NO338625B1

NO338625B1 - Gipsplate og fremgangsmåte for å fremstille samme

Info

Publication number: NO338625B1
Application number: NO20044609A
Authority: NO
Inventors: Tatsukazu Kimura; Norio Tsuno; Seigo Ishibashi; Hirokuni Tani; Kenichiro Osawa
Original assignee: Yoshino Gypsum Co
Priority date: 2002-03-27
Filing date: 2004-10-26
Publication date: 2016-09-19
Also published as: US20060280932A1; NO20044609L; EP1488920A4; US20050106375A1; ES2665911T3; KR100621307B1; DK1488920T3; EP1488920B1; CA2479147C; CN1642733A; AU2003221132A1; AU2003221132B2; TWI265087B; JPWO2003080329A1; WO2003080329A1; KR20040094890A; MXPA04009272A; RU2281860C2; US7691467B2; TW200402361A

Description

Teknisk område

Foreliggende oppfinnelse vedrører en gipsplate som angitt i krav 1 mye brukt som et interiørmateriale, og en fremstillingsmetode av denne som angitt i krav 2. Mer spesielt vedrører foreliggende oppfinnelse en gipsplate med en flerlags gipskjerne inkludert et råpapir for gipsplater, et høydensitetslag tilgrensende råpapiret for gipsplater og en sentral del fremstilt av lavdensitets skumgips og høydensitets kantdeler, der områdene er like eller mindre enn visse områder i begge sidekantdelene av gipskjernen, og en fremgangsmåte for fremstilling av denne.

Bakqrunnsteknikk

Gipsplater har blitt mye brukt som et bygningsmateriale for interiør på grunn av brannmotstand, lydisolasjon, bearbeidbarhet og økonomi. "Gipsplaten" er et plateformet legeme der en gipsplatekjerne (gipskjerne) er dekket med et råpapir for gipsplater (referert til som råpapir under). Generelt blir en gipsplate fremstilt ved de følgende trinnene (1) til (5). (1) En kalsinert gips, et klebemiddel, en fast akselerator, skum og andre tilsetninger og vann etc. eltes i en mikser for å oppnå en kalsinert gipsslurry (referert til som slurry under). (2) Mens gipsslurryen tilveiebringes på et underside (fremsideoverflate) råpapir (et fremsideoverflatedekkende råpapir) som er støttet og fortsetter på et langt bevegelig belte, brettes motstående deler av det fremsideoverflatedekkende råpapiret slik at kanter av de delene når til gipsplatens baksideoverflate. (3) På gipsplatens baksideoverflate overlappes kanter av et annet overside-råpapir (et baksideoverflatedekkende råpapir) med kantene av de brettede delene av det fremsideoverflatedekkende råpapiret, hvor masse på-føres på kantene til det baksideoverflatedekkende råpapiret. (4) Slurryen fordelt med og dekket med det fremsideoverflatedekkende råpapiret formes gjennom en formemaskin formes til en plateform. (5) Etter at slurryen har herdet, skjæres den herdede gipsplaten grovt, tør-kes kunstig og skjæres i produktstørrelse.

Som et representativt råpapir for gipsplater tilveiebringes et fremsideoverflatedekkende råpapir lokalisert på en overflate av en gipskjerne og et baksideoverflatedekkende råpapir lokalisert på den motstående overflaten av gipskjernen. Det fremsideoverflatedekkende papiret dekker motstående sideoverflater av gipskjernen og kantene av det fremsideoverflatedekkende råpapiret er limt til kantene av det baksideoverflatedekkende råpapiret.

For å redusere kjernens vekt har en cellulær porøs gipskjerne passende blitt fremstilt ved å tilføre skum til gipskjernen. Den cellulære porøse gipskjernen har f.eks. blitt fremstilt ved å tilsette et skummiddel i gipsslurryen.

En kjerne dannet fra kun skummet gips har imidlertid to ulemper. For det første er den herdede cellulære porøse gipskjernen sammenlignbart skjør, og den cellulære porøse kjernen sprekker og knuser lett når en spiker slås i den cellulære porøse gipsen ved konstruksjon. Betegnelsen "spiker" betyr her en komponent for å holde en gipsplate på et element, inkludert ikke bare en spiker anvendt for å feste gipsplaten til et tresubstrat ved konstruksjon av en bygning, men også en maskinskrue (eller en skruegjenger) anvendt for å feste gipsplaten til et metallisk substrat (bolt). For det andre fester ikke den cellulære porøse gipskjernen seg nødvendigvis til råpapiret.

Når det gjelder slike problemer, viser japansk patentsøknad nr. 4-505601 en gipsplatekarakterisert vedat en enkelt skumslurry inneholdende et sammenlignbart "lettere ødelagt skum" enn skum i den konvensjonelle skumslurryen påføres på et råpapir og tørkes, et grensesnittsområde inneholdende fibrer med opprinnelse i råpapiret og gips med opprinnelse i en gipskjerne og et lag uten fibrer tilgrensende og omtrent parallelle med overflateområdet er inkludert, laget inkluderer gips med færre porer og større tetthet enn gipskjernens sentrale deler, gipskjernens sentrale deler inkluderer en flerlags kjerne med en mengde uregelmessige porer like eller mindre enn 1705 per kvadratcentimeter og omtrent likt fordelt.

I henhold til kjent teknikk kan en "separasjons"feil slik at papiret på overflaten av

gipsplaten lett skaller av gipsplaten signifikant bedres ved et tynt lag tilnærmet likt dette papiret og som ikke inneholder noen fibrer av papiret, og styrken av gipsplaten kan reduseres signifikant med å danne færre og større porer enn de konvensjonelle porene i den herdede gipsplaten.

For å bedre festeegenskapen mellom gipskjernen og råpapiret beskriver i tillegg f.eks. britisk patent nr. 741140 teknikken å forme en gipsplate ved å påføre høy-densitetsslurry uten skum på råpapirets klebeoverflate jevnt og tynt med en valse og tilveiebringe lavdensitetsslurry inneholdende skum på høydensitetsslurryen og deretter dekke lavdensitetsslurryen med råpapir eller tilveiebringe et annet råpapir med en overflate der høydensitetsslurryen uten skum påføres jevnt og tynt med en valse.

Videre beskriver japansk patentsøknad nr. 5-148001 en teknikk for å forme en gipsplate ved å tilveiebringe høydensitetsslurry inneholdende et lim mellom en fordelingsvalse og en løsrull, overføre slurry som kleber til overflaten av fordelingsvalse til den klebende overflaten av råpapiret for å tilveiebringe et tynt platesjikt på den klebende overflaten og tilveiebringe lavdensitetsslurry inneholdende skum på gipssjiktet.

Deretter har tørking av gipsplaten fått en større betydning ved fremstilling når det gjelder klebing av gipsplaten. Det vil si at når det gjelder gipsplaten i en kunstig tørkeprosess, er generelt en tørkerate for en sidekantdel eller et sidekantområde sammenlignbart raskere enn en tørkerate for en sentral del av gipsplaten. På grunn av dette oppstår lett degradering i styrke og mislykket klebing (dvs. uttørking) på sidekantdelen eller sidekantdelområdet på grunn av at overdreven tørking oppstår.

Som en fremgangsmåte for å forebygge uttørking beskriver f.eks. US patent nr. 2762738 en teknikk for å forebygge uttørkingen ved å tilveiebringe høydensitets-slurry fra sub-miksere tilveiebrakt over begge kantene av det fremsideoverflatedekkende råpapiret henholdsvis oppå sidekantdelene av slurryen tilveiebrakt fra en hovedmikser på det fremsideoverflatedekkende råpapiret for å forme en gipsplate, og gjøre kjernedensiteten på begge sidekantdelene på gipsplaten større enn densiteten i den sentrale delen.

På lignende måte beskriver japansk patentsøknad nr 9-511702 et apparat for å forme et dekke og sidekantandeler av en sammenlignbar høydensitetsgipsslurry på et dekkende råpapir ved hjelp av en bestrykningsvalse som roterer motsatt vei av bevegelsesretningen til det dekkende råpapiret, og deretter danner en kjerne inkludert sammenlignbar lavdensitetsgips mellom dekkets sidekantandeler.

Bestrykningsvalsens lengde i akseretningene er mindre enn bredden av det dekkende råpapiret. Det dekkende råpapiret med en normal bredde går følgelig ut over endene til bestrykningsvalsen og noe slurry lekker ut nær begge endene av bestrykningsvalsen på kantene eller på utsiden av det dekkende råpapiret. Råpapiret med en dekkende film overføres til et dekke langs en transportrute for råpapiret og en ytterligere høydensitetsslurry tømmes på kantene av det dekkende papiret for å danne en fast kantdel (hard kant). Apparatet som danner en kjerne, er tilveiebrakt på samme måte ved å tilveiebringe sammenlignbar lavdensitetsgipsslurry mellom sidekantdelene på dekket.

Når det gjelder en gipsplate med en flerlagskjerne dannet fra en enkel skumslurry beskrevet i japansk patentsøknad nr. 4-505601, er imidlertid gips knapt noen gang eller aldri fast på råpapiret på grunn av tetthetsmangel og uttørkingsfenomenet på sidekantdelene til gipsplatene ved forming av gipsplaten og påfølgende kunstig tør-king, slik at fravær av gjenværende råpapir på gipsplaten kan oppstå. For å redusere et slikt uttørkingsfenomen som f.eks. er beskrevet i japansk patentsøknad nr. 11-501002, finnes det en fremgangsmåte for å fremstille en annen høydensitets-slurry og tilveiebringe den på gipsplatens sidekantdeler for å forme gipsplaten. I dette tilfellet blir området for den harde kantdelen fra høydensitetsslurryen for stor. Når en spiker slås inn i gipsplaten ved konstruksjon, kan følgelig bearbeidbarhet og/eller påfølgende finpussing ha den ulempen at spikeren ikke går tilstrekkelig langt inn i gipsplaten eller at spikeren går inn, men spikerhodet stikker ut på en spikerposisjon langs sidekantdelene av gipsplaten i lengderetningene.

I de konvensjonelle teknikkene beskrevet i britisk patent nr. 741140 og japansk patentsøknad nr. 5-148001 kan en gips som ikke inneholder skum være for hard til praktisk å fungere som et optimalt materiale for en gipsplate. Også i en bestrykningsvalse anvendt i fremgangsmåten for fremstilling av disse gipsplatene, ser en slurry fordelt med valsen ut til å feste seg til valseoverflaten på grunn av slurryens vedheftingsevne, da rotasjonsretningen til en fordelingsvalse er den samme som transportretningen til et råpapir. Som resultat er tykkelsene til et tynt påført slurrylag ujevnt langs råpapirets transportretning. Videre, siden slurryen som fester seg til fordelingsvalsens overflate er en reaksjonsherdende type, der kalsinert gips som hovedkomponent kontakter med vann for å herde, herder slurryen litt etter litt, og gapet mellom en fordelingsvalse og en medløpevalse blir smalere mens fordelingsvalsen roterer. Mengden av slurry påført på fordelingsvalsens overflate og transpor-tert er følgelig redusert slik at tykkelsen til et tynt påført slurrylag varierer med tid og ikke er konstant. På den annen side, etter påføring av slurryen, selv om en klumpfjernende plate er påført langs hele valsen i lengderetningene for å fjerne en restslurry på valseoverflaten, faller den fjernede slurryen på overflaten til et tynt påført slurrylag fra den klumpfjernende platen, og det er følgelig vanskelig å påføre et slurrylag med en enhetlig tykkelse. Ettersom slurry festet til valsens sideoverflaten, etc, herder og vokser for på denne måten å slutte kontakt med råpapiret, for-årsaker slurry dessuten skjæring av papiret etc. Som et resultat vedvarer proble-met slik at produksjonslinjen må stoppes.

