NO338551B1

NO338551B1 - Zygomyceter som fiskefôr

Info

Publication number: NO338551B1
Application number: NO20090217A
Authority: NO
Inventors: Lars Edebo
Original assignee: Lars Edebo
Priority date: 2006-06-30
Filing date: 2009-01-15
Publication date: 2016-09-05
Also published as: CA2655755C; EP2040567A4; PL2040567T3; EP2040567B1; WO2008002231A1; US20090136617A1; CA2655755A1; ZA200900202B; DK2040567T3; EP2040567A1; ES2497492T3; NO20090217L

Description

ZYGOMYCETER SOM FISKEFOR

Teknisk område

Den foreliggende oppfinnelsen beskriver bruken av ikke- levende helcellet biomasse av zygomyceter som fiskefor. Dette kan erstatte de store mengder fiskemel som brukes idag.

Bakgrunn for oppfinnelsen

Ved fremstilling av animalsk protein for menneskeføde anses bruk av fisk å

være det økonomisk mest fordelaktige. Dette fordi ikke noe energi konsumeres for å beholde kroppstemperatur. Dessuten omsetter fisk proteiner på en effektiv mate. Det foreligger også overbevisende medisinske data som viser at fisk som mat fremmer helse, forhindrer hjerte-kar-sykdommer og fremmer utviklingen av sentralnervesystemet i fosterlivet.

Dagens fiskefor inneholder imidlertid store mengder fiskeprotein. Ved produksjon av laksefisk og andre mer velsmakende oppdrettsfisk brukes ofte 3-6 ganger (w/w) så mye fangstfisk. Den årlige globale produksjonen av fiskemel fra ville kilder er 6-7000 000 tonn. Som en konsekvens brukes fangstfisk, som med fordel skulle kunne konsumeres direkte av mennesker, til oppdrett av fisk (og andre dyr). Dette er ikke effektivt og bidrar til overfiske i hav og mangel på fisk som mat, spesielt i utviklingsland. Dessuten akkumuleres ikke-nedbrytbare giftige stoffer som PCB, dioksiner, tungmetaller (bly, kvikksølv) og metylkvikksølv i fiskeproduksjonens næringskjede.

Oppdrettsnæringens behov for protein forventes å vise en årlig økning på 6%. Dog forventes produksjonen av fiskemel å minske. Man har lett etter vegetabilske alternativ. Soyaprotein er imidlertid ikke gunstig, da det gir betennelse i tarmen hos laksefisk.

Sammenlagt består i dag det meste av det salmonide fiskeforet i oppdrettsnæringen av ingredienser som alternativt er brukt som menneskeføde. I tradisjonell bioteknologi har målet vært å bruke en organisme til å fremstille et produkt med kommersiell verdi. Dette kan være en substans med høy biologisk aktivitet og verdi, slik som et antibiotikum eller et hormon. Jo høyere verdien på produktet er, desto mindre rolle spiller utgifter for medium og gjenvinning av biprodukter. Når den kommersielle verdien av et produkt er lav, forbedres økonomien dersom man utvikler et system som består av billige substrat, billig produksjonsprosess, og bruk av flere produkter fra prosessen som dannes i biosyntese, eller som allerede finnes i mediet.

Man har lenge ansett at mikrobiell biomasse har vært en egnet proteinkilde ('single cell protein', SCP) for næring til husdyr, men også til mennesker. Mikrober inneholder imidlertid også høye konsentrasjoner av nukleinsyrer inneholdende puriner som kan ende opp som urinsyre som forårsaker alvorlige effekter hovedsakelig ved opptak i nyrene og vev (gikt) hos pattedyr og fugler. Derfor har man villet bruke et steg som renser proteiner i produksjonsprosessen forfor, noe som har økt utgiftene for produksjon.

Fisk er ikke sa følsom for høyt inntak av nukleinsyrer på grunn av dens produksjon av urikase. Dette enzymet deltar i dekomponeringen av urinsyre til urea som er ekstremt løselig, ufarlig og skilles ut. Således behøver ikke engang høye konsentrasjoner av nukleinsyrer i fiskefor dannet av mikrobiell biomasse å forårsake skadelige effekter.

