NO340083B1 - Fluidutleveringssystem - Google Patents

Description

TEKNISK OMRÅDE

[0001]Foreliggende oppfinnelse vedrører generelt fluidleveringsanordninger og mer spesielt en anordning for å utlevere fluid fra en samling beholdere og for å etterfylle disse.

TEKNISK BAKGRUNN

[0002]Fylling av fluidbeholdere, slik som f.eks. beholdere for å lagre oksygen, naturgass, propan, karbondioksid, osv., kan utføres på en rekke forskjellige måter. En kjent fremgangsmåte innebærer lagring av store mengder av et fluid i f.eks. en lagringstank og transporterer mindre, mobile fluidbeholdere til lagringstanken for å fylle beholderne. En annen kjent fremgangsmåte innebærer lagring av en stor mengde fluid i en stor, mobil lagringstank (f.eks. en lagringstank bygget på en til-henger) og kjøre den mobile lagringstanken til kunder for å tilby etterfyllingstjenester på stedet.

[0003]Brukere som hyppig fyller mindre, mobile beholdere lagrer ofte store mengder fluider lokalt. En brannstasjon kan f.eks. lagre oksygen på brannstasjonen for å muliggjøre etterfylling på stedet av mobile oksygentanker for brannfolk. Natur-gassforhandlere kan videre lagre naturgass for å etterfylle mindre, fluidbeholdere for kunder. En kjent fremgangsmåte for etterfylling på stedet innebærer å lagre fluid en enkelt, forholdsvis storfluidlagringsbeholder og overføre fluid fra den store lagringsbeholderen til en beholder som skal fylles (f.eks. en forholdsvis liten, mobil beholder). I noen tilfeller er imidlertid kanskje ikke nok plass tilgjengelig for å rom-me den forholdsvis store enkelte fluidbeholderen som er nødvendig for å levere til-strekkelige etterfyllingstjenester.

[0004]For å ta hensyn til plassbegrensninger kan et antall mindre lagringsbeholdere brukes i kombinasjon med et kaskadesystem for dispensering av fluid. Et kaskadesystem blir typisk implementert ved å forbinde eller fluidmessig kople et antall fluidlagringsbeholdere til en regulator via et antall sekvensventiler. Slike kaskadesystemer kan f.eks. brukes til å etterfylle forholdsvis små fluidbeholdere med fluid fra lagringsbeholderne. Etter hvert som trykket i én av lagringsbeholderne blir tilstrekkelig redusert (f.eks. under en etterfyllingsoperasjon), gjøren sekvensventil det mulig å levere lagret fluid fra en annen av lagringsbeholderne som har et forholdsvis høyere trykk. Kjente kaskadesystemer innebærer ofte kompl-ekse implementeringer som krever store mengder fluidledninger for fluidmessig å kople sekvensventiler og andre komponenter i kaskadesystemet sammen. Montering og demontering av kjente kaskadesystemer for installasjons- og vedlikeholdsformål er følgelig tidkrevende og kostbar.

[0005]Dokument EP 1800930 anses for å være den nærmestliggende kjente teknikk, og omtaler etfluidutleveringssystem ifølge innledningen av krav 1. Ytterligere dokumenter som omtaler elementer for fluidutleveringssystemer relatert til innledningen av krav 1 er: FR2874247; FR2878312 og EP1398603.

OPPSUMMERING

[0006]Den foreliggende oppfinnelse angår et fluidutleveringssystem i henhold til det selvstendige krav 1. Ytterligere foretrukkede utførelser er angitt i de uselv-stendige kravene.

[0007]Den krevde oppfinnelse vil bedre forstås i lys av utførelsene i systemet beskrevet deretter. Generelt beskriver de beskrevede utførelser foretrukkede utførel-ser av oppfinnelsen. Den oppmerksomme leser vil imidlertid bemerke seg at noen aspekter av de beskrevede utførelser strekker seg ut over omfanget av kravene. Med hensyn til at de beskrevede utførelser strekker seg utover området for kravene, skal de beskrevede utførelser anses som supplementerende bakgrunns-informasjon og utgjør ikke definisjoner av oppfinnelsen i og for seg. Dette gjelder også for den påfølgende "kort beskrivelse av tegningene" så vel som den "detaljerte beskrivelse".

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

[0008]Fig. 1 skisserer en tverrsnittsskisse av et eksempel på et kaskadesystem som kan brukes til å levere fluid fra en samling fluidbeholdere.

[0009]Fig. 2 skisserer et eksempel på fluidstrømmingsveier i forbindelse med eksempelet på kaskadesystem som er vist på fig. 1.

[0010]Fig. 3 skisserer et eksempel på en sekvensventil som kan brukes til å implementere eksemplene på de systemene og fremgangsmåtene som beskrives her.

[0011]Fig. 4 skisserer et annet eksempel på et kaskadesystem som kan brukes for å utlevere eller dispensere fluid fra og etterfylle en samling med fluidlagrings-beholdere.

[0012]Fig. 5A skisserer et frontriss, fig. 5B skisserer et toppriss og fig. 5C skisserer et enderiss av et annet eksempel på et kaskadesystem som kan brukes til å utlevere fluid fra og etterfylle en samling med fluidlagringsbeholdere ved å bruke en manifoldintegrert etterfyllingskrets.

[0013]Fig. 6 er en isometrisk skisse av eksempelet på manifolden og et flertall ventiler brukt til å implementere kaskadesystem-eksempelet på figurene 5A-5C.

[0014]Fig. 7 er en isometrisk skisse av eksempelet på en manifold som brukes til å implementere manifolden på figurene 5A-5C og 6.

[0015]Fig. 8 er en isometrisk skisse av manifoldeksempelet på figurene 5A-5C, 6 og 7 som skisserer et antall fluidpassasjer dannet i disse.

[0016]Fig. 9 er et toppriss av manifoldeksempler på figurene 5A-5C og 6-8 som har et antall dobbelte tilbakeslagsventil-patroner.

[0017]Fig. 10A skisserer et enderiss og figurene 10B-1 OE skisserer tverrsnitts-skisser gjennom eksempelet på en manifold som er vist på figurene 5A-5C og 6-9.

[0018]Fig. 11 er en detaljert illustrasjon av én av de dobbelte tilbakeslagsventil-patronene på fig. 5B, 5C, 6 og 9.

