NO338147B1 - Fremgangsmåte for fremstilling av en moden dendrittcelle-populasjon og in vitro fremgangsmåte for produsering av T-celler. - Google Patents

Fremgangsmåte for fremstilling av en moden dendrittcelle-populasjon og in vitro fremgangsmåte for produsering av T-celler. Download PDF

Info

Publication number
NO338147B1
NO338147B1 NO20040965A NO20040965A NO338147B1 NO 338147 B1 NO338147 B1 NO 338147B1 NO 20040965 A NO20040965 A NO 20040965A NO 20040965 A NO20040965 A NO 20040965A NO 338147 B1 NO338147 B1 NO 338147B1
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
cells
antigen
dendritic cells
bcg
ifnγ
Prior art date
Application number
NO20040965A
Other languages
English (en)
Other versions
NO20040965L (no
Inventor
Marnix L Bosch
Original Assignee
Northwest Biotherapeutics Inc
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Northwest Biotherapeutics Inc filed Critical Northwest Biotherapeutics Inc
Publication of NO20040965L publication Critical patent/NO20040965L/no
Publication of NO338147B1 publication Critical patent/NO338147B1/no

Links

Classifications

    • GPHYSICS
    • G01MEASURING; TESTING
    • G01NINVESTIGATING OR ANALYSING MATERIALS BY DETERMINING THEIR CHEMICAL OR PHYSICAL PROPERTIES
    • G01N33/00Investigating or analysing materials by specific methods not covered by groups G01N1/00 - G01N31/00
    • G01N33/48Biological material, e.g. blood, urine; Haemocytometers
    • G01N33/50Chemical analysis of biological material, e.g. blood, urine; Testing involving biospecific ligand binding methods; Immunological testing
    • G01N33/53Immunoassay; Biospecific binding assay; Materials therefor
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K35/00Medicinal preparations containing materials or reaction products thereof with undetermined constitution
    • A61K35/12Materials from mammals; Compositions comprising non-specified tissues or cells; Compositions comprising non-embryonic stem cells; Genetically modified cells
    • A61K35/14Blood; Artificial blood
    • A61K35/15Cells of the myeloid line, e.g. granulocytes, basophils, eosinophils, neutrophils, leucocytes, monocytes, macrophages or mast cells; Myeloid precursor cells; Antigen-presenting cells, e.g. dendritic cells
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K39/00Medicinal preparations containing antigens or antibodies
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P37/00Drugs for immunological or allergic disorders
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P37/00Drugs for immunological or allergic disorders
    • A61P37/02Immunomodulators
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P37/00Drugs for immunological or allergic disorders
    • A61P37/02Immunomodulators
    • A61P37/04Immunostimulants
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07KPEPTIDES
    • C07K14/00Peptides having more than 20 amino acids; Gastrins; Somatostatins; Melanotropins; Derivatives thereof
    • C07K14/435Peptides having more than 20 amino acids; Gastrins; Somatostatins; Melanotropins; Derivatives thereof from animals; from humans
    • C07K14/52Cytokines; Lymphokines; Interferons
    • C07K14/54Interleukins [IL]
    • C07K14/5428IL-10
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07KPEPTIDES
    • C07K14/00Peptides having more than 20 amino acids; Gastrins; Somatostatins; Melanotropins; Derivatives thereof
    • C07K14/435Peptides having more than 20 amino acids; Gastrins; Somatostatins; Melanotropins; Derivatives thereof from animals; from humans
    • C07K14/52Cytokines; Lymphokines; Interferons
    • C07K14/54Interleukins [IL]
    • C07K14/5434IL-12
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07KPEPTIDES
    • C07K14/00Peptides having more than 20 amino acids; Gastrins; Somatostatins; Melanotropins; Derivatives thereof
    • C07K14/435Peptides having more than 20 amino acids; Gastrins; Somatostatins; Melanotropins; Derivatives thereof from animals; from humans
    • C07K14/52Cytokines; Lymphokines; Interferons
    • C07K14/555Interferons [IFN]
    • C07K14/57IFN-gamma
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07KPEPTIDES
    • C07K14/00Peptides having more than 20 amino acids; Gastrins; Somatostatins; Melanotropins; Derivatives thereof
