NO339799B1 - Oppvarmingsanordning for fluid - Google Patents

Description

Oppvarmingsanordning for fluid

Oppfinnelsens område

Oppfinnelsen vedrører oppvarmingsanordninger, særlig til bruk for å varme et fluid i et kjøretøy eller fartøy, som angitt i innledningen til krav 1.

Oppfinnelsens bakgrunn

Oppvarmingsanordninger for motorer for ulike typer kjøretøyer eller fartøyer er velkjent. Hensikten med disse er å forvarme motoren ved en direkte eller indirekte oppvarming av motorens olje eller kjølevæske, slik at den starter lettere i kaldt vær, og vil redusere drivstofforbruk / avgasser i relatert til kaldstart av motoren. Tilsvarende oppvarmingsanordninger for andre mekaniske enheter i et kjøretøy eller fartøy, så som girkasse, hydraulikksystem, transmisjonsanlegg, er også kjent. For enkelhets skyld vil benevnelsen "motorvarmer" hovedsakelig bli benyttet i det etterfølgende selv om disse også kan benyttes for oppvarming av andre komponenter.

Det finnes ulike typer motorvarmere, blant annet slike som varmer motorens kjølevæske. En variant av slike motorvarmere omfatter en beholder som har et varmeelement i seg. Beholderen har en innløpsåpning og en utløpsåpning slik at motorens kjølevæskeslange kan kuttes og slangeendene koples til disse åpningene. Motorvarmeren er dermed en del av motorens kjølekrets, og kjølevæsken som strømmer gjennom beholderen varmes av varmeelementet og sirkulerer i motorens kjølekrets. En motorvarmer av denne typen omtales ofte som en "slangevarmer".

EP 2 462 339 Al beskriver elektrisk oppvarmingsanordning for oppvarming av en væske i et kjøretøy, bestående av en beholder og en varmeplate, der væsken i beholderen strømmer forbi varmeplaten og der varmeplaten er tilkoplet en energikilde via elektriske ledninger. Varmeplaten inneholder et antall PTC-elementer ("Positive Temperature Coefficient") og beholderen er fremstilt av et termoplastisk materiale.

US 5 408 960 beskriver en oppvarmingsanordning med en beholder med et elektrisk, termostatstyrt, varmeelement og en pumpe som driver kjølevæsken i kjølekretsen. Beholderen har tilkoplingsstusser for kjølevæskeinnløp og -utløp.

EP 1 375 997 Bl beskriver en oppvarmingsanordning for en fluidledning, særlig for oppvarming av gasser som ventileres fra et veivhus i en forbrenningsmotor, med et varmeelement og en holder for varmeelementet. Holderen har et fremspring som er innrettet for å oppta varmeelementet i seg og er utformet for å kunne skyves inn i en sjakt i fluidledningen. Sjakten har en vegg som grenser mot fluidledningens innside. Det beskrives også at varmeelementet virker på fluidledningens yttervegg.

Kjent teknikk omfatter følgende publikasjoner: US 4208570A, som viser en oppvarmingsanordning med en konvensjonell motstand som er termostatstyrt. US 2008/000889 Al, som beskriver en oppvarmingsanordning som benytter PTC-elementer uten termostatstyring. US 5243953 A, som beskriver en dieselvarmer med et PTC-element og en konvensjonell motstandscoil. CA 2269901 Al, som beskriver to separate oppvarmingsvarianter: én som benytter PTC-elementer uten termostat, og én som benytter en termostatstyrt motstandstråd. US 2006/236989 Al, som beskriver en oppvarmingsanordning for en gass, som benytter PTC-elementer eller (alternativt) andre varmeelementer. US 3626148A, som beskriver en oppvarmingsanordning med et termostatstyrt, konvensjonelt, varmeelement.

Det er behov for en oppvarmingsanordning som er mer kompakt, enklere å produsere og montere, og i tillegg er mer effektiv enn de kjente oppvarmingsanordningene.

Sammendrag av oppfinnelsen

Oppfinnelsen er beskrevet ogkarakterisertdet selvstendige kravet, mens de uselvstendige kravene uttrykker andre kjennetegn ved oppfinnelsen.

Det er frembrakt en oppvarmingsanordning for oppvarming av et fluid, særlig i et kjøretøy eller fartøy, innbefattende minst ett varmeelement i et hus med en husvegg og et fluidinnløp og et fluidutløp;karakterisert vedat varmeelementet er et PTC-element og at huset rommer et rom med en innmontert termostat som er koplet til varmeelementet, at rommet og en fluidkanal som går mellom fluidinnløpet og fluidutløpet har en felles vegg, og at PTC-elementet er monterbart i et kammer, hvis minst ene vegg er en varmeleder for overføring av varme mellom varmeelementet og fluidkanalen.

