NO338332B1 - Drivsko for å styre et rør ettersom det senkes til en sjøbunn - Google Patents

Description

RELATERT SØKNAD

Denne søknad er relatert til United States Patent Application Serial No. 11/115,481, innlevert 27. april 2005, for Conductor Pipe String Deflectorand Method.

OPPFINNELSENS OMRÅDE

Denne oppfinnelse angår en anordning for avveining av en rørstreng som kan være opphengt fra en bore- eller servicerigg eller -plattform.

US 2884068 A omtaler en drivsko utformet for fastgjøring til en ende av et rør som omfatter: en første ende utformet for fastgjøring til et første rør, en andre ende, hvor den andre ende avgrenser den første åpning som et andre rør kan passere gjennom mens det første rørforskyvbart innføres over det andre rør, hvor drivskoen kan føre det første rør når det forskyvbart innføres over det andre rør idet drivskoen har en ytre vegg.

US 2167194 A omtaler et apparat for avbøyning av borehull.

US 3647007 A omtaler en rørstyringsovergang som er forbundet tilstøtende en borkrone ved bunnen av en borestreng, og som styrer kronen inn i innretning med undervannsbrønn.

Målene med foreliggende oppfinnelse oppnås ved en drivsko for å styre et rør ettersom det senkes til en sjøbunn,

kjennetegnet ved at drivskoen omfatter:

et element for inngrep med en fjern ende av røret for å senkes til sjø-bunnen; og

et skråskjærparti anbrakt på enden av elementet fjernt fra røret hvor fluid passerer gjennom drivskoen og går ut via skråskjærpartiet, fluidstrømmen bevirker at drivskoen avbøyer røret i en retning fjernt fra fluidet som går ut av skråskjærpartiet og elementet; og

hvori skårskjærparti forblir inntakt og er ikke påvirket av fluidstrømningen.

Foretrukne utførelsesformer av drivskoen er videre utdypet i kravene 2 til og med 14.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

Fig. 1 viser et oppriss av det nedre parti av en offshore-installasjon som anvender deflektoranordningen ifølge den foreliggende oppfinnelse; Fig. 2 viser et skjematisk oppriss av et kjent system hvor det inngår et ut-valgt parti av installasjonen av utføringsformen vist i fig. 1 med en dykker og vinsjline i bruk med sikte på å brukes til å skyve det øvre parti av en fraskilt rørstreng sideveis; Fig. 3 viser et oppriss av et alternativt, kjent system hvor det inngår en ledekile som er spiddet inn i et forlatt brønnrør; Fig. 4 viser et snitt-oppriss av et deflektorrør ifølge foreliggende oppfinnelse; Fig. 5 viser et utspilt perspektiv-oppriss av en alternativ utføringsform av et deflektorrør ifølge foreliggende oppfinnelse; Fig. 6 viser et lengdesnitt gjennom utføringsformen vist i fig. 5 ifølge foreliggende oppfinnelse; Fig. 6A viser et ende-grunnriss av utføringsformen vist i fig. 6 ifølge foreliggende oppfinnelse; Fig. 6B viser et detaljriss i større målestokk, delvis i snitt, av dyseopptaks-partiet til deflektorrørlegemet, vist i fig. 6A i følge foreliggende oppfinnelse; Fig. 7 viser et sideriss, delvis avskåret, av en alternativ utføringsform av de-flektorrøret ifølge foreliggende oppfinnelse; Fig. 8 viser et skjematisk oppriss av en rørstreng som avbøyes ved hjelp av en fluidstråle ifølge foreliggende oppfinnelse; Fig. 9 viser et skjematisk oppriss av utføringsformen vist i fig. 8 og viser dessuten en andre rørstreng nedsenket over en avbøyd rørstreng ifølge foreliggende oppfinnelse; Fig. 10 viser et skjematisk oppriss av et par konsentriske rør som skyves inn i havbunnen ifølge foreliggende oppfinnelse; Fig. 11 viser et oppriss av den innvendige rørstreng vist i fig. 10 som er blitt fjernet ifølge foreliggende oppfinnelse; Fig. 12 viser et oppriss av en alternativ utføringsform med det utvendige rør vist i fig. 10 på plass under avbøyningsprosessen ifølge foreliggende oppfinnelse; Fig. 13 viser et sideavskåret oppriss av en stråledyse-skifteanordning, med et stempel i en første stilling, ifølge foreliggende oppfinnelse; Fig. 14 viser et sideavskåret oppriss av en alternativ utføringsform med en fallkule på plass, med et stempel i en første stilling, ifølge foreliggende oppfinnelse; Fig. 15 viser et sideavskåret lengdesnitt av utføringsformen vist i fig. 13 med stempelet i en andre stilling ifølge foreliggende oppfinnelse; Fig. 16 viser et sideavskåret oppriss av utføringsformen vist i fig. 15 med fallkulen utdrevet ifølge foreliggende oppfinnelse; Fig. 17 viser et sideavskåret oppriss av utføringsformen vist i fig. 16, som dessuten viser en borkrone ifølge foreliggende oppfinnelse; Fig. 18 viser et sideavskåret oppriss av utføringsformen vist i fig. 17 med dyseskifteanordningen boret ut ifølge foreliggende oppfinnelse; og Fig. 19 viser et billedlig oppriss av en drivsko ifølge foreliggende oppfinnelse. Fig. 20 er en del av det oppriss av en alternativ utføringsform av oppfinnelsen hvor en dyse brukes i sideveggen til et lederrør, hvilket gjør at lederrøret kan bøyes direkte; og Fig. 21 er en grafisk illustrasjon som viser den resulterende avbøyning av et rør som er motsatt vektorsummen av skyvekreftene som genereres i samsvar med oppfinnelsen.