Også i den kjente teknikken beskrevet i britisk patent nr. 2762738 er framstillings-prosesser og prosesstyring for gipsplaten tungvinte og komplekse, siden lavdensitets- og høydensitetsslurryer er separat fremstilt med en hoved mikser og en sub-mikser for på denne måten å påføres på henholdsvis den sentrale delen og kanten av et råpapir, og størrelsen på en hardkantdel av den fremstilte gipsplaten er ikke tilstrekkelig kontrollert.

I de konvensjonelle teknikkene beskrevet i britisk patent nr. 74110 og japansk pa-tentsøknad nr. 5-148001 er på samme måte en konfigurasjon krevd, der kontroll av mikserne er vanskelig, siden to slurrymiksere for fremstilling av dekkslurryer for to råpapir er anvendt i tillegg til en hovedmikser. I tillegg er det å kombinere en gipskjerne og et råpapir beskrevet i den siste patentsøknaden ved å klebe fast tykk stukkaturslurry, en spesiell slurry inneholdende et bindemiddel slik som stivelse etc, til råpapir ved en påføringsvalse. Det finnes imidlertid ingen beskrivelse for problemer vedrørende uttørking og hard kant.

I tillegg inneholder slurryen i hovedmikserne anvendt i apparatet i japansk patent-søknad nr. 9-511702 gips, vann, et formingsmiddel og en stabilisator, etc, og har en sammensetning for å danne den sammenlignbare lavdensitetsgipsslurryen. Også nesten alle luftboblene i slurryen tømt i valsedekket fjernes ved å påføre skumslurryen fra hovedmikseren gjennom et rør til en høyhastighetsvisp og omrøre slurryen ved anvendelse av en raskt roterende arm på høyhastighetsvispen. Således er slurryen påført på valsedekket eller kanten av det dekkende råpapiret er en sammenlignbar høydensitetsslurry. Først for å danne en enkel skumslurry, siden den kalsinerte gipsslurryen og skummet er betydelig omrørt i mikseren, gir denne kjente teknikken problemer med tap av skummet og uenhetlighet når det gjelder luft-boblenes og porenes størrelse. Siden høyhastighetsvispen antiskumkapasitet er begrenset, er det også vanskelig å tilveiebringe den ønskede høydensitetsslurryen kontinuerlig og stabilt. Skum fjernet fra slurryen påført på valsedekket er dessuten bortkastet og skummiddelet og arbeidet med å forme skummet er også bortkastet. Siden den ytterligere høydensitetsslurryen (hardkantslurry) blir påført på kantene av et dekkeark (råpapir) utstyrt med et slurrydekke med fordelingsvalsen gjennom ledningen, oppstår det i tillegg problemer som problemer med å kontrollere hardkantdelens størrelse og problemer med å lett slå en spiker gjennom gipsplaten.

Beskrivelse av oppfinnelsen

Et mål med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en lettvekts gipsplate med en cellulær porøs gipskjerne utmerket for adhesjon til et dekkende råpapir for en

gipsplate, uten uttørking på sidekantdelene av gipsplaten på grunn av kunstig tør-king ved fremstilling av gipsplaten og uten ulemper når det gjelder bearbeidbarhet for å slå en spiker i gipsplaten. Dette oppnås med en gipsplate som har en oppbyg-ning og struktur som angitt i krav 1.

Et ytterligere mål med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en fremgangsmåte for å fremstille en gipsplate utmerket for å feste en cellulær porøs gipskjerne til et dekkende råpapir for en gipsplate, forebygge uttørking og uten ulemper når det gjelder å slå i en spiker, der den enhetlige cellulære gipskjernen er tilveiebrakt uten å kaste bort et skummiddel og et skum generert fra skummiddelet på grunn av en enkel apparatkonfigurasjon. Dette blir oppnådd med en fremgangsmåte som har de trekk som er angitt i krav 2.

Målene beskrevet over oppnås med en gipsplate som inkluderer:

en gipskjerne med en fremsideoverflate, en baksideoverflate, to motstående sideoverflater og to motstående endeoverflater, og

et dekkende råpapir som dekker gipskjernens fremsideoverflate, baksideoverflate og de to motstående sideoverflatene,

gipskjernen inkluderer

en høydensitetshardkantdel med sideoverflaten dekket med det dekkende råpapiret,

minst en høydensitetsdel inkludert fremsideoverflaten eller baksideoverflaten dekket med det dekkende råpapiret og med en densitet vesentlig lik densiteten til høy-densitetshardkantdelen og

en sentral lavdensitetsdel med en densitet lavere enn densitetene til høydensitets-hardkantdelen og høydensitetsdelen og som er innskrevet i høydensitetshardkant-delen og høydensitetsdelen,

hvori høydensitetshardkantdelen er formet slik at den ikke har en forhåndsbestemt posisjon der en spiker for å fiksere gipsplaten går langs sideoverflaten, idet

høydensitetsdelen har en tykkelse på 0,1-1,2 mm i rett vinkel mot fremsideoverflaten eller baksideoverflaten, og høydensitets hardkantdelen har en tykkelse på 0,1 - 15,0 mm i rett vinkel mot sideoverflaten inkludert i høydensitetshardkantdelen.

Målet beskrevet over oppnås også med en fremgangsmåte for fremstilling av en gipsplate omfattende

en gipskjerne med en fremsideoverflate, en baksideoverflate, to motstående sideoverflater og to motstående endeoverflater og

et fremsideoverflatedekkende råpapir som dekker minst fremsideoverflaten og gipskjernens to motstående sideoverflater og

et baksideoverflatedekkende råpapir som kleber til det fremsideoverflatedekkende råpapiret og dekker gipskjernens baksideoverflate,

hvori gipskjernen har en høydensitetshardkantdel inkludert sideoverflaten,

fremgangsmåten inkluderer trinnene:

(a) å tømme kalsinert gips, vann, minst en type additiv og/eller tilsetning i en platerotasjonsmikser og røre for å fremstille en kalsinert gipsslurry, (b) å ekstrahere en del av en slurry av den kalsinerte gipsen fra minst en fraksjoneringsåpning tilveiebrakt på et ytre område av platerotasjonsmikseren og tilveiebringe den ene delen av slurryen som en slurry for påføring på det fremsideoverflatedekkende råpapiret, (c) å fordele en del av påføringsslurryen tilveiebrakt på det fremsideoverflatedekkende råpapiret med en fordelingsvalse for å danne en fordelt del

av påføringsslurryen samtidig som det tilveiebringes ikke-fordelte deler av påføringsslurryen på begge sider av den fordelte delen, (d) å levere den kalsinerte gipsslurryen som er igjen i platerotasjonsmikseren gjennom et materør tilveiebrakt på platerotasjonsmikserens ytre område til en leveringsåpning på materøret, (e) å helle et skum i den resterende kalsinerte gipsslurryen gjennom et ma-terør og en åpning for å levere skum på materøret og dispergere skummet jevnt for å fremstill en slurry for kjerne, (f) å deponere kjerneslurryen levert fra leveringsåpningen på påføringsslur-ryen påført på det fremsideoverflatedekkende råpapiret og (g) å brette det fremsideoverflatedekkende råpapiret og klebe det baksideoverflatedekkende råpapiret til en kant av det fremsideoverflatedekkende råpapiret for å danne en stabel og deretter tørke stabelen,

hvori fremgangsmåten er særpreget ved at en lengde av fordelingsvalsen i lengderetningene er 98 - 108% av avstanden mellom grenselinjen mellom fremsideoverflaten og sideoverflaten.

Fremgangsmåten for å fremstille en gipsplate kan ytterligere inkludere trinnet å tilveiebringe påføringsslurryen på det baksideoverflatedekkende råpapiret og fordele påføringsslurryen tilveiebrakt på det baksideoverflatedekkende råpapiret med en fordelingsvalse.

I fremgangsmåten for å fremstille en gipsplate kan tykkelsen til den fordelte delen være 0,2 - 1,5 mm.

Fremgangsmåten for å fremstille en gipsplate kan ytterligere inkludere trinnet å tilsette skum til påføringsslurryen.

Fremgangsmåten for å fremstille en gipsplate kan ytterligere inkludere trinnet å tilsette vann og et sett retarderingsmidler til påføringsslurryen.

I fremgangsmåten for å fremstille en gipsplate kan tykkelsen til påføringsslurryen fordelt ved hjelp av fordelingsvalsen tilveiebrakt på det baksideroverflatedekkende råpapiret være 0,2 - 1,5 mm.

Fremgangsmåten for å fremstille en gipsplate kan ytterligere inkludere trinnet å tilsette vann og et sett retarderingsmidler til påføringsslurryen som skal tilveiebringes på det baksideoverflatedekkende råpapiret.

Fremgangsmåten for å fremstille en gipsplate kan ytterligere inkludere trinnet å tilsette et skum til påføringsslurryen som skal tilveiebringes på det baksideoverflatedekkende råpapiret.

Kort beskrivelse av tegningene

Andre mål og karakteristiske egenskaper ved oppfinnelsen vil være mer tydelige i følgende detaljerte beskrivelse sammen med vedlagte tegninger, hvori

figur 1 er et sideriss av et apparat for å forme en gipsplate ifølge foreliggende oppfinnelse,

figur 2 er et planriss av et apparat for å forme en gipsplate ifølge foreliggende oppfinnelse,

figur 3 et perspektivriss av en bestrykningsvalse anvendt i foreliggende oppfinnelse,

figur 4 er et diagram som illustrerer en utforming av en ende av fordelingsvalsen anvendt i foreliggende oppfinnelse,

figur 5 er et diagram som illustrerer en utforming av en hardkantdel av en gipsplate ifølge foreliggende oppfinnelse,

figur 6 er et planriss av en mikser anvendt i foreliggende oppfinnelse,

figur 7 er et perspektivriss av en mikser anvendt i foreliggende oppfinnelse,

figur 8 er et delvis seksjonsriss av en mikser anvendt i foreliggende oppfinnelse,

figur 9 er seksjonsriss i lengderetningen av en mikser anvendt i foreliggende oppfinnelse,

figur 10 er et diagram som illustrerer en roterende plate tilveiebrakt i en mikser i foreliggende oppfinnelse,

figur 11A og 11B er tabeller som viser gipsplaters egenskaper ifølge foreliggende oppfinnelse,

figur 12 er et elektronmikrografbilde av et tverrsnitt av et høydensitetslag festet til et fremsideoverflatedekkende råpapir nær den sentrale delen til en gipsplate ifølge foreliggende oppfinnelse, og

figur 13 er et makrografbilde av et tverrsnitt av en sideende av en gipsplate ifølge foreliggende oppfinnelse.

