NO329801B1 - Fremgangsmate til fangst av marine organismer, samt anordning ved tral, og anvendelser derav - Google Patents

Abstract

Det omtales en fremgangsmåte ved fangst av marine organismer i sjøen, hvor organismene oppfanges i en trål som slepes etter et fartøy, hvor fangst og vann ledes kontinuerlig bakover i trålen og inn et' ledeorgan kontinuerlig fører 5 fangst/vannblandingen opp og frem til trålskipet gjennom en ledning, og den er kjennetegnet ved at bunntrålens stilling i høyde- og sideretning i sjøen kontrolleres ved aktivering av et antall styreorganer som er tilkoplet tilstøtende til eller i selve trålkonstruksjonen, slik at trålen ikke kommer i berøring med havbunnen under trålforløpet. Det omtales også et system og en anvendelse.

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte og en anordning ved fangst av marine organismer i sjøen, hvormed organismene oppfanges i en trål som slepes etter et fartøy, og hvor fangst og vann ledes kontinuerlig bakover i trålen og inn et ledeorgan som kontinuerlig fører fangst/vann- blandingen opp og frem til trålskipet gjennom en ledning, samt midler i tilknytning til trålen for å styre trålens posisjon i sjøen, slik det fremgår av innledningen i de respektive kravene 1 og 9.

Videre omtales det en anvendelse av oppfinnelsene.

Foreliggende oppfinnelse er særlig tenkt anvendt i forbindelse med en trålkonstruksjon som er beskrevet i norske patenter NO-320863 og NO-313261 tilhørende innehaveren av foreliggende oppfinnelse. Nevnte norske patent 320.863 viser hvordan en trål kan fjernstyres ved regulering av tråldørene som er montert på trekkvaierne mellom skipet og trålen.

Løsningen ifølge nevnte norske patenter går ut på å gjennomføre et trålfiske uten at det er behov for å hale hele trålen om bord på tråleren for å ivareta fangsten. Fangstmetoden går generelt ut på at fangsten av de marine organismer i trålposen ledes kontinuerlig eller satsvis ved hjelp av et pumpeorgan gjennom en ledning frem til trålskipet for videre behandling, og et vendeorgan anvendes til å snu fangst/vann blandingen ca. 180 grader i en retning fremover i sleperetningen og inn i et innløp til ledningen som forløper innvendig og stort sett konsentrisk gjennom trålen og frem til fartøyet.

Dagens og morgendagens store problem med tråling generelt er det som skjer under bunntråling når trålen slepes henover havbunnen. Dette til tross har bunntråling vært det mest anvendte trålsystem på grunn av at fisken som ikke går i stim, ofte står langs bunnen. Problemet er at tråldørene graver seg ned i havbunnen, det samme gjør varpelinene fra tråldørene til trålnoten og grunntauet/kjettingen med rullekuler likeså, slik at bunntrålen etterlater seg en brei død gate langs hele havbunnen der hvor trålen har gått.

Bunntrålens herjinger er nylig dokumentert i en FN-rapport om verdenshavenes tilstand. Mange land har derfor nedlagt forbud mot å drive denne type bunntråling, og andre igjen har kommet med advarsler og krav om bunntrålfrie soner.

Det er derfor et formål med oppfinnelsen å frembringe en ny anordning ved trålfiske som helt kan eliminere de ovennevnte skadelige og ødeleggende virkningene av dagens bunntråling.

Det er følgelig et formål å frembringe en anordning som kan gjennomføre et trålfiske langsmed havbunnen uten å berøre denne.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at det aktiveres et antall i tilknytning til trålen monterte og aktivt drevne propellere og/eller vannjetaggregater, hvilke propellere/vannjetaggregater opereres ved hjelp av drivmiddel levert fra tråleren, for å regulere trålens stilling i høyde- og sideretning i sjøen slik at trålen ikke kommer i berøring med havbunnen under trålforløpet.

Ifølge en foretrukket utførelse reguleres trålens stilling ved at det anvendes aktivt drevne propellere og/eller vannjetaggregater som drives av hydraulisk drivvæske levert fra tråleren, og er anordnet i tilknytning til trålens fremre og bakre konstruksjonsdel som leder fangsten inn på ledningen.

