NO339296B1 - Taueblokk for en deflektor - Google Patents

Description

TAUEBLOKK FOR EN DEFLEKTOR

Oppfinnelsen vedrører en taueblokk for en deflektor. Mer spesielt vedrører oppfinnelsen en taueblokk for en deflektor som anvendes i et seismisk slep. Taueblokken er innrettet til på en enkel måte å kunne justere deflektorens angrepsvinkel i vannet. Oppfinnelsen vedrører også en taueblokk med en fjernstyrt lineæraktuator. Oppfinnelsen vedrører også en taueblokk forsynt med midler for at deflektoren skal kunne innta en feilsikker posisjon. Oppfinnelsen vedrører også en framgangsmåte for å lede deflektoren passivt til en feilsikker posisjon der deflektoren inntar en kjent angrepsvinkel i forhold til vannet når deflektoren taues gjennom vann.

Ved marin seismikk er det vanlig å gjennomføre seismiske undersøkelser der flere lange signalkabler og kilder for seismiske signaler, vanligvis luftkanoner, slepes bak et fartøy. De seismiske signalene, vanligvis i form av sjokkbølger fra luftkanonene, re-flekteres fra lag i undergrunnen og tas opp av signalkablene, hvorpå signalene tolkes og gir informasjon om undergrunnens geologi. Signalkablene må holdes fra hverandre slik at de ligger side ved side i lengderetningen og har en viss innbyrdes avstand i bredderetningen. Dette besørges normalt med vingeformede hydrofoiler benevnt deflektorer eller paravaner. Hver deflektor er vanligvis festet til en taueblokk, innen faget kalt "bridle block", med festestropper i deflektorens fremre og aktre kant. Innen faget kalles festestroppene for "bridle lines" eller "door bridles". Vanligvis går to eller flere festestropper fra deflektorens fremre kant til taueblokken, og to eller flere festestropper fra deflektorens aktre kant til taueblokken. Taueblokken er i sin tur festet til tauelinen fra slepefartøyet. Deflektorene er som regel plassert på hver side av det seismiske slepet og har en slik angrepsvinkel i vannet at de trekker tauelinene og derved slepet utover til sidene.

Det er ofte behov for å endre deflektorenes trekk på slepet, samt å styre slepets retning. Dette kan besørges ved å justere deflektorens angrepsvinkel i vannet. Angrepsvinkelen kan justeres ved å bytte ut festestroppene til fremre eller aktre kant av deflektoren med kortere eller lengre festestropper, mens de øvrige festestroppene beholdes uendret. En annen måte å justere angrepsvinkelen på er å bytte ut av standsstykker som inneholder festepunkter for festestroppene i taueblokken, med kortere eller lengre avstandsstykker, mens festestroppene typisk beholdes med samme lengde.

Patentskrift GB 2399883 vedrører en deflektor hvor hellingsvinkelen kan varieres for å styre hvor dypt deflektoren skal bevege seg. En taueblokk kan forsynes med en aktua-tor eller en hydraulisk sylinder for å endre deflektorens helningsvinkel.

Patentskrift SU 743657 vedrører en deflektor for spredning av et trålnett. Deflektoren er dreibar om sin lengdeakse. Deflektoren er forsynt med to faste, halvsirkelformede reguleringsplater. Hver reguleringsplate er forsynt med en hullrekke i sitt kantparti. En trekkplate fastgjøres i reguleringsplatenes hull. Deflektoren vil justere sin angrepsvinkel i forhold til vannet ved å dreie om en gjennomgående aksling. Angrepsvinkelen bestemmes av hvilket hull trekkplaten erfastgjort i.

Norsk patent 331725 vedrører en taueblokk for en deflektor som omfatter en hoveddel eller stamme og en vippearm som er dreibart festet til hverandre i en dreieakse, hvor stammen har et feste for en taueline fra et fartøy, et fremre parti av vippearmen har et feste for fremre festestropper til deflektoren, og et aktre parti av vippearmen har et feste for aktre festestropper til deflektoren. En momentarm er koplet til det fremre partiet av vippearmen, for å påføre et moment på vippearmen. Momentarmen er for-bundet til en lengdejusterbar såkalt "7. bridle line" som går til deflektorens aktre kant, for styring av deflektoren. Lengdejusteringen av "7. bridle line" utføres med en lineæraktuator plassert på deflektoren. Lineæraktuatoren kan være en hydraulikksylinder eller vinsj. Lineæraktuatoren kan fjernstyres fra et fartøy som sleper taueblokken.

Ved svikt i fjernstyring av en deflektor, for eksempel ved strømbrudd, er det ønskelig at innretningene som justerer festestroppene, inntar en feilsikker stilling hvor deflektoren styres til en angrepsvinkel hvor dens trekk på slepet er akseptabelt.

Oppfinnelsen har til formål å frembringe en taueblokk som er velegnet til styring av en deflektor. Et særlig formål er at styringen av deflektoren skal kunne foretas uten bruk av en ekstra "7. bridle line". Et annet særlig formål er at taueblokken skal være velegnet til fjernstyring av deflektoren. Et ytterligere formål er at taueblokken ved fjernstyring og ved svikt i fjernstyringen skal innta en feilsikker stilling hvor den styrer deflektoren til en angrepsvinkel hvor dens trekk på slepet er akseptabelt. Et enda ytterligere formål er i det minste å skaffe til veie et nyttig alternativ til kjent teknikk.