Beste utførelsesmåte av oppfinnelsen

For å oppnå det første målet beskrevet over i foreliggende oppfinnelse anvendes minst to slurryer med ulike densiteter, og en av disse slurryene er en høydensitets-slurry som påføres på et fremsideoverflatedekkende råpapir med en fordelingsvalse med en lengde i valseaksens retning som er lik eller større enn bredden mellom to grenselinjer på det fremsideoverflatedekkende råpapiret, hvor bredden bestemmer gipsplatens bredde. En ikke-fordelt del av en påføringsslurry er også tilveiebrakt på motstående kanter langs grenselinjer på det fremsideoverflatedekkende råpapirets overflate for å danne en hardkantdel. Størrelsen på den ikke-fordelte delen av påfø-ringsslurryen er her justert slik at det er mulig å slå inn en spiker. Deretter blir en lavdensitetsslurry (kjerneslurry) deponert på påføringsslurryen påført på det fremsideoverflatedekkende råpapiret. Høydensitets- og lavdensistetsslurryene tilveiebrakt på det fremsideoverflatedekkende råpapiret som beskrevet over, blir dekket med det brettede fremsideoverflatedekkende råpapiret og et baksideoverflatedekkende råpapir for å danne en stabel, og stabelen utsettes for kunstig tørking for å oppnå den ønskede gipsplaten. Det er i tillegg også foretrukket å påføre påførings-slurryen på det baksideoverflatedekkende råpapiret med en fordelingsvalse med en passende lengde i valseakseretningene før utforming av stabelen. I dette tilfellet er påføringen av påføringsslurryen på det baksideoverflatedekkende råpapiret lik påfø-ringen på det fremsideoverflatedekkende råpapiret bortsett fra at det ikke påføres noen slurry på kantene som overlappes.

For å oppnå det andre målet beskrevet over blir minst to slurryer fremstilt med en mikser. Mikseren har en beholder med en ringvegg og to plater på den øvre overflaten og den nedre overflaten, en tilførselsåpning plassert på den sentrale delen til den øvre overflaten av beholderen for å tilveiebringe materialer som skal eltes i beholderen, en slurrytilførselsåpning plassert på et ytre område av beholderen for å kontinuerlig tilføre slurry utenfor beholderen, et roterende brett anordnet roterende i beholderen og en roterende drivanordning for å rotere det roterende brettet. Ma-terialene som skal eltes blir tilført i beholderen gjennom hver tilførselsåpning, om-rørt og blandet med det roterende brettet, flyttet til ringveggen langs radialretningen på rotasjonsplaten med sentrifugalkraft, blandet eller ikke blandet med skummet og ført ut av mikseren gjennom slurrytilførselsåpningen. Minst en fraksjoneringsåpning for å ekstrahere minst en del slurry er tilveiebrakt på beholderens ytre område.

I utførelsesformen av fremgangsmåten for å fremstille en gipsplate ifølge foreliggende oppfinnelse, inneholder eltet slurry kalsinert gips, vann, et adhesjonshjelpemiddel, et sett akseleratorer, et skum for å redusere gipsplatens vekt, et vannredu-serende middel, et sett retarderingsmidler, et valseoverglattende middel, en over-tørkeinhibitor, et impregnerende middel og andre additiver og ytterligere forsterk-ningsfibrer, et lettvekts aggregat og andre uorganiske tilsetninger, etc.

I den foretrukne utførelsesformen av foreliggende oppfinnelse bestemmes slurryens densitet med en blandingsmengde vann og en blandingsmengde skum. I overens-stemmelse med mikseren kan en andel slurry leveres fra mikseren og anvendes som et materiale for påføring (påføringsslurry) som anvendes på adhesjonsoverfla-ten til et råpapir for gipsplater før blandingsskum. Følgelig kan to typer slurryer, dvs. både høydensitetsslurry uten skum og lavdensitetsslurry med skum, tilveiebringes med en enkel mikser etter behov.

I en slik mikser er det foretrukket at fraksjoneringsåpningen for å ekstrahere en andel høydensitetsslurry har et snitt som strekker seg fra fraksjoneringsåpningen langs det ytre området til mikserens beholder. På grunn av snittet kan fremstilling av klumper fra gjenværende slurry og størkning av den gjenværende slurryen reduseres eller forhindres for å stabilt og kontinuerlig tilveiebringe påføringsslurry. Det er følgelig mulig å kontinuerlig fremstille gipsplaten ifølge foreliggende oppfinnelse. Det er også foretrukket å tilveiebringe intermitterende rengjøringsmidler for å regelmessig rengjøre fraksjoneringsportens innside. Ulike typer intermitterende rengjøringsmidler kan anvendes, f.eks. flytende midler eller en stempelbolt og en bevegelig plate, etc. tilpasset formen inne i fraksjoneringsåpningen som slurryen renner gjennom. Slurryens strømningsrate kan endres ved å raskt skyve og trekke i stempelbolten eller den bevegelige platen. I den foretrukne utførelsesformen av foreliggende oppfinnelse blir intermitterende rengjøring inne i fraksjoneringsåpningen automatisk utført i en viss periode.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det for å tilveiebringe en ikke-fordelt andel av

slurry i gipsplaten, også viktig å nøye kontrollere mengden påføringsslurry på begge endene av fordelingsvalsen. Dvs. at mengden høydensitetsslurry som ekstrahe-res fra fraksjoneringsåpningen, antallet rotasjoner av fordelingsvalsen og åpningen mellom fordelingsvalsen og støttevalsen, etc, er justert best mulig til enhver tid. Hvis nødvendig kan begge kantene på det fremsideoverflatedekkende råpapiret i tillegg brettes oppover for å avgrense området for fordeling av slurry.

Bredden til den ikke-fordelte andelen er generelt mindre enn 10 mm, foretrukket lik eller mindre enn 5 mm og mest foretrukket justert til å være så smal som mulig. Følgelig kan høydensitetsslurryen uten skum anvendes som påføringsslurry ved å justere bredden til den ikke-fordelte andelen til å være relativt liten. Minst en tilset-ningstilførende åpning er anordnet på fraksjoneringsåpningen eller en slurrytilfør-selsledning som går fra fraksjoneringsåpningen til fordelingsvalsen for å fremstille påføringsslurryen ved å tilsette og blande vann og et sett retardasjonsmidler. Da det tar litt tid før påføringsslurryen kommer i kontakt med den aktuelle kjerneslurryen, kan påføringsslurryens størkningstid justeres. Ved anvendelse av en enkel mikser kan f.eks. tømming av påføringsslurryen fra mikseren utføres relativt lang-sommere enn tømming av kjerneslurryen. Inntil den fraksjonerte påføringsslurryen kommer i kontakt med kjerneslurryen, er tiden nødvendig for påføringsslurryen til å tilføres gjennom tilførselsledningen til fordelingsvalsen og påføres på et råpapir. Følgelig er det foretrukket at en størkningstid for påføringsslurryen er lenger enn en størkningstid for kjerneslurryen. I tillegg bør slik størkningstid justeres passende avhengig av gipsplatens respektive fremstillingsbetingelser.

Hvis nødvendig kan også et skum ytterligere tilsettes til påføringsslurryen for å justeres påføringsslurryens densitet. Skummet er her skum fremstilt fra et skummiddel, densiteten og mengden skum i påføringsslurryen kan justeres i henhold til på-føringsslurryens ønskede densitet. Det er foretrukket at densiteten til skummet anvendt i utførelsesformen er lik eller mindre enn densiteten til skum i kjernen som nevnt under.

Ved fremstilling av påføringsslurryen som beskrevet over, kan en sub-mikser installeres hvis ønskelig. Sub-mikseren er ikke bare nyttig ved omrøring av påføringss-lurryen for å danne en enhetlig sammensetning, men også for å justere densiteten og kontrollere slurryens strømningsmengde og derved nyttig for å tilveiebringe en konstant mengde påføringsslurry med stabil kvalitet. En slik sub-mikser har en sammenlignbar enkel konfigurasjon, og vedlikehold og kontroll av apparatene eller anordningene er ikke tungvint eller komplisert.

Uten å avvike fra målet med å fremstille gipsplaten ifølge foreliggende oppfinnelse kan skummet hovedsakelig brukt for å justere påføringsslurryens densitet i tillegg tilsettes gjennom skumtilførselsåpningen på mikseren før slurryen leveres fra mikseren.

En skumtilførende åpning er også anordnet på en tilførselsåpning for kjerneslurryen eller en leveringsledning for kjerneslurryen som er forbundet til leveringsåpningen, og skum for å justere slurryens volum tilveiebringes til kjerneslurryen levert fra leveringsåpningen gjennom skumtilførselsåpningen. Siden injeksjon av kjerne-skummet kan kontrolleres utenfor mikseren, kan tilsetningen av skum reduseres. Skumtilførselsåpningen kan i tillegg tilveiebringes på motstrøms side av leveringsåpningen for kjerneslurryen i mikserens rotasjonsretning og i det ytre området på medstrøms side av fraksjoneringsåpningen for slurry for å tilveiebringe skummet i kjerneslurryen. Skummet kan også tilveiebringes i slurryen i mikserens indre område uten å avvike fra målet med foreliggende oppfinnelse. Densiteten av det tilveie-brakte skummet er her generelt 0,01 - 0,50 g/cm<3>. Mens skummet leveres gjennom leveringsåpningen, spres skummet jevnt i kjerneslurryen. Uten å kaste bort skum for å effektivt fremstille en lavdensitetskjerneslurry der luftbobler og hull er jevnt fordelt, injiseres skum i strømningen av den leverte slurryen. Et vanlig middel, slik som anvendelse av spiralrotering eller jevn fordelingskraft på slurryen, etc. kan anvendes.

I den foretrukne utførelsesformen av mikseren anvendt i foreliggende oppfinnelse er et flertall av tannprofildeler formet på den roterende platens ytre kant. Tannprofildeler på den roterende platen er følgelig plassert mellom det sentrale området og ringveggen langs beholderens ytterkant. En kalsinert gips og en komponent som eltes inn i den kalsinerte gipsen beveges utover i radialretningen på den roterende platen på grunn av sentrifugalkraft, mens den omrøres og blandes. Slurryen i det ytre området (slurryrestområde) der den hovedsakelig perfekt blandede slurryen forblir, føres inn i de slurryleverende åpningene med roterende tannprofildeler. Slurryleverende åpning(er) tilveiebringes også på én eller begge bunndekker (nedre plate) og beholderens ringvegg nær slurryrestområdet, og antallet slurryleverende åpninger bestemmes avhengig av mål-, anvendelses- og designbetingelse. Det vil si at en eller flere slurryleverende åpninger kan tilveiebringes i beholderen. For å plassere den slurryleverende åpningen på bunndekket eller den nedre platen nær slurryrestområdet, er tannprofildelene nødvendige komponenter av rotasjonsplaten ettersom tannprofildelen kan utelates ved tilveiebringelse av leveringsåpningen på ringveggen.