Sopp, såvel i makroskopisk som i mikroskopisk form, er blitt utprøvd som fiskefor. Dette har skapt to utviklingslinjer:

1. Levende celler eller cellekulturer som probiotika, og

2. Ekstraherte substanser eller død ikke-renset biomasse

som prefabrikerte næringsstoffer, ofte i rollen som essensielle vekstfaktorer. 1. Levende kulturer erblitt brukt som prebiotiske organismer, ofte for å forhindre eller behandle infeksjonssykdommer hos fisk.

JP4293457 (Kubo Tadamichi, Abe Shiro, Tanabe Nobucazu, Asano Koichi: Feed composition for preventing and treating infectious disease of fishes) beskriver bruk av forskjellige typer sopp tilhørende askomyceter (Aspergillus, Penicillium) og zygomyceter (Rhizopus, Mucor, Rhizomucor). Soppen dyrkes og tørkes levende for å bevares. Deretter blandes den i små mengder inn i ordinært fiskefor. Man legger vekt på at soppen er en aktiv, levende ingrediens og en mindre komponent i foret.

JP3834763 B2(Okabe Katsumi, Okabe Masako: Mixed feed) viseren lignende tilnærming som også bruker levende kulturer av gjærsoppen Hansenula i kombinasjon med de tråddannende soppene Aspergillus, Rhizopus og Mucor. Dette foret gis til forskjellige typer husdyr.

EP1314359 Al (Koen Molly, Geert Bruggeman: Growth promoter composition for animals) -sitert av foregående JP3834763 B2- bruker en kombinasjon av levende basidiomyceter (hattsopp) med minst en vekstfremmende komponent utvalgt fra en gruppe som omfatter organiske-og ikke-organiske syrer, antibiotika for dyrefor, konvensjonelle emner for tilvekst og planteekstrakter. Det primære formålet er å forbedre det mikrobielle økosystemet i mage-tarm kanalen. Foret gjør at patogene bakterier som Salmonella, Escherichia og andre løsrives og skilles ut. Dette leder til friskere dyr. Man foreslår også undertrykking av virus og protozoiskee patogener i mage-tarm kanalen. Vekstfaktoren tilføres levende materiale som en mindre del av føden. 2. Ekstraherte substanser og ikke- levende biomasse som farmaka og ingredienser i for.

Fisk er den viktigste kilden til omega-3 flerumettede fettsyrer (PUFA) i mat til mennesker. Fisker får PUFA -som opprinnelig dannes i plankton- langs næringskjeden. Disse observasjonene har fort til at man søker i alternative mikrobielle kilder. Encellede marine mikroorganismer som hører til gruppen Thraustochytriales har vist seg å inneholde høye konsentrasjoner av omega-3 PUFA (USP6977167, William R Barclay: Mixtures of omega-3 and omega-6 highly unsaturated fatty aids from euryhaline micro-organisms). Ekstraherte lipider eller mikrobielt helcellemateriale kan tilsettes prosessert føde som et næringstillegg, eller til fisk- og dyrefor for å øke innholdet av omega-3 PUFA i produkter fra disse dyrene. Man kan også bruke ekstraherte lipider i næringsmidler for farmasøytisk og industrielt bruk. Lipider fra cellene frigjøres ved at man, mekanisk eller enzymatisk, bryter ned celleveggen i mikrobene.

Et nært beslektet patent (USP6140365, Thomas Kiy, Ulrich Klein, Stefan Mullner, Dieter Wollbrandt: Preparation of microorganisms comprising omega-3 fatty acid for use as a prophylactic or therapeutic agent against parasitic diseases of animals) utnytter bruk av en farmakologisk akseptabel sammensetning omfattende omega-3 PUFA mot parasittsykdommer hos dyr, spesielt avir coccidiose. Som kilde for omega-3 PUFA brukes vidt forskjellige ikke nært beslektet vannlevende mikroorganismer inkludert mikroalger, Thraustochytrium og Schizochytrium (som i foregående patent), Mortierella (zygomycet), og bakterier.

USP6812009 (Raymond M Gladue, Paul W Behrens: DHA-containing nutritional compositions and methods for their production) vektlegger betydningen av DHA (dokosahexaensyre) og ARA (arakidonsyre) i akvakulturfor. Spesielt materiale som egner seg til larveføde fremstilles fra et bredt spektrum av vannlevende organismer, fortrinnsvis fra algeceller med et høyt DHA-innhold. Mekanisk nedbryting og ekstrahering er også brukt. Også gjær, Schizochytrium, Thraustochytrium og zygomyceten Mortierella som i ovenfor nevnte USP6140365.

USP6251442 (Tomoya Aoyama, Yasuaki Sugimoto: Feed composition for broilers and method for breeding broilers) beskriver at man forebygger hjertesvikt, som viser seg som væske i buken, hos broilere og å øke produktiviteten ved å tilsette coenzym Q til foret. Det er vel kjent at man kan ekstrahere coenzym Q fra zygomyceter som Mucor og Mortierella, gjærsopp som Saccharomyces og Candida, mange bakterieslekter, blader fra tobakksplanten og andre plantematerialer.

KP 1063343 beskriver et for som innbefatter tørkede, lipidproduserende mikrober. WO 2004/103086 beskriver anvendelser av biomasserester for dyreforsupplement. US 4062732 beskriver en fremgangsmåte for å erholde proteaser for kultivering avfungi, som er anvendelig som dyrefor. US 5733539 beskriver et agn for fisk fra en fermentert biomasse.

Sammenfattet beskriver de refererte bidragene tillegg av mindre kvantiteter spesifikke essensielle vekstfaktorer som vitaminer, og spesielt omega-3 PUFA fra mikrobielle kilder, istedenfor å tilføre basale næringsstoffer som proteiner, energikilder og de viktigste byggesteinene til fisk. Man har ikke gitt oppmerksomhet til tarmens evne til å akseptere store kvantiteter av mikrobiell helcellebiomasse og fordøyelse. Som en følge av dette tilbyr de ikke noen erstatning for de store mengdene fangstfisk i økende krav til fiskeoppdrett. Målet med foreliggende oppfinnelse sikter på å tilby en hovedingrediens i fiskefor som går ut fra materiale som ikke brukes til menneskeføde. På denne måten kan fisk, både fra oppdrett og fra vill fisk fra havet, bidra i større grad til helsefremmende mat. En ulempe med zygomycetenes lipider er at de inneholder umettede fettsyrer med 18 karbonatomer istedenfor PUFA med 20 karbonatomer. Dog kan ferskvannsfisk og pattedyr være i stand til å forlenge karbonkjeden og danne dobbeltbindinger, som igjen kan bety at 18 karbonatomer er tilstrekkelig under visse forhold.

Undersøkelser i å bruke bakteriebiomasse som er dyrket på billige medier (metan, petrokjemisk avfall) for fiskeføde har støtt på hindringer fordi bakteriebiomassen har inneholdt endotoxiner og andre gifter som har hatt skadelige effekter på tarmen til fisken. Derfor leter man etter mikrobiell biomasse som er uskadelig forfisketarmen.

Zygomycetes ble tidligere kalt Phycomycetes (algesopp) og regnes som den mest primitive gruppen av sopp. De oppsto for ca. en milliard at siden. DNA-baserte fylogenetiske studier har nylig vist at sopp er nærmere beslektet med dyr enn med andre mikrober som bakterier og mikroskopiske vekster. Zygomyceter har i århundreder blitt vidt brukt i matproduksjon, framfor alt i Serestasia. Tempe, som er en camembert-lignende føde, er fremstilt fra soyabønner ved å bruke stammer av Rhizopus. Dette prøves nå ut i Indonesia for å forbedre ernæringen hos underernærte barn. Dermed burde slike Rhizopus-stammer som er isolert fra tempe være sikre ingredienser i fiskefor.

Zygomycetenes hyfer savner skillevegg, og celleveggen deres består for størstedelen av chitosan. Celleveggene kan veie så mye som 58% av cellens vekt. Ca. halvparten av celleveggen består av chitosan, som er ansvarlig for celleveggens form og høye mekaniske holdbarhet (L Edebo & H Hjorth: Structure and properties of the cell wall skeleton of Rhizopus oryzae. 14 Congr. Internat. Soc. Human and Animal Mycology, Buenos Aires, 2000; H Hjorth: The cell wall of Rhizopus oryzae: Structure, properties and applications, Thesis, Gøteborg University, 2005).

