NO339580B1 - Optisk dopet energirik tennsats - Google Patents

Optisk dopet energirik tennsats Download PDF

Info

Publication number
NO339580B1
NO339580B1 NO20063102A NO20063102A NO339580B1 NO 339580 B1 NO339580 B1 NO 339580B1 NO 20063102 A NO20063102 A NO 20063102A NO 20063102 A NO20063102 A NO 20063102A NO 339580 B1 NO339580 B1 NO 339580B1
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
optical
detonator
energy
charge
igniter
Prior art date
Application number
NO20063102A
Other languages
English (en)
Other versions
NO20063102L (no
Inventor
Henry Moulard
Auguste Ritter
Jean-Marie Brodbeck
Original Assignee
Deutsch Franzoesisches Forschungsinstitut Saint Louis
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Deutsch Franzoesisches Forschungsinstitut Saint Louis filed Critical Deutsch Franzoesisches Forschungsinstitut Saint Louis
Publication of NO20063102L publication Critical patent/NO20063102L/no
Publication of NO339580B1 publication Critical patent/NO339580B1/no

Links

Classifications

    • FMECHANICAL ENGINEERING; LIGHTING; HEATING; WEAPONS; BLASTING
    • F42AMMUNITION; BLASTING
    • F42BEXPLOSIVE CHARGES, e.g. FOR BLASTING, FIREWORKS, AMMUNITION
    • F42B3/00Blasting cartridges, i.e. case and explosive
    • F42B3/10Initiators therefor
    • F42B3/113Initiators therefor activated by optical means, e.g. laser, flashlight
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C06EXPLOSIVES; MATCHES
    • C06BEXPLOSIVES OR THERMIC COMPOSITIONS; MANUFACTURE THEREOF; USE OF SINGLE SUBSTANCES AS EXPLOSIVES
    • C06B33/00Compositions containing particulate metal, alloy, boron, silicon, selenium or tellurium with at least one oxygen supplying material which is either a metal oxide or a salt, organic or inorganic, capable of yielding a metal oxide
    • C06B33/08Compositions containing particulate metal, alloy, boron, silicon, selenium or tellurium with at least one oxygen supplying material which is either a metal oxide or a salt, organic or inorganic, capable of yielding a metal oxide with a nitrated organic compound
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C06EXPLOSIVES; MATCHES
    • C06CDETONATING OR PRIMING DEVICES; FUSES; CHEMICAL LIGHTERS; PYROPHORIC COMPOSITIONS
    • C06C7/00Non-electric detonators; Blasting caps; Primers
    • FMECHANICAL ENGINEERING; LIGHTING; HEATING; WEAPONS; BLASTING
    • F42AMMUNITION; BLASTING
    • F42DBLASTING
    • F42D1/00Blasting methods or apparatus, e.g. loading or tamping
    • F42D1/04Arrangements for ignition
    • F42D1/043Connectors for detonating cords and ignition tubes, e.g. Nonel tubes

Landscapes

  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • General Engineering & Computer Science (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Physics & Mathematics (AREA)
  • Optics & Photonics (AREA)
  • Materials Engineering (AREA)
  • Metallurgy (AREA)
  • Air Bags (AREA)
  • Lasers (AREA)
  • Laser Beam Processing (AREA)
  • Glass Compositions (AREA)