På det øvre dekselet til mikserens beholder er det i tillegg tilveiebrakt en ringformet skillevegg som strekker seg i rett vinkel mot rotasjonsplatens øvre overflate. Den ringformede skilleveggen deler opp slurryrestområdet nær rotasjonsplatens ytterkant og rotasjonsplatens sentrale del, det vil si ublandet og blandet slurry. Som resultat kan en høydensitetsslurry sikkert oppnås fra mikserens ytre område. Når den oppnådde slurryen er tilveiebrakt utenfor mikseren, er også en leverings- eller trykkpumpe i røret festet til fraksjoneringsåpningen plassert for å levere slurryen til plasseringen eller å sende slurryen til plasseringen undertrykk.

Fraksjoneringsåpningen kan dessuten anordnes på en del av beholderen nær slurryrestområdet, det vil si at det øver dekselet eller den øvre platen, det nedre dekselet eller den nedre platen eller ringveggen og antallet fraksjoneringsåpninger ikke er begrenset til en og kan være lik mer enn to avhengig av mål-, anvendelse- eller designbetingelsen. For å tilveiebringe fraksjoneringsåpningen på det nedre dekselet er det imidlertid nødvendig å danne tannprofildeler på rotasjonsplatens omkrins. Slurryen ekstrahert gjennom fraksjoneringsåpningen anvendes som et påførings-materiale som påføres på klebeoverflaten til et råpapir.

I foreliggende oppfinnelse er en fordelingsvalse anordnet nesten parallelt med råpapiret, langs bredden av råpapiret og med en viss avstand fra råpapirets øvre overflate eller i kontakt med råpapirets øvre overflate mens råpapiret leveres i lengderetningen av råpapiret med råpapir leveringsanordninger. I tillegg anvendes en bestrykningsvalse med et bærende element (en støttevalse) for å støtte råpapiret og råpapir leveringsanordninger for å levere råpapiret i råpapirets lengderetning. Et slurrytilveiebringende middel for å tilveiebringe høydensitetspåførings-slurryen på råpapirets øvre overflate og fordelingsvalseroterende midler for å rotere fordelingsvalsen i den motsatte retningen i forhold til råpapirets leverings retning er videre tilveiebrakt motstrøms fra fordelingsvalsen i retningen for å levere råpapiret. Fordelt slurry er følgelig tilveiebrakt mellom den øvre overflaten til råpapiret for gipsplater og den nedre enden av fordelingsvalsens valseoverflate.

På motstrømssiden fra fordelingsvalsen i retningen for å levere råpapiret er påfø-ringsslurryen tilveiebrakt på råpapirets øvre overflate og påføringsslurryen har strømmet gjennom en åpning av en viss størrelse eller blitt overført fra fordelingsvalsens valseoverflate. Påføringslurryen blir følgelig fordelt i råpapirets bredderetninger for å danne et tynt lag påføringsslurry. Påføringsslurry som ikke strømmer gjennom åpningen av en viss størrelse eller kontaktdelen, returnerer til fordelingsvalsens motstrøms side i retningen for å levere råpapiret langs valseoverflaten ved å rotere fordelingsvalsen i motsatt retning i forhold til retningen for å levere råpapiret. En ikke-fordelt andel formes videre ved anvendelse av fordelingsvalsen ved å justere mengden påføringsslurry som tilveiebringes på et avgrenset område av råpapiret utenfor fordelingsvalsens ende. Størrelsene til en sidekantdel og et sidekantdelområde av gipsplaten kan kontrolleres for å forsikre at gipsplatens sidekantdel og sidekantdelområde er av høy densitet.

I fremgangsmåten for fremstilling av gipsplaten ifølge foreliggende oppfinnelse på-føres påføringsslurryen på det fremsideoverflatedekkende råpapiret og/eller det baksideoverflatedekkende råpapiret til gipsplaten med fordelingsvalsen, og lav-de nsitetsslurryen tilveiebringes mellom tynne lag av høydensitetsslurryen formet på det fremsideoverflatedekkende råpapiret og det baksideoverflatedekkende råpapiret for å forme en stabel som deretter tørkes. Det er også foretrukket at motstående kanter av det fremsideoverflatedekkende råpapiret fordeles oppover langs lengderetningene før stabelen dannes for å forhindre slurryen i å flyte fra den ikke-fordelte andelen til kanten på det fremsideoverflatedekkende råpapiret.

Hvis nødvendig er det også foretrukket å anbringe en klumpfjernende valse anordnet parallelt med fordelingsvalsen og i kontakt med fordelingsvalsens valseoverflate. Den klumpfjernende valsen anordnes motstrøms i forhold til fordelingsvalsen i råpapirets leveringsretning og senterhøyden til den klumpfjernende valsen er lik eller mindre enn senterhøyden til fordelingsvalsen. Man kan følgelig forhindre at slurry blir igjen på fordelingsvalsen på løpesiden ved rotasjon av fordelingsvalsen fra fordelingsvalsens og klumpfjernevalsens kontaktdel. Endring i tykkelse langs leveringsretningen for råpapir og tidsavhengig endring på det tynne slurrylaget forhindres i tillegg for å få en enhetlig tykkelse av det tynne slurrylaget. Som et resultat kan klebeegenskapen mellom gipskjernen og råpapiret forbedres.

Det er foretrukket at den klumpfjernende valsen videre har rotasjon sd rivende midler for å rotere den klumpfjernende valsen i den motsatte retningen i forhold til fordelingsvalsens rotasjonsretning, og rotasjonshastigheten til den klumpfjernende valsen bør være lik eller mindre enn rotasjonshastigheten til fordelingsvalsen. I tillegg er det foretrukket at lengdene til fordelingsvalsen og den klumpfjernende valsen i lengderetningen er de samme og en klumpfjernende plate anordnet i kontakt med kontaktdelende til respektive ender av fordelingsvalsen og den klumpfjernende valsen bør være inkludert. Det er også foretrukket at hardheten til valseoverflaten til fordelingsvalsen er høyere enn hardheten til valseoverflaten til den klumpfjernende valsen og hardheten til den bærende overflaten til det bærende elementet.

Tykkelsen til påføringsslurryen som påføres på råpapiret med fordelingsvalsen, er foretrukket 200 - 1 500 og mer foretrukket 400 - 1 000^m. Når tykkelsen til den påførte slurryen er mindre enn 200^m, er klebingen mellom den tørkede gipskjernen og råpapiret ikke tilstrekkelig. Når tykkelsen er større enn 1 500, kan kle-beeffekten på den andre side ikke forbedres. Tykkelsen er også ufordelaktig for vektsbesparelse og formbarhet. Når tykkelsen til påføringsslurryen er som beskrevet over, er tykkelsen til høydensitetslaget til den fremstilte gipsplaten inkludert en flerlags kjerne omkring 100 - 1 200^m. Ytterligere foretrukket tykkelse på høy-densitetslaget er omkring 200 - 1 000^m.

Ifølge den foretrukne utførelsesformen av foreliggende oppfinnelse når høydensi-tetsslurryen påføres på råpapiret er fordelingsvalsens lengde (lengden i valseksens retning) foretrukket 98 - 108 %, mer foretrukket 99 - 105 %, av bredden mellom kantlinjene (riller definerer platens sideender) av det fremsideoverflatedekkende råpapiret som definerer bredden av gipsplaten som et produkt. Den øvre grensen (%) av lengden på fordelingsvalsen blir passende bestemt, foretrukket avhengig av bredden til det fremsideoverflatedekkende råpapiret som anvendes i henhold til tykkelsesstandardene for en objektiv gipsplate. I tillegg er endeformen til en gipsplate generelt tre typer, det er firkantet, konisk eller skrå, tilsvarende typene teknikk slik som "joints spacing" og "butt laying" teknikk, "joint treating" teknikk og

"V-joint" teknikk når det gjelder anvendelse av en gipsplate. Betegnelsen "gipspla-tes bredde" er her maksimumsverdien av lengden mellom gipsplatens to sideender uten å ta hensyn til formen av gipsplatens ende. Følgelig representerer det tidligere nevnte "bredde mellom kantlinjer på kantene på begge sider av et fremsideoverflatedekkende råpapir, som definerer bredden av gipsplaten (riller definerer platens sideender)", en åpning mellom to kantbrettelinjer som er dalbrettelinjer påført

langs begge kantene på det fremsideoverflatedekkende råpapiret ved anvendelse av en fil, etc. og som definerer platens bredde. Når det gjelder formen av en ende på fordelingsvalsen, er fordelingsvalsens diameter nær enden redusert for å gi et trinn, diameteren er gjort konisk mot fordelingsvalsens ende for å gi en konisitet ("foroverkonisitet") eller den er tillatt å kombinere trinnet og den foroverrettede konisiteten. Påføringsslurryens tykkelse kan gjøres større med hensikt ved å tilveiebringe trinnet og/eller den foroverrettede konisiteten på begge ender av fordelingsvalsen og en buffer (bufring)-funksjon for å justere mengden påføringsslurry som lekker til en ikke-fordelt andel som kan tilveiebringes på fordelingsvalsen. Hvis ønsket er det i tillegg foretrukket å endre formen til den klumpfjernende valsen og å tilveiebringe en annen klumpfjernende anordning i henhold til formen på fordelingsvalsens to ender.

Et påføringsområde på et klebelag for råpapiret kan følgelig holdes til å være mak-simum. Når en ikke-fordelt andel formes på et kantområde på råpapiret utenfor fordelingsvalsens ender ved lekking av overskytende påføringsslurry, siden lekking-en av slurry på den ikke-fordelte andelen kan kontrolleres til å minke, kan følgelig tykkelsen av en hardkantdel av den formede gipsplaten også kontrolleres.

På gipsplaten ifølge foreliggende oppfinnelse, når gipsplaten er spikret til et element, er hardkantdelen ikke til stede i et spikerområde langs hardkantdelen i gipsplatens lengderetning. Lengden på hardkantdelen i gipsplatens bredderetning er følgelig vanligvis lik eller mindre enn omkring 15,0 mm, foretrukket lik eller mindre enn 10,0 mm. Når det gjelder vekts bes pa re Ise for gipsplaten og effektiv utnyttelse av materialet ved fremstilling, er hardkantdelens lengde i gipsplatens bredderetning videre foretrukket lik eller mindre enn omkring 5,0 mm. Selv om minimumsverdien til hardkantdelen i gipsplatens bredderetning er omkring 0,1 mm (= 100^m), er minimumsverdien foretrukket omkring 2,0 mm, mer foretrukket omkring 3,0 mm for å forebygge uttørking mer stabilt eller for å styre en fremstillingsbetingelse slik som en kontroll av lasting av slurryen, etc.

