NO339446B1 - Prosjektil - Google Patents

Description

Prosj ektil

Oppfinnelsen vedrører et prosjektil, eventuelt overtrukket med en mantel, med en fremre kjerne og med en bakre kjerne, hvor prosjektilets utvendige form, sett fra prosjektilspis-sen, er utformet med spissbuet form, går over i et sylindrisk midtområde og ender i et konisk bakre område, idet den bakre kjerne ligger fromtilpasset sentrert an mot den fremre kjerne, og idet denne bakre kjerne fyller ut hele det sylindriske og det kjeglestumpformet utformede bakre område av prosjektilet.

Et slikt prosjektil er kjent som mantelprosjektil fra WO 99/10703, idet todelte prosjektiler allerede har vært kjent i mer enn 60 år, eksempelvis fra GB 601 68 6. Den bakre kjernes sentriske formtilpassede tilpasning til den fremre kjerne tillater et prosjektil utformet innenfor rammen av WO 99/10703 å bys gode aerodynamiske og ballistiske egenskaper og fremfor alt gode gjennomtrengningsegenskaper for skarp-skytteranvendelse.

Fra DE 100 05 412 er det kjent et øvelsesprosjektil, hvilket oppviser redusert rekkevidde. Det består av en prosjektilspiss som via forhåndsbestemte bruddsteder er forbundet med en bakre kjerne. Ved avfyring av prosjektilet går prosjektilet i stykker gjennom prosjektilspissens massetreghet, slik at det bare oppnås en redusert fluktlengde.

US 6,263,798 beskriver et prosjektil som blir fremstilt ved forhøyet temperatur, men under sintringstemperaturen, slik at det ved innslaget faller direkte og fullstendig fra hverandre i pulverform. Denne publikasjon angir at denne fremgangsmåte egner seg til fremstilling av blyfri øvelsesammunisjon.

De nevnte øvelsesammunisjoner ifølge teknikkens stand er dyre i fremstilling, og deres oppførsel ved skyting tilsvarer på større avstander ikke kampammunisjonens.

Et prosjektil er kjent fra EP 0 563 552, som er egnet for at fly langt. Prosjektilet er utformet i to deler ogkarakterisert vedat prosjektilets nese er laget av tungmetall og en styredel, f.eks. laget av tambak. Med utgangspunkt i teknikkens stand legger oppfinnelsen den oppgave til grunn å angi et prosjektil, hvilket som øvelsesammunisjon kan fremstilles billigere og dessuten blyfritt.

En ytterligere oppgave består i å forbedre rikosjetterings-oppførselen ved et ikke-frontalt kraftig sammenstøt for prosjektilet som er utformet som øvelsesammunisjon, dvs. sikrere å utelukke faren for tredjepart ved at prosjektilet rikosjet-terer og flyr videre.

Endelig er det den foreliggende oppfinnelses oppgave å angi en øvelsesammunisjon som kan anvendes på samme avstander som kampammunisjon, dvs. som inntil innslag oppviser i det vesentlige de samme ballistiske egenskaper.

Denne oppgave blir for et prosjektil av den innledningsvis nevnte art løst gjennom de karakteristiske trekk ifølge patentkrav 1.

Ved at prosjektilet forlater skytevåpenets løp som et element i ett stykke, kan det for hastighet og fluktbane oppnås en fluktoppførsel som ligner kampammunisjonens. Ved at prosjektilet deler seg i to eksempelvis omtrent like store deler ved det kraftige sammenstøt med en mer eller mindre tilfeldig ri-kosjetteringsvinkel, utelukkes en fare for tredjepart, uten at man må ty til at øvelsesammunisjonen eksploderer i pudder-form eller lignende. Denne utforming av ammunisjonen som rent stålprosjektil gjør fremstillingen billigere. Videre kan spe-sialfunksjoner som lysspor osv. enkelt integreres.

Fordelaktige utførelsesformer erkarakteriserti de underord-nede patentkrav.

Oppfinnelsen blir nå beskrevet nærmere under henvisning til den enslige figur som fremstiller et eksplodert oppriss av et prosj ektil.

Den enslige figur viser et todelt prosjektil 10 som her er utformet uten mantel. Det har en fremre kjerne 1 og en bakre kjerne 2. Prosjektilets 10 utvendige form 3, sett fra en prosjektilspiss 4, er utformet i spissbuet form og går over i et sylindrisk midtområde 5 og ender i et konisk bakre område 6. Midtområdet 5 har et omløpende, avrundet spor 7. De to kjerner 1 og 2 består av massivt materiale.

Den bakre kjerne 2 er da påsatt formtilpasset sentrert på den fremre kjerne 1 ved hjelp av et inngrepsområde som har hen-visningstallene 11 og 12. Størrelsesforholdene mellom fremre kjerne 1 og bakre kjerne 2 er da slik at denne bakre kjerne 2 fyller ut hele det sylindriske midtområde 5 og det kjeglestumpformet utformede bakre område 6 av prosjektilet 10. Forbindelsen mellom de to kjerner 1 og 2 kan være en presspasning, hvilket eksempelvis her betyr at de to kjerner 1 og 2 ikke kan bli skilt fra hverandre ved enkelt pådrag på de to kjerner 1 og 2 med skjærkrefter fra en bruker. Pasningene kan tilsvarende være spesifisert nøyaktig etter ISA. For så vidt er også andre pasninger mulig. Det vesentlige er virkningen av sammenføyningen i prosjektilet 10, hvilken fører til en forbindelse som ikke løsner overfor tyngdekraften. Det er også mulig at forbindelsen mellom prosjektilhalvdelene er en klemforbindelse og/eller en presspasningsforbindelse, såfremt det er sikret at bare delene, kun ved et kraftig sammenstøt, selv løsgjør seg fra hverandre med liten vinkel. I sammenhol-dingen av prosjektilet virker det understøttende at ved an-vendelse virker i det vesentlige krefter i lengderetning på prosjektilet 10.

Når derimot prosjektilet 10, som er avfyrt fra et skytevåpen, ikke treffer frontalt på en flate, for eksempel på en flate som eksempelvis står i en vinkel på mellom 5 og 30 grader i forhold til prosjektilets 10 fluktretning, dvs. lengdeakse 20, da påvirker tilstrekkelige skjærkrefter prosjektilet 10, og det deler seg i de to kjerner 1 og 2, hvorved det ytterligere fareområde etter avprellingen reduseres sterkt. Ved et kraftig sammenstøt av prosjektilet 10 mot en flate som har hvilken som helst orientering i forhold til skuddretningen 20, blir prosjektilet 10 altså delt i to mer ufarlige prosj ektildeler.

Egnede utførelser av de to kjerners 1 og 2 inngrepsområde omfatter en sentral stump konus 11 på den fremre kjerne 1 med en vinkel på mellom 1 og 20 grader, fortrinnsvis mellom 2 og 10 grader, særlig på 3 grader i forhold til prosjektilets 10 lengdeakse 20, og en komplementær hulkonus 12 i den bakre kjerne 2, egnet til presspasningen eller til en klemforbindelse. Denne oppviser fordelaktig nesten samme vinkel som, særlig en noe mindre vinkel enn, den stumpe konus 11, eksempelvis en 0,2 til 1 grad, særlig 0,5 grader mindre vinkel, dvs. her en vinkel på 2,5 grader i forhold til lengdeaksen 20 med en 0,03 millimeter mindre innvendig diameter på den bakre stumpe hulkonus 12, når anleggsflater 13 på de to kjerner 1 og 2 blir presset mot hverandre, slik at det ikke finnes noen luftspalte ved flatene 13.

Tykkelsen på en vegg 14 i den bakre hulkonus 12 er i det her fremstilte utførelseseksempel ved anleggsflaten 13, dvs. i det sylindriske midtområde 5, 1,17 millimeter ved en utvendig diameter på 10,884 millimeter. Veggtykkelsen til den stumpe hulkonus 12 kan særlig være mellom 1/5 og 1/3 av prosjektilets 10 diameter i dettes sylindriske avsnitt.

Målene på anleggsflater 15 på de to kjerner 1 og 2 er derimot identiske. Anleggsflåtene 15 strekker seg, som flatene 13, i et plan perpendikulært på prosjektilets 10 lengderetning 20. Konusenes 11 og 12 høyde, henholdsvis dybde, er fortrinnsvis identisk, slik at det når kjernene 1 og 2 er påsatt på og trykt eller presset mot hverandre, fremstår et prosjektil med jevn utside. Høyden til den fremre stumpe konus 11 er i dette utførelseseksempel 4 millimeter og følgelig mellom 1/4 og 1/8, her 1/6, av lengden til én av de to kjerner 1 eller 2.

I stedet for kjernenes 1 og 2 konuser 11 og 12 kan også i det vesentlige komplementære, sylindriske elementer gripe inn i hverandre.

Kjernene 1 og 2 er her fordelaktig utformet av identisk materiale. Særlig kan de to kjerner 1 og 2 begge bestå av stål av lignende hardhet eller likt stål, slik at det fremkommer en materiallik forbindelse, klemforbindelse eller presspasning. Fremstillingen er i forhold til prosjektiler ifølge teknikkens stand meget enkel. Særlig behøver ikke den harde fremre kjerne 1 og deretter den myke bakre kjerne 2 presses inn i en mantel til prosjektilet 10.