NÆRMERE BESKRIVELSE AV FORETRUKNE UTFØRINGSFORMER

Det skal forstås at den nedenstående beskrivelse kan benytte termene borestreng, rørstreng eller den mer generelle term rør (engelsk: "tubular") om hverandre uten begrensende intensjon. Det skal videre forstås at anordningen og fremgangsmåten som her er beskrevet, kan anvendes på andre rør enn borestreng, foringsrør eller produksjonsrør.

Fig. 1 viser det nedre parti av en typisk, fast offshore-plattform. Det er velkjent innen faget at plattformkonstruksjonen står på havbunnen B, er fortrinnsvis forankret på konvensjonell måte, og har fortrinnsvis vertikalt fordelte avstivere som vist ved avstivere 1a-1d. Det er videre velkjent at plattformen omfatter en flerhet av "slisser" som én eller flere brønner kan bores gjennom. Typisk er føringshylser 15 montert på avstiverne 1a-1d og er hovedsakelig vertikalt rettet inn på linje med "slissene". Utypisk blir rør, som brukes til bore- og produksjonsoperasjoner nedsenket gjennom "slissene" og de motsvarende vertikalt innrettede føringshylser 15. Slike "slisser" og styrehylser er konvensjonelle og kjente innen dette faget.

Det er kjent at på grunn av plassbegrensninger på plattformen 1, er antall "slisser" begrenset. Det er videre kjent at hvis et brønnhull, som svarer til en spesiell "slisse" og dens vertikalt innrettede føringshylser 15 blir ubrukelige, vil også "slissen" bli ubrukelig såfremt ikke rørstrengen, som skal nedsenkes gjennom den ubrukelige "slisse" kan avbøyes, fra en hovedsakelig vertikal stilling for å posisjonere et nytt brønnhull nær det ubrukelige brønnhull. Det er videre kjent innen faget at et brønnhull blir ubrukelig av ulike grunner, innbefattende, men ikke begrenset til, at den eksisterende brønn er tom, eller fastkjørte rør eller verktøy, ugunstige borehullsforhold, og liknende. I et ubrukelig brønnhull blir rørene typisk avskåret under havbunnsnivå og avskrevet med hensyn til bore- og/eller produksjonsoperasjoner. Etter at det ubrukelige brønnhull er avskrevet, blir typisk alle rør fjernet fra den tilsvarende "slisse" og dens vertikalt innrettede føringshylser 15. Følgelig er "slissen" bare ubrukelig med sikte på anvendelse av en hovedsakelig vertikal rørstreng.