Ifølge enda en foretrukket utførelse innstilles dysepropellere og/eller vannjetaggregater i posisjon ved hjelp av hydrauliske systemer som drives av hydraulisk drivvæske levert fra tråleren.

Ifølge enda en foretrukket utførelse anvendes det dysepropellere montert til trålen og som er innrettet til å svinges i en vinkel a på +/- 80<0>(totalt ca 160 °) om en horisontal akse.

Ifølge enda en foretrukket utførelse styres dysepropellene på i og for seg kjent måte ved at hydraulikkolje ledes inn/ut av hydrauliske vrimotorer som styrer dysepropellene, idet når oljetrykket økes på den ene side, vris dysepropellen om en aksling som rager utad fra trålens sidevegg.

Ifølge enda en foretrukket utførelse bringes trålen til å dreie/svinge i sjøen ved at bare en av dysepropellene drives, eller de drives med ulik drivkraft.

Ifølge enda en foretrukket utførelse anvendes det også i og for seg tidligere kjente styreorganene i form av regulerbare flaps/vinger i eller tilstøtende til trålens konstruksjon, hvilke flaps/vinger manøvreres individuelt for å endre trålens posisjon i sjøen og høydeinnstilling over en havbunn.

Ifølge enda en foretrukket utførelse uføres metoden slik at: det på basis av sensorer montert i tilknytning til trålen, hvilke sensorer registrerer trålens posisjonsparametre, og er tilkoplet flapsenes/vingenes og/eller dysepropellernes og/eller vannjetaggregater drivsystemer, kontrolleres flapsenes og/eller dysepropellernes og/eller vannjetaggregatenes innstillinger av tråloperatøren om bord slik at trålen holdes i en avstand fra havbunnen uten å berøre denne.

Anordningen ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved trålens stilling i høyde- og sideretning i sjøen kontrolleres ved aktivering av et antall styreorganer som er tilkoplet tilstøtende til eller i selve trålkonstruksjonen, i form av aktivt virkende regulerbare dysepropellere og/eller vannjetaggregater, hvilke dysepropellere og/eller vannjetaggregater kan manøvreres individuelt for å endre trålens posisjon i sjøen og høydeinnstilling over en havbunn.

Ifølge en foretrukket utførelse er et antall dysepropellere og/eller vannjetaggregater, samt et antall i og for seg kjente flapser, anordnet i trålens sidedeler og toppdel, samt at et antall enheter er anordnet i tilknytning til trålens bakre konstruksjonsdel som leder fangsten inn på ledningen, hvilke enheter innstilles via vribare motorer som både omsvinges/vries og drives av hydraulikkolje levert fra tråleren via passende ledning/slange.

Ifølge enda en foretrukket utførelse er et antall akustiske instrumenter (benevnt trålsonder) montert i tilknytning til trål og slepeliner, for registrering av trålens posisjonsparametre, at de er tilkoplet enhetenes (flapser og/eller dysepropellere og/eller vannjetaggregater) drivsystemer, og at enhetenes innstillinger er regulerbare via hydraulisk drevne motorer.

Ifølge en foretrukket utførelse er dysepropellene montert til hver sin sidevegg en formfast innløpsport til trålen og er montert til å drives uavhengig av hverandre.

Ifølge oppfinnelsen anvendes fremgangsmåten og anordningen til drift av en bunntrål for å kontrollere at en trål holdes i en avstand fra en havbunn uten å berøre denne.

Med foreliggende oppfinnelse er det frembrakt en ny fremgangsmåte og anordning/konstruksjon ved en trål så som en pelagisk trål (flytetrål) som muliggjør at den kan fjernstyres fra trålskipet og kan styres til å bevege seg opp og ned, og også sideveis i vannmassene og følge fiskestimens bevegelse.

Med oppfinnelsen har man oppnådd en teknisk løsning som gjør at man kan gjennomføre en bunntråling uten at noen deler av trålkonstruksjonen berører havbunnen slik det så skadelig har vært gjort tidligere.

Videre er det oppnådd en løsning der manøvreringen av styreorganene skjer ved tilførsel av høytrykks hydraulisk kraftoverføring fra trålskipet til trålen via hydraulikkslanger som forløper fra skipet langsmed slepelinene og ned til trålen.

Oppfinnelsen skal beskrives mer detaljert under henvisning til de etterfølgende figurer, hvori: Figur 1 viser et perspektiv av trålkonstruksjonen ifølge oppfinnelsen i en situasjon hvor den slepes gjennom sjøen, idet trålen er sett forfra og bakover, og hvor den omfatter organer i form av propellenheter for å styre trålbevegelsene og innstillingen av trålen, slik at den kan holdes i en avstand fra havbunnen. Figur 2 viser et sideriss av et styreorgan for å innstille trålen i korrekt posisjon.

Figur 3 viser trålkonstruksjonen sett rett ovenfra.

Figur 4 viser et sideperspektiv av trålkonstruksjonen og illustrerer dens posisjon i forhold til en havbunn rett under trålen. Figur 5A og 5B viser et frontriss hhv et sideriss av en dysepropell som kan anvendes ved oppfinnelsen.

Det refereres til figurene som viser en trål 10 som inkluderer den oppfinneriske utrustning for styring av trålbevegelser. Trålen 10 slepes gjennom sjøen 12 på et gitt dyp ved hjelp av en trålvaier 14 som er tilknyttet trålen 10 via en vaiermonteringselement 16 (for eksempel en hylse) et stykke fremfor selve trålmunningen. Fra denne hylse 16 splittes vaieren 14 i et antall grenvaiere 18a,18b,18c,18d som spres i en vifteform bakover og er festet til gitte festepunkter i trålens fremre trålport 22 som definerer selve innløpet 20 til trålen 10.

Den fremre trålporten 22 utgjøres av en formfast rammedel som den bakenfor beliggende trålnoten 24 er festet til. Trålporten 22 kan om ønskelig ha påmontert to plateformete ledevinger 90,92 som respektive rager utad fra hver sin sidekant av trålporten 22, idet ledevingeparet 90,92 danner en V-form (sett rett ovenfra) med trålinnløpet 20. Dette kan bidra til å kanalisere fisk inn mot trålinnløpet/munningen 20 til trålporten 22, og dermed øke fangsten. Ledevingene 90,92 holdes i stilling via delvaierne 18a hhv 18d til hver side. Trålporten 22 er formfast i den forstand at den dannes av en lettvekts rammeformet fremad og bakover åpen firkantseksjon av aluminium eller tilsvarende lett og sterkt material. Rammen til porten 22 er oppbygd av langsgående, tverrgående og skråstilte rammebjelker eller rør som ikke er vist i detalj her på figuren.

Rundt den perifere omkretsen til trålportens 22 bakre åpning, er selve trålnotens munning forankret og danner den videre inngangen til selve trålposen 24. Bakerst i denne trålposen er det anordnet et fangstsamleorgan som ved assistanse av en pumpe, snur eller vender fangsten 180° via en bueformet bunnkopp, og videre inn i en slange 30 som forløper fremover inne i trålen, videre opp gjennom sjøen og fram til en ikke vist tråler.

I det viste eksempelet på figuren er trålinnløpets 20 åpningsareal konstant som følge av den formfaste rektangulært innløpsporten 22.

Ifølge oppfinnelsen er den formfaste trålporten 22 forsynt med et antall hydraulisk drevne dysepropellere 100,102 for å kontrollere at trålen holdes i en avstand over havbunnen. I det viste eksempelet på figur 1 er det anordnet to fremre dysepropellere 100,102 til hver sin sidevegg 94 av trålporten 22, idet de er innrettet til å drives uavhengig av hverandre.

Dysepropellene 100/102 kan, slik det best vises på figur 5A og 5A, dreies ca 160° ved hjelp av en innebygget hydraulisk vrimotor 96 som er anordnet på innsiden av trålportens 22 ramme. Dysepropellen 100 (og tilsvarende for 102 på den andre siden av trålporten 22) er tilkoplet til vrimotoren 96 via en stiv gjennomføringsenhet 93 i trålportens 22 sidevegg 94. Ved henvisningstallet 98 er det antydet slangen som forsyner dysepropellens motor 96 med hydraulisk drivolje. Dysepropellen er forbundet med en dreibar aksling 62, og kan svinges i en vinkel a på +/- 80°, totalt ca 160°, om en horisontal akse 104 (figur 6B), og vil gi trålen en skyvekraft fremover når dysepropellene 100,102 innstilles i trålens horisontalretning, dvs. når begge propellene er i drift. Når bare en av dysepropellene er i drift, eller de drives med ulik drivkraft, vil trålen dreie eller svinge i sjøen.

Dysepropellene 100,102 reguleres av den hydrauliske transmisjonen, hvor olje under høyt trykk er energibærer og ledes ned til trålen 10 gjennom ledningen 98 (figur 5A) for drift av pumpeorganet og ulike ventiler i bunnkoppen. Dysepropellene styres på i og for seg kjent måte ved at hydraulikkolje ledes inn/ut av de hydrauliske vrimotorene som styrer dysepropellene. Når oljetrykket økes på den ene side, vris dysepropellen om akslingen 62 som i det viste tilfellet, rager horisontalt utad gjennom trålens sidevegg 94.

Når dysepropellene 100,102 svinges ut av sin horisontalstil I ing og stilles for eksempel 80° oppover, vil trålen styres oppover i vannet, og motsatt, dersom dysepropellen innstilles 80° nedover, vil trålen styres nedover i vannet. På denne måten kan dysepropellene styre trålen både i det horisontale og vertikale plan for hele tiden å holde trålen i en sikker høyde over havbunnen. For øvrig kan dysepropellene vris på tilsvarende måte som det er omtalt i det etterfølgende i forbindelse med på figur 2.

Ifølge enda en foretrukket utførelse kan det istedenfor et propellanlegg anvendes vannjetaggregater, eller en kombinasjon av propellere og vannjetaggregater, for å oppnå nevnte styring. Slike kan monteres i tillegg til flapsenheter som skal forklares i det etterfølgende, og ovennevnte dysepropellenheter, eller som erstatning for disse.

Ved utsprøyting av en konsentrert vannstråle fra et vannjetaggregat, oppnår man den samme styrende bevegelsesvirkning på trålen som for en dysepropell som er nevnt ovenfor. Slike systemer basert på vannjetdrift er mer komplisert å drive enn hydrauliske drevne styreflaps, som derved er foretrukket ved foreliggende oppfinnelse.

Den formfaste trålporten 22 er, ifølge en foretrukket utførelse, forsynt med et antall hydraulisk opererte ror eller flaps 40,42,44. I det på figur 1 viste eksempel er det anordnet to flapser 40 hhv 44 som rager horisontalt i motsatte retninger ut fra trålportens 22 sidevegger, eller liggende sideveis ut fra dens toppflate, og en flaps 42 som er montert til trålportens 22 toppside, og rager vertikalt oppad.

Hensikten med disse ror/flaps er å styre trålen både i høyde- og sideretning. De opereres på tilsvarende måte som et ror eller en flyvinge.

Trålposens 24 formfaste trålposebunn 50 er utformet som et formfast koppformet legeme hvis innside vender framover (heretter kalt en kalt en bunnkopp), og derved snur fangsten fremover ved hjelp av et pumpeorganet anordnet i denne bunnkonstruksjonen. Også denne bunnkoppen er forsynt med tilsvarende horisontalt sideveis ragende styreflaps 52 hhv 54.

Flapsene 40,42,44,52,54 reguleres/styres av hydraulisk transmisjon, hvor olje under høyt trykk er energibærer og ledes ned til trålen 10 gjennom en ikke vist ledning for drift av pumpeorganet og ulike ventiler i bunnkoppen. Flapsene 40,42,44,52,54 styres på i og for seg kjent måte ved at hydraulikkoljen ledes inn/ut av de to hydrauliske vrimotorene som styrer flapsene slik det er illustrert på figur 2. Når oljetrykket økes på den ene side, vris flapsen 40 om en aksling 62 som rager, i det viste tilfellet, horisontalt utad fra trålportens 22 sidevegg 94. Denne mekanismen for dreining av flapsene er den samme som benyttes til å dreie dysepropellene 100,102 som vises på figur 1.

Den hydrauliske vrimotoren er en standard hydraulisk vrimotor (aktuator), som består som vist på figur 2, av to oljefylte kamre 66 hhv 68,og vridningen oppstår når trykket i det ene kammer blir større enn i det andre kammer (olje under trykk slippes inn - returolje slippes ut) og flapsen 40 dreies eller reguleres ned eller opp om akslingen 62. Denne funksjonen er vist med piler på figur 2. Et hydraulisk ventilsystem regulerer strømningen av oljen til og fra de to kamrene. Dette er velkjent generell teknologi for styring av ror og vingeflaps og trenger ikke nærmere forklaring her.

Både flaps 40,42,44 og pumpen (ikke vist på figurene) som er anordnet i bunnkoppen 50 bakerst i trålen kan drives via det samme hydrauliske system ved levering av hydraulikkolje fra en felles slange som er forbundet med slepevaieren.

Ifølge en foretrukket utførelse av oppfinnelsen anvendes det en kombinasjon av passivt virkende flaps og de nevnte aktivt virkende dysepropellere og vannjetaggregater for å styre trålen til å holdes i en avstand over havbunnen.

Ifølge oppfinnelsen kan en trålport omfatte en montering av enhver kombinasjon av alle de tre styreorganene, og de kan brukes helt individuelt.

Avføling av trålens posisjon i sjøen

For at trålen ifølge foreliggende oppfinnelse hele tiden skal holdes klar av havbunnen 70, er trålen utstyrt med sensorer som kan måle og framvise dybde, temperatur, strømninger i sjøen, avstand til havbunnen og registrere havbunnens form og konturer en avstand fremfor trålen. På figur 4 er havbunnen vist ved 70, og et antall sensorer 80 er vist plassert på selve trekkvaieren 14, i toppen, sidene og bunnen av trålporten 22 i trålens 10 fremre del. Sensorer kan plasseres også fortrinnsvis i tilknytning til bunnkoppen 50. I dag er teknologien slik at slike sensorsystemer kan benyttes til framvise alle parametre skjermer om bord på tråleren. Tråloperatøren om bord kan derfor ha full oversikt over trålen stilling og bevegelser framover i sjøen, og over andre parametre som har innflytelse på tråldriften.

Det kan anvendes ventiler og styreimpulser fra kjente undervanns akustiske ekkolodd- og sondesystemer. Trålsonder eller sensorer har som kjent i lang tid vært et uunnværlig instrument i forbindelse med flytetrålfiske. Det ble tatt i bruk allerede i 1960 årene. Den nyeste utvikling når det gjelder akustiske instrumenter, er å kombinere egenskapene til ekkolodd og sonar i et og samme instrument, og som leveres bl.a. av firmaet Simrad.

I foreliggende oppfinnelse er trålsondene sammenkoplet med de hydrauliske styreventilene som regulerer flapsene. Dermed kan trålens posisjoner raskt endres ved regulering av flapsinnstillingene via passende regulering av ventilene som regulerer strømmen av hydraulikkvæske (olje) til flapsen. Når trålen slepes med en viss hastighet kan trålen posisjoneres til en fast innstilt høyde over havbunnen, for eksempel til en konstant høyde på 40cm +/- 20cm over havbunnen 70.

Den tilsvarende sonde 80 festet på den formfaste bunnkoppen 50 kan eksempel-vis gi en styreimpuls slik at for eksempel senterlinjen på bunnkoppen alltid holdes ca 1,5 meter over havbunnen 70.

Claims (13)

1. Fremgangsmåte ved fangst av marine organismer i sjøen, hvor organismene oppfanges i en trål (10) som slepes etter et fartøy, hvor fangst og vann ledes kontinuerlig bakover i trålen og inn et ledeorgan som kontinuerlig fører fangst/vann- blandingen opp og frem til trålskipet gjennom en ledning (30), samt midler i tilknytning til trålen for å styre trålens posisjon i sjøen, karakterisert vedat det aktiveres et antall i tilknytning til trålen (10) monterte og aktivt drevne propellere og/eller vannjetaggregater (100,102), hvilke propellere/vannjetaggregater (100,102) opereres ved hjelp av drivmiddel levert fra tråleren, for å regulere trålens (10) stilling i høyde- og sideretning i sjøen slik at trålen ikke kommer i berøring med havbunnen (70) under trålforløpet.

2. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1,karakterisert vedat trålens (10) stilling reguleres ved at det anvendes aktivt drevne propellere og/eller vannjetaggregater (100,102) som drives av hydraulisk drivvæske levert fra tråleren, og er anordnet i tilknytning til trålens fremre (20) og bakre konstruksjonsdel (50) som leder fangsten inn på ledningen (30).

3. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1-2,karakterisert vedat dysepropellere og/eller vannjetaggregater (100,102) innstilles i posisjon ved hjelp av hydrauliske systemer som drives av hydraulisk drivvæske levert fra tråleren.

4. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1-3,karakterisert vedat det anvendes dysepropellere (100,102) montert til trålen (10) og som er innrettet til å svinges i en vinkel a på +/- 80<0>(totalt ca 160 °) om en horisontal akse (104).

5. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1 -4,karakterisert vedat dysepropellene styres på i og for seg kjent måte ved at hydraulikkolje ledes inn/ut av hydrauliske vrimotorer (96) som styrer dysepropellene (100,102), idet når oljetrykket økes på den ene side, vris dysepropellen om en aksling (62) som rager utad fra trålens (10) sidevegg (94).

6. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1 -5,karakterisert vedat trålen (10) bringes til å dreie/svinge i sjøen ved at bare en av dysepropellene (100,102) drives, eller de drives med ulik drivkraft.

7. Fremgangsmåte i samsvar med et av de foregående krav,karakterisertved at det også anvendes i og for seg tidligere kjente styreorganene i form av regulerbare flaps/vinger (40,42,44,52,54) i eller tilstøtende til trålens (10) konstruksjon, hvilke flaps/vinger (40,42,44,52,54) manøvreres individuelt for å endre trålens posisjon i sjøen og høydeinnstilling over en havbunn.

8. Fremgangsmåte i samsvar med et av de foregående krav,karakterisertved at på basis av sensorer (80) montert i tilknytning til trålen(10), hvilke sensorer registrerer trålens posisjonsparametre, og er tilkoplet flapsenes/vingenes (40,42,44,52,54) og/eller dysepropellere og/eller vannjetaggregater (100,102) drivsystemer, kontrolleres flapsenes og/eller dysepropellernes og/eller vannjetaggregatenes innstillinger av tråloperatøren om bord slik at trålen holdes i en avstand fra havbunnen (70) uten å berøre denne,

9. Anordning ved trål (10) som slepes etter et fartøy for fangst av marine organismer i sjøen, hvor organismene oppfanges, hvor fangst og vann ledes kontinuerlig bakover i trålen og inn et ledeorgan kontinuerlig fører fangst/vann-blandingen opp og frem til trålskipet gjennom en ledning (30),karakterisertved at trålens (10) stilling i høyde- og sideretning i sjøen kontrolleres ved aktivering av et antall styreorganer som er tilkoplet tilstøtende til eller i selve trålkonstruksjonen, i form av aktivt virkende regulerbare dysepropellere og/eller vannjetaggregater (100,102), hvilke dysepropellere og/eller vannjetaggregater (100,102) kan manøvreres individuelt for å endre trålens posisjon i sjøen og høydeinnstilling over en havbunn (70).

10. Anordning i samsvar med krav 9,karakterisert vedat et antall dysepropellere og/eller vannjetaggregater (100,102), samt et antall i og for seg kjente flapser (40,42,44,52,54), er anordnet i trålens (10) sidedeler (94) og toppdel, samt at et antall enheter er anordnet i tilknytning til trålens bakre konstruksjonsdel (50) som leder fangsten inn på ledningen (30), hvilke enheter innstilles via vribare motorer som både omsvinges/vries og drives av hydraulikkolje levert fra tråleren via passende ledning/slange.

11. Anordning i samsvar med et av kravene 9-10,karakterisert vedat et antall akustiske instrumenter (benevnt trålsonder) er montert i tilknytning til trål og slepeliner, for registrering av trålens posisjonsparametre, at de er tilkoplet enhetenes (flapser og/eller dysepropellere og/eller vannjetaggregater) drivsystemer, og at enhetenes innstillinger er regulerbare via hydraulisk drevne vrimotorer.

12. Anordning i samsvar med et av kravene 9-10,karakterisert vedat dysepropellene (100,102) er montert til hver sin sidevegg (94) av innløpsporten (22) til trålen og er montert til å drives uavhengig av hverandre.

13. Anvendelse av fremgangsmåte og anordning ifølge de foregående krav, til drift av en bunntrål for å kontrollere at en trålen holdes i en avstand fra en havbunn uten å berøre denne.