NO339668B1 - Utendørs bekledning og framgangsmåte for framstilling - Google Patents

Description

Gipsplate og framgangsmåte for tilvirkning av slik

Oppfinnelsen omfatter generelt bygningsmaterialer, nærmere bestemt glassfiberarmerte gipsplater for bruk utvendig på bygninger.

Bakgrunn

Gipsplater og tilvirkningen av slike er blitt viet oppmerksomhet i bygningsindustrien, særlig for å skaffe et bygningsmateriale som det er lett å arbeide med og som har ensartethet som kan brukes for forskjellige bygningskonstruksjoner. Etterstrebete egenskaper for gipsplater omfatter også glatte flater, ensartet tykkelse og evnen til å kunne tillate gode sluttbehandlinger, så som maling eller andre vernebelegg.

I seinere tid er også produksjonen av gipsplater tilført bedre levetid og mer universell bruk av gipsplatene.

En særlig anvendelig utvikling på bygningsplateområdet er kjent som glassfiberarmerte gipsplater (GRG). GRG-plater og produksjonen av dem er vel kjent i bygningsindustrien, og de er beskrevet i US-patentskrift 4,378,405. Plater i samsvar med dette patentskriftet blir solgt under navnet "Glasroc". GRG-plater av vanlig oppbygning omfatter en gipskjerne med en ikke-vevd glassmatte direkte opptil en eller begge sider. I det nevnte US-patentskriftet 4,378,405 blir matta ført inn i kjernen ved å vibrere kjernemassen som ligger enten over eller under matta, for å bevirke at massen, som er tyktflytende, går gjennom matta, slik at overflatesjiktet eller - sjiktene blir integrert med kjernen. GRG-plater anses å være sterkere enn vanlige fiberplater ("paper boards") og oppviser overlegen brannmotstand.

Tilvirkning av GRG-plater betyr kompromiss mellom behovet for å oppnå styrke ved å bruke ikke-vevd glassfibermatte med relativt lav diameter (for eksempel 13 u.m fiber), med behovet for å sikre tilstrekkelig effektiv utlufting av gipsmassen som platene tilvirkes av. Dette er et særlig problem ved kanten av plata hvor bunnmatta føres opp og mot den øvre flata av plata, for å danne kantene til den ubeskårne plata. Utilstrekkelig utlufting i dette området kan føre til porer i kantområdene til de tilskårne platene, med redusert kantstyrke på platene.

Problemet med porer i kantområdene er blitt forsøkt motvirket ved å øke fiberdiameteren på matta, særlig bunnmatta, til for eksempel 16 u.m, noe som tillater lettere utlufting og inntrengning av gipsmasse, men som kan resultere i redusert platestyrke.

Andre kompromisser i optimaliseringen mellom kostnadshensyn og effektivitet oppstår på grunnlag av graden av inntrengning i massen av glassfibermatta. For å sikre at massen trenger gjennom flata av glassfibermatte, angir det nevnte US-patentskriftet 4,378,405 bruken av vibrasjon, for eksempel med vibratorer. Vibratorene vibrerer glassfibermatta og gipsmassen for å sikre at "massen penetrerer gjennom stoffet" i glassfibermatta slik at det dannes en tynn, kontinuerlig film på utsida av glassfibermatta.

Det er blitt funnet fordelaktig å danne en tynn film av masse på utsida av glassfibermatta for å unngå eksponering av glassfibrene og på den måten skape ei glatt overflate på gipsplata, som kan håndteres av bygningsarbeidere uten at de nødvendigvis må bruke hansker. Det har vist seg at når gipsplater med eksponerte glassfiber, for eksempel som angitt i US-patentskrifter 4,647,496; 4,810,659: 5,371,989; 5,148,655; 5,319,900 og 5,704,179, blir håndtert på et byggested av arbeidere, vil blottlagte glassfibere trenge inn i huden på udekkete hender og dette vil vanligvis føre til ubehag for arbeiderne. Videre er det blitt funnet, at seinere sluttbehandling, for eksempel maling, av ei glatt gipsplate gir bedre resultater, fordi det reduserer behovet for ekstra forbehandling, for eksempel priming.

I US-patentskrift 6,524,679, som danner utgangspunkt for denne oppfinnelsen, beskrives et bygningsmateriale for bruk generelt som innvendige vegger i bygninger. Gipsplatene som utgår fra dette patentskriftet har fordeler sammenlignet med tidligere kjente gipsplater som er omtalt foran. For at disse gipsplatene skal kunne brukes som utvendig kledning er det imidlertid behov for å utvikle ytterligere trekk slik det framgår nedenfor.

Produksjonsutstyret for tilvirkning av gipsplater, med eller uten glassfibermatter som dekkbelegg, er kapitalintensive med hensyn på plass, utstyr og stillstandstid når produksjonslinja skal rekonfigureres. For produksjon av forskjellige gipsplateprodukter, for eksempel standard papirbelagte gipsplater, gipsplater dekket med glassfibermatte etc, utgjør stillstandstida en betydelig kostnad i form av produksjonsforsinkelse og kostnad for produksjonsarbeidere som går ledig.

Det har vist seg fordelaktig å skape et produksjonsanlegg som lar seg lett modifisere, uten lange stillstandsperioder, når ei produksjonslinje kobles over fra produksjon av en type gipsplater til produksjon av en annen type.

En annen vurdering ved etableringen av ei produksjonslinje for gipsplater oppstår ut fra den lange tida som kreves for at gipsblandingen i flytende form skal dannes og stivne i en prosess kjent som hydrering, for deretter å bli skåret, og så behandlet og tørket for å fjerne vannet fra den stivnete gipsen. For å gjennomføre denne prosessen kreves en forutbestemt tid, hvilket utgjør en ufravikelig begrensning i mengden gipsplater som kan tilvirkes på ei slik produksjonslinje.

For å ta hensyn til disse begrensningene, er standard produksjonslinjer for gipsplater blitt forlenget slik at det forløper tilstrekkelig tid når gipset beveger seg langs linja, for å tillate produksjon, hydrering og herding av gipsplatene som blir produsert på ei enkelt slik produksjonslinje.

Det er viktig at produksjonslinja løper med tilstrekkelig hastighet for å opprettholde ønsket produksjonsmengde samtidig som det opprettholdes effektiv drift og ensartet kvalitet på de produserte gipsplatene. Den kontinuerlige matingen av ustivnete gipsplater blir således fortrinnsvis tilpasset hastigheten på transportbeltet som fanger opp gipsplatene for de hydrerings- og herdingstrinn som skjer nedstrøms i forhold til stasjonen for dannelse av gipsplatene. Effektive prosesser for produksjon av gipsplater må nytte ei produksjonslinje, som derfor må ha en lengde som er avhengig av hastigheten på denønskete produksjonen, slik at gipsplatene blir fullstendig hydrert og herdet ved enden av transportbeltet.

Ytterligere kompromisser i optimaliseringen, mellom hensynene til kostnader og effektivitet, oppstår ut fra inntrengningen av massen gjennom mineral- eller glassfibermattene når disse brukes som dekkmaterialer. For å sikre at den ustivnete gipsvellingen penetrerer hovedsakelig gjennom flata til glassfibermatta, angir det nevnte US-patentskriftet 4,378,405 bruken av vibrering, for eksempel ved bruk av vibratorer. Vibratorene vibrerer glassmatta og gipsvellingen for å sikre at "gipsvellingen penetrerer gjennom stoffet" i glassfibermatta, slik at det dannes en tynn, kontinuerlig film utvendig på glassfibrene.

Det har vist seg fordelaktig å forme en tynn film av gipsvelling på utsida av glassfibermatta, for å unngå eksponerte glassfiber, slik at det dannes ei glatt dekkflate på gipsplata, som kan håndteres uten hansker. Det har vist seg at når glassfiberplater med eksponerte glassfiber, slik som beskrevet, for eksempel i US-patentskrifter 4,647,496; 4,810,569; 5,371,989; 5,148,645; 5,319,900 og 5,704,179, blir håndtert på byggeplasser av arbeidere, vil glassfiber penetrere huda på udekkete hender og resultere i plager. Det er dessuten blitt funnet at ytterligere ferdiggjøring, for eksempel maling, av ei glatt gipsplate blir gjort enklere fordi behovet for ytterligere forbehandling, så som priming etc. blir minimalisert.

Selv om den glatte overflata til gipsplater som skapes ved prosessen ifølge US-patentskrift 4,378,405 har vist seg tilfredsstillende, er detønskelig at driften av produksjonslinja for gipsplater kan gå hurtigere og med mer effektivt bruk av tilgjengelige ressurser. Selv om den glatte overflata som skapes med prosessen som beskrives i US-patentskrift 4,378,405 er tilfredsstillende for de aktuelle formål, vil prosessen bli forsinket, og særlig vibrasjonstrinnet, være tilbøyelig til å gjøre prosessen for å produsere platene langsommere og gjøre prosessen egnet bare for spesielle formål hvor kunden er villig til å godta forsinkelser i produksjonen ogøkninger i prisen. Dessuten er det umulig å utnytte prosessen som er beskrevet i US-patentskrift 4,378,405 til å produsere standard gipsplater fordi denne prosessen krever strukturelle forandringer på produksjonslinja, som krever tid og kapital å gjennomføre.

En annen vurdering som må gjennomføres når det gjelder timing, er behovet for at gipsvellingen skal penetrere gjennom glassfibermatta, slik at det dannes en ren, glatt overflate på sidene av gipsplata, uten udekkete glassfiber som finnes i overflata. Behovet for å gi tilstrekkelig tid for gipsvellingen til å trenge gjennom matta begrenser også hastigheten på produksjonslinja for gipsplater.

Det har vist segønskelig å skape ei gipsplate og en produksjonsprosess for denne, som kan gjennomføres med tilstrekkelig høy hastighet, har høy strukturell integritet og styrke fordi det brukes matte med forholdsvis liten diameter på fibrene og som i et flatebelegg kan inneholde et polymert tilsetningsmateriale som gir ei overflate som er ideell for videre overflatebehandling av gipsplata.

Produksjonsprosessen for gipsplater i samsvar med denne oppfinnelsen er i stand til hurtig og effektiv omstilling, for å endre produksjonslinja for gipsplater, for eksempel fra ei produksjonslinje for å tilvirke papirbelagte gipsplater til ei produksjonslinje for å produsere en eller flere av de gipsplatene som er beskrevet her som eksempler på utførelsesformer av denne oppfinnelsen.

Den foreliggende oppfinnelsen kan skape et nytt produkt ved å utnytte framgangsmåten i samsvar med oppfinnelsen og den nye anordningen for tilvirkning av gipsplater gir mulighet for hurtig omstilling fra ei standard gipsplatelinje, som for eksempel produserer papirbelagte gipsplater, til en framgangsmåte som nytter glassfibermatte som blir fullstendig dekket av et tynt sjikt (film) av gips i samsvar med oppfinnelsen, uten at det er nødvendig med nedbygging og gjenoppbygging av produksjonslinja. Produksjonslinja i samsvar med oppfinnelsen kan dessuten brukes for å tilvirke en utførelsesform av oppfinnelsen som omfatter ei gipsplate med ei overflate som er forholdsvis jevn og kan brukes eller ferdiggjøres uten annen klargjøring.

Den foreliggende oppfinnelsen kan videre skape ei gipsplate som danner en værbestandig barriere for bruk på vegger utendørs. Værbestandige barrierer blir brukt på utvendige veggflater for å beskytte bygningsmaterialer mot forskjellige værforhold, medregnet vindpåkjenning, vannmengder i form av nedbør, termiske ekstremer og ultrafiolett og sollys. Værbarrierene danner ei beskyttende hud for å hindre vann i å trenge gjennom barrieren, samtidig som det tillater diffusjon a vanndamp å skje mot omgivelsene. Barrierene hindrer ikke bare direkte vannskade på bygningsmaterialene, men kan også bidra til å begrense veksten av sopp og meldugg som trives i fuktige omgivelser og som kan være uheldige for beboernes helse.

Tidligere ble værbestandige barrierer i form av bygningspapp eller plastfolie (polyetylenfilm) festet til den utvendige veggen. Disse bygningspappene og bygningsfoliene resulterte vanligvis i luftrom mellom de ytre veggene og barrieren. Disse luftrommene mellom de ytre veggene og bygningskledningen gir plass for oppsamling av uønsket fuktighet som ikke har noe sted å unnslippe og som derfor kan forårsake skade på bygningsveggene gjennom kontinuerlig eksponering for fukt eller fuktige forhold. Dessuten har kjente bygningskledninger, så som polyetylenfilm, blitt forringet over tid, under påvirkning av for eksempel sterk vind, og sollys, slik at den nominelle levetiden til slik bygningskledning kan være så kort som 3 til 6 måneder, før de må dekkes for å unngå ytterligere svekkelse i vanntettheten.

De glassfiberarmerte gipsplatene som er laget etter US-patentskrift 6,524,679 kan brukes som utvendig dekklag, men de er likevel ikke ideelle for dette formålet, fordi at de monterte gipsplatene ikke gir en komplett beskyttelse og/eller en optimal permeabilitet for vanndamp, slik at de tillater at eventuelt oppsamlet vann blir fjernet fra det indre av veggene. For eksempel vil festeorganene som brukes for å feste den utvendige kledningen av gipsplater og de fugene som dannes mellom endene til naboplater danne små, men uønskete lekkasjeveger for gjennomgang av fuktighet. Den foreliggende oppfinnelsen angriper dette problemet og nyttes for å forsterke ytterligere de glassfiberarmerte gipsplatenes barriereegenskaper, ved å lukke disse lekkasjevegene mer effektivt.

Oppfinnelsen

I samsvar med oppfinnelsen er det beskrevet en framgangsmåte for framstilling av gipsplater med uorganisk fiberdekksjikt, omfattende trinnene å avsette en forutbestemt mengde av en første gipsvelling med en første konsistens på minst en kontinuerlig duk av tilfeldig orienterte fibermateriale med tilfeldige mellomrom mellom fibrene ved å føre minst en kontinuerlig duk av uorganiske fiber forbi en gipspåføringsstasjon, idet påføringsstasjonen omfatter to påføringshjul mellom hvilke fiberduken føres, slik at den første gipsvellingen har en konsistens penetrerer gjennom de tilfeldige fordelte åpningene mellom fibrene og på den måten dekke både over- og undersida av fibermaterialet med gipsvelling som har en første konsistens, føring av det første uorganiske materialet fra gipspåføringsstasjonen til ei første føringsplate, avsetting av en andre gipsvelling med en andre konsistens på det første uorganiske fibermaterialet slik at den andre gipsvellingen blir hovedsakelig jevnt fordelt over ei oppvendt side av det første fibersjiktet, påføring av ei tredje gipsvelling med en tredje konsistens på et andre fibersjikt, slik at den tredje gipsvellinga penetrerer hovedsakelig fullstendig gjennom de tilfeldige mellomrommene i det andre fibersjiktet, påføring av det andre fibersjiktet på den andre fibervellingen, slik at den andre fibervellingen innesluttes mellom det første og det andre fibersjiktet, for å danne ei fuktig gipsplate, føring av den fuktige gipsplata gjennom en platedannende stasjon med ei nedre formingsplate og ei øvre formingsplate, idet den øvre formingsplata omfatter seksjoner og danner minst en forutbestemt vinkel i forhold til den nedre formingsplata, idet den vertikale adskillelsen mellom den nedre plata og minst en seksjon av den øvre plata har en forutbestemt vertikal dimensjon som er hovedsakelig lik denønskete tykkelsen på den ferdige gipsplata. Alternativt kan det nyttes et formingshjul for å skape ei gipsplate med en forutbestemt tykkelse. I tillegg kan det brukes en kantstang for å glatte eller på annen måte sluttbehandle gipsplata og for å gå en sluttprofil på platekantene, for å redusere ytterligere eller eliminere lekkasjebanen ved plateskjøtene. Framgangsmåten ifølge oppfinnelsen omfatter tilsetting av en eller flere polymere tilsetningsmidler til gipsvellingen på en eller begge sideflater, og eventuelt tilsetning av angitte klebemidler på forutbestemte områder på plata sin overflate, for å lukke gjennomgangen for festeorganene.

I henhold til et annet aspekt omfatter oppfinnelsen ei gipsplate et først sjikt av en blanding av herdet gips med ei ytterflate og minste en polymersammensetning innesluttet i den herdete gipsen, idet den er impregnert med et tynt sjikt eller duk av tilfeldig orienterte uorganiske fibre, idet ytterflata til denne duken er hovedsakelig innleiret i den herdete gipsen og den polymere sammensetningen, et andre sjikt som omfatter herdet gips, idet den herdete gipsen i det andre sjiktet har lavere tetthet en den herdete gipsen i det første sjiktet, samt et tredje sjikt med ei ytterflate som omfatter herdet gips som er impregnert med en andre tynn duk av tilfeldig orienterte uorganiske fiber, idet ytterflata til det tredje sjiktet er hovedsakelig innleiret i den herdete gipsen i det tredje sjiktet, og hvor den herdete gipsen i det andre sjiktet er sammenføyd integrert med gipsen i det tredje sjiktet.

Gipsplater eller annen utvendig kledning blir forsynt med strukturelt sammenføyende not-fjær-kanter for å skape en mer kompleks maskinert kant for å hindre gjennomgang av fukt. Ved en foretrukket utførelsesform blir et klebemiddel anbragt i den maskinerte kanten for å fylle effektivt gapet mellom to sammenstøtende plater og gi ei veggflate som hindrer eller eliminerer lekkasjebaner for fuktighet og vanndamp.

Den utvendige flata kan dessuten være forsynt med et tetningssjikt som tetter åpningen som festeorgan føre gjennom for å feste kledningen til et bæreverk. Over tetningssjiktet og/eller ytterflata, kan det påføres et avstøtende sekundært sjikt for å forbedre de vannavstøtende egenskapene til kledningen, og for å beskytte tetningssjiktet.

