NO338723B1 - Toalett - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører et toalett, innbefattende en kasse med en toppvegg, en bunnvegg, en frontvegg, en bakvegg og to sidevegger, en første åpning i toppveggen og et første lokk for den nevnte første åpning, en forbrenningsbeholder i kassen, i en avstand fra toppveggen, hvilken forbrenningsbeholder har en øvre del og en nedre del, en andre åpning i en toppdel av forbrenningskammeret, et andre lokk for den nevnte andre åpning, og ledeelementer for leding av fekalier og annet avfall ned i et forbrenningskammer i forbrenningsbeholderen når den andre åpningen er åpen.

US-A-6 052 836 beskriver et elektrisk toalett, som er blitt godt mottatt takket være dets gode egenskaper. Det er imidlertid beheftet med noen begrensninger da det krever en høy elektrisk effekt, hvilket betyr at det for dets drift er nødvendig at man har adgang til et 110-120 eller 220-240 volt elektrisk system. Dette kjente toalettet kan derfor ikke benyttes der hvor man mangler slike fasiliteter, eksempelvis i fjerntliggende fjellhytter, om bord i små fartøy i sjøen, eller i temporært parkerte caravans. I fjerntliggende weekendhytter, fjellstuer, båter og caravans har man imidlertid vanligvis tilgang til 12 volt likestrøm fra oppladbare akkumulatorer. Dokument US3139626A viser et toalett ifølge den innledende del av krav 1.

Det er en hensikt med foreliggende oppfinnelse å løse det foran nevnte problem ved at det foreslås et toalett, hvor fekalier og/eller annet avfall kan forbrennes ved hjelp av en gassbrenner istedenfor med elektriske oppvarmingselementer, samtidig som toalettet i hovedsaken skal bibeholde alle de fordeler som det foran nevnte, i US-A-6 052 836 beskrevne toalett har. Dette betyr imidlertid ikke at deler av toalettet som ikke har noe med forbrenningen å gjøre, nødvendigvis må være utformet som i det nevnte US-patentet.

Oppfinnelsen er definert ved krav 1.

Den betingelsen som går ut på at innerveggen skal ha en varmeoverføringskapasitet som i hovedsaken er mer effektiv enn den for ytterveggen i romområdet, kan oppnås på like måter, hvilket ikke nødvendigvis krever at ytterveggen er av et varmeisolerende materiale. Eksempelvis kan den være utført meget tykkere enn innerveggen, slik at den kan lages av slike robuste materialer som støpestål eller keramer, uten fare for at ytterveggens ytre side skal oppvarmes til så høye temperaturer at det vil foreligge en fare for omgivelsene eller på personell som håndterer toalettet, eksempelvis i forbindelse med en rengjøring. Man kan også tenke seg bruk av mange ulike typer komposittmaterialer i ytterveggen, med et indre metallag mot rommet mellom innerveggen og ytterveggen, et ytterlag som kan bestå av metall, keramiske eller plastmaterialer, og et mellommateriale av et ikke-brennbart, varmeisolerende materiale, så som mineralull. Dersom ytterveggen er av et komposittmateriale, så er endeflaten mot skilleplanet mellom forbrenningsbeholderens nedre og øvre del på hensiktsmessig måte forsynt med en egnet varmemotstandsdyktig og ikke-brennbar isolasjon.

Ytterligere trekk og aspekter ved oppfinnelsen vil gå frem av den nedenfor gitte beskrivelse av mulige utførelsesformer.

I den nedenfor gitte beskrivelse av foretrukne utførelsesformer skal det vises til tegningen, hvor

Fig. 1 er et snitt gjennom et toalett ifølge en første utførelsesform av oppfinnelsen, Fig. 2 er et grunnriss av en bunnplate og en gassbrenner som inngår i anordningen, i et snitt etter linjen II-II i fig. 1, Fig. 3 er et snitt gjennom et toalett som ikke er en del av den foreliggende oppfinnelsen, og Fig. 4 er et snitt gjennom et toalett ifølge en andre utførelsesform av oppfinnelsen.