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en energirik tennsats for bruk i en optisk detonator (tennsats med eksplosiv) eller en optisk starter (tennsats med pyroteknisk blanding).
Laserkilder benyttet i detonatorer må være robuste, plassbesparende og økonomis-ke, særlig for militære eller astronautiske bruksområder. De er derfor enten Nd-YAG-faststofflasere (for militære bruksområder) med en effekttetthet på omtrent 3 MW.cm"<2>eller laserdioder med generelt 1 W effektutgang (for astronautiske bruksområder) og en effekttetthet på omtrent 20 KW.cm"<2>, som er for lavt for direkte initiering av den sekundære eksplosive detonasjon, for hvilken en effekttetthet på omtrent 1 GW.cm"<2>er påkrevd.
Disse effekttettheter fører imidlertid til en temperaturøkning i det sekundære eksplosiv i det første detonatortrinn opp til oppnåelse av selvoppholdende dekompone-ringstemperatur ved hvilken det etterfølgende opptrer en meget kraftig nedbryt - ningsreaksjon ved hvilken den sekundære eksplosive detonasjon i det andre trinn blir initiert (avhengig av detonatorkonfigurasjonen og karakteristikkene til de be-nyttede sekundære eksplosiver) enten ved en deflagrasjon-detonasjon overgangsprosess eller en perkusjon-detonasjon overgangsprosess. Imidlertid, siden de sekundære eksplosiver ikke absorberer lys i det nære infrarøde området utsendt av laserkildene, er den energirike tennsats i det første detonatortrinn en blanding av sekundær eksplosiv og sotpulver som brukes som optisk dopingsmateriale (absorberer strålingen utsendt av laserkildene og overfører den påkrevde varmeenergi for oppnåelse av den kritiske temperatur for det sekundære eksplosiv).
Effektiviteten til sot minsker imidlertid sterkt ved bruksområder hvor detonatoren eksponeres for ekstreme klimatiske forhold. For validering av en detonator for et slikt bruksområde, må det utføres eksperimenter som emulerer et temperaturvariasjonsstress ifølge kravene for dette bruksområdet. På det astronautiske området inkluderer et slikt temperaturvariasjonsstress for eksempel en temperaturøkning til 100 °C under fem timer så vel som etterfølgende avkjøling ned til romtemperatur. Når en laserdiode brukes som laserkilde, vil det ikke lenger opptre tenning av den sekundære eksplosive blanding med en vektprosent sot etter et slikt temperaturvariasjonsstress selv med en maksimal diodeeffekt på 1 W, selv om en effekt på 0,1 W normalt er tilstrekkelig for tenning av detonatoren.
En første løsning på problemet å tilveiebringe den påkrevde høyeffekts laserkilde for tenning av en detonator under slike vanskelige klimatiske forhold er beskrevet i fransk patent FR 2 831 659, ifølge hvilket en pyroteknisk redoksblanding plasseres i det første detonatortrinn mellom det sekundære eksplosiv og det optiske fokuseringsgrensesnitt som absorberer lys i det infrarøde området og initierer en re-doksreaksjon hvor den påkrevde varmeenergi for tenning av det sekundære eksplosiv blir frigjort. Den pyrotekniske blanding som brukes (ZPP) er imidlertid generelt meget følsom for friksjon og elektrostatiske utladninger.
Videre, for en pålitelig tenning av den pyrotekniske redoksblanding i optiske starte-re med bruk av en laserdiode (særlig 1-W laserdiode) som laserkilde, må det brukes pyrotekniske blandinger hvor det reduserende middel har en meget fin partik-kelstørrelse (typisk mellom 1 og 2 um). På grunn av denne partikkelstørrelse er imidlertid den pyrotekniske redoksblanding ekstremt følsom for friksjon og elektrostatiske utladninger, som fører til farlig fremstilling og håndtering.
Ytterligere aktuell bakgrunnsteknikk fremgår av patentskriftene GB 1263574, US 3528864, US 3374127, EP 0365503, EP 1306643, WO 9900343, WO 0011428.
Det er nå en hensikt med foreliggende oppfinnelse å tenne en optisk tennsats (detonator eller starter) med en laserkilde av lav effekt og å tilveiebringe en løsning for det ovenfor nevnte problem som er iboende for siste generasjon tennsatser.
Dette oppnås med en optisk tennsats slik den fremgår av de etterfølgende patent-krav.
Ifølge oppfinnelsen inkluderer tennsatsen en optisk fiber med en første ende koblet til en laserstrålingskilde og en andre ende koblet til et optisk fokuseringsgrensesnitt som forsegler et hulrom hvor det er plassert en energirik tennladning (1) som er i kontakt med grensesnittet og som er dannet av en blanding omfattende minst et sekundært eksplosiv og et optisk dopemateriale i pulverform. Det optiske dopematerialet er et metall, og laserstrålingskilden er i stand til å generere en lav effekttetthet slik som en laserdiode som kan levere 1 W, hvilket tillate svak initiering av den energirike tennladningen etter å ha blitt underkastet termiske sykler.
Tenningen av hovedtennladningen i tennsatsen (sekundær eksplosiv i tilfelle av en detonator eller pyroteknisk blanding i tilfelle av en starter) er mulig med en slik blanding selv med en laserkilde av lav effekt, slik som for eksempel en laserdiode med en effekt av 1 W, og samtidig kan det oppnås en reduksjon av risikoen under håndtering av hovedtennladningen.
Ytterligere fordeler og særegenheter ved foreliggende oppfinnelse fremgår av be-skrivelsen av utførelsesformene som ikke uttømmende eksempler på oppfinnelsen, som er illustrert i vedføyde tegninger. Figur 1 er et tverrsnitt av en optisk detonator, hvorved en energirik tennladning i samsvar med oppfinnelsen finnes i hulrommet i det første detonatortrinn som hovedtennladning for detonatoren. Figur 2 viser et tverrsnitt av en optisk detonator med en tennladning i samsvar med oppfinnelsen og en hovedtennladning av sekundær eksplosiv i hulrommet i det førs-te detonatortrinn. Figur 3 er et tverrsnitt av en optisk starter som har i sitt hulrom en energirik tennladning i samsvar med oppfinnelsen og en hovedtennladning av en pyroteknisk blanding.
Den energirike tennladning 1 i samsvar med oppfinnelsen består av en blanding av minst et sekundært eksplosiv og et metall i pulverform, som tjener som optisk dopemateriale.
Som illustrert i figurene 1 til 3, finner den energirike tennladning 1 under bruk i et hulrom i en optisk tennsats 2,3 og er i kontakt med et optisk fokuseringsgrensesnitt 4 som lukker hulrommet og gjennom hvilket den energirike tennladning 1 forsynes med infrarød stråling utsendt fra en laserstrålekilde og ledet fra strålingskilden gjennom en lysleder 5 til det optiske fokuseringsgrensesnitt 4, hvorved en ende av lyslederen er koblet til laserstrålingskilden og den annen med det optiske fokuseringsgrensesnitt 4.
Metallet som brukes har den egenskap at det absorberer det infrarøde lys utsendt av laserkilden, og på grunn av sin gode homogene blanding med et sekundært eksplosiv, sender den lagrede varme ved varmeledning til dette eksplosiv, hvorved tenningen av det sekundære eksplosiv blir initiert.
For effektiv oppvarming av det sekundære eksplosiv av metallet, bør metallet ha en temperaturledningsevne på minst IO"<5>m<2>-s_<1>, fortrinnsvis minst 5-10"<5>nr^-s"<1>eller til og med 9-IO"<5>m<2->s_<1>, hvorved temperaturledningsevnen er definert som kvotien-ten av varmekonduktivitet og produktet av varmekapasitet og tetthet av det respektive metall. Metallet som brukes kan derved være aluminium (9,8-IO"<5>m<2->s"<1>), en aluminiumslegering (AI2024 "Dural" med en ledningsevne på 4,5-IO"<5>nr^-s"1), volfram (6,8105nri^s"1), kobber (11,7 -IO"<5>nr^.s"1), magnesium eller en magnesiumlegering (11,7-10"<5>nr^-s"1) og til og med nikkel, zirkon eller titan. Aluminium blir fortrinnsvis benyttet på grunn av sin høye temperaturledningsevne og lave kostnad.
Siden metallet brukes for sine fysiske egenskaper vedrørende absorpsjon av infra-rødt lys og varmeoverføring og ikke for sine kjemiske egenskaper (som i eksplosiver inneholdende aluminium), er det tilstrekkelig med en liten mengde. Metalldelen er derfor på det meste 10 vektprosent, fortrinnsvis på det meste 5 vektprosent eller til og med 1 vektprosent av den energirike tennladning 1. Jo høyere metalldelen er, desto kortere blir tenntiden for den energirike tennladning 1, hvorved denne tennladning ved mer enn 5 vektprosent i tilfeller hvor det ikke kreves meget korte tenn-tider har en unødvendig høy følsomhet under standard sikkerhetstesting (perkusjon, friksjon, elektrostatiske utladninger).
Det sekundære eksplosiv som brukes i den energirike tennladning 1 kan for eksempel være oktogen, heksogen eller heksanitrostilben. Denne energirike tennladning 1 kan også inkludere flere sekundære eksplosiver, slik som for eksempel oktogen og heksanitrostilben, hvorved den siste har en relativt lav friksjonsfølsomhet.
Videre bør den spesifikke kontaktflate mellom det sekundære eksplosiv og metallet være så stor som mulig slik at det oppnås at temperaturøkningen i det sekundære eksplosiv opptrer med høy hastighet og en kort og reproduserbar reaksjonstid av den optiske tennsats 2, 3. Det sekundære eksplosiv er derfor fortrinnsvis i pulverform og har en partikkelstørrelse på mindre enn 6 um (fortrinnsvis mindre enn 3 um). Metallet er også et fint pulver og har en midlere partikkelstørrelse på mindre enn 6 um, fortrinnsvis mindre enn 2 um eller til og med 1 um, som passer til bølge-lengden av det utsendte laserlys.
For å redusere operasjonstiden for tennsatsen 2,3 (så vel som laserkildens terskel-effekttetthet som kreves for initiering av komposisjonen av den energirike tennladning 1), blir den energirike tennladning 1 i samsvar med oppfinnelsen presset inn i hulrommet med et høy ladningstetthet, fortrinnsvis over 80 % av den maksimale nominelle tetthet av tennladningen 1.
For enklere tilsetting av den energirike tennladning 1, bør denne prosess fortrinnsvis utføres mekanisk ved å fukte med tilsetting av et dispersjonsmiddel for hindring av dannelse av klumper (for eksempel isopropanol), som deretter fjernes ved tør-king.
Den energirike tennladning 1 kan også inkludere et inert polymerbindemiddel eller voks (fortrinnsvis ved en andel av høyst 5 vektprosent av blandingen) for å redusere dens følsomhet for mekanisk stress i standard sikkerhetstester. Grafitt kan også tilsetes for å bruke smøreegenskapene til dette materialet og for å garantere en høyere sikkerhet under bruk av den energirike tennladning 1.
Videre må det oppnås en særlig homogen blanding av sekundær eksplosiv og metall for å sikre en pålitelig tenning og en reproduserbar reaksjonstid for den optiske tennsats 2,3. Dette bør særlig oppnås, siden strålingen bare kan absorberes av metallet i et meget lite effektivt hulromsområde: laserflekken ved utgangen av det optiske fokuseringsgrensesnitt 4 har en lignende diameter som lyslederen 5 (dia-meteren kan reduseres til 50 um) og absorpsjonstykkelsen ligger i den samme størrelsesorden.
Bruk av en slik energirik tennladning 1 i en optisk detonator 2 er illustrert i figurene I og 2. En konvensjonell optisk detonator 2 omfatter 2 trinn: laserkilden tenner ved oppvarming en energirik hovedtennladning (en blanding hovedsakelig av en eller to sekundære eksplosiver) i hulrommet 10 i det første trinn, hvor det deretter skjer en meget voldsom dekomponeringsreaksjon, ved hvilken (avhengig av konfigurasjo-nen av detonator 2 og karakteristikkene til de sekundære eksplosiver som brukes i det første og andre trinn) detonasjonen av et sekundært eksplosiv 6 i hulrommet II i det andre trinn initieres enten ved en deflagrasjon-detonasjon-overgangsprosess eller en perkusjon-detonasjon-overgangsprosess.
En detonator 2 er illustrert i figur 1, hvor den energirike hovedtennladning består av den energirike tennladning 1 ifølge oppfinnelsen.
Eksperimenter ble utført ved bruk av en 1 W diode som laserkilde, som var koblet til det optiske grensesnitt 4 av en lysleder 5 med 62,5 um diameter, for å validere tennladningen 1 i samsvar med oppfinnelsen for astronautiske bruksområder, i hvilke (under hensyn til viktigheten av energisparing på dette området) tenningsterskelen er bestemmende. I disse eksperimenter blir tennladningen 1 ladet inn i hulrommet i det første trinn med en tetthet på omtrent 1,7 g-cm 3, hvorved detonatoren 2 ble eksponert for en temperaturvariasjonstest med et 5 timer langt temperaturstress på 100 °C og etterfølgende avkjøling til romtemperatur. I en første de tonator består tennladningen 1 av oktogen med en midlere partikkelstørrelse på 2,5 um og 1 vektprosent aluminium med en midlere partikkelstørrelse på 5 um; i en andre detonator består tennladningen 1 av oktogen med en midlere partikkelstør-relse på 2,5 um og 1 vektprosent aluminium med en midlere partikkelstørrelse på 160 nm. I begge eksperimenter var tennterskelen 110 mW. Disse eksperimenter viser effektiviteten av fint aluminiumspulver som optisk dopemateriale selv i små mengder. Et stort virkeområde kan sikres med en slik lav tennterskel, siden dioden kan levere en effekt på 1 W.
