NO338648B1

NO338648B1 - Polymerer og deres fremstilling og anvendelse som gasshydratinhibitorer

Info

Publication number: NO338648B1
Application number: NO20074540A
Authority: NO
Inventors: Michael Feustel; Dirk Leinweber
Original assignee: Clariant Produkte Deutschland
Priority date: 2005-02-12
Filing date: 2007-09-07
Publication date: 2016-09-26
Also published as: DE502006000806D1; EP1853643B1; BRPI0608241A2; DE102005006421A1; US20080113878A1; WO2006084613A1; NO20074540L; US7893009B2; EP1853643A1; ES2304051T3

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører polymerer bestående av substituerte polyestere, deres fremstilling og anvendelse samt en fremgangsmåte for inhibering av kimdannelse, vekst og/eller agglomerering av gasshydrater, ved at en flerfaseblanding bestående av vann, gass og eventuelt kondensat som viser tendens til hydratdannelse eller en borespyle-væske som viser tendens til gasshydratdannelse tilsettes en virksom mengde av en inhibitor som inneholder substituert polyester.

Gasshydrater er krystallinske inneslutningsforbindelser av gassmolekyler i vann, som dannes under bestemte temperatur- og trykkforhold (lav temperatur og høyt trykk). Herved danner vannmolekylene gitterstrukturer omkring de tilsvarende gassmolekylene. Det av vannmolekylene dannede gitteret er termodynamisk instabilt og stabiliseres først ved innbinding av gjestemolekyler. Disse islignende forbindelsene kan avhengig av trykk og gassammensetning også eksistere over frysepunktet for vann (til 25°C).

Innenfor råolje- og jordgassindustrien er spesielt gasshydrater av stor betydning som dannes fra vann og jordgassbestanddelene metan, etan, propan, isobutan, n-butan, nitrogen, karbondioksid og hydrogensulfid. Spesielt innenfor dagens utvinning av rågass utgjør eksistensen av disse gasshydratene et stort problem, spesielt når våtgass eller flerfaseblandinger av vann, gass og alkanblandinger under høyt trykk utsettes for lave temperaturer. Her fører dannelsen av gasshydrater på grunn av uoppløseligheten og den krystallinske strukturen til blokkering av forskjellige transportinnretninger, som rørledninger, ventiler eller produksjonsinnretninger, hvori våtgass eller flerfaseblandinger transporteres over lenger strekninger ved lave temperaturer, slik dette spesielt forekommer i kaldere områder på jorden eller på havbunnen.

Dessuten kan gasshydratdannelsen også ved boring av nye gass- og råoljeforekomster med tilsvarende trykk- og temperaturforhold føre til problemer ved at det i borespyle-væsken dannes gasshydrater.

For å unngå slike problemer, kan gasshydratdannelsen i gassrørledninger, ved transport av flerfaseblandinger eller i borespylevæsker undertrykkes ved anvendelse av større mengder (mer enn 10 vekt-% med hensyn til vekten av vannfasen) av lavere alkoholer, som metanol, glykol eller dietylenglykol. Tilsatsen av disse additivene bevirker at den termodynamiske grensen for gasshydratdannelse forskyves til lavere temperaturer og høyere trykk (termodynamisk inhibering). Ved tilsatsen av disse termodynamiske inhibitorene forårsakes imidlertid større sikkerhetsproblemer (flammepunkt og toksisitet for alkoholene), logistiske problemer (store lagertanker, resirkulering av disse oppløsningsmidlene) og tilsvarende høye kostnader, spesielt innenfor offshore-utvinning.

I dag forsøker man derfor å erstatte termodynamiske inhibitorer ved at man ved temperatur- og trykkområder hvori gasshydrater kan dannes, tilsetter additiver i mengder < 2%, som enten forsinker gasshydratdannelsen tidsmessig (kinetiske inhibitorer) eller som holder gasshydratagglomeratene små og dermed pumpbare, slik at disse kan transporteres gjennom rørledningen (såkalte agglomeratinhibitorer eller anti-agglomereringsmidler). De derved anvendte inhibitorene forhindrer enten kimdannelsen og/eller veksten av gasshydratpartikler, eller modifiserer hydratveksten på en slik måte at det oppstår mindre hydratpartikler.