Toalettanordningene i fig. 1, 3 og 4 innbefatter en kasse 10 av et egnet varmemotstandsdyktig og varmeisolerende materiale. Kassen har en toppvegg 12a, en frontvegg 12b, en bakvegg 12c, en bunnvegg 12 og to sidevegger 12e. Den har en egnet høyde, slik at det blir komfortabelt å sitte på toalettsetet. På toppveggen 12a er et første lokk 14 svingbart montert ved lokkets bakre kant, over en første åpning 16, hvis kant er avrundet. Under den første, øvre åpningen 16 er det anordnet en bolle 18, heretter benevnt øvre bolle. Den er forbundet med den indre flaten til toppveggen 12a rundt kanten til åpningen 16. Den øvre bollen 18 har fremre og bakre vegger 20, 22, som skrår innover og møtes langs en linje, og sidevegger som også skrår innover, slik at den øvre bollen får en form lik den man finner i velkjente kaffefiltertrakter. Bakveggen 22 har en del som kan svinge om en tilknytning anordnet i en avstand opp langs den bakre veggen. Den hengslede delen har sidevegger, med samme skråning som sideveggene i den øvre bollen.

En forbrenningsbeholder 32 er anordnet under den øvre bollen 18. I forbrenningsbeholderen 32 er det et forbrenningskammer 34.

Forbrenningskammeret 34 har en i hovedsaken sfærisk form.

Forbrenningsbeholderen 32 er todelt, med en nedre og en øvre del 32a, 32b. I en toppdel av den øvre delen 32b er det en øvre, sirkulær, andre åpning 36. Denne andre åpningen 36 har et lokk 38 hvormed forbrenningskammeret 34 kan lukkes ved hjelp av en lukkering i lokkets lukkestilling. Lokket 38 er av et varmemotstandsdyktig materiale, fordelaktig et keramisk materiale. Forbrenningsbeholderen 32 med forbrenningskammeret 34 er anordnet slik i forhold til den øvre bollen 18 at den nedre enden til den øvre bollens frontvegg 20 vil være anordnet over og ved den fremre kanten i den øvre åpningen 36 inn mot forbrenningskammeret 34. En leddanordning 40 er tilknyttet den øvre bollens 18 hengseldel 26 og til forbrenningsbeholderens 32 lokk 38. Leddanordningen 40 betjenes fordelaktig ved hjelp av en pedal (ikke vist). En spillbeskyttelse 42 i form av et trau med sidepaneler, er anordnet på forbrenningsbeholderen 32 og rundt dens øvre åpning 36.

Et evakueringsrør 42 går fra forbrenningskammeret 34 gjennom veggen i den øvre delen 32b. I røret 48, mot forbrenningskammeret 34, er det anordnet en katalysator 50. Røret 48 går til et utløp 42, som går gjennom kassens 10 bakre vegg 12c. Det er anordnet en vifte 53 for utføring av avgass fra forbrenningskammeret 34 gjennom utløpet 52, som er tilknyttet et hensiktsmessig ventileringsrør (ikke vist). Viften drives hensiktsmessig av en 12 volts likestrømmotor.

Forbrenningsbeholderens 32 nedre del 32a har et håndtak 56 på forsiden, og har også føtter eller knaster 58. Mellom forbrenningsbeholderen 32 og bunnveggen 12b er det anordnet en bunnanordning 60. Denne bunnanordningen 60 innbefatter en øvre bunnplate 60a, en bunnplate 60b, og et rom 60d mellom platene 60a og 60b. Høyden til rommet 60d bestemmes av avstandselementer 60c mellom platene 60a og 60b.

I bunnplaten 60a er det anordnet tre spalter 62, fig. 2, og skråflater 64, som strekker seg fra spaltene og til den øvre flaten på bunnplaten 60a. Videre er det anordnet en stor sirkulær åpning 63, mellom skråflatene eller rampene 64.