I en utførelsesform er rommet innrettet for termisk kontakt med i det minste én kanal som strekker seg mellom fluidinnløpet og fluidutløpet. I en utførelsesform er en temperaturbegrenser anordnet i rommet og tilkoplet varmeelementet.

I en utførelsesform er fluidinnløpet og fluidutløpet forbundet via minst to fluidkanaler som er adskilt med minst én vegg og der veggen eller en del av denne eller en del av husveggen er en varmeleder for overføring av varme mellom varmeelementet og minst én av fluidkanalene.

I en utførelsesform innbefatter oppvarmingsanordningen minst ett kammer som er definert av i det minste et parti av den minst ene veggen og av et parti av husveggen og i hvilket varmeelementet er monterbart.

I en utførelsesform er fluidkanalene adskilt av vegger som parvis seg i mellom danner et kammer i hvilket varmeelementet er monterbart.

Kammeret har en åpning mot husets utside og åpningen er ikke fluidforbundet med fluidkanalene. I én utførelsesform omfatter oppvarmingsanordningen støtteprofiler som strekker seg mellom respektive vegger og et motstående parti på husveggens innside slik at det i hver fluidkanal dannes del-fluidkanaler. Kammerets bunnparti er fortrinnsvis i motsatt ende av kammerets åpning og er innfelt i husveggen.

Oppvarmingsanordningen omfatter fortrinnsvis et deksel som via festemidler er frigjørbart monterbart på en holderinnretning på huset og bærer også en kontakt for tilkopling til en elektrisk energikilde for varmeelementet, og dekselet og holdeinnretningen danner et koplingsrom for ledninger som er koplet til varmeelementet. Kammerets åpning munner i en utførelsesform ut i husets holderinnretning. Varmeelementet er fortrinnsvis et PTC-element og fastholdes i en utførelsesform frigjørbart i kammeret ved hjelp av én eller flere kleminnretninger.

Det er i en utførelsesform anbrakt en membran mellom holderinnretningen og dekselet.

Kammerets åpning er fortrinnsvis større en kammerets bunnparti, slik at kammerets tverrsnitt fremstår som svakt kjegleformet.

I en utførelsesform omfatter oppvarmingsanordningen tilkoplingsinnretninger som er frigjørbart tilkoplet respektive fluidåpninger.

Husets materiale er varmeledende, og i en utførelsesform er huset, innbefattende dets vegger og kamre, ett integrert element. Husets materiale er i en utførelsesform et metall, så som aluminium eller titan.

I en utførelsesform er fluidinnløpet og fluidutløpet er anordnet langs samme akse. Kontakten er også med fordel innrettet samme langs samme akse som fluidinnløpet og fluidutløpet. I en utførelsesform går minst ett av kamrene går gjennom husets lengdeakse.

I en utførelsesform har huset et hovedsakelig sirkelformet tverrsnitt og husets lengdeakse går gjennom sirkelens sentrum, og minst ett av kamrene går gjennom sirkelens sentrum.