Formålet oppnås ved trekkene som er angitt i nedenstående beskrivelse og i de etter-følgende patentkravene.

Oppfinnelsen har særlig anvendelse i forbindelse med tauing av deflektorer i et seismisk slep hvor slepet omfatter signalkabler som holdes i avstand fra hverandre av deflektorene, ved at deflektorene trekker ytre deler av slepet utover til siden. Oppfinnelsen er imidlertid ikke begrenset til bare denne bruk.

Oppfinnelsen er definert av de selvstendige patentkravene. De uselvstendige kravene definerer fordelaktige utførelser av oppfinnelsen.

I et første aspekt vedrører oppfinnelsen mer spesifikt en taueblokk for en deflektor. Taueblokken omfatter en stamme og en vippearm dreibart festet til hverandre i en dreieakse, hvor stammen har et feste for en taueline fra et fartøy, et fremre parti av vippearmen har et feste for fremre festestropper til deflektoren, og et aktre parti av vippearmen har et feste for aktre festestropper til deflektoren, og taueblokken omfatter ytterligere en hydraulikksylinder forsynt med i det minste én ventil og et stempel. Hydraulikksylinderen er fastgjort til stammen og vippearmen for å holde stammen og vippearmen i en valgt innbyrdes stilling. Oppfinnelsen kjennetegnes ved at den minst ene ventilen er styrt med et direkte eller et indirekte elektrisk styringssignal fra en styringsenhet, og ved at den minst ene ventilen inntar en åpen posisjon ved manglende styringssignal, slik at det dannes en åpen fluidforbindelse mellom et stemplets stempelside og et reservoar for hydraulikkolje eller slik at det dannes en åpen fluidforbindelse mellom stemplets stempelstangside og reservoaret for hydraulikkoljen.

De fremre festestroppene vil på grunn av deflektorens utforming trekke konstant i vippearmens fremre parti. Dette utøveren konstant kraft på hydraulikksylinderens stempelstang. Avhengig av hvordan hydraulikksylinderen er fastgjort til stammen og vippearmen, vil deflektoren enten trekke stemplet med stempelstangen utover i hydraulikksylinderens hus eller skyve stemplet med stempelstangen innover i huset. Det er derfor mulig at hydraulikksylinderen kan være forsynt med bare én ventil som styrer strømmen av hydraulikkolje til den siden av stemplet som er nødvendig for å motvirke enten trekket fra deflektoren eller skyvet fra deflektoren. Hydraulikkolje på den mot-satte siden av stemplet ventileres således passivt ved å presses ut av huset eller ved å suges inn i huset av stemplets bevegelser. Det kan likevel være ønskelig at hydraulikksylinderen er forsynt med to ventiler der den ene ventilen styrer strømmen av hydraulikkolje til stemplets stempelside og den andre ventilen styrer strømmen av hydraulikkolje til stemplets stempelstangside. Det oppnås da at taueblokken raskere inntar en ønsket posisjon enn ved hva som oppnås ved at trekket fra deflektoren bestemmer stemplets forskyving i den ene retningen.

Hydraulikksylinderen kan være fastgjort til stammen og vippearmen i vippearmens fremre parti. Alternativt kan hydraulikksylinderen være fastgjort til stammen og vippearmen i vippearmens aktre parti.

Ventilen kan være en hydraulisk ventil som styres av et hydraulisk trykk eller et hydraulisk undertrykk. Ventilen kan også være en elektrisk styrt ventil. Ventilen kan også være en elektro-hydraulisk ventil som åpnes ved hjelp av hydraulisk trykk/undertrykk og som stenges ved hjelp av elektriske styresignaler eventuelt også ved hjelp av elektrisk strøm. Ventilen kan også være en elektro-hydraulisk ventil som åpnes ved hjelp av elektriske styresignaler eventuelt også ved hjelp av elektrisk strøm og som stenges ved hjelp av hydraulisk trykk/undertrykk. Ventilen kan også være en elektro-hydraulisk ventil som åpnes enten ved hjelp av hydraulisk trykk/undertrykk eller ved hjelp av elektriske styresignaler eventuelt også ved hjelp av elektrisk strøm, og som stenges enten ved hjelp av hydraulisk trykk/undertrykk eller ved hjelp av elektriske styresignaler eventuelt også ved hjelp av elektrisk strøm. Slike hydrauliske og elektro-hydrauliske ventiler er kjent og omtales ikke nærmere. Ved bruk av to ventiler kan ventilene være like. En hvilken som helst kombinasjon av ventiler kan også brukes. En hydraulisk ventil styres indirekte ved hjelp av et elektrisk signal fra styringsenheten. Styringssignalet regulerer en pumpe som styrer overtrykket/undertrykket i hydraulikkoljen på ventilens styringsside. En elektrisk styrt ventil styres direkte. En elektro-hydraulisk ventil styres ved en kombinasjon av indirekte og direkte elektrisk styring.