DETALJERT BESKRIVELSE

[0019]Eksempler på anordninger og fremgangsmåter som beskrives her, kan brukes til å utlevere eller dispensere fluid fra en samling fluidbeholdere og til å etterfylle samlingen av fluidbeholdere. En samling av fluidbeholdere kan spesielt være forbundet med et eksempel på et kaskadesystem for å utlevere fluid fra beholderne i f.eks. anvendelser i forbindelse med fyllestasjoner. Eksempelet på kaskade-anordningen eller systemene som er beskrevet nedenfor, kan f.eks. brukes til å levere respirasjonsoksygen, hydrogen, naturgass, karbondioksid eller et hvilket som helst annet fluid. I et implementeringseksempel, for å fylle en beholder (f.eks. en flaske, en tank, en fluidutarmingsbeholder, osv.), er beholderen fluidmessig koplet eller forbundet med et eksempel på et kaskadesystem og en regulator blir slått på for å gjøre det mulig for fluid å bli levert fra en første fluidlagringsbeholder (f.eks. en første lagringsbeholder som har det laveste trykket). Etter hvert som trykket i beholderen som fylles, nærmer seg trykket i den første lagringsbeholderen, gjør kaskadesystem et det automatisk mulig for fluid å strømme fra en annen lagringsbeholder (f.eks. en beholder som er den neste i rekkefølgen) som har et forholdsvis høyere trykk enn den første lagringsbeholderen for å fortsette levering av fluid til den beholderen som fylles, etter at trykket i beholderen som fylles, overskrider trykket i den første lagringsbeholderen. På denne måten klargjør (f.eks. åpner) kaskadesystemet fluidleveringsbaner som svarer til etterfølgende lagringsbeholdere med forholdsvis høyere trykk (f.eks. på en sekvensiell måte) for å mulig-gjøre en hovedsakelig kontinuerlig fluidforsyning til beholderen som fylles.

[0020]I motsetning til kjente kaskadesystemer som er implementert ved å bruke relativt store mengder fluidledning for å kople sammen et antall konvensjonelle sekvensventiler, er det eksempel på kaskadesystemer som beskrives her, implementert ved å bruke manifolder konstruert for å motta og fluidmessig kople sammen sekvensventiler for derved hovedsakelig å redusere eller eliminere antallet fluidledninger som er nødvendig for å kople sekvensventilene og andre komponenter i kaskadesystemene til hverandre. Reduksjon av mengden med fluidledninger reduserer monteringstiden under installasjon og vedlikeholdsprosedyrer. Reduksjon av den nødvendige mengde med fluidledninger reduserer videre antall komponenter som kan bli utsatt for slitasje, feilfunksjon eller svikt, noe som reduserer den totale vedlikeholdstiden og vedlikeholdskostnadene i forbindelse med eksemplene på kaskadesystemer.

[0021]Et eksempel på en kaskadesystem-manifold som beskrives her, innbefatter et flertall sekvensventilåpninger (f.eks. gjengede åpninger, kanaler, mottak, osv.) som hver er utformet for å motta en sekvensventil som i sin tur er fluidmessig koplet til respektive fluidlagringsbeholdere. Et flertall fluidstrømmings-passasjer eller baner er utformet i manifolden for å kople sammen innløps- og utløps-åpninger i sekvensventilene for å muliggjøre drift av sekvensventilene og for å levere fluid fra hver lagringsbeholder etter hvert som sekvensventilene automatisk og sekvensielt regulerer strømmingsveiene ved å frakople (dvs. lukke) og klargjøre (dvs. åpne) strømmingsbanene. I motsetning til kjente sekvensventiler som har selvstendige konstruksjoner og krever fluidledninger for å kople dem til andre sekvensventiler, blir eksempelet på sekvensventiler som er beskrevet nedenfor, implementert ved å bruke et patronlignende legeme som kan plugges inn i, passer sammen med eller på annen måte kommer i operativt inngrep med en sekvensventil-åpning i manifolden.

[0022]Det eksempelet på kaskadesystem som blir beskrevet nedenfor, gjør også mulig etterfylling (dvs. påfylling, oppfylling, osv.) av fluidet i samlingen av lagringsbeholdere som er tilkoplet. For å muliggjøre og styre etterfylling av lagringsbeholdere som er koplet til de eksemplene på kaskadesystemer som er beskrevet nedenfor, blir en etterfyllingskrets implementert for å muliggjøre (f.eks. åpne) en etterfyllings-strømmingsvei fra en påfyllingsbeholder eller en påfyllingsforsyning til hver lagringsbeholder. I noen eksempler på implementeringer kan lagringsbeholderne etterfylles uten å forstyrre eller avbryte fluidleveringsoperasjonen til sekvensventilene. På denne måten kan eksempelet på kaskadesystemet brukes til å levere fluid fra samlingen av lagringsbeholdere samtidig med påfylling eller etterfylling av lagringsbeholderne.

[0023]For ytterligere å redusere lengden av fluidledningen som er nødvendig for å implementere de kaskadesystemene som er beskrevet som eksempler nedenfor, kan et eksempel på en manifold innbefatte en tilbakeslags-ventilåpning for direkte å motta en tilbakeslagsventil (dvs. en ensrettet strømmingsventil, en enveis strømmingsventil, en ventil for å begrense fluidstrømming i én retning, osv.) uten at det er nødvendig med noen mellomliggende fluidkoplingsledning mellom tilbakeslagsventilen og manifolden. I motsetning til kjente tilbakeslagsventiler som krever en fluidledning for å kople ventilen til en annen anordning (f.eks. en sekvensventil, en regulator, osv.), har eksempler på tilbakeslagsventiler som beskrives nedenfor, patronlignende utsider eller patronlignende former som kan plugges inn i, passes sammen med eller på annen måte operativt komme i inngrep med tilbakeslags-ventilåpningene i manifolden, som et eksempel. Et flertall fluidpassasjer er utformet i manifoldeksempelet for fluidmessig å kople eller forbinde tilbakeslagsventilene med andre komponenter (f.eks. sekvensventiler og/eller andre tilbakeslagsventiler) eller deler av manifolden for å muliggjøre fluidleverings-og etterfyllingsoperasjoner.

[0024]Et eksempel på en dobbelt tilbakeslagsventilpatron som beskrevet nedenfor, innbefatter to tilbakeslagsventiler i et enkelt hus. Hver tilbakeslagsventil kan operere uavhengig slik at hver dobbelt tilbakeslagsventilpatron kan tilveiebringe to funksjoner. Én av tilbakeslagsventilene i eksempelet på dobbelt tilbakeslagsventilpatron kan spesielt brukes til å tilveiebringe en fluidetterfyllingsstrøm til en lagringsbeholder mens den andre tilbakeslagsventilen muliggjør en leveringsstrøm fra lagringsbeholderen.