Kort beskrivelse av tegningene

De ovennevnte og andre kjennetegn ved oppfinnelsen vil bli klargjort i den følgende beskrivelsen av foretrukne utførelsesformer, gitt som ikke-begrensende eksempel, med henvisning til de vedlagte tegningene der: Figur 1 er en perspektivtegning av en utførelsesform oppvarmingsanordningen ifølge oppfinnelsen; Figur 2 er en perspektivtegning av oppvarmingsanordningen vist i figur 1, sett fra hovedsakelig en ende; Figur 3 er en perspektivtegning av et snitt i planet A i figur 1; Figur 4 er en perspektivtegning en utførelsesform av oppvarmingsanordningens hus; Figur 5 en tegning av et snitt i planet B i figur 4, sett fra en ende; Figur 6 er en perspektivtegning av oppvarmingsanordningen vist i figur 1, påmontert avtakbare tilkoplingsstusser; Figur 7 viser et snitt gjennom oppvarmingsanordningens hus, som i figur 5, men viser i tillegg et PTC-element og to låsekiler plassert i kammeret; Figur 8 viser et vertikalsnitt langs lengdeaksen C i figur 6; Figur 9 tilsvarer figur 8, bortsett fra at vertikalsnittet er lagt noe til siden for lengdeaksen C i figur 6, for bl.a. å vise tilkoplingsinnretninger for varmeelementet; Figur 10 er en forstørrelse av partiet D i figur 8, sett fra et annet perspektiv; Figur 11 er en snittegning av en andre utførelsesform av oppvarmingsanordningen ifølge oppfinnelsen; Figur 12 er en perspektivtegning som viser et vertikalsnitt av utførelsesformen vist i figur 11, der snittet er lagt noe til siden for lengdeaksen; Figur 13 er en snittegning av en tredje utførelsesform av oppvarmingsanordningen ifølge oppfinnelsen; Figur 14 er en perspektivtegning som viser et horisontalsnitt av utførelsesformen vist i figur 13, sett nedenfra; Figur 15 viser et snitt gjennom oppvarmingsanordningens hus, som i figur 5, men viser i tillegg et PTC-element og én låsekile plassert i kammeret, samt ledninger gjennom membranen mellom husets sokkel og dekselets flens; og Figur 16 viser et snitt gjennom en annen variant av oppvarmingsanordningens hus, og viser bl.a. et rom i huset for en termostat og evt. en temperaturbegrenser.

Detaljert beskrivelse av foretrukne utførelsesformer

I denne beskrivelsen forekommer det begreper som "øvre", "nedre", "indre", "ytre", "vertikal", "horisontal", "fremre", "bakre", etc. Begrepene er benyttet med henvisning til anordningen ifølge oppfinnelsen, slik den fremstår på figurene.

Figur 1 viser en første utførelsesform av oppvarmingsanordningen ifølge oppfinnelsen. Et hovedsakelig rørformet hus 1 har en første fluidåpning 4a og en andre fluidåpning 4b og innvendige kanaler som tillater fluidstrøm mellom fluidåpningene. Hver av fluidåpningene kan koples til respektive slanger (ikke vist), slik at oppvarmingsanordningen er en integrert del av for eksempel en kjølevæskekrets i en forbrenningsmotor. Det skal forstås at fluid kan strømme enten den ene eller den andre veien gjennom huset. Hvilken av fluidåpningene 4a,b som er henholdsvis innløpsåpning og utløpsåpning kommer derfor an på den aktuelle anvendelsen av oppvarmingsanordningen og er uten betydning for oppfinnelsen som sådan.

Huset 1 har et hovedsakelig sirkelformet tverrsnitt, og har en sokkel 17 til hvilken det er festet et deksel 2, på en i og for seg kjent måte, f.eks. ved hjelp av skruer 8 gjennom en flens 9 på dekselet. Figuren viser også en tetningsmembran 10 mellom flensen 9 og sokkelen 17.1 dekselet er det også en kontakt 3 for tilkopling til elektriske ledninger 24 i et koplingsrom 27 (se figur 9). Kontakten 3 er innrettet langs husets lengdeakse, hvilket er fordelaktig i et installasjons- og brukerperspektiv.

Figur 2 og figur 3 viser at det i huset, mellom fluidåpningene 4a,b, er to adskilte fluidløp 6a,b. Hvert fluidløp 6a,b er definert av et respektivt innvendig parti av husets vegg 11 (som i den illustrerte utførelsesformen er sirkelbueformet) og en respektiv innvendig skillevegg 12a,b som i den illustrerte utførelsesformen strekker seg mellom et øvre parti i huset og et nedre parti i huset. Mellom skilleveggene 12a,b er det et kammer 13 (se også figur 4 og figur 5). Skilleveggene er sammenbundet i forkant og bakkant med respektive endevegger 5a,b (se bl.a. figur 2 og figur 4). Endeveggene 5a,b er fortrinnsvis avrundede eller strømlinjeformet for å redusere fluidmotstand og medfølgende trykktap når fluid strømmer gjennom huset.

Kammeret 13 er altså definert av skilleveggene 12a,b og endeveggene 5a,b, samt et bunnparti 14. Bunnpartiet 14 er i den illustrerte utførelsesformen noe innfelt i forhold til innsiden av husets vegg 11, og er avsluttet i en strukturforsterkende vulst 15 som rager utenfor et parti av utsiden av husets vegg 11 (se særlig figur 3 og figur 5). Dette bidrar til en god varmeovergang mellom kammeret og husets vegg 11, og effektiviserer følgelig oppvarmingen av fluidet som strømmer gjennom huset.