    • C07K14/435Peptides having more than 20 amino acids; Gastrins; Somatostatins; Melanotropins; Derivatives thereof from animals; from humans
    • C07K14/705Receptors; Cell surface antigens; Cell surface determinants
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C12BIOCHEMISTRY; BEER; SPIRITS; WINE; VINEGAR; MICROBIOLOGY; ENZYMOLOGY; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING
    • C12NMICROORGANISMS OR ENZYMES; COMPOSITIONS THEREOF; PROPAGATING, PRESERVING, OR MAINTAINING MICROORGANISMS; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING; CULTURE MEDIA
    • C12N5/00Undifferentiated human, animal or plant cells, e.g. cell lines; Tissues; Cultivation or maintenance thereof; Culture media therefor
    • C12N5/06Animal cells or tissues; Human cells or tissues
    • C12N5/0602Vertebrate cells
    • C12N5/0634Cells from the blood or the immune system
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C12BIOCHEMISTRY; BEER; SPIRITS; WINE; VINEGAR; MICROBIOLOGY; ENZYMOLOGY; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING
    • C12NMICROORGANISMS OR ENZYMES; COMPOSITIONS THEREOF; PROPAGATING, PRESERVING, OR MAINTAINING MICROORGANISMS; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING; CULTURE MEDIA
    • C12N5/00Undifferentiated human, animal or plant cells, e.g. cell lines; Tissues; Cultivation or maintenance thereof; Culture media therefor
    • C12N5/06Animal cells or tissues; Human cells or tissues
    • C12N5/0602Vertebrate cells
    • C12N5/0634Cells from the blood or the immune system
    • C12N5/0636T lymphocytes
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C12BIOCHEMISTRY; BEER; SPIRITS; WINE; VINEGAR; MICROBIOLOGY; ENZYMOLOGY; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING
    • C12NMICROORGANISMS OR ENZYMES; COMPOSITIONS THEREOF; PROPAGATING, PRESERVING, OR MAINTAINING MICROORGANISMS; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING; CULTURE MEDIA
    • C12N5/00Undifferentiated human, animal or plant cells, e.g. cell lines; Tissues; Cultivation or maintenance thereof; Culture media therefor
    • C12N5/06Animal cells or tissues; Human cells or tissues
    • C12N5/0602Vertebrate cells
    • C12N5/0634Cells from the blood or the immune system
    • C12N5/0639Dendritic cells, e.g. Langherhans cells in the epidermis
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K39/00Medicinal preparations containing antigens or antibodies
    • A61K2039/51Medicinal preparations containing antigens or antibodies comprising whole cells, viruses or DNA/RNA
    • A61K2039/515Animal cells
    • A61K2039/5154Antigen presenting cells [APCs], e.g. dendritic cells or macrophages
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K39/00Medicinal preparations containing antigens or antibodies
    • A61K2039/51Medicinal preparations containing antigens or antibodies comprising whole cells, viruses or DNA/RNA
    • A61K2039/515Animal cells
    • A61K2039/5158Antigen-pulsed cells, e.g. T-cells
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K39/00Medicinal preparations containing antigens or antibodies
    • A61K2039/555Medicinal preparations containing antigens or antibodies characterised by a specific combination antigen/adjuvant
    • A61K2039/55511Organic adjuvants
    • A61K2039/55522Cytokines; Lymphokines; Interferons
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K39/00Medicinal preparations containing antigens or antibodies
    • A61K2039/555Medicinal preparations containing antigens or antibodies characterised by a specific combination antigen/adjuvant
    • A61K2039/55588Adjuvants of undefined constitution
    • A61K2039/55594Adjuvants of undefined constitution from bacteria
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K39/00Medicinal preparations containing antigens or antibodies
    • A61K2039/57Medicinal preparations containing antigens or antibodies characterised by the type of response, e.g. Th1, Th2
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C12BIOCHEMISTRY; BEER; SPIRITS; WINE; VINEGAR; MICROBIOLOGY; ENZYMOLOGY; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING
    • C12NMICROORGANISMS OR ENZYMES; COMPOSITIONS THEREOF; PROPAGATING, PRESERVING, OR MAINTAINING MICROORGANISMS; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING; CULTURE MEDIA