[0025]Det vises nå mer detaljert til figurene 1 og 2 som illustrerer tverrsnitt gjennom et eksempel på et kaskadesystem 100 som kan brukes til å leverer fluid (f.eks. oksygen, naturgass, propan, hydrogen, osv.) fra en samling fluidlagrings-beholdere 102a-c. Kaskadesystemet 100 innbefatter en manifold 104 som håret antall sekvenstrinn 106a, 106b og 106c. Hvert av sekvenstrinnene 106a, 106b og 106c innbefatter en respektiv sekvensventil 108a, 108b og 108c koplet til manifolden 104. Hver av sekvensventilene 108a, 108b og 108c er fluidmessig koplet til en respektiv av fluidlagringsbeholderne 102a, 102b og 102c. En regulator 110 er koplet til en manifoldutløpsåpning 112 for å muliggjøre fylling av fluidbeholdere

(f.eks. fluidtømmingsbeholdere, etterfyllbare beholdere, flasker, trykk-kar, osv.)

med fluid tilveiebrakt ved hjelp av fluidlagringsbeholderne 102a-c.

[0026]Hver av lagringsbeholderne 102a-c er koplet til manifolden 104 via en respektiv av et flertall tilbakeslagsventiler 114a, 114b og 114c. Tilbakeslagsventilene 114a-c muliggjør fluidstrømming i bare én retning (f.eks. fluidstrømming mot manifoldens utløpsåpning 112) og hindrer derved tilbakestrømming av fluid inn i lagringsbeholderne 102a-cfra manifoldens utløpsåpning 112 eller andre kilder. I det illustrerte eksempel er tilbakeslagsventilene 114a-c koplet til manifolden 104 via respektive tilbakeslagsventil-fluidledninger 116a-c. I andre utførelseseksempler (f.eks. kaskadesystemet 500, som blir beskrevet nedenfor i forbindelse med figurene 5A-5C og 6-9) kan manifoldene (f.eks. manifolden 504 på figurene 5A-5C og 6-9) være konstruert for å motta tilbakeslagsventil-patroner (f.eks. de dobbelte tilbakeslagsventil-patronene 512a-d på figurene 5B, 5C, 6 og 9) direkte tilkoplet for å redusere mengden av nødvendige fluidledninger og for å forenkle monteringen.

[0027]Eksempelet med kaskadesystemet 100 gjør det mulig for lagringsbeholderne 102a-c å tilveiebringe tilstrekkelig trykk til å fylle beholderne med det fluidet som er lagret i fluidbeholderne 102a-c. For å fylle en beholder 118 aktiverer f.eks. sekvensventilene 108a-c levering fra hver av fluidbeholderne 102a-c på en sekvensiell måte for å sikre at utløpstrykket fra manifolden 104 er tilstrekkelig høyt i forhold til trykket i beholderen 118 til å muliggjøre fylling av beholderen 118. Under operasjonen, etter å ha forbundet beholderen 118 med regulatoren 110, blir fluid levert fra den første lagringsbeholderen 102a gjennom den første tilbakeslagsventiler! 114a til manifoldens utløpsåpning 112 via en første beholderfluid-leveringsbane 120 (fig. 2).

[0028]For å detektere størrelsen på trykket i beholderen 118, er beholderen 118 forbundet med eller fluidmessig koplet til en trykkavfølingsåpning 122. Trykk-avfølingsåpningen 122 er koplet til en trykkavfølingspassasje 124 utformet i manifolden 104. Trykkavfølingspassasjen 124 er forbundet med trykkavfølingspass-asjer 126a-c i hver sekvensventil 108a-cfor å danne en trykkavfølings-strøm-mingsvei 128 (fig. 2). Fluidtrykket i beholderen 118 er koplet via trykk-avfølingsveien 128 for å gjøre det mulig for hver av sekvensventilene 108a-c og avføle trykket i beholderen 118 under fyllingsprosessen.

[0029]Når trykket i beholderen 118 stiger til et spesielt nivå i forhold til trykket i den første lagringsbeholderen 102a, klargjør (dvs. åpner) den første sekvensventilen 108a automatisk en andre fluidleveringsvei 130 (fig. 2) mellom beholderen 102b i det andre trinnet og manifoldens utløpsåpning 112. Den andre lagringsbeholderen 102b begynner så å levere fluid til beholderen 118 via den andre fluidleveringsveien 130. Som vist på fig. 2, strømmer spesielt fluid fra den andre lagringsbeholderen 102b gjennom den andre tilbakeslagsventilen 114b, en første trinns innløpsåpning 132a, den første sekvensventilen 108a og ut av den første trinns utløpsåpningen 134a til manifoldens utløpsåpning 112. Den første beholder-strømmingsleveringsvei 120 er hovedsakelig frakoplet (dvs. lukket) når den andre fluidleveringsbanen 130 er klargjort, og den første sekvensventilen 108a og tilbakeslagsventilen 114a hindrer fluidet fra den andre lagringsbeholderen 102b fra å strømme inn i den første lagringsbeholderen 102a.

[0030]Når trykket i beholderen 118 øker til et spesielt nivå i forhold til trykket i den andre lagringsbeholderen 102b, klargjør den andre sekvensventilen 108b automatisk en tredje fluidleveringsvei 136 (fig. 2) fra en beholder mellom den tredje lagringsbeholderen 102c og manifoldens utløpsåpning 112. Den tredje lagringsbeholderen 102c begynner så å levere fluid via den tredje beholder-fluidleveringsvei 136. Som vist på fig. 2, strekker fluidleveringsveien 136 fra den tredje beholderen seg gjennom den tredje trinns tilbakeslagsventil 114c, en andre trinns innløpsåpning 132b, den andre sekvensventilen 108b, en andre trinns utløpsåpning 134b, den første trinns innløpsåpning 132a, den første sekvensventilen 108a, den første trinns utløpsåpningen 134a og ut til manifoldens utløps-åpning 112.

[0031]I noen utførelseseksempler kan ytterligere lagringsbeholdere (f.eks. en fjerde lagringsbeholder) (ikke vist) være forbundet med manifolden 104. På denne måten, kan beholderen 118 bli fylt med et fluidtrykk som er relativt høyere enn fluidtrykket i den tredje lagringsbeholderen 102c.