I kjent teknikk har dessuten fordelingsvalsens lengde (lengden i valseaksens retning) vært kortere enn bredden mellom råpapiret kantbrettelinjer. Lengden er f.eks. 1,15 m (45 tommer), det vil si omkring 94,3 % ved fremstilling av gipsplaten med 1,22 x 2,44 m (4 x 8 fot) som beskrevet i japansk patentsøknad nr. 09-511702, og følgelig har fordelingsvalsens lengde blitt fastsatt til å være svært kort. Som beskrevet i japansk patentsøknad nr. 08-112808, er bredden til den ikke-fordelte andelen av høydensitetsslurryen 10 - 50 mm, og da en hardkantdel fra den ikke-fordelte delen av høydensitetsslurryen ofte når et spikerslagsområde og en spiker treffer hardkantdelen, kan det være vanskelig å slå en spiker i gipsplaten. I foreliggende oppfinnelse er fordelingsvalsens lengde lik eller mer enn 98 % av bredden mellom kantbrettelinjene på det fremsideoverflatedekkende råpapiret, og den er ytterligere 108 % som er over standardbredden til en gipsplate, slik at hardkantdelen ikke når et spikerslagsområde. Bredden til en hardkantdel kan f.eks. være passende kontrollert til å være lik eller mindre enn omkring 15,0 mm. Bredden til hardkantdelen er foretrukket lik eller mindre enn 10,0 mm, mer foretrukket lik eller mindre enn omkring 5,0 mm, men den er avhengig av arbeidsforhold for å herde gipsplaten. For å kontrollere bredden til hardkantdelen til å være f.eks. lik eller mindre enn 12,0 mm, er foredelingsvalsens lengde (lengden i valseaksens retning) gjort lik eller mer enn omkring 99 % og mengden påføringsslurry som lekker til den ikke-fordelte andelen justeres.

Høydensitetslagets tykkelse og hardkantdelens tykkelse som beskrevet over kan måles ved å tilveiebringe den fremstilte gipsplaten med en ødelagt ende, brette og observere en skrå del av gipsplaten ved anvendelse av SEM. Gipsplaten ifølge foreliggende oppfinnelse har en karakteristisk egenskap ved lengden og formen til hardkantdelen langs i gipsplatens bredde. Det vil si at hardkantdelens bredde formet fra den ikke-fordelte andelen av påføringsslurryen, langs gipsplatens bredde er omkring 0,1 - 15,0 mm. Formen på hardkantdelen i en skrå del langs bredden på gipsplaten kan være ulike former slik som en firkantet form, en trekantet form, en halvmåneform, en L-form og en J-form, etc. For å gjøre minimumsverdien til bredden av hardkantdelen i en skrå del av gipsplatens bredde mindre, er det foretrukket med en L-form eller en J-form. Lengden på en adhesjonsdel i grensesnittet til det fremsideoverflatedekkende råpapiret og hardkantdelen er minst omkring 0,1 mm i en skrå del i gipsplatens bredde. For å forebygge uttørking og gjøre kontroll av fremstillingsbetingelse lettere, er tykkelsen på adhesjonsdelen mellom hardkantdelen og råpapiret for gipsplate foretrukket minst omkring 2,0 mm, mer foretrukket minst omkring 3,0 mm.

Således oppnås forebygging av uttørking og lett kontroll av fremstillingsbetingelse ved å tilveiebringe en fordelingsvalse med en lengde (i valseaksens lengde) på 98 - 108 % av bredden mellom kantbrettelinjer (riller) på det fremsideoverflatedekkende råpapiret, bestemmelse av gipsplatens bredde og ved å forme en ikke-fordelt andel av høydensitetspåføringsslurryen på begge sideendene på gipsplaten. Det vil si at sammenlignet med størrelsen til den ikke-fordelte andelen ved anvendelse av den konvensjonelle fordelingsvalsen med en lengde på mindre enn 95 % av den tidligere nevnte bredden, ved anvendelse av den sammenlignbare lengre fordelingsvalsen i foreliggende oppfinnelse kan størrelsen til den ikke-fordelte andelen begrenses til å være mindre dersom levering av slurry er kontrollert slik at påfø-ringsslurryen ikke faller av råpapiret. Følgelig som resultat av forming av gipsplaten, kan maksimumslengden til hardkantdelen fra den ikke-fordelte andelen av slurryen i gipsplatens bredde være lik eller mindre enn 15,0 mm. Påføringsslurryen som lekker til den ikke-fordelte andelen påføres utenfor kantbrettelinjen (rille) på det fremsideoverflatedekkende råpapiret. Ved formingen av gipsplaten når det fremsideoverflatedekkende råpapiret går gjennom en bretteskodel for å brette kanten til det fremsideoverflatedekkende råpapiret oppover langs kantbrettelinjene (riller), faller følgelig en andel av slurryen påført utenfor kantbrettelinjen (rille) langs den interne overflaten til kantene på råpapiret på grunn av tyngdekraften. Resulterende fra bretting oppover ved kantbrettelinjene (riller) ved bretteskoen, kan dessuten en andel av påføringsslurryen kontakte med et overlappende adhe-sjonsområde med det baksideoverflatedekkende råpapiret langs kantene på det fremsideoverflatedekkende råpapiret. Deretter kontakter påføringsslurryen med kjerneslurryen der et bestemt skum tilsettes for å starte herding. Som resultat formes hardkantdelen med forskjellige former slik som en firkantet form, en trekantet form, en halvmåneform, en L-form og en J-form etc. I den foretrukne utførelses-formen av foreliggende oppfinnelse er det blant disse foretrukket å forme en hardkantdel med en L-form eller en J-form. Selv om tykkelsen på slik L-form- eller J-form-hardkantdel i breddretningen av gipsplaten kan være minimumstykkelsen krevd for å hindre uttørking, er minst omkring 0,1 mm (= 100^m) krevd tatt i be-traktning praktisk bearbeidbarhet og stabilitet av en kontinuerlig fremstilling.

Den foretrukne utførelsesformen av foreliggende oppfinnelse vil bli illustrert i detalj med referanse til vedlagte tegninger under.

Figur 1 er et sideriss som delvis og skjematisk viser et apparat for å forme en gipsplate ifølge foreliggende oppfinnelse. Et fremsideoverflatedekkende råpapir 14 blir levert langs en produksjonslinje. En mikser 10 er anordnet på en viss posisjon forbundet med leveringslinjen, f.eks. anordnet over leveringslinjen, og høydensi-tetsslurry og lavdensitetsslurry kan tilveiebringes med den enkle mikseren 10. For å fremstille gipsplaten ifølge foreliggende oppfinnelse, kan konvensjonelle miksere tilveiebringes heri for å danne henholdsvis høydensitets- og lavdensitetsslurryene. Pulver slik som kalsinert gips, adhesjonshjelpemiddel, et sett akseleratorer og additiver, etc, skum og vann plasseres i mikseren 10, og mikseren 10 elter råmaterialene som beskrevet over og tilveiebringer høydensitetsslurryen 70 gjennom leve- ringsrør 61 og 62 til det fremsideoverflatedekkende råpapiret 14 og et baksideoverflatedekkende råpapir 16 på motstrømssiden av en bestrykningsvalse 21 i leveringsretningen. Heri representerer 22, 23 og 24 henholdsvis en fordelingsvalse, en støttevalse og en klumpfjernende valse. Slurryene på det fremsideoverflatedekkende råpapiret 14 og det baksideoverflatedekkende råpapiret 16 når fordelingsdeler 20 av bestrykningsvalsen 21 og fordeles henholdsvis over fordelingsdelene 20. Bå-de et tynt lag og en sidekantdel av høydensitetsslurryen 70 er formet på det fremsideoverflatedekkende råpapiret 14 og det tynne laget til høydensitetsslurryen 70 blir lagt på det baksideoverflatedekkende råpapiret 16. Det fremsideoverflatedekkende råpapiret 14 leveres direkte og det baksideoverflatedekkende råpapiret 16 dreies til leveringsretningen til det fremsideoverflatedekkende råpapiret 14 med en dreievalse 170. Deretter når både det fremsideoverflatedekkende råpapiret 14 og det baksideoverflatedekkende råpapiret 16 en formemaskin 200. Heri tilveiebringes lavdensitetsslurry 72 mellom tynne lag på de respektive råpapirene 14 og 16 gjennom et rør 63 fra mikseren 10. En sekvensiell stabel med en trelagsstruktur laget av det fremsideoverflatedekkende råpapiret 14, lavdensitets slurryen 72 og det baksideoverflatedekkende råpapiret 16 formes, og stabelen herder og når en grov skjæremaskin (ikke vist på figuren). Den grove skjæremaskinen skjærer den sek-vensielle stabelen i plateformede stykker med en viss lengde, slik at et plateformet stykke laget av en gipsbasert kjerne dekket med råpapiret, det vil si et råmateriale for gipsplaten formes. Den grovskåret stabelen går videre gjennom en tørkemaskin (ikke vist på figuren), utsettes for kunstig tørking og skjæres deretter i produkter med en viss lengde. Således fremstilles produktet gipsplate.

Figur 2 er et planriss av apparatet for å forme gipsplaten ifølge foreliggende oppfinnelse vist i figur 1. Apparatet vist her har en flat bunn. En leveringsvalse (ikke vist på figuren) installeres roterende nær dekket 100 og tilveiebringer det fremsideoverflatedekkende råpapiret 14 på dekket 100. Det fremsideoverflatedekkende råpapiret 14 beveger seg på den øvre overflaten til nedstrøms retning (venstre) vist med pilen (<-).

Nedstrøms på dekket 100 er det andre dekket 110 anordnet atskilt fra dekket 100 og et dekke skåret ut, det vil si en åpning 120 er tilveiebrakt mellom de to dekkene 100 og 110.

Bredden på det representative produktet av gipsplaten er 910 mm, og bredden på det fremsideoverflatedekkende råpapiret 14 og de to dekkene er ubetydelig bredere enn produktets bredde. Det fremsideoverflatedekkende råpapiret 14 danner en fremsidoverflate på gipsplaten.

Figur 3 er et delvis perspektivriss av en bestrykningsvalse som er anvendt i utførel-sesformen av foreliggende oppfinnelse. I figur 3 er bestrykningsvalsen generelt konfigurert med slurrytilførende midler 61 for å tilveiebringe slurry på den øvre overflaten av det fremsideoverflatedekkende råpapiret 14, en fordelingsvalse 22 anordnet over det fremsideoverflatedekkende råpapiret 14, en klumpfjernende valse 24 anordnet på motstrøms side av strømmen av råpapiret for fordelingsvalsen 22, en støttevalse 23 anordnet under det fremsideoverflatedekkende råpapiret 14, fordelingsvalseroteringsdrivende midler og klumpfjernendevalseroteringsdrivende midler (ikke vist på figuren) for roteringsdriving av henholdsvis fordelingsvalsen 22 og den klumpfjernende valsen 24.