Som gasshydratinhibitorer er det i patentlitteraturen ved siden av de kjente termodynamiske inhibitorene beskrevet et antall monomerer og også polymere stoffklasser som utgjør kinetiske inhibitorer eller antiagglomereringsmidler. Av spesiell betydning er herved polymerer med karbonskjelett, som i sidegruppene inneholder så vel cykliske (pyrrolidon- eller kaprolaktamrester) som også acykliske amidstrukturer.

Følgelig beskrives i WO-94/12761 en fremgangsmåte for kinetisk inhibering av gasshydratdannelsen ved anvendelse av polyvinyllaktamer med en molekylvekt på Mw

> 40.000 D, og i WO-93/25798 beskrives en slik fremgangsmåte under anvendelse av polymerer og/eller kopolymerer av vinylpyrrolidon med en molekylvekt på Mw > 5.000 til 40.000 D.

EP-A-0 896 123 beskriver gasshydratinhibitorer som kan inneholde kopolymerer av alkoksylert metakrylsyre uten alkyl-endeslutning og cykliske N-vinylforbindelser.

I US-4 079 041 angis organiske polymerer som kan tverrbindes under påvirkning av lys, og som er egnet for utførelse av fotomekaniske prosesser.

US patentsøknad 2003/057158 beskriver en fremgangsmåte for å hemme plugging av en rørledning inneholdende en flytende blanding som omfatter minst en mengde av hydrokarboner som er i stand til å danne hydrater i nærvær av vann, og en mengde vann. Fremgangsmåten omfatter å tilsette en mengde av en dendrimerisk forbindelse til blandingen som er effektiv til å inhibere dannelsen av hydrater. Fortrinnsvis blir en hyperforgrenet polyester-amid anvendt som hydratinhibitorforbindelse.

EP-A-1 048 892 beskriver anvendelsen av additiver for flytforbedring av vannholdig petroleum, hvorved denne kan inneholde polyvinylalkohol eller delvis forsåpet polyvinylacetat som kimdanner for gasshydrater i forbindelse med egnede dispergerings-midler. Vedrørende polyvinylalkoholen eller det delvis forsåpede polyvinylacetat inneholder dokumentet ingen opplysninger utover at molekylvekten skal ligge under 50.000 g/mol.

IUS-5 244 878 beskrives en fremgangsmåte for forsinkelse av dannelsen eller reduksjon av dannelsestendensen av gasshydrater. Herved anvendes polyoler som forestres med fettsyrer eller alkenylravsyreanhydrider. De fremstilte forbindelsene oppviser ingen aminosyrefunksjoner som kan interagere med klatrater (gittermolekyler).

De omtalte additivene har bare begrenset virksomhet som kinetiske gasshydratinhibitorer og/eller antiagglomereringsmidler, må anvendes med ko-additiver eller ha forhøyet pris.

For å kunne anvende gasshydratinhibitorer også ved sterkere underkjøling enn i dag mulig, dvs. innenfor gasshydratområdet, trengs en ytterligere virkningsøkning sammenlignet med hydratinhibitorene ifølge teknikkens stand. I tillegg er det med hensyn til biologisk nedbrytbarhet og toksisitet et ønske om forbedrede produkter.

Oppgaven ved foreliggende oppfinnelse var følgelig å finne forbedrede additiver som så vel retarderer dannelsen av gasshydrater (kinetiske inhibitorer) som også holder gasshydratagglomeratene små og pumpbare (antiagglomereringsmidler), for derved å sikre et bredt anvendelsesspektrum med høyt virkningspotentiale. Videre skal de være i stand til å erstatte de i dag anvendte termodynamiske inhibitorene (metanol og glykoler) som forårsaker betydelige sikkerhetsproblemer og logistikkproblemer.

Som nå overraskende funnet, egner seg så vel vannoppløselige som også oljeoppløse-lige substituerte polyestere som gasshydratinhibitorer. Disse polyesterne kan avhengig av struktur så vel forsinke kimdannelsen og veksten av gasshydrater (kinetiske gasshydratinhibitorer) og også undertrykke agglomereringen av gasshydrater (anti-agglomereringsmidler).

Gjenstand for oppfinnelsen er følgelig polymerer med en antallsmidlere molekylvekt på 500 til 500.000 g/mol som kan fremstilles ved

A) omsetning av en forbindelse med formel 1

hvori n står for 0, 1 eller 2, og A står for en hvilken som helst substituert Ci-C^-Rest, med en forbindelse med formel 2 hvori m står for et tall fra 2 til 10 og B står for en hvilken som helst substituert C2-C40-Rest, B) etterfølgende omsetning av det på denne måten oppnådde produktet med en nitrogenholdig karboksylsyre som omfatter 1 til 20 karbonatomer, hvorved det molare forholdet mellom antallet frie OH-Grupper av den i trinn A oppnådde polyesteren og den nitrogenholdige karboksylsyren ligger mellom 1:0,1 og 1:1.