Skalldyr er en viktig del av føden til mange fisk og skalldyr og fordøyes i fiskens tarmorgan. Det ytre skjelettet til skalldyrene inneholder en stor andel chitin/chitosan slik som celleveggen hos visse zygomyceter. Dette tyder på at celleveggen i hyfer hos visse zygomyceter kan være tilgjengelig for enzymatisk nedbrytning av enzymer i tarmen slik at næringsstoffene til biomassen blir tilgjengelige, komponenter fra både protoplasma og fra cellevegg. Vanligvis har andre sopper mer kompliserte cellevegger med en mindre andel chitin/chitosan. Dette kan gjøre at de blir mer irritert og motstandsdyktige mot fordøyelse. Ved fremstilling av papirmasse fra trevirke med sulfittprosessen frigjøres ca. halvparten av trevirket (tørrvekt) i sulfittluten som lignosulfonat 60%, sukker 20% og øvrig materiale 20%. De dominerende sukkertypene er mannose, xylose, galaktose og glukose. Xylose er en pentose, de øvrige er hexoser. Hexosene fermenteres lett av gjær, Saccharomyces cerevisiae, til etanol, mens pentoser ikke fermenteres dersom ikke gjæren er genmodifisert. Xylose forekommer særdeles rikelig i ved fra løvtrær. Sulfittlut (SSL) er godkjent som bindemiddel i dyrefor av FDA. Dette tyder på at det er uskadelig i lave konsentrasjoner og at det er uten stabile toxiske kjemikalier som kan samles opp i kroppen. Zygomyceter er effektive konsumenter av sukker, bade hexoser og pentoser. Imidlertid forekommer toxiske komponenter som furfural, hydroxymetylfurfural og eddiksyre i SSL. Disse hindrer vekst av zygomyceter ved høye konsentrasjoner. De kan konsumeres av soppene forutsatt at visse tiltak gjøres for å fremme veksten.

Sammendrag av oppfinnelsen

Denne oppfinnelsen sikter mot en ingrediens i fiskefor som skal erstatte de enorme kvantiteter fiskemel som brukes i dagens fiskeoppdrett.

Fiskeforet er kjennetegnet ved at det omfatter biomasse fra en zygomycetart, hvor zygomycetbiomassen er framskaffet som død helcelle biomasse, hvor fiskeforet omfatter minst 5 % (w/w) helcelle biomasse av den totale tørrvekten til foret.

Zygomycet biomassen har fortrinnsvis blitt dyrket i form av pellets.

Fiskeforet omfatter minst 7,5 % (w/w), mer foretrukket minst 10% (w/w), enda mer foretrukket minst 20% (w/w), enda mer foretrukket minst 30% (w/w), enda mer foretrukket minst 40% (w/w), enda mer foretrukket minst 50% (w/w), enda mer foretrukket minst 60% (w/w), enda mer foretrukket minst 70% (w/w), enda mer foretrukket minst 80% (w/w), enda mer foretrukket minst 90% (w/w) og mest foretrukket 100% zygomycet biomasse.

I en foretrukket utførelsesform hører zygomycetstammen til phylum Zygomycota.

I en annen foretrukket utførelsesform hører zygomycetstammen til familien Mucoraceae.

I en annen foretrukket utførelsesform hører zygomycetstammen til slekten Rhizopus.

I en annen foretrukket utførelsesform hører zygomycetstammen til arten Rhizopus oryzae.

I en foretrukket utførelsesform er zygomycetstammen isolert fra mat til mennesker.

Zygomycetstammen er fortrinnsvis Rhizopus oryzae zit 102.

Zygomycet biomassen er fortrinnsvis dyrket frem på lignocellulosemateriale.

Lignocellulosematerialet er fortrinnsvis sulfittlut fra framstillingsprosessen av papirmasse.

Den brukte sulfittluten blir fortrinnsvis tilbakeholdt i zygomycetes biomassen for anvendelse som et bindemiddel i fiskeforet.

Fortrinnsvis er lignocellulosemediet tilsatt olje som et middel for å forhindre dannelse av skum.

Oljen er fortrinnsvis laget av triacylglyceroler som inneholder umettede fettsyrer med 18 karbonatomer.

Fortrinnsvis blir chitosan som er tilstede i zygomycetene ekstrahert med varm utblandet svovelsyre, og den uløselige delen brukes til fiskefor.

Ekstraksjonen utføres fortrinnsvis med 1% svovelsyre ved 121 °C i 20 min.

Oppfinnelse vedrører også anvendelse av fiskeforet for oppdrett av fisk.

Fiskeforet anvendes fortrinnsvis for oppdrett av ferskvannsfisk med finner.