Stemplet kan forskyves helt inn i hydraulikksylinderens hus når den minst ene ventilen er åpen. Alternativt kan stemplet trekkes helt ut i hydraulikksylinderens hus når den minst ene ventilen er åpen.

Stemplet kan forskyves helt inn i hydraulikksylinderens hus når begge ventilene er åpne. Alternativt kan stemplet trekkes helt ut i hydraulikksylinderens hus når begge ventilene er åpne. Når begge ventilene er åpne kan det dannes både en åpen fluidforbindelse mellom et stempels stempelside og et reservoar for hydraulikkolje og en åpen fluidforbindelse mellom stemplets stempelstangside og reservoaret for hydraulikkoljen.

Reservoaret for hydraulikkolje, en hydraulikkpumpe og en motor for hydraulikkpumpen kan være posisjonert på taueblokken. Reservoaret for hydraulikkolje, en hydraulikkpumpe og en motor for hydraulikkpumpen kan være posisjonert på deflektoren. Nødvendige hydraulikkslanger kan føres mellom deflektoren og taueblokken langs én eller flere av de fremre festestroppene eller de aktre festestroppene.

Vippearmen kan ha et innoverrettet parti for innfesting av hydraulikksylinderen.

Stempelstangens posisjon kan styres via en fjernstyring.

I et andre aspekt vedrører oppfinnelsen en framgangsmåte for å lede en deflektor passivt til en kjent angrepsvinkel i forhold til vann når deflektoren taues gjennom vannet, hvor deflektoren fastgjøres til en taueblokk med fremre festestropper og aktre festestropper. Framgangsmåten kjennetegnes ved at taueblokken utgjøres av en taueblokk som beskrevet ovenfor, og ved at direkte eller indirekte elektriske styringssignaler fra styringsenheten til den minst ene ventilen opphører. Den kjente angrepsvinkelen i forhold til vannet er deflektorens feilsikre posisjon.

Det elektriske styringssignalet fra styringsenheten kan opphøre når elektrisk energi fra den elektriske kraftenheten opphører. Dette kan skje for eksempel ved brudd på en elektrisk ledning fra deflektoren hvor den elektriske kraftenheten er posisjonert og til taueblokken, ved kortslutning i den elektriske kraftenheten, eller ved utlading av den elektriske kraftenheten. Den elektriske kraftenheten kan være et batteri.

Det elektriske styringssignalet fra styringsenheten kan opphøre når styringsenheten ikke har kommunikasjon med et fartøy. Kommunikasjonen kan skje gjennom en kabel fra fartøyet og til taueblokken. Kommunikasjonen kan være en trådløs kommunikasjon slik som en radioforbindelse.

Det elektriske styringssignalet fra styringsenheten kan opphøre når en trykksensor for den hydrauliske oljen i et hydraulisk system registrerer at trykket i den hydrauliske oljen er mindre enn en på forhånd bestemt verdi. Dette kan være et varsel om at det er en lekkasje i det hydrauliske systemet.

Det elektriske styringssignalet fra styringsenheten kan opphøre når styringsenheten mottar et signal fra et fartøy om å la det direkte eller indirekte elektriske signalet til den minst ene ventilen opphøre. Dette kan være hvis et personell på fartøyet oppda-ger en uventet eller uønsket situasjon, og det blir nødvendig å la én av deflektorene eller begge deflektorene innta en feilsikker posisjon. Signalet fra fartøyet utløses således manuelt. Signalet kan overføres via en kabel eller via en radioforbindelse.

I det etterfølgende beskrives eksempler på foretrukne utførelsesformer som er an-skueliggjort på medfølgende tegninger, hvor: Fig. 1 viser et perspektivriss av en kjent deflektor festet med festestropper til en taueblokk i henhold til kjent teknikk; Fig. 2a-b viser i en mindre målestokk sett ovenfra skisser av et seismisk slep i henhold til kjent teknikk; Fig. 2c viser i en større målestokk en detalj ved et S-slep; Fig. 3 viser i en annen målestokk en første utførelsesform av en taueblokk i henhold til oppfinnelsen; Fig. 4 viser i samme målestokk som figur 3 en andre utførelsesform av en taueblokk i henhold til oppfinnelsen; Fig. 5 viser i samme målestokk som figur 3 en tredje utførelsesform av en taueblokk i henhold til oppfinnelsen; Fig. 6 viser i en mindre målestokk en taueblokk i henhold til oppfinnelsen fastgjort til en frontline og en spurline; Fig. 7a-c viser i en større målestokk enn figur 6 taueblokken vist i figur 6 med ulike lengder for en holdeinnretning og et utsnitt i en større målestokk; Fig. 8 viser i en større målestokk skjematisk en taueblokk forsynt med et hydraulikksystem og en styringsenhet; og Fig. 9a-c viser skjematisk en energikilde, et hydraulikksystem og en styringsenhet

hvor en holdeinnretning er vist i tre ulike posisjoner.

Oppfinnelsen skal nå forklares i forbindelse med tauing av deflektorer i et seismisk slep. Slepet omfatter signalkabler som holdes i avstand fra hverandre av deflektorene, ved at deflektorene trekker slepet utover og sørger for tilstrekkelig separasjon.