Idet det fremdeles vises til fig. 1, skal det bemerkes at når en "slisse" skal gjenopprettes, blir en ny rørstreng 2 nedsenket gjennom den spesielle "slisse" og må avbøyes, i en hovedsakelig horisontal retning, for å føres utenom det ubrukelige brønnhull. Ifølge den foreliggende anordning blir denne avbøyning fortrinnsvis oppnådd ved å anvende et strålerør 3b som nærmere beskrevet nedenfor. Fig. 2 og 3 viser et par kjente systemer med sikte på å prøve å oppnå den nødvendige rørstreng-avbøyning for gjenopprettelse av "slissen". Fig. 2 viser bruk av en dykker 4B for å feste en vinsjline eller kabel 4a til plattformen 1 i et forsøk på å avbøye et rør 5 i en hovedsakelig horisontal retning. En trinse 4 er festet til plattformen 1. Linen 4a er huket rundt røret 5 og trinsen 4 og fører til overflaten og en vinsj på plattformen. Denne metode for avbøyning av en rørstreng oppviser imidlertid flere problemer innbefattende den anstendighet at undervanns-dykkeoperasjoner nødvendigvis er risikable og værforhold må være godtakbare for at dykkere skal kunne operere. Derfor blir prosedyren ofte utsatt under ugunstige værforhold, hvilket fører til uforutsette forsinkelser av offshore-operasjonene. Fig. 3 viser bruk av en ledekile 6 som typisk er spiddet inn i toppen av et eksisterende rør EP som er blitt avskåret under havbunnsnivå. Ledekile-overflaten eller -trauet 6b virker til å lede og avbøye den nedløpende rørstreng 5 horisontalt. Denne fremgangsmåte for avbøyning av en rørstreng oppviser imidlertid også flere problemer innbefattende vanskeligheter med å stikke ledekilen inn i det eksisterende rør og muligheten for at ledekilen vil bli fastkjørt i slammet og fastne for tidlig og atskilles fra rørstrengen. Fig. 4-7 viser utføringsformer av deflektorrøret 3b, ifølge den foreliggende oppfinnelse. Fig. 4 viser grunnkonstruksjonen og virkemåten til deflektorrøret 3b. Fortrinnsvis har deflektorrøret 3b en lukket ende 19. Det skal imidlertid forstås at deflektorrøret 3b ikke trenger å være plassert ved den nederste ende av rør-strengen 3, vist i fig. 1. Deflektorrøret 3b kan være plassert oppe i hullet eller bak ytterligere rørstykker eller anordninger (fig. 7). Det skal imidlertid også forstås at deflektorrøret 3 kan omfatte ulike topp- og bunn-tilkoplinger, så som, men ikke begrenset til, henholdsvis muffe- og tapp-tilkoplinger, og da må den lukkede ende 19 være en separat konstruksjon festet til deflektorrøret 3b ved hjelp av gjenge-feste, sveising eller enhver annen innretning for konvensjonell fastgjøring eller kan være plassert nedihulls for deflektorrøret 3b.

Fortrinnsvis kan pumper eller andre fluid-drivanordninger, så som rigg-pumpene, skyve eller drive sjøvann eller annet fluid inn i rørstrengen 3 i den generelle retning antydet med pilen 17. Valg av fluidet som pumpes inn i rørstrengen 3 kan avhenge av omgivelsene, særlig omgivelsene som fluidet vil bli tømt ut i. Fortrinnsvis blir sjøvannet, eller annet fluid, pumpet gjennom rørstrengen 3 og inn i deflektorrøret 3b.

Fortrinnsvis er en stråledyse 3b2 plassert i deflektorrørets 3b sidevegg og vil utgjøre utløpet for sjøvannet eller annet fluid som pumpes gjennom deflektor-røret 3b. Når fluidet strømmer ut gjennom dysen 3b2 vil det frembringe en fluidstråle 3b1. Fluidstrålen 3b1 vil i sin tur fortrinnsvis frembringe en skyvekraft 3b3. Det skal forstås at størrelsen av trykket i rørstrengens 3 boring og dysens 3b2 størrelse vil innvirke på størrelsen av skyvekraften 3b3, som i sin tur hovedsakelig bestemmer størrelsen av rørstrengens 3 avbøyning. Fagkyndige på området vil innse at dysen 3b2 typisk er en kommersielt tilgjengelig artikkel og finnes i mange ulike størrelser. Imidlertid skal bruk av ikke-kommersielle eller ikke-konvensjonelle dysestørrelser ikke anses som en begrensning av den foreliggende anordning eller fremgangsmåte.

Fig. 5 viser ytterligere detalj av deflektorrøret 3b som fortrinnsvis omfatter et deflektorrørlegeme 16, dyse 3b2, O-ring 18, og holdering 20. Det skal forstås at

dysen 3b2, O-ringen 18 og holderingen 20, uansett hvorvidt kommersielt tilgjenge-lige eller spesialfremstilt for en spesiell anvendelse, er kjent innen faget og ikke vil bli beskrevet nærmere her. Fig. 6 og 6A viser henholdsvis lengdesnitt og enderiss av deflektorrørlegemet 16. Åpning 22 er fortrinnsvis maskineri i veggen til deflek-torrørlegemet 16 for å oppta dysen 3b2. Fig. 6B er et riss i større målestokk av åpningen 22 i veggen til deflektorrørlegemet 16.