En ytterligere gjenstand for oppfinnelsen er en fremgangsmåte for inhibering av dannelsen av gasshydrater, idet en vandig fase som står i forbindelse med en gassformig, flytende eller fast organisk fase, hvori gasshydratdannelsen skal inhiberes, tilsettes polymerer som definert ovenfor i mengder fra 0,01 til 2 vekt-%.

En ytterligere gjenstand for oppfinnelsen er anvendelsen av polymerene ifølge oppfinnelsen i mengder fra 0,01 til 2 vekt-% for å forhindre dannelsen av gasshydrater i vandige faser, som står i forbindelse med en gassformig, flytende eller fast organisk fase.

A står fortrinnsvis for en alkylenrest med 2 til 6 karbonatomer.

B står fortrinnsvis for en alkylenrest med 2 til 6 karbonatomer.

m står fortrinnsvis for et tall fra 2 til 6.

Polymerene ifølge oppfinnelsen kan fremstilles ved fremgangsmåter kjent fra litteraturen ved kondensasjon av substituerte dikarboksylsyrer med dioler henholdsvis polyoler og etterfølgende forestring av de frie OH-gruppene med en N-holdig karboksylsyre henholdsvis en blanding av en N-holdig karboksylsyre og en fettsyre med 6 til 30 karbonatomer eller en karboksylsyre inneholdende en aromatisk rest.

Det molare forholdet som anvendes ved omsetningen av forbindelsene med formlene 1 og 2 ligger fortrinnsvis mellom 20:80 og 80:20, spesielt mellom 30:70 og 70:30.

Deretter omsettes den oppnådde polyesteren med en N-holdig karboksylsyre eller blandingen av en slik med en fettsyre med 6 til 30 karbonatomer eller en karboksylsyre inneholdende en aromatisk rest. Fortrinnsvis utgjør andelen av den N-holdige karboksylsyren, når en slik blanding anvendes, minst 30 mol-%, spesielt 50 mol-%.

Forbindelsene med formel (1) er i foretrukket utførelsesform følgende dikarboksylsyrer: vinsyre, eplesyre, maleinsyre, fumarsyre, malonsyre, adipinsyre, ravsyre, itakonsyre, ftalsyre.

Forbindelsene med formel (2) er i foretrukket utførelsesform følgende dioler eller polyoler: glycerol, diglycerol, triglycerol, polyglycerol, trimetylolpropan, pentaerytritt, sorbitol, etylenglykol, dietylenglykol, propylenglykol, dipropylenglykol, butandiol.

Som N-holdige karboksylsyrer er foretrukket: pyroglutaminsyre, glutaminsyre, acetursyre, asparaginsyre.

Dersom det ved siden av N-holdige karboksylsyrer også anvendes fettsyrer, så er følgende fettsyrer foretrukket: kokosfettsyre, talloljefettsyre, oljesyre, isooljesyre, elaidinsyre, stearinsyre, pal med insyre, laurinsyre, samt en blanding inneholdende 15-30 vekt-% pal med in- og stearinsyre, 40-60 vekt-% isooljesyre samt 15-30 vekt-% oljesyre og elaidinsyre.

Fremstillingen av polyestere er kjent innen teknikkens stand og foregår ved ukatalysert eller surt katalysert kondensasjon av den aktuelle dikarboksylsyren med den tilsvarende diolen henholdsvis polyolen. Reaksjonstemperaturen ligger generelt mellom 100 og 250°C, fortrinnsvis ved 120 til 150°C. Reaksjonen kan gjennomføres ved atmosfære-trykk eller redusert trykk. Som katalyserende syrer kan nevnes eksempelvis HC1, H2SO4, sulfonsyrer, H3PO4eller sure ionebyttere, som kan anvendes i mengder fra 0,1 til 5 vekt-%, relativt til vekten av reaksjonsblandingen. Kondensasjonen tar generelt 3 til 10 timer.

Den etterfølgende forestringen med N-holdige karboksylsyrer eller en blanding av N-holdige og ikke-N-holdige karboksylsyrer gjennomføres likeledes ukatalysert eller under sur katalyse som kjent innen teknikkens stand ved temperaturer fra 120 til 250°C.