    • C12N2500/00Specific components of cell culture medium
    • C12N2500/70Undefined extracts
    • C12N2500/72Undefined extracts from bacteria
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C12BIOCHEMISTRY; BEER; SPIRITS; WINE; VINEGAR; MICROBIOLOGY; ENZYMOLOGY; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING
    • C12NMICROORGANISMS OR ENZYMES; COMPOSITIONS THEREOF; PROPAGATING, PRESERVING, OR MAINTAINING MICROORGANISMS; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING; CULTURE MEDIA
    • C12N2501/00Active agents used in cell culture processes, e.g. differentation
    • C12N2501/20Cytokines; Chemokines
    • C12N2501/24Interferons [IFN]

Landscapes

  • Health & Medical Sciences (AREA)
  • Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Immunology (AREA)
  • Biomedical Technology (AREA)
  • Zoology (AREA)
  • Genetics & Genomics (AREA)
  • General Health & Medical Sciences (AREA)
  • Biotechnology (AREA)
  • Bioinformatics & Cheminformatics (AREA)
  • Biochemistry (AREA)
  • Wood Science & Technology (AREA)
  • Medicinal Chemistry (AREA)
  • Hematology (AREA)
  • Cell Biology (AREA)
  • Microbiology (AREA)
  • Molecular Biology (AREA)
  • General Engineering & Computer Science (AREA)
  • Pharmacology & Pharmacy (AREA)
  • Animal Behavior & Ethology (AREA)
  • Veterinary Medicine (AREA)
  • Proteomics, Peptides & Aminoacids (AREA)
  • Public Health (AREA)
  • Biophysics (AREA)
  • Gastroenterology & Hepatology (AREA)
  • Toxicology (AREA)
  • Chemical Kinetics & Catalysis (AREA)
  • Nuclear Medicine, Radiotherapy & Molecular Imaging (AREA)
  • General Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Epidemiology (AREA)
  • Developmental Biology & Embryology (AREA)
  • Virology (AREA)
  • Urology & Nephrology (AREA)
  • General Physics & Mathematics (AREA)
  • Pathology (AREA)
  • Analytical Chemistry (AREA)
  • Physics & Mathematics (AREA)
  • Food Science & Technology (AREA)

Abstract

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer preparater og fremgangsmåter for å bevirke modning av umodne dendrittceller (DC) og for å prime disse cellene for å bevirke en type 1-immunrespons. Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer også dendrittcelle-populasjoner som er nyttige for aktivering og for fremstilling av Tceller polarisert mot produksjon av type 1-cytokiner og/eller en type 1 -respons. Likeledes tilveiebringes det aktiverte, polariserte T-cellepopulasjoner, og fremgangsmåter for fremstilling av dem.

Description

BAKGRUNN FOR OPPFINNELSEN
Antigen-presenterende celler (APC) er viktige ved utløsning av en effektiv immunrespons. Ikke bare presenterer de antigener for T-celler med antigen-spesifikke T-cellereseptorer, men tilveiebringer også signalene som er nødvendig for T-celleaktivering. Disse signalene er fremdeles ufullstendig definert, men innebærer mange forskjellige celleoverflatemolekyler, så vel som cytokiner eller vekstfaktorer. Faktorene som er nødvendig for aktiveringen av naive eller upolariserte T-celler kan være forskjellig fra dem som kreves for reaktivering av hukommelses-T-celler. Evnen som APC har til både å presentere antigener og avgi signaler for T-celleaktivering, blir vanligvis referert til som en aksessorisk cellefunksjon. Selv om monocytter og B-celler er blitt vist å være kompetente APC, synes deres antigen-presenterende kapasitet in vitra å være begrenset til re-aktivering av tidligere sensibiliserte T-celler. Derfor er de ikke i stand til direkte å aktivere funksjonelt naive eller ikke-primede T-cellepopulasjoner.
Dendrittceller (DCer) er de profesjonelle antigen-presenterende cellene i immunsystemet som antas å være i stand til å aktivere både naive og hukommel-ses-T-celler. Dendrittceller blir i stadig større grad fremstilt ex vivo for anvendelse i immunoterapi, spesielt immunoterapi ved kreft. Fremstilling av dendrittceller med optimale immunostimulerende egenskaper krever en forståelse og utnytting av biologien til disse cellene for dyrkning ex vivo. Forskjellige protokoller for dyrkning av disse cellene er blitt beskrevet, med forskjellige fordeler tilskrevet hver proto-koll. Senere protokoller innbefatter anvendelse av serum-frie medier, og anvendelse av modningsbetingelser som tildeler de ønskede immunostimulerende egenskaper til de dyrkede cellene.
