NO338448B1 - Apparat for oppsamling av produksjonsavfall i en brønnboring og fremgangsmåte for opphenting av apparatet - Google Patents

Description

APPARAT FOR OPPSAMLING AV PRODUKSJONSAVFALL I EN BRØNNBORING OG FREMGANGSMÅTE FOR OPPHENTING AV APPARATET

Denne oppfinnelse vedrører et utlignet produksjonsavfall-bailersystem for brønner relatert til produksjon av hydrokarboner. Nærmere bestemt dreier det seg om et apparat for oppsamling av produksjonsavfall i en brønnboring og fremgangsmåte for opphenting av apparatet.

I forbindelse med anlegging, komplettering, drift og vedlikehold av brønner, er det en mulighet for å oppleve sitasjoner hvor produksjonsavfall hoper seg opp og forårsaker problemer.

Et eksempel er produksjonsavfall som hoper seg opp oppå barrierer som skal hentes opp, hvilket hindrer trekkeverktøyene i å komme i inngrep med relevante fiskehalser. Slikt produksjonsavfall kan være resultatet av partikkel produksjon fra reservoaret, eller et resultat av tunge partikler som bunnfelles fra et tungt fluid, så som boreslam.

I andre situasjoner, så som en rekompletteringsoperasjon kan produksjonsavfall dannes av avleiringer (scale) eller rust eller andre komponenter og/eller av partikler som faller av det gamle produksjonsrøret under opphentingsprosessen. Andre eksempler innbefatter stålbiter fra frese- eller kutteoperasjoner, smørefett som har blitt påført på rørgjengene på produksjonsrøret, mistede gjenstander og mer.

Et annet eksempel på opphopning av produksjonsavfall er relatert til avviksbrønner og horisontale brønner. Hvis brønnens produksjonsstrøm-hastighet er for langsom til å produsere partikler fra brønnen, er disse partiklene tilbøyelige til å avsette seg og ho-pe seg opp på bestemte steder i brønnen. Produksjonsavfall vil typisk avsette seg i en seksjon av brønnenkarakterisert veden viss avviksvinkel. Oppstrøms for dette stedet kan strømningshastigheten være tilstrekkelig til å transportere partiklene, men ned-strøms for dette stedet - typisk der hvor brønnvinkelen blir brattere - er strømnings-hastigheten utilstrekkelig til å løfte partiklene ut av brønnen. I slike tilfeller er det en fare for at det dannes forholdsvis lange dyner eller opphopninger i brønnen. I verste fall kan slik opphopning av produksjonsavfall muligens redusere produksjonen eller til og med plugge brønnen. I alle tilfeller representerer slike dyner et problem for vaier-lednings-intervensjoner, hvilket hindrer utplasseringen av verktøy til steder nedenfor produksjonsavfallet, eller, i verste fall, forårsaker at verktøystrengen kjører seg fast i brønnen.

Uttrykket "bailer" er et alminnelig uttrykk for innretninger som brukes til å samle opp og bringe produksjonsavfall ut av brønnen. Det er et mangfold av typer. Trekk som er felles er et oppsamlerrør for å romme produksjonsavfallet som har samlet seg; en utløsningsmekanisme for igangsetting og gjennomføring av oppsamlingen av produksjonsavfall; og en bunnventil/stengemekanisme for å hindre produksjonsavfallet i å forlate oppsamlerrøret under opphenting av baileren fra brønnen etter at den er fylt.

Typiske stengemekanismer for bailere omfatter klaffventiler, seteventiler og kule-ventiler.

Pumpe-bailere opereres ved hjelp av vaierledning (wireline). Etter landing av baileren i produksjonsavfallsøylen, trekkes vaierledningen opp. For denne type bailer er den øv-re del av nedihullsverktøystrengen forbundet til et skaft som er forbundet til et indre stempel i baileren. Ved opptrekking forflyttes dette indre stempel oppover, hvilket forårsaker at produksjonsavfall suges inn i den nedre ende av baileren. En mulig ulempe er at det genereres en forholdsvis begrenset sugekraft.

Andre kjente pumpebaserte bailersystemer opereres med elektriske pumper. Her sir-kuleres brønnfluidet gjennom systemet. Mer spesifikt blir brønnfluidet rutet gjennom oppsamlerrøret ved hjelp av pumpen. Fluidutløpet er forsynt med en skjerm som sør-ger for at produksjonsavfallet holdes inne i oppsamlerrøret. Mulige ulemper med denne type bailer er en noe begrenset sugekraft, og også at baileren kanskje ikke blir skikkelig fylt dersom skjermen opplever for tidlig plugging.

Ett alternativ til de pumpebaserte bailer-systemer er bailere som anvender transport-skruerfor å samle opp og bringe produksjonsavfallet inn i oppsamlerrøret. En be-grensning med skruebailere er at de kanskje ikke er i stand til å fjerne produksjonsavfall som befinner seg på utsiden av utenpåliggende fiskehalser (det vil si at etter at skruen møter en stålgjenstand, kan det ikke samles opp mer produksjonsavfall).

En annen familie av bailer-konsepter er hydrostatiske bailere. I en hydrostatisk bailer inneholder oppsamlerrøret luft ved atmosfærisk trykk ved innkjøring i brønnen. Etter landing av baileren i søylen av produksjonsavfall, frigjøres et stempel. Initialt befinner dette stempelet seg ved den nedre ende av oppsamlerrøret, og, når det frigjøres, vandrer stempelet mot den øvre ende av oppsamlerrøret. Fordi den bakre ende av stempelet blir utsatt for luft ved atmosfærisk trykk, dannes det en kolossal sugekraft ved innløpet til baileren.

Hydrostatiske bailere kan være i stand til samle opp produksjonsavfall som befinner seg i områder hvor andre bailer-systemer ikke kan oppnå tilgang, og også oppsamling av produksjonsavfall som har en slik karakter at andre bailere ikke kan samle det opp (f.eks. delvis herdet produksjonsavfall). Til tross for disse fordeler, er industrien noe nølende til å bruke hydrostatiske bailere. Årsaken til dette erat de er tilbøyelige til å bli fastkjørt i brønnen. Mer presist, i noen situasjoner blir baileren sugd ned i søylen av produksjonsavfall, hvor produksjonsavfallet danner en trykktett slamkake rundt den, hvilket hindrer oppsamlerkammeret med undertrykk i å bli fullstendig trykkutlignet med resten av brønnen. Som et resultat av dette, setter baileren seg fast, og kan ikke hentes opp uten å anvende svært stor kraft på vaierledningen, hvilket forårsaker ska-de på eller brudd av vaierledningen.