I rommet 60d, rett under åpningen 63 i bunnplaten 60a, er det anordnet en gassbrenner 68. Alternativt kan gassbrenneren 68 være plassert i selve åpningen 60a eller strekke seg opp og inn i denne åpningen. Gassbrenneren 68 innbefatter en ringformet rørledning med en tverrgående rørforbindelse. Rørelementene innbefatter flere brennerdyser 69 for brenning av gass, eksempelvis propan. Brenneren 68 er innfestet i rommet 60d, under åpningen 63, ved hjelp av festeelementer 70. Eventuelt kan brennerdysene strekke seg litt opp og inn i åpningen 63, men ikke så langt opp at de berører føttene 58 når den nedre delen skal trekkes ut. Dette blir nærmere omtalt nedenfor. Et gasskoblingsrør 72 strekker seg gjennom en åpning 75 i kassens 10 bakre vegg 12c. En gasstilførselsslange 73 går fra en ikke vist gassbeholder og til en kobling 75, tilknyttet røret 72. Eventuelt kan koblingen 75 være plassert innenfor åpningen 74. Åpningen 74 er stor nok til at det også kan strømme luft inn til gassbrenneren 68. Kassens 10 frontvegg er forsynt med en dør 66 i den nedre delen.

Ifølge oppfinnelsen er i det minste den nedre delen 32a av forbrenningsbeholderen 32 utført i det minste dobbeltvegget i i det minste et nedre parti av den nedre delen 32a, med en innervegg og en yttervegg i en avstand fra innerveggen, slik at det derved dannes et bolleformet rom mellom innerveggen og ytterveggen. I fig. 1 er innerveggen, ytterveggen og det bolleformede rommet betegnet med henholdsvis 80a, 81a og 82a. I ytterveggens bunnparti er det anordnet en sirkulær åpning 65. Den sirkulære åpningen 65 og åpningen 63 i platen 60a er like store og er konsentriske når forbrenningsbeholderens 32 nedre del 32a er i sin arbeidsstilling. Rommet mellom innerveggen og ytterveggen har forbindelse med åpningen 65 i ytterveggen ved bunnen av den nedre delen 32a.

Ifølge en første utførelsesform av oppfinnelsen, vist i fig. 1, omgir innerveggen/bollen 80a hele den indre flaten i forbrenningsbeholderens nedre del 32a. Hensiktsmessig er innerveggen eller bollen 82a av stål, fortrinnsvis et varmemotstandsdyktig og korrosjonsfast rustfritt stål, mens ytterveggen 81a eksempelvis kan være av støpestål eller et keramisk materiale eller av et isolerende komposittmateriale. En hensikt med å gjøre forbrenningsbeholderens nedre del 32a dobbeltvegget, er å kunne overføre varme fra rommet 82a til forbrenningskammeret 34 via innerveggen 80a, samtidig som varmetapene gjennom ytterveggen 81a holdes små. Innerveggen/bollen 80a er derfor betydelig tynnere enn ytterveggen 81a. For å redusere varmestrømmen gjennom ytterveggen, kan ytterveggen være av et materiale som har en betydelig lavere varmeoverføringskapasitet enn innerveggen, slik det er nevnt i innledningen.