Molekylvekten av polymerene ifølge oppfinnelsen ligger fortrinnsvis mellom 500 og 500.000 g/mol, fortrinnsvis mellom 1.000 til 50.000 g/mol.

Polymerene kan anvendes alene eller i kombinasjon med andre kjente gasshydratinhibitorer. Generelt tilsetter man systemet som viser tendens til hydratdannelse så mye av gasshydratinhibitorene ifølge oppfinnelsen at man under de gitte trykk- og temperaturbetingelsene oppnår en tilstrekkelig inhibering. Gasshydratinhibitorene ifølge oppfinnelsen anvendes generelt i mengder mellom 0,01 og 2 vekt-% (relativt til vekten av den vandige fasen), tilsvarende 100-20.000 ppm, fortrinnsvis 0,02 til 1 vekt-%. Dersom gasshydratinhibitorene ifølge oppfinnelsen anvendes i blanding med andre gasshydratinhibitorer, så utgjør konsentrasjonen av blandingen 0,01 til 2, henholdsvis 0,02 til 1 vekt-% i den vandige fasen.

Polymerene oppløses fortrinnsvis for anvendelse som gasshydratinhibitorer i vannblandbare, alkoholiske oppløsningsmidler som f. eks. metanol, etanol, propanol, butanol, etylenglykol samt oksetylerte monoalkoholer, som butylglykol, isobutylglykol, butyldiglykol.

EKSEMPLER

Fremstilling av polymerene

Eksempel 1

Fremstilling av en vinsyre-glycerol-polyester (variant 1)

I en 500 ml firehalskolbe med rører, termometer, nitrogenspyling samt destillasjonsbro blandes 120 g L-vinsyre, 96 g glycerol samt 2,2 g p-toluensulfonsyre og oppvarmes til 140°C. I løpet av 10 timer ved 140-145°C ble det avdestillert ca. 24 ml vann. Den resulterende polyesteren oppviser et syretall på 96 mg KOFI/g.

Eksempel 2

Fremstilling av en vinsyre-glycerol-polyester (variant 2)

I en 500 ml firehalskolbe med rører, termometer, nitrogenspyling samt destillasjonsbro blandes 120 g L-vinsyre, 96 g glycerol samt 2,2 g p-toluensulfonsyre og oppvarmes til 140°C. I løpset av 4 timer ved 140-145°C ble det avdestillert 20 ml vann. Det ble så ved et redusert trykk på ca. 300 mbar i 3 timer videre avdestillert 6 ml vann. Den resulterende polyesteren oppviser et syretall på 60 mg KOH/g.

Eksempel 3

Fremstilling av en eplesyre-glycerol-polyester

I en 500 ml firehalskolbe med rører, termometer, nitrogenspyling samt destillasjonsbro ble det blandet 134 g eplesyre, 120 g glycerol samt 2,6 g p-toluensulfonsyre og oppvarmet til 30°C. I løpet av 12 timer ved 130°C ble det avdestillert ca. 32 ml vann. Den resulterende polyesteren oppviser et syretall på 98 mg KOH/g.

Eksempel 4

Fremstilling av en vinsyre-etylenglykol-polyester

I en 500 ml firehalskolbe med rører, termometer, nitrogenspyling samt destillasjonsbro ble det blandet 150 g L-vinsyre, 81 g etylenglykol samt 2,3 g p-toluensulfonsyre og oppvarmet til 140°C. I løpet av 12 timer ved 140-145°C ble det avdestillert ca. 34 ml vann. Den resulterende polyesteren oppviser et syretall på 104 mg KOH/g.

Eksempel 5

Omsetning av en vinsyre-glycerol-polyester med pyroglutaminsyre I en 500 ml firehalskolbe med rører, termometer, nitrogenspyling samt destillasjonsbro ble det fremlagt 100 g vinsyre-glycerol-polyester fra eksempel 1. Det ble så tilsatt 90 g pyroglutaminsyre og reaksjonsblandingen ble oppvarmet i 8 timer ved 180-190°C under avdestillering av reaksjonsvannet, hvorved det ble oppnådd ca. 10 ml vann. Den oppnådde polyesteren oppviser et syretall på 57 mg KOH/g.