Publikasjon NO330997 beskriver et rengjøringsverktøy til bruk i et borehull, hvor rengjøringsverktøyet omfatter et oppsamlingsvolum, og hvor en aktuator i ren-gjøringsverktøyet er anordnet til å være i stand til å redusere et spylevæskevolum som befinner seg i rengjøringsverktøyet, når et avgivende spylefluid fra spylevæske-volumet ledes gjennom et spylerør og rettes mot en gjenstand som skal rengjøres.

Publikasjon WO 2009/153560 A2 beskriver et apparat for frembringelse av en kraft nede i hullet. Apparatet omfatter et rørformet legeme som avgrenser et kammer, en plugg som er bevegelig mellom en første posisjon ved et første kammersted og til en andre posisjon ved et andre kammersted, en sperre tilpasset til løsbart å fastholde pluggen i den første posisjon, og en sperremekanisme for å frigjøre sperren.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å avhjelpe eller redusere i det minste én av ulempene ved kjent teknikk.

Formålet oppnås i samsvar med oppfinnelsen med de karakteristika som er angitt i beskrivelsen nedenfor og i de etterfølgende krav.

I henhold til et første aspekt av den foreliggende oppfinnelse tilveiebringes det et apparat for oppsamling av produksjonsavfall i en brønnboring, hvilket apparat omfatter: - et hus for mottak av produksjonsavfall, idet huset er avgrenset av et oppsamlingsrør med en første ende og en andre ende, en første endedel anordnet ved oppsamler-rørets første ende og en andre endedel anordnet ved oppsamlerrørets andre ende, hvor i det minste den andre endedelen er forsynt med minst én stengbar åpning som tillater enveisstrøm av produksjonsavfall inn i huset; - et frigjørbart stempel for å holde et volum av et første fluid inne i huset, idet volumet av det første fluid har et lavere trykk enn det omgivende brønn bori ngstrykk; - en holdeinnretning for initialt å holde det frigjørbare stempelet i en første posisjon; - en frigjøringsmekanisme for å operere holdeinnretningen på en måte som tillater stempelet å bevege seg fra den første posisjon og til en andre posisjon, hvorved produksjonsavfall bevirkes til å gå inn gjennom den stengbare åpning og inn i huset, hvoretter nevnte volum av det første fluid reduseres,

hvor apparatet videre er forsynt med minst én kanal som strekker seg mellom opp-samlerrørets første ende og andre ende for å tillate kommunikasjon av brønnborings-fluid mellom en utside av nevnte første ende og en utside av nevnte andre ende for å utligne eventuell trykkdifferanse mellom disse.

Som et alternativ til å utligne eventuell trykkdifferanse mellom endepartiene ved hjelp av brønnboringsfluidet, er den foreliggende oppfinnelse ifølge alternativet relatert til et apparat for oppsamling av produksjonsavfall i en brønnboring, hvilket apparat omfatter: - et hus for mottak av produksjonsavfall, hvor huset er avgrenset av et oppsamlings-rør med en første ende og en andre ende, en første endedel anordnet ved oppsamler-rørets første ende og en andre endedel anordnet ved oppsamlerrørets andre ende, og hvor i det minste den andre endedelen er forsynt med minst én stengbar åpning som tillater enveisstrøm av produksjonsavfall inn i huset; - et frigjørbart stempel for å holde et volum av et første fluid inne i huset, idet volumet av det første fluid har et lavere trykk enn det omgivende brønnboringstrykk; - en holdeinnretning for initialt å holde det frigjørbare stempelet i en første posisjon; - en frigjøringsmekanisme for å operere holdeinnretningen på en måte som tillater stempelet å bevege seg fra den første posisjon og til en andre posisjon, hvorved produksjonsavfall bevirkes til å gå inn gjennom den stengbare åpning og inn i huset, hvoretter nevnte volum av det første fluid reduseres, hvor apparatet videre er forsynt med minst én kanal avgrenset av et innløp og et utløp, hvor utløpet er ved husets andre ende som er nedsunket i produksjonsavfallet når apparatet er i en posisjon for oppsamling av produksjonsavfall, og hvor innløpet er i fluidkommunikasjon med et trykksatt andre fluid som befinner seg i et kammer, idet det andre fluidet har et trykk som overstiger et omgivelsestrykk, hvor apparatet omfatter en ventil for styring av fluidkommunikasjon mellom kammeret og utløpet slik at ved utløsing av ventilen strømmer det trykksatte andre fluidet ut av utløpet.

Det første aspektet av oppfinnelsen og alternativet ovenfor har den effekt at ethvert undertrykk generert i det første og/eller andre kammer etter frigjøring av stempelet vil bli trykkutlignet med det andre fluid selv om produksjonsavfallet har dannet en fluidtett tetning rundt et nedre parti av baileren. Baileren i henhold til den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer således en trykkutlignet hydrostatisk bailer som i hovedsak fjerner ulempene ved hydrostatiske bailere ifølge kjent teknikk, og således letter opphenting av baileren inneholdende produksjonsavfall. Selv i det tilfellet hvor det ikke har blitt dannet noe undertrykk i det første og/eller det andre kammer etter frigjøring av stempelet, kan trykkutligningskanalen representere en vesentlig forbedring i forhold til eksisterende løsninger. Årsaken er at en normal bailer-operasjon svært ofte innebærer at baileren suges betydelig inn i søylen av produksjonsavfall. På grunn av dette oppleves det ofte at det være vanskelig å hente opp baileren, selv i det tilfellet hvor det ikke har blitt dannet undertrykk i det første og/eller andre kammer. Årsaken er relatert til undertrykk som dannes ved det første parti av baileren (dvs. den ende som har blitt sugd lengst inn i produksjonsavfallet) som en funksjon av opphenting av den, hvilket resulterer i en sugekraft. Karakteren av denne effekt er ofte at jo hardere det trekkes i vaierledningen, jo større blir denne sugekraften. Utligningskanalen i henhold til den foreliggende oppfinnelse vil tillate at et trykksatt fluid strømmer til en lo-kalitet nær det første parti av baileren og følgelig fylle volumet eller "hulrommet" som er dannet ved trekking av baileren, med trykksatt fluid fra brønnboringen, og den om-talte sugekraft vil bli vesentlig dempet eller eliminert.

I én utførelsesform omfatter den andre endedelen det frigjørbare stempelet, og åpningen er avgrenset av stempelet.

I en foretrukket utførelsesform er stempeletanordnet inne i huset, idet stempelet avgrenser i det minste et første kammer inne i huset og et andre kammer som er i fluidkommunikasjon med den stengbare åpning.

Trykket i det andre kammeret kan være høyere enn trykket i det første kammeret, hvorved, ved operering av frigjøringsmekanismen, stempelet tillates å bevege seg mot det andre endepartiet og tillater at produksjonsavfall beveges gjennom åpningen og inn i det første kammeret.