[0032]Når fluidleveringen blir avsluttet via regulatoren 110 og beholderen 118 er frakoplet kaskadesystemet 100, frakopler sekvensventilene 108a-c de andre og tredje beholderfluid-leveringsveiene 136 og 130 for derved å klargjøre den første beholderens fluidleveringsbane 120 for en eventuell etterfølgende beholder som skal fylles, som kan være forbundet med kaskadesystemet 100.

[0033]Selv om den ovenfor beskrevne prosessen innebærer sekvensiell aktivering av fluidlevering fra tre eller fire lagringsbeholdere, hvis det ønskede trykket i beholderen 118 ikke overskrider et nivå for hvilket den første lagringsbeholderen 102a ikke kan fortsette leveringen av fluid, så kan beholderen 118 fylles uten å aktivere fluidleveringsveiene i forbindelse med de andre eller tredje lagringsbeholderne 102b og 102c.

[0034]Fig. 3 skisserer et eksempel på en sekvensventil 300 som kan brukes til å implementere de eksemplene på sekvensventiler 108a-c som er beskrevet ovenfor i forbindelse med eksempelet på kaskadesystem 100 og eksempelet på sekvensventiler som beskrevet nedenfor i forbindelse med andre eksempler på kaskadesystemer. Virkemåten til sekvensventilen 300 er hovedsakelig lik eller identisk med virkemåtene til sekvensventilene 108a-c som er beskrevet ovenfor i forbindelse med figurene 1 og 2. I det illustrerte eksempelet er sekvensventilen 300 skissert som koplet til en første fluidlagringsbeholder 302a og en andre fluidlagringsbeholder 302b for å muliggjøre fylling av en måler 304 med fluid som er lagret i den første og/eller andre trinns beholdere 302a-b.

[0035]Sekvensventilen 300 innbefatter en bunn 306 som har en ytre bunnflate 308 og et bunnhullsrom 310 som definerer en indre bunnflate 312. For å mulig-gjøre fluidstrømming mellom den andre trinns lagringsbeholder 302b og beholderen 304, innbefatter bunnen 306 en ventilinnløpspassasje 314 (f.eks. innløps- åpningene 132a-b på fig. 2) og en ventilutløpspassasje 316 (f.eks. trinnutløps-åpningene 134a-b på fig. 2). Ventilinnløpspassasjen 314 strekker seg mellom bunnens ytre flate 308 og bunnens indre overflate 312 og tilveiebringer en strøm-mingsvei (f.eks. den andre beholderens fluidleveringsvei 130 på fig. 2) for å gjøre det mulig for fluid å strømme fra den andre lagringsbeholderen 302b til bunnhullsrommet 310. Ventilutløpspassasjen 316 strekker seg fra bunnhullsrommet 310 til bunnens ytre overflate 308 og tilveiebringer en strømmingsvei (f.eks. den andre beholderens fluidleveringsvei 130) for fluid fra den andre beholderen 302b slik at dette kan strømme fra bunnhullsrommet 310 til beholderen 304 som skal fylles.

[0036]For å sette sekvensventilen 300 i stand til å avføle et fluidtrykk i beholderen 304, innbefatter bunnen 306 en fyllingstrykkavfølende passasje 318 (f.eks. trykk-avfølingspassasjene 126a-c på fig. 1) som strekker seg mellom bunnens ytre overflate 308 og bunnens indre overflate 312. Den fyllingstrykkavfølende passasjen 318 tilveiebringer en vei (f.eks. trykkavfølingsveien 128 på fig. 2) for å klargjøre fluidtrykk som skal koples fra beholderen 304 til bunnhullsrommet 310.

[0037]Sekvensventileksempelet 300 innbefatter også et deksel 320 som har en ytre dekseloverflate 322 og et dekselhulrom 324 som definerer en indre dekseloverflate 326. For å gjøre sekvensventilen 300 i stand til å avføle et trykk i den første lagringsbeholderen 302a, innbefatter dekselet 320 en lagringstrykk-avfølende passasje 328 som strekker seg mellom dekslets ytre og indre overflater 322 og 326. Den lagringstrykkavfølende passasjen 328 gjør det mulig for sekvensventilen 300 å bli forbundet med eller koplet til den første lagringsbeholderen 302a og tilveiebringer en fluidvei fra den første lagringsbeholderen 302a til et lagrings-trykkammer 329 i dekselhulrommet 324.

[0038]Bunnen 306 er koplet til dekslet 320 for å danne en trykktett forsegling og innkapsle et antall ventilkomponenter. Bunnen 306 og dekslet 320 innkapsler spesielt et stempel 330 som er koplet til en fjærholder 332 og glidbart og tettende i inngrep med dekselhulrommet 324. Stempelet 330 har en lagringstrykkavfølende overflate 334 og en fyllingstrykkavfølende overflate 336 som vender mot den lag-ringsavfølende overflaten 334. Trykket i den første lagringsbeholderen 302a på-fører en kraft på den lagringstrykkavfølende flaten 334 og trykket i beholderen 304 påfører en kraft på den fyllingstrykkavfølende overflate 336.

[0039]For å avføle trykket i beholderen 304, innbefatter sekvensventil-eksempelet 300 en ventilstang 338 som har en ventilstangpassasje 340 dannet gjennom stan-gen. Fluidtrykket i beholderen 304 er koplet inn i den fyllingstrykkavfølende passasjen 318, gjennom stangpassasjen 340, og gjennom sideåpninger 342 i ventilstangen for å fylle et trykk-kammer 343 i dekselhulrommet 324. Fluidtrykket blir også koplet gjennom fjærholderens sideåpninger 344 for å fylle et fjærholder-kammer 346 som forårsaker at trykket i beholderen 304 påfører en kraft på den fyllingstrykkavfølende overflaten 336 som motvirker kraften (f.eks. trykket fra den første lagringsbeholderen 302a) som påføres den lagringstrykkavfølende overflaten 334. Sekvensventilen 300 klargjør (f.eks. åpner) og frakopler (f.eks. lukker) en strømmingsvei (f.eks. den andre beholderens fluidstrømmingsvei 328 på fig. 2) fra den andre lagringsbeholderen 302b til beholderen 304 basert på differansen mellom de motvirkende kreftene som påføres de trykkavfølende overflatene 334 og 336.