Eksempel 6

Omsetning av en vinsyre-glycerol-polyester med glutaminsyre I en 500 ml firehalskolbe med rører, termometer, nitrogenspyling samt destillasjonsbro ble det fremlagt 100 g vinsyre-glycerol-polyester fra eksempel 2. Det ble så tilsatt 80 g glutaminsyre og reaksjonsblandingen ble oppvarmet i 8 timer ved 170-180°C under avdestillering av reaksjonsvannet, hvorved det ble oppnådd ca. 15 ml vann. Den oppnådde polyesteren oppviste et syretall på 48 mg KOH/g.

Eksempel 7

Omsetning av en vinsyre-glycerol-polyester med pyroglutaminsyre og kokosfettsyre

I en 500 ml firehalskolbe med rører, termometer, nitrogenspyling samt destillasjonsbro ble det anbrakt 100 g vinsyre-glycerol-polyester fra eksempel 1. Det ble så tilsatt 50 g pyroglutaminsyre og 40 g kokosfettsyre og reaksjonsblandingen ble oppvarmet i 8 timer ved 180-190°C under avdestillering av reaksjonsvannet, hvorved det ble oppnådd ca. 11 ml vann. Den oppnådde polyesteren oppviste et syretall på 53 mg KOH/g.

Eksempel 8

Omsetning av en vinsyre-glycerol-polyester med glutaminsyre og kokosfettsyre I en 500 ml firehalskolbe med rører, termometer, nitrogenspyling samt destillasjonsbro ble det anbrakt 100 g vinsyre-glycerol-polyester fra eksempel 2. Det ble så tilsatt 40 g glutaminsyre og 40 g kokosfettsyre og reaksjonsblandingen ble omrørt i 8 timer ved 170-180°C under avdestillering av reaksjonsvannet, hvorved det ble oppnådd ca. 16 ml vann. Den oppnådde polyesteren oppviste et syretall på 45 mg KOH/g.

Virksomhet av polymerene som gasshydratinhibitorer

For undersøkelse av den inhiberende virkningen av polyesteren ble det benyttet en stålrørautoklav med temperaturstyring, trykk- og dreiemomentregistrator med 450 ml indre volum. For undersøkelser vedrørende kinetisk inhibering ble autoklaven fylt med destillert vann og gasa i volumforhold 20:80, for undersøkelser av Agglomeratinhiber-ingen ble det i tillegg tilsatt kondensat. Deretter ble det pålagt 90 bar jordgasstrykk. Med utgangspunkt fra en begynnelsestemperatur på 17,5°C ble det i løpet av 2 timer avkjølt til 2°C, deretter omrørt i 18 timer ved 2°C og i løpet av 2 timer igjen oppvarmet til 17,5°C. Derved observeres det først en trykkreduksjon i henhold til den termiske kompresjonen av gassen. Dersom det i løpet av underkjølingstiden opptrer dannelse av gasshydratkim, så reduseres det målte trykket, hvorved en økning av det målte dreiemomentet og en lett økning av temperaturen observeres. Ytterligere vekst og tiltagende agglomerering av hydratkimene fører uten inhibitor raskt til en ytterligere økning av dreiemomentet. Ved oppvarming av blandingen dekomponerer gasshydratene slik at man når begynnelsestilstanden for forsøksrekken.

Som mål for den inhiberende virkningen av polymeren benyttes tiden fra oppnåelsen av minimaltemperaturen på 2°C inntil første gassopptak (Tina) henholdsvis tiden inntil økning av dreiemomentet (Tagg). Lange induksjonstider henholdsvis agglomererings-tider tyder på en virkning som kinetisk inhibitor. Det in autoklav målte dreiemomentet tjener derimot som størrelse for agglomeringen av hydratkrystallene. Ved et godt anti-agglomeringsmiddel er dreiemomentet som bygger seg opp etter dannelse av gasshydrater, tydelig redusert i forhold til blindverdien. I idealtilfellet danner det seg snølignende, fine hydratkrystaller i kondensatfasen som ikke sammenleires og dermed ikke fører til gjenstopning av installasjoner som tjener til gasstransport og til gass-utvinning.

Forsøksresultater

Sammensetning av den anvendte rågassen:

Metan 87,6 %, etan 1,26 %, propan 0,08 %, butan 0,02 %, karbondioksid 0,35 %, nitrogen 10,61 %.

Underkjøling under likevektstemperaturen for hydratdannelsen ved 90 bar: 8,5°C. Som sammenligningsstoff ble det anvendt en kommersiell tilgjengelig gasshydratinhibitor på basis av polyvinylpyrrolidon.

Dosereringsraten utgjorde ved alle forsøk 5000 ppm relativt til vannfasen.