I én utførelsesform er den minst ene kanal anordnet i veggpartiet.

Som nevnt ovenfor kan innløpspartiet av kanalen være i fluidkommunikasjon med et kammer inneholdende det trykksatte andre fluid, som er anordnet til å bli frigjort ved utløsing av en ventil. Alternativt strekker kanalen seg gjennom endepartiene av apparatet, hvor det trykksatte andre fluid er et brønnboringsfluid.

Kanalen kan være forsynt med midler anordnet i et nedre parti av kanalen for å hindre produksjonsavfall i å gå inn i kanalen ved kjøring av apparatet inn i produksjonsavfallet. Middelet kan være en enveisventil.

I henhold til et andre aspekt av den foreliggende oppfinnelse, tilveiebringes det en fremgangsmåte for å lette opphenting av en hydrostatisk bailer anordnet for oppsamling av produksjonsavfall i en brønnboring, hvor fremgangsmåten omfatter å tillate trykksatt fluid å strømme ut av et nedre parti av apparatet og inn i produksjonsavfallet, hvilket i det minste reduserer eventuelt undertrykk generert under i det minste én av en prosess for oppsamling av produksjonsavfall og en prosess for opphenting av apparatet fra brønnen.

Som tidligere angitt er det to tydelig fordelaktige aspekter tilknyttet fremgangsmåten. Det første fordelaktige aspekt er at undertrykk som dannes under aktivering og operasjon av den hydrostatiske bailer, vil bli eliminert eller redusert. Det andre fordelaktige aspekt er at undertrykk som dannes som en del av prosessdynamikken ved trekking av baileren ut av søylene av produksjonsavfall, elimineres eller reduseres.

Det følgende beskriver et ikke-begrensende eksempel av en foretrukket utførelsesform illustrert på de ledsagende tegninger, hvor: Fig. 1 illustrerer en generisk brønn; Fig. 2 illustrerer en avvikspunkt-seksjon i en brønn med en dyne av produksjonsavfall deri; Fig. 3 illustrerer en hydrostatisk bailer i henhold til den foreliggende oppfinnelse; Fig. 4 illustrerer et initialt trinn i operasjonen med oppsamling av produksjonsavfall; Fig. 5-6 illustrerer ytterligere trinn i operasjonen med oppsamling av produksjonsavfall; Fig. 7a og 7b illustrerer en utførelsesform av en automatisk trykkavlastningsventil egnet til bruk i en toppflens av baileren vist på figurene 3-6; Fig. 8 illustrerer en annen utførelsesform av et bailer-stempel egnet til bruk i baileren; Fig. 9-12 illustrerer operasjonelle trinn for utførelsesformen på fig. 8; Fig. 13 illustrerer en ytterligere alternativ utførelsesform av bailer-stempelet; Fig. 14-17 illustrerer trinn ved operering av systemet i henhold til utførelsesformen vist på fig. 13; Fig. 18 illustrerer enda en annen utførelsesform av baileren i henhold til den foreliggende oppfinnelse, hvor baileren er kjørt inn i brønnen på en vaierledningstraktor, og hvor baileren er forsynt med elektriske aktive-ringsmidler; Fig. 19 illustrerer et eksempel på den foreliggende oppfinnelse, hvor baileren er forsynt med midler for elektrisk aktivering; Fig. 20-23 illustrerer trinn med operasjon av elektrisk aktivering; Fig. 24 illustrerer en bailer i henhold til den foreliggende oppfinnelse, hvor baileren er forsynt med et motoraktiveringsmiddel; Fig. 25 illustrerer et initialt trinn med operering av baileren på fig. 24; Fig. 26 illustrerer en utførelsesform hvor gass ved høyt trykk rutes inn i en kanal ved aktivering av baileren; Fig. 27 illustrerer, i større målestokk, et topp-parti av en bailer som er i inngrep med et fiskeverktøy inneholdende fluid ved høyt trykk brukt for opphenting av en tilfeldig fastkjørt bailer; og Fig. 28a og 28b illustrerer, i større målestokk, et nedre parti av utligningskanalen forsynt med midler for å hindre kanalen i tilfeldig å bli plugget under utplassering og operasjon i brønnen.

På figurene kan lignende eller korresponderende deler bli angitt med de samme hen-visningstall.

Posisjonsangivelser, så som eksempelvis øvre, nedre, ovenfor, nedenfor, og også ret-ninger, så som oppover og nedover, viser til posisjonen vist på figurene.

Fig. 1 illustrerer en generisk brønn 1 som brukes i de etterfølgende illustrerende eksempler. Som det kan ses på figuren omfatter brønnen et produksjonsrør 100 som er kjørt inne i et produksjons-foringsrør 101. Produksjons-foringsrøret er fastholdt til den omgivende bergartformasjon med en ytre sementseksjon 102. Sementen tilveiebringer også en barrieretetning i et ringformet hulrom mellom produksjons-forings- røret 101 og den omgivende bergformasjon. En produksjonspakning 103 danner en tetning i ringrommet mellom produksjonsrøret 100 og foringsrøret 101.

Produksjonsrøret 100 er innsatt eller stukket inn i et produksjonsforlengingsrør 104 via en såkalt stinger-sammenstilling 105. Ringrommet mellom forlengingsrøret 104 og foringsrøret 101 er tettet av en forlengingsrørtetning 106. I den viste utførelsesform er forlengingsrøret 104 sementert til den omgivende formasjon ved hjelp av en nedre sementseksjon 107. For å tilveiebringe et strømningsløp mellom brønnboringen og relevante seksjoner av den omgivende formasjon, er brønnen perforert. Et sett av perforeringer 108 er illustrert.

Et brønnhode 109 er anordnet oppå brønnen 1. En person med fagkunnskap innen teknikken vil forstå at brønnhodet 109 er forbundet til en forbindelsesledning, men dette er her av hensyn til enkelhet ikke illustrert.

I en nedre seksjon av brønnen er det installert en opphentbar barriere 110. Denne barrieren 110 kunne ha blitt installert i forbindelse med generelt vedlikeholdsarbeid eller rekompletteringsarbeid i brønnen. I denne bestemte situasjon har den opphentbare barriere 110 blitt dekket av en søyle 111 av produksjonsavfall. Produksjonsavfallet kan f.eks. ha kommet fra avleiringer som har falt ut ved rekomplettering av brønnen, eller kan genereres av andre handlinger eller hendelser i brønnen. Som et hovedresultat kan man ikke få tilgang til den opphentbare barriere 110, og den kan heller ikke bringes i inngrep med relevante setteverktøy. For å gjøre dette, må produksjonsavfallet fjernes.