Samme henvisningstall brukes for tilsvarende deler på alle figurene.

Figur 1 viser en kjent deflektor 1 som omfatter bueformede vinger eller foiler 11 som i bruksstilling står vertikalt i vannet. Vingene 11 fastholdes av avstivere 13 som i bruksstilling står i det vesentlige perpendikulært på vingene 11 og horisontalt i vannet. Deflektoren 1 er i sitt øvre parti 10 forsynt med et flytelegeme eller en pongtong 2. I figur 1 er det vist tre fremre festestropper 15 som er fastgjort i hver sin avstiver

13 ved deflektorens 1 fremre kant 8 og som strekker seg til en taueblokk 17. Tilsvarende er det vist tre aktre festestropper 16 som er fastgjort i hver sin avstiver 13 ved deflektorens aktre kant 9 og som strekker seg til taueblokken 17. Avhengig av deflek-

torens 1 størrelse og trekkraft, kan antall foiler 11, avstivere 13, fremre festestropper 15 og aktre festestropper 16 være andre enn vist på figur 1. Figur 2a og 2b viser et fartøy 3 som sleper signalkabler 4 i henhold til kjent teknikk. Figur 2a viser fartøyet 3 med kurs rett fram i retning 5, mens figur 2b viser fartøyet 3 under en kursendring i retning 6. En babord og en styrbord taueline 31 går fra far-tøyet 3 til hver sin taueblokk 17, se figur 1. En deflektor 1 er fastgjort til taueblokken 17 med fremre festestropper 15 og aktre festestropper 16. Signalkablene 4 strekker seg akterover fra fartøyet 3 til en frontline 33, hvor de er fastgjort, og videre side om side akterover fra frontlinen 33. En såkalt spurline 14 forbinder taueblokken 17 med frontlinen 33. Spurlinen 14 kan strekke seg fra taueblokken 17 og til det ytterste partiet av frontlinen 33 hvor også den ytterste signalkabelen 4 er innfestet, slik det er vist i figurene 2a, 2b.

Lengdene av de fremre festestroppene 15 og de aktre festestroppene 16 er tilpasset slik at deflektorens 1 lengderetning 12 peker på skrå utover fra slepet. Deflektorens 1 skråstilling, dvs. dens angrepsvinkel i vannet, samt deflektorens 1 vingeprofil, bevirker at deflektoren 1 trekker utover i festestroppene 15, 16 som igjen trekker i taueblokken 17. Trekket forplanter seg videre til spurlinen 14 og frontlinen 33.

For utførelsen av den seismiske undersøkelsen og for å unngå at signalkablene 4 flo-ker seg sammen, er det sterkt ønskelig at signalkablene 4 til enhver tid opprettholder sin innbyrdes avstand, eller med andre ord, at frontlinen 33 er utspent. For å sikre at frontlinen 33 er utspent, må deflektorenes 1 angrepsvinkler i vannet være så store at deflektorene 1 trekker tilstrekkelig utover. Angrepsvinklene må imidlertid ikke være så store at deflektorene 1 påfører unødig stor bevegelsesmotstand på slepet. Innstillingen av deflektorene 1 kan gjøres ved valg av avstandsstykker (ikke vist) for innfesting av de fremre og aktre festestroppene 15, 16 på taueblokken 17, eller ved valg av lengdene av de fremre og aktre festestroppene 15, 16.

Når festet for de fremre festestroppene 15 på taueblokken 17 flyttes mot deflektoren

1 ved å skifte ut avstandsstykker for innfesting av festestroppene 15, eller når de fremre festestroppene 15 gjøres lengre i forhold til de aktre festestroppene 16, vil deflektorens 1 fremre kant 8 få større avstand fra taueblokken 17, deflektorens 1 angrepsvinkel i vannet vil øke, og deflektorens 1 trekk i festestroppene 15, 16 vil øke. Tilsvarende, når festet for de fremre festestroppene 15 på taueblokken 17 flyttes bort fra deflektoren 1 ved å skifte ut avstandsstykker for innfesting av festestroppene 15 i taueblokken 17, eller når de fremre festestroppene 15 gjøres kortere i forhold til de aktre festestroppene 16, vil deflektorens 1 fremre kant 8 holdes nærmere taueblokken 17, deflektorens 1 angrepsvinkel i vannet vil minke, og deflektorens 1 trekk i festestroppene 15, 16 vil minke. Tilsvarende betraktninger gjelder for å skifte ut avstandsstykker for festing av de aktre festestroppene 16 eller å endre lengdene til de aktre festestroppene 16.

Deflektorene 1 kan stilles inn før de settes ut i sjøen, og innstillingen kan da gjøres manuelt.

Når fartøyets 3 kurs er rett fram i retning 5, som vist på figur 2a, er det ønskelig at deflektorene 1 beveger seg rett fram. Vind, bølger og strømmer kan imidlertid trekke slepet til siden, og for å motvirke dette kan det være ønskelig at én av deflektorene 1 trekker mer utover enn den andre deflektoren 1. Det kan da være ønskelig å styre deflektorenes 1 angrepsvinkler i vannet. Behovet for styring av deflektorenes 1 angrepsvinkler vil normalt endre seg mens deflektorene 1 befinner seg i vannet, og det er derfor ønskelig at styringen er en fjernstyring.