Ytterligere eksperimenter ble utført med bruk av en kompakt Nd-YAG-faststoff laserkilder med en effekttetthet på 3 MW.cm"<2>(100 ganger høyere enn i 1 W laser-dioden), for å validere tennladningen 1 ifølge oppfinnelsen for militære bruksområder hvor reaksjonstiden for detonatoren og den reproduserbarhet (for serietenning av flere stridshoder) er bestemmende. Laserkilden benyttet i disse bruksområder kan være en faststofflaser som leverer en tilstrekkelig høy energimengde slik at tenningsterskelen ikke er noe problem. I disse eksperimenter ble tennladningen 1 satt inn i hulrommet i det første trinn med en tetthet på omtrent 1,7 g.cm"<3>, hvorved detonatoren ble underkastet en temperaturendringstest med et 5 timers langt temperaturstress ved 100 °C og etterfølgende avkjøling til romtemperatur. I en første detonator besto tennladningen 1 av oktogen med en midlere partikkelstørrel-se på 2,5 um og 1 vektprosent aluminium med en midlere partikkelstørrelse på 5 um; i en andre detonator besto tennladningen av oktogen med en midlere partik-kelstørrelse på 2,5 um og 1 vektprosent aluminium med en midlere partikkelstør-relse på 160 nm. I det første eksperimentet var variasjonen i reaksjonstiden omtrent 10 us (sammenlignet med 30 us med en energirik tennladning av en blanding av sekundær eksplosiv og sot) og i det andre eksperimentet var variasjonen under 2 us, hvorved detonatoren har en operasjonstid på 41 us. For å samsvare med kravene om reproduserbarhet for operasjonstiden, må aluminiumen ha en partikkel-størrelse under (eller noe over) 1 um.
En detonator 2 er illustrert i figur 2 hvor den energirike tennladning 1 i samsvar med oppfinnelsen er plassert i form av en fint lag mellom det optiske fokuseringsgrensesnitt 4 og en energirik hovedtennladning 7 (en blanding hovedsakelig av 1 eller flere sekundære eksplosiver, slik som for eksempel oktogen, heksogen, heksanitrostilben...., uten optisk dopemateriale9, som er plassert i det samme hulrom 10 som den energirike tennladning 1 ifølge oppfinnelsen, hvorved den energirike hovedtennladning 7 kan tennes med energien utløst under dekomponeringen av den energirike tennladning 1 ifølge oppfinnelsen.
Gode resultater oppnås ved denne spesielle utførelse på grunn av den lille tykkelse av det effektive hulromsområde. Dette kan føre til kostnadsbesparelser med bruk av den energirike tennladning 1 i samsvar med oppfinnelsen. Et eksplosiv som er meget lasertenningsufølsomt og sikkert, slik som for eksempel heksanitrostilben, kan derfor også brukes som et sekundært eksplosiv i den energirike hovedtennladning 7, eller andre sekundære eksplosiver med meget høye dekomponeringstempe-raturer.
Figur 3 illustrerer bruk av en energirik tennladning 1 i samsvar med oppfinnelsen i en optisk starter 3. En konvensjonell optisk starter 3 inkluderer et enkelt trinn: laserkilden tenner ved å varme opp en energirik hovedtennladning (hovedsakelig bestående pyroteknisk redoksblanding) i hulrommet 12 i starteren 3, under hvilken forbrenningsreaksjon varme i form av stråling, varme faststoffpartikler og noe varm gass blir frigjort, hvorved brenningen av en ekstern fremdriftsladning (drivmiddel-krutt i interiøret av et legeme i en pyroteknisk innretning, slik som for eksempel stilmekanisme, sylinder, .... eller fast fremdriftsladning inne i huset av en rakettmo-tor).
En starter 3 er vist i figur 3 hvor den energirike tennladning 1 i samsvar med oppfinnelsen er i form av et fint lag mellom det optiske fokuseringsgrensesnitt 4 og en energirik hovedtennladning 8 (hovedsakelig bestående av en pyroteknisk blanding), som er plassert i det samme hulrom 12 som den energirike tennladning 1 i samsvar med oppfinnelsen, hvorved den energirike hovedtennladning 8 kan tennes med energien utløst under dekomponering av den energirike tennladning 1 i samsvar med oppfinnelsen.
Den pyrotekniske blanding 8 (blanding av et reduseringsmiddel i form av et fint pulver og et mineraloksideringsmiddel) kan for eksempel være blandingen ZPP (vesentlig en blanding av zirkonium og kalium pesklorat) eller BNP (vesentlig en blanding av bor og kaliumnitrat).
Siden den energirike tennladning 1 i samsvar med oppfinnelsen har en meget lav følsomhet for friksjon og elektrostatiske utladninger, kan det brukes pyrotekniske sikkerhetsblandinger 8 som har en redusert følsomhet for friksjon og elektrostatiske ladninger. En slik pyroteknisk hovedblanding 8 kan for eksempel være BNP eller en ZPP-blanding optimalisering for sikkerhetsformål (zirkon med en større partikkel-størrelse).