Kammeret 13 har i en øvre ende en kammeråpning 16, se f.eks. figur 4 og figur 5.1 den illustrerte utførelsesformen (figur 5) er kammeret noe smalere nede i bunnpartiet 14 enn oppe i åpningen 16. Dette er for å legge til rette for innmontering og fastholdelse av varmeelementer ved hjelp av kileformede plater, som beskrevet under med henvisning til figur 7. Figur 6 viser oppvarmingsanordningen som illustrert i figur 1, men her påmontert avtakbare og utbyttbare tilkoplingsstusser 18a,b. Tilkoplingsstussene har respektive flenser 19a,b ved sine frie ender, som kan tilkoples til kjølesystemets slanger. En fordel med slike utbyttbare tilkoplingsstusser er at de frie endene kan lages slik at de passer til ulike slangekoplinger (dvs. flensene 19 kan erstattes av andre geometrier eller koplingsmekanismer). Den samme oppvarmingsanordningen kan dermed benyttes sammen med ulike slangesystemer, f.eks. med produsentspesifikke dimensjoner og/eller koplinger. Som også vist i figur 7, har tilkoplingsstussene 18a,b en innvendig kanal 29a,b slik at det dannes en fluidkanalforbindelse med de ovennevnte fluidåpningene 4a,b. Tilkoplingsstussene er fortrinnsvis laget av et termisk isolerende materiale, så som et termoplast-materiale (f.eks. PPS eller PP A). Figur 10 viser hvordan tilkoplingsstussen 18a er montert til huset 1.1 den illustrerte utførelsesformen har tilkoplingsstussen en ringflens 22 og en o-ring 21 plassert i et spor på stussen. O-ringen tetter mot fluidåpningens 4a innvendige vegg og en låsering 20a holder tilkoplingsstussen på plass i aksialretningen. Tilkoplingsstussen er dermed roterbart festet til huset.

Men henvisning nå til figur 7, er kammeret 13 tilpasset for mottak av et såkalt PTC-element 7. PTC-elementer ("Positive Temperature Coefficient" er som sådan vel kjent og trenger derfor ikke beskrives i detalj her. Det skal kun kort nevnes at et PTC-element er en halvleder hvis interne elektriske motstand øker raskt (har en bratt, positiv gradient) med økende temperatur etter at temperaturen har passert en referanseverdi som er spesifikk for elementet. Et PTC-element er derfor selvregulerende i den forstand at det ikke kan overopphetes: når temperaturen i PTC-elementet overstiger referanseverdien, øker den elektriske motstanden også og energitilførselen avtar. Når temperaturen avtar, senkes motstanden slik at det strømstyrken gjennom elementet øker.

I den utførelsesformen som er illustrert i figur 7 rommer huset ett PTC-element 7, men oppfinnelsen er ikke begrenset til dette antallet. Det skal også forstås at oppfinnelsen heller ikke er begrenset til kun varmeelementer av PTC-typen, selv om den illustrerte utførelsesformen viser dette. Kammeret kan følgelig utformes for å gi rom til flere varmeelementer og/eller varmeelementer med en annen form enn det som figuren viser. Som vist i figur 7, holdes PTC-element 4 fast på plass i kammeret ved hjelp av to kileformede pressplater 23. Pressplatene sørger også for god varmeledning mellom PTC-elementet og skilleveggene 12a,b. Det er fortrinnsvis med en glideplate mellom pressplatene og PTC-element for å beskytte PTC-elementet, men figuren viser ikke en slik glideplate. Ved montering føres først PTC-elementet og glideplaten ned i kammeret, før de kileformede pressplatene presses inn mellom de respektive skilleveggene og PTC-elementet. På den måten unngår man at PTC-elementet skades. Både pressplatene 23 og huset 1 (inklusive skilleveggene) er av et materiale med god varmeledningsevne. Et velegnet materiale i så måte er aluminium.