Modning av dendrittceller er prosessen som omdanner umodne DCer, som er fenotypisk lik Langerhans-celler i huden, til modne, antigen-presenterende celler som kan migrere til lymfeknutene. Denne prosessen resulterer i tap av den krafti-ge antigen-opptakskapasiteten som kjennetegner de umodne dendrittcellene, og i oppreguleringen av ekspresjon av ko-stimulerende celleoverflatemolekyler og forskjellige cytokiner. Kjente modningsprotokoller er basert på in vivo-miljøet som DCer antas å møte under eller etter å ha vært utsatt for antigener. Det beste eksemplet på denne tilnærmingen er anvendelse av monocytt-betingede medier (MCM) som et celledyrkningsmedium. MCM blir frembragt in vitro ved dyrkning av monocytter, og anvendes som en kilde til modningsfaktorer. Hovedbestanddelene i MCM som er ansvarlige for modning, er rapportert å være de (pro)inflammatoriske cytokinene Interleukin 1 beta (IL-1p), Interleukin 6 (IL-6) og tumornekrosefaktor-alfa (TNFa). Andre modningsfaktorer innbefatter prostaglandin E2 (PGE2), poly-dldC, vasointestinalpeptid (VIP), bakterielt lipopolysakkarid (LPS), så vel som mycobakterier eller bestanddeler av mycobakterier, så som spesifikke cellevegg-bestanddeler.
Fullt modne dendrittceller skiller seg kvalitativt og kvantitativt fra umodne DCer. Fullt modne DCer uttrykker høyere nivåer av MHC klasse I- og klasse II-antigener, og av T-celle-ko-stimulerende molekyler, dvs. CD80 og CD86. Disse endringene øker kapasiteten som dendrittcellene har til å aktivere T-celler, fordi de øker antigen-tettheten på celleoverflaten, så vel som styrken av T-celleaktiverings-signalet gjennom motstykkende til de ko-stimulerende molekylene på T-cellene, som for eksempel CD28. I tillegg produserer moden DC store mengder cytokiner, som stimulerer og styrer T-celleresponsen. To av disse cytokinene er Interleukin 10 (IL-10) og Interleukin (IL12). Disse cytokinene har motsatt effekt på styringen av den induserte T-celleresponsen. IL-10 produksjon resulterer i induksjon av en Th-2-type-respons, mens IL-12-produksjon resulterer i en Th-1-type-respons. Den sistnevnte responsen er spesielt ønskelig når en cellulær immunrespons er ønsket, så som for eksempel ved kreft-immunoterapi. En Th-1-type-respons resulterer i induksjon og differensiering av cytotoksiske T-lymfocytter (CTL), som er effektorarmen til det cellulære immunsystemet. Denne effektorarmen er mest effektiv til å bekjempe tumorvekst. IL-12 induserer også vekst av naturlige dreper- (NK) celler, og har anti-angiogen aktivitet, som begge er effektive anti-tumorvåpen. Således er anvendelsen av dendrittceller som produserer IL-12, i teorien, optimalt egnet for anvendelse ved immunostimulering.
Visse dendrittcelle-modningsmidler, så som for eksempel baktierelt lipopolysakkarid, bakterielt CpG-DNA, dobbelttrådet RNA og CD40-ligand, er blitt rapportert å indusere umoden DC til å produsere IL-12 og til å prime umoden DC for en Th-1-respons. I motsetning til dette inhiberer anti-inflammatoriske molekyler så som IL-10, TGF-p, PGE-2 og kortikosteroider IL-12-produksjon, og kan prime celler for en Th-2-respons.
Nylig er økning av IL-12-produksjon ved hjelp av dendrittceller blitt rapportert, ved å kombinere interferon-gamma med visse dendrittcelle-modningsfaktorer, så som bakterielt lipopolysakkarid (LPS) og CD40. Både LPS og CD40 har imidlertid en kjent kapasitet til å indusere små mengder av IL-12 under modning. Således er det mulig at tilsetningen av IFNy kun øker den produksjonen. Interferon-gamma-signalisering anvender Jak2-Stat1 -banen, som innbefatter tyrosinfosforyle-ring av tyrosinresten i posisjon 701 på Statl, før dens migrering til kjernen og på-følgende økning av transkripsjon av interferon-gamma-responsive gener. Meget lite er imidlertid kjent om signaltransduksjonsbanene i humane monocytt-avledede dendrittceller. Mekanismen for interferon-gamma-virkning i disse cellene er ikke blitt konstatert.
HILKENS CATHARIEN M.U. ET AL., "Human dendritic cells require exoge-nous interleukin-12-inducing factors to direct the development of naive T-helper cells toward the Th 1 phenotype", Blood, W.B. Saunders, Philadelphia, VA, US, vol. 90, no. 5, 1997, side 1920-1926 angir at dendritiske celler (DC) er essensielle inducere av spesifikke primære immunresponser fordi de er de eneste antigenpresenterende cellene som effektivt kan aktivere naive T-hjelpeceller.