Claims (12)

1. Optisk tennsats (2, 3) omfattende en optisk fiber (5) med en første ende koblet til en laserstrålingskilde og en andre ende koblet til et optisk fokuseringsgrensesnitt (4) som forsegler et hulrom hvor det er plassert en energirik tennladning (1) som er i kontakt med grensesnittet (4) og som er dannet av en blanding omfattende minst et sekundært eksplosiv og et optisk dopemateriale i pulverform,karakterisert vedat det optiske dopematerialet er et metall, og at laserstrålingskilden er i stand til å generere en lav effekttetthet slik som en laserdiode som kan levere 1 W, hvilket tillate svak initiering av den energirike tennladningen (1) etter å ha blitt underkastet termiske sykler.
2. Optisk tennsats (2, 3) ifølge krav 1, karakterisert vedat metallet har en temperaturledningsevne på minstIO"5m<2->s<_1>, og fortrinnsvis minst 5-lO^m^s<1>, eller til og med minst 9-lOW-s<1>.
3. Optisk tennsats (2, 3) ifølge krav 1 eller 2, karakterisert vedat som benyttes er aluminium, en aluminiumle-gering, wolfram, kopper, magnesium eller en magnesiumlegering.
4. Optisk tennsats (2, 3) ifølge et av kravene 1 til 3,karakterisert vedat metallet haren midlere partikkelstørrelse under 6 um, og fortrinnsvis under 2 um, eller til og med mindre enn 1 um.
5. Optisk tennsats (2, 3) ifølge et av kravene 1 til 4,karakterisert vedat andelen metall i tennladningen er høyst 10 vektprosent, fortrinnsvis høyst 5 vektprosent, eller til og med omkring 1 vektprosent.
6. Optisk tennsats (2, 3) ifølge et av kravene 1 til 5,karakterisert vedat det sekundære eksplosiv er oktogen, heksogen eller heksanitrostilben.
7. Optisk tennsats (2, 3) ifølge et av kravene 1 til 6,karakterisert vedat blandingen omfatter minst to sekundære eksplosiver inkludert heksanitrostilben.
8. Optisk tennsats (2, 3) ifølge et av kravene 1 til 7,karakterisert vedat det sekundære eksplosiv er et pulver med en partikkelstørrelse under 3 um.
9. Optisk tennsats (2, 3) ifølge et av kravene 1 til 8,karakterisert vedat den energirike tennladningen (1) som er optisk dopet med et metall komprimeres til en tetthet av omtrent 80 % av dens maksimale nominelle tetthet.
10. Optisk tennsats (2, 3) ifølge et av kravene 1 til 9,karakterisert vedat tennsatsen er en optisk detonator (2), hvor den energirike tennladningen (1) som er optisk dopet med et metall er den prinsi-pale energirike tennsatsen til det første trinnet til detonatoren (2).
11. Optisk tennsats (2, 3) ifølge et av kravene 1 til 9,karakterisert vedat tennsatsen er en optisk detonator (2), hvor den energirike tennladningen (1) som er optisk dopet med et metall er plassert mellom det optiske fokuseringsgrensesnittet (4) og en energirik hovedtennladning (7) som hovedsakelig omfatter et sekundært eksplosiv og er plassert i det samme hulrommet som den dopede energirike tennladningen (1).
12. Optisk tennsats (2, 3) ifølge et av kravene 1 til 9,karakterisert vedat tennsatsen er en optisk starter (3), hvor den energirike tennladningen (1) som er optisk dopet med et metall er plassert mellom det optiske fokuseringsgrensesnittet (4) og en energirik hovedtennladning (8) som hovedsakelig består av en pyroteknisk blanding og er plassert i dert samme hulrommet som den dopede energirike tennladningen (1).
NO20063102A 2005-07-05 2006-07-04 Optisk dopet energirik tennsats NO339580B1 (no)

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
FR0507158A FR2888234B1 (fr) 2005-07-05 2005-07-05 Composition energetique dopee optiquement

Publications (2)

Publication Number Publication Date
NO20063102L NO20063102L (no) 2007-01-08
NO339580B1 true NO339580B1 (no) 2017-01-09

Family

ID=36269711

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO20063102A NO339580B1 (no) 2005-07-05 2006-07-04 Optisk dopet energirik tennsats

Country Status (8)

Country Link
US (1) US7784403B2 (no)
EP (1) EP1742009B1 (no)
AT (1) ATE542101T1 (no)
CA (1) CA2542472C (no)
DE (1) DE06002905T1 (no)
ES (1) ES2279741T3 (no)
FR (1) FR2888234B1 (no)
NO (1) NO339580B1 (no)

Families Citing this family (12)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
FR2914056B1 (fr) 2007-03-21 2010-03-12 Nexter Munitions Initiateur opto pyrotechnique
US8161880B2 (en) * 2009-12-21 2012-04-24 Halliburton Energy Services, Inc. Deflagration to detonation transition device
FR2959809B1 (fr) 2010-05-10 2013-07-05 Saint Louis Inst Dispositif de mise a feu pour un initiateur
FR2960541B1 (fr) 2010-05-31 2012-05-04 Nexter Munitions Detonateur securise
FR2978762B1 (fr) 2011-08-01 2013-08-02 Nexter Munitions Detonateur de securite
RU2522611C2 (ru) * 2012-10-18 2014-07-20 Российская Федерация, от имени которой выступает Государственная корпорация по атомной энергии "Росатом" Светочувствительный взрывчатый состав
FR3005500B1 (fr) 2013-05-07 2017-12-22 Commissariat Energie Atomique Initiateur opto-pyrotechnique ameliore
US10883805B2 (en) * 2018-02-15 2021-01-05 The United States Of America, As Represented By The Secretary Of The Navy Systems and methods for modifying and enhancing explosives by irradiating a reaction zone
CN110632705B (zh) * 2019-05-23 2021-06-04 中航光电科技股份有限公司 一种点火起爆用光纤连接器插座
US11933595B2 (en) * 2019-08-13 2024-03-19 Hunting Titan, Inc. Power charge ignition
CN112299936B (zh) * 2020-11-06 2021-09-17 西南科技大学 用于炸药激光引爆的光热材料的制备方法及应用
CN114353600B (zh) * 2022-01-17 2024-01-16 中北大学 一种隔片式高安全小尺寸激光起爆装置

Citations (7)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US3374127A (en) * 1965-08-13 1968-03-19 Aquitaine Petrole Compressed metal containing ternary explosive composition
US3528864A (en) * 1965-09-21 1970-09-15 Us Navy High impulse explosives containing tungsten
GB1263574A (en) * 1968-05-17 1972-02-09 France Etat Igniter for propellants
EP0365503A1 (en) * 1988-10-17 1990-04-25 Nitro Nobel Ab Initiating element for nonprimary explosive detonators
WO1999000343A1 (en) * 1997-06-30 1999-01-07 The Ensign-Bickford Company Laser-ignitable ignition composition and initiator devices and assemblies comprising the same
WO2000011428A1 (de) * 1998-08-20 2000-03-02 Dynamit Nobel Gmbh Explosivstoff- Und Systemtechnik Zündelement mit einer laserlichtquelle
EP1306643A1 (fr) * 2001-10-26 2003-05-02 I.S.L. Institut Franco-Allemand de Recherches de Saint-Louis Détonateur optique basse énergie