I henhold til en annen foretrukket utførelsesform anvendes fiskeforet for oppdrett av salmonide fisker.

I henhold til en annen foretrukket utførelsesform anvendes fiskeforet for oppdrett av skalldyr.

Oppfinnelsen vedrører også anvendelse av død zygomycetbiomasse som erstatning for fiskemel i fiskefor der zygomycetbiomassen er minst 5 % (w/w) av fiskeforet.

I henhold til en foretrukket utførelsesform utgjør zygomycetbiomassen minst 7,5 % (w/w), mer foretrukket minst 10 % (w/w), enda mer foretrukket minst 20 %

(w/w), enda mer foretrukket minst 30 % (w/w), enda mer foretrukket minst 40 %

(w/w), enda mer foretrukket minst 50 % (w/w), enda mer foretrukket minst 60 %

(w/w), enda mer foretrukket minst 70 % (w/w), enda mer foretrukket minst 80 %

(w/w), enda mer foretrukket minst 90 % (w/w) og mest foretrukket 100 % av

fiskeforet.

Zygomycetstammen hører fortrinnsvis til phylum Zygomycota.

I henhold til en annen foretrukket utførelsesform hører zygomycetstammen til familien Mucoraceae.

I henhold til en annen foretrukket utførelsesform hører zygomycetstammen til slekten Rhizopus.

I henhold til en annen foretrukket utførelsesform hører zygomycetstammen til arten Rhizopus oryzae.

I henhold til en annen foretrukket utførelsesform er zygomycetstammen isolert fra mat til mennesker.

I henhold til en annen foretrukket utførelsesform zygomycetstammen er Rhizopus oryzae zit 102.

I henhold til en annen foretrukket utførelsesform har zygomycetbiomassen blitt dyrket i form av pellets.

Når det zygomycetininneholdende foret ble gitt til regnbueørret, oppdaget man uventet at fisken ikke bare spiste det nye foret, men også at deres daglige vektøkning overskred den for fisk som ble matet med standardfor basert på fiskemel.

Man kunne videre se at sopphyfene ble helt fordøyd i tarmen hos regnbueørret, vurdert utfra at man kunne se hyfeelementer i øvre- og midtre, men ikke i nedre del av tarmkanalen.

Ved å bruke dødt, varmekoagulert mikrobemateriale utnyttes mikrobecelleveggen som forpakningsmateriale for næringsstoffer som ellers ville tendere til å løses ut i vannmediet. Det eliminerer også risiko for skadelige effekter som kan forårsakes av levende organismer i nye, ikke avgrensede miljøer.

Detaljert beskrivelse av foretrukne utførelsesformer

Dyrking av zygomyceter

Sulfittlut (SSL), og også SSL etter etanolhevelse med bakergjæren Saccharomyces cerevisiae (SSLex), ble i 'air lift' brukt til å dyrke fram en zygomycetstamme (zit102) som er isolert fra indonesisk tempe (Millati, Edebo, Taherzadeh, Enzyme & Microbial Technol. 36: 294-300, 2005).

Stammen ble opprinnelig identifisert som Rhizopus oryzae, til tross for at

den viste noen forgrenede sporangiforer og kunne vokse ved 50°C, som er atypiske egenskaper for denne arten.

For inokulering av SSL eller SSLex og utblandinger av disse med R. oryzae, tilsatte man ammoniakk og ammoniumfosfat til væskene for å justere pH (pH 5-6,3) og for å gi ekstra kilder av nitrogen og fosfat. Væskene ble brukt for dyrking i konsentrasjoner 25 -100%. Dyrking av zit 102 ble utført i volumer på 60- 70 liter i en 'air lift' fermentor ved 36 -38°C. Ytterrøret på fermentoren var et glassrør med indre diameter på 23cm. Det indre røret var et rustfritt stålrør (indre diameter ca. 16 cm). Luft ble tilført ved den nedre enden av innerrøret gjennom en sintret luftfordeler. Så langt som mulig ble prosessen utført under aseptiske forhold. Skum ble holdt under kontroll med en mekanisk skumslokker og triacylglyceroler oppbygd av umettede fettsyrer med 18 karbonatomer.