En transportrute for å transportere det fremsideoverflatedekkende råpapiret 14 går fra den øvre overflaten på dekke 100 gjennom en åpning mellom støttevalsen 23 og fordelingsvalsen 22 til den øvre overflaten på dekke 110. To valser 22 og 23 er anbrakt på henholdsvis aksling 25 og 26. Mens støttevalsen 23 ikke er drevet av en motor og overflatehastigheten er vesentlig den samme som en av det fremsideoverflatedekkende råpapiret 14, er fordelingsvalsen 22 drevet av en motor 27 og overflaten beveger seg motsatt bevegelsesretningen til det fremsideoverflatedekkende råpapiret 14 som illustrert med piler 28 og 29 vist i figur 3. En strømforsy-nings- og motorfartskontrollanordning 31 er tilkoblet for å drive motoren 27.

Støttevalsen 23 er en sammenlignbar myk valse og kan fremstilles av f.eks. svampegummi. På den annen side er fordelingsvalsen 22 hard, høypolert og kan være f.eks. polert forkrommet valse. De to valsene kontakter eller gir en åpning 33 med et passende mellomrom (se figur 3). Det fremsideoverflatedekkende råpapiret 14 beveger seg gjennom et kontaktpunkt 32 eller en åpning 33 og overflaten på dekkarket renser den nedre overflaten på fordelingsvalsen 22. Det fremsideoverflatedekkende råpapiret 14 passerer gjennom den nedre siden på fordelingsvalsen 22 og overflaten på fordelingsvalsen 22 renses av det fremsideoverflatedekkende råpapiret 14. Det er viktig å ikke stoppe fordelingsvalsens rotasjon i drift.

Mikseren 10 inneholdende mye gipsslurry er anbrakt over dekke 110 (se figur 1).

Et rør 61 går fra mikseren 10 til en bestrykningsvalse 21 for det fremsideoverflatedekkende råpapiret 21. Et annet rør 62 går til en bestrykningsvalse 21 for det baks ideoverflatedekkende råpapiret. Slurryen som strømmer mot de to bestrykningsvalsene, er en høydensitetsgipsslurry.

Spesielt, som referert til i figur 3, har fordelingsvalsen 22 av bestrykningsvalsen 21 akselen 26 over akselen 25 av støttevalsen 23. Påføringsslurryen 70 flyter fra røre-ne 61 og 62 for å fylle et kar over lengden på fordelingsvalsen 22. Fordelingsvalsen 22 roterer mot urviseren (som vist i figur 3). Det fremsideoverflatedekkende råpapiret 14 kontakter med den nedre overflaten til fordelingsvalsen 22 og trekkes mot-strøms med en normal drivanordning (ikke vist på figuren). Videre gjør den myke støttevalsen 23 slik at det fremsideoverflatedekkende råpapiret 14 kommer i kontakt med fordelingsvalsen 22. Det fremsideoverflatedekkende råpapiret 14 beveger seg motsatt i forhold til bevegelsesretningen til overflaten 53 på fordelingsvalsen 22, som beskrevet over. Som resultat overføres belegget 56 til det fremsideoverflatedekkende råpapiret 14 og et nesten enhetlig belegg eller lag 56 formes tvers over det sentrale området på dekkarket. Tykkelsen av belegget 56 varierer med beve-gelseshastigheten til dekkarket i forhold til rotasjonshastigheten til fordelingsvalsen 22, og kontrollanordningen 31 er foretrukket justert til å fremstille et belegg med en ønsket tykkelse.

Som vist i figur 2 er lengden på de to valsene 22 og 24 i akseretningene 98 - 108 % av bredden mellom kantbrettelinjene på det fremsideoverflatedekkende råpapiret, som bestemmer bredden på gipsplaten slik at en ikke-fordelt andel formes mellom en ende på fordelingsvalsen og en side på det fremsideoverflatedekkende råpapiret med lekkasje av påføringsslurry. Fordelingsvalsen går følgelig ut over kantbrettelinjene (riller) på det fremsideoverflatedekkende råpapiret, som definerer gipsplatens bredde og noe av påføringsslurryen 70 lekker nær begge endene av fordelingsvalsen 22 på kantene eller på utsiden av det fremsideoverflatedekkende råpapiret 14. I foreliggende oppfinnelse kontrolleres mengden og bredden av påfø-ringsslurry som ikke er overskredet av fordelingsvalsen 22 spesielt strengt kontrollert, og bredden justeres f.eks. til å være mindre enn omkring 10 mm, foretrukket lik eller mindre enn omkring 5 mm.

En gipskjerne 73 av gipsplaten formes med en slurry fra mikseren 10, som er tilveiebrakt på det sentrale området av det fremsideoverflatedekkende råpapiret 14 med et belegg gjennom røret 63. Som vist i figur 2 fordeles slurryen på belegget tvers over det fremsideoverflatedekkende råpapiret 14.

Normale brettesko 61 tilveiebrakt på begge sider av dekket 110 langs kantene på det fremsideoverflatedekkende råpapiret 14 bretter begge kanter på det fremsideoverflatedekkende råpapiret oppover og bretter deretter deler av begge kantene oppå slurryen. Bretteskoene 61 former de motsatte lange sidene på den ferdige platen. Det baksideoverflatedekkende råpapiret 16 påføres deretter på kjernen 60 og delene av kantene på det fremsideoverflatedekkende råpapiret. Det baksideoverflatedekkende råpapiret skiller seg fra en leveringsvalse 64 (ikke vist på figuren), passerer under formemaskin 200 for å lede det baksideoverflatedekkende råpapiret, gjøre den øvre overflaten på slurryen jevn og gjøre slik at slurryen får ønsket tykkelse. I det ferdige produktet utgjør det fremsideoverflatedekkende råpapiret 14 en fremsideoverflate og sideroverflater av gipsplaten som er formet i henhold til standarden, og det baksideoverflatedekkende råpapiret utgjør en baksideoverflate av gipsplaten som er formet i henhold til standarden.

Etter at det baksideoverflatedekkende råpapiret er anordnet, behandles gipsplaten ved hjelp av en vanlig fremgangsmåte. De to dekkende råpapirene og slurryen flyttes langs dekket 110 til et sted der gipsplaten kan behandles med herding av slurryen. Deretter skjæres gipsplaten i ønsket lengde, vendes og flyttes deretter gjennom en tørkeovn (ikke vist på figuren).

Belegget på høydensitetsgipsslurryen har utmerket adhesjonskraft med det fremsideoverflatedekkende råpapiret 14 og kleber til lavdensitetsgipskjernen. Da både

belegget 56 og hardkantlaget fremstilles fra den samme slurryen, er adhesjonskraf-ten kontinuerlig og uforanderlig over gipsplatens fremsideoverflate. Det er som beskrevet over krevd at rotasjonshastigheten til fordelingsvalsen 22 kontrolleres nøy-aktig slik at belegget 56 med en ønsket tykkelse formes, og det er viktig at fordelingsvalsen drives med nok kraft til at valsen ikke stopper. Det er også viktig at støttevalsen 23 påfører trykk på det fremsideoverflatedekkende råpapiret 14 og fordelingsvalsen 22 og at det fremsideoverflatedekkende råpapiret 14 strekkes tvers over den nedre siden av fordelingsvalsen 22 slik at fordelingsvalsen 22 renses med det fremsideoverflatedekkende råpapiret 14.

I den spesielle utførelsesformen av apparatet ifølge foreliggende oppfinnelse, justeres respektive diametre av fordelingsvalsen 22, støttevalsen 23 og den klumpfjernende valsen 24, trykk for kontakt mellom dem og åpninger mellom valseoverflatene til å være optimale.

Figur 4 viser eksempler på former av en ende på fordelingsvalsen, (a) firkant, (b) trinn, (c) konus fremover og (d) kombinasjon av trinn og konus. Påføringsslurryens tykkelse kan følgelig økes med hensikt og mengden påføringsslurry som lekker til den ikke-fordelte andelen kan justeres ved å endre formen av begge endene på fordelingsvalsen.

Lengden på hardkantdelen formet fra den ikke-fordelte andelen av påføringsslur-ryen i gipsplatens bredderetning er omkring 0,1 mm - 15,0 mm. Hardkantdelen har også ulike former slik som en firkantet form, en trekantet form, en halvmåneform, en L-form og en J-form i et tverrsnitt i gipsplatens bredderetninger. Figur 5 illustrerer formene til hardkantdelen på gipsplaten ifølge foreliggende oppfinnelse.

Figur 6 til figur 10 viser en utførelsesform av mikseren 10.

Figur 6 og figur 7 er henholdsvis et planriss og et perspektivriss av mikseren 10. Som vist i figur 6 og figur 7 har mikseren 10 en sylinderformet beholder 50, og beholderen 50 har en plateformet øvre plate eller et øvre deksel 52 og en plateformet nedre plate eller et nedre deksel 54 (referert til som en øvre plate 52 og en nedre plate 54 under) som er atskilt fra hverandre med en viss avstand, og en ytre vegg eller en ringvegg 51 anordnet ytterst på den øvre platen 52 og den nedre platen 54. I midtpunktet på den øvre platen 52 er det formet en rund åpning 80 og en utvidet nedre ende 31 av en rotasjonsakse 30 i rett vinkel mot den øvre platen 52 gjennomhuller den runde åpningen 80. Rotasjonsaksen 30 er koplet til en rota-sjonsdrivanordning, f.eks. en elektrisk motor (ikke vist på figurene). Hvis ønsket kan et fartsendringsgir, f.eks. et hastighetsendreingstanngir eller en beltetype fartsendringsgir plasseres mellom rotasjonsaksen 30 og en drivaksel på en rota-sjonsdrivanordning. På den øvre platen 52, er et pulvertilførende rør 40 for å tilføre en slurrykomponent som skal eltes, et vanntilførende rør 42 for å tilføre vann som skal eltes og en intern trykkjusterende anordning 42 for å undertrykke overskytende økning av det interne trykket (vist med en stiplet linje) koplet sammen i en viss vinkel. Figur 8 er et delvis snittriss av mikseren 10 og figur 9 er et snittriss i lengderetning av mikseren 10. Figur 10 viser også en rotasjonsplate tilveiebrakt inne i mikseren 10. I beholderen 50 er den roterende platen 32 anordnet i rotasjon. Den sentrale delen på rotasjonsplaten 32 er festet på den nedre overflaten på den utvidede ned re enden 31 av rotasjonsaksen 30 og linjen til den sentrale aksen av rotasjonsplaten 32 tilsvarer linjen av rotasjonsaksen 30. Rotasjonsplaten 32 roterer i retningen vist med pil R (med urviseren) på grunn av rotasjonen til rotasjonsaksen 30. Mikseren med en slik struktur kalles en pinne-type eltemaskin (pinnemaskin), beskrevet f.eks. i US patent nr. 3 459 620.