Eksempel

Figur 1 viser et skjematisk tverrsnitt gjennom en formestasjon i samsvar med oppfinnelsen for gipsplater,

Figur 2 viser et mer detaljert skjematisk tverrsnitt av vibratorenheten i Figur 1,

Figur 3 viser en detalj i skjematisk tverrsnitt, fra Figur 1, som illustrerer underseksjonen for dekksjiktet i samsvar med oppfinnelsen,

Figur 4 viser et planriss ovenfra av ei stang for kantprofilering i samsvar med oppfinnelsen,

Figur 5 viser en detalj ved stanga i Figur 4,

Figur 6 viser et detaljert planriss ovenfra av stanga i Figur 4,

Figur 7 viser et skjematisk tverrsnitt gjennom kanten til ei gipsplate som er blitt tilvirket i samsvar med oppfinnelsen etter den nye framgangsmåten og formestasjonen vist i Figur 1. Figur 8 viser et sideriss av en andre utførelsesform av en kantformingsenhet i samsvar med oppfinnelsen,

Figur 9 viser et planriss ovenfra av stanga for kantforming vist i Figur 8,

Figur 10 viser et sideriss av stanga i Figur 8,

Figur 11 viser et tverrsnitt gjennom ei gipsplate som beveger seg forbi stanga for kantforming som er vist i Figurene 8 -10, Figur 12 viser et skjematisk vertikalsnitt gjennom en anordning i samsvar med oppfinnelsen, for sluttforming av gipsplatene, Figur 13 viser skjematisk planriss ovenfra av ei produksjons- og transportlinje som omfatter anordningen for sluttforming, som er vist i Figur 12,

Figur 14 viser sideriss av anordningen for sluttforming av gipsplatene, mer detaljert,

Figur 15 viser et delvis gjennomskåret sideriss av en del av anordningen for sluttforming i Figur 12, Figur 16 og 17 viser snitt gjennom to komplementære maskinerte kanter i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen, Figur 18 og 19 viser snitt gjennom to komplementære utformete kanter i samsvar med en andre utførelsesform av oppfinnelsen, Figur 20 viser en skjematisk gjengivelse av en ytterligere utførselsform av et kantformingsorgan, vist i planriss, idet denne kan forme den maskinerte kanten vist i Figur 16,

Figur 21 viser et tverrsnitt gjennom kantformingsorganet etter line 21-21 i Figur 20,

Figur 22 viser et perspektivriss av en del av et kantformingsorgan for å danne en komplementære maskinert kant, som vist i Figur 17,

Figur 23 viser et tverrsnitt gjennom kantformingsorganet etter linje 23-23 i Figur 22,

Figur 24 viser et planriss av en del av en kantsko som kan gi en maskinelt kant som vist i Figur 18, i samsvar med en ytterligere utførelsesform av oppfinnelsen,

Figur 25 viser et tverrsnitt etter linja 25-25 gjennom kantskoen i Figur 24,

Figur 26 viser et planriss av en del av en kantsko i samsvar med en utførelsesform av oppfinnelsen for å skape den maskinert kant som er vist i Figur 19,

Figur 27 viser et tverrsnitt etter linja 27-27 gjennom kantskoen i Figur 26,

Figur 28 og 29 viser tverrsnitt gjennom kantsko som kan forme en ytterligere utførelsesform av motstående maskinerte kanter for ei gipsplate i samsvar med oppfinnelsen, Figur 30 viser et perspektivriss av en utførelsesform av produksjonsutstyret som drives på en maskinert kant i samsvar med oppfinnelsen, Figur 31 og 32 viser to alternative utførelsesformer av gipsplater i samsvar med oppfinnelsen, og Figur 33 viser et delvis oppsnittet sideriss av et utsnitt av ei gipsplate under montering, etter line 33-33 i Figur 32.

I det skjematiske tverrsnittet i Figur 1 er det vist en plateformingsstasjon 10 utformet i samsvar med oppfinnelsen. Selv om den er vist i tverrsnitt, er stasjonen 10 vist skjematisk for å angi den innbyrdes plasseringen av de enkelte elementene tydelig i forhold til hverandre. Modifikasjoner er mulig og for å forenkle illustrasjonen er avstandene mellom de enkelte elementene ikke vist i målestokk, men en fagmann på området vil finne en pragmatisk og effektiv utforming.

Plateformingsstasjonen 10 i samsvar med oppfinnelsen omfatter en materull 12 som skaffer en kontinuerlig tilførsel av en bane av dekkmateriale, som i den viste utførelsesformen danner et

bunninnleiret sjikt 14. Materullen 12 kan tilføre en bane som inneholder ethvert vanlig materiale brukt ved gipsplater, så som papir eller kartong, men i forbindelse med denne oppfinnelsen kan materialet i det innleirete sjiktet 14 fortrinnsvis omfatte ei matte av uorganisk materiale, så som glassfiber, hvilket vil bli beskrevet nærmere nedenfor under henvisning til produksjonen av et gipsplateprodukt i samsvar med oppfinnelsen, idet sluttproduktet vanligvis blir kalt glassfiberforsterket gipsplate (GRG-plater) når de uorganiske fibrene inneholder en glassaktig fiber.

Materullen 12 gir ut det kontinuerlige bunninnleiringssjiktet 14 over et første formingsbord 16 med oppvendt flate 18, og som danner arbeidsflate for ytterligere behandling av bunninnleiringssjiktet 14. Det første formingsbordet 16 danner også støtte for en

brettehjulsenhet 20 som er plassert på tvers av flata 18.

Sjiktet 14 kan trekkes av materullen 12 ved at den blir trukket plateformingsstasjonen 10 av et produksjonsbelte som vil bli beskrevet. De to brettehjulsenhetene er plassert vertikalt i

brettehjulenheten 20, idet et sett brettehjul 22 over innleiringssjiktet 14 samvirker med et andre sett brettehjul, som blir kalt brettehjulsanlegg 22', under innleiringssjiktet 14. Brettehjulene 22,

22' roterer på aksler og danner delvis snittete brettelinjer opptil hver av de langsgående kantene til bunninnleiringssjiktet 14. Brettelinjene ved kanten er dimensjonert for å tillate ulike tykkelser på folden og for å forårsake at kantene brettes opp slik at de holder igjen velling som blir helt på innleiringssjiktet 14 nedstrøms til brettehjulsenheten 20, slik det bli beskrevet nedenfor.

En kontinuerlig blander 30, som tilføres råmaterialer, så som gips, gipsmørtel, gips (i pulverform), vann og andre tilsetningsstoffer gjennom en eller flere inntaksåpningen, hvorav ett 32 er vist i

Figur 1. Blanderen 30 har en blandekapasitet som former en hensiktsmessig tetthet av våt gipsvelling, for eksempel ved å rotere ikke viste blanderblad med en drivaksel 33. Fordi det er en ønsket trekk ved denne oppfinnelsen å produsere flersjikts gipsplate, kan blanderen 30 omfatte separate blandekammer (ikke vist i Figur 1) for å danne separate og ulike vellingblandinger. En kontinuerlig blander som kan brukes for denne oppfinnelsen er beskrevet og vist i US-patentskrift 5,908,521.

Den kontinuerlige blanderen 30 gir således flere utløp for gipsvelling, hver med varierende karakteristikker, avhengig av funksjonen av vellinglaget som det enkelte utløp skal produsere gipsvelling til. Hvert utløp omfatter en utløpsstyring for styring av mengden av gipsvelling som slippes gjennom utløpene og inn i produksjonsutstyret for gipsplatene. Styringen kan være en eller flere mekanismer for å avgi gipsvelling, som beskrevet i det nevnte US-patentskrift 5,908,521, som har styrt variabel utmatingshastighet, slik at bare denønskete gipsvellingmengden pumpes ut gjennom utløpene.

Det skal igjen vises til Figur 1, hvor blanderen 30 har et første utløp 34 som styres med en styreenhet 36, som tillater en kontinuerlig strøm av blanding medønskete karakteristikker, som beskrevet i det nevnte US-patentskrift 5,908,521. Ved denne utførelsesformen er blanderen 30 utformet for å avgi to typer gipsvelling. Styreenheten 36 avgir en tettere gipsvelling i blanding, som til slutt brukes opptil fronten til den fullstendige gipsplata, slik det vil bli beskrevet nedenfor.

Enden av utløpet 34 ekstruderer gipsvellingen direkte mot innleiringssjiktetl4 i bunnen, som føres kontinuerlig over formingsbordets 16 flate 18. Vellingutløpet 34 omfatter fortrinnsvis en gummistuss, men andre typer utløp kan brukes, for eksempel fleksible slanger eller rør. Gipsvellingen 38 blir fortrinnsvis helt ut på den oppvendte sida av det kontinuerlig bevegelige innleiringssjiktet 14 i en posisjon hvor den blir støttet av bordplata 18, og en forutbestemt mengde tett gipsvelling blir avsatt over det kontinuerlig bevegelige innleiringssjiktet 14, slik at den dekker den innvendige flata av banen. Det skal bemerkes at denne oppvendte innvendige flata av innleiringssjiktet 14 normalt er beregnet på å bli innsida av innleiringssjiktet 14, og vil bli innleiret innover fra plateflata når gipsplata er ferdig formet. For å sikre at den tette gipsvellingen 38 blir spredd jevnt utover oversida av banen 14, blir et par valser 40,42, her også kalt beleggingsvalser 40,42, blir plassert vertikalt over og under innleiringssjiktet 14. Valsene 40,42 kan rotere forlengs eller baklengs.

En fordel og gode som oppnås ved bruk av de roterende valsene 40, 42, er at de i tillegg til å gi et jevnt, ensartet fordelt flatebelegg over matta som inneholder innleiringsjiktetl4, blir det tette vellingsjiktet 38 avsatt på den indre matta presset av toppvalsen 40, slik at den strekker seg gjennom innleiringssjiktet 14 og danner en strukturelt integrert flate. Gipsvellingens 38 overflatesjikt kan modifiseres ved tilsetning av tilleggsstoffer, så som bearbeidet polymer, for å gi strukturell styrke og lastbæringsevne til gipsplateproduktet. Som det vil bli beskrevet nedenfor, kan det ekstra polymere tilsetningsstoffet også være en polymermatrise som gir ei vanntett overflate medønskete ytelseskjennetegn, så som plastkledning, eller vannavstøtende egenskaper, for å utvide bruksområdet for gipsplateproduktet til både å gjelde innendørs og utendørs bruk.

Ved en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen er materialet som danner den bunninnleirete banen 14 ei matte av tilfeldig fordelte mineraler, for eksempel glassfibre, med en gjennomsnittlig fiberdiameter på 13-16 pm, og omfatter en binder for å holde glassfibrene i form av ei matte med ønsket tykkelse. Slike glassfibermatter er kjent for bruk til produksjon av gipsplater, for eksempel som i det nevnte US-patentskrift 4,378,405 og EP-patentskrift 0 922 146. Bruken av ei mineralfibermatte, som er generelt porøs for vann, gir gipsplata strukturell styrke. Mineralfibermatta sin porøses struktur vil også tillate gipsvellingen å penetrere gjennom porene mellom mineralfibrene og å trenge gjennom slik at både toppflata og gjennom vellingen som penetrerer undersida til sjiktet 14 på grunn av gipsvellingpenetrering. Når det bunninnleirete sjiktet 14 føres gjennom beleggingsvalsene 40, 42, vil den uherdete gipsen 38 med høyere tetthet bli belagt over mineralfibrene og blir tvunget av valsebehandlingen til å penetrere gjennom det bunninnleirete sjiktet 14 og dekke både dens toppflate og bunnflate med et uherdet, tettere gipssjikt 38. Ideelt vil gipsen 38 med høy tetthet bli presset 100% gjennom glassfibermatta 14, selv om produksjonstoleransen kan tillate penetrering på omtrent 95-98%.

Ved en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen, bevirker beleggingsvalsene 40, 42 inntrengning av den uherdete, tetter gipsvellingen 38 at bunnflata til glassfiberholdige bunnsjiktet 14 blir dekket. Denne bunnflata av bunnsjiktet 14 vil til slutt bli den innleirete flata til den ferdige gipsplateproduktet. Den uherdete gipsvellingen 38 blir fortrinnsvis bragt til å danne en dam 39, som deretter impregnerer et kontinuerlig sjikt av uherdet gips gjennom bunnflata til glassfibermatta 14, slik at det dannes en sjikt med tett gipsvelling med en tykkelse som er i et område fra omtrent 0,01 til 2,0 millimeter, målt fra yttersida av glassfibermatta 14. Selv om gjennomtrengningen av vellingen 38 ikke resulterer i et kontinuerlig lagt med en spesiell tykkelse, vil prosessen likevel ende med at hver av glassfibrene som danner glassfibermatta 14 blir flatebelagt, slik at det blir igjen meget få eller ingen blottlagte, udekkete glassfiber.

Rotasjonshastigheten for valsene 40,42 kan være innstillbar, avhengig av viskositeten og tettheten på gipsvellinga 38, hastigheten på den lineære bevegelsen på glassfibermatta og mengden gipsvelling 38 som skal påføres glassfibermatta 14.1 virkeligheten tjener beleggingsvalsene 40,42 til å presse vellinga 38 gjennom de trange, vilkårlige åpningene mellom fibrene i glassfibermatta 14 og avsette materialet over dukbanen i større eller mindre mengde, etter ønske, slik at åpningene fylles og begge sider av glassfibermatta 14, både undersida og oversida, dekkes.

Selv om beleggingsvalsene 40, 42 er vist med rotasjon i glassfibermatta 14 sin bevegelsesretning, er det mulig og i noen utførelsesformer av oppfinnelsen ogsåønskelig, å la valsene rotere i motsatt retning i forhold til det som er vist i Figur 1.1 dette tilfellet blir en mekanisme, så som et produksjonsbånd, plassert nedstrøms i forhold til beleggingsvalsene 40,42 og beskrevet nedenfor, blir brukt for å skape en drivende kraft som kan trekke det bunninnleirete sjiktet 14 gjennom plateformingsstasjonen 10, selv mot de reaktive kreftene som skapes av de kontraroterende beleggingsvalsene. Alternativt kan det brukes andre midler på andre steder i produksjonslinja for å skape krafta som beveger sjiktet 14 gjennom plateformingsstasjonen 10, for eksempel, et annet sett valser nedstrøms (ikke vist) som trekker sjiktet 14 mot høyre. Det skal bemerkes at gipsvellingsjiktet på oversida av det bunninnleirete sjiktet eller matta ikke trenger å være absolutt plan eller fullstendig jevn, fordi de etterfølgende trinnene i prosessen kan gi mulighet for ytterligere glattemuligheter, slik det vil bli beskrevet nedenfor.

Gipskompositt-byggepaneler med mineralfibersjikt innleiret kan tilvirkes med flere lag eller sjikt, medregnet, men ikke begrenset til, et sterkt, tett øvre og et nedre overflatesjikt og et mindre sterkt og mindre tett midtsjikt eller kjerne. Den sjiktvise strukturen gir fordeler, fordi den tillater gipsplata å ha lavere vekt, uten å gi avkall på sammensetningens strukturelle styrke for det endelige gipsplateproduktet. I samsvar med det som er angitt i US patentskrift 5,908,521 er således den kontinuerlige blanderen 30 konfigurert for å gi en andre, mindre tett gipsvelling, kalt kjernegipsvelling 44 eller bare gipsvelling 44, som omfatter storparten av materialet i de ferdige gipsplateproduktene. Kjernegipsvellingen 44 pumpes ut av blanderen 30 med en styreenhet 46 og gjennom et utløp 48 som kan omfatte en gummistuss eller slange. Et kontinuerlig sjikt av uherdet gipsvelling 44 blir ført utover den sideveis vandrende kombinasjonen av bunninnleiret sjikt 14 og et sjikt av tettere gipsvelling 38.

Kjernevellingen 44 kan omfatte en annerledes sammensetning enn den tette gipsvellingen 38, for eksempel ved tilsetning av fyllmateriale eller forsterkningsmiddel, på kjent måte, eller kan ha en lettere eller mindre tett konsistens fordi gipsvellingen 44 inneholder skummingsmiddel, som ikke er tilsatt den tette vellingen 38. Det er kjent av den lengre blandetida for den uherdete gipsen, bringer flere av de innesluttete luftboblene, noen ganger kalt skumming, fram til overflata av den uherdete gipsen og dermed ut av materialet. Det er den større mengden av luft, innesluttet i små luftbobler, som bidrar til å øke den lettere, mindre tette kjernegipsvellingen 44.

Gipsvelling, og særlig gipsvelling som er blitt modifisert med polymer-tilsetningsstoffer, har klebende egenskaper i våt tilstand, som skaper visse vansker ved håndteringen. Følgelig er et foliebelegg 43 fortrinnsvis anordnet på minst en av beleggingsvalsene, fortrinnsvis beleggingsvalse 42, hvilket tillater lettere kontinuerlig adskillelse av beleggingsvalse-flata fra den våte gipsflata samtidig som den avsetter storparten av gipsvellingen 38 på mattesjiktet 14. Materialet for en slik folieflate omfatter hensiktsmessige polymerer, så som Teflon- belegg (varemerke), som er i stand til å danne ei fast flate og likevel unngå at gipsvellingen henger fast til flata til beleggingsvalsen.

En annen viktig grunn for å danne et tettere vellingsjikt, sammen med et lettere kjernesjkt i gipsplata, er at grenseflata mellom de tette vellinglagene 38 og kjernevellinglaget 44 danner en sperrende barriere som tjener til å styre og hindre migrasjon av polymertilsetningsstoff fra det tette ytterflatesjiktet 38 til kjernesjiktet 44. Denne migreringen er mest tilbøyelig til å skje under den vanlige varmedannende prosessen, beskrevet nedenfor, som brukes for å tørke det ferdige plateproduktet. Det resulterende plateproduktet blir gjort bedre skikket til å beholde polymertilsetningsstoffene i det tettere overflatesjiktet 38, som på denne måten danner ei bedre og mer ensartet polymermatrise eller "rotsystem" for sampolymer dannelse med anslutningsprodukter, som beskrevet nedenfor.

Når det tette gipssjiktet 38 tørker og herder, vil innesluttete polymertilsetningsstoffer migrere mot og gjennom det underliggende fibersjiktet 14 og migreringen kan strekke seg inn i kjernesjiktet 44 i form av tråder ("tendrils") som skaper en større integritet i sammenføyningen mellom kjernegipssjiktet 44, fibersjiktet 14 og det overliggende tette vellingsjiktet 38. Dessuten blir penetreringen av tilsetningsmaterialene dypere inn i sjiktet 44, fordi det lettere gipssjiktet 44 inneholder innesluttet skum, og det tettere vellinglaget 38 ikke gjør det. Denne sammenbindingen som oppnås med det impregnerte polymere tilsetningsmaterialet vil forbedre matrisedannelsen, som tilslutt vil forbedre overflatehårdheten og den strukturelle styrken til den ferdige gipsplata, og gir et sterkere ytre skall på plata og forbedrer dessuten belastbarheten, hvilke bidrar til fleksibiliteten i plata.

Det skal igjen henvises til figur 1, hvor det bunninnleirete sjiktet 14, etter passering av beleggingsvalsene 40,42, føres over på et andre formingsbord 50 med ei horisontal arbeidsflate 52. Selv om det første formingsbordet 16 og det andre formingsbordet 50 er vist som adskilte bord i den skjematiske gjengivelsen i Figur 1, er det mulig og i visse tilfeller fordelaktig, at formingsbordene danner ett langstrakt bord (ikke vist) med flere utskjæringer i seg, hvori for eksempel brettehjulenheten 20, eller beleggingsvalsene 40,42 og vibratorer er montert.

For å lette transporten av det bunninnleirete sjiktet 14, medregnet vekten av den tette gipsvellingen 38 og kjernevellingen 44, er et ikke-vedheftende borddekke 59 plassert over flata 52 til bordet 50.1 Figur 2, som viser en detalj ved Figur 1, er det vist ei oppside 60 av borddekket 59, som danner arbeideflate for produksjon av gipsplata. Borddekket omfatter fortrinnsvis et jevnt, ikke-vedheftende materiale, så som rustfritt stål, et elastomer-materiale, for eksempel gummi, eller et polymert materiale, for eksempel Formica (varemerke) og har tilstrekkelig strukturell styrke til å bære den bevegelige vekta av vellingen 44 avsatt på bordet 50.