Ettersom huset er laget av et materiale med god varmeledningsevne kan det være hensiktsmessig å isolere huset utvendig, både for å redusere energitap til omgivelsene rundt oppvarmingsanordningen og for å skåne eventuelle personer som berører den. Det kan derfor tenkes en utvendig, varmeisolerende, kappe (ikke vist) som helt eller delvis omslutter oppvarmingsanordningen. Figur 8 viser oppvarmingsanordningen med PTC-elementet 7 installert i kammeret 13 (Pressplatene beskrevet over med henvisning til figur 7 er ikke vist i figur 8). Figur 9 tilsvarer figur 8, bortsett fra at vertikalsnittet er lagt noe til siden for lengdeaksen C i figur 6, for bl.a. å vise hvordan PTC-elementet er tilkoplet kontakten 3 via ledninger 24 gjennom en gjennomføring 26 i membranen 10. Figurene 8 og 9 viser også koplingsrommet 27, der ledningene 24 koples til kontakten 3 før dekselet 2 festes til husets sokkel 17. Figur 15 viser en annen utførelsesform av montasjen av PTC-elementet i kammeret. Her er PTC-elementet 7 plassert mot den ene skilleveggen 12a og det er kun benytte én kile 23, plassert mellom PTC-elementet og den andre skilleveggen 12b. Figur 15 viser også hvordan PTC-elementet er tilkoplet ledningen 24 som er trukket i gjennomføringen 26 i membranen 10 og opp i koplingsrommet 27. Figur 16 viser en annen utførelsesform av oppfinnelsen der huset 1 rommer et rom 30 med en innmontert termostat 31. Rommets nedre vegg danner en øvre vegg i kanalen 6b. Termostaten 31 er koplet til varmeelementet T (ledninger ikke vist) og er innrettet til på en i og for seg kjent måte å kutte strømtilførselen til varmeelementet dersom termostaten utsettes for (dvs. senser) en gitt (på forhånd bestemt) temperatur. Dersom varmeelementet 7' er et PTC-element, er dette som kjent selvregulerende og man trenger i og for seg ikke en slik termostat av hensyn til PTC-elementet og for å unngå uønskede overoppheting av dette. Men termostaten kan være fordelaktig av flere grunner, som f.eks. energisparing og personbeskyttelse (f.eks. ved reparasjon, demontering), og gir en ekstra sikring mot overoppheting av oppvarmingsanordningen som sådan (og dermed kjølevæsken). Varmeelementet T er vist montert med en kile 23 som beskrevet over, men innmonteringen skal ikke være begrenset til en slik variant.

Rommet 30 og termostaten 31 legger også til rette for at varmeelementet 7' kan være en konvensjonelt varmeelement (med en innvendig motstand), som styres av termostaten. Selv om det ikke er vist i figurene, skal det forstås at en i og for seg kjent temperaturbegrenser kan plasseres i koplingsrommet 27 eller i rommet 31 og tilkoples varmeelementet og/eller termostaten.

Når varmeelementet er installert i kammeret 13 på en av de måtene som er som beskrevet over utsettes kammerets vegger (dvs. skilleveggene 12a,b) for en ikke ubetydelig belastning på grunn av de kileformede pressplatene 23. Slike belastninger kan man naturligvis kompensere for ved å øke veggtykkelsen, men dette er ikke alltid ønskelig eller hensiktsmessig. Figur 11 og figur 12 viser en utførelsesform av oppvarmingsanordningen der huset 1 er forsynt med støtteribber 25a,b som strekker seg mellom respektive skillevegger 12a,b og et motstående respektivt parti av veggens 11 innside. Støtteribbene tjener til å overføre krefter mellom skilleveggene 12a,b og husets vegg 1, og avlaster på den måten skilleveggene. Figur 12 viser en variant av støtteribben 25b som har en forholdsvis liten utstrekning i oppvarmingsanordningens aksialretning; en større aksial utstrekning, for eksempel langs hele skilleveggen 12b, kan under visse omstendigheter være gunstig.

Som vist i figur 11 deler støtteribbene 25a,b sine respektive kanaler 6a,b inn i respektive delkanaler 6a', 6a" og 6b', 6b". Støtteribbene 25a,b kan med fordel være utformet av et varmeledende materiale (som skilleveggene og huset for øvrig), hvilket øker varmetransporten fra PTC-elementet og inn i det fluidet (f.eks. kjølevæske) som strømmer gjennom huset når oppvarmingsanordningen er i bruk.

Figur 13 og figur 14 viser nok en utførelsesform av oppvarmingsanordningen, der huset har to kamre 13a,b (respektive endevegger 5a,b vist i figur 13) plassert ved siden av hverandre med et mellomrom slik at det dannes en mellomliggende kanal 6e og en kanal 6c, 6d på hver side av kamrene. Oppbygningen av disse kamrene og innmonteringen av PTC-elementer er som beskrevet over med henvisning til kammeret 13, og behøver derfor ikke gjentas her. De to parallelt plasserte kamrene 13a,b danner tre fluidkanaler 6c, 6d, 6e, hvilket effektiviserer varmeoverføringen fra kamrene til det fluidet (f.eks. kjølevæske) som strømmer gjennom kanalene når oppvarmingsanordningen er i bruk.