Som nevnt omgir innerveggen/bollen 80a hele innsiden i forbrenningsbeholderens 32 nedre del 32a i den første utførelsesformen av oppfinnelsen. Øverst, i området med kontakt med forbrenningsbeholderens øvre del 32b, er det en øvre, ringformet vegg 83a. Det bolleformede rommet 82a strekker seg derfor fra åpningen 65 og helt opp til den øvre, ringformede veggen 83a. I den samme utførelsen er den øvre delen 32b av forbrenningsbeholderen 32 dobbeltvegget i området ved en sfærisk sektor overfor evakuering sr ør et 48 med katalysatoren 50.1 den øvre delen 32 er det derfor en innervegg 84a og av stål, og denne innerveggen er ved sin nedre ende ombøyet slik at det dannes en ombøyet veggdel 85a. Denne presses mot veggen 83a slik at det dannes et rom 86a som en utsparing i den øvre delen 32a på innsiden av veggen 84a. Et antall sampassede åpninger er anordnet i de ombrettede veggdelene 83a og 85a, slik at rommene 82a og 86a kommuniserer med hverandre. Alternativt kan det være anordnet én eller flere forbiløpsledninger 88 i de ytre veggene til den nedre delen 32a og den øvre delen 32b, mellom rommene 82a og 86a i skilleplanområdet mellom delene 32a og 32b. Videre er det anordnet flere åpninger 87 i veggen 84a, slik at varme gasser kan gå inn i forbrenningskammeret 34 fra rommet 82a via de nevnte sampassede åpninger i veggdelene 83a og 85a og/eller gjennom de nevnte forbiløpsledninger 88 og til rommet 86a og derfra gjennom åpningene 87 inn i forbrenningskammeret 34.

Når en pose som inneholder fekalier, således har falt ned i forbrenningskammeret 34 i den foran beskrevne modus, og lokket 36 på toppen av forbrenningskammeret

34 er lukket, tennes gassbrenneren 68. Evakueringsviften 53 aktiveres når lokket 14 åpnes før toalettet skal brukes. Gass som strømmer gjennom brennerdysene 69, forbrennes. Den for forbrenningen nødvendige oksygen tilføres i form av luft, som strømmer inn i kassen, eksempelvis gjennom åpningen 74. Flammene rettes opp gjennom åpningen 63 i platen 60a og mot åpningen 65 i forbrenningsbeholderens yttervegg 81a, i beholderens nedre del 32a. Flammene og de varme forbrenningsgassene vil medføre en meget intens oppvarming av den indre bollen/veggen 80a. De varme gassproduktene, som oppstår som følge av gassforbrenningen, vil strømme opp i rommet 82a og der varme opp også det øvre partiet av den indre bollen/veggen 80a, hvoretter de varme gassproduktene strømmer gjennom forbindelsen(e) 88 og opp i rommet 86a i den øvre delen 32b, hvor de varmer opp innerveggen 84a. Avslutningsvis går gassene gjennom åpningene 87 og inn i forbrenningskammeret 34, hvor de som følge av en direkte forbrenning av produktene i forbrenningskammeret 34 vil fullføre den indirekte forbrenningen via den indre bollen/veggen 80a og innerveggen 84a. Under virkning av varmen fra bollen/veggen 80a, veggen 84a, og fra den direkte forbrenningen av gasser som strømmer inn, vil fekalier og andre brennbare produkter som er ført inn i forbrenningskammeret 34, forbrennes, fordampes og/eller evaporeres. Avgassene og dampene går gjennom katalysatoren 50, hvor vond lukt fjernes, og går så videre gjennom evakueringsledningen 48 og til utløpet 52. Viften 53 får luft fra kassens indre, hvorved det tilveiebringes en luftsirkulering.

Tømmingen av toalettet skjer gjennom døren 66 i toalettets frontvegg 12b. Når døren 66 er åpnet, dreies hele den nedre delen 32a av forbrenningsbeholderen 32 ved hjelp av håndtaket 56, slik at derved føttene 52 glir på platen 60a, ned langs skråflatene 64 og ned i spaltene 62. Nå kan den nedre delen trekkes ut og tømmes. Under denne operasjonen beveges en bakre fot 58 over åpningen 63 i platen 60a, men dersom brenneren 68 og dens dyser er riktig plassert og/eller dersom man har valgt riktig tykkelse for platen 60a, så vil det kunne være mulig å hindre at foten 58 beveger seg over åpningen 63 og berører noen av delene i gassbrenneren 68.

