris) og sykdommer som AGD. Lakselus er et krepsdyr som formerer seg på laksefisk og lever av slimhinnen og blod fra fisken. Lakselus påfører oppdrettsnæringen store økonomiske tap årlig samtidig med at lusa påfører fisken store smerter og lidelser. Lakselus angrep kan være dødelig for fisken om den ikke blir avluset. Lakselus kan angripe et oppdrettsanlegg så kraftig at nødslakting er den eneste muligheten til å bringe angrepet under kontroll. Levende lakselus kan svømme relativt raskt og kan også hoppe over fra fisk til fisk slik at det er helt nødvendig å bekjempe lusa effektivt, men på en skånsom måte for laks og omgivelsene.

En metode som brukes i dag for behandling av fisk for lakselus innebærer at fisken føres inn i et lukket basseng hvor det tilføres kjemikalier som dreper lusa. Bassenget kan dannes ved at det trekkes en duk utenpå ei vanlig fiskemære. Ellers kan det brukes faste beholdere eller brønnbåter. Svakheten ved en slik metode er at behandlingen er en påkjenning for fisken og at kjemikaliene etterpå pumpes ut i naturen og belaster denne.

Det finnes imidlertid behandlingsmetoder hvor man unngår bruk av kjemikalier. Fra norsk patent 332298 er det kjent en metode hvor fisken behandles med lunkent vann (30 °C) i en kort periode på omtrent 30 sek. Det varme vannet får lusa til å slippe fisken fort. Fisken føres fra ei mære til ei anna mære gjennom et nedbøyd rør, nærmest en stor vannlås, hvor det er oppvarmet vann. Denne konstruksjonen tillater at fisken behandles i en kontinuerlig prosess mens den pumpes over mellom mærene. Varmebehandlingen er imidlertid tilbøyelig til å skade slim/fettlaget utenpå fisken. Videre medfører behandlingen at fisken blir stresset. Stress er uheldig for oppdrettsfisk idet det medfører høyere dødelighet. Både varmen og pumpingen i seg selv medfører at fisken blir stresset.

Fisk blir også behandlet for lakselus ved spyling. Fisken spyles da med sterke vannstråler. Vannstrålene er rettet slik at de spyler mot retningen av skjellaget på fisken. Igjen medfører behandlingen at fisken blir stresset.

WO 2014/129908 beskriver en annen fremgangsmåte for avlusing av fisk. Dokumentet er sentrert rundt kjemiske metoder for fjerning av lus, blant annet med oksygenradikaler slik som hydrogenperoksyd og ozon. Det er nevnt at behandlingsvannet kan avkjøles med en kjøler. Grunnen er at ved høye temperaturer vil hydogenperoksyd og ozon få for høy aktivitet og direkte skade fisken. Behandlingsvannet blir derfor avkjølt for å skåne fisken.

Sammenfatning av oppfinnelsen

Det er en hensikt med foreliggende oppfinnelse å frembringe en metode for avlusning av fisk som er mer skånsom mot fisken enn kjente metoder, som er energieffektiv og som ikke medfører forurensing av omgivelsene.

Dette oppnås med en anordning og fremgangsmåte slik det fremgår av de etterfølgende patentkrav.

Detaljert beskrivelse

Oppfinnelsen skal nå beskrives i detalj med henvisning til den vedføyde tegningen.

Figuren er en prinsippskisse som viser et avlusningsanlegg ifølge oppfinnelsen. Fisken som skal behandles befinner seg i ei første mære B.

Oppfinnelsen er basert på at fisken behandles med avkjølt vann. Sjokket når fisken føres inn i det avkjølte vannet får lusa til å slippe fisken. For å øke virkningen kan vannet i tillegg være ferskt, og eventuelt tilsatt noe kjemikalium.

Anlegget omfatter en sugeslange 1 som er koblet til en pumpestasjon 2 for å hente fiskeholdig vann fra mæra B opp til en første vannutskiller 3. I vannutskilleren 3 siles vannet av og går i returslange 12 til et lusefilter 13 før vannet går til sjø igjen. Laksen går fra den første vannutskilleren 3 og inn i et prosessrør 4 som inneholder prosessvann, dvs. væsken som fisken behandles med. Prosessrøret er sikksakkformet med en inngangsdel som ligger på et første øverste nivå, idet røret er foldet og ført tilbake på undersiden, hvorpå det igjen vender og er foldet tilbake på et nederste nivå. På utgangen av prosessrøret 4 er det en andre vannutskiller 5. Her skilles prosessvann og fisk, og fisken returnerer enten til mære B i returslange 11 eller føres til ei anna mære C hvor det bare er avlust fisk, dette for å unngå reinfeksjon.

Prosessvannet går fra den andre vannutskilleren 5 ned til lusefilter 6 og 7. Etter lusefilteret eller filtrene 6, 7 er det anordnet en sirkulasjonspumpe 8 som pumper prosessvannet i en tilnærmet lukket krets rundt prosessrøret 4. I den lukkede kretsen er det en vanntank 9 med installert kjøleanlegg (ikke vist). Kjøleanlegget er anordnet til å holde temperaturen i prosessvannet kaldere enn i mæra B, slik at fisken opplever et kuldesjokk når den kommer inn i prosessrøret. For eksempel laks og ørret er i utgangspunktet kaldtvannsfisk og håndterer temperaturnedgangen uten problemer. Lakselusa vil imidlertid ikke takle temperatursjokket uten videre, og slipper taket i fisken. Den vil følge vannstrømmen videre og fanges opp av filtrene 6, 7. Varmen fra kjøleanlegget kan eventuelt brukes til oppvarming andre steder i fiskeoppdrettsanlegget.

Siden behandlingen av fisken skjer i en tilnærmet lukket krets, må vannet tilføres oksygen fra oksygenkilden 14. Oksygenkilden er her anordnet etter vanntanken 9, men rekkefølgen av filtre, sirkulasjonspumpe, vanntank/kjøler og oksygentilførsel kan varieres etter hva man finner praktisk.

Oppfinnelsen kan også realiseres i en alternativ utførelse hvor kaldt vann tilføres fra en ekstern kilde, for eksempel ved at det pumpes opp fra større dyp i en fjord, eller ved at det tilføres fra et vassdrag. Det siste medfører at vannet vil være ferskt, hvilket kan ha andre fordeler. Anlegget vil da også virke ved utbrudd av AGD. Vannet i tanken 9 bør da være ferskt i tillegg til at det er kjølt slik at vi får dobbel effekt av prosessen. Ved en slik løsning blir prosessvannet sluppet ut til omgivende sjø etter filtrene 6, 7. Likeledes vil det da som oftest være unødvendig å tilføre oksygen.

Vannet i prosessrøret 4 bør være vesentlig lavere enn kroppstemperaturen til fisken. Temperaturforskjellen kan ligge i området 5-20 °C og fortrinnsvis i området 5-10 °C og mest fortrinnsvis innen 5-7 °C. Dette temperaturområdet er også avhengig av omgivelsestemperaturen, dvs. temperaturen i mæra. Eksempelvis kan det ved en vanntemperatur på 12 °C være aktuelt å bruke en temperatur på 5-6 °C i prosessrøret 4. Ved vesentlig lavere temperatur i mæra kan det være vanskelig å gjennomføre avlusing. Et mulig alternativ i et slikt tilfelle kan være at man bruker to prosessanlegg, hvor fisken først behandles med noe oppvarmet vann hvor temperaturen er hevet med noen få grader, før fisken deretter behandles med avkjølt vann. Ved å bruke moderat oppvarmet vann vil man hindre skader på fisken. De to prosessanleggene kan være koblet sammen på den måten at varmen fra kjøleanlegget i det siste prosessanlegget brukes til å varme opp vannet i det første prosessanlegget.