Fig. 2 illustrerer en såkalt avvikspunkt-seksjon (kick-off section) eller hæl i brønnen,

hvor brønnens avviksvinkel forandres fra "hovedsakelig vertikal" til "hovedsakelig ho-risontal". Her har det blitt dannet en opphopning eller dyne 112 av produksjonsavfall i et område av produksjonsrøret 100 hvor produksjonsstrømningsmengden er for lav til å transportere produksjonsavfallet i den mer vertikale avviksseksjon av brønnen, og således videre ut av brønnen.

Fig. 3 illustrerer en hydrostatisk bailer 200 i henhold til den foreliggende oppfinnelse. Den hydrostatiske bailer 200 omfatter et oppsamlerrør 201, en bunnflens 202 og en toppflens 203. Bunnflensen 202 omfatteren stengeventil 204, idet formålet med denne er å hindre produksjonsavfall som har samlet seg i å forlate baileren når den hentes opp fra brønnen etter operasjon. Bunnflensen 202 omfatter også et manuelt-operert nedre trykkavblødingssystem 205. Dette er et sikkerhetstrekk som brukes til manuelt å blø av eventuelt innestengt overtrykk i systemet, som kan være tilstede

etter å ha operert det i brønnen.

Et lignende manuelt operert øvre trykkavblødningssystem 206 er anbrakt i toppflensen 203. Toppflensen 203 innbefatter en automatisk trykkavlastningsventil 207, idet formålet med denne er å sørge for at størstedelen av eventuelt innstengt trykk evakueres fra baileren 200 før den blir håndtert av personell. Vaierledningskabelen 208 er innbefattet for illustrerende formål.

Et stempel 209 er montert i bunnenden av baileren 200. Dette sørger for opprett-holdelse av atmosfærisk trykk på innsiden av et oppsamlerkammer 210 når baileren føres inn i brønnen. En tetningsseksjon eller stempeltetning 211 sørger for den nød-vendige trykkintegritet for stempelet 209. Låseprofiler 212 låser stempelet 209 fysisk til en utsparing 225 anordnet i oppsamlerrøret 201 når baileren 200 er i sin initiale posisjon, som vist på fig. 3.

Baileren aktiveres ved hjelp av et stempelfrigjøringssystem 213 som forårsaker at låseprofilene 212 bringe ut av inngrep med utsparingen 225 i oppsamlerrøret 201. For denne illustrerte utførelsesform er frigjøringssystemet 213 forbundet til en aktive-ringsmekanisme 214 som opereres av en aktiveringsnese 215. Det skal forstås at den illustrerte utførelsesform kun er én av et mangfold av aktiveringsmekanismer, og at andre aktiveringsmekanismer kan anvendes.

Aktiveringsnesen 215 kan være dannet på mange forskjellige måter. I én utførelses-form er aktiveringsnesen 215 tilpasset til å passe til konsistensen av det aktuelle produksjonsavfall. Som et eksempel, hvis produksjonsavfallet er forholdsvis kompakt, kan det anvendes en aktiveringsnese 215 med en forholdsvis slank kropp. Hvis produksjonsavfallet er mykt og slamholdig, kan aktiveringsnesen 215 være dannet på en måte som tillater at den maksimerer kontaktarealet med produksjonsavfallet, f.eks. ved å øke det tverrgående areal på tuppen av aktiveringsnesen 215. I svært mykt slam kan tuppen f.eks. være formet til en ganske stor, konveks, parabolsk form, for å maksimere friksjon/motstand ved senking av baileren 200 inn i søylen 111 av produksjonsavfall.

Den øvre del av stempelet 209 omfatter en stempelflens 216 og en stempel-utligningsport 217.

Toppseksjonen av baileren 200 omfatter et direkteutligningssystem 218 som omfatter en utligningshylse 219, nedre tetninger 220, øvre tetninger 221 og en utlignings-

port 222.

En utligningskanal, som er vist som en linje 223, sørger for fluidkommunikasjon mellom toppen og bunnen av baileren 200. Utligningslinjen 223 vil utligne differansetrykk som kan oppstå under operasjon, og hindrer således baileren i å kjøres seg fast på grunn av tilstedeværelsen av differansetrykk.

Et hulrom eller kammer 224 mellom bunnflensen 202 og stempelet 209 er trykksatt til et trykk som er hovedsakelig lik det omgivende brønnboringstrykk. Etter operering av baileren og/eller under etterfølgende opphenting fra brønnen, kan det imidlertid dannes en trykktett slamkake rundt hovedstengeventilen 204, hvilket innebærer at trykk stenges inne i hulrommet 224. Detter er hovedårsaken til å innbefatte det nedre, manuelt opererte trykkavblødningssystem 205 i bunnflensen 202. I en annen utførelses-form kan bunnflensen 202 omfatte andre avblødningsventiler, så som automatis-ke/mekaniske trykkavlastningsventiler.

I den viste utførelsesform er hovedstengeventilen 204 anordnet ute av senter i forhold til bailerens 200 senterakse. Hovedstengeventilen 204 er videre illustrert med en forholdsvis liten innvendig diameter (dvs. med et forholdsvis lite strømningsareal). Disse utførelsesformer har blitt valgt kun for illustrative formål. I andre utførelsesformer kan det gjøres modifikasjoner for å optimere hovedstengeventilen 204 ved hjelp av lokali-sering, geometri, design og dimensjoner. Slike modifikasjoner vil forstås av en person med fagkunnskap innen teknikken. Fig. 4 illustrerer det initiale trinn i operasjonen med oppsamling av produksjonsavfall, hvor aktiveringsnesen 215 senkes inn i søylen 111 av produksjonsavfall. Den fysiske motstand som utøves av søylen 111 av produksjonsavfall forårsaker en skyvekraft på aktiveringsnesen 215, slik at den beveger seg i en retning innover i forhold til baileren 200. Denne bevegelse forårsaker at aktiveringsnesen 215 vekselvirker med aktive-ringsmekanismen 214, som i sin tur vekselvirker med frigjøringssystemet 213, for å forårsake at låseprofilene 212 går ut av inngrep med en utsparing 225, hvilket vil bli omtalt ytterligere nedenfor. Når profilene 212 er går ut av inngrep med utsparingen 225, er stempelet løst, hvorved brønntrykket vil skyve stempelet 209 innover og videre opp inn i baileren 200. Når denne ytterligere bevegelse av stempelet 209 finner sted, vil deler av søylen 111 av produksjonsavfall bli sugd eller drevet inn i oppsamlerkammeret 210 av baileren 200. Denne prosessen skjer vanligvis i kraft av at baileren 200 blir sugd inn i søylen 111 av produksjonsavfall. Fig. 5 illustrerer situasjonen etter at stempelet 209 har vandret sin fulle lengde i oppsamlerkammeret 201. Oppsamlerkammeret 201 har nå hovedsakelig blitt fylt med produksjonsavfall 111. Direkteutligningssystemet 218 har blitt forflyttet av stempelet

209, og utligningsporten 222 er rettet inn med stempelutligningsporten 217. Dette har igjen forårsaket at oppsamlerkammeret 210 blir trykkutlignet med det omgivende brønntrykk. Dette trekk med trykkutligning er hovedsakelig ment for å hindre trykk i å bli stengt inne i baileren ved opphenting, og hvilket kan representere en sikkerhets-trussel for personell som håndterer baileren 200. Effekten av å operere direkteutligningssystemet 218 kan imidlertid også bidra til å redusere og/eller unngå undertrykk i å dannes i de nedre seksjoner av baileren 200 etter aktivering.