[0040]For å frakople og tilkople fluidpassasjen fra den andre lagringsbeholderen 302b er ventilsystemet 338 forsynt med et pluggparti 348. Ventilstangen 338 er vist i lukket posisjon hvor pluggpartiet 348 er i anslag mot eller i inngrep med ventilsetet 350 for å skape en tetning mellom disse for å frakople eller lukke fluidpassasjen fra den andre lagringsbeholderen 302b. Ventilsetet 350 kan være laget av plast for å sikre en trykktett pakning mellom ventilsetet 350 og pluggpartiet 348. For å klargjøre eller åpne fluidpassasjen fra den andre lagringsbeholderen 302b blir ventilstangen 338 beveget mot dekslet 320 til en åpen posisjon hvor pluggen 348 er frigjort fra ventilsetet 350 for å tillate fluid å strømme mellom ventilsetet 350 og pluggen 348. Fluidet strømmer så gjennom sideåpninger 352 i en ventilstang-hylse 354 og mot ventilutløpspassasjen 316.

[0041]Bevegelsen av ventilstangen 338 og dermed pluggen 348 blir styrt av stempelet 330. Det vil si at hvis stempelet 330 beveger seg mot den lagringstrykk-avfølende passasjen 328, beveger ventilstangen 338 og pluggen 348 seg også mot den lagringstrykkavfølende passasjen 328 til en åpen posisjon for å åpne strømmingsbanen fra den andre lagringsbeholderen 302b. Hvis stempelet 330 beveger seg bort fra den lagringstrykkavfølende passasjen 328, beveger ventilstangen 338 seg også bort fra den lagringstrykk-avfølende passasjen 328 til en lukket posisjon som bringer pluggen 348 i inngrep med ventilsetet 350 og lukker strømmingsbanen fra den andre lagringsbeholderen 302b.

[0042]Stempelet 330 beveges basert på eller som reaksjon på forskjellen mellom de motvirkende kreftene på den lagringstrykk-avfølende overflaten 334 og den fyllingstrykk-avfølende overflaten 336. For å tilveiebringe en trykkforspenning til stempelet 330 for å forårsake at stempelet 330 beveger seg til en åpen posisjon når trykket i beholderen 304 er mindre enn trykket i den første lagringsbeholderen 302a, er sekvensventilen 300 forsynt med en negativ forspenningsfjær 356 plas-sert mellom fjærholderen 332 og fjærsetet 358. Hvis forspenningstrykket til fjæren 356 er 250 pund pr. kvadrattomme (psi), begynner stempelet 330 å bevege seg til en åpen ventilstilling (f.eks. ved å gli mot den lagringstrykk-avfølende passasjen 328) når beholderen 304 når et trykk som er 250 psi mindre enn trykket i den før-ste lagringsbeholderen 302a. Når med andre ord summen av det trykket som til-veiebringes av den negative forspenningsfjæren 356 og trykket i beholderen 304 overskrider trykket i den første lagringsbeholderen 302a, beveges stempelet 330 mot den lagringstrykkavfølende passasje 328 til en åpen posisjon for å klargjøre eller åpne strømmingsveien mellom den andre lagringsbeholderen 302b og beholderen 304. Trykkforspenningen til fjæren 356 kan være valgt til en hvilken som helst passende trykkforspenning, slik som f.eks. 50 psi, 100 psi, 250 psi, 400 psi, osv.

[0043]For å lette inngrepet mellom sekvensventilen 300 og en manifold (f.eks. manifolden 104 på figurene 1 og 2) og for å forenkle ventilvedlikeholdet i eksempelet på kaskadesystemer (f.eks. det eksempelet på kaskadesystem 100 som er vist på figurene 1 og 2), danner bunnen 306 et patronlignende legeme. Det patronlignende legeme i eksempelet på sekvensventilen 300 kan lett plugges inn i en manifold uten å måtte demontere og/eller forbinde et antall fluidledninger til ventil-passasjene (eller åpningene) 314, 316 og 318.

[0044]For å hindre blanding av fluidene som strømmer gjennom den lagringstrykk-avfølende passasjen 328, er den fyllingstrykk-avfølende passasjen 318 og sek-vensventilens innløpspassasje 314 i sekvensventilen 300, forsynt med et flertall O-ringer og statiske pakninger. For å hindre fluidet fra å strømme gjennom den lagringstrykk-avfølende åpningen 328 fra å lekke inn i lagringstrykk-kammeret 329 i dekselhulrommet 324, er stempelet 330 f.eks. forsynt med en O-ring 360. For å hindre fluid fra den andre lagringsbeholderen 302b fra å lekke inn i dekselhulrommet 324, er ventilstangen 338 forsynt med en øvre O-ring 362, idet stang-hylsen 354 er forsynt med en statisk pakning 364, og fjærsetet 358 er forsynt med en statisk pakning 366. For å hindre fluid fra å strømme fra den fyllingstrykk-avfølende passasjen 318 fra å lekke inn i andre deler av bunnhullsrommet 310, er ventilstangen 338 forsynt med en nedre O-ring 368.

[0045]Fig. 4 skisserer et annet eksempel på et kaskadesystem 400 som kan brukes til å utlevere fluid fra å etterfylle en samling med fluidlagringsbeholdere 402a-d. Eksempelet på kaskadesystemer 400 opererer på en lignende eller identisk måte som kaskadesystemet 100 som er beskrevet ovenfor i forbindelse med figurene 1 og 2, og kan implementeres ved å bruke et flertall sekvensventiler som hovedsakelig er lik eller identiske med eksempelet på sekvensventilen 300 på fig. 3. I tillegg til å levere fluid fra lagringsbeholderne 402a-d til en beholder 404, kan imidlertid kaskadesystemet 400 også muliggjøre etterfylling eller oppfylling av fluidet i lagringsbeholderne 402a-d. Muligheten til etterfylling reduserer i betydelig grad behovet for fråkopling eller demontering av lagringsbeholderne 402a-d fra kaskadesystemet 400 når lagringsbeholderne 402a-d f.eks. er tomme og må opp-fylles eller etterfylles. Selv om lagringsbeholderne 402a-d kan være frakoplet for vedlikeholdsformål, behøver beholderne 402a-d f.eks. ikke å bli fjernet for det for-mål å etterfylle deres fluidforsyning når de er tomme. I stedet kan lagringsbeholderne 402a-d etterfylles ved å bruke fluid levert fra en fluidforsyning (ikke vist) slik som f.eks. en lagringstank (f.eks. en mobil tankbil, en utendørs stasjonær tank, osv.), en kompressor, osv.

[0046]Eksempelet på kaskadesystemet 400 innbefatter en ette rfy 11 i n g skrets 406 som har en etterfyllings-fluidledning 408 som er kommunikasjonsmessig koplet til hver av lagringsbeholderne 402a-d via respektive fyllings-tilbakeslagsventiler 410a-d. En fluidforsyning er forbundet med etterfyllingskretsen 406 via et etterfyll-ingsinnløp 412. Fluid levert til etterfyllingsinnløpet 412 etterfyller lagringsbeholderne 402a-d på en sekvensiell måte som begynner med den beholderen som har det laveste trykket. Etterfyllingsfluidet strømmer spesielt over en strømm-ingsvei forbundet med én av lagringsbeholderne 402a-d som har det laveste trykket og begynner å fylle denne beholderen først. Etter at trykket i den første lagringsbeholderen øker til et trykknivå i nærheten av nivået i en beholder som har det nest laveste trykket, begynner etterfyllingsfluidet å strømme til begge lagringsbeholderne samtidig. Når trykknivåene i alle lagringsbeholderne 402a-d er utjevnt, fyller etterfyllingsfluidet alle lagringsbeholderne 402a-d samtidig inntil alle lagringsbeholderne 402a-d er fylt til et ønsket nivå og/eller trykk. Under operasjonen, når trykknivåene i lagringsbeholderne 402a-d reduseres med forskjellige hastigheter, hindrer etterfyllings-tilbakeslagsventilene 410a-d fluid fra beholdere med høyere trykk fra å strømme inn i lagringsbeholderne med lavere trykk.

[0047]Fig. 5A skisserer et frontriss, fig. 5B skisserer et toppriss og fig. 5C skisserer et enderiss av et annet eksempel på et kaskadesystem 500 som kan brukes til å utlevere fluid fra og etterfylle en samling med fluidlagrings-beholdere 502a-d ved å bruke en manifoldintegrert etterfyllingskrets. Kaskadesystemet 500 innbefatter f.eks. en manifold 504 som, som vist på figurene 8, 9 og 10C, har en fluidetterfyllingskrets 505 utformet i manifolden for å redusere mengden med fluidledninger som er nødvendige for implementere etterfyllingskretsen. Eksempelet på kaskadesystem 500 opererer på hovedsakelig lik eller identisk måte som det eksempelet på kaskadesystemet 400 som er beskrevet ovenfor i forbindelse med fig. 4.

[0048]For å motta et antall sekvensventiler 506a-c (figurene 5A-5C og 6) innbefatter manifolden 504 et flertall åpninger 508a-c (f.eks. ventilhulrom) som vist på figurene 7-9. Hver av sekvensventilene 506a-c er hovedsakelig lik eller identisk med det eksempelet på sekvensventil 300 som er vist på fig. 3. Sekvensventilene 506a-c har patronlignende legemer eller hus utformet for å bli plugget inn i, passe inn i eller på annen måte komme i inngrep med åpningene 508a-c.

[0049]Manifolden 504 innbefatter et flertall tilbakeslags-ventilåpninger 510a-d (dvs. tilbakeslagsventilhulrom) (fig. 5A, 7-9 og 10C) som mottar tilbakeslagsventil-patroner 512a-d (fig. 5B, 5C, 6 og 9), der hver innbefatter to tilbakeslagsventiler. Som vist spesielt på fig. 9, innbefatter hver av tilbakeslagsventil-patronene 512a-d en respektiv fluidleverings-tilbakeslagsventil 514a-d og en respektiv etterfyllings-tilbakeslagsventil 516a-d. Fluidleverings-tilbakeslagsventilene 514a-d opererer hovedsakelig på samme måte som tilbakeslagsventilene 114a-c på figurene 1 og 2. Etterfyllings-tilbakeslagsventilene 516a-d funksjonerer hovedsakelig på samme måte som etterfyllings-tilbakeslagsventilene 410a-d på fig. 4. Opptakelse eller montering av tilbakeslagsventil-patronene 512a-d direkte i manifolden 504 reduserer i betydelig grad den mengde med fluidledninger som er nødvendig for å implementere eksempelet på kaskadesystem 500. Tilbakeslagsventilpatronene 512a-d er beskrevet mer detaljert nedenfor i forbindelse med fig. 11.

[0050]Hver av lagringsbeholderne 502a-d er koplet til en respektiv innløps/utløps-åpning for lagringsbeholderne 520a-d (fig. 5C, 7 og 8) utformet i manifolden 504. Innløps/utløps-åpningene 520a-d for lagringsbeholderne (dvs. lagringsbeholderåpningene 520a-d) funksjonerer som innløpsåpninger ved levering av fluid fra lagringsbeholderne 502a-d til en beholder 518. Under en etterfyllingsprosess virker imidlertid lagringsbeholderåpningene 520a-d som utløpsåpninger som beskrevet nedenfor, for å levere etterfyllingsfluid til lagringsbeholderne 502a-d.

[0051]For å avføle trykket i lagringsbeholderne 502a-c er lagringstrykk-innløpsåpninger 517a-c (fig. 5A-5C og 6) i sekvensventilene 506a-c koplet via respektive fluidledninger 519a-c (fig. 5A-5C) til respektive manifold-utløpsåpninger 521 a-c (figurene 5A-5C, 6, 7 og 9). Fluid fra lagringsbeholderne 502a-c strømmer inn i manifolden 504 via lagringsbeholder-innløpsåpningene 520a-c og ut av manifolden 504 via manifold-utløpsåpningene 521 a-c. Fluidet strømmer så gjennom fluidledningene 519a-c og inn i lagringstrykk-innløpsåpningene 517a-c i sekvensventilene 506a-cfor å fylle de lagringstrykk-avfølende kamrene (f.eks. det lagringstrykk-avfølende kammeret 329 på fig. 3) i sekvensventilene 506a-c. På denne måten kan hver av sekvensventilene 506a-c avføle trykket i en respektiv lagringsbeholder 502a-c.

[0052]For å levere fluid fra manifolden 504 til beholderen 518 er en fluidleverings-ledning 522 (fig. 5A) koplet til en utløpsåpning 524 (fig. 5A, 7, 8, 10A og 10B) i manifolden 504. Som vist på figurene 5A, 8 og 10B, strekker en utløpspassasje 526 seg mellom den første ventilåpningen 508a og utløpsåpningen 524. Utløps-passasjen 526 åpner strømmingsveier (f.eks. strømmingsveiene 120, 130 og 136 for beholderfluid på fig. 2) for å levere fluid fra lagringsbeholderne 502a-d til beholderen 518.