Vekst viste seg som sfæriske pellets, ca. 3mm i diameter. Med intervaller på 7-14 timer ble ca. 80% av den dyrkede kulturen høstet ved å plassere en vanlig kjøkkensil som fanget opp mycelbiomassen. Mycelet ble vasket fri fra SSL ved å skylle i kranvann. Biomassen ble deretter frosset eller frysetørket inntil videre bruk. Det kulturvolumet som ble fjernet ble erstattet av fersk SSL, og dyrkingsprosessen repetert.

Utvunnet biomasse var 2- 8 g/L medium. Gjenvinningen var 0,4- 0,75 g mycel per g sukker, som tyder på at det ikke bare var sukker som zygomycetene konsumerte. Etter høsting ble biomassen autoklavert ved 120°C i 30 min for å avlive organismene og for å forenkle penetrasjon gjennom cellekapselen.

I en parallell prosedyre som siktet på å øke ernæringsverdien i biomassen og minske mulige bieffekter av chitosan eller den stive celleveggen, ble biomassen suspendert i utblandet (0,5- 2%) svovelsyre og autoklavert i 121 °C i 20 min, som ekstraherte chitosanet. Væsken ble separert fra den biomassen som var igjen ved varm filtrering (temperaturen høyere en 90°C). Chitosan ble felt ut fra væsken når temperaturen sank til under romtemperatur og ble gjenvunnet til annet bruk.

Kjemisk analyse av zygomycetmycel

Konsentrasjonen av protein var 45% av mycelets tørrvekt.

Videre analyse med aminosyreanalysator (Biochrom Ltd, Cambridge, UK) viste (g aminosyre per kg mycel): cystein 3,66, metionin 8,23, asparginsyre 31,42, treonin 14,54, serin 14,53, glutaminsyre 36,92, prolin 12,66, glycin15,44, alanin 23,32, valin 18,36, isoleucin 19,02, leucin 25,14, tyrosin 35,22, fenylalanin 15,09, histidin 7,38, lysin 23,89, arginin 18,75. Separat analyse av tryptofan viste 4,80 g/kg mycel.

Fett ble analysert i fem forskjellige omganger der alle var dyrket på ulike typer av sulfittlut (kalsium, magnesium, natrium) og viste 10- 20% (w/w). Deres andel umettede fettsyrer med 18 karbonatomer var 70- 80%.

Denne sammensetningen har høy ernæringsverdi. Man kunne ikke se noen signifikant forskjell mellom sammensetningen i fersk og autoklavert mycel.

Oppdrett av ung regnbueørret med fiskefor som inneholder zygomycetmycel

Grupper på 10 unge regnbueørret ble tilbudt for som inneholdt 15- 30%

(tørrvekt) autoklavert zygomycetmycel parallelt med standardfor basert på fiskemel (fiskemel 53 % tørrvekt, dextriner som kokt hvete og havre 28, fiskeolje 15, vitaminer og mineraler 9%; dvs. 16,7- 33,4% av fiskemelet ble erstattet av zygomycetbiomasse). Zygomycetbiomassen erstattet fiskemel og dextriner på isoproteisk basis slik at 100g zygomycetbiomasse erstattet 59 g fiskemel og 41 g dextriner. Fiskene spiste gjerne det zygomycet-inneholdende foret allerede fra start med 15-19% økt fødeinntak (økt

appetitt), og viste tilfredsstillende vektøkning. Når man beregnet den spesifikke veksthastigheten ('specific growth rate', SGR, %/dag) var den 3,4-22% høyere forfiskegruppene som spiste zygomyceter enn for de som spiste standardfor.

Claims

1. Et fiskefor,karakterisert vedat det omfatter biomasse fra en zygomycetart, hvor zygomycetbiomassen er framskaffet som død helcelle biomasse, hvor fiskeforet omfatter minst 5 % (w/w) helcelle biomasse av den totale tørrvekten til foret.

2. Fiskeforet ifølge krav 1,karakterisert vedat zygomycet biomassen har blitt dyrket i form av pellets.

3. Fiskefor ifølge krav 1 eller 2,karakterisert vedat det omfatter minst 7,5 % (w/w), mer foretrukket minst 10% (w/w), enda mer foretrukket minst 20% (w/w), enda mer foretrukket minst 30% (w/w), enda mer foretrukket minst 40% (w/w), enda mer foretrukket minst 50% (w/w), enda mer foretrukket minst 60% (w/w), enda mer foretrukket minst 70% (w/w), enda mer foretrukket minst 80% (w/w), enda mer foretrukket minst 90% (w/w) og mest foretrukket 100% zygomycet biomasse.