Som det går fram av det detaljerte tverrsnittet i Figur 2, hviler borddekket 59 på flata 52 til formingsbordet 50, slik at kjernevellingen 44 blir avsatt på det bunninnleirete sjiktet 14, med vekten av gipsvellingen 44 danner et press på sjiktet 14, som fører til en utflating av undersida av sjiktet 14 mot flata til borddekket 59. På grunn av de jevne og ikke-vedheftende egenskapene til borddekket 59, vil det innleirete sjiktet 14 og vellingene 38,44 bevege seg fritt over produksjonsbordet, som beskrevet nedenfor.

Tverrsnittsgjengivelsen i Figur 1 viser ikke bredden på utløpsstussene 34 og 48. Det kan brukes forskjellige kjente konfigurasjoner, medregnet en langstrakt utløpsstuss som er anordnet på tvers av bevegelsesretningen. Slike utløpsstusser kan avgi en bane av gipsvelling på tvers av bredden av sjiktet 14. Alternativt kan en rørformet stuss som er festet til en gummistuss (ikke vist) avsette en kontinuerlig strøm av gipsvelling på glassfibersjiktet 14. Denne gipsvelling-strømmen kan deretter bli spredt utover før den når beleggingsvalsene 40, 42, for å danne ei jevn flate over sjiktet 14, for eksempel med diagonalt skråttstilte vinger (ikke vist) eller med spesielt utformete valser eller en oppdemming som sprer gipsvellingen fra midten mot kantene på sjiktet 14. Den nøyaktige formen på utløpsstussene er ikke kritisk for oppfinnelsen, så lenge funksjonen med jevn spredning av gipsvellingen over hele bredden av matta til både bunnbanen og toppbanen. Den uherdete, mindre tette gipsvellingen 44 blir avsatt på det gjennomtrengte innleirete sjiktet 14 på eller opptil et tredje formingsbord 56, med ei flate 58 som kan bære kombinasjonen av penetrert matte 14 og gipsvelling 44. En åpning 62 mellom det andre formingsbordet 50 og det tredje formingsbordet 56 gir plass for å plassere en første vibrator 64 og en annen åpning 66 gir plass for å montere en andre vibrator 68 mellom det tredje formingsbordet 56 og et fjerde formingsbord 70, med ei overside 72. Slike vibratorer er beskrevet i US-patentskrift 4,477,300.

Som vist tydeligere i detaljutsnittet i Figur 2, strekker bordtildekningen 59 seg mellom det første og det andre formingsbordet 50, 56, over åpningen 62, og også mellom det tredje og det fjerde formingsbordet 56, 70 over åpningen 66. Fordi hvert av bordene 50, 56, 70 er plassert slik at deres flater 52, 58, 72 er koplanare, vil bordtildekningen 59 på bordene være fullstendig støttet over hele lengden av gipsplate-produksjonslinja 10, det vil si over hele lengden som defineres av det andre, tredje og fjerde formingsbordet 50, 56, 70.

Som vist i Figur 2, omfatter vibratorene 64, 68 hver valser 74 som er montert umiddelbart opptil de delene av bordtildekningen 59 som dekker den øvre delen av de respektive åpningene 62, 66. Hver av vibratorvalsene 74 er oppstilt for å rotere om aksler 76, som begge strekker seg horisontalt i en retning på tvers av bevegelsesretningen for produksjonslinja. Hver av valsene 74 har en diameter som er bare litt mindre enn den radiale avstanden mellom hver akse 76 og undersida 62', 66' til bordtildekningen 59 som dekker de respektive åpningene 62, 66.

Hver vibrator 64, 68 omfatter videre et flertall ujevnheter eller kuler 78 som strekker seg radialt utenfor ytterflata 79 til vibratorvalsene 74. Kulene 78 strekker seg langs flata 79 til valsene 74 parallelt med aksen 76, Når vibratorvalsene 74 roterer om aksen 76, vil kulene 78 slå regelmessig mot undersida 62', 66' av bordtildekningen 59, hvilket løfter bordtildekningen 59 for et kortøyeblikk, sammen med det bunninnleirete sjiktet 14 og gipsvellings-kombinasjonen 38,44, hvilket rister vellingen som hviler på sjiktet 14. Denne ristingen forårsaker at vellingen 38 jevner seg ut på oversida av sjiktet 14 og forårsaker også at vellingen 44 trenger mer fullstendig gjennom og forbinder seg sterkere med den tettere vellingen 38 som ligger på oversida av det innleirete sjiktet 14.

Et annet trekk som bringes til veie av vibratorene 64, 68 er "utknaing" av større innesluttete skumluftbobler fra bunnflata av det innleirete sjiktet 14. Når det leirete sjiktet 14 passerer over åpningene 62, 66, er den tettere gipsvellingen 38, som har penetrert gjennom matta i det bunninnleirete sjiktet 14, fortsatt ustivnet og fortsetter å ha innesluttete luftbobler i gipsvellingen og opptil bunnbanens flate. Vibrasjon med vibratorene 64, 68 forårsaker at disse skumboblene når overflata og unnslipper fra det indre av den penetrerte gipsvellingen 38, hvilket resulterer i ei jevn ytterflate for den ferdige gipsplata, når produksjonsprosessen er fullført som beskrevet i US-patentskrift 4,477,300.

Fullføring av jevne-bearbeidingen av gipsvellingen 44, resulterer i et hovedsakelig plant kombinert bunninnleiret sjikt 14 og kjernevelling 44, slik at dette blir ytterligere bevirket av ei formeplate i topp- og bunnbane-foreningsstasjonen 80 (Figur 1) som er plassert nedstrøms, det vil si til høyre i Figur 1, i forhold til vibratorene 64, 68. Produksjonsplate-sammenstillingen til foreningsstasjonen 80 drives i forbindelse med et toppinnleiret sjikt 114 dannet av en banedekkings-underenhet 110 med tilsvarende elementer som finnes i hoved-produksjonslinja som danner det bunninnleirete sjiktet 14.

Det toppinnleirete sjiktet 114 omfatter en bane eller matte av tilfeldig orienterte mineralfibre, så som glassfibre, og den rulles av en forrådsrull 112 som svarer til forrådsrullen 12. Liknende elementer til de som brukes for å produsere det bunninnleirete sjiktet 14 er identifisert med tilsvarende nummer i 100-serie, slik at de to siste sifrene angir identiske elementer til elementene i produksjonen av bunnsjiktet 14 Forrådsrullen 112 avgir kontinuerlig det toppinnleirete sjiktet 114, hvilken i den ferdige gipsplata vil ligge opptil innsida av gipsplateproduktet som skal brukes ved veggbygging.

Som vist i Figur 1 kan det toppinnleirete sjiktet 114 kreve mating gjennom forskjellige sløyfer, for eksempel rundt valser 102, for å unngå å interferere med hovedproduksjonslinja ved driftene av underenheten 110. Underenheten 110 fører det toppinnleirete sjiktet 114 over et produksjonsbord 116 for toppsjiktet, med overside 118.

Den kontinuerlige blanderen 30 omfatter videre et gipsvellingutløp 134 som kan styres med en styringsenhet 136 som avgir en kontinuerlig strøm av tettere gipsvelling 138 til underenheten 110 for avgivelse på det toppinnleirete sjiktet 114, som vist. Et detaljert tverrsnitt av produksjonsenhet-delen av underenheten 110 er illustrert i Figur 3, og det skal nå henvises både til Figur 1 og 3. Selv om det i Figur 1 er vist som foretrukket utførelsesform to adskilte gipsvelling-styringsenheter 36,136 for tilførsel av to forskjellige gipsvellingsblandinger 38,138, for henholdsvis det bunninnleirete sjiktet 14 og det toppinnleirete sjiktet 114, kan det være aktuelt å ha ett blanderuttak som fører til to styringsenheter for styring av utmatingen gjennom to eller flere utløp, tilsvarende det som er beskrevet i US-patentskrift 5,714,032. Alternativt kan en enkelt styringsenhet (ikke vist) brukes med utløp som har individuelle ventiler som tillater variabel strøm av gipsvelling som kan styres for hvert utløp etter driftsbehovene i plateproduksjonen.

I figur 1 er det vist adskilte styringsenheter 36, 46,136, hver for styring av et enkelt utløp, det vil si utløpene 34,134 for tett gipsvelling, eller utløpet 48 for kjernevelling. Utformingen av den kontinuerlige blanderen 30 har separate blandekammer som hvert et tilsluttet til og avgir gipsvelling til et separat utløp som avgir en bestemt type gipsvelling etter behov. Tilpasningen av vellingen som mates fram til de enkelte utløpene 34,48,134 vil således tillate produksjonsoperatøren å mate ut forskjellige gipsvellinger, med tilpassete karakteristikker, til de stedene i produksjonslinja hvor det kreves. Et utløp, for eksempel utløp 34, kan behøve en tettere gipsvelling, så som gipsvelling 38. Denne gipsvellingen kan trenge forskjellige tilsetningsstoffer, for eksempel en polymersammensetning, som danner en matrise med den stivnete gipsen, for å skape en egnet overflate for ytterligere behandling, slik det vil bli beskrevet nedenfor. Dersom det er nødvendig med slik overflate bare på forsida, og bruken av utførelsesformen vist i Figur 1 gir mulighet for å velge tilsetning av tilsetningsstoff i bare en tette gipsvellingen 38 som pumpes fra styringsenheten 36, men ikke å tilsette et slikt tilsetningsstoff i vellingen 138, som vil ende på gipsplatas indre, bakside ved bruk. Alternativt er gipsvellingen 13 tettere enn kjernevellingen 44 og kan ha identisk konsistens i forhold til vellingen 38 som dekker det bunninnleirete sjiktet 14.

Det skal igjen vises til Figurene 1 og 3, som viser produksjonsstasjonen 110 for belegging av toppbanen med gipsvelling, blir den tette gipsvellingen 138 avsatt på toppen av sjiktet 114, som omfatter ei matte av glassfiber, som beveger seg i retning av pila A forbi flata på bordet for toppbanen 116. Toppbanen beveger seg hovedsakelig i samme hastighet som det bunninnleirete sjiktet 14 over produksjonsbordet 16. Som nevnt kan gipsvellingen 138 være tettere enn kjernevellingen 44, og kan ha identisk konsistens som gipsvellingen 38 som dekker det bunninnleirete sjiktet 14.

Be leggi ngsstasjonen 110 for det øverste gipsvellinglaget omfatter ei kort formeplate 116, tilsvarende produksjonsbordet 16, med det unntak at den lineære utstrekningen til plata 116 er mye kortere, med tilstrekkelig lengde til å oppnå avsetting av gipsvellingen 138 og å spre gipsvellingen over flata til det bevegelige toppinnleirete sjiktet 114 mellom sidekantene til denne. For å assistere i prosessen med å spre gipsvellingen 138 over flata til sjiktet 114, kan en eller flere pneumatiske vibratorer, så som vibratoren 148, være plassert i bordets 116 overside 118.

Mekanismen for å belegge det toppinnleirete sjiktet 114 er modifisert noe i forhold til opplegget i forhold til det som gjelder for det bunninnleirete sjiktet 14, fordi den lineære dimensjonen til stasjonen 110 med beleggingsvalsen for toppbelegget er redusert til et minimum. Den lineære dimensjonen til stasjonen 110 er redusert slik at den passer inn like over de viktige formings- og arbeidsbordene 16, 50, 56, 70. Slik tilpassing er for eksempel synlig ved at det er plassert to beleggingsvalser med innbyrdes avstand i horisontal retning, slik at det toppinnleirete sjiktet 114 blir belagt med påføringshjulet 140, og deretter trukket mot overføringsvalsen 104.

Påføringshjulet 140, med sylindrisk flate 142, roterer om en aksel 144 som strekker seg på tvers av banen 114 sin bevegelsesretning. Den vertikale og horisontale plassering av akselen er viktig for å oppnå det resultat at banen 114 blir fullstendig impregnert med den tykke vellingen 138. Som vist i Figur 3 er akselen plassert i en meget liten lineær avstand fra kanten 117 av bordet 116. Akselen er plassert vertikalt bare litt under radius til påføringshjulet 140 over bordplata til bordet 118, slik at påføringshjulet 140 strekker seg inn i rommet under planet som defineres av planet til bordplata 118. Som vist i Figur 3, vil påføringshjulet 140 under produksjon utøve nedoverrettet press på det toppinnleirete sjiktet 114, hvilket sjikt blir nedbøyd svakt fra sin lineære bane fulgt langs bordflata 118.

Den tykke gipsvellingen 138 som blir avsatt på det toppinnleirete sjiktet 114' i bevegelse skaper gipsvellingkonsentrasjon ved en oppdemming 139, som består av overskudd av tykk gipsvelling 138 som samles opp i det avgrensete rommet mellom påføringshjulet 140 og det toppinnleirete sjiktet 114. Størrelsen på oppdemmingen 139 kan variere, avhengig av deønskete kjennetegn på det resulterende toppinnleirete sjiktet 114 som blir produsert av beleggingsstasjonen 110. Dersom det for eksempel erønskelig å produsere tykkere belegg for å gi gipsplata større strukturell styrke, kan størrelsen på oppdemmingen 139 innstilles slik at en større mengde av gipsvellingen blir impregnert inn i mellomrommene mellom mineralfibrene i matta som danner det toppinnleirete sjiktet 114. For å angi et skille, blir det toppinnleirete sjiktet 114 betegnet "impregnert toppinnleirete sjikt 114"' etter tilsettingen av den tykke gipsvellingen 138.

Størrelsen på oppdemmingen kan innstilles ved å variere en av et antall forskjellige parametre i materialene og utstyret knyttet til beleggingsstasjonen 110. Mellom de variable parametrene som kan innstilles og som vil påvirke både størrelsen på oppdemningen 139 og graden av belegging som skapes av påføringshjulet 140 er den lineære hastigheten til det toppinnleirete sjiktet 114, mengden av tykk gipsvelling 138 som blir tilført, rotasjonsretningen på hjulet 140, og den vertikale og horisontale plasseringen av akselen 144 i forhold til flata til henholdsvis bordplata 118 og kanten 117, Disse innstillingene kan brukes for å skape denønskete mengden tykk gipsvelling impregnert inn i det toppinnleirete sjiktet 114, mengden av tykk gipsvelling 138 som trenger gjennom sjiktet 114 slik at den dekker sjiktets 114 "bunnflate", det vil si flata som ligger nærmest bordplata 118, og vekten og stivheten som resulterer av det ferdig impregnerte toppinnleirete sjiktet 114' produsert av beleggingsstasjonen 110.

I samvirke med påføringshjulet 140 er ei nedover buet, tversløpende føringsplate 113, som sjiktet 114 støter mot når den går ut av kontakt med påføringshjulet 140. Føringsplata 113 er fortrinnsvis montert slik at spissen 115 ligger opptil eller i planet som defineres av flata 118. Denne plasseringen bevirker at sjiktet 114 settes under trykk når påføringshjulet 140 presser sjiktet 114 nedover fra planet, hvilken plassering støtter penetreringen av gipsvellingen 138 gjennom matta i sjiktet 114. For å hindre at det samles opp gipsvelling 138 på overflata av påføringshjulet 140, kan det anbringes et passende tynt filmbelegg 143, som omfatter polyetylen eller, for eksempel, Teflon-belegg (varemerke), kan eventuelt påføres hjulets 140 overflate, tilsvarende belegget 43 på beleggingsvalsen 42, slik det er beskrevet ovenfor.

Toppsjiktet 114', impregnert med tykk gipsvelling 138, føres bort fra påføringshjulet 140 til et andre valsehjul, overførings-valsehjulet 104, med en aksel 144' som er parallell med akselen 144. Overførings-valsehjulet 104 ligger i banen og planet som defineres av flata 118 og dets funksjon er å skifte bevegelsesretning for det toppinnleirete sjiktet 114', slik at den overside blir underside og omvendt. Det betyr at den flate av sjiktet 114 som var under, opptil flata 118, blir overside og sjiktet 114' blir klar for avgivelse til og sammenføyning med kjernevellingen 44, som beskrevet nedenfor.

Stasjonen 80 for sammenføring av baner omfatter en sirkulær tapp 82 for mottak av det impregnerte toppinnleirete sjiktet 114' og ei formende plate 84 som omfatter en første platedel 84 og en andre platedel 86 som er forbundet med en hensiktsmessig forbindelse 88 som vist. Den formende plata er montert direkte over den primære produksjonslinja for gipsplater, for å forene det toppinnleirete sjiktet 114' med kjernevellingen 44 plassert på det bunninnleirete sjiktet 14.

Sirkulære tapper 82 strekker seg på tvers over bredden av det toppinnleirete sjiktet 114', hvilken er rettet fra overføringsvalsen 104 slik at den kommer i berøring med tappen 82. Tappen 82 er festet, enten integrert eller ved hensiktsmessig festemidler, til den første formingsplatedelen 84, slik at det foreligger en sømløs overgang for det toppinnleirete sjiktet 114' når den kommer ned fra beleggingsstasjonen 110. Formeplatedelen 84 eranbragt i en vinkel til den primære plateproduksjonslinja og til flata 72 på produksjonsbordet 70. Vinkelen mellom platedelen 84 og flata 72 kan være innstillbar og kan være forinnstilt med en bestemt verdi, slik at den danner en innsnevring for å holde på vellingfronten 44' som vist. Denne vinkelorienterte innsnevringen virker på samme måte som innsnevringen mellom påføringshjulet 140 og formeplata 116 for å samle opp overskudd av kjernevelling 44 og på den måten skape et gipsvellingnivå 44' ved stasjonen for samling av sjiktene.

Gipsvellingnivået 44' har til formål å samle kjernevellingen 44, fordi vellingnivået 44' skaper en kontinuerlig tilførsel av gipsvelling for fylling av gapet mellom toppsjiktet 114' og bunnsjiktet 14, og assistere i å unngå luftåpninger og luftlommer i den ferdige gipsplata, mellom de to sammenlagte flatene. Straks flatene er sammenføyd med den mellomliggende kjernevellingen 44, er toppsjiktet 114' blitt omsnudd av overgangsvalsen 104, slik at dets underside, som var vendt mot flata 118 til produksjonsbordet 116, er blitt overside 94 til den ferdige gipsplata som vist.

Gipsvellingnivået 44' vil, på grunn av den vinkelorienterte innsnevringen mellom formingsplatene, kontinuerlig presse gipsvellingen 44 som skal injiseres i det avgrensete rommet opptil hengslet 88, og på den måten skape et tilleggspress på de tykke gipsvellingene 38,138 impregnert inn i henholdsvis topp- og bunnsjiktene 14,114', vil presset fra vellingnivået forårsake at kjernevellingen 44' lettere sammenføyer seg med begge de to tykke gipsvellingene 38,138 og bidrar til at de to tykke gipsvellingene 38,138 penetrerer ytterligere gjennom mattene i bunn- og toppsjiktene 11,114' og på den måten dekker yttersidene til gipsplata 94, 96.

For å fremme avgrensningen av gipsvellingnivået 44', vil den andre formingsplatedelen 86 som strekker seg fra hengslet 88 mot oversida 72 av produksjonsbordet 70, danne en meget spiss vinkel og en del 88 er nesten parallell med oversida 72 til bordet 70. Den spisse vinkelen og den jevne flata til platedelene 84, 86 skaper ei jevn, glatt flate som danner overflate til gipsplata 94, 96.

For å fremme avgrensningen av vellingnivået 44', vil den andre formeplatedelen 86, som strekker seg fra hengslet 88 mot flata 72 på produksjonsbordet 70, danne en meget spiss vinkel og en del 86 er nesten parallell med flata 72 til bordet 70. Den spisse vinkelen og den glatte flata til platedelen 84, 86 danner en plan, glatt flate som danner oversida 94 av gipsplata, med den overveiende delen av mineralfibrene i matta 114' på toppen dekket med tykk gipsvelling 138, og tilsvarene yttersida 96 også hovedsakelig dekket av tykk gipsvelling 38.

Det endelige produksjonstrinnet i plateproduksjonen er kantformingen av de to sidekantene av plata. Bredden på bunnbanen 14, som kjernevellingen er blitt jevnt fordelt på er litt større, omtrent 2,5-5,0 centimeter, enn bredden på toppsjiktet 114. Når bunnsjiktet 14 passerer gjennom brettehjulsenheten 20, vil brettehjulene 22, 22' brette kantene slik at avstanden mellom brettene er den forutbestemt,ønskete bredden W (Figur 4) til de ferdige gipsplatene. Den ekstra bredden på bunnsjiktet 14 strekker seg utenom brettene med en strekning på omtrent 2,5 cm på hver side, blir fortrinnsvis brettet opp og danner dermed en kant for å holde på plass kjernevellingen 44 som blir ekstrudert på oversida av bunnsjiktet 14 mellom brettene. Når bunnsjiktet 14 løper gjennom foreningsenheten 80 og på overlappingspunktet i produksjonslinja, hvor de to sjiktene 14,114' er på eller nær denønskete adskillelse som hovedsakelig definerer tykkelsen på gipsplata, vil en mekanisme (ikke vist) ved foreningsenheten fullføre foldingen av de brettete delene slik at det skapes en ferdig platekant 95 (Figur 7).

De brettete kantene til bunnsjiktet 14 blir således snudd over, og toppsjiktet 114' blir ført inn i bunnsjiktets 14 omsnudde bretter, og på denne måten blir gipsplatas langsgående kanter gjort fullstendig. Fullstendig penetrert tykk gipsvelling ved sammenføyningspunktet for sjiktene 14, 114' vil dermed danne og tette kantene 95 på gipsplateproduktet 190 (Fig. 7).

På dette stadium i produksjonen passerer gipsplata fra plateproduksjonsstasjonen 10 mot resten av ferdiggjøringsprosessen som finner sted på produksjonsbåndet 180. For å føre gipsplata fra produksjonsstasjonen 10 til produksjonsbåndet 180, omfatter produksjonsbordet 70 ei forlengelsesplate 78 som er båret av produksjonsbordet 70 og som strekker seg fra kanten av bordet 70 til flata på produksjonsbåndet 180. Det er viktig for å opprettholde glattheten i gipsplateflata 96, at mengden av vertikalt ustøttet gipsplate er gjort minimal når gipsen fortsatt er i våt tilstand, som effektivt forblir en gipsvelling før den stivner. Ved den distale enden av produksjonsstasjonen 10, er produksjonsbordet 70 anordnet opptil produksjonsbåndet 180. Produksjonsbåndet 189 omfatter minst ett sett støttehjul, ett støttehjul 182 som er vist i Figur 1, med et endeløst bånd 184 som er lagt i sløyfe rundt støttehjulene 182, hvilket danner grunnlag for å tilføre driveffekt til banene 114 og 114' og fjerne fortsatt fuktig gipsplate fra plateproduksjonsstasjonen 10.

Produksjonen av gipsplater ved plateproduksjonsstasjonen 10 er i stand til, som et resultat av de modifikasjonene som er beskrevet ovenfor, å kunne produsere effektivt gipsplater med en hastighet på omtrent 45 meter i minuttet eller til og med høyere, Følgelig må hastigheten på det endeløse båndet 184 være tilpasset produksjonshastigheten og de to hastighetene blir ideelt koordinert slik atøkning av produksjonshastigheten ogsåøker hastigheten på båndet 184. Som vist i Figur 1, er kanten av produksjonsbordets forlengelsesplate 78 så nær som mulig til starten av båndet 184, slik at gipsplata passerer fra produksjonsbordet 70 til underseksjonen av båndlinja 180 uten forstyrrelse, med vertikal støtte av gipsplata hele tiden, fra forlengelsesplata 78 og båndet 184. For å fremme overføringen, har borddekket 59 ei overside som ligger hovedsakelig i samme plan med flata til båndet 184.

For ytterligere å forbedre utseende og glattheten til gipsplatas bakside 94, er ei første kantformende stang 94 plassert opptil gipsplatas bakside og over båndet 184, på et punkt plassert ytterligere nedstrøms i produksjonslinja, som vist i Figur 1, Figurene 4, 5 og 6 illustrerer mer detaljert den første kantformende stangoppstillinga 98, som skaperen ekstra produksjonsoperasjon for å gi overflateglatting av det tykke gi psve 11 i ngsj i ktet 138.

Den kantformende stangoppstillinga 98 (Figurene 4, 5 og 6) rider over båndlinja 184 umiddelbart opptil flata 94. Den kantformende stangoppstillinga 98 er montert for å stabilisere sin horisontale posisjon med en hensiktsmessig festemekanisme, så som en stabilisator. Oppstillinga 98 omfatter ei kantformende stang 150 med avrundet forkant 152 på undersida, som er forkanten som kommer i kontakt med gipsplata 94 som passerer under den kantformende stanga 150. Den kantformende stanga vil kontinuerlig være i kontakt med flata 94 til den fuktige gipsvellingen, for å skape en pusseeffekt over gipsplateflata, slik at den stryker over eventuelle gjenstående udekkete områder for å fylle dem. Den kantformende stanga 150 kan også danne en liten gipsvellingoppdemming 99 i området på baksida 94, som vist i Figur 4, hvor størrelsen på denne kan være innstillbar ved å innstille den vertikale avstanden mellom undersida av stanga 150 og oversida av båndet 184.

Den vertikale stillingen til den kantformende stanga 150 er innstillbar ved hjelp av festeskruer 154 som er festet til to rørformete festeelementer 156 plassert på hver sin side for å holde stanga 150. Som vist i Figur 4 er lengden av den kantformende stanga 150 større enn bredden på gipsplateflata 94, og innsidene av festeelementene 156 er adskilt med en tverrdimensjon lik bredden W på plata. Det kan brukes pneumatiske vibratorer 160 montert i den kantdannende stanga 150 for å støtte utjevningen av gipsvellingen og hindre oppbygging ved den kantdannende stanga 150.

Som beskrevet ovenfor, blir gipsplata og båndet 184 transportert kontinuerlig av produksjonsbåndetl80 i den viste pilretninga. Festeelementene 156 for stanga er selv montert på to sideveis plasserte kantsko 158 som rir direkte på oversida av båndet 184. Høyden på kantskoene 158 over båndet 184 er tilnærmet lit tykkelsen på gipsplata. Den langsgående kanten 95 til gipsplata er kontinuerlig i berøring med platekanten 159 til kantskoene 158, idet denne kontakten former flata til den langsgående kanten 95. Som vist i Figur 4, opprettholder den kantdannende stanga 150 et vellingnivå 99 som sprer seg utover plateflata 94 og som fullfører dannelsen av ei jevn flate 94 hvor eksponeringen av glassfiber gjøres minimal av belegget av gipsvelling.

En kantklaff-mekanisme 162 er også montert på toppen av hver kantsko 158 ved hjelp av en hensiktsmessig anordning, så som bolter 164. Boltene 164 holder fast et bein 168 av en L-formet festebrakett (ikke vist i figur 1) til oversida av kantskoen 158. Det andre beinet 170 til en festebrakett kan strekke seg vertikalt fra den horisontalt forløpende beinet 168, slik at ei innovervendt flate er koplanar med den innovervendte flata 159 til kantskoen 158. Den vertikale utstrekningen til beinet 170 er høy nok over plateflata 94, til at vellingsnivået 99 som dannes ikke renner over kanten av klaffmekanismen 162.

Det vertikalt forløpende beinet 170 omfatter et vertikalt fjærhengsel 174 som holder en vertikal kantklaff 176 til det vertikalt forløpende beinet 170, slik at kantklaffen 176 er i stand til å svinge litt om hengselet 174, som vist med doble piler i Figur 5. Fjærhengselet 174 presser kantklaffen 176 til anslag mot den langsgående kanten 95 av gipsplata, idet krafta fra fjærhengselet 174 er tilstrekkelig til å holde kontakt mellom kantklaffen 176 og platas langsgående kant 95 for å møte det horisontalt rettete presset fra vellingnivået 99. Kantklaffen 176 har avrundet forkant 178, som støtter oppsamlingen av et eventuelt gipsvelling-overløp, slik at gipsvellingen forblir på plateflata 94.

Under platetilvirkningen er den kantdannende stanga 150 anbragt en meget kort avstand fra den roterende valsen 182, slik at den absorberer en plutselig virkning av et sterkt oppoverrettet press mot stanga 150, som kan oppstå på grunn av uregelmessigheter i plata eller under oppstarting eller stopping av driften. Båndlinja 180 gir en viss fleksibilitet, slik at en plutselig, oppoverrettet eller vertikalt press kan fanges opp uten å ødelegge flatebelegget 94 til gipsplata.

Den kantdannende stanga 150 vil også skape et forbedret, jevnere og tettere gipssjikt på flata 94, enn det som blir dannet av den første penetrerte gipsvellingbelegget 138 påført med beleggingsvalse-enheten 110. Det tettere belegget oppstår fra tendensen fra det andre vellingnivået 99, til å fortsette prosessen med å presse ut innesluttete luftbobler fra den fuktige vellingblandingen.

En andre og foretrukket utførelsesform av kantoppstillingen 298 er illustrert i Figurene 8-11. Den andre kantoppstillingen 298 er på flere måter lik oppstillingen 98. Kantoppstillingen 298 rider også over båndlinja 184 umiddelbart over bordflata 94. Kantoppstillingen 298 er festet for å holde sin horisontale stilling stabil med en hensiktsmessig festemekanisme, så som en stabilisator 297. Festemekanismen 297 omfatter en festesokkel 304 som er fast forbundet til en stabil basis, for eksempel underlaget eller underdelen av transportsystemet 180. Festemekanismen 297 kan videre omfatte et løftestempel 306 på festesokkelen 304 for bevegelse av en festearm 302 i vertikal retning. Festearmen 302 er forbundet med festestykker 252 for den kantdannende stanga og kan styres elektronisk eller på annen måte for å regulere den vertikale stillingen til den kantdannende stanga, slik det vil bli forklart nedenfor.

På tilsvarende måte som stangsammenstillingen 98, omfatter stangsammenstillingen 298 også et stangsete 306 som de øvrige elementene av sammenstillingen hviler på. Stangsetet 306 omfatter en åpning 308, og to eller flere vertikale sekundæråpninger 309 som kan gi orientering og stabilisering for den kantdannende stanga.

Stangoppstillingen 298 omfatter ei modifisert kantdannende stang 250 med festeforlengelser 252 som strekker seg sideveis fra stanga 250 og inni åpningene 308, en ved hver sidekant av sammenstillingen 298. Som det best framgår av Figur 9, strekker forlengelsene 252 seg utenfor sidekanten til transportbåndet 184, hvor de ligger an mot de stabiliserende delene av stangsammenstillingen 298. Den vertikale stillingen til stangsammenstillingen 298 og til stanga 250,og avstanden mellom stanga 250 og oversida av transportbåndet 184 styres for å opprettholde en ønsket tykkelse på gipsplata 190.

Den nedre skrapeflata 254 til stanga 250 berører flata 94 til den fuktige gipsvellingen slik at det oppstår en skrapeeffekt over gipsplateflata, for å stryke over eventuelle udekkete områder og på den måten å fylle dem. Stanga 250 kan også danne en liten vellingoppdemming 199 over arealet til gipsplatas bakside 94, som vist i Figur 9, hvor størrelsen på denne kan innstilles med festeanordningen 297 ved å innstille den vertikale avstanden mellom undersida til stanga 250 og oversida til båndet 184.

For å opprettholde en vellingoppdemming 199 som kan ha en beleggingseffekt som danner ei jevn plateflate 94, er det anordnet ei formingsplate 310 med vinkel forover (motstrøms), som danner forkant for stanga 250. Formingsplata 310, med vinkel forover, bidrar til å blokkere og styre overskuddsvelling til det oppdemte nivået 199, hvilket skaper en disponibel kilde for gispvelling, som vist i Figur 9, hvilket gir gipsvelling for fylling av eventuelle hulrom i flata, og for å jevne ut overflate 94 til gipsplata.

Formingsflata 310, med vinkel forover, danner en spiss vinkel i forhold til flata 94, hvilken er i stand til å samle opp gipsvelling som blir skrapet av gipsplateflata 94 og til omdirigere den slik at den blir omformet til den ønskete jevne flata. En foretrukket vinkel er mellom 309 og 609, med en foretrukket verdi på 459. Forformingsplata 310, med helling forover, kan også ha ei støtteplate 312, som også har to deler som danner en liknende spiss vinkel. Støtteplata 312 danner støttestruktur for forformingsplata 310.

Forformingsplata 310 på stanga 250 er fortrinnsvis utformet i ett med selve stanga, eller alternativt fest til denne med hensiktsmessige midler (ikke vist). Det er imidlertid viktig, at overgangen fra bunnflata til forformingsplata 310 til formingsflata 254 til stanga 250 må være jevn og uten noe som forstyrrer den jevne beleggingen av gipsvellingen over flata 94. Selv om den i Figur 8 er vist i fantom-tegning som en skarp knekket sammenføyning, kan en avrundet overgang mellom forformingsplata 310 og flata 254 være å foretrekke. Bredden i lengderetning på stanga 250 har en dimensjon i kontakt med flata 94 som er større i bevegelsesretningen for gipsplata, som er omtrent 20 cm. Denne lengden resulterer i en lenger jevnende kontaktflate på stanga 250 i forhold til flata 94.

For å få glatte, ikke-vedheftende egenskaper kan flata 254 ha et Teflonbelegg (varemerke) på undersida av den andre formingsflata definert som undersida av stanga 250. Alternativt kan hele stanga 250 ha et slikt slipp-materiale, som Teflon.

For å øke kapasiteten til å jevne ut og gjøre fullstendig den ønskete geometriske konfigurasjonen under dannelsen av sidekantene 95 til gipsplata, er en kantklaff-oppbygning 262 innrettet for å samvirke med stanga 250 slik det vil bli beskrevet nedenfor.

Ekstra pneumatiske vibratorer 260 er fortrinnsvis festet i stang-oppbygningen 298, fortrinnsvis på den forformende plata 310, for å bidra til glattingen av gipsvellingen og på klaff-oppbygnings-enheten 262, for å hindre oppbygging av gipsvelling på kantstanga 250.

Ytterligere pneumatiske vibratorer 260 kan fortrinnsvis være montert i stangsammenstillingen 298, fortrinnsvis på forformingsplata 310, for å understøtte i prosessen for å jevne ut gipsvellingen og på kantklaff-oppbygningen 262 for å hindre oppsamling av gipsvelling på stanga 250.

Som beskrevet overfor, blir gipsplata og båndet 184 transportert kontinuerlig av transportbåndet 180 i pilretningen i Figur 9. En viktig ulikhet ved denne utførelsesformen (Figurene 8-11), er at stangsammenstillingen 298 ikke hviler på flata til transportbåndet 184, men har en høyde i forhold til denne flata, som er uavhengig styrt av festeanordning 297, som beskrevet ovenfor. Som vist i Figur 9, opprettholder stanga 250 et vellingnivå 199 som sprer seg utover plateflata 94 og som gjør fullstendig dannelsen av ei jevn flate 94, hvor eksponeringen av enkelte glassfibre blir gjort minimal av sjiktet av gipsvelling.

Sammenstillingen 298 med den kantformende stanga omfatter en kantklaff-oppbygning som er festet til stanga 250 med hensiktsmessige festemidler, og den kan gripe inn både med forlengelsene 250 og med hensiktsmessige åpninger 308, som kan være gjengete, med festearmen 302. Fastgjøringen av kantformingsstang-sammenstillingen 298 til festeanordningen 297 gjennom festearmen 302 gir grunnlag for en enhetlig kantdannende mekanisme som skaper ei glatt flate 94 samtidig som den skaper et glatt gipssjikt på kantene 95 på gipsplata.

En annen ulikhet i forhold til kantformings-sammenstillingen 98 er utelatelsen av kantsko. I stedet har sammenstillingen 298 anordnet Teflon-klaffer (Varemerke) 320 ved motstående ender av stanga 250, som har en dimensjon i området fra omtrent 15 centimeter til omtrent 180 centimeter. Teflon-klaffene 320 er anordnet med anlegg mot kanten 95 på gipsplata, slik at de danner en rettvinklet kant eller en kant som på annen måte tildannes til en annen geometrisk form. Et Teflon-materiale foretrekkes for å gi ei jevn flate som ikke vil forstyrre det kontinuerlige gjennomløpet av gipsplate i pilretningen i Fig. 9.

For å hindre ytterligere overskudds oppsamling av gipsvelling på flata til platekanten 95, er det anordnet en klaffmekanisme 262 som fungerer med Teflon-belagte klaffer og kantformingsstanga 250. Kantklaff-mekanismen 263 (Figurene 10 og 11) danner også en hindring for å holde gipsvellingsnivået 199 tilbake foroverflomming avgipsplatekantene 95 under produksjonen, og hindre dannelsen avgipsvellingflekker på det bevegelige båndet 184.