[0053]For å muliggjøre fluidlevering fra den første lagringsbeholderen 502a, blir den første lagringsbeholderåpningen 520a (fig. 5C, 7 og 8) fluidmessig koplet til den første dobbelte tilbakeslagsventilpatronen 512a som vist på fig. 8. På denne måten kan fluid fra den første lagringsbeholderen 502a strømme gjennom fluidleverings-tilbakeslagsventilen 514a, utløpspassasjen 526 og utløpsåpningen 524. For å muliggjøre fluidlevering fra den andre lagringsbeholderen 502b, blir den andre lagringsbeholder-åpningen 520b (figurene 5C, 7 og 8) fluidmessig koplet til den andre dobbelte tilbakeslagsventilpatronen 512b som vist på fig. 8. På denne måten kan fluid fra den andre lagringsbeholderen 502b strømme gjennom fluid-leveringsventilen 514b, en fluidpassasje 528 som strekker seg mellom tilbakeslags-ventilåpningen 510b og den første sekvensventil-åpningen 508a, sekvensventilen 506a, passasjen 526 og utløpsåpningen 524. I det illustrerte eksempelet blir fluid fra de tredje og fjerde lagringsbeholderne 502c-d levert på en lignende måte gjennom respektive fluidleveringsventiler 514c-d, passasjer og sekvensventiler 506a-c.

[0054]For å avføle trykket i beholderen 518, er en trykkledning 530 (fig. 5A) for en lagringsbeholder koplet til en innløpsåpning 532 (fig. 5A, 6, 8, 10A og 10E) for avføling av fyllingstrykk. Som vist på figurene 5A, 8 og 10E strekker en fyllings-trykkpassasje 534 seg mellom hver av sekvensventil-åpningene 508a-c og fyllingstrykk-innløpsåpningen 532 for å åpne hver av sekvensventilene 506a-c (fig. 5A-5C og 6) for å avføle trykket i beholderen 518 (fig. 5A).

[0055]For å etterfylle fluid i lagringsbeholderne 502a-b er en etterfyllingsledning 536 (fig. 5A) koplet til en etterfyllings-innløpsåpning 538 (fig. 7-9, 10A og 10C) i manifolden 504. Som vist på figurene 8, 9 og 10C, strekker en etterfyllingspas-sasje 540 seg mellom hver av tilbakeslagsventilåpningene 510a-d og etterfyllings-innløpsåpningen 538. Under etterfølgingsprosessen strømmer etterfyllingsfluid gjennom etterfyllings-innløpsåpningen 538 og gjennom én av etterfyllings-tilbakeslagsventilene 516a-d (fig. 9) som svarer til den lagringsbeholderen som har det laveste trykket. Hvis f.eks. den første lagringsbeholderen 502a har det laveste trykket og den andre lagringsbeholderen 502b har det nest laveste trykket, strøm-mer etterfyllingsfluidet først gjennom den første etterfyllings-tilbakeslagsventilen 516a (fig. 9) og gjennom den første etterfyllingslagrings-beholderåpningen 520a (fig. 5C, 7 og 8) for å fylle den første lagringsbeholderen 502a. Når den første lagringsbeholderen 502a når et trykk som er hovedsakelig lik trykket i den andre lagringsbeholderen 502b, strømmer etterfyllingsfluidet samtidig gjennom de første og andre etterfyllings-tilbakeslagsventilene 516a og 516b og de første og andre lagringsbeholderåpningene 520a og 520b for samtidig å fylle de første og andre lagringsbeholderne 502b. Etterfyllingsprosessen fortsetter på en lignende måte for å fylle fluid i alle lagringsbeholderne 502a-d.

[0056]Tilbakeslagsventil-patronene 512a-d åpner samtidig for fylling av beholderen 518 og etterfylling av lagringsbeholderne 502a-b. Mens etterfyllingsfluid strøm-mer gjennom den første etterfyllings-tilbakeslagsventilen 516a (fig. 9) for å fylle lagringscontaineren 502a, kan f.eks. fluid samtidig strømme gjennom den første fluidleverings-tilbakeslagsventilen 514a for å fylle måleren 518.

[0057]Manifolden 504 er konstruert for å muliggjøre fluidmessig forbindelse mellom fluidleveringsledningen 522 (fig. 5A), fyllingsbeholder-trykkledningen 530

(fig. 5A) og etterfyllingsledningen 536 (fig. 5A) ved hver ende av manifolden 504. I et alternativt utførelseseksempel kan f.eks. fluidleveringslinjen 522, fyllingsbeholder-trykkledningen 530 og etterfyllingsledningen 536 koples fluidmessig til åpninger 542, 544 og 546 (fig. 7), hver for seg, og fluidledningene 519c (fig. 5B) kan være i fluidmessig forbindelse med manifold-utløpsåpningen 521 d, idet fluidledningen 519b (fig. 5B) kan være i fluidmessig forbindelse med manifold-utløpsåpningen 521c, og fluidledningen 519a (fig. 5B) kan være fluidmessig koplet til manifold-utløpsåpningen 521b. På denne måten kan manifolden 504 brukes til å levere fluid via den enden som har åpningene 542, 544 og 546 (fig. 7). I enhver implementering bør alle åpninger som ikke er fluidmessig koplet til noe (f.eks. ikke fluidmessig koplet til fluidledningen, en ventil, osv.) blir terminert eller plugget for å hindre fluid fra å lekke ut av manifolden 504 under drift.

[0058]Selv om det ikke er vist, kan utløpene eller åpningene i trykksensor-anordningen også være dannet i lagringsbeholderne 502a-d ved å bruke trykk-målere, analoge sensorer og/eller digitale sensorer. Trykksensoranordningens utløp kan være utformet for å bli forbundet med trykksensoranordningene eller trykkmålerne via fluidledninger eller for å motta direkte trykksensoranordningene eller trykkmålerne uten mellomkoplede fluidledninger.

[0059]Fig. 11 er en detaljert illustrasjon av eksempelet på dobbelte tilbakeslagsventil-patronen 600 som kan brukes til å implementere eksempelet på de dobbelte tilbakeslagsventil-patronene 512a-d på fig. 5B, 5C, 6 og 9. Eksempelet på tilbakeslagsventil-patronen 600 innbefatter en første tilbakeslagsventil 602 og en andre tilbakeslagsventil 604 som kan operere uavhengig. Den første tilbakeslagsventilen 602 kan f.eks. brukes til å implementere fluidleverings-tilbakeslagsventilene 514a-d på fig. 9 for å gjøre det mulig for fluid å strømme fra lagringsbeholderne 502a-d til beholderen 518. Den andre tilbakeslagsventilen 604 kan på den annen side brukes til å implementere etterfyllings-tilbakeslagsventilene 516a-d på fig. 9 og gjøre det mulig for etterfyllingsfluid å strømme fra etterfyllingspassasjen 540 til lagringsbeholderne 502a-d under en etterfyllingsprosess.