TSUJI SHOUTARO ET AL., "Maturation of human dendritic cells by cell wall skeleton of mycobacterium bovis bacillus Calmette-Guérin:involvement of toll-like receptors", Infection and Immunity, American Society for Microbiology. Wa-shington, US, vol. 68, no. 12, 2000, side 6883-6890 beskriver at celleveggskjelet-tet til Mycobacterium bovis bacillus Calmette-Guerin (BCGCWS) induserer modning av humane dendritiske celler. Vidre beskrives en metode for modning av makrofager vha. BCG og IFN-y.
DEMANGEL CAROLINE ET AL., "Protection against aerosol Mycobacterium tuberculosis infection using Mycobacterium bovis bacillus Calmette Guérin-infected dendritic cells", European Journal of Immunology, vol. 29, no. 6, 1999, side 1972-1979, vedrører bruk av Mycobacterium bovis bacillus Calmette Guérin (BCG) infiserte dendritiske celler til beskyttelse av aerosol Mycobacterium tuberculosis infeksjon.
Den svekkede bovinstammen (Mycobacterium bovis) av Mycobacterium tuberculosis, nå kjent som bacille Calmette-Guerin (BCG) er blitt anvendt ved kreft-immunoterapi. I ett eksempel har intrablære-administrering av levende BCG vist seg å være effektiv for behandling av blærekreft, selv om mekanismen for denne behandlingen ikke er kjent. Effektene av BCG-administrering er postulert å være mediert av induksjonen av en immunrespons som angriper for eksempel kreftceller. Den spesifikke rollen til BCG i denne responsen antas å være en som generelt bevirker immunreaktivitet, så vel som at den har en hjelpestoff-funksjon i presentasjonen av tumor-antigener overfor immunsystemet.
BCG er også blitt funnet å være et kraftig modningsmiddel for dendrittceller, med evne til å oppregulere modningsmarkøren CD83. BCG kan også oppregulere MHC-molekyler og de ko-stimulerende molekylene CD80 og CD86, samtidig med en reduksjon i endocytt-kapasitet. I tillegg er BCG, eller BCG-avledede lipoarabi-domannaner, blitt rapportert å øke cytokinproduksjon, selv om, i motsetning til resultatene funnet med andre DC-modningsmidler, produksjonan av IL-12 ble funnet å bli spesifikt inhibert. Denne sistnevnte egenskapen, inhiberingen av IL-12-produksjon, reduserer det forlokkende ved å anvende BCG for modning av dendrittceller for immunoterapi, hvor en sterk cellemediert, cytotoksisk respons (Th-1-respons) er ønsket.
Anvendelsen av BCG i aktiv immunoterapi har således potensialet til å bevirke dendrittcelle-modning. Det er imidlertid et behov for preparater og fremgangsmåter for anvendelse av slike preparater som bevirker slik modning av dendrittceller og som samtidig tilveiebringer bred immunstimulering, og som primer disse dendrittcellene mot en type 1- (Th-1) immunrespons med en sterk cytototoksisk T-cellerespons.
KORT OPPSUMMERING AV OPPFINNELSEN
Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer fremgangsmåter for å bevirke modning av umodne dendrittceller (DC) med et middel som samtidig tilveiebringer bred immunstimulering (dvs. BCG), og for priming av disse cellene for en antigen-spesifikk, cytotoksisk T-cellerespons. I ett aspekt tilveiebringes det en fremgangsmåte for fremstilling av en moden dendrittcelle-populasjon, som omfatter:
å tilveiebringe umodne dendrittceller; og
å bringe de umodne dendrittcellene i kontakt med bacillus Calmette-Guerin (BCG) og Interferon gamma (IFNy) under in vitro dyrkningsbetingelser som er egnet for modning av de umodne dendrittcellene, for å danne en moden dendrittcelle-populasjon;
hvor den modne dendrittcelle-populasjonen produserer minst omtrent et 1:1 forhold mellom Interleukin 12 og Interleukin 10. Den modne dendrittcelle-populasjonen produserer et høyere forhold mellom Interleukin 12 og Interleukin 10 enn en umoden dendrittcelle-populasjon som ikke er bragt i kontakt med BCG og IFNy alene under modning. De umodne dendrittcellene kan bringes i kontakt med et forhåndsbestemt antigen før eller under kontakten med BCG og IFNy. Det forhåndsbestemte antigenet kan for eksempel være et tumor-spesifikt antigen, et tumor-tilknyttet antigen, et virus-antigen, et bakterie-antigen, tumorceller, bakterieceller, rekombinante celler som uttrykker et antigen, et cellelysat, et membranpreparat, et rekombinant produsert antigen, et peptid-antigen (for eksempel et syntetisk peptid-antigen), eller et isolert antigen.