I alle varianter og utførelsesformer av oppvarmingsanordningen som er beskrevet over er huset 1 fortrinnsvis støpt i ett stykke. Oppfinnelsen er imidlertid ikke begrenset til en slik produksjonsprosess. Hele huset, eller i det minste kamrene 13, 13a,b (dvs. skilleveggene 12a,b) og husets vegg 11, og fortrinnsvis også støtteribbene 25a,b, er laget i et varmeledende materiale, så som aluminium eller titan.

Det skal også forstås at andre kammerkonfigurasjoner enn de som er beskrevet over er mulig, f.eks. etter hverandre langs husets lengdeakse. Det kan også tenkes at andre varmekilder enn PTC-elementer kan plasseres i kammeret eller kamrene.

En fordel med oppvarmingsanordningen i følge oppfinnelsen er at varmeelementene kan skiftes ut uten at den kjølekretsen som oppvarmingsanordningen er en del av må åpnes. Når flensen 9 løsnes fra sokkelen 17 får man lett adgang til varmeelementene (f.eks. PTC-elementet) som er installert i kammeret 13 og kan skifte dette uten å måtte demontere huset fra de fluidslangene som det er tilkoplet.

Husets adskilte kanaler og delkanaler som defineres av gjennomgående skillevegger og (eventuelt) støtteribber 25a,b bidrar til en strukturmessig forsterkning av huset og en forbedret varmetransport mellom kammer og fluid.

Selv om oppfinnelsen er beskrevet med henvisning til en motorvarmer for en kjølevæske i en forbrenningsmotor, skal det forstås at den er anvendelig for montasje på andre enheter, særlig i et kjøretøy eller fartøy, og for andre fluider (gasser og/eller væsker) enn kjølevæske.

Claims (8)

1. Oppvarmingsanordning for oppvarming av et fluid, særlig i et kjøretøy eller fartøy, innbefattende minst ett varmeelement (7; 7') i et hus (1) med en husvegg (11) og et fluidinnløp (4a) og et fluidutløp (4b); karakterisert ved- at varmeelementet er et PTC-element og at huset rommer et rom (30) med en innmontert termostat (31) som er koplet til varmeelementet, - at rommet (30) og en fluidkanal (6b) som går mellom fluidinnløpet og fluidutløpet har en felles vegg, og - at PTC-elementet er monterbart i et kammer (13), hvis minst ene vegg er en varmeleder for overføring av varme mellom varmeelementet og fluidkanalen.

2. Oppvarmingsanordning som angitt i et av de foregående kravene; der fluidinnløpet og fluidutløpet er forbundet via minst to fluidkanaler (6a,b; 6c-e) som er adskilt med minst én vegg (5a,b, 12a,b), og der veggen (12a,b) eller en del av denne eller en del av husveggen er en varmeleder for overføring av varme mellom varmeelementet og minst én av fluidkanalene.

3. Oppvarmingsanordning som angitt i et av de foregående kravene, videre innbefattende minst ett kammer (13; 13a,b) som er definert av i det minste et parti av den minst ene veggen og av et parti av husveggen og i hvilket varmeelementet er monterbart.

4. Oppvarmingsanordning som angitt i et av de foregående kravene, der fluidkanalene er adskilt av vegger (12a,b) som parvis seg i mellom danner et kammer (13; 13a,b) i hvilket varmeelementet er monterbart.

5. Oppvarmingsanordning som angitt i et av de foregående kravene; der kammeret har en åpning (16) mot husets utside og åpningen er ikke fluidforbundet med fluidkanalene.

6. Oppvarmingsanordning som angitt i et av de foregående kravene; videre omfattende et deksel (2) som via festemidler (8) er frigjørbart monterbart på en holderinnretning (17) på huset (1) og også bærer en kontakt (3) for tilkopling til en elektrisk energikilde for varmeelementet, og dekselet og holdeinnretningen danner et koplingsrom (27) for ledninger (24) som er koplet til varmeelementet.

7. Oppvarmingsanordning som angitt i krav 6; der kammerets åpning (16) munner ut i husets holderinnretning (17).

8. Oppvarmingsanordning som angitt i et av de foregående kravene; der husets materiale er varmeledende, og der huset, innbefattende dets vegger og kamre, er ett integrert element.