[0060]I det illustrerte eksempelet innbefatter den dobbelte etterfyllingsventil-patronen 600 et hus 606 som har en første tilbakeslagsventilhusdel 608 som innbefatter den første tilbakeslagsventilen 602, en andre tilbakeslagsventilhusdel 610 som innbefatter den andre ventilen 604, og en festehusdel 612 som har en gjenget overflate 614 som gjør det mulig å feste den dobbelte tilbakeslagsventilpatronen 600 til et hulrom eller en åpning slik som f.eks. tilbakeslagsventilåpningene 510a-d på fig. 5A, 7, 8 og 10C.

[0061]Tilbakeslagsventilene 602 og 604 er anordnet ende-mot-ende og er i aksial innretning med hverandre langs lengden av tilbakeslagsventil-patronen 600. Den første tilbakeslagsventil-husdelen 608 innbefatter f.eks. et eksternt gjenget endeparti 616 som er i gjengemessig inngrep med et internt gjenget endepari 618 i det andre tilbakeslagsventilpartiet 610 for å bringe tilbakeslagsventilene 602 og 604 i hovedsakelig aksial innretting med hverandre. Det andre tilbakeslagsventil-huspartiet 610 har en eksternt gjenget endedel 620 som er gjengemessig i inngrep med et indre gjenget endeparti 622 i festehusdelen 612.

[0062]Selv om disse anordninger, fremgangsmåter og gjenstander for fremtilling er blitt beskrevet her, er omfanget av rammen for dette patentet ikke begrenset til dette. Tvert imot dekker patentet alle anordninger, fremgangsmåter og gjenstander for fremstilling som faller innenfor rammen av de vedføyde patentkrav.

Claims (9)

1. Fluidutleveringssystem (100, 400, 500), omfattende: en manifold (104, 504) som har en fluidutløpsåpning (112, 524) for å av-levere fluid; en fluidventil (108a, 300, 508a) forbundet med manifolden (104, 504); en første fluidlagringsbeholder (102a, 302a, 402a, 502a) koplet til manifolden (104, 504); og en andre fluidlagringsbeholder (102b, 302b, 402b, 502b) koplet til manifolden (104, 504), hvorfluidventilen (108a, 300, 508a) er innrettet for å regulere en første fluidstrømmingsbane (130) mellom den andre fluidlagringsbeholderen (102b, 302b, 402b, 502b) og fluidutløpsåpningen (112, 524),karakterisert vedat fluidventilen (108a, 300, 508a) omfatter en første fluidtrykkavfølende åpning (122) koplet til en fluidetterfyllingsbeholder (118, 404, 518) koplet til manifolden (104, 504) for å motta fluid fra minst én av den første fluidlagringsbeholder (102a, 302a, 402a, 502a) eller den andre fluidlagringsbeholder (102b, 302b, 402b, 502b), og en andre fluidavfølende åpning (328) koplet til den første fluidlagringsbeholder (102a, 302a, 402a, 502a) for å gjøre det mulig for fluidventilen (108a, 300, 508a) å avføle et trykk i forbindelse med den første fluidlagringsbeholderen (102a, 302a, 402a, 502a), som er forbundet med fluidetterfyllingsbeholderen og er konfigurert for å åpne den første fluidstrømnings-veien (130) når en sum av et første trykk i den første fluidtrykkavfølingsåpningen og et forspenningstrykk overskrider et andre trykk i den første fluidlagringsbeholderen (102a, 302a, 402a, 502a)

2. System (100, 400, 500) ifølge krav 1, karakterisert vedat den første fluidlagringsbeholderen (102a, 302a, 402a, 502a) er innrettet for å levere fluid til fluidutløpsåpningen (112, 524) via en andre fluidstrømmingsvei (120) når den første fluidstrømmingsveien (130) er lukket.

3. System (100, 400, 500) ifølge krav 1, karakterisert vedat fluidventilen (108a, 300, 508a) er innrettet for å styre den første fluidstrømmingsveien (130) basert på et trykk i forbindelse med den første fluidlagringsbeholderen (102a, 302a, 402a, 502a).

4. System (100, 400, 500) ifølge krav 1, karakterisert vedat den første fluidlagringsbeholderen (102a, 302a, 402a, 502a) er koplet til manifolden (104, 504) via en enveisventil (114a, 514a).

5. System (100, 400, 500) ifølge krav 4, karakterisert vedat enveisventilen (114a, 514a) er innrettet for å hindre fluid fra den andre fluidlagringsbeholderen (102b, 302b, 402b, 502b) å strømme inn i den første fluidlagringsbeholderen (102a, 302a, 402a, 502a).

6. System (100, 400, 500) ifølge krav 1, videre karakterisert vedat det omfatter en fluidetterfyllings-krets (406, 505) koplet til den første fluidlagringsbeholderen (402a, 502a) via en første enveisventil (410a, 516a) og koplet til den andre fluidlagringsbeholderen (402b, 502b) via en andre enveisventil (410b, 516b).

7. System (100, 400, 500) ifølge krav 6, karakterisert vedat fluidetterfyllings-kretsen (406, 505) muliggjør etterfylling av fluidet i de første og andre fluidlagringsbeholderne (402 a-b, 502a-b) mens manifolden (104, 504) leverer fluid til en fluidetterfyllingsbeholder (404, 518).

8. System (100, 400, 500) ifølge krav 6, karakterisert vedat fluidetterfyllingskretsen (406, 505) muliggjør første levering av fluidet til én av de første og andre fluidlagringsbeholderne (402 a-b, 502a-b) som har det laveste trykket, og deretter samtidig å levere fluidet til de første og andre fluidbeholderne (402 a-b, 502a-b) når trykket i de første og andre fluidlagringsbeholderne (402 a-b, 502a-b) er hovedsakelig like.

9. System (100, 400, 500) ifølge krav 6, karakterisert vedat den første enveisventilen (516a) og en tredje enveisventil (514a) er utformet i et enkelt patronlignende hus (512a), hvor manifolden (504) er innrettet for å motta det patronlignende huset (512a), og hvor den tredje enveisventilen (514a) er innrettet for å hindre fluid fra den andre fluidlagringsbeholderen (502b) å strømme inn i den første fluidlagringsbeholderen (502a).