Som det fremgår fra forsøksresultatene ovenfor, virker polyesterne ifølge oppfinnelsen som kinetiske hydratinhibitorer, og viser en tydelig forbedring sammenlignet med teknikkens stand.

For å undersøke virkningen som agglomeratinhibitorer, ble det i den ovenfor anvendte forsøksautoklaven anbrakt vann og testbensin (20 % av volumet i forhold 1:2) og relativt til vannfasen ble det tilsatt 5000 ppm av det aktuelle additivet. Ved et autoklav-trykk på 90 bar og en rørehastighet på 5000 o/min. ble temperaturen fra innledningsvis 17,5°C i løpet av 2 timer avkjølt til 2°C, deretter omrørt i 16 timer ved 2°C og igjen oppvarmet. Derved ble agglomereringstiden inntil opptreden av gasshydrat-agglome-rater og det derved opptredende dreiemomentet på røreren målt, hvilket er et mål for agglomereringen av gasshydratene. Som sammenligningsstoff ble det anvendt et kommersielt tilgjengelig anti-agglomereringsmiddel (kvatært ammoniumsalt).

Som det fremgår fra disse eksemplene, er de målte dreiemomentene sterkt redusert sammenlignet med blindverdi på tross av gasshydratdannelse. Dette taler for en tydelig agglomereringsinhiberende virkning av produktene ifølge oppfinnelsen. I tillegg oppviser produktene under forsøksbetingelsene også en tydelig virkning som kinetiske inhibitorer. Samtlige eksempler viser en tydelig bedre virkning enn kommersielt tilgjengelige anti-agglomereringsmidler (sammenligning = teknikkens stand).

Claims

1. Anvendelse av polymerer med en antallsmidlere molekylvekt fra 500 til 500.000 g/mol, som kan fremstilles ved A) omsetning av en forbindelse med formel 1

hvori n står for 0, 1 eller 2 og A står for en hvilken som helst substituert Ci-C4o-Rest, med en forbindelse med formel 2

hvori m står for et tall fra 2 til 10 og B står for en hvilken som helst substituert C2-C40-Rest, B) etterfølgende omsetning av det derved oppnådde produktet med en nitrogenholdig karboksylsyre som omfatter 1 til 20 karbonatomer, hvorved det molare forholdet mellom antallet frie OH-grupper av den i trinn A oppnådde polyesteren og den nitrogenholdige karboksylsyren ligger mellom 1:0,1 og 1:1, i mengder på 0,01 til 2 vekt-% som gasshydratinhibitorer.

2. Anvendelse ifølge krav 1, hvor forbindelsen med formel 1 er vinsyre, eplesyre, maleinsyre, fumarsyre, malonsyre, adipinsyre, ravsyre eller ftalsyre.

3. Anordning ifølge krav 1 og/eller 2, hvori forbindelsen med formel 2 er glycerol, diglycerol, triglycerol, polyglycerol, trimetylolpropan, pentaerytritt, sorbitol, etylenglykol, dietylenglykol, propylenglykol, dipropylenglykol eller butandiol.

4. Anvendelse ifølge et eller flere av kravene 1 til 3, hvori den nitrogenholdige karboksylsyren er pyroglutaminsyre, glutaminsyre, acetursyre eller asparaginsyre.

5. Anvendelse ifølge et eller flere av kravene 1 til 4, hvorved molekylvekten av polymeren ligger mellom 1.000 og 50.000 g/mol.

6. Anvendelse ifølge et eller flere av kravene 1 til 5, hvor forestringen gjennomføres med en blanding av en eller flere nitrogenholdige karboksylsyrer med en C6-C3o-fettsyre eller med en karboksylsyre inneholdende en aromatisk rest.

7. Polymerer med en antallsmidlere molekylvekt på 500 til 500.000 g/mol,karakterisert vedat den er fremstillbar ved A) omsetning av en forbindelse med formel 1

hvori n står for 1 eller 2 og A står for en hvilken som helst substituert Ci-C^-Rest, med en forbindelse med formel 2

hvori m står for et tall fra 2 til 10 og B står for en hvilken som helst substituert C2-C40-Rest, B) etterfølgende omsetning av det derved oppnådde produktet med en nitrogenholdig karboksylsyre som omfatter 1 til 20 karbonatomer, hvorved det molare forholdet mellom antallet frie OH-grupper av den i trinn A oppnådde polyesteren og den nitrogenholdige karboksylsyren ligger mellom 1:0,1 og 1:1.