Family Cites Families (7)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US4316412A (en) * 1979-06-05 1982-02-23 The United States Of America As Represented By The United States Department Of Energy Low voltage nonprimary explosive detonator
US4989515A (en) * 1989-08-08 1991-02-05 The United States Of America As Represented By The United States Department Of Energy Ignitor with stable low-energy thermite igniting system
GB2242010B (en) * 1990-03-15 1993-10-13 Ici Plc Low energy fuse
EP1481802B1 (en) * 1997-11-07 2006-09-20 Toray Industries, Inc. Directly imageable planographic printing plate precursor and a method of producing planographic printing plate
JP2000318331A (ja) * 1999-05-13 2000-11-21 Fuji Photo Film Co Ltd 感熱性平版印刷版
AU2002303087A1 (en) * 2001-02-09 2002-10-08 Alliant Techsystems Inc. Reformulation of composition c-4 explosive
JP4405246B2 (ja) * 2003-11-27 2010-01-27 スリーエム イノベイティブ プロパティズ カンパニー 半導体チップの製造方法

Patent Citations (8)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US3374127A (en) * 1965-08-13 1968-03-19 Aquitaine Petrole Compressed metal containing ternary explosive composition
US3528864A (en) * 1965-09-21 1970-09-15 Us Navy High impulse explosives containing tungsten
GB1263574A (en) * 1968-05-17 1972-02-09 France Etat Igniter for propellants
EP0365503A1 (en) * 1988-10-17 1990-04-25 Nitro Nobel Ab Initiating element for nonprimary explosive detonators
WO1999000343A1 (en) * 1997-06-30 1999-01-07 The Ensign-Bickford Company Laser-ignitable ignition composition and initiator devices and assemblies comprising the same
WO2000011428A1 (de) * 1998-08-20 2000-03-02 Dynamit Nobel Gmbh Explosivstoff- Und Systemtechnik Zündelement mit einer laserlichtquelle
EP1306643A1 (fr) * 2001-10-26 2003-05-02 I.S.L. Institut Franco-Allemand de Recherches de Saint-Louis Détonateur optique basse énergie
FR2831659A1 (fr) * 2001-10-26 2003-05-02 Saint Louis Inst Detonateur optique basse energie

Also Published As

Publication number Publication date
EP1742009B1 (fr) 2012-01-18
CA2542472C (en) 2013-02-05
CA2542472A1 (en) 2007-01-05
DE06002905T1 (de) 2007-08-09
US7784403B2 (en) 2010-08-31
FR2888234A1 (fr) 2007-01-12
EP1742009A1 (fr) 2007-01-10
NO20063102L (no) 2007-01-08
ES2279741T1 (es) 2007-09-01
ES2279741T3 (es) 2012-05-18
ATE542101T1 (de) 2012-02-15
US20070113941A1 (en) 2007-05-24
FR2888234B1 (fr) 2008-05-02

Similar Documents

Publication Publication Date Title
NO339580B1 (no) Optisk dopet energirik tennsats
US6298784B1 (en) Heat transfer delay
CN100513987C (zh) 一种雷管激发装置及使用该装置的雷管
CA2680421C (en) Initiation of explosives materials
AU2001228616B2 (en) Infra-red emitting decoy flare
US4312271A (en) Delay detonator device
NO310285B1 (no) Pyroteknisk ladning for detonatorer
EP1306643B1 (fr) Détonateur optique basse énergie
US6276276B1 (en) Thin-film optical initiator
US5959235A (en) Fire mitigation device
US4239004A (en) Delay detonator device
Hafenrichter et al. Fast laser diode ignition of confined CP and BNCP
RU2483050C2 (ru) Пиротехнический состав
WO1999000343A1 (en) Laser-ignitable ignition composition and initiator devices and assemblies comprising the same
NL2027858B1 (en) A nitrogen gas generator
JP3768534B2 (ja) ファイヤ緩和装置
US6126764A (en) Powdered metal pyrotechnic fuel
US20140109787A1 (en) Security detonator
Tulis combustible materials, such as starch dust in starch-processing plants and coal dust in coal-mining operations, are legion.
WO2011106803A1 (en) Detonator initiator