På grunn av hovedstengeventilen 204, kombinert med eventuell slamkake som kan dannes i bunnseksjonen av baileren, ses direkteutligningssystemet 218 ikke å være i stand til å eliminere undertrykk i å dannes ved selve bunnen av baileren, dvs. nedenfor hovedstengeventilen 204. For å utligne eventuelt undertrykk som dannes i dette området, er utligningslinjen 223 påkrevd.

En person med fagkunnskap innen teknikken vil forstå at utligningslinjen 223 kan være forsynt med én eller flere ytterligere linjer, for å øke trykkutligningskapasiteten. Utligningslinjen 223 kan videre være forsynt med én eller flere enveis-ventiler eller plugger for å hindre tilfeldig/for tidlig plugging når verktøyet kjøres inn i brønnen, og/eller inn i søylen 111 av produksjonsavfall. Slike systemer med enveisventil/plugg vil typisk hindre produksjonsavfall i å gå inn i utligningslinjen 223 fra den nedre en-de/bunnenden, og således forårsake at linjen plugges, hvorved utligningsfunksjonali-teten blir svekket eller ikke-eksisterende. Fig. 6 illustrerer opphenting av baileren 200 etter oppsamling av produksjonsavfallet 111. Stengeventilen 204 er i den stengte posisjon, og hindrer således produksjonsavfallet i å falle ut av baileren 200 under opphenting. Figurene 7a og 7b illustrerer, i større målestokk, en utførelsesform av den automatiske trykkavlastningsventil 207 anordnet i toppflensen 203 av baileren 200, hvilket er vist på figurene 3-6. Etter operering av baileren 200 og under opphenting ut av brønnen 1, vil utsiden 701 av baileren 200 bli utsatt for et gradvis minkende trykk. Initialt vil innsiden 702 av baileren 200 holde et trykk lik brønntrykket ved den relevante innhentingsdybde. Når baileren 200 hentes opp fra brønnen øker trykkdifferansen mellom utsiden 701 og innsiden 702 av baileren 200 gradvis.

Den automatiske trykkavlastningsventilen 207 omfatter et stempel 703 som holdes i en initial posisjon av en skjærpinne 704, som vist på fig. 7a. En forkomprimert fjær 705 søker å skyve stempelet i en retning oppover, som vist. Etter at trykkavlastningsventilen 207 er aktivert, sørger en kanal 706 for fluidkommunikasjon mellom utsiden

701 og innsiden 702 av baileren 200. En tetning 707 er også innbefattet.

Etterat trykkdifferansen mellom utsiden 701 og innsiden 702 av baileren 200 overstiger et visst nivå, klippes skjærpinnen 704 av, og stempelet 703 forflyttes, som vist på fig. 7b. Det er nå fluidkommunikasjon fra innsiden 702, gjennom kanalen 706 og til utsiden av baileren 200.

Som vist på fig. 7b er stempelet 703 presset ut av sin kanal når det er aktivert. Dette sørger for en god visuell verifikasjon av at trykkavlastningsventilen 207 har blitt aktivert.

Det skal bemerkes at hvis direkteutligningssystemet 218 på figurene 3-6 har blitt forflyttet, vil trykket på innsiden 702 av baileren 200 automatisk bli justert til trykket på utsiden 701 av baileren 200. Hovedhensikten med den automatiske trykkavlastningsventil 207 er å fungere som en erstatning for direkteutligningssystemet 218, eller som en reserveinnretning dersom dens operasjon skulle feile.

Fig. 8 illustrerer en annen utførelsesform av et bailer-stempel 209 og tilknyttede akti-verings- og frigjøringssystemer egnet til bruk i baileren 200. Et hovedstempelelement 801 representerer et legeme som holder differansetrykket ved utplassering av baileren 200 i brønnen. En stempelkjerne 802 tilveiebringer radial støtte for en fingerkopling 212, hvilket holder denne på plass i en utsparing 225 i et oppsamlerrør 201 under utplassering i brønnen 1. I utføreIsesformen vist på fig. 8 er hovedstempelelementet 801 direkte hindret av fingerkoplingen 212 i å bevege seg inn i baileren 200. Et nedre parti av et skaft 803 er forbundet til aktiveringsnesen 215, hvilket er vist på figurene 3-6. Et øvre parti av skaftet 803 er forbundet til et aktiveringsskaft 804. Aktiveringsskaftet 804 strekker seg inn i en sylindrisk forlengelse 805 av hoved stem pel et 801. Tetninger 806, 807 er innbefattet for å sørge for trykkintegritet for bailer-stempelet 209. Stempelkjernestenger 808, som er festet til stangforlengelse 809, er innbefattet for å sørge for at hovedstemplet 801 og stempelkjernen 802 ikke går fra hverandre under operasjon av baileren 200. Tetninger 810, 810' er innbefattet rundt stempel-kjernestengene 808 for å sørge for trykkinteg ritet for bailer-stempelet 209. En utligningskanal 811 sørger for fluid/trykk-kommunikasjon mellom brønnens omgivelser og det indre kammer 812 i den sylindriske forlengelse 805. Dette er påkrevet for å unngå innestengt trykk og/eller tilfeldig operasjon på grunn av temperatureffekter eller lignende.

Aktiveringsskaftet 804 omfatter en radial utvidelse 813, som vist på fig. 8. Det skal imidlertid forstås at det kan tilveiebringes flere enn én radial utvidelse 813. Den radia le utvidelse 813 rager, gjennom et langsgående spor 814 i den sylindriske forlengelse 805, ut til hovedstempelet 801. Når aktiveringsskaftet 804 opereres vil de radiale ut-videlser 813 skyve på en skulder 815 av stempelkjernen 802.

Fig. 8 illustrerer også styrebolter 816 som er festet til fingerkoplingene 212. Styreboltene 816 har en viss grad av frihet med hensyn på langsgående bevegelse inne i utsparingene 817 i stempelkjernen 802. Mer nøyaktig, styreboltene 816 er anordnet til å bevege seg fritt mellom en øvre overflate 818 og en nedre overflate 819 i utsparingen 817.