Området i beholderen er seksjonert i et indre og et ytre område med en virtuell grense 26. En ringformet vegg i rett vinkel mot den nedre overflaten av den øvre platen 52 kan imidlertid tilveiebringes langs grensen 26 i beholderen 50. I dette tilfellet er den ringformede veggen anordnet vesentlig konsentrisk med ringveggen 51. Området i beholderen 50 er tydelig seksjonert i et ytre område lokalisert nær en slitasjebestandig ring 53a festet på den indre overflaten av ringveggen 51 og et indre område lokalisert innad i radialretningen av beholderen 50. Som vist i detalj på figur 10 foreligger mange tannprofildeler på det ytre området til rotasjonsplaten 32.

Hver tannprofildel har bakoveregger 37a som vesentlig forlenges i rotasjonsdiskens

20 radialretning og fremoveregger 37b som skrår fremover i en viss vinkel i forhold til rotasjonsretningen. Hver fremoveregg 37b presser eller tvinger den eltede væs-ken utover i rotasjonsretningen. To pinner 36 foreligger på hver tannprofildel 37. En mengde pinner 38 er også anordnet i det indre området, og pinnene 38 er arrangert i et mangfold av serier som generelt forlenger i radialretningene og er tilveiebrakt på rotasjonsdiskens 32 øvre overflate. Hver serie pinner 38 er arrangert i en kurvet linje som går ut fra den ytre utvidede nedre enden 31 til pinnen 36 på tannprofildelen 37. Et mangfold pinner 58 i rett vinkel mot den øvre platen 52 er arrangert i den øvre platens 52 radialretning og hver pinne 58 er plassert mellom pinnene 38. Når pinnene 38 roterer, passerer følgelig pinnene 38 gjennom et område mellom pinnene 58. Pinnene 58 og 38 er dessuten festet til henholdsvis rotasjonsplaten 32 og den øvre platen 52 etter behov, og antallet pinner 58 og 38 kan økes eller reduseres som ønsket. Ringveggen 51 er koplet til den øvre enden av en slurryleverende åpning 48 gjennom et hult leveringsrør 47. Den slurryleverende åpningen 48 er koplet til en skumtilveiebringende åpning 49 for å tilveiebringe skum til den eltede slurrykomponenten. Den skumtilveiebringende åpningen 49 er koplet til nærheten av leveringsrøret 47 (i eksemplet, den øvre enden av den slurryleverende åpningen 48) slik at skummet ført inn i slurryen blir enhetlig fordelt i slurryen. En fraksjoneringsåpning 46 er plassert på ringveggen 51, og fraksjoneringsåpningen 46 inkluderer to frak sjoneringsåpninger 46a og 46b. Fraksjoneringsåpningene 46a og 46b er anordnet på ringveggen 51 i posisjoner i en viss vinkel fra leveringsrøret 47 og koplet henholdsvis til rørene 61 og 62. Fraksjoneringsåpningene er utstyrt med en inngangsåpning for vann og et sett retarderingsmidler (ikke vist på figurene) slik at densiteten og herdetiden til påføringsslurryen 70 justeres. En inngangsåpning for skum kan videre anbringes etter behov. For å tilsette komponenter slik som vann, et sett retarderingsmidler og skum i påføringsslurryen 70, kan dessuten en sub-mikser anordnes i rørene 61 og 62, og påføringsslurryen kan fremstilles ved å injisere henholdsvis vann, settet med retarderingsmidler eller skummet i sub-mikseren etter behov.

Det er foretrukket at fraksjoneringsåpningen utstyres med et snitt for å hindre klumper i å komme inn, snittet går til fraksjoneringsåpningen langs det ytre området i mikserens beholder. Som intermitterende renseanordninger for regelmessig rensing av fraksjoneringsåpningens innside, er det anordnet en stempelbolt som passer til formen av mellomrommet som en slurrykanal inne i fraksjoneringsåpningen og som er i stand til å endre slurryens strømningsrate. I den foretrukne ut-førelsesformen av foreliggende oppfinnelse utføres den intermitterende rensingen automatisk over en viss periode.

Leveringsrøret 47 og fraksjoneringsåpningene 46a og 46b er festet til innsiden av beholderen 50 gjennom åpninger på den indre overflaten av ringveggen 51. Fraksjoneringsåpningene 46a og 46b er plassert i en viss vinkel a fra hverandre og fraksjoneringsåpningen 46a er plassert på siden av rotasjonsretningen og den slurryleverende åpningen 48 som forløper i en viss vinkel p fra hverandre.

Nå vil driften av mikseren 10 illustreres. På grunn av funksjonen til rotasjonsdriv-anordningen roterer rotasjonsplaten 32 i samme retning som pilen R, slurrykomponenten som skal eltes med mikseren 10 tilføres gjennom det pulvertilførende røret 40 og vann for elting blir tilført gjennom vanntilførselsrøret 42. Slurrykomponenten som skal eltes og vann som skal tilføres, innføres i mikserens 10 indre område, omrøres, blandes og flyttes til det ytre området over grensen 26 utover rotasjonsplaten 32 på grunn av sentrifugalkraften. Tilsvarende presses høydensitetsslurry utover og til siden av rotasjonsretn ingen til tannprofildelene 37 for å innføres i den slurryleverende åpningen 48 gjennom leveringsrøret 47. Den ønskede mengden skum blir tilført slurryen gjennom den skumtilførende åpningen 49 koblet til leve-ringsrøret 47 eller den slurryleverende åpningen 48 (plassert på leveringsåpningen i utførelsesformen), slik at slurryens densitet justeres til å være av lav densitet. Den slurryleverende åpningen 48 er koblet til røret 63 og tilsvarende lavdensitetsslurry blir plassert på sentralområdet i det fremsideoverflatedekkende råpapirets 14 bredderetning.

Slurryen i det ytre området innføres henholdsvis i rørene 61 og 62 gjennom de respektive fraksjoneringsåpningene 46a og 46b anordnet motstrøms i forhold til leveringsrøret 47 for kjerneslurryen (i motsatt retning i forhold til rotasjonen), og tilføres på bestrykningsvalsen for henholdsvis det fremsideoverflatedekkende råpapiret 14 og det baksideoverflatedekkende råpapiret 16 gjennom rørene 61 og 62. Slurryen til stede nær fraksjoneringsåpningene 46a og 46b er en slurry som ikke inneholder skum og en slurry med høyere densitet sammenlignet med kjerneslurryen 72. Slurryen levert til bestrykningsvalsene gjennom fraksjoneringsåpningene 46a og 46b har dessuten sammenlignbar høy densitet. Mikseren tilveiebringer føl-gelig sammenlignbar lavdensitetsslurry på det fremsideoverflatedekkende råpapirets 14 sentralområde gjennom slurryleveringsåpningen 48 og leveringsrøret 47 og tilfører sammenlignbar høydensitetsslurry oppå hver bestrykningsvalse for det fremside- og det baksideoverflatedekkende råpapiret gjennom fraksjoneringsåpningene 46a og 46b og rørene 61 og 62. Råmaterialene for gipsplaten som er levert til en tørkemaskin gjennom produksjonslinjen for gipsplaten, blir følgelig inneholdt som sammenlignbar høydensitetsslurry i et tynt lag som fester til råpapiret og blir enhetlig tørket i en kunstig tørkemaskin motstrøms for leveringslinjen. Mikseren 10 har følgelig leveringsrøret 47, slurryleveringsåpningen 48, den skumtilveiebringende åpningen 49 for å innføre skum for å justere volumet eller densiteten til kjerneslurryen 72, de to fraksjoneringsåpningene 46a og 46b anordnet motstrøms for leveringsrøret 47 (på siden motsatt rotasjonsretningen). Den slurryleverende åpningen 48 er bundet til leveringsrøret 47 for å tilveiebringe slurry på det fremsideoverflatedekkende råpapirets 14 sentralområde, og fraksjoneringsåpningene 46a og 46b er bundet til rørene 61 og 62 for å tilveiebringe slurry på bestrykningsvalsen for det fremsideoverflatedekkende råpapiret 14. Ifølge en slik mikser 10 fremstilles henholdsvis en lavdensitetsslurry og en høydensitetsslurry med en enkel mikser, og høydensitets- og lavdensitetsslurryene kan tilveiebringes på det ønskede stedet i produksjonslinjen for gipsplaten. I tillegg kan vedlikeholdsarbeid etc. i høy grad forenkles ved anvendelse av ovennevnte mikser 10.

Den totale mengden skum kan videre mikses i slurryen i den slurryleverende åpningen 48 gjennom den skumtilveiebringende åpningen 49. Skum kan dessuten også mikses i slurryen i den slurryleverende åpningen 48 gjennom den skumtilveiebringende åpningen 49. I den viste utførelsen har mikseren 10 to fraksjoneringsåp ninger46a og 46b. Fraksjoneringsåpningen 46b kan imidlertid alternativt utelates eller ikke anvendes og rørene 61 og 62 bundet til fraksjoneringsåpningen 46a kan forgrenes slik for at påføringsslurryen tilveiebringes på de to bestrykningsvalsene for de dekkende råpapirene. Fraksjoneringsåpningen kan også anordnes på den øvre platen 52 eller den nedre platen 54. I utførelsen illustreres mikseren 10 som en pinne-type mikser. Konfigurasjonen av foreliggende oppfinnelse kan imidlertid likeledes gjelde andre typer miksere slik som blad-type mikser med skrå blad, etc, noe som lett forstås av en fagmann. Et ytterligere skumtilveiebringende rør, f.eks. det tilveiebringende røret 41 for å tilføre skum til slurryen i det indre området, kan også tilkobles til mikseren 10 for dessuten å tilføre skum til slurryen i det indre området. I dette tilfellet, siden de oppnådde forskjellige typene slurryer begge er lettvekts og slurryenes densitetsforskjeller er store, er de oppnådde slurryene passende for fremstilling av en lettvekts gipsplate.

Som beskrevet over, f.eks. ettersom resultatet av en sammenligning av en fremdriftstilstand der leveringsslurryen ble fremstilt ved å blande skummet i slurryen i mikseren slik at slurryens densitet etter tørking og herding var 0,45 - 0,75 g/cm<3>, med den andre driftstilstanden der slurryen i mikseren 10 ble fremstilt slik at slurryens densitet etter tørking og herding var 0,80 - 1,40 g/cm<3>og slurryen i mikserens 10 leveringsåpning ble fremstilt slik at slurryens densitet etter tørking og herding var 0,45 - 0,75 g/cm<3>, kunne i sistnevnte fremdriftstilstand en tilføring av skummet for å justere slurryens volum (densitet) reduseres til lik eller mindre enn omkring halvparten.

Eksempel

Ulike typer egenskaper for gipsplaten som ble fremstilt med fremgangsmåten for fremstilling av gipsplaten ifølge foreliggende oppfinnelse, er vist i figur 11A og 11B, sammenlignet med de for gipsplate fremstilt med den konvensjonellle fremgangsmåten for fremstilling.