Kantklaff-mekanismen 262 er anordnet på kantformingsstanga 250 og er festet til denne med hensiktsmessige midler, for eksempel som beskrevet foran i forbindelse med sammenstillingen 98 (Figur 4 - 6). I Figurene 10 og 11 er det vist hvordan en klaff 322 er anordning over klaffene 322 og kan svinge i forhold til disse som et resultat av det svingbare fjærhengslet 274, so holder klaffen 322 til stanga 250. Ettersom kantklaffen 162 og fjærhengslet 274 danner en strekkraft for å svinge kantklaffen 322 mot flata 95 ved svingning om hengslet 274, gir hengslet 274 tilstrekkelig kraft for å opprettholde tilstrekkelig kraft for å beholde kontakt mellom innsida 324 av kantklaffen 322 og gipsplata sin langsgående kant 95. Krafta fra fjærhengslet 274 møter det horisontalt rettete presset fra gipsvellingoverhøyden 199. Kantklaffen 322 kan omfatte en kompresjonsaktivert løftearm 326 som bidrar til å presse klaffene 322 til å rotere oppover når sammenstillingen 298 heves fra flata 94. Den spesifikke anordningen av kantformings-sammenstillingen 298 holder kantklaff-mekanismen 262 direkte mot den langsgående kanten 95 av gipsplata. Utformingen avviker imidlertid fra sammenstillingen 98 ved at forlengelsene 252 strekker seg bort fra kantklaff-mekanismen 262 slik at den fjerner og isolerer styrelementene 297 noe fra kantklaff-mekanismen 262. Denne konfigurasjon har ingen vesentlig innflytelse på driftseffektiviteten til kantklaffen 322 eller kantformingsstanga 250, hvilke utøver tilsvarende funksjon som sammenstillingen 98, på en liknende måte, med konfigurasjonen forsøker å beholde det pneumatiske utstyret fritt og utenfor gipsvellingen for å unngå problemer med driften. Figurene 12-14 er det vist en ytterligere utførelsesform av den kantaktive stanga, vist plassert nedstrøms i forhold til stasjonen for gipsplateproduksjon. Utstyret og prosessen for produksjon av selve gipsplata, forut for de endelige trinnene for kantavslutningen, er generelt identiske med utførelseseksemplene foran og vil ikke bli beskrevet nærmere her. De identiske eller like elementene er derfor gitt samme henvisningstall og avvikende henvisningstall tilkjennegir de unike delene ved denne utførelsesformen. Figur 12 illustrerer skjematisk et sideriss og Figur 13 et skjematisk planriss ovenfra av gipsplate produksjons- og transportlinja, betegnet generelt med henvisningstall 400. Gipsproduksjonen omfatter et bunninnleiret sjikt 14 og et toppinnleiret sjikt 114, med gipsvelling 44 mellom de to sjiktene av tilfeldig orienterte uorganiske fibermateriale. Apparatet omfatter valsen 82 og produksjonsenhetene 84, 86, for produksjon av gipsplate med ønsket tykkelse. Ei søyle 405 er vist for å bære systemet 410 for å avsette toppsjiktet, medregnet en bærer for mattevalsen 112 (Figur 1). Formingsbordet 70 danner arbeidsflate for produksjonen av gipsplate.

Som vist i Figurene 12 og 13, finnes det forlengelser 486 av produksjonsenheten 86 støttet av en platebærer 488. Produksjonsplatene 86, 486 og bæreren 488 danner forkanten av en såkalt "etterbeleggingsenhet" 498, idet de er sammenkoblet og kan forskyves i vertikal retning, en forskyvning som kan styres av et løftesystem 420 for produksjonsplata som kan forflytte etterbeleggingsenheten vertikalt langs søyla 405. Løftesystemet 420 omfatter fortrinnsvis en aktuator 422, enten elektromekanisk eller hydraulisk, for justering av høyden på bæreren 488 og produksjonsplatene 86 og 486, i forhold til flata 72 på produksjonsbordet 70, for å oppnå denønskete tykkelsen på gipsplata. Løftesystemet 420 kan også løfte etterbeleggingsenheten 498 til en avstandsstilling i forhold til gipsplata 94, i tidsrom når produksjonslinja står, for å gi lettvint tilgang til utstyret for innstilling, reparasjon eller rengjøring.

Som ved tidligere beskrevne utførelsesformer, vil etterbeleggingsenheten 498, som er vist nærmere i Figur 14, omfatte ei leppe 458 for innslipp av gipsvelling, som kan styre og omdirigere overskudds-velling 459, hvilken kan omfatte rehydrert vann som er avgitt av gipsen når den herder i den eksoterme gipsreaksjonen som former den herdete gipsen, slik det er beskrevet overfor. Produksjonsplatene eller et gipsberørende vibrerende element, her betegnet kontakt-formingsplate 450, utøver en glattende funksjon for å gi ei jevn overflate somønskes ved gipsplater.

Etterbeleggingsenheten 498 holdes in en stasjonær eller fast hevet posisjon av løftesystemet 420. Under drift blir etterbeleggingsenheten 498 senket til passende høyde, slik at produksjonsplata aktive flate berører det bevegende tykke gipsplate-overflatesjiktet 11 i plata 94. Høyden er passende for å danne gipsplata 94 i en ønsket tykkelse, og vekten eller presset som utøves av kontakt-formingsplata 450 er tilstrekkelig for å forme gipsplatesjiktene 14 og 114, og bør også være tilstrekkelig til å utøve nok trykk slik at det dannes en volumetrisk uherdet oppstuing 459 av gipsvelling, som vist i Figur 14.

Det er fordelaktig og foretrukket at en vannfilm tilveiebringes over flata til gipsplata på det punktet i produksjonsprosessen som i gipsplateindustrien er kjent som det "initielle herdepunktet". På dette punktet, er det et styretiltak som kan iverksettes for plateherdingsprosessen ved å innføre styringsadditiver for å øke eller senke hastigheten på rekrystalliseringen av gipsen fra oppløsnings- eller vellingform.

Det blir utøvd et kontinuerlig trykk på gipsplateflata som beveger seg i pilretning A, og det blir utøvd fra undersida 456 av leppa 458. Når etterbeleggingsenheten 498 blir plassert på oversida av gipsplata 94 slik at denne bærer vekten, bør etterbeleggingsenheten være fri til å tilpasse seg i vertikal retning, og vekten av den bør fordele seg jevnt over bredden av gipsplata, slik at formingsplata 450 utøver et ensartet, jevnt press på gipsplata 94, og på den måten produserer ei gipsplate med ensartet, jevn tykkelse. Innfallsvinkelen til formingsplata 450 i forhold til overflata på gipsplata i bevegelse kan være innstillbar eller fast, etter ønske, i området fra omtrent 259 til omtrent 909.

Det kan brukes alternative metoder for å skape utjevningsseksjonen. For eksempel kan leppa for innslepp av gipsvelling modifiseres med forskjellige former, så som konveks eller buet, noe som gir en skrapende og utjevnende effekt på gipsplateflata. En annen modifikasjon på formingsleppa kan være med en konkav forsenkning (ikke vist) slik at gipsvellingen kan samles i en lateralt sett sentral del av etterbeleggingsenheten og bli tilsatt den sentrale delen av gipsplata i bevegelse, eller ha ei konveks flate for å rette overskudd av gipsvelling mot kantene, etter behov. Orienteringen av leppa i forhold til gipsplatas bevegelsesretning kan endres, for eksempel med diagonal plassering.

Alternativt kan det i stedet for innslippsleppa 458 brukes en eller et sett av beleggingsvalser (ikke vist) for etterbeleggingsenheten for å forberede utjevningen av flata før gipsplata blir ytterligere gjort ferdig av væskesenga som vil bli beskrevet nedenfor. Beleggingsvalsen eller-valsene kan drives mekanisk eller elektromekanisk, enten i framover- eller bakover-rotasjon, og den/de kan være faststående eller innstillbare får å gi endelig overflate og tykkelsesdimensjon på gipsplata.

Etterbeleggingsenheten 498 omfatter videre et tversgående vibrasjonselement 450, som kan omfatte et glatt metall eller kompositt som kan danne ei jevn gipsflate. For å fremme dannelsen av ei jevn flate, kan de forskjellige delene av etterbeleggingsenheten 498, for eksempel leppa 458 for innslipp av gipsvelling, og kontaktelementet 450, hver ha en eller flere tilknyttete pneumatiske vibratorer 460. Vibratorene 460 er typisk anordnet over bredden av etterbeleggingsenheten 498.

Vibratorene 460 er fortrinnsvis pneumatisk drevne, idet trykkluft blir tilført fra en ekstern kilde, så som ei pumpe (ikke vist), gjennom en mateledning 408 til en luftmanifold 412 som i sin tur mater hver av vibratorene 460 gjennom mateledninger 414. Vibrasjonen til hver vibrator 460 styres av en styringsventil 416 anordnet i ledningen mellom hver vibrator 460 og manifoldet 412.

Vibratorene 460 blir generelt aktivert når plata 450 når sin arbeidshøyde, og hastigheten på vibratoroscillasjonen styres ved innstilling av ventilene 416 til en hastighet som er passende for å hindre overoppbygging av gipsvelling-oppdemmingen 459 og også eliminere store luftlommer som kan ha blitt igjen i sjiktene 14, 114 av tykk gipsvelling i gipsplata 94. Ekstra vibratorpress påføres også for at den uherdete gipsvellingen skal trenge inn i mellomrommene mellom fibrene og å dekke ytterflatene til gipsplata 94 med tykk gipsvelling.

Leppa 458 for innslipp av gipsvelling, produksjonsplata 450, formingsplata 86 og forlengelsen av produksjonsplata 468 kan inneholde et hvilket som helst av et antall hårde eller herdbare materialer, så som metall, keramikk, kompositter eller bestandig plast. Leppa 458 for å slippe inn gipsvelling og plata 450 har begge fortrinnsvis kontaktflater mot gipsplata, som er polert eller forkrommet dersom det brukes metallisk, keramisk eller kompositt materiale, for å motvirke adhesjon av oppbygningen av gipsvellingen på de eksponerte flatene, fordi den hurtig kan gi grunnlag for ytterligere oppsamling av vedhengende materiale. Ei glatt eller meget jevn kontaktflate er såledesønskelig for alle elementene, for å tillate all uherdet gipsvelling å bli behandlet i gipsplata uten å avsettes på kontaktflatene. Alternativt kan leppa 458 med sin kontaktflate ha berøringsflatene dekket med et ikke-vedhengende belegg, foreksempel Teflon, Vinyl eller Nylon (varemerker) i forbindelse med polyamid, poly(hexametylen-adipamid) flatebelegg (ikke vist) for å hindre flateadhesjon for den uherdete gipsvellingen. Kontaktflatene til den kontaktdannende plata 450 kan være glatt eller ha konturer, eller ha en kantform, i langs-eller tverretning relativt maskinlinjen, for å skape ønskete gipsflateeffekter, slik det er beskrevet med henvisning til andre utførelsesformer.

Som for de øvrige utførelsesformene som er beskrevet foran, blir den kontaktdannende plata 450 og andre elementer i formingsplatesammenstillingen 498 båret av bæreelementer, medregnet formingsplatebæreren 488, som danner bærestrukturen for løftesystemet 420, for å posisjonere og plassere formingsplatesammenstillingen 498 i forhold til den hurtig bevegelige gipsplata 94, for å gi denne denønskete overflatebehandling.

I tillegg blir hver langsidekant til gipsplata dessuten formet av to endesko 468, vist i Figur 12, for forming og glatting av kantene til plata 94, som også fortrinnsvis er festet til formingsplatesammenstillingen 498. Endeskoene 468 er ikke vist eller beskrevet detaljert her, men kan utføre de funksjonene som er omtalt med henvisning til de andre utførelseseksemplene, for eksempel å gi en skarp kant, eller for å vende det tette gipsvellinglaget for å skape en glassfibermattebeskyttet kant som beskrevet for de langsgående kantveggene 95 til gipsplata som er illustrert i figurene 7. Endeskoene 468 omfatter videre den uherdete gipsvellingen innenfor omslutningen fra formingsplatesammenstillingen 498 og på oversida av gispplata 94, og hindrer dermed lekkasje av gispvellingen over båndet 184. Endeskoene 468, også kalt endeklaffer, med hensyn til de øvrige utførelsesformene ovenfor, kan også omfatt en eller flere vibratorer (ikke vist) for å hindre oppbygning av gipsvelling på kontaktflatene.

Ytterligere glatting av oversida 114 til den tette gipsvellingen for å oppnå ei særlig glatt forside på gipsplata 94 kan oppnås med et mikroporøs "fluid bed" kontaktorgan 470 for å skaffe trykksatt vann slik at det skape en kontinuerlig vannfilm på oversida av gipsplata 94.1 Figurene 12 -15, danner den mikroporøse væskesenga en væskefilm slik det vil bli forklart nedenfor, ved å bruke en trykkvannsmanifold 472 med en styreventil 474 for styring av mengden og trykket på væske som flyter inn i den mikroporøse strukturen, som er vist mer detaljert i Figur 15. Den trykksatte væska fra manifoldet blir avgitt til den mikroporøse væskesenga, ved plata 470 over rørmanifold som vil bli beskrevet nærmere nedenfor. Et manifoldutløp 476 med en ventil 478 kan brukes til å trykkavlaste eller drenere væska fra manifoldet 472.

Som vist i Figur 15, er det vist et detaljert oppskåret riss av manifoldet 472 og den oppbygningen med den mikroporøse senga 470. Manifoldet 472 omfatter et flertall materør 440 som fordeler trykksatt væske fra et inntak og manifoldet 472 til et flertall fordelingsorgan 442, som dessuten omfatter et flertall mikroporer 444 (vist i omriss) som fordeler det trykksatte fluidet gjennom åpninger 446 til overflata av gipsplata 94. Gipsplata 94 sin flate fortsetter å være i kontakt med plata 470, som fortsetter den glattende og formende prosessen, eller alternativt er en forlengelse (ikke vist) av den kontaktdannende plata 450. Kontaktflata 445 i den flytende senga danner den glattende funksjonen til plata 470, og flata kan også omfatte et polert eller krombelegg eller et annet ikke-vedhengende materiale. Tverrdimensjonen til "skirn coating" flata til plata 470 er ideelt sett stor nok til å oppta plater med en vilkårlig størrelse, men den kan tilpasses til produsere plater med en bredde mellom omtrent 15 cm og omtrent 137 cm.

Flata 445 kan omfatte ei glatt plan eller konturformet flate med et flertall mikropore-åpninger 446 gjennom hvilke den trykksatte væska avgis over flata til gipsplata 94. Mikropore-åpningene 446 er fortrinnsvis innbyrdes jevnt fordelt og strekker seg over bredden av den mikroporøse kontaktdannende plata 470, for å fordele jevnt en væskefilm over flata.

Det er et trekk ved oppfinnelsen at den bevegelige vannfilmen, i forbindelse med kontakttrykket som utøves fra kontaktflata til "skirn coater" sammenstillingen virker som en murskje-mekanisme som jevner og glatter gipsplateflata, noe som resulterer i ei ferdig gipsplate 94 som har en godt tildannet, nærmest blank utseende. En finish som dette glatthetsnivå oppnås vanligvis med håndarbeid for å påføre et dekklag med en spesiell gipsblanding på ei papirdekket gipsplate etter at den papirdekkete gipsplata er blitt montert på en vegg, noe som betegnes i denne industrien som nivå 5 finish. Det er en meget ønsket flateegenskap som gir en uskjemmet, glatt vegg for normal grunning og maling. Ved oppfinnelsen, og for bruk ved denne forbedrete glassfiberarmerte gipsplateproduksjonen, når gipsplata blir modifisert med en innesluttet polymerblanding, vil det, fordi flata har så stor glatthet, ikke være behov for grunning forut for maling, ettersom den innesluttete polymeren også virker for å fylle det tiltenkte behovet med vanlig grunning ved malingsavslutning. Ei slik flate kan for eksempel bemales direkte, uten behov for grunning eller annen forbehandling.

Mikroporene 444 er hovedsakelig i form av kjegler (vist i omriss) med toppen ved flata 445 og med enden ved åpningene 446, slik at det avgis en kontinuerlig strøm av væske inn i rommet mellom formingsflata 445 og oversida av gipsplata 94. Strategisk plassering av åpningene 446 i forhold til tverrutstrekningen av kontaktflata 445 til det mikroporøse legemet 470 vil gi en væskefilm som strekker seg over den totale bredden av plata 94 mellom kantene 95.

Væskefilmen dannes overflata til gipsplata nøyaktig på det punktet i gipsdannelsesprosessen som i gipsplateindustrien er kjent som det initielle herdepunktet. Væska beveges på tvers over det tette gipssjiktet på oversida av gipsplata 94 på det punktet hvor gipsmassen er i startherding og danner overflata til det tette gipslaget, akkurat når rehydreringsprosessen er i ferd med å starte. På dette tidspunktet, er gipsen i ferd med å miste sin karakter og begynner å bli bearbeidbar, som ved andre sementaktige sammensetninger. Gipsen er fortsatt ikke i sin endelige herdefase, hvor rehydreringen er fullstendig, men den er fortsatt plastisk nok til å styre dannelsen og starte dannelsen av et endelig flatesjikt.

Når gipsplata fortsetter vandringen langs gipsplate-produksjonslinja, gjennomføres rehydreringsreaksjonen og fordi det er en eksoterm reaksjon, avgir den varme og vann som biprodukt. Dette vannet, sammen med filmen eller væska som avgis av den mikroporøse flytende senga,øker den plastiske naturen til det tette gipslaget på plateflata. Gipsen fortsetter å stivne mens den rehydreres, og den glatte kontaktflata 445 utsetter oversida til gipsplata 94 for en ytterligere glattevirkning over det øverste tette gipslaget. Glattevirkningen skjer ikke bare på grunn av berøringen med flata 445, men også på grunn av at væskefilmen ved grenseflata mellom oversida 114 av gipsplata og kontaktflata gir gipsmassen en evne til refluksing ved grenseflata. Denne prosessen bidrar til en ekstra glatthet på nivå 5. Den bidrar også til å skape et tetter gipssjikt ved overflata, fordi væska fordamper etterlater den gipsmassen i herdet tilstand med væska fjernet.

Den mikroporøse flata 445 kan danne ei glatt eller konturbærende, bestrykende kontaktflate, både i lenge.- og tverretningen. Denne flatebehandlingen fullfører ferdiggjøringen av gipslaget.

Tilsvarende kan mikroporer (ikke vist) være anordnet i kantskoen 158 for å skaffe vann og eventuelt polymerer til langskanten 95, for å bidra til formingen av not-fjær-profiler.

De gjenværende prosesstrinn for å fullføre behandlingen av gipsplatene anses å være hovedsakelig standard og er ikke beskrevet i detalj her. Båndet 189 fjerner gipsplatene fra produksjonsstasjonen 110 med en hastighet på 45 meter i minuttet eller høyere. Tiden som kreves for herding av gipsen i en hydreringsprosess er kjent og fordi gipsplata må understøttes av en horisontalt forløpende flate under starthydreringen, kan den ikke fjernes fra båndet 180 eller fra en annen horisontal bæreanordning. Tidligere produksjonshastigheter for gipsplater framstilt ved kjente prosesser var betydelig langsommere enn de som kan oppnås med i samsvar med oppfinnelsen. Følgelig var hastigheten på båndet langt lavere.

For å oppta den betydelig hurtigere produksjonshastigheten til den foreliggende framgangsmåten, må båndet 180 være betydelig lenger enn ved kjente produksjonslinjer, kanskje opp til over 180 meter. Den reelle hydreringshastigheten er avhengig av vilkårene i omgivelsene, så som temperatur, fuktighet, gipskonsistens etc. Dersom det er nødvendig må produksjonshastigheten og hastigheten på båndet 180 tilpasses for å ta hensyn til de vilkårene som kreves for å oppnå hydrering forut for de etterfølgende produksjonstrinn.

Ette hydreringstrinnet, blir gipsplatene skåret i passende lengder til gipsplatesegmenter som så blir vendt av vendearmer og plassert på overføringsbånd. Sprøytebelegging eller maling av oversida av gipsplatene er passende på dette trinnet. Gipsplatene blir da overført med et rullebord (ikke vist) til ei tørke, hvor behandlingen skjer på kjent måte. Hydreringsprosessen resulterer i fraskilt vann, som er i løsning med gipsen i den herdete gipsmassen, og tørkeprosessen fjerner det overflødige vannet.

Tørkeprosessen fjerner vannet fra den hydrerte gipsen ved å føre gipsplatesegmentene gjennom en eller flere tørkeseksjoner som varierer i temperatur gjennom et antall forskjellige settings. Det er blitt funnet at bruk av mineralfibre, så som glassfiber, ved forside og bakside, tillater at det brukes lavere temperaturer, og de lavere temperaturene, sammen med fraværet av standard papirdekking av gipsplatene, reduserer mengde av tørkeenergi som kreves for denne del av prosessen.

Endelige avslutningstrinn for gipsplatene blir overflødig med oppfinnelsen, hvilke trinn nå blir utført ved standard papirdekket gipsplateproduksjon. Foreksempel vil brettehjulene ved produksjonslina ifølge den foreliggende oppfinnelsen produsere jevnt ei gipsplate med denønskete bredden når brettene er foldet over. Således blir behovet for å sage gipsplatas langskanter for å oppnå jevn bredde eliminert.

Ytterligere fordeler ved oppfinnelsen stammer fra den nye gipsplateproduksjonen. Produksjonslinja, slik den er innrettet, kan hurtig og lettvint bli konvertert fra produksjon av papir-gipsplater til glassfiberarmerte gipsplater og omvendt og reduserer på denne måten kostnadene ved omrusting og nedetid under omdanningen fra en produksjon til en annen. Dette kan skje uten å stoppe produksjonslinja. Den høyere hastigheten på produksjonslinja som blir mulig av den nye prosessen reduserer totalkostnadene ved produksjonen ved å redusere faste kostnader i forhold til produksjonsvolumet, og gir derfor bedre økonomi.

Prosessen nytter en tettere gipsblanding for forside, bakside og kantområdene, for å gi større styrke, og lettere, lavtetthets kjerne, som gir lavere totalvekt på gipsplata, samt en reduksjon i produksjonskostnadene. Transportkostnadene kan også reduseres uten å overskride de maksimalt tillatte vektgrensene. Håndteringen på byggeplassene blir enklere, fordi ingen udekkete glassfibre er eksponert og kan trenge inn i huda på bygningsarbeiderne og skade dem. En annen fordel oppnås ved muligheten til å forme kanter uten skjæring, igjen fjerning av eksponerte glassfibre og ytterligere styrking av de endelige gipsplatesegmentene.

En ytterligere fordel og forbedret ytelse stammer fra muligheten til å inkludere tilsetningsstoffer i en eller flere av gipsvellingene 38, 44,138. For eksempel, dersom detønskes en forbedring i vannbestandigheten til forsida eller baksida av gipsplata, kan et tilsetningsstoff, så som en polymersammensetning, tilsettes i blandingen av råvarer direkte i styringsenheten 36 og/eller 136. Slike tilsetningsstoffer kan velges for å gi forskjellige kjennetegn, så som vannbestandighet, mekanisk styrke, evne til å danne bærer for påføring av en ytterligere flatedekking av forsida, medregnet festing av elementer til denne sida, for eksempel gips-veggbelegg etc.

Det er blitt funnet og det er et trekk ved oppfinnelsen, at tilsetning av ei spesiell gruppe polymer-tilsetningsstoffer, når de blandes med den tette gipsvellingen 38, gir ei rekke kjennetegn som gir spesielle fordeler. De faste polymerblandingene blir oppløst i vann i nesten enhver ønsket mengde, men fortrinnsvis i en løsning på omtrent 45% polymerstoff fortynnet i vann. Ved en foretrukket utførelsesform, blir polymerblandingen pumpet til den forutbestemte styringsenhetene 36,136 og deretter tilsatt blandingen av tett gipsvelling 38,138 blandet i hvert kammer av blanderen 30. Styringsenhetene 36,136 mater deretter den tette gipsvellingen 38, 138 gjennom utløp 34,134, direkte til påføringshjulene 22, 22' etter behov, for å gi økt mekanisk styrke til den ferdige gipsplata, for på den måten å overgå standard gipsplatespesifikasjoner. Ideelt skal polymertilsetningen i gipsvellingen forbedre den indre styrken også mellom kjernedelen 44 og de ytre sjiktene 38,138, og mellom den tette gipsvellingen som strekker seg på tvers og gjennom glassfibermattene 14 og 114'. Polymeren antas å skape en polymermatrise som inneholder vesentlige fysikalske forbindelser som dannes av lange polymerkjeder. Polymermatrisen strekker seg hovedsakelig fra forbindelsen med kjernen med lav tetthet og inn i de tettere sjiktene 38,138 som har trengt gjennom arkene 14,114 og til overflata på gipsplata. Polymermatrisen er effektivt innleiret i gipsbasen og danner ei sammenvoksende flate som ytterligere overflatebehandling kan påføres, for eksempel maling eller et vannavstøtende a kryl be I egg, som kan påføres på dette trinn av sluttbehandlingen, for eksempel ved sprøytebelegging.

Overflatestrukturen til forsida til den ferdige gipsplata omfatter polymeren, hvilken, som en del av den underliggende matrisen, danner et glatt, tett sjikt av gips hvortil andre polymere sammensetninger, foreksempel akrylsammensetninger, kan oppnå vedheng. Når det polymere sjiktet herder, for eksempel ved tørking, herdes det til ei stiv flate som tåler en belastning. Flata med et polymert tilsetningsstoff reduserer avfarging, forbedrer vannbestandigheten og gir spesifikke underlag for kjemisk adhesjon til andre polymerer. Sammensetningen av en vannbestandig eller - avstøtende belegg kan omfatte en eller en kombinasjon av følgende polymere sammensetninger: polyakrylamid, polymetylakrylamid, polyvinylienklorid (PVDC), Nylon (varemerke), polyvinylklorid (PVC), polyetylen, celluloseacetat, Buna gummi (varemerke), polykarbonat, polypropylen, polystyren, styren, butadien, styren butadien sampolymer, Neopren (varemerke), Teflon (varemerke), naturgummi, poly(2,6dimetylpentenoksyd), poly4, metylpenten-1 og polydimetyl-siloksan.

Før tørketrinnet, mens gipsplata enda ikke er herdet, kan det gjennomføres et akrylbeleggingstrinn på et passende sted i produksjonslinja. Akrylbeleggingstrinnet kan omfatte påføring av et akrylbelegg, ved overskylling eller andre passende midler, over det uherdete polymersjiktet. Kjennetegnene ved den a kryl ske polymeren forsøker å skape kjemiske bindinger direkte mellom det akrylske belegget og det tilsetningsstoffet basert på latekspolymer som er innleiret i gipsplata. Alternativt kan akryl belegget påføres etter oppskjæring av gipsplata i ferdige produktlengder og etter at platesegmentene er vendt for å motta akrylbelegget.

Akrylbelegget trenger ideelt inn i overflatesjiktet, skaper en temporær mekanisk forbindelse til forsida. Etterfølgende tørking og herding av gipsplata i en konvensjonell tørker, medregnet akrylbelegget, genererer en kjemisk binding mellom polymermatrisen og akrylbelegget på forsida. Den sampolymere kjemiske bindingen som dannes på denne måten hindrer vannabsorbsjon av GRG-plateproduktet, og hindrer dessuten avskalling av overflatesjiktene på gipsplata under etterfølgende håndtering av plata og under etterfølgende værpåvirkning av gipsplata under bruk i en bygning.

Det polymere tilsetningsstoffet som er blitt angitt å skape deønskete kjennetegnene omfatter en eller flere polymerer hentet fra gruppa som består av akryl-, styren-, butadien-, lateks- eller polyvinylacetat-polymere og -sampolymere som er oppløselige i vann, som listet opp ovenfor. Levering av polymer i løsning kan være rettet mot den komplette gipsvellingen, medregnet tette og kjernevellinger, eller kan være en målrettet levering til styringsenhetene enten 36 eller begge 36 og 136, eller den kan også være målrettet direkte mot utløpet 34 som avgir tett gipsvelling 38 til forsidesjiktetl4. Tilsetning av polymer, særlig i sterke konsentrasjoner, kan påvirke viskositeten til gipsvellingen, og ekstra vann og/eller retarder kan derfor være nødvendig for bruk med polymer-tilsetningsstoffet, eller eventuelt seinere i prosessen, etter behov, for eksempel etter at gipsvelling/polymerkombinasjonen er blitt blandet.

Polymeren er fortrinnvis i løsning med vannet og kan være i området fra omtrent 1% til omtrent 99% av løsningen, men fortrinnsvis i området fra omtrent 40% til 50% polymer, mest foretrukket 45 vektprosent. Polymerløsningen blir fortrinnsvis pumpet inn i styreenhetene, for avgivelse av gipsvelling til forside og bakside 14,114' med en tilførselshastighet mellom 190 cm<3>pr. minutt til omtrent 0,019 m<3>per minutt, med en foretrukket kapasitet på 379 cm<3>til 0,004 m<3>per minutt. Den virkelige utmatingshastigheten kan variere, avhengig av hastigheten på plateproduksjonslinja og andre produksjonshensyn.

Flatebelegget blir fortrinnsvis påført forsida direkte på den glatte eller strukturerte flata med en hastighet som resulterer i en tykkelse på det endelige gipsplateproduktet, også kalt "tørr-dekktykkelse" (dry coverage thickness) i området fra omtrent 0,5 mils til omtrent 4,0 mils. Påføringshastigheten målt i vekten av våt akryloppløsning per arealenhet gipsplateflate dekket kan være i området fra 0,0054 gram/cm<2>til omtrent 0,045 gram/cm<2>. Akrylbelegget kan ideelt omfatte minst en del av en eller flere reologi-modifiserende sammensetninger som bidrar til at belegget trenger inn i forsidesjiktet.

Akryl-overflatebelegget kan omfatte en av flere akrylpolymerplaster med en "glass overgangstemperatur" (Tg) som ligger i området fra omtrent 15°C til omtrent 50°C og fortrinnsvis fra omtrent 20°C - 30°C, for eksempel av de overflatebeleggene som er nevnt ovenfor.

Den brukte kombinasjonen av polymerer og akrylbelegg kan fortrinnsvis skape en monomer, så som metylacetat, etylacetat, butylacetat eller en kombinasjon avdisse. En hensiktsmessig minimumfilmdannelsestemperatur på omtrent 15"C til omtrent 30°C er blitt etablert fra bruken av etylacetatmonomere eller en kombinasjon av monomere som inneholder metylacetat eller butylacetat. Den typen monomer som dannes er selvsagt avhengig av interaksjonen som skjer i reaksjonen mellom polymertilsetningen og akrylbelegget.

Akrylbelegget eller et annet sampolymert overflatebelegg kan påføres betydelig etter at gipsplata er ferdig, det vil si, herdet og tørket, eller til og med etter at gipsplata er montert, fordi den grunndannende matrisen av tett gips og tilsetningsstoff danner et godt feste for det sampolymere overflatesjiktet.

For å oppnå økt binding mellom polymer-tilsetningsstoffene og det sampolymere overflatesjiktet, er det mulig å påføre det sampolymere overflatesjiktet, for eksempel, og det overliggende akrylsjiktet enten før eller under herdeprosessen. Påføring av det sampolymere sjiktet forut for fullføringen av herdingen av bindingene mellom polymer-tilsetningsstoffene og akryl-tilsetningsstoffene tillater at det dannes flere slike bindinger. Disse bindingene blir opprettholdt og styrket under herdingen, fordi polymerene herder sammen for å danne en fysisk så vel som en kjemisk binding og resultatet er et sterkere og mer bestandig flatebelegg på det endelige gipsplateproduktet.

Det skal igjen vises til Figur 7, med et ferdiggjort gipsplateprodukt 190, tilvirket i samsvar med

prosessen i samsvar med oppfinnelsen, vist i delsnitt. I gipsplateproduktet 190 er kjernevellingen 44 hovedsakelig innesluttet i et hylster som omfatter ei glassfiber-dekkmatte 14, foldet over den langsgående platekanten, her noen ganger kalt "maskinkant", og av den innesluttete dekkbanen 114', plassert over den hydrerte kjernevellingen 44 og så foldet over kanten på dekkmatta 14, som ligger på oversida, som vist. Tette gipsvellinger 38 og 138 er påført over hele ytterflatene til de innleiret mattene 14,114', slik at minst mulig, dersom noe, glasfibre er eksponert på overflata. Den nye prosessen gir hjørner ved langsgående kantene 95, hvorav en maskinert kant er vist i Figur 7. Alternative utførelsesformer av maskinkantene er mulig og noen av disse er beskrevet med henvisning til Figurene 16 -19.

Testing av den akrylbelagte sammenføyningen har avslørt økt strekkstyrke, særlig når det anvendes med vannbestandige tilsetningsstoff i kjernen og polymermodifiserte tette gipsvellingsjikt. Testresultatene av enkelte prøver indikerer en gjennomsnittlig strekkstyrke med et minimum på omtrent 100 kPa til et maksimum på 235 kPa, hvilket tilfredsstiller og overstiger minimumskravene og standardene som er fremmet av den "International Conference of Building Officials". De data som er samlet synes å gi støtte for teorien om intermolekylær binding mellom de ytelsesfremmende akrylbeleggene og polymerbelegget innleiret i det minste i det tett vellingsjiktet 38,138 på dekkmatta 14. Ytterligere intermolekylær binding kan oppnås ved å variere akryl- eller de andre sammensetningene som brukes, eller ved å bruke en kombinasjon av sammensetninger eller variere andre parametre, så som styrken på løsningen, påføringshastigheten og tiden og betingelsene for herding. Mange av de forskjellige produksjonsprosessene har vist seg å øke strekkstyrken til det endelige gipsplateproduktet, så vel som andre egenskaper ved de ferdige platene.

Alternativt kan de brettete kantene til den underliggende, innleirete matta 14 blir foldet slik at det dannes motstående not-fjær-kanter 295,495 og 595, 695, som vist i Figurene 16 -19. Not-fjær-kantene 295 har V-form, hvilket gir fordeler, så som større letthet ved produksjon. Notkantene blir fortrinnsvis tilvirket i ett av flere samsvarende former, for eksempel som vist i

Figurene 16-17.

Not-og-fjær-platekantene 295,495 vil, når de føres sammen med kantene i inngrep, forårsake at platekantene føyer seg til hverandre, slik at en unngår åpninger mellom dem. Et klebemiddel brukt mellom platekantene fyller åpningen mellom platene og holder dem sammen, og gjør bruken av klebebånd for å dekke åpningen mellom platene overflødig.

Ett mulig trekk ligger i å forsterke de langsgående kantene 295,495 med en foldet strimmel 416 som er innleiret i kjernesjiktet 44 i plata. En foldet strimmel 416 er fortrinnvis plassert i maskinkanten 295 og en andre strimmel (ikke vist) kan være plassert i den motstående kanten av hensyn til symmetrien, men dette er ikke nødvendig. Forsterkningsstrimlene er fortrinnsvis tilvirket av ei glassfibermatte som strekker seg innover fra kantene 295,495 over en liten strekning, fra ca. 2,5 til 15 centimeter, fortrinnsvis omtrent 8,5 centimeter. De brettete strimlene 416 kan bli innleiret i kjernesjiktet 44 når dette avsettes på bunnmatta 14, og et hjul som strekker seg horisontalt, tilsvarende et brettehjul, kan brukes for å folde eller brette matta uten å knekke fibrene uheldig, og samtidig innleire matta i gipssjiktet. Alternativt er avsetting av et start-kjernesjikt 44, deretter den brettete strimmelen 416 og så et dekk-kjernesjikt 44 før avsetting av dekksjiktet 114 til slutt. Selv om den brettete overstrimmelen 16 er vist plan, som det ideelle arrangement, vil bare nærværet av en brettet strimmel gi forsterkning, og være gunstig uavhengig av orienteringen av strimmelen 16 i forhold til de innleirete mattene 14,114.

Det kan væreønskelig å forme den langsgående kanten i en standard not-fjær-form som vist ved maskinkantene 595, 695 i Figurene 18 og 19. Den ene maskinkanten er formet som not og den andre som fjær 695. Dette skaper en sentrert forbindelse mellom kantene av to naboplater når de monteres kant i kant på en byggeplass. Dessuten vil bruk av en av de to utførelsesformene som er vist i Figurene 16 -17 og 18 -19, eller en annen passende kombinasjon av komplementære profiler, den ønskete effekten er å produsere en oppretting og posisjonering av not-fjær-forbindelsene i forhold til ytterflatene 94, 96, slik at den komplette sammeføyningen av nota i et komplementært spor i ei motstående plate danner ei jevn og kontinuerlig flate ved skjøten. Ideelt er sammenføyningen glatt nok til at det vanlige dekkbåndet kan sløyfes.

Den foretrukne utførelsesformen av den nye not-spor-forbindelsen omfatter langsgående kanter 295, 495 med V-form. V-formen gir flere fordeler, medregnet lett tilvirkning av kantene 295,495, større fleksibilitet i monteringen og mer nøyaktige og passende toleranser som utgår fra en enkelt innvendig tråd 397 plassert på hjørnet, i stedet for å ha to eller flere innvendige hjørner, som ved kantene 595, 695 (Figurene 18 og 19). Dette kommer fra evnen til å skape samvirke mellom de to kantene 295, 495, slik at toppen 397 møter hjørnet 497 til maskinkanten 495, fortrinnsvis i et plan som inneholder midtpunktet mellom flatene 94, 96. Inngrepet mellom topptråden 297 og sporet 497, dannet av hjørnet av maskinkanten 495, gir en jevn, kontinuerlig overgang mellom to nabogipsplater når de føres sammen og festes til stendere for å danne ei veggflate. Det betyr at produksjonsprosessen gir en toleranse slik at sidedimensjonene fra sporet 497 til hver av flatene 94, 98 er lik de tilsvarende dimensjonene mellom toppen eller tråden 297 og de tilsvarende flatene 94, 96 til naboplata. Når endene 295, 495 er i inngrep, vil de respektive flatene 94, 96 til to naboplater ligge i samme plan, og sammenføyningen vil ikke ha noen åpning.

Selv om andre former er mulige for platenes maskinkanter, for eksempel slik at et sett platekanter har jevne konvekse og konkave kanter (ikke vist) eller andre profilformer, for eksempel en V-kile som ikke strekker seg over hele kantbredden, noe som også gir en omgripende sammenpasning, den ene i den andre. Selv om et konveks-konkav-opplegg er lettere å produsere, er toppen 297 og sporet 497 ansett å være mer fordelaktig på grunn av den større varighet og tettere sammenpasning som dannes ved hjørnet mellom de to flatene, hvor fuktighet kan lekke gjennom på et bestemt sted, et sted som kan fungere som en flaskehals for vanngjennomtrengning. Ei jevn konkav/konveks flate, uten hjørne, vil ikke skape en ekstra barriere for slik gjennomtrengning, slik tilfellet er med hjørnene i Figurene 16 -19.

Tilsvarende kan konseptet med at ett hjørne gir en fordel ekstrapoleres, slik at to eller flere slike hjørner kan framstå som en tilsynelatende logisk ekstrapolering. Som det framgår av utførelsesformen illustrert i Figurene 18 og 19, blir toleransene for tunga 597 og sporet 697 noe vanskeligere å overholde, særlig for gipsplater med en tykkelse på 1,25 centimeter eller mindre. Ikke desto mindre er slike toleranser mulige å oppnå med forbedringer i utstyret for forming av maskinkantene, som beskrevet nedenfor. Etter hvert som teknologien forbedres, kan toleransene overholdes mer nøyaktig og andre, mer komplekse former på kantene kan tenkes, som vil danne enda bedre fuktighetsbarrierer på grunn av nærværet av ekstra hjørner eller endog spesielle lommer i forbindelsen, som er i stand til å samle fuktighet og avsondringer i skjøten for seinere fordamping.

Prosessen og utstyret for dannelse av kantflatene 295,495 og 595, 695 er hovedsakelig det samme som for kantskoene 15, (Figurene 4 - 6), med det unntak at flata som kommer i kontakt med maskinkanten er utformet slik at de har ei tilpasset flate og således danner den ønskete formen på de maskinformete kantene 295,495 og 595, 695. En kantsko på ei side av produksjonslinja vil ha en komplementære kantsko på den motsatte, hvilke danner V-formen, eller not-fjær-formen, i maskinkantene, før gipsen herder.

En utførelsesform for kantskoen er å ha en forkant, det vil si den kanten som først berører den tidligere formete kanten på plata i vandring, i ei fast linje eller tråd, hvor dybden øker etter hvert som den kommer nedover langs produksjonslinja, inntil den tilsvarer denønskete profilen til maskinkanten, som vist i Figur 16 - 19. Noen modifikasjoner kan være nødvendige for kantskoen, for eksempel på kantskoen 158 vist i Figur 4-6, for å øke lengdedimensjonen og øke lengden på kontaktflata på kontaktskoen og varigheten av kontakten, slik at de formende delene i kontaktflata til kantskoen har lenger tid og flate til å forme til å utøve formingsfunksjonen. Det skal bemerkes at de alternative kantskoene som er beskrevet nedenfor ikke er tegnet i målestokk og de er derfor ikke målestokktro og er hovedsakelig brukt for å illustrere konseptet, i Figurene 20-29.

En ekstra hjelp for forming av kantene 295,495 og 595, 695 er bruken av en falser eller bretter i produksjonslinja, for å skape falsete linjer i fibermatta, som beskrevet ovenfor i forbindelse med falsing av hjørnene til kantene på de glatte sidene av gipsplata som vist i Figur 7. Det er mulig å anordne ytterligere slike brettere ved den prosessen som er tilordnet produksjonslinja og forut for ombrettingen av fibermatta 14, slik at for eksempel ei ekstra brettelinje er anordnet ved hver av de planlagte posisjonene 297, 497 til de V-formete gipsplatekantene 295, 495. Det antas at falseorganene ikke nødvendigvis vil forme fibermatta til denønskete formen som vist i Figurene 16 -19, men falsene vil skape et innhakk, fortrinnsvis med deønskete toleransene, slik at de etterfølgende brette og kantformings-trinnene som skjer nedstrøms av maskinkant-formingsstasjonen (Se Figur 5 og 6) vil være rettet til å fremme det endelige formingstrinnet for denønskete posisjonen i fibermatta, og dermed vil formen på kantene 295, 495 og 595, 695 bli som ønsket og vist i Figurene 16 -19.

For å forme de langsgående maskinkantene 295, 495 eller 595, 695 med not og fjær, kan det brukes en tilsvarende framgangsmåte og utstyr, som for rette kanter 95 (Figur 7) med det unntak at to ekstra sett falser vil være krevet, en for hver forming av falselinjer til hjørnene av fjærformen 597 og sporformen 697.

Formingen av de langsgående maskinkantene 295,495, 596, 695 kan gjøres lettere ved tilsetning av vann til kantene ved eller forut for det punktet i produksjonslinja hvor kanten av den bevegelige gipsplata kommer i kontakt med kantskoene. Vann gir plastisitet til gipsplatekantene og tillater dermed en skarpere hjørnedannelse av not og fjær-formene, slik at de passer bedre til formen på kantskoene.

Skarpe kanter som er formet av not og fjær-formen er mer utsatt for mekanisk ødeleggelse

Enn de plane kantene, særlig når det kommer til det ytterpunktet som er vist i Figur 16. For å gi styrke til formete maskinkanter kan et polymert materiale bli tilsatt til vannet ved kantskoene for å skape en ekstra tykk foring av polymert tilsetningsmateriale til de langsgående kantene 295, 495 og 595, 695. Dette vil gi økt styrke på kantene når de er blitt herdet. Polymere materiale som kan brukes sammen med gipsplater blir omtalt i det etterfølgende avsnitt i forbindelse med det generelle tilsetningsskjema.

Disse typene av kantavslutning for de maskinformete gipsplatekantene som beskrevet ovenfor er særlig egnet for gipsplater som vil bli utsatt for krevende værforhold, for eksempel i gipsplater brukt utvendig, hvor de blir utsatt for ytre miljøvilkår. Det er beskrevet flere forbedringer på gipsplatene, som gjør dem enda mer egnet for slike bruksområder, for å unngå svekkelse av gipsen i gipsplatene, som kan oppstå på grunn av fuktighet eller ytre værforhold.

For å skape de formete eller tredimensjonale maskinkantene, slik som vist i Figurene 16 -19, kreves det modifiserte kantsko, med en spesiell form, for å skape not og fjær formene på maskinkantene som er anordnet på motstående sider av gipsplatene. Det skal nå vises til

Figurene 20 - 25, som illustrerer særlig tilformete kantsko 258, 358 og 558, 658.

En annen utførelsesform av de modifiserte kantskoene 258 er vist i Figurene 20 og 21, hvilke kantsko 258 danner en maskinkant 495 på ei side av ei gipsplate i bevegelse hovedsakelig som vist i Figur 17. Som det framgår har kantskoen 258 et ribbeformet framspring som omfatter ei langsgående bunnspor-linje 362, som vil tilsvare den formete ribba eller kanten 397 til maskinskoen 295 vist i Figur 16. For å oppnå den passende tre-dimensjonale formen på kantene 295, 495 og 595, 695, kan tykkelsen på kantskoen 258 og på de øvrige skoene beskrevet nedenfor, være noe større enn vist i tverrsnittet i Figur 21 og kan være så tykke eller tykkere enn kantskoen 158 vist i planriss i Figur 6.

Kantformingen blir utført når gipsvellingen 44 fortsatt er forholdsvis flytende og plastisk, på et tidspunkt like etter at gipsplata er blitt grunnleggende formet, men før den endelige formen av gipsplata er blitt etablert og herdingen av gipsvellingen starter. Kantene 295 kan således bli formet ved å motta gipsvellingen som er ført inn i sporet 360 samtidig som press påføres toppen av den vandrende gipsplatelinja, idet presset, som utøves av kantstanga 150 (Figur 4) på oversida 94, forårsaker at toppflata presses gipsvellingen inn i mellomrommet mellom sjiktene av fibermatte, som beskrevet ovenfor. Trekantformete flater 284 skaper en gradvis stigende vinkel for ekspansjon av kombinasjonen av gipsvellingen og matta å ekstrudere inn i, og former dermed flata 295, og de parallelle flatene 282 gir ei utjevnet flate som forsøker å glatte flata på gipsvellingen på maskinkanten 295.

Tilsvarende vil også gipsplata utsettes for en liknende formforandring ved den motstående maskinkanten 495 (Figur 17), med det unntak at i stedet for å danne i ribbeflate 295, vil den utragende ribba presse det V-formete sporet inn i kanten 495, hvilket spor vil tilsvare til og være motsatt orientert i forhold til ribbeflata til kanten 295. Når de to kantene 295 og 495 til naboplate føres i inngrep med hverandre på byggeplassen, vil formen og plasseringen sikre fullstendig fylling av åpningen mellom dem og de motstående flatene vil gå i tilnærmet fullstendig inngrep, slik at det dannes en fuktighetsbarriere og hindrer gjennomtrengning av vann. Ytterligere forholdsregler, som er beskrevet nedenfor, kan tas for å forbedre fuktighetsbarrieren for den skjøten som vil dannes mellom tilstøtende gipsplatekanter ved montering.

I Figur 22 er det vist et andre par med en modifisert kantsko 358, for å skape et spesielt sett av kantflata i Figur 17. Kantskoen 358 skaper den sporforsynte flata på maskinkanten 495 og et spor eller forsenkning 497, som vist. Forkanten 357 på skoen 358 begynner ved ei plan flate 359 og ei ribbe 380, som starter ved punkt 382, stiger fra flata 359 og er flankert av flata 359. Ribba 380 stiger til en høyde som er like dybdedimensjonen D, og er beregnet til å gi en ønsket spordybde i kanten 495. Sidene 384, på begge sider av ribba 380, skrår slik at de danner kantflata 52 eller kanten 495. Når passende dybde D er nådd, vil de skrådde, hellende sidene 384 danne et par flater 386 som møtes i en spiss 388, som opprettholder formen inntil bakenden av skoen 358 er nådd. Den langsgående dimensjonen til flatene 386 og spissen 388 er tilstrekkelig til å skape ei jevn flate 295, med et godt definert spor 497.

For å skape de flatene 595, 695 som er vist i Figuren 18 og 19, er det vist ytterligere utførelsesformer av kantsko 558, 658 i Figurene 24 - 27. Skoen 558 skaper kantformen til maskinkanten 595 (Figur 18) og den likner den modifiserte kantskoen 258 i Figur 20, med unntak av at den i stedet for å ha et spor med en sentralt plassert hjørnelinje 362, gir dalformen til forsenkningen 560 ei bunnflate 580 som strekker seg mot bakenden 556 til kantskoen 558. Ved forenden leder den plane flata 559 over i en trekantet overgangsdel i form av en forsenkning 562 som tillater den gradvis utpressing av den tette gipsvellingen og av de framragende delene av flata 595, som så når en bunn ved den jevne flata 580, som vist i tverrsnitt i Figur 18. Mens kantene er vist skarpe i alle rissene, kan det være en fordel å ha runde hjørner 576, 578 ved overgangene mellom for eksempel flatene 562, 580, eller 559 og veggen 564 til sporet 560, som vist i Figur 25, for å unngå at den underliggende glassfibermatta rives, eller for å unngå at kantskoene skraper av det tette gipsvellingsjiktet 38,138 fra flata til platekantene 295,495, 595, 695.

Tilsvarende har kantskoen 658, som vist i Figurene 26 - 27 også et punkt 682 hvor den utragende delen 680 starter å stige fra de plane flatene 679, med utvikling over ei en lang, trekantet kant 686, som vist fra forkanten 672, og med overgang til bakkanten 674, hvor den hurtig leder opp til et rektangulært framspring 688 som danner og jevnt former den endelige rektangulære sporforsynte bunnflata 697 til platekanten 695.

Figur 16 viser kanten 295 med skrå flater som møtes i en toppkant 397 som strekker seg hele strekningen til for- og baksida 94, 96 av den ferdige gipsplata. Formen på overflata til kanten 895 til gipsplata som er vist i Figur 27 kan imidlertid ha et kamframspring 897 som rager ut på samme måte, men til en lavere total dybde, slik at den også har to plane skuldre 896 som flankerer kammen, som vist i Figur 28. Skuldrene 898 danner en mellomforbindelse fra bunnkanten av kammen 897 til gipsplateflatene 94, 96. Den motstående flata 995 (Figur 29) som vil ligge an mot den modifiserte flata 895, vil ved montering av gipsplatene selvsagt ha ei komplementær flate 995 og to langsgående skuldre 998, en på hver side av renna 997. Utførelsesformen med slike skuldre 898, 998, kan være gunstig for spesielle bruksområder, for eksempel nå de skrå hjørnene til platekantene kan kreve en fastere og mer robust ende, for å unngå mulig skade, enten under transport til eller montering på et byggested. Ytterligere modifikasjoner av kantutformingen er tenkelig, med kantdesign som kan tilpasses til kravene ved spesielle bruksformål.

Det henvises igjen til Figurene 16 og 17, men tilsvarende gjelder for alle utførelsesformer av de profilerte kantutformingene, at det brukes en epoksymasse eller et annet klebemiddel som kan tette åpningen mellom kantflatene på sammenstøtende gipsplater når disse blir montert. Klebemidlet kan være i en vilkårlig form, for eksempel som belegg 485 på kantflatene, som vist i Figur 17. Alternativt kan det under produksjonsprosessen legges en tråd, så som tråden 385 på toppen av kammen 397, som vist i Figur 16. Alternativt kan ei innoverrettet flate kan ha påført et belegg 485 og den andre flata kan ha en tråd 385.

Formen på tråden 385 eller belegget 485 er ikke kritisk, men det kreves tilstrekkelig klebemiddel, slik at det, i de tilfellene at det påføres klebemiddel bare på ei flate 295,495, vil klebemidlet spre seg utover og henge ved det polymere tilsetningsstoffet som finnes i overflatebelegget 38 eller 138 på gipsplata, slik at kantene gjøres tette og klebemidlet henger ved begge flater.

Dersom begge flater 295,495 har påført klebemiddel, for eksempel som vist i Figurene 16 og 17, vil, når flatene føres sammen under montering, klebemidlene kunne velges slik at de har samme eller forskjellige komponenter, slik at når kammen 397 møter bunnen i sporet 497, vil klebemidlene som allerede henger ved de respektive flatene, klebe til hverandre, slik at de lettere danner en tetning i gapet mellom dem, og dermed skaper en mer effektiv fuktighetsbarriere. Egnede klebemidler er epoksy- eller polymermaterialene som også kan danne kryssbindinger med de polymere tilsetningsstoffer som er innesluttet i det tykke gipslaget, med eller uten herding.. . Bruk av et klebemiddel, som aktiverer sine klebeegenskaper ved kontakt eller etter at en forsegling (ikke vist) er brutt, er beskrevet nedenfor.

En annen utførelsesform av epoksy-klebemidlet eller et annet klebemiddel er vist i Figur 30, som illustrerer et perspektivisk utsnitt av en platemaskinkant 495, som den som er vist i Figur 17, og utstyret, vist skjematisk, for påføring av klebemidlet. Ved denne utførelsesformen blir klebemidlet påført som seks tråder 820 med ens mellomrom på flata 830 til kanten 495 ved hjelp av en påfører 830 plassert direkte på eller over flata, og har et rør 832 for avgivelse av klebemidlet og en struktur som hovedsakelig omfatter to vinger 834, hver med tre ens fordelte åpninger 836 for injisering av klebemiddel på platekanten 495. Vingene 834 er vist med en form som samsvarer med formen på platekanten 495, for å sikre jevn påføring av klebemiddeltrådene 820. Formen på påføreren 830 kan tilpasses slik at den passer for påføring på andre flater, for eksempel flatene 596, 695 etc.

Materialet til klebemidlet kan være hentet fra et utvalg av gode værbestandige klebemiddel, som er ugjennomtrengelig for damp og som ikke forringes over tid. Aktuelle slike klebemidler er lim som brukes for festing av gipsplater eller fliser, silikon-klebemidler og enkelte akryl-klebemidler. Et foretrukket klebemiddel er basert på butylakryl.

Som beskrevet ovenfor, kan gipsplata være forsynt med not og fjær-kanter 295,495 og 595, 695 som vist i Figurene 16 -19. Bruken av et klebemiddel 397,497 eller tråder 820 anbragt langs kantene 295, 495 og 595, 695 brukes for å tette åpningen mellom maskinkantene når disse er ført i inngrep med hverandre under montering. Dessuten gir not- og fjær-forbindelsen mellom kantene en forbedret mekanisk styrke på de monterte gipsplatene, som tåler bedre effekten av skjærbelastning fra vindkrefter.

Det er klart at skjøtene 295, 495 og 595, 695 danner par som står i innbyrdes inngrep slik at de gir bedre skjærstyrke. Dessuten vil gipsplatene, når de er sammenføyd med profilerte kanter, være hindret i ytterligere sideveis bevegelse ut av planet til platekantene 295,495 og 595, 695. Dette betyr at når kammen 397 til den første platekanten 295, vist i Figur 16, er innsatt i sporet 497 i den andre platekanten 495, vil det låste forholdet mellom platekantene være fast og platekantene er ikke tilbøyelige til å bøyes bort fra stendere eller andre flater som de er montert på og festet til. Platekantene 295,495, som er innbyrdes støttende, er bedre i stand til å opprettholde ei glatt flate i skjøten og å gjøre dette samtidig som de absorberer større påkjenninger og tåler alvorligere værforhold over lenger tid.

Evnen til å opprettholde en jevnt forløpende skjøt, uten ujevnheter, blir videre fremmet av de nøyaktige dimensjonene og vinkelforholdene til flatene til platekantene 295,495 og 595, 695. Optimal dimensjonering og plassering platemaskinkantene resulterer is økt jevnhet i flatene og en kontinuerlig skjøt når kantene griper inn i hverandre og det fortsetter over veggens levetid.

Bruken av not- og fjær-kanter i forbindelse med et klebemiddel tillater en fullstendig yttervegg å bli oppbygd av et enkelt lag av gipsplater som gir en ubrutt værbarriere.

Fordi det ikke alltid erønskelig at vegger er fullstendig tette for fuktighet eller vann, kan det væreønskelig å la en styrt mengde fuktighet trenge gjennom den ettlags gipsplatekledningen og på den måten skape en forbedret overflatetetthet mot vanngjennomtrengning, samtidig som det tillates at vanndamp slipper ut gjennom barrieren. Det er derfor et trekk ved oppfinnelsen at vanndampmotstanden kan gjøres innstillbar ved variasjon av mengden av polymertilsetning som blir innesluttet i overflatesjiktene til gipsplatepanelene.

Det er notert at vann eller damp også kan slippe inn i en vegg i en bygning som er ubeskyttet ved tildekning med en vanlig vinyltildekning. Det vil si, for at et ettlags gipsplatepanel skal festes sikkert til et underliggende rammeverk, som vanligvis omfatter reisverk med stendere, må festeelement av ett eller annet slag trenge gjennom gipsplatene for å gå inn i bæreverket. Åpningene gjennom gipsplatene gir vanligvis mulighet for inntrengning av fuktighet. Skruene eller spikerne som går gjennom gipsplatene, skaper en lekkasjebane for fuktighet og overflatevann gjennom barrieren. Vanlig bygningskledning som dekker en bygning utvendig, for eksempel en Tyvek-kledning (varemerke) som dekker kryssfiner eller sponplater, opplever ikke denne lekkasjen gjennom hullene for festeorganene, på grunn av at den ytre kledningen er motstandsdyktig mot vann. Det er derforønskelig med en mekanisme for å unngå inntrengning av vann eller fuktighet langs de nødvendige hullene for festelementer uten ekstra tiltak under byggeprosessen, så som dekking av strukturen med vanntette Nylon-lag (varemerke).

Gipsplater er som kjent blitt standardisert til bestemte størrelser, som kan variere fra land til land, og det underliggende stenderverket er dimensjonert deretter, for eksempel med senteravstand på 40,6 eller 61,0 cm (16" eller 24"), slik at ei gipsplate dekker to eller tre stenderfelt. Når plasseringen for festeelementene er fastlagt, har det vist seg gunstig å skape en mekanisme som vil tette eller plugge igjen de punktene hvor festelementene forventes å trenge gjennom gipsplatene.