Toalettet vist i fig. 3 er ikke en del av den foreliggende oppfinnelsen og atskiller seg fra den først beskrevne ved at innerveggen 80b og rommet 82b mellom innerveggen 80b og ytterveggen 81b i forbrenningsbeholderens nedre del 32a ikke strekker seg helt opp til skilleplanet mellom de øvre og nedre deler 32b, 32a av forbrenningsbeholderen 32, men avsluttes i en liten avstand før skilleplanet. Videre blir de varme forbrenningsgassene som oppstår under forbrenningen i gassbrenneren 68, ikke ført inn i forbrenningskammeret 34, men evakueres via en forbiløpsledning 90 og til evakueringsrøret 48, uten å gå gjennom katalysatoren 50.

I utførelsen i fig. 4 strekker innerveggen/bollen 80c og det bolleformede rommet 82c seg opp til skilleplanet mellom forbrenningsbeholderens nedre og øvre deler 32a og 32b, og den indre veggen/bollen har også en ringformet, øvre vegg 83c. Et vertikalt rør 92 går fra bunnen av innerveggen/bollen 80c og sentralt inn i forbrenningsbeholderen 34. Røret 92 har forbindelse med rommet 82c mellom innerveggen 80c og ytterveggen 81c og med åpningen 65 i ytterveggen 81c i den nedre delen 32a. Røret 92 er åpent øverst. På toppen av røret er det anordnet en hette 93. Denne styrer eller leder fekaliene slik at de ikke går inn gjennom røråpningene 94. Forbrenningsgasser kan således via åpningene 63 og 75 føres opp og inn i det bolleformede rommet 82c, hvor gassen varmer opp innerveggen 80c for indirekte forbrenning av produktene i forbrenningskammeret 34, og også gjennom røret 92, opp gjennom åpningene 94 under hetten 93 og inn i forbrenningskammeret 34, hvor de deltar i destruksjonen av fekaliene og annet avfallsmateriale, med direkte forbrenning. Røret 92 varmes også opp til en høy temperatur, slik at det kan bidra til destruksjonen av produktene med indirekte forbrenning. I denne utførelsesformen skjer således forbrenningen av fekaliene ved hjelp av indirekte oppvarming via "bolleveggen" 80c og via røret 92, hvilke elementer oppvarmes til en høy temperatur, så vel som med direkte forbrenning ved hjelp av de forbrenningsgasser som går inn gjennom røret 92. De varme avgassene fra forbrenningen i forbrenningskammeret 34 evakueres gjennom katalysatoren, som i de foregående utførelsene, for eliminering av vond lukt.

I de beskrevne utførelsesformene er innerveggen og ytterveggen uniforme, og avstanden mellom ytterveggen og innerveggen er like stor over i hovedsaken hele det bolleformede området. Dette fremmer en jevn og intens varmeoverføring til forbrenningskammeret 34 fra det oppvarmede, bolleformede rommet.

Oppfinnelsen kan selvfølgelig varieres og man kan tenke seg mange flere utførelsesformer innenfor oppfinnelsen som definert ved kravene. Således behøver forbrenningskammerets 34 øvre og nedre deler ikke nødvendigvis være sfæriske. Imidlertid bør i det minste den indre, varmeoverførende veggen/bollen 80a, 80b, 80c være jevn og bolleformet, uten hjørner og kroker hvor produkter kan samle seg opp og derved unngå å forbrennes. Den sfæriske formen antas å være den perfekte her, men dette utelukker selvsagt ikke at man kan tenke seg andre, fordelaktig glatte og avrundede former.