Utførelsesformen av bailer-stempelet 209, som er illustrert på fig. 8, kan også innbefatte fjærer eller skjærpinner for å forbelaste eller fastholde aktiveringsskaftet 804 mot en nedre posisjon i baileren for den initiale posisjonering og under innkjøring, hvilket følgelig hindrer tilfeldig aktivering før og under senking av baileren inn i søylen av produksjonsavfall. Et korrekt valg av skjærpinnens styrke og/eller fjærkraft i denne relasjon er fortrinnsvis tilpasset til de relevante fluider og produksjonsavfall (kom-pakthet av produksjonsavfall) i brønnen. Dette vil forstås av en person med fagkunnskap innen teknikken, og blir derfor her ikke drøftet i ytterligere detalj. Fig. 9 illustrerer det første operasjonelle trinn for utførelsesformen omtalt på fig. 8. Som et resultat av senking av aktiveringsnesen 215, som vist eksempelvis på fig. 4, inn i en søyle av produksjonsavfall (ikke vist), forflytter dette til sist aktiveringsskaftet 804 oppover. Dette forårsaker igjen at den radiale utvidelse 813 skyver stempelkjernen 802 oppover i henhold til dette. Når stempelkjernen har vandret en viss av-stand, vil fingerkoplingen 212 miste sin radiale støtte, og deretter gå ut av inngrep med utsparingen 225. Dette er illustrert på fig. 10. Når fingerkoplingen 212 løsner fra utsparingen 225 vil bailer-stempelet 209 bli skjøvet oppover i bailerens 200 oppsamlerkammer 210. Dette er illustrert på fig. 11 og videre på fig. 12. Som en følge av den trykkstøtbølge som dannes, suges produksjonsavfall 1101 inn i baileren 200, mer presist inn i et hulrom 224 mellom stempelet 209 og en nedre flens (ikke vist) som ligner den øvre flens 201, vist eksempelvis på figurene 3-6. Fig. 13 illustrerer en ytterligere alternativ utførelsesform av bailer-stempelet 209 og relatert design og filosofi ved operasjon. Et skaft 1301 er i direkte forbindelse med aktiveringsnesen (ikke vist), hvilken ligner aktiveringsnesen 215 vist på eksempelvis fig. 4. Skaftet 1301 strekker seg inn i en sylindrisk forlengelse 805 av hovedstempelet 801. Initialt tetter tetninger 1302, 1303 anordnet på en radial utvidelse av skaftet 1301, en port 1304 i den sylindriske forlengelse 805 av hovedstempelet 801. Porten 1304 er i fluidkommunikasjon med et kammer 1305, som igjen er i fluidkommunika sjon med et kammer 817. I denne utførelsesform har stempelkjernen 802 blitt forsynt med en topptetning 1306.

Fig. 14 illustrerer et første trinn med operering av systemet i henhold til utførelses-formen vist på fig. 13. Når aktiveringsnesen senkes inn i produksjonsavfallet (som vist på fig. 4), skyves skaftet 1301 oppover og inn i baileren 200. Mer nøyaktig, skaftet 1301 blir forskjøvet inn i hulrommet 812, hvilket best ses på fig. 13. Denne forskyv-ningen resulterer i at porten 1304 blir blottlagt for brønntrykk. På grunn av den noe slankere design av skaftet 1301 nedenfor den radiale utvidelse, som rommer tetnin-gene 1302, 1303, er fluidkommunikasjonen god, og de indre deler av bailer-stempelet 209, så som kammeret 1305 og kammeret 817, blir raskt fylt med høytrykksfluider.

Som illustrert på fig. 15, medfører inntrengingen av høytrykksfluider inn i bailer-stempelet 209 at stempelkjernen 802 skyves opp og innover i bailerens 200 evakuer-te/atmosfæriske kammer. Dette forårsaker at fingerkoplingen 212 mister sin radiale støtte og faller sammen innover. Nå er bailer-stempelet 209 frigjort, og er fritt til å bevege seg inne i oppsamlerøret 201. På grunn av de atmosfæriske trykkbetingelser i hulrommet 210 tvinges stempelet inn i dette hulrommet av brønntrykket. Etter dette suges produksjonsavfall inn i baileren 200 fra undersiden. Dette er ytterligere illustrert på figurene 16 og 17.

Fig. 18 viser enda en annen utførelsesform av den forliggende oppfinnelse. Her er baileren 200 kjørt inn i brønnen på et vaierledningsverktøy 1801, så som en vaierledningstraktor. Vaierledningsverktøyet 1801 er forbundet til baileren 200 via en tverrforbindelsesinnretning 1802. For denne utførelsesform aktiveres baileren 200 ved hjelp av et styringssignal og/eller -handling, så som et elektrisk signal og/eller handling. Fig. 18 illustrerer et elektrisk aktiveringssystem. Her omfatter toppseksjonen av baileren 200 en elektrisk konnektorplugg 1803. I én utførelsesform funksjonerer denne elektriske konnektorplugg 1803 også som en trykkbarriere for å beskytte ømfintlige komponenter inne i vaierledningsverktøyet 1801 og tverrforbindelsen 1802 mot å bli utsatt for høyt trykk etter aktivering av baileren 200. En elektrisk kabel/leder 1804 går fra den elektriske konnektorplugg 1803, gjennom størstedelen av bailerens 200 oppsamlerrør 201 og termineres i en elektrisk operert versjon av aktiveringsmekanis-men 214.

Hovedfordelen med elektrisk aktivering erat baileren 200 kan styres av en operatør. Under betraktning av scenarioet på fig. 2, hvor produksjonsavfall kan ha dannet en lang dyne eller opphopning, kan det være fordelaktig å bruke en vaierledningstraktor for å "skyfle" eller komprimere dynen 112 til en større og mer kompakt søyle av pro duksjonsavfall før baileren 200 aktiveres. Et system som opererer på støt kan løse ut for tidlig eller for sent, hvilket kan resultere i en noe uoptimal prosess med oppsamling av produksjonsavfall, mens et operatørstyrt system tillater et langt bedre opp-samlingsmønster for slike scenarioer.