Fremgangsmåtene for å måle og evaluere de ulike typene egenskaper vist i eksempler og sammenligninger vil bli vist under. For evalueringen av deres egenskaper ble en gipsplate med bredde 910 mm x lengde 1 820 mm x tykkelse 12,5 mm her anvendt, og hver egenskapsverdi ble målt med følgende fremgangsmåte:

1. Gjennomsnittlig tykkelse av høydensitetslaget: kalkuleres fra 3 eller flere målingsverdier i en skannings elektronmikrograf av et tverrsnitt av gipsplaten. 2. Hver type tykkelse av hardkantdelen: måles fra et tverrsnittsbilde av en sideende av gipsplaten (se figur 13). 3. Råpapirets adhesjonsegenskap: det krevde antallet testdeler med en bredde på 90 mm parallelt med gipsplatens bredderetning x lengden på 150 mm ble skåret ut. Deretter ble gipsplaten brettet ved skjærelinjer som var påført langs fremsideoverflatens og baksideoverflatens bredderetning med en kniv, og råpapiret på overflaten motsatt overflaten der et tverrsnitt ble observert, ble skrellet. Råpapirets og gipskjernens adhesjonstilstand ble observert over en lengde på 50 mm langs lengderetningene. På figur 11B betegner 0 gipsplater der råpapiret og gipskjernen klebet over 80 % av lengden på 50 mm og x betegner andre gipsplater. 4. Uttørkingen (adhesjon på en ubeskåret kant): restdeler ble tatt fra sidekantdelene på sideoverflatene på en svært tørket gipsplate, gipskjernens og råpapirets adhesjonstilstand på sidekantdelene ble observert. 0 betegner gipsplatene der adhesjon av gipskjernen og råpapiret var god, og x betegner gipsplatene der adhesjonen ikke var god på grunn av styrkereduksjon grun-net overdreven tørking. 5. Motstanden mot å trekke ut en spiker: fire testdeler på 152 mm x 152 mm ble tatt og et ledehull ble åpnet på testdelens sentrale del, basert på ASTMC 473. En spiker med en kropp på 2 515 mm og et hode på 6 350 mm på hvil-ken en konstant belastning ble påført, ble innført gjennom hullet og en mi-nimums belastning i stand til å få spikeren til å gjennomhulle testdelen ble målt.

6. Bøyestivheten: evalueres basert på JIS A 6901 "gipsplateprodukter".

7. Spikringsegenskaper: En spiker for gipsplate ifølge JIS A5508 (med en lengde på 38 mm x kroppsdiameter på 2,3 mm x hodediameter på 7,5 mm) ble slått i gipsplaten 10 mm fra en kant på gipsplaten ved 100 mm intervaller parallelt med en side på gipsplaten. Deretter ble gipsplaten observert angå-ende en sprekk eller en revne i gipsplaten. 0 betegner gipsplatene der en sprekk eller en revne ikke ble observert og x betegner gipsplatene der et en sprekk eller en revne ble observert.

I hvert eksempel hadde valselengden til bestrykningsvalsen en variasjon på 98 - 108 % av bredden mellom rillene på råpapiret, og en gipsplate med høy- eller lavdensitet på hardkantdelen ble anvendt.

Eksempel 1, 2 og 3 er eksempler der valsenes lengder er henholdsvis 98 %, 102 % og 108 % av bredden mellom rillene på det fremsideoverflatedekkende råpapiret som bestemmer gipsplatens bredde. Eksempel 4 og 5 er også eksempler der gipsplatene har en hardkant lavdensitet eller en hardkant høydensitet. Sammenligning 1 er dessuten et eksempel på en flerlags kjerne fremstilt fra en enkel skummet slurry, sammenligning 2 er et eksempel på kombinasjonen av sammenligning 1 med hardkantslurry, og sammenligning 3 er et eksempel der valsens lengde er 95 % av bredden mellom rillene på det fremsideoverflatedekkende råpapiret som bestemmer gipsplatens bredde.

Fra disse eksperimentelle resultatene på eksemplene blir det forstått at gipsplaten ifølge foreliggende oppfinnelse innehar gode egenskaper for en gipsplate og er utmerket når det gjelder både forebygging av uttørking og egenskaper for spikring. Figur 12 er et SEM-bilde av en adhesjonsdel av det fremsideoverflatedekkende råpapiret og høydensitetslaget nær senteret av et tverrsnitt langs bredderetningen av gipsplaten ifølge foreliggende oppfinnelse. Bildet viser at tykkelsen på adhesjons-grensesnittet mellom høydensitetslaget med basis i et belegg på påføringsslurryen fordelt på råpapiret med fordelingsvalsen og det dekkende råpapiret er omkring 300^m - 600^m. Figur 13 er et bilde av et tverrsnitt av en sideende av gipsplaten med skråkant iføl-ge foreliggende oppfinnelse. På bildet er det nedre råpapiret det baksideoverflatedekkende råpapiret og det øvre råpapiret er det fremsideoverflatedekkende råpapiret.

Bildet viser at formen på hardkantdelen på gipsplaten med basis i den ikke-fordelte andelen formet utenfor en ende på fordelingsvalsen når påføringsslurryen påføres på det fremsideoverflatedekkende råpapiret, er L-formet eller J-formet. I tillegg er tykkelsen til hardkantdelen eller minimumstykkelsen og maksimumstykkelsen til hardkantdelens råpapirets klebedel og langs gipsplatens bredderetning vist.

Industriell anvendbarhet

Ifølge foreliggende oppfinnelse kan som beskrevet over en lettvekts gipsplate med en cellulær porøs gipskjerne, utmerket for å klebe til et dekkende råpapir for en gipsplate, uten uttørking på gipsplatens sidekantdeler på grunn av kunstig tørking ved fremstillingen av gipsplaten og uten noen ulempe for bearbeidbarhet for å slå en spiker inn i gipsplaten oppnås.

I samsvar med en fremgangsmåte for fremstilling av en gipsplate ifølge foreliggende oppfinnelse kan en gipsplate som er utmerket for å klebe til en cellulær porøs gipskjerne og et dekkende råpapir, som hindrer uttørking og uten noen ulemper når det gjelder å slå i en spiker, fremstilles ved å tilveiebringe den enhetlige cellulære porøse gipskjernen uten å kaste bort et skummiddel og skum generert fra skum-midlet.

Claims

1. Gipsplate, karakterisert vedat den omfatter en gipskjerne med en fremsideoverflate, baksideoverflate samt to motstående sideoverflater og to motstående endeoverflater, og et dekkede råpapir (14,16) som dekker fremsideoverflaten, baksideoverflaten samt de to motstående sideoverflatene til gipskjernen, hvor gipskjernen omfatter en hardkantdel med høy tetthet omfattende sideoverflaten dekt med det dekkende råpapiret, minst et høytetthetsområde omfattende én av fremsideoverflaten eller baksideoverflaten, dekket med råpapiret og med en tetthet i all hovedsak lik tettheten i hardkantdelen, og en sentral lavtetthetsdel med en tetthet mindre enn tettheten i hardkantdelen og i høytetthetsområdet og er skrevet inn i kantdelen med høy tetthet og høytetthets-området; idet høytetthetsområdet har en tykkelse på 0,lmm over 1,2 mm langs en retning vertikalt mot én av fremsideoverflaten og baksideoverflaten; og høytetthetshardkantdelen haren tykkelse på 0,1 mm over 15 mm langs en retning vertikalt på sideoverflaten omfattende den harde kanten med høy tetthet.

2. Fremgangsmåte for fremstilling av en gipstavle omfattende; en gipskjerne med en fremsideoverflate, baksideoverflate samt to motstående sideoverflater og to motstående endeoverflater derav, et fremsideoverflatedekkende råpapir (14) dekkende minst fremsideoverflaten og de to motstående sideoverflatene til gipskjernen, og et baksideoverflatedekkende råpapir (16) som festes til det fremsideoverflatedekkende råpapiret og dekker gipskjernens baksideoverflate, hvor gipskjernen haren høytetthetshardkantdel omfattende sideoverflaten, hvor fremgangsmåten omfatter: a) å helle kalsinert gips, vann og minst en type additiv og/eller tilsetningsstoffer i en platerotasjonsmikser (10) og røre for fremstilling av en kalsinert gipsslurry, b) å ekstrahere en porsjon av slurryen av den kalsinerte gipsen fra minst en fraksjoneringsåpning (46) tilsettende på et ytre område av platerotasjonsmikseren og tilsette denne ene porsjonen av slurryen som slurry for påføring på det fremsideoverflatedekkende råpapiret, c) å fordele av påføringsslurryen for anvendelse på det fremsideoverflatedekkende råpapiret ved en fordelingsvalse (22) for å danne en fordelt del av på-føringsslurryen samtidig som det tilveiebringes ikkefordelte deler av påfø-ringsslurryen på begge sider av den fordelte delen, d) å tilsette slurryen av kalsinert gips gjenværende i platerotasjonsmikseren gjennom et materør (64) tilsatt på det ytre område av platerotasjonsmikseren til en leveringsåpning på materøret, e) å helle et skum i den gjenværende slurry av kalsinert gips gjennom et mate-rør og en åpning for å tilsette skum på materøret og jevnt dispergere skummet for å fremstille en kjerneslurry, f) å deponere slurryen for kjernen levert gjennom leveringsåpningen på påfø-ringsslurryen påført fremsideoverflatedekkende råpapir, og g) å folde det fremsideoverflatedekkende råpapiret og feste det baksideoverflatedekkende råpapiret til en kant av fremsideoverflatedekkende råpapiret til å danne en stabel og deretter tørke stabelen, karakterisert vedat lengden av fordelingsvalsen i lengderetning er 98 % til 108 % av avstanden mellom grenselinjen mellom fronten og endeflaten.

3. Fremgangsmåte for fremstilling av en gipstavle i følge krav 2,karakterisert vedat den videre omfatter steget for å tilføre en påfø-ringsslurry på det baksideoverflatedekkende råpapiret og fordele påføringsslurryen på det baksideoverflatedekkende råpapiret med en fordelingsvalse.

4. Fremgangsmåte for fremstilling av en gipstavle i følge krav 2,karakterisert vedat tykkelsen til de fordelte porsjonene er 0,2 mm til 1,5 mm.

5. Fremgangsmåte for fremstilling av gipstavle i følge krav 2,karakterisert vedat den videre omfatter steg for tilsetting av vann og et sett hemmingsmiddel til påføringsslurryen.

6. Fremgangsmåte for fremstilling av gipsplate ifølge krav 2-5,karakterisert vedat den omfatter videre steg for tilsetning av skum til påføringsslurryen.

7. Fremgangsmåte for fremstilling av gipsplate i følge krev 3,karakterisert vedat tykkelsen av påføringsslurryen påført med en fordelingsvalse, tilsatt baksideoverflatedekkende råpapiret, er 0,2 mm til 1,5 mm.

8. Fremgangsmåte for fremstilling av gipsplate ifølge krav 3,karakterisert vedat den videre omfatter steg for tilsetning av vann og et sett hemmingsmiddel til påføringsslurryen tilsatt det baksideoverflatedekkende råpapiret.

9. Fremgangsmåte for fremstilling av gipsplate i følge krav 3,karakterisert vedat den videre omfatter steg for å tilsette skum til på-føringsslurryen tilsatt det baksideoverflatedekkende råpapiret.