I Figurene 31 og 32, to planriss av gipsplater med en slik tetningsmekanisme er vist. Et tetningssjikt er ifølge oppfinnelsen anordnet som et separat sjikt som er fordelt over yttersida 96 av gipsplata 906 vist i Figur 31, hvilket sjikt kan være anordnet på gipsplata som strimler 910 eller fortrinnsvis i adskilte punkt 920 (Figur 32). Bare ytterflata, det vil si den flata som vender ut ved montering, krever et tetningssjikt, fordi den er inngangspunktet for overflatevann, inn i rommet bak gipsplatene. Gipsplatene kan kreve flipping over i produksjonsprosessen, for påføringen av tetningssjiktene, som kan utføres i ett prosesstrinn, vanligvis etter ovnstørkingstrinnet, etter at overskuddsvann er presset ut av gipsen, etter den endelige formingen av kantflatene.

Påføring av stripene 910 eller flatepunktene ("dots", i det følgende kalt "punkter") kan gjennomføres med en rulle eller en sprøytemekanisme som påfører tetningsmidlet på bestemte steder på hver gipsplate, som vist. Det vil si, flere linjer av enten striper 910 eller punkter, som vist i figur 32, er påført langs maskinkantene 95 på gipsplatene for å gi festepunkter ved hver kant. Påføringsmekanismen for tetningssjiktet kan også påføre sjiktene i adskilte mønster langs maskinkantene, og også i en posisjon i lengdedimensjonen til gipsplata i bevegelse, opptil det forventete neste kuttet, for å danne den neste gipsplata i prosessen. Dersom pluggsjiktet i en alternativ prosess, påføres etter at gipsplata er kuttet, så blir tetningsjiktet påført i de mønster som er vist i Figurene 31 og 32.

For å gi det mønsteret som er vist på gipsplata 906 i Figur 31 blir gipsplata ført forbi en sekundær offline produksjonsprosess etter at den er blitt skåret, tørket ved "ovnsbaking" i en konvensjonell ovn. Prosessen omfatter fortrinnsvis ei sprøytedyse anordnet på hver side, slik at gipsplata kan motta stripene 910 på deønskete punktene. De foretrukne punktene for plassering av festeorganene omfatter to striper 912 som er plassert opptil maskinkantene 95, to striper 914, en hver ved sentrumslinjene, og ei stripe 916 ved midtpunktet over bredden ved 24" sentrumsmerket, som vist. For å tilrettelegge for den endelige ekstra skjæring på byggeplassen, kan sidestriper 918 avsettes med regulære mellomrom langs lengden av gipsplata, for eksempel for hver 17,5 cm eller så. Når gipsplata 906 er skåret opp til riktig størrelse under montering, for å passe til et veggområde, finnes det ei sidestripe 918 maksimalt ca. 17,5 cm fra skjærekanten, hvilket gir fordelen ved tetningsstrimler 918 som passer for festing av gipsplatekanten til den underliggende bærestrukturen.

En alternativ måte for påføring av strimlene 912, 914, 916 og 918 består i å påføre et passende mønster på en rulle (ikke vist) som er montert på en rullestasjon som gipsplatene føres enkeltvis gjennom, og det valgte mønsteret blir gjentatt ved suksessive reduksjoner av rullen. For å oppnå høvelig avstand for lateralstripene 918, kan rullene ha en omkrets på denønskete avstand mellom nabo strimler 918, eller et multiplum av denne avstanden. Dersom strimlene for eksempel skal anbringes med en avstand på 17,5 cm, vil rullen ha en omkrets på 17,5 cm, det vil si en diameter på 5,5 cm, med stigende multiplum av dette som alternativ.

Det skal vises til plata 920 vist i Figur 32, hvor beskrivelsen ovenfor også gjelder for den utførelsesformen hvor et mønster av "plugger" eller punkter 922 skal lages. Det betyr at det i lengderetningen påføres ei rekke linjer med plugger 926 anbragt ved 40 cm-senter- og 60 cm-sentermerkene og ved maskinkanten av plata, som vist. Ei andre linje punkter 924 er påført i sideretning ved de skårne endene av plata 920, for å gi ekstra punkt for innsetting av festeorgan ved endene av plata, for at denne skal bli sikrere festet. Avstanden mellom naborekker av punkter 922 er holdt konstant, fortrinnsvis 17,5 cm, av de grunner som er nevnt ovenfor med henvisning til plata 906 i Figur 31. Punktmønsteret på plata 920 vil kreve mindre av tetningsmaterialet på plateflata og vil være fordelaktig av økonomiske grunner, fordi det påføres punkter i stedet for kontinuerlige striper av materialet.

Utnyttelse av stripene 910 og punktene 922 er vist i delvis tverrsnitt i Figur 33, sett omtrent etter linjene 33-33 i Figur 32. Snittet gjennom plate 920 som er vist i Figur 33 går gjennom to

nabopunkter 922, et som har et festeorgan innsatt gjennom plata og det andre klar for innsetting av et festeorgan. Plateelementene, så som kjerne-gipssjiktet 44, fibermatta 38 og flata 96 til GRG-plata, er hovedsakelig lik de som er beskrevet ovenfor. Et ekstra sekundært sjikt 990 eller folie av dekkmateriale, som beskrevet nedenfor, er belagt over hele flata 96 til plata 920, som en fuktbestandig barriere. Over dette sjiktet 990 er det avsatt punktene 922, av et materiale som er i stand til tilbakeløp når det ytre materialet blir penetrert. Det ytre dekkmaterialet kan være en tørket hud av materialet som dekker hvert punkt 922 eller kan være et separat dekklag (ikke vist) som ligger over punktet 922, eller stripene 910 (Figur 31) som, straks testeorganet trenger gjennom dekklaget, gjør materialet flytende og gir mulighet for materialet å tilbakeløpe og dekke hodet 952 til festorganet 950 etter at det er blitt ført gjennom punkter 922 og inn i og gjennom plata 920. Etter tilbakeløp over hodet 952 for å forsegle det i flata, blir materialet herdet ved luftpåvirkning, hvilket gjør tetningen permanent og danner et hovedsakelig glatt dekksjikt som ikke skiller seg vesentlig fra resten av flata 96. Straks herdingen er avsluttet og materialet 922 har tørket, er plata 920 klar for ferdiggjøring, for eksempel maling, gipsing (stukkatering) eller en annen ferdiggjøring.

En tenkt ekstra forbedring for å gi ekstra værbeskyttelse for den ytre flata av gipsplatene, er et UV-tetningsbelegg, for eksempel et sekundært dekksjikt (Figur 33), som også kan ha andre gunstige egenskaper tilført ved tilsetning av tilsetningsstoff som er tilsatt det ytre tetningsbelegget. Som vist i Figur 33, som illustrerer et tverrsnitt gjennom plata 920 sett sideveis omtrent langs ei linje gjennom to punkter 922, omfatter toppflata 96, opptil hvilken fibermatta 14 er innleiret i et tykt gipsvellingsjikt 38, klebemidlet eller tetningsmaterialet til punktene 922 som ligger over det vernende UV-tetningsbelegget 990. Det er meningen at utførelsesformen vist i Figur 33 er gitt som et eksempel på ekstra trekk, beskrevet nedenfor, men det kan også anvendes direkte på plata 94, uten forutgående påføring av strimlene 912-918 eller punktene 922, på den måten som er beskrevet ovenfor med henvisning til tilsetning av polymere eller akrylske sammensetninger som binder seg til den ytre flata av tett gipsvelling 38,138 beskrevet ovenfor.

Det skal igjen henvises til Figur 33, etter at det dekkende tetningsbelegget 990 er påført over hele bredden av toppflata 96 eller plata 94 og også på maskinkantenes flater 95, 295,495, 595, 695 striper, eller, i tilfellet ved plata 920 (Figur 32) punktene 922, er påført ved en off-line sekundær påføringsstasjon. Beleggsammensetningen kan målrettes for å gi spesielle karakteristika eller trekk, så som med en vannavstøtende bestanddel eller en kjent tilleggs- sammensetning som gir UV-beskyttelse for den underliggende plateflata.

Andre konfigurasjoner er mulige, for eksempel kan dekklaget over overflata av gipsplata, det vil si det sekundære sjiktet 990, være plassert over punktene 922 eller stripene 910, og på den måten skape dekket for materialet, som hindrer herding av materialet inntil spissen av et festelement trenger gjennom både dekklaget og materialet i punktene 922, for å starte tilbakeløpsprosessen og etterfølgende herding i luft. Ved denne varianten, danner det adhesive materialet punktene 922 eller strimlene 914, 916, 917, 918, kan aktiveres eller gjøres plastisk og deretter herdes ved eksponering for luft. Det tettende dekksjiktet 990 kan således holde det klebende materialet i en inaktiv eller plastisk tilstand inntil innføringen av spissen på et festeelement (ikke vist), slik at denne penetrerer det tettende dekksjiktet 990 og eksponerer det underliggende klebende materialet. Når festelementene 950 trenger gjennom og inn i gipsplata 970 og åpner en åpning 990, vil spissen nødvendigvis før med seg litt av klebemidlet i punktet 922 inn i åpningen 991 som festelementet trenger igjennom. Ideelt er tilstrekkelig materiale til stede til å gi en fullstendig lukking mellom festelementet og åpningen 990 skapt av festeelementet 950 når den føres gjennom gipsplata 94. På den måten dannes en vann- og fuktighetsfri åpning 991. Dersom tilstrekkelig klebemiddel finnes i punktet 922, vil det lukke seg over hodet 952 på festeelementet 950 og innkapsle festelementets hode 952 ved flata 96, og danne et vanntett overflatesjikt over gipsplata. Tetningslaget 922 tetter imidlertid festeåpningen og omslutter fullstendig eller delvis festeelementets hode, slik at den effektiv tetter festeelementets åpning mot vanninntrengning. Eksempel på akseptable tetningsmaterialer for tetningslaget omfatter butylakryl, akrylpropylen, gummi oggummisement.

Sekundærsjiktet 990 kan også brukes for å øke motstandsevnen mot overflatevann og vanndamp-gjennomtrengning. Varierende nivå på motstandsevne mot vanndamp, ellers kjent som "perm rating", kan oppnås etter ønske ved å variere tykkelsen på sekundærsjiktet 990. Ved å variere filmtykkelsen på sekundærsjiktet, kan ethvert ønsket nivå på vanndamp-transmisjonen oppnås, avhengig av det planlagte bruk av den belagte ytterkledningen, enten det er for boliger, kommersielle eller industrielle formål. Permeans-gradering i området mellom 10 - 90 perms er mulig. Det er særlig gunstig dersom det utvendige dekksjiktet blir tilpasset for graderinger for tre industristandard-områder, for 20 til 30 perms, for 40 til 50 perms og 50 til 90 perms og omsatt tilvarende. Det sekundære sjiktet 990 kan nyttes for å gi ekstra mekanisk styrke og levetid for gipsplatene i samsvar med oppfinnelsen.

Den nye gipsplata med innesluttete polymerer gir en polymermatrise som er effektivt innleiret i gipsgrunnlaget. Kjemisk sammenbinding av polymerer gjennom hele gipsplata skaper et flersjikts, vannugjennomtrengelig panel eller plate med forbedret styrke som ligger integrert i strukturen. De innesluttete polymerene danner også spesifikke steder for kjemisk adhesjon mot andre polymerer.

Det adhesive materialet som er beskrevet ovenfor omfatter punkter 922 og striper 912, 914, 916, 918, tetningssjiktet 990 og eventuelle ekstra sekundære sjikt (ikke vist), omfatter fortrinnsvis hvert en polymer/monomer som reagerer og bindes kjemisk til andre elementer ved plateflata og ved de innesluttete polymerene i gipsplata. Hver av komponentene i et sjiktdelt panel vil danne kryssledd med hverandre på mikroskopisk kjemisk nivå og forbindes effektivt slik at det dannes et integrert panel hvor det ikke kan trenge fuktighet inn mellom de enkelte delene av sjiktstrukturen.

Ved de langsgående kanter 95 hvor to paneler er ført sammen, vil den kjemiske sammenbindingen og kryssleddene forbedre styrken på sammenføyde paneler dramatisk i hver skjøt, og hovedsakelig sammenføye separate paneler slik til hverandre at panelene kan oppfattes som et enkelt konglomeratpanel. Dessuten vil de sammenpassende profilene til de komplementære maskinkantenes flater danne den relative høyden på flatene 94, 96 opptil platene, og sikre at de er kontinuerlige og plane. Igjen er ingen definerbar skjøt mellom komponentene/sjiktene ved kantene 95 lett synlig, dersom monteringen er riktig utført, og dette eliminerer områder hvor fuktighet kan migrere inn i og svekke panelt eller gi plass for mugg og hindrer bakterievekst.

Selv om oppfinnelsen er blitt beskrevet særlig i forbindelse med glassfiberarmerte gipsplatepaneler, kan den også utnyttes for andre utvendige dekkelementer for bygninger, så som sementplater, gipsonitt, plast og fiberglass-paneler.

Claims (14)

1. Gipsplate, omfattende to hovedsideflater (14,114') og minst ei maskinert kantflate (95) og minst ei butt kantflate, hvor minst ei av sideflatene inneholder et gipslag med et polymert tilsetningsstoff innesluttet, og den minst ene maskinerte kant inkluderer en uorganisk fiberplate,karakterisert vedat den minst ene maskinerte kant har ei kantflate med tredimensjonal utforming, idet gipsplaten videre omfatter et klebemiddel (385) anbragt på den maskinerte kantflata (95), hvilket klebemiddel er i stand til å danne kjemisk kryssbinding og kopolymere bindinger med det polymere tilsetningsstoffet som er innesluttet i det ytre gipslaget.

2. Gipsplate i samsvar med patentkrav 1,karakterisert vedat den dessuten omfatter ei første og ei andre motstående maskinert kantflate (95), hvilke har innbyrdes komplementære tredimensjonale inngrepskonturer som gir ei glatt, kontinuerlig flate over hovedsida når to komplementære kantflater (95) på to naboplater er ført i inngrep, og hvor kjemiske bindinger dannes mellom klebemidlet (385) og tilsetningsstoffet som er innesluttet i det ytre gipslaget.

3. Gipsplate i samsvar med patentkrav 1,karakterisert vedat den dessuten omfatter ei første maskinert kantflate (95) og ei komplementær andre maskinert kantflate (95), hvor den første kantflata har et første klebemiddel (385) påført og den andre kantflata (95) har et andre klebemiddel (385) påført, idet de første og andre klebemidlene hver inneholder komponenter for å danne kjemiske kryssbindinger og kopolymere med det andre klebemidlet.

4. Gipsplate i samsvar med patentkrav 3,karakterisert vedat både det første og det andre klebemidlet er i en inaktiv stilling og blir aktivert først når den første maskinerte kantflata (95) når ei andre motstående maskinert kantflate (95) til ei tilstøtende gipsplate, idet klebemidlet (385) på ei maskinert kantflate (95) på den første plata blir flytende og blander seg med klebemidlet (385) på den komplementære maskinerte kantflata (95) til ei tilstøtende gipsplate, og på den måten danner kjemiske kryssbindende kopolymere-bindinger mellom klebematerialene.

5. Gipsplate i samsvar med patentkrav 1,karakterisert vedat de tredimensjonale detaljene ved minst den ene maskinerte kantflata (95) omfatter et utragende framspring (688) som motsvarer et spor (697) i den komplementære kantflata til ei tilstøtende gipsplate, idet de komplementære kantflatene (95) til tilstøtende plater danner grunnlag for et godt inngrep med maskinerte kantflater (95) til naboplater.

6. Gipsplate i samsvar med patentkrav 5,karakterisert vedat gipsplatene i tillegg omfatter ei første og ei andre motsatt utformete maskinerte kantflater (95), med tilsvarende komplementære tredimensjonalt former, som tillater at naboplater griper inn med hverandre slik at det dannes ei jevn, kontinuerlig flate over hele gipsplatene, når to komplementære maskinerte kantflater (95) til to naboplater er ført i fast inngrep med hverandre.

7. Gipsplate i samsvar med patentkrav 6.karakterisert vedat det utragende framspringet (688) til den første maskinerte kantflata (95) har form av ei ribbe (297) som motsvarer et tilsvarende formet og vinklet spor (497) i den andre maskinerte kantflata (95).

8. Gipsplate i samsvar med patentkrav 7,karakterisert vedat den første maskinerte kantflata (95) dessuten omfatter en skulder (898) inntil begge flankene som danner den utover rettede ribba (297), idet hver skulder(898) strekker seg mellom en flanke av ribba og den tilstøtende sideflate på gipsplata, samt at den andre maskinerte kantflata (95) videre omfatter en skulder (898) inntil hver av kantene av det vinklede spor (497) som strekker seg mellom en av kantene og den tilhørende sideflate på gipsplata, idet skuldrene og de tredimensjonale formene av hver kantflate er utformet og rettet slik at de kan gripe inn med den komplementære flata til ei naboplate.

9. Gipsplate i samsvar med patentkrav 6,karakterisert vedat framspringet (688) til den første maskinerte kantflata (95) har form av en rektangulær avsats med ei tilsvarende komplementær forsenkning (560) i den andre maskinerte kantflata (95).

10. Gipsplate i samsvar med patentkrav 6,karakterisert vedat det utragende framspringet (688) til den første maskinerte kantflata (95) har form av et konveks buet framspring og den andre maskinerte kantflata (95) har en tilsvarende formet komplementær konkav forsenkning (560).

11. Framgangsmåte for forming av ei gipsplate i samsvar med patentkrav 1, omfattende: a) å anordne to flater vendt mot hverandre for å danne to sider (14,114') til ei gipsplate, b) å avsette en forutbestemt mengde gipsblandning mellom de to flatene, idet minst en av de to flatene er tilført et ytre gipslag hvor en polymertilsetning er innesluttet, c) å jevne minst de to hovedflatene til de to sidesjiktene med en forutbestemt avstand for å gi ei gipsplate med en forutbestemt tykkelse,karakterisert vedd) å presse minst én tredimensjonal form inn platas maskinerte kantflate (95), og e) å tilsette et klebemiddel som kan tette gapet mellom kantflatene på tilgrensende plater når disse kommer i inngrep under konstruksjon, idet klebemidlet er tilpasset til å danne kryssbindinger med polymertilsetningen innesluttet i det ytre gipslag.

12. Framgangsmåte i samsvar med patentkrav 11, for tilvirkning av gipsplater,karakterisert vedat den tredimensjonale formen i en av gipsplatas maskinerte kantflater (95)er et utragende framspring formet som en rektangulær ribbe og at den tredimensjonale formen i den andre kanten er en tilsvarende formet forsenkning (560).

13. Framgangsmåte i samsvar med patentkrav 11, for tilvirkning av gipsplater,karakterisert vedat det tredimensjonale element er utformet som et utragende framspring (688) i en av de maskinerte kantsider, og at den tre-dimensjonale formen på den andre maskinerte kantflata (95)er formet med tilsvarende utformet forsenkning (560).

14. Framgangsmåte i samsvar med patentkrav 11,karakterisert vedat den tredimensjonale delen er utformet i en av de maskinerte kantflatene (95), som et utragende framspring i form av ei ribbe (297)og den tredimensjonale delen av den motstående maskinerte kantflata er formet som et komplementært formet spor (497).