Fig. 19 illustrerer et eksempel på elektrisk aktivering, hvor hovedstempelet 801 og stempelkjernen 802 er låst sammen ved hjelp av låsefingre 1901 festet til hovedstempelet ved hjelp av bolter 1902. Når baileren 200 er i sin initiale posisjon blir låsefingrene 1901 støttet radialt av en radial utvidelse 1903 som danner en integrert del av et skaft 1904. I denne utførelsesform innbefatter hovedstempelet 801 og stempelkjernen 802 en forkomprimert fjær 1914 som søker å skyve stempelkjernen 802 oppover/innover, inn i baileren 200, følgelig bort fra hovedstempelet 801. Skaftet 1904 innbefatter også en flens 1905. En initialt forkomprimert fjær 1906 søker å skyve flensen 1905, og dermed skaftet 1904, nedover i forhold til et flenshus 1910. Et sett av låseprofiler 1907 låser skaftet 1904 i dets initiale posisjon, ettersom den nedre del av låseprofilene 1907 går i inngrep i et låsespor 1908 anordnet i skaftet 1904. I denne utførelsesform omfatter låseprofilene 1907 minst to elementer som, når de er satt sammen, danner en sylindrisk form. Videre holdes låseprofilene 1907 i sin initielt sammenstilte sylindriske form ved hjelp av en smeltetråd 1909 viklet rundt låseprofilene 1907 som danner en sylindrisk sammenstilling. Smeltetråden 1909 er forbundet til den elektriske leder 1804. Den nedre ende av låseprofilene 1907 hviler mot en toppskulder av flenshuset 1910 som er festet til hovedstempelet 801 via konnek-torskaft 1911. Konnektorskaftene 1911 er fastholdt til hovedstempelet 801 med et fastholdelsesmiddel, så som en gjenget forbindelse, eller med andre egnede fasthol-delsesmidler, hvilket vil forstås av en person med fagkunnskap innen teknikken. I den viste utførelsesform brukes låsemutre 1912 som et festemiddel for å feste flenshuset 1910 til konnektorskaftene 1911.

For utførelsesformen illustrert på fig. 19 har hovedstempelet 801 blitt designet med en stempelsugekopp-stakk (swab cup stack) 1913 som et supplement til tetningen 211. Normalt vil stempelsugekopp-stakken 1913 ha bedre tettende evner under den dyna-miske del av operasjonen av baileren 200, dvs. når hovedstempelet 801 beveger seg, hvilket tilveiebringer den best mulige optimering av prosessen med oppsamling av produksjonsavfall.

Fig. 20 illustrerer et første trinn av operasjonen hvor en elektrisk strøm har blitt påført på den elektriske leder 1804. Dette har forårsaket at smeltetråden 1909 (vist i fig. 19) brenner opp eller i det minste forringes til et nivå hvor den komprimerte fjæren 1906 kan overvinne den holdende kraft som utøves av låseprofilene 1907 på skaftets 1904 låsesporet 1908. Som et resultat av dette er skaftet 1904 fritt til å bevege seg ned, skjøvet av fjæren 1906 som utøver kraft på flensen 1905. På fig. 20 har smeltetråden 1809 blitt brent opp, og er følgelig ikke vist.

Fig. 21 illustrerer det neste trinn hvor skaftet 1904 er forflyttet ned, hvorved den radiale utvidelse 1903 ikke lenger støtter låsefingrene 1901 radialt. Låsefingrene 1901 løsner følgelig fra utsparingene og låser ikke lenger hovedstempelet 801 og stempelkjernen 802 sammen.

Slik som illustrert på fig. 22, skyver fjæren 1914 stempelkjernen 802 opp/innover,

og inn i baileren 200. Som en følge av dette støtter stempelkjernen 802 ikke lenger fingerkoplingen 212 radialt. Pluggen 209 frigjøres deretter som beskrevet med hen-visning til forklaringer gitt for tidligere beskrevne utførelsesformer. Dette er videre illustrert på fig. 23.

Fig. 24 illustrerer en alternativ måte for å sørge for operatørstyrt elektrisk aktivering av baileren 200. Initialt holdes sammenstillingen av den sylindriske låseprofil 1907 på plass av en låsesylinder 2401. Låsesylinderen 2401 er festet til en motoraksel 2402 som går gjennom en elektromotor 2403. Motoren 2403 er forbundet til en motorflens 2404 boltet til et motorbærehus 2406 via bolter 2405. Motorbærehuset 2406 er boltet til flenshuset 1910 via bolter 2407. Ved å gjøre dette er motorsammenstillingen direkte fastholdt til hovedstempelet 801. Fig. 25 illustrerer det initiale trinn med operasjon for denne utførelsesform. Her anvendes en operatørkommando/handling for å operere motoren 2403. Dette sørger igjen for at låsesylinderen 2401 trekkes opp, slik at låseprofilene 1907 blir ustøttet. Som beskrevet for den forutgående utførelsesform vist på figurene 19-24, løser dette ut en kaskade av hendelser som resulterer i at baileren 200 blir aktivert. Fig. 26 illustrerer en utførelsesform hvor baileren 200 er forsynt med et kammer 2601 for å romme et fluid under høyt trykk. Fluidet kan f.eks. være en gass, men det kan også, eller alternativt, være en væske. For denne utførelsesform, i forbindelse med operasjonen av selve baileren 200, opereres også en ventil 2602, hvorved høytrykks-fluid strømmer ned utligningslinjen 223. For den gitte utførelsesform opereres ventilen 2602 elektrisk via en kabel 2603, men andre midler som i og for seg er kjent for å utføre operasjonen av ventilen 2602, kan også anvendes. En fordel med å bruke et høytrykksfluid, som her beskrevet, er at dette vil bidra til å hindre baileren 200 i å synke vesentlig inn i søylen av produksjonsavfall 111 under operasjonen. Forutsatt at det finnes en korrekt avstemt strømningskapasitet for utligningslinjen 223, tillater høyt ry kksf lu id et baileren 200 å bli skjøvet gradvis ut av søylen av produksjonsavfall 111 etter operasjonen. I den vist utførelsesform kan kammeret 2601 fylles med fluidet via utligningslinjen 223. Fig. 27 illustrerer i større målestokk et andre scenario med anvendelse av en høyt-rykksgass. Figuren illustrerer seksjoner av et vaierledningsverktøy 2701 som brukes til å hente opp baileren 200 i tilfelle den skulle sette seg fast i produksjonsavfallet 111. Dette kan finne sted hvis utligningslinjen 223 tilfeldigvis blir plugget før operering av baileren 200. For å avhjelpe en slik situasjon blir vaierledningsverktøyet 2701 senket på bailerens 200 toppflens 203, som illustrert på tidligere figurer, så som 26, hvorved et skjørt med elastomeriske tetninger 2702 går inn i og danner en tettende forbindelse mot toppflensen 203. Systemer for forankring av vaierledningsverktøyet 2701 meka-nisk til flensen 203 kan være innbefattet, men er ikke vist på figuren. Når en skikkelig forbindelse er verifisert åpnes en ventil 270 inne i vaierledningsverktøyet 2701 for å tillate høytrykksfluid, f.eks. en gass fra et kammer 2703 i vaierledningsverktøyet 2701, å bli sluppet ut og strømme ned utligningslinjen 223. Dette vil forårsake at det dannes et høyt trykk ved basisen av baileren 200, hvilket letter opphenting av baileren 200, ettersom det høye trykket skyver baileren 200 opp fra den senkede posisjon i søylen 111 av produksjonsavfall. Figurene 28a og 28b illustrerer i større målestokk et nedre parti av baileren 200 som blir forsynt med midler 2801, 2802 for å hindre utligningslinjen 223 i å bli tilfeldig plugget under intervensjon og/eller operasjon i brønnen. Slike trekk vil være del av en foretrukket utførelsesform, gitt at enhver tilfeldig plugging av linjen 223 er svært uønsket. Fig. 28a illustrerer bruken av en tilbakeslagsventil 2801 for å hindre linjen 223 i å bli plugget. Fig. 28b illustrerer bruken av en plugg 2802, så som en plugg la-get av et elastomerisk materiale, for å plugge av ledningen 223. Ved aktivering av baileren 200, vil tilbakeslagsventilen 2801 bli presset til åpen stilling, og/eller plug-gene 2802 vil bli blåst ut fra linjen 223 på grunn av det forholdsvis høye trykk som kommer fra den øvre ende av baileren og ned via linjen 223, hvilket sørger for at linjen 223 forblir fri for urenheter inntil baileren 200 aktiveres, hvoretter linjen åpnes for å tillate fluidstrøm fra bailerens 200 toppseksjon og til bailerens 200 bunnseksjon.