4. Fiskefor ifølge et hvilket som helst av de foregående kravene,karakterisert vedat zygomycetstammen hører til phylum Zygomycota.

5. Fiskefor ifølge et hvilket som helst av de foregående kravene,karakterisert vedat zygomycetstammen hører til familien Mucoraceae.

6. Fiskefor ifølge et hvilket som helst av de foregående kravene,karakterisert vedat zygomycetstammen hører til slekten Rhizopus.

7. Fiskefor ifølge et hvilket som helst av de foregående kravene,karakterisert vedat zygomycetstammen hører til arten Rhizopus oryzae.

8. Fiskefor ifølge et hvilket som helst av de foregående kravene,karakterisert vedat zygomycetstammen er isolert fra mat til mennesker.

9. Fiskefor ifølge et hvilket som helst av de foregående kravene,karakterisert vedat zygomycetstammen er Rhizopus oryzae zit 102.

10. Fiskefor ifølge et hvilket som helst av de foregående kravene,karakterisert vedat zygomycet biomassen er dyrket frem på lignocellulosemateriale.

11. Fiskefor ifølge krav 10,karakterisert vedat lignocellulosematerialet er sulfittlut fra fremstillingsprosessen av papirmasse.

12. Fiskefor ifølge krav 11,karakterisert vedat den brukte sulfittluten blir tilbakeholdt i zygomycetes biomassen for anvendelse som et bindemiddel i fiskeforet.

13. Fiskefor ifølge krav 11 eller 12,karakterisertv e d at lignocellulosemediet er tilsatt olje som et middel for å forhindre dannelse av skum.

14. Fiskefor ifølge krav 13,karakterisert vedat oljen er laget av triacylglyceroler som inneholder umettede fettsyrer med 18 karbonatomer.

15. Fiskefor ifølge kravene 1-3,karakterisert vedat chitosan som er tilstede i zygomycetene ekstraheres med varm utblandet svovelsyre, og den uløselige delen brukes til fiskefor.

16. Fiskefor ifølge krav 15,karakterisert vedat ekstraksjonen utføres med 1 % svovelsyre ved 121°C i 20 min.

17. Anvendelse av fiskeforet ifølge et hvilket som helst av kravene 1-16, for oppdrett av fisk.

18. Anvendelse av fiskeforet ifølge et hvilket som helst av kravene 1-16, for oppdrett av ferskvannsfisk med finner.

19. Anvendelse av fiskeforet ifølge et hvilket som helst av kravene 1-16, for oppdrett av salmonide fisker.

20. Anvendelse av fiskeforet ifølge et hvilket som helst av kravene 1-16, for oppdrett av skalldyr.

21. Anvendelse av død zygomycetbiomasse som erstatning for fiskemel i fiskefor der zygomycetbiomassen er minst 5 % (w/w) av fiskeforet.

22. Anvendelse ifølge krav 21, hvor zygomycetbiomassen er minst 7,5 % (w/w), mer foretrukket minst 10 % (w/w), enda mer foretrukket minst 20 % (w/w), enda mer foretrukket minst 30 % (w/w), enda mer foretrukket minst 40 % (w/w), enda mer foretrukket minst 50 % (w/w), enda mer foretrukket minst 60 % (w/w), enda mer foretrukket minst 70 % (w/w), enda mer foretrukket minst 80 % (w/w), enda mer foretrukket minst 90 % (w/w) og mest foretrukket 100 % av fiskeforet.

23. Anvendelse ifølge krav 21, hvor zygomycetstammen hører til phylum Zygomycota.

24. Anvendelse ifølge krav 21, hvor zygomycetstammen hører til familien Mucoraceae.

25. Anvendelse ifølge krav 21, hvor zygomycetstammen hører til slekten Rhizopus.

26. Anvendelse ifølge krav 21, hvor zygomycetstammen hører til arten Rhizopus oryzae.

27. Anvendelse ifølge krav 21, hvor zygomycetstammen er isolert fra mat til mennesker.

28. Anvendelse ifølge krav 21, hvor zygomycetstammen er Rhizopus oryzae zit 102.

29. Anvendelse ifølge krav 21, hvor zygomycetbiomassen har blitt dyrket i form av pellets.