Når fartøyet 3 endrer kurs, og går i retning 6, som vist på figur 2b, er det for å holde frontlinen 33 utspent ønskelig at den indre deflektoren 1 trekker mer utover enn den ytre deflektoren 1, og følgelig som vist har en større angrepsvinkel i vannet. Siden behovet for denne styringen er mens deflektoren befinner seg i vannet, er det også i dette tilfellet ønskelig at styringen er en fjernstyring.

Figur 2c viser en variant av et seismisk slep som av søker betegnes som et S-slep. I S-slepet er ikke spurlinen 14 festet i taueblokken 17, men isteden festet i tauelinen 31 i en avstand fra taueblokken 17.

Taueblokken 17 ifølge oppfinnelsen er vist på figurene 3 til 8 og beskrives i det følgen-de.

Figur 3 viser en taueblokk 17 for en deflektor 1, omfattende en stamme 7 og en vippearm 18 som er dreibart festet til hverandre i en dreieakse 19, hvor det kan befinne seg en foring med en gjennomgående bolt. Stammen 7 har et feste 20 for en taueline 31 fra et fartøy 3. Hvis taueblokken 17 benyttes i et S-slep, som forklart med henvisning til figur 2c, er kun tauelinen 31 festet i taueblokken 17. Hvis det benyttes et slep som omtalt med henvisning til figur 2a og b, er også en spurline 14 som vist i figur 6 festet i taueblokken 17. Taueblokken 17 ifølge oppfinnelsen kan benyttes i begge typer slep.

Et fremre parti 22 av vippearmen 18 har et feste 23 for fremre festestropper 15 til deflektoren 1, og et aktre parti 24 av vippearmen 18 har et feste 25 for aktre festestropper 16 til deflektoren 1. Festene 20, 23, 25 er av kjent type innen seismikk.

Det nye og særegne ved oppfinnelsen er at taueblokken 17 omfatter en holdeinnretning 100 festet til stammen 7 og vippearmen 18, for å holde stammen 7 og vippearmen 18 i en valgt innbyrdes stilling. Festene 23, 25 for de fremre henholdsvis aktre festestroppene 15, 16 får posisjoner i forhold til fartøyet 3 som avhenger av den innbyrdes stillingen av stammen 7 og vippearmen 18. Ved en endring av stammens 7 og vippearmens 18 innbyrdes stilling, endres posisjonen til festene 23, 25 for festestroppene 15, 16 tilsvarende.

Figur 4 viser en utførelsesform av taueblokken 17 hvor vippearmens 18 aktre parti 24 håret innoverrettet parti 27 for innfesting av holdeinnretningen 100.

Holdeinnretningen 100; det partiet av stammen 7 som befinner seg mellom dreieaksen 19 og holdeinnretningens 100 innfesting til stammen 7; og det partiet av vippearmen 18 som befinner seg mellom dreieaksen 19 og holdeinnretningens 100 innfesting til vippearmen 18, danner strukturelt sett en trekant. Trekanten er en stiv konstruksjon, og holder stammen 7 og vippearmen 18 fast i sin innbyrdes stilling. En endring av holdeinnretningens 100 lengde endrer stammens 7 og vippearmens 18 innbyrdes stilling, og endrer følgelig også posisjonen til festene 23, 25 for festestroppene 15, 16 i forhold til fartøyet 3 og slepet.

Når holdeinnretningen 100 på figurene 3 og 4 gjøres kortere, dreies vippearmen 18 om stammen 7 i dreieaksen 19. Festet 25 for de aktre festestroppene 16 beveges mot fartøyet 3, mens festet 23 for de fremre festestroppene 15 beveges fra fartøyet 3. Deflektorens 1 aktre kant 9 holdes dermed nærmere fartøyet 3, mens deflektorens 1 fremre kant 8 vil få større avstand til fartøyet 3. Deflektoren 1 får dermed en større angrepsvinkel i vannet, og trekker mer i festestroppene 15, 16. Tilsvarende, hvis holdeinnretningen 100 på figurene 3 og 4 gjøres lengre, beveges festet 25 for de aktre festestroppene 16 fra fartøyet 3, mens festet 23 for de fremre festestroppene 15 beveges mot fartøyet 3. Deflektorens 1 fremre kant 8 holdes dermed nærmere fartøyet 3, mens deflektorens 1 aktre kant 9 vil få større avstand til fartøyet 3. Deflektoren 1 får dermed en mindre angrepsvinkel i vannet, og trekker mindre i festestroppene 15, 16. Dette er også vist i figurene 7a-7c. Figur 5 viser en alternativ utførelsesform av taueblokken 17 hvor vippearmens 18 fremre parti 22 har et innoverrettet parti 27 for innfesting av holdeinnretningen 100. Utførelsesformen vist i figur 5 virker på samme måte som utførelsesformen vist i figur 3 og 4, men med den forskjellen at når holde innretningen 100 gjøres kortere, vil deflektorens 1 fremre kant 8 få mindre avstand til fartøyet 3. Deflektoren 1 får dermed en mindre angrepsvinkel i vannet, og trekker mindre i festestroppene 15, 16. Tilsvarende, hvis holdeinnretningen 100 gjøres lengre, beveges festet 25 for de aktre festestroppene 16 mot fartøyet 3, mens festet 23 for de fremre festestroppene 15 beveges fra fartøyet 3. Deflektorens 1 fremre kant 8 holdes dermed lengre fra fartøyet 3, mens deflektorens 1 aktre kant 9 vil få mindre avstand til fartøyet 3. Deflektoren 1 får dermed en større angrepsvinkel i vannet, og trekker mer i festestroppene 15, 16.

Figurene 3-8 viser eksempler på en taueblokk 17 med en lengdejusterbar holdeinnretning 100 i form av en hydraulikksylinder 30. Hydraulikksylinderen 30 omfatter et hus 32 og en stempelstang 34.

Justeringen av holdeinnretningen 100 og følgelig styringen av deflektoren 1 skjer via en fjernstyrt styringsenhet 99. Styringsenheten 99 kan være ledningsforbundet til far-tøyet 3 eller styringsenheten kan kommunisere trådløst med fartøyet 3, f. eks. i forbindelse med et GPS-basert posisjoneringssystem. Styringsenheten 99 styrer et hydraulikkaggregat 50 og hydraulikksylinderen 30. Styringsenheten 99 kan få tilført energi fra en energikilde 40, typisk et elektrisk batteri 40, som kan befinne seg på taueblokken 17 eller på deflektoren 1. Det er fordelaktig at energikilden 40 er posisjonert på deflektoren 1 da dette tillater å bruke en energikilde 40 med stor kapasitet. Energikilden 40 kan tilføre energien direkte til en elektrisk drevet holdeinnretning 100 eller indirekte, f. eks. via et hydraulikkaggregat 50. Hydraulikkaggregatet 50 omfatter et reservoar 51, en motor 53 og en pumpe 55 drevet av motoren 53. Hvis energikilden 40 befinner seg på deflektoren 1, kan energien overføres som elektrisk energi i en elektrisk ledning langs en av festestroppene 15, 16. Hydraulikkaggregatet 50 kan i en utførelsesform være posisjonert på deflektoren 1. I denne utførelsesformen overføres hydraulisk energi i hydraulikkslanger (ikke vist) fra deflektoren 1 og til hydraulikksylinderen 30 på taueblokken 17. I en annen utførelsesform kan hydraulikkaggregatet 50 være posisjonert på taueblokken 17. Dette har den fordel at det er ingen hydraulikkslanger mellom deflektoren 1 og taueblokken 17. Slike slanger øker risikoen for lekkasje av hydraulikkolje 58 fra det hydrauliske systemet 59 som omfatter hydraulikkaggregatet 50, hydraulikkslanger, hydraulikksylinder 30 og ventiler 35, 36. Det hydrauliske systemet 59 omfatter også en trykksensor 56 for å måle trykket til en hydraulikkolje 58 i det hydrauliske systemet 59.

I én utførelsesform er hydraulikksylinderens 30 feste 26 i vippearmens 18 aktre parti 24 like ved festet 25 for aktre festestropper 16, slik som vist i figur 3. Hydraulikksylin deren 30 er festet i stammen 7 i et feste 28 i en avstand fra festet 20 for tauelinen 31, slik som i utførelsesformene vist i figurene 3-8.

Energikilden 40 er vist i figur 9a-9c.

Figur 6 viser taueblokken 17 med en taueline 31 og en spurline 14.

Figur 7a-c viser hvordan deflektoren 1 stiller seg i forhold til taueblokken 17 når lineæraktuatoren 30 i form av en hydraulikksylinder 30 aktiveres til å innta en kort lengde (figur 7a), en middels lengde (figur 7b) og en lang lengde (figur 7c). Taueblokken 17 er den samme som vist i figur 4, men uten spurline 14. Virkningen av de ulike lengdene er den samme som tidligere beskrevet for figurene 3 og 4. Figur 8 viser taueblokken 17 i en utførelsesform der hydraulikkaggregatet 50 er posisjonert på taueblokken 17. Styringsenheten 99 er også posisjonert på taueblokken 17. Nødvendige hydrauliske forbindelser mellom reservoaret 51 og pumpen 55 er ikke vist i figur 8. Dette gjelder også nødvendige hydrauliske forbindelser mellom pumpen 55 og ventilene 35, 36, og nødvendige elektriske forbindelser mellom styringsenheten 99 og det hydrauliske systemet 59. Figurene 9a-9c viser skjematisk et mulig hydraulisk system 59 i henhold til oppfinnelsen. Det hydrauliske systemet 59 får energi fra energikilden 40. Energikilden 40 kan utgjøres av et batteri 40. Energikilden 40 kan være posisjonert på deflektoren 1 eller på taueblokken 17. Det hydrauliske systemet 59 omfatter styringsenheten 99. Styringsenheten 99 kan være posisjonert på deflektoren 1 eller på taueblokken 17. Det hydrauliske systemet omfatter hydraulikkaggregatet 50 som omfatter reservoaret 51, motoren 53 og pumpen 55. Reservoaret 51 inneholder hydraulikkoljen 58. Det hydrauliske systemet 59 omfatter videre holdeinnretningen 100 i form av hydraulikksylinderen 30. Hydraulikksylinderen 30 omfatter et hus 32 og et stempel 37 fastgjort til stempelstangen 34. Stemplet 37 kan forskyves i huset 32. Stemplet 37 danner en stempelside 38 og en stempelstangside 39.

Motoren 53 styres fra styringsenheten 99. Motoren 53 er innrettet til å rotere i to ret-ninger. Pumpen 55 drives av motoren 53 og er forsynt med et innløp 61 fra reservoaret 51. Pumpen 55 har et første utløp 63 og et andre utløp 65. Det første utløpet 63 står via en énveisventil 64 i fluidkommunikasjon med stempelsiden 38 i hydraulikksylinderen 30. Det andre utløpet 65 står via en énveisventil 66 i fluidkommunikasjon med stempelstangsiden 39 i hydraulikksylinderen 30. Når motoren 53 roterer i en første retning, strømmer hydraulikkolje 58 fra reservoaret 51 gjennom pumpen 55, gjennom énveisventilen 64 og til stempelsiden 38. Stemplet 37 forskyves derved ut over i huset 32. Ventilen 35 er stengt slik at hydraulikkolje 58 ikke kan strømme gjennom ventilen 35. Hydraulikkoljen 58 på stempelstangsiden 39 strømmer fra huset 32, gjennom den åpne ventilen 36 og til reservoaret 51 gjennom en returledning 69. Hydraulikksylinderen 30 er forsynt med en posisjonsangiver (ikke vist) som gir signal til styringsenheten 99 om posisjonen til stemplet 37. Motoren 53 stanses når stemplet 37 er i ønsket posisjon. Når motoren 53 roterer i en andre retning, strømmer hydraulikkolje 58 fra reservoaret 51 gjennom pumpen 55, gjennom énveisventilen 66 og til stempelstangsiden 39. Stemplet 37 forskyves derved innover i huset 32. Ventilen 36 er stengt slik at hydraulikkolje 58 ikke kan strømme gjennom ventilen 36. Hydraulikkoljen 58 på stempelsiden 38 strømmer fra huset 32, gjennom den åpne ventilen 35 og til reservoaret 51 gjennom returledningen 69. Hydraulikksylinderen 30 er forsynt med en posisjonsangiver (ikke vist) som gir signal til styringsenheten 99 om posisjonen til stemplet 37. Motoren 53 stanses når stemplet 37 er i ønsket posisjon.

Åpning og stenging av ventilene 35 og 36 styres med elektriske styringssignal fra styringsenheten 99. Ved bortfall av elektrisk styringssignal fra styringsenheten 99, åpnes ventilene 35 og 36. Stemplet 37 i hydraulikksylinderen 30 vil da forskyves enten helt inn i huset 32 slik som vist i figur 9b eller helt ut i huset 32 slik som vist i figur 9c. Forskyvningen av stemplet 37 skjer ved at deflektoren 1 vil søke utover i sin fremre kant 8 og trekke i de fremre festestroppene 15. Posisjoneringen av holdeinnretningen 100 på taueblokken 17 bestemmer om trekket fra festestroppene 15 skyver stemplet 37 helt inn eller om trekket fra festestroppene 15 trekker stemplet 37 helt ut. Med posisjonen vist i figur 4 vil stemplet 37 skyves helt inn som vist i figur 9b. Med posisjonen vist i figur 5 vil stemplet 37 trekkes helt ut som vist i figur 9c. Da stemplet 37 ikke kan forskyves lengre enn disse ytterstillingene, vil stemplets 37 ytterstilling be-stemme deflektorens 1 største angrepsvinkel i vannet, og dette utgjør en på forhånd bestemt feilsikker angrepsvinkel.

Når stemplet 37 forskyves helt ut, strømmer hydraulikkoljen 58 fra stempelstangsiden 39 gjennom den åpne ventilen 36, gjennom returledningen 69 og til reservoaret 51. Hydraulikkolje 58 strømmer inn i huset 32 fra reservoaret 51, gjennom en tilførsels-ledning 71, gjennom en énveisventil 73 og til en forbindelse med det første utløpet 63 og til stempelsiden 38. Det er også fluidkommunikasjon mellom ventilene 35 og 36 slik at noe hydraulikkolje 58 kan strømme fra ventilen 36 og til ventilen 35 og derfra til stempelsiden 38. Når stemplet 37 forskyves helt inn, strømmer hydraulikkoljen 58 fra stempelsiden 38 gjennom den åpne ventilen 35, gjennom returledningen 69 og til reservoaret 51. Hydraulikkolje 58 strømmer inn i huset 32 fra reservoaret 51, gjennom en tilførselsledning 75, gjennom en énveisventil 77 og til en forbindelse med det andre utløpet 65 og til stempelstangsiden 39. Noe hydraulikkolje 58 kan strømme gjennom fluidkommunikasjonen mellom ventilen 36 og ventilen 35 og derfra til stempelstangsiden 39.