Claims (10)

1. Toalett, innbefattende en kasse (10) med en toppvegg (12a), en bunnvegg (12d), en frontvegg (12b), en bakvegg (12c) og to sidevegger (12e), en første åpning (16) i toppveggen og et første lokk (14) for den nevnte første åpning, en forbrenningsbeholder (32), med et forbrenningskammer (34) i nevnte forbrenningsbeholder, i kassen i en avstand fra toppveggen, hvilken forbrenningsbeholder har en øvre del (32b) og en nedre del (32a), en andre åpning (36) i en toppdel av forbrenningskammerets øvre del (32b), et andre lokk (38) for den nevnte andre åpning, og ledeelementer for leding av fekalier og annet avfall ned i et forbrenningskammer (34) i forbrenningsbeholderen (32) når den andre åpningen (36) er åpen, hvor i det minste den nedre delen (32a) av forbrenningskammeret er i det minste dobbeltvegget i området til i det minste et nedre parti av den nevnte nedre del, innbefattende en innervegg (80a, 80b, 80c) og en yttervegg (81a, 81b, 81c) i en avstand fra innerveggen, en nedre åpning (65) i ytterveggen (81a, 81b, 81c) i det nevnte nedre partiet av den nevnte nedre delen av forbrenningsbeholderen, et rom (82a, 82b, 82c) mellom innerveggen (80a, 80b, 80c) og ytterveggen (81a, 81b, 81c) og i forbindelse med den nevnte åpningen (65) i ytterveggen, en gassbrenner (68) anordnet i eller under åpningen i ytterveggen, for oppvarming av forbrenningskammeret og forbrenning av, i det minste delvis via rommet mellom innerveggen og ytterveggen og via innerveggen i romområdet, alt avfall som føres inn i forbrenningskammeret, hvilken innervegg har kapasitet for overføring av varme på en mer effektiv måte enn ytterveggen i romområdet, kara kterisert ved at rommet mellom innerveggen og ytterveggen kommuniserer med forbrenningskammeret, slik at avfall som innføres i forbrenningskammeret kan forbrennes ved hjelp av direkte forbrenning ved hjelp av gasser som strømmer inn i forbrenningskammeret fra rommet, og ved hjelp av indirekte forbrenning via innerveggen, som varmes opp til en høy temperatur.

2. Toalett ifølge krav 1, karakterisert vedat den nevnte innerveggen i den nedre delen av forbrenningsbeholderen i hovedsaken er utformet som en metallbolle uten hjørner og kroker.

3. Toalett ifølge krav 2, karakterisert vedat den nevnte bollen har en i det minste halvsfærisk form.

4. Toalett ifølge et av kravene 1-3, karakterisert vedat et rør (92) strekker seg opp fra bunnen av den nevnte nedre delen, hvilket rør er åpent øverst og ved sin nedre ende kommuniserer med det nevnte rommet mellom innerveggen og ytterveggen og med åpningen (65) i ytterveggen (81c) i det nevnte nedre partiet.

5. Toalett ifølge et av kravene 1-4, karakterisert vedat en bunnplate (60a) er anordnet under forbrenningsbeholderen, at den nedre delen av forbrenningsbeholderen kan trekkes ut fra toalettkassen, at det i bunnplaten er utformet en åpning (63), under åpningen (65) i forbrenningsbeholderens yttervegg, og at gassbrenneren (68) er anordnet under eller i den nevnte åpningen (63) i bunnplaten (60a).

6. Toalett ifølge krav 5, karakterisert vedat åpningen (65) i forbrenningsbeholderens yttervegg i det minste er like stor som gassbrennerens (68) horisontale utstrekning.

7. Toalett ifølge krav 5, karakterisert vedat åpningen (65) i forbrenningsbeholderens yttervegg er i det minste like stor som åpningen (63) i bunnplaten.

8. Toalett ifølge krav 6 eller 7, karakterisert vedat åpningene (63, 65) er konsentriske.

9. Toalett ifølge et av kravene 5-8, karakterisert vedat den vertikale avstanden mellom åpningene (63, 65) er mellom 4 og 12 mm, fordelaktig mellom 5 og 10 mm.

10. Toalett ifølge et av kravene 1-9, karakterisert vedat innerveggen (80a, 80b, 80c) og ytterveggen (81a, 81b, 81c) er uniforme, og at avstanden mellom innerveggen og ytterveggen i det nevnte rommet (82a, 82b, 82c) mellom innerveggen og ytterveggen er den samme over i hovedsaken hele dette romområdet.