Fig. 7 viser en alternativ utføringsform av oppfinnelsen, der deflektorrøret 3b er installert bak eller ovenfor en overgang 13 beliggende ved enden av rør-strengen 3. Overgangen 13 er fortrinnsvis plugget ved sin nedre ende 14 for å la fluid og trykk, i borestrengen eller rørstrengen 3, strømme ut gjennom dysen 3b2. Som vist passerer føringsrøret 3 ved siden av en brofag-avstiver 7 som er anordnet på utsiden av føringshylsen 15 som det ubrukelige brønnhull er tilknyttet gjennom. Føringshylsen 15 befinner seg på den nederste horisontale riggavstiver 1d vist i fig. 1.

Ved gjenopprettelse av en "slisse", blir en borestreng eller rørstreng 3 fortrinnsvis nedsenket gjennom "slissen" som skal gjenopprettes, og minst noen av dens tilsvarende, vertikalt innrettede føringshylser 15, til et punkt omtrent tre til fire fot over havbunnen. Det skal forstås at måldybden kan variere avhengig av flere faktorer som innbefatter, men ikke er begrenset til, den totale havdybde, strøm-ningshastigheter, størrelsen av ønsket avbøyning og størrelsen/vekten avførings-strengen. Det skal således forstås at ved ugunstige forhold kan det være nødven-dig å innlede avbøyningen av rørstrengen 3 tidligere eller senere (dvs. fjernere eller nærmere sjøbunnen) for å oppnå den ønskede avbøyning eller for å unngå andre gjenstander så som, men ikke begrenset til, andre borestrenger, eller andre borerelaterte operasjoner. Rørstrengens 3 posisjon kan så verifiseres ved hjelp av en måleanordning så som et gyroskop. Rørstrengen 3 blir så fortrinnsvis avbøyd ved å aktivere et deflektorrør 3b som fortrinnsvis er festet til enden av rør-strengen 3.

Fig. 8 viser rørstrengen 3 idet den avbøyes ved hjelp av side-skyvekraften 3b3 som frembringes av fluidstrålen 3b1. Fig. 8 viser et ubrukelig brønnhull 21 (idet brønnhullet 21 er ubrukelig som ovenfor beskrevet). Avbøyningen av rør-strengen 3, som fortrinnsvis virker til å føre rørstrengen 3 forbi i det minste den nederste føringshylsen 15 og et ubrukelig brønnhull 21, for derved å gjenopprette den tidligere ubrukelige "slisse" tilknyttet dens vertikalt innrettede føringshylse 15 og ubrukelige brønnhull 21.

Etter at rørstrengen 3 er blitt innført eller spiddet inn i slam- eller sjøbunnen B (fig. 9) blir sjøvann-pumpingen avbrutt og målinger tatt for å verifisere posisjonen til den avbøyde borestreng eller rørstreng 3. Rørstrengen 3 kan så senkes ytterligere ned inntil den fortrinnsvis bærer sin egen vekt aksialt. Det skal forstås at rørstrengen 3 vil hovedsakelig synke gjennom slam- eller sedimentbunnen på grunn av sin egen vekt. Det skal forstås at når borerøret eller rørstrengen 3 senkes videre ned i sjøbunnen B, vil den fortrinnsvis opprettholde sin avbøyde stilling og ikke skifte i en horisontal retning til sin forut-avbøyde, vertikalt innrettede stilling. Rørstrengen 3 kan så frakoples ved rotasjonsbordet (ikke vist) på plattformen, idet det gjenstår en stump som rager ut gjennom rotasjonsdekket (ikke vist). Et annet rør eller en rørstreng 2 (fig. 9) kan så nedsenkes over den avbøyde rørstreng 3. Fig. 9 viser drivrøret eller rørstrengen 2 installert, fortrinnsvis skjøvet over den avbøyde rørstreng 3. Fig. 9, 10 og 12 viser rørstrengen 2 og den avbøyde rør-streng 3 i et hovedsakelig konsentrisk forhold. Dette er imidlertid valgfritt, ettersom den for å opprettholde et hovedsakelig konsentrisk forhold vil være nødvendig å bruke en eller annen form for sentreringsanordning (ikke vist), så som en konvensjonell rør-sentreringsenhet. Den avbøyde rørstreng 3 virker fortrinnsvis som en føringsstreng for å avbøye rørstrengen 2 etter hvert som den nedsenkes, over det avbøyde rør eller rørstrengen 3, til sjøbunnen B. Rørstrengen 2 vil fortrinnsvis bli presset inn i slammet under havbunnsnivå som vist i fig. 10. Rørstrengen 3 kan så trekkes tilbake fra innsiden av røret eller rørstrengen 2, som vist i fig. 11. Det skal forstås at leder-broavstiveren 7 også kan bistå ved forskyvningsinnrettingen av drivrøret eller rørstrengen 2. Leder-broavstiveren 7 vil fortrinnsvis bidra ved å hindre at drivrøret eller rørstrengen 2 beveges i en hovedsakelig horisontal retning mot det ubrukelige brønnhull 21. Fig. 12 viser en alternativ utføringsform lik den som er vist i fig. 8, bortsett fra at både rørstrengen 3, med deflektorrøret 3b og rørstrengen 2, er installert / nedsenket sammen til en ønsket posisjon over sjøbunnen B. Det skal forstås at rørstrengen 3 er installert/nedsenket mens den er plassert i rørstrengens 2 boring. Som ovenfor beskrevet, kan pumper aktiveres for å bevirke strømming gjennom fluidstrålen 3b1 og derved frembringe en sidebelastning 3b3 og avbøye både rør-strengen 3 og rørstrengen 2. Når de er avbøyd, kan både rørstrengen 3 og rør-strengen 2 slippes / innføres i slammet for å sikre den avbøyde posisjon. Videre, som vist i fig. 11, kan den indre rørstreng 3 trekkes tilbake fra den indre boring i drivrøret eller rørstrengen 2. Fig. 13-18 viser en annen utføringsform av et deflektorrør 3b. Denne utfør-ingsform vil fortrinnsvis tillate deflektorrøret å avbøye rørstrengen, som beskrevet ovenfor, og deretter omlede strålestrømmen fra en sidedyse til en bunndyse eller -åpning for å bistå til innsettingen av borerøret eller rørstrengen 3 i sjøbunnen 3 eller "prelle" av andre obstruksjoner. Fig. 13 viser dyseomstillingsapparatet 23 som kan være opptatt i en rørseksjon 8. Det skal bemerkes at rørseksjonen 8 kan være festet til enden av rørstrengen 3, et rør, eller annet verktøy eller rørdel etter behov, på samme måte som den til deflektorrøret 3b som ovenfor beskrevet. Fortrinnvis omfatter dyseomstillingsapparatet 23 et borbart materiale slik at dyseomstillingsapparatet 23 ikke vil begrense ytterligere boreoperasjoner. Det skal bemerkes at dyseomstillingsapparatet 23 kan brukes som del av en føringsstreng, hvor en større rørstreng installeres over det, eller apparatet 23 kan benyttes til å føre og avbøye det større rør. Idet det fremdeles vises til fig. 13, omfatter dyseomstillingsapparatet en føring 8b som fortrinnsvis er utformet til å føre (styre) stempelet 9. I dets første posisjon, isolerer stempelet 9 boringen 8a i rørseksjonen 8 fra et nedre hulrom 12. Stempelet 9 omfatter fortrinnsvis et antall spor 9c, anordnet rundt stempelet 9, som kan komme i inngrep med motsvarende ribber 8d anordnet rundt den innvendige omkrets av rørseksjonens 8 nedre parti. Inngrepet mellom ribbene 8d og sporene 9c vil fortrinnsvis hindre rotasjon av stempelet 9 når det er nødvendig å bore ut dyseomstillingsapparatet 23 (se fig. 16-17). Det nederste parti av rørseksjonen 8 omfatter fortrinnsvis en ende 8c som fortrinnsvis har en åpning 8f som kan være sirkulær eller ikke-sirkulær, etter ønske.

Stempelet 9 er fortrinnsvis utformet med en sentral kanal 9a som er boret i en hovedsakelig lengderetning og som skjærer en tverrboring 9b som strekker seg gjennom stempelet 9 i en hovedsakelig radial retning. I den første posisjon er stempelet 9 løsbart festet slik at tverrboringen 9b står i fluidforbindelse med dysen 8e. Det skal forstås at stempelet 9b kan holdes i den første posisjon ved hjelp av forskjellige festeinnretninger innbefattende, men ikke begrenset til, skjærskruer, settskruer, ribber, bruddstøtter, pinner, nagler, skruer, bolter, spesielle toleranse-pasninger eller forskjellige andre konvensjonelle fastholdingsmidler.

Som med deflektorrøret 3b, blir fortrinnsvis et fluid, så som sjøvann, pumpet inn i dyseomstillingsapparatet 23 for å aktivere strålestrømmen J1 ved å pumpe eller drive fluidet gjennom dysen 8e. Det skal forstås at fluidet pumpes gjennom røret eller rørstrengen som strekker seg fra rørseksjonen 8 til boreriggen eller annen borekonstruksjon. Når fluidet pumpes gjennom boringen 8a i rørseksjonen 8, vil det fortrinnsvis strømme inn i den sentral kanal 9a, bevege seg inn i tverrboringen 9b, og strømme ut gjennom dysen 8e for å frembringe strålen J1. Strålen J1 vil fortrinnsvis frembringe en skyvekraft på samme måte som strålen 3b1 og derved bringe røret 8 og en eventuelt tilfestet rørstreng til å avbøyes i en retning hovedsakelig motsatt dysen 8e.

Når den ønskede avbøyning er oppnådd og/eller det er ønskelig å skifte operasjon fra sidedysen 8e til bunndysen eller -åpningen 8f, slippes en kule 10 eller annen stopper fortrinnsvis ned gjennom boringen i røret, festet til rørseksjo-nen 8, for å lukke kanalen 9a som vist i fig. 14. Idet sjøvann fortsatt pumpes inn i boringen 8a, bygges trykket opp mot toppen av stempelet 9 og presser fortrinnsvis stempelet 9 nedover til en andre posisjon som vist i fig. 15. Det skal bemerkes at trykkøkingen, som fortrinnsvis skjer på grunn av at kulen eller stopperen 10 blokk-erer kanalen 9a, vil avskjære eller avbryte enhver støtte som holder stempelet 9 i dets opprinnelige posisjon og således tillate dets nedadbevegelse. Etter at stempelet 9 beveger seg fra den første posisjon, vil tverrboringen 9b ikke lenger kommu-nisere med dysen 8e. I den andre posisjon vil tverrboringen 9b fortrinnsvis være åpen til hulrommet 12.

Etter at stempelet 9 har beveget seg til den andre posisjon, blir trykket i boringen 8a ytterligere øket for å pumpe kulen 10 gjennom den sentrale kanal 9a og tverrboringen 9b for å tillate strømming gjennom bunnhullet 8f. Det skal forstås at kulen 10 kan bestå av ulike materialer innbefattende men ikke begrenset til, elastomer, plast eller brytbare materialer, slik at kulen 10 kan deformeres eller briste for å kunne passere gjennom den sentral kanal 9a, tverrboringen 9b, og inn i det nedre hulrom 12. Etter at kulen 10 er skjøvet ut av stempelet 9, som vist i fig. 16, vil enhver strømming gjennom boringen 8a fortrinnsvis være rettet gjennom bunnhullet 8f for å bistå til å redusere forstyrrelse fra slam og sediment som fortrinnsvis løsnes eller fjernes av strømmingen gjennom bunnhullet 8f. Det skal bemerkes at bunnhullet 8f også kan være utformet til å oppta en dyse, så som 8e eller 3b1 for å gi en kraftigere strålestrøm for å minske forstyrrelsen.

Fig. 17 viser en utføringsform hvor rørseksjonens 8 innvendige komponen-ter og den tilfestede rørstreng er klare til å bores ut for påfølgende aktivitet. En frese- eller boreenhet 11, som på vanlig måte kan kjøres på en borestreng, omfatter minst én skjærinnsats 11a. Fagkyndige på området vil forstå at en konvensjonell frese- eller boreenhet 11 fortrinnsvis vil bore eller frese ut hovedsakelig alt materiale som er festet til rørets 8 innvendige diameter. Fig. 18 viser rørstrengen eller røret 8 etter at boreoperasjonen er blitt utført. Typisk kan sidedysen 8e forbli uplugget.

Med henvisning til fig. 19 og 20, vil den nedre ende av drivrøret eller rør-strengen 2 fortrinnsvis omfatte en drivsko 26 som kan være utformet i ett stykke med den nedre seksjon av drivrøret eller rørstrengen 2 eller kan være en separat drivsko festet til den nederste seksjon av drivrøret eller rørstrengen 2. Det skal bemerkes at fastgjøringen av drivskoen 26 er velkjent innen faget og vil ikke bli nærmere beskrevet her. Det skal forstås at selv om de her illustrerte utførings-former viser den nederste ende av rørstrengen 2 med en vinkelformet ende, skal formen ikke anses som begrensning. Mange forskjellige andre ende-utforminger kan inngå i omfanget av denne oppfinnelse, da enden virker til å lette inntrengning i sjøbunnen B og bistå med å føre rørstrengen 2 forbi obstruksjoner når den nedsenkes fra riggen til sjøbunnen B.

Som vist i fig. 19, kan en utføringsform av drivskoen 26 omfatte et skråskjær 28, en massiv bunnende 35 og et hull 34 som er forskjøvet fra skoens 26 langsgående midtlinje. Den massive bunn 35 kan være en plugg, en kapsel, en formstøpt (molded) kapsel, en sveiset ende, eller annet ønsket lukkeelement. Fortrinnsvis vil den massive bunn 35 bestå av et lett borbart, oppbrytbart, eller på annen måte fjernbart materiale, f.eks. polyetylen med høy densitet. Hullet 34 tillater deflektorrøret 3b, og eventuelle tilfestede rør å passere gjennom når røret 2 med større diameter senkes over røret 2 med større diameter senkes over borestrengen eller rørstrengen 3. Skråskjæret 28 tillater fortrinnsvis lederrøret 2 å "prelle" av og ikke henge seg opp i leder-broavstiveren 7 (fig. 8), eller andre rør-strenger, eller annet bore- og produksjonsutstyr hvis det skulle komme i kontakt med den. Det skal bemerkes at når drivskoen 26 innledningsvis kommer i kontakt med leder-broavstiveren 7, andre rørstrenger, eller annet bore- og produksjonsutstyr, vil en punktkraft utøves på drivskoen 6 fra kontakten. Hullet 34 er fortrinnsvis utformet slik at posisjonen til lederrøret eller rørstrengen 2 i forhold til borerøret eller rørstrengen 3 kan styres. Fortrinnsvis vil drivskoen 26 på lederrøret eller rør-strengen 2 effektivt "skrense" av leder-broavstiveren 7 med liten motstand og la rørstrengen 2 trenge inn i sjøbunnen B.

Som videre vist i fig. 19, omfatter en utføringsform av drivskoleddet 26 fortrinnsvis et skråskjær 28 med forsterkningsmateriale 30 på langenden for å hindre krumming av spissen 32. Resten av drivskoen er fortrinnvis fremstilt av stål eller annet ikke-borbart materiale. Skråskjæret 28 kan omfatte ulike vinkler avhengig av faktorer så som, men ikke begrenset til, avstanden til andre føringshylser 15

(fig. 1), andre borestrenger, foringsrør, rørstrenger, verktøyskjøter, rør og andre borerelaterte operasjoner.

Det skal forstås at drivskoen 26, med skråskjæret 28, også kan benyttes til å unngå kollisjoner med andre rørstenger på samme måte som den ovenfor be-skrevne "prelle"-effekt. Videre kan kombinasjonen av drivskoen 26, med skråskjæret 28, og føringsstrengen 3, i likhet med utføringsformen vist i fig. 12, benyttes til å unngå kollisjoner ved aktivering av fluidstrålen 3b1 i sammenheng med skråskjærets 28 "prelle"-operasjon. Det skal også bemerkes at når det er ønskelig, kan fluid også føres gjennom boringen i skoen 26, slik at fluidet, når det strømmer ut gjennom hullet 34, kan bistå til å bevege drivskoen gjennom det bløtere sediment og slam.

Idet det nå vises til fig. 20, er det der vist den nedre ende av et lederrør 200 som har en ende 202 med minst én dyse 204 beliggende i lederrørets 200 sidevegg 206. Ved operering av lederrøret 200, vil fluid som strømmer gjennom dysen 204 bringe lederrøret 200 til å skyves i retning av pilen 208. Med denne utførings-form, ved at dysen er anbrakt direkte i lederrøret, er det ikke behov for bruk av en borestreng og deretter nedsenking av lederrøret over borestrengen. I denne utføringsform blir lederrøret direkte avbøyd.

Som et valg, kan lederrørets 200 nedre ende være fylt med et lett borbart materiale 210, f.eks. hard plast.

Idet det nå vises til fig. 21, en alternativ utføringsform av oppfinnelsen, som viser bruk av en flerhet av dyser i sideveggen til et rør, f.eks. dyser 220 og 230 som genererer en resulterende skyvkraft langs den stiplede linje 240 som indikerer vektorsummen av skyvekreftene som resulterer i en avbøyning av røret langs pilen 215.

Virkemåte

Ved utøvelse av den foreliggende oppfinnelse, med sikte på å gjenopprette bruk av en eksisterende "slisse" som tidligere er blitt brukt i et forlatt brønnhull, må eksisterende streng eller rørstrenger først fjernes.

Alle usementerte rørstrenger, hvis de ikke erfastkjørt i brønnhullet, trekkes utfra det forlatte brønnhull, og vanligvis også eventuelle gjenværende rør mellom sjøbunnen og "slissen" som skal gjenopprettes.

Eventuelle gjenværende rørstrenger avskjæres omtrent 80 fot under havbunnsnivå ved hjelp av konvensjonelt utstyr og metoder som er kjent innen faget for avskjæring av rør så som foringsrørkuttere, produksjonsrørkuttere, borerør-kuttere, og liknende. Slik kjent røravskjæringsteknologi innbefatter bruk av meka-niske kuttere, eksplosive kuttere, kjemiske kuttere og kombinasjoner av disse.

Etter at de eksisterende rørstrenger er blitt fjernet, kjøres nye rørstrenger gjennom den gjenopprettede "slisse" og deretter gjennom de vertikalt atskilte avstivere så som føringshylsene 15 som brukes med avstiverne 1a-1d omtalt i for-bindelse med fig. 1. Den nye streng eller de nye strenger blir så kjørt ned til eller inn i havbunnsslammet og strengen eller strengene kan deretter beveges sideveis ved hjelp av de ulike fluidstråleprosesser som her er beskrevet.

Ut fra det ovenstående vil det fremgå at denne oppfinnelsen er en som er godt egnet til å oppnå alle de formål og hensikter som er angitt ovenfor, sammen med andre foredeler som er innlysende og som er iboende i rørstrengdeflektoren og -fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse.

Rørstrengdeflektoren og -fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse og mange av dens tilsiktede fordeler vil bli forstått ut fra den ovenstående beskrivelse.

Claims (14)

1. Drivsko (26) for å styre et rør (2) ettersom det senkes til en sjøbunn (B),karakterisert vedat drivskoen (26) omfatter: et element for inngrep med en fjern ende av røret (2) for å senkes til sjø-bunnen (B); og et skråskjærparti (28) anbrakt på enden av elementet fjernt fra røret (2) hvor fluid passerer gjennom drivskoen (26) og går ut via skråskjærpartiet (28), fluidstrømmen bevirker at drivskoen (26) avbøyer røret (2) i en retning fjernt fra fluidet som går ut av skråskjærpartiet (28) og elementet; og hvori skårskjærparti (28) forblir inntakt og er ikke påvirket av fluid-strømningen.

2. Drivsko (26) ifølge krav 1, karakterisert vedat den videre omfatter: en rørstreng (3) for å motta røret (2) i et konsentrisk forhold, hvori fluid som beveger seg gjennom røret (2) er styrt gjennom et hull (34), hvori fluidet som beveger seg gjennom hullet (34) skaper en øket strømning med et maksimalt ramtrykk som avbøyer røret (2) i en retning vesent-lig motsatt retningen avfluidstrømningen gjennom hullet (34), og hvori rørstrengen (3) beveger seg i samsvar med det avbøyde rør (2) slik at rørstrengen (3) kan posisjoneres nøyaktig.

3. Drivsko (26) ifølge krav 2, karakterisert vedat den videre omfatter: frigjøringen av røret (2) fra rørstrengen (3) for å posisjonere rørstrengen (3).

4. Drivsko (26) ifølge krav 1, karakterisert vedat skråskjærpartiet (28) til drivskoen (26) omfatter borbart materiale for å fjerne skråskjærpartiet (28) for å posisjonere røret (22).

5. Drivsko (26) ifølge krav 1, karakterisert vedat drivskoen (26) er en integral del av røret (2).

6. Drivsko (26) ifølge krav 1, karakterisert vedat drivskoen (26) er anbrakt på røret (2).

7. Drivsko (26) ifølge krav 2, karakterisert vedat hullet (34) er forskjøvet fra en langsgående senterlinje av drivskoen (26).

8. Drivsko (26) ifølge krav 1, karakterisert vedat enden av elementet fjernt fra røret (2) omfatter et forsterkningsmateriale.

9. Drivsko (26) ifølge krav 2, karakterisert vedat hullet (34) omfatter en stråledyse (8e).

10. Drivsko (26) ifølge krav 1, karakterisert vedat den videre omfatter rørstrengen (3) for å motta røret (2) deri.

11. Drivsko (26) ifølge krav 10, karakterisert vedat den videre omfatter rørstrengen (3) for å motta røret (2) i et ikke-konsentrisk forhold.

12. Drivsko (26) ifølge krav 1, karakterisert vedat skråskjærpartiet (28) omfatter et hull (34) i skråskjærpartiet (28) nærmest røret (2) slik at ettersom fluid passerer gjennom drivskoen (26) og går ut av hullet (34) via skråskjærpartiet (28), bevirker fluidstrøm-ningen at drivskoen (26) avbøyer røret (2) i en retning fjernt fra hullet (34).

13. Drivsko (26) ifølge krav 12, karakterisert vedat skråskjærpartiet (28) omfatter en spiss i skråskjærpartiet (28) fjernt fra røret (2) slik at ettersom fluid passerer gjennom drivskoen (26) og går ut av hullet (34) via skråskjærpartiet (28), bevirker fluidstrøm-ningen at drivskoen (26) avbøyer røret (2) i en retning fjernt fra hullet (34) og spissen i skråskjærpartiet (28) tillater lettere inngang inn i sjøbunnen (B) av drivskoen (26) og røret (2).

14. Drivsko (26) ifølge krav 2, karakterisert vedat den videre omfatter en plugg for hullet (34).