Claims (9)

1. Apparat (200) for oppsamling av produksjonsavfall (111) i en brønnboring, hvilket apparat omfatter: - et hus (201, 202, 203) for mottak av produksjonsavfall (111), hvor huset (201, 202, 203) er avgrenset av et oppsamlerrør (201) med en første ende og en andre ende, en første endedel (203) anordnet ved oppsamlerrørets (201) første ende, og en andre endedel (202) anordnet ved oppsamlerrørets (201) andre ende, hvor i det minste den andre endedelen (202) er forsynt med minst én stengbar åpning (204) som tillater enveisstrøm av produksjonsavfall inn i huset; - et frigjørbart stempel (209) for å holde et volum av et første fluid inne i huset (201, 202, 203), idet volumet av det første fluid har et lavere trykk enn det omgivende brønnboringstrykk; - en holdeinnretning for initialt å holde det frigjørbare stempelet (209) i en første posisjon; - en frigjøringsmekanisme for å operere holdeinnretningen på en måte som tillater stempelet (209) å bevege seg fra den første posisjon og til en andre posisjon, hvorved produksjonsavfall bevirkes til å gå inn gjennom den stengbare åpning (204) og inn i huset, hvoretter nevnte volum av første fluid reduseres,karakterisert vedat apparatet (200) videre er forsynt med minst én kanal (223) som strekker seg mellom opp-samlerrørets (201) første ende og andre ende for å tillate kommunikasjon av brønnboringsfluid mellom en utside av nevnte første ende og en utside av nevnte andre ende for å utligne eventuell trykkdifferanse mellom disse.

2. Apparat (200) for oppsamling av produksjonsavfall (111) i en brønnboring, hvilket apparat omfatter: - et hus (201, 202, 203) for mottak av produksjonsavfall (111), hvor huset (201, 202, 203) er avgrenset av et oppsamlerrør (201) med en første ende og en andre ende, en første endedel (203) anordnet ved oppsamlerrørets (201) første ende, og en andre endedel (202) anordnet ved oppsamlerrørets (201) andre ende, og hvor i det minste den andre endedelen (202) er forsynt med minst én stengbar åpning (204) som tillater enveisstrøm av produksjonsavfall inn i huset; - et frigjørbart stempel (209) for å holde et volum av et første fluid inne i huset (201, 202, 203), idet volumet av det første fluid har et lavere trykk enn det omgivende brønnboringstrykk; - en holdeinnretning for initialt å holde det frigjørbare stempelet (209) i en første posisjon; - en frigjøringsmekanisme for å operere holdeinnretningen på en måte som tillater stempelet (209) å bevege seg fra den første posisjon og til en andre posisjon, hvorved produksjonsavfall bevirkes til å gå inn gjennom den stengbare åpning (204) inn i huset, hvoretter nevnte volum av det første fluid reduseres, hvor apparatet (200) videre er forsynt med minst én kanal (223) avgrenset av et innløp og et utløp, hvor utløpet er ved husets andre ende som er nedsunket i produksjonsavfallet (111) når apparatet (200) er i en posisjon for oppsamling av produksjonsavfall (111), og hvor innløpet er i fluidkommunikasjon med et trykksatt andre fluid som befinner seg i et kammer (2601), idet det andre fluidet har et trykk som overstiger et omgivelsestrykk,karakterisert vedat apparatet (200) omfatter en ventil (2602) for styring av fluidkommunikasjon mellom kammeret (2601) og utløpet slik at, ved utløsing av ventilen (2602), strømmer det trykksatte andre fluidet ut av utløpet.

3. Apparat (200) som angitt i krav 1 eller 2, hvor den andre endedelen (203) utgjøres av det frigjørbare stempelet (209) og åpningen (204) er avgrenset av stempelet (209).

4. Apparat (200) som angitt i krav 3, hvor stempelet (209) anordnet inne i huset (201, 202, 203), idet stempelet (209) avgrenser i det minste et første kammer (210) inne i huset, og et andre kammer (224) som er i fluidkommunikasjon med den stengbare åpning (204).

5. Apparat (200) som angitt i krav 4, hvor trykket i det andre kammeret (224) er høyere enn trykket i det første kammeret (210), hvorved, ved operering av frigjøringsmekanismen, stempelet (209) tillates å bevege seg mot det andre endepartiet (203) og tillater produksjonsavfallet (111) å bli beveget gjennom åpningen (204) og inn i det første kammer (210).

6. Apparat som angitt i krav 1 eller 2, hvor den minst ene kanal (223) er anordnet i veggpartiet (201).

7. Apparat som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, hvor kanalen (223) er forsynt med midler (2801, 2802) anordnet i et nedre parti av kanalen (223), for å hindre produksjonsavfall (111) i å gå inn i kanalen (223) ved kjøring av apparatet (200) inn i produksjonsavfallet (111).

8. Apparat som angitt i krav 7, hvor midlene (2801, 2802) er en enveisventil.

9. Fremgangsmåte for å underlette opphenting av et apparat (200) som angitt i krav 1 eller 2,karakterisert vedat fremgangsmåten omfatter å tillate trykksatt fluid å strømme ut av et nedre parti av apparatet og inn i produksjonsavfallet, hvilket i det minste reduserer eventuelt undertrykk generert under i det minste det ene av en prosess for oppsamling av produksjonsavfall og en prosess for opphenting av apparatet fra brønnen.