Det bør bemerkes at alle de ovennevnte utførelsesformer illustrerer oppfinnelsen, men begrenser den ikke, og fagpersonen på området vil kunne utforme mange alternative utførelsesformer uten å avvike fra omfanget av de avhengige kravene. I kravene skal referansenumre i parentes ikke sees som begrensende. Bruken av verbet "å omfatte" og dets ulike former, ekskluderer ikke tilstedeværelsen av elementer eller trinn som ikke er nevnt i kravene. De ubestemte artiklene "en", "ei" eller "et" foran et element ekskluderer ikke tilstedeværelsen av flere slike elementer. Det faktum at enkelte trekk er anført i innbyrdes forskjellige avhengige krav, indikerer ikke at en kombinasjon av disse trekk ikke med fordel kan brukes.

Claims (14)

1. Taueblokk (17) for en deflektor (1), taueblokken (17) omfatter en stamme (7) og en vippearm (18) dreibart festet til hverandre i en dreieakse (19), hvor stammen (7) har et feste (20) for en taueline (31) fra et fartøy (3), et fremre parti (22) av vippearmen (18) har et feste (23) for fremre festestropper (15) til deflektoren (1), og et aktre parti (24) av vippearmen (18) har et feste (25) for aktre festestropper (16) til deflektoren (1), og taueblokken (17) omfatter en hydraulikksylinder (30) forsynt med i det minste én ventil (35, 36) og et stempel (37), og hydraulikksylinderen (30) er fastgjort til stammen (7) og vippearmen (18) for å holde stammen (7) og vippearmen (18) i en valgt innbyrdes stilling,karakterisert vedat den minst ene ventilen (35, 36) er styrt direkte eller indirekte med et elektrisk styringssignal fra en styringsenhet (99), og at den minst ene ventilen (35, 36) inntar en åpen posisjon ved manglende styringssignal, slik at det dannes en åpen fluidforbindelse mellom stemplets (37) stempelside (38) og et reservoar (51) for hydraulikkolje (58) eller at det dannes en åpen fluidforbindelse mellom stemplets (37) stempelstangside (39) og reservoaret (51).

2. Taueblokk (17) i henhold til krav 1, hvor stemplet (37) er posisjonert helt in-ne i hydraulikksylinderens (30) hus (32) når den minst ene ventilen (35, 36) er åpen.

3. Taueblokk (17) i henhold til krav 1, hvor stemplet (37) er posisjonert helt ute i hydraulikksylinderens (30) hus (32) når den minst ene ventilen (35, 36) er åpen.

4. Taueblokk (17) i henhold til hvilket som helst av de foregående krav, hvor hydraulikksylinderen (30) er forsynt med to ventiler (35, 36).

5. Taueblokk (17) i henhold til krav 4, hvor stemplet (37) er posisjonert helt in-ne i hydraulikksylinderens (30) hus (32) når begge ventilene (35, 36) er åp-ne.

6. Taueblokk (17) i henhold til krav 4, hvor stemplet (37) er posisjonert helt ute i hydraulikksylinderens (30) hus (32) når begge ventilene (35, 36) er åpne.

7. Taueblokk (17) i henhold til hvilket som helst av de foregående krav, hvor reservoaret (37) for hydraulikkoljen (58), en hydraulikkpumpe (55) og en motor (51) for hydraulikkpumpen (55) er posisjonert på taueblokken (17).

8. Taueblokk (17) i henhold til ett av de foregående krav, hvor vippearmen (18) håret innoverrettet parti (27) for innfesting av hydraulikksylinderen (30).

9. Taueblokk (17) i henhold til hvilket som helst av de foregående krav, hvor stemplets (37) posisjon styres via fjernstyring.

10. Framgangsmåte for å lede en deflektor (1) passivt til en kjent angrepsvinkel i forhold til vann når deflektoren (1) taues gjennom vannet, hvor deflektoren (1) fastgjøres til en taueblokk med fremre festestropper (15) og aktre festestropper (16),karakterisert vedat taueblokken utgjøres av en taueblokk (17) i henhold til krav 1, og ved at direkte eller indirekte elektriske styringssignaler fra styringsenheten (99) til den minst ene ventilen (35, 36) opphører.

11. Framgangsmåte i henhold til krav 10, hvor det elektriske styringssignalet fra styringsenheten (99) opphører når elektrisk energi fra en elektrisk kraftenhet (40) opphører.

12. Framgangsmåte i henhold til krav 10, hvor det elektriske styringssignalet fra styringsenheten (99) opphører når styringsenheten (99) ikke har kommunikasjon med et fartøy (3).

13. Framgangsmåte i henhold til krav 10, hvor det elektriske styringssignalet fra styringsenheten (99) opphører når en trykksensor (56) for den hydrauliske oljen (58) registrerer at trykket i den hydrauliske oljen (58) er mindre enn en på forhånd bestemt verdi.

14. Framgangsmåte i henhold til krav 10, hvor det elektriske styringssignalet fra styringsenheten (99) opphører når styringsenheten (99) mottar et signal fra et fartøy (3) om å la det direkte eller indirekte elektriske signalet til den minst ene ventilen (35, 36) opphøre.