I visse utførelsesformer kan fremgangsmåten eventuelt videre innbefatte å isolere monocytt-dendrittcelle-forløpere, og dyrkning av forløperne i nærvær av et differensieringsmiddel for å danne en populasjon av umodne dendrittceller. Egnede differensieringsmidler innbefatter for eksempel GM-CSF, Interleukin 4, en kombinasjon av GM-CSF og Interleukin 4, eller Interleukin 13. Monocytt-dendrittcelle-forløperne kan isoleres fra et menneske-individ. I en spesiell utførelsesform produserer de modne dendrittcellene et forhold mellom IL-12 og IL-10 på minst 1:1.
Det tilveiebringes følgelig en fremgangsmåte for produksjon av en moden dendrittcelle-populasjon Den resulterende, modne dendrittcelle-populasjonen produserer en type 1-immunrespons. De umodne dendrittcellene kan bli bragt i kontakt med et forhåndsbestemt antigen før eller i løpet av kontakten med BCG og IFNy. Det forhåndsbestemte antigenet kan for eksempel være et tumor-spesifikt antigen, et tumor-tilknyttet antigen, et virus-antigen, et bakterie-antigen, tumorceller, bakterieceller, rekombinante celler som uttrykker et antigen, et cellelysat, et membranpreparat, et rekombinant produsert antigen, et peptid-antigen (dvs. et syntetisk peptid), eller et isolert antigen.
I visse utførelsesformer kan fremgangsmåten eventuelt videre innbefatte å isolere monocytt-dendrittcelle-forløpere, og å dyrke forløperne i nærvær av et dif ferensieringsmiddel for å danne de umodne dendrittcellene. Egnede differensieringsmidler innbefatter for eksempel GM-CSF, Interleukin 4, en kombinasjon av GM-CSF og Interleukin 4, eller Interleukin 13. Monocytt-dendrittcelle-forløperne blir isolert fra et menneske-individ. I en spesiell utførelsesform produserer de modne dendrittcellene et forhold mellom IL-12 og IL-10 på minst omtrent 1:1.
I enda et annet aspekt tilveiebringes en in vitro fremgangsmåte for produsering av T-celler, omfattende kontakting av modne dendrittceller produsert ved fremgangsmåten ifølge krav 2 eller krav 10 med naive T-celler for å danne aktiverte T-celler som produserer IFNy. De modne dendrittcellene kan følgelig bringes i kontakt med naive T-celler for å danne aktiverte T-celler som produserer IFNy og/eller polarisert for en type 1 - (Th-1) respons. Egnede antigener innbefatter for eksempel et tumor-spesifikt antigen, et tumor-tilknyttet antigen, et virus-antigen, et bakterie-antigen, tumorceller, bakterieceller, rekombinante celler som uttrykker et antigen, et cellelysat, et membranpreparat, et rekombinant produsert antigen, et peptid-antigen (for eksempel et syntetisk peptid-antigen), eller et isolert antigen.
De umodne dendrittcellene kan bringes i kontakt samtidig med det forhåndsbestemte antigenet, BCG og IFNy, eller cellene kan bringes i kontakt med det forhåndsbestemte antigenet før de bringes i kontakt med BCG og IFNy. Det er mulig å isolere monocytt-dendrittcelle-forløpere, og å dyrke forløperne i nærvær av et differensieringsmiddel for å bevirke dannelsen av de umodne dendrittcellene. Egnede differensieringsmidler innbefatter for eksempel GM-CSF, Interleukin 4, en kombinasjon av GM-CSF og Interleukin 4, eller Interleukin 13. Monocytt-dendrittcelle-forløperne kan eventuelt isoleres fra et menneske-individ. I en spesiell utførelsesform er de umodne dendrittcellene og T-cellene autologe med hverandre.
Isolerte, modne dendrittceller som produserer mer Interleukin 12 (IL-12) i forhold til Interleukin 10 (IL-10) tilveiebringes også. De modne dendrittcellene kan tilveiebringes ved modning av umodne dendrittceller med et preparat som omfatter effektive konsentrasjoner av BCG og IFNy, under betingelser som er egnet for modning av dendrittcellene. Et forhåndsbestemt antigen kan eventuelt inkluderes med de isolerte, modne dendrittcellene. Isolerte, modne dendrittceller lastet med et forhåndsbestemt antigen tilveiebringes også. Dendrittcellene kan produsere mer Interleukin 12 (IL-12) enn Interleukin 10 (IL-10), så som foreksempel minst 10 ganger mer IL-12 enn IL-10 enn en lignende, umoden dendrittcelle-populasjon dyrket i nærvær av BCG, uten IFNy, under modning.