Den fremre kjernes 1 lengde er eksempelvis 24 millimeter, mens den bakre kjernes 2 lengde eksempelvis er 23 millimeter. Følgelig er det på grunn av kjernenes 1 og 2 ytre form gitt en lik vektfordeling. Følgelig oppstår det ved et kraftig sammenstøt for prosjektilet 10 to i det vesentlige like store og like tunge bruddstykker. Kjernenes 1 og 2 innbyrdes lengde- eller vektforhold kan eksempelvis velges til å være mellom 1:3 og 3:1, fordelaktig mellom 1:2 og 2:1, og mer foret-rukket mellom 1:1,3 og 1,3:1.

Prosjektilet 10 kan i et annet utførelseseksempel på oppfinnelsen også være utformet som mantelprosjektil, hvor prosjektilets 10 mantel da bare oppviser styreegenskaper i løpet og er utformet så tynn at mantelen ikke på noen måte kommer i konflikt med ødeleggelsen av prosjektilet 10 når prosjektilet 10 treffer et mål. Ved fremstillingen av et slikt mantelpro-sj ektil blir da fordelaktig de på figuren fremstilte todelte kjerner 1 og 2 først trykt sammen, før en mantel blir presset over det således fremkomne prosjektil 10. Denne mantel kan særlig presses inn i sporet 7.

I stedet for en stump konus 11 på den fremre kjerne 1 og en stump hulkonus 12 på den bakre kjerne 2 kan det todelte prosjektil 10 også være utformet nøyaktig motsatt, hvorved veg-gen 14 følgelig er utformet på den fremre kjerne 1.

Claims (9)

1. Prosjektil (10) med en fremre kjerne (1) og med en bakre kjerne (2), hvor prosjektilets (10) utvendige form (3), sett fra en prosjektilspiss (4), er utformet spissbue-formet, går over i et sylindrisk midtområde (5) og ender i et konisk bakre område (6); hvorved idet den bakre kjerne (2) ligger formtilpasset sentrert an mot den fremre kjerne (1), og hvor denne bakre kjerne (2) fyller ut hele det sylindriske og det kjeglestumpformet tildan-nede bakre område (5, 6) av prosjektilet (10),karakterisert vedat de to kjerner (1, 2) består av ett og samme materiale, særlig at kjernene (1, 2) består av stål, og hvorved det på hver av de to kjerner (1, 2) er utformet et inngrepsområde (11, 12) som sikrer en sammenføyning av prosjektilet (10) i en forbindelse som ikke løsner overfor tyngdekraften, hvorved det fremstår en jevn utvendig form (3) på prosjektilet (10), og kjernenes (1, 2) kontaktflater (15; 13; 11, 12) berører hverandre direkte over hele kontaktflaten (15; 13; 11, 12) i det vesentlige uten noen avstand eller spalte.

2. Prosjektil ifølge krav 1,karakterisertved at prosjektilet omfatter en mantel utformet så tynn at mantelen ikke på noen måte kommer i konflikt med ødeleggelsen av prosjektilet når prosjektilet treffer et mål.

3. Prosjektil ifølge krav 1 eller 2,karakterisert vedat det ene inngrepsområde er en stump konus (11), og det andre inngrepsområde er en stump hulkonus (12).

4. Prosjektil ifølge krav 3,karakterisertved at en sentral stump konus (11) er utformet med en vinkel på mellom 1 og 20 grader, fortrinnsvis mellom 2 og 10 grader, særlig på 3 grader, og at en stump hulkonus (12) oppviser en vinkel som er 0,2 til 1 grad, særlig 0,5 grader mindre.

5. Prosjektil ifølge krav 3 eller 4,karakterisert vedat veggtykkelsen til den stumpe hulkonus (12) er mellom 1/5 og 1/3 av diameteren til prosjektilet (10) ved dettes sylindriske avsnitt (5).

6. Prosjektil ifølge krav 3 til 5,karakterisert vedat høyden til den sentrale stumpe konus (11) er mellom 1/4 og 1/8, særlig 1/6 av lengden til én av de to kjerner (1, 2).

7. Prosjektil ifølge ett av kravene 1 til 6,karakterisert vedat det sylindriske avsnitt (5) har et omløpende spor (7) som særlig kan tas i bruk for innpressing av en prosjektilmantel.

8. Prosjektil ifølge ett av kravene 1 til 7,karakterisert vedat kjernenes (1, 2) innbyrdes lengde- eller vektforhold eksempelvis er mellom 1:2 og 2:1.

9. Prosjektil ifølge ett av kravene 1 til 8,karakterisert vedat delene i det sammenføyde prosjektil (10) holdes innbyrdes sammen i en klemforbindelse, i en friksjonsforbindelse eller i en presspasning.