Det er mulig å frembringe en type 1- (Th-1) immunrespons i et dyr. Fremgangsmåten innbefatter generelt å tilveiebringe umodne dendrittceller; å bringe de umodne dendrittcellene i kontakt med effektive mengder av BCG og Interferon gamma (IFNy), og et forhåndsbestemt antigen, under dyrkningsbetingelser som er egnet for modning av de umodne dendrittcellene, for å danne modne dendrittceller. De modne dendrittcellene kan enten administreres til et dyr, eller kan bringes i kontakt med naive T-celler, for å danne aktiverte T-celler kjennetegnet ved fremstilling av Interferon gamma (IFNy) og/eller tumornekrosefaktor a (TNFa). De aktiverte T-cellene kan administreres til dyret som har behov for stimulering av en cytotoksisk T-cellerespons på det spesifikke antigenet. Egnede antigener innbefatter for eksempel et tumor-spesifikt antigen, et tumor-tilknyttet antigen, et virus-antigen, et bakterie-antigen, tumorceller, bakterieceller, rekombinante celler som uttrykker et antigen, et cellelysat, et membranpreparat, et rekombinant produsert antigen, et peptid-antigen (for eksempel et syntetisk peptid-antigen), eller et isolert antigen. De umodne dendrittcellene kan eventuelt samtidig bli bragt i kontakt med det forhåndsbestemte antigen, BCG og IFNy, eller de umodne dendrittcellene kan bringes i kontakt med det forhåndsbestemte antigenet før det bringes i kontakt med BCG og IFNy. Det er mulig å isolere monocytt-dendrittcelle-forløpere fra dyret, og å dyrke forløperne i nærvær av et differensieringsmiddel for å danne de umodne dendrittcellene. Differensieringsmidlet kan for eksempel være GM-CSF, Interleukin 4, en kombinasjon av GM-CSF og Interleukin 4, eller Interleukin 13.
De umodne dendrittcellene og T-cellene kan være autologe med dyret, eller allogent med dyret. Alternativt kan de umodne dendrittcellene og T-cellene ha den samme MHC-haplotypen som dyret, eller dele en MHC-markør. I visse utførelses-former kan dyret være et menneske, eller kan være et dyr som ikke er et menneske.
DETALJERT BESKRIVELSE AV OPPFINNELSEN
Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer fremgangsmåter for å bevirke modning av umodne dendrittceller (DC) og for å prime disse cellene for en antigen-spesifikk, cytotoksisk T-cellerespons (Th-1 -respons). Det tilveiebringer også dendrittcelle-populasjoner som er nyttige for aktivering og for fremstilling av T-cellepopulasjoner polarisert mot produksjon av type-1-cytokiner (for eksempel IFNy, TNFa og/eller IL-2). Slike dendrittcelle-populasjoner innbefatter umodne monocytt-dendrittceller bragt i kontakt med BCG, IFNy og et forhåndsbestemt antigen under egenede modningsbetingelser. De umodne dendrittcellene kan bringes i kontakt med antigenet enten under, eller før, modning. Alternativt kan umodne monocytt-dendrittceller, allerede utsatt for antigen (for eksempel in vivo), bli bragt i kontakt med BCG og IFNy under egnede modningsbetingelser. De resulterende, modne dendrittcellene blir primet for å aktivere og polarisere T-celler mot en type 1-respons. En type 1-respons innbefatter produksjon av type 1-cytokiner (for eksempel IFNy og/eller IL-2), produksjon av mer IL-12 enn IL-10, en cytotoksisk T-cellerespons, produksjon av Th-1-celler, og produksjon av visse typer av antistoffer. Tumornekrosefaktor a (TNFa) kan også oppreguleres. I motsetning til dette er en type 2-respons kjennetegnet ved produksjon av IL-4, IL-5 og IL-10, produksjon av mer IL-10 enn IL-12, produksjon av Th-2-celler, og mangel på induksjon av en CTL-respons.
Det kan tilveiebringes preparater som omfatter et modningsmiddel for umodne dendrittceller, så som monocytt-dendrittcelle-forløpere, som også kan prime disse dendrittcellene for en type 1-respons. Slike modne, primede monocytt-dendrittceller kan øke hoved-histoforlikelighetskompleks (MHC) klasse-1-presentasjon av et forhåndsbestemt antigen, dvs. et forhåndsbestemt, eksogent antigen. MHC klasse l-presentasjon av antigen ønskes for å bevirke differensiering av cytotoksiske T-lymfocytter (CTL) og stimulering av antigen-spesifikk, CTL-mediert lyse av målceller. Slike preparater innbefatter BCG og IFNy, som kan blandes med en cellepopulasjon som omfatter umodne dendrittceller, for å modne de umodne dendrittcellene, og for å omdanne eller overvinne inhiberingen av IL-12 bevirket ved kontakt av de umodne dendrittcellene med BCG. Umodne dendrittceller bragt i kontakt med slike preparater gjennomgår modning, og produserer typisk større mengder av IL-12 enn IL-10, sammenlignet med en umoden dendrittcelle-populasjon bragt i kontakt med BCG alene.
Monocytt-dendrittcelle-forløperne oppnådd fra individer eller donorer kan bringes i kontakt med cytokiner (for eksempel GM-CSF og IL-4) for å oppnå umodne dendrittceller. De umodne dendrittcellene kan deretter bringes i kontakt med et forhåndsbestemt antigen, enten i kombinasjon med BCG og IFNy alene, eller i kombinasjon med et cytokin, for å modne dendrittcellene og for å prime cellene for å bevirke en type 1-immunrespons i T-celler. I visse utførelsesformer blir MHC klasse-l-antigen-prosessering stimulert, som er nyttig for å utløse en CTL-respons på celler som fremviser det forhåndsbestemte antigenet.
Dendrittceller er en uensartet populasjon av antigen-presenterende celler som finnes i mange forskjellige lymfoide og ikke-lymfoide vev. (Se Liu, Cell 106:259-62 (2001); Steinman, Ann. Rev. Immunol. 9:271-96 (1991)). Dendrittceller innbefatter lymfoide dendrittceller i milten, Langerhanske celler i epidermis, og tilslørte ("veiled") celler i blodsirkulasjonen. Dendrittceller blir kollektivt klassifisert som en gruppe, basert på sin morfologi, høye nivåer av overflate-MHC-klasse II-ekspresjon, og fravær av visse andre overflatemarkører uttrykt på T-celler, B-celler, monocytter og naturlige dreperceller. Spesielt uttrykker monocytt-avledede dendrittceller (også referert til som monocytt-dendrittceller) vanligvis CD11c, CD80, CD86, og er HLA-DR<+>, men er CD14".
I motsetning til dette er monocytt-dendrittcelle-forløpere (typisk monocytter) vanligvis CD14+. Monocytt-dendrittcelle-forløpere kan oppnås fra et hvilket som helst vev der de finnes, spesielt lymfoide vev, så som milten, benmargen, lymfeknutene og thymus. Monocytt-dendrittcelle-forløpere kan også isoleres fra sirkula-sjonssystemet. Perifert blod er en lett tilgjengelig kilde for monocytt-dendrittcelle-forløpere. Blod fra navlestrengen er en annen kilde til monocytt-dendrittcelle-forløpere. Monocytt-dendrittcelle-forløpere kan isoleres fra mange forskjellige organismer hvor en immunrespons kan utløses. Slike organismer innbefatter dyr, for eksempel, innbefattende mennesker, og dyr som ikke er menneske, så som primater, pattedyr (innbefattende hunder, katter, mus og rotter), fugler (innbefattende kyllinger), så vel som transgene arter derav.
Monocytt-dendrittcelle-forløperne og/eller umodne dendrittceller kan isoleres fra et friskt individ, eller fra et individ som har behov for immunostimulering, så som for eksempel en prostatakreftpasient eller et annet individ, for hvilken cellulær immunostimulering kan være fordelaktig eller ønsket (dvs. et indivis som har en bakterie- eller virusinfeksjon, og lignende). Dendrittcelle-forløpere og/eller umodne dendrittceller kan også oppnås fra et HLA-ti I passet, friskt individ for administrering til et HLA-tilpasset individ som har behov for immunostimulering.
Dendrittcelle- forløpere og umodne dendrittceller.
Fremgangsmåter for å isolere cellepopulasjoner beriket med dendrittcelle-forløpere og umodne dendrittceller fra forskjellige kilder, innbefattende blod og benmarg, er kjent på fagområdet. For eksempel kan dendrittcelle-forløpere og umodne dendrittceller isoleres ved å innsamle heparinisert blod, ved aferese eller leukaferese, ved fremstilling av buffy coats, rosettering ("rosetting"), sentrifugering, densitetsgradient-sentrifugering (for eksempel ved anvendelse av Ficoll (så som FICOLL-PAQUE<®>), PERCOLL<®>(kolloidale silikapartikler (15-30 mm diameter) be-lagt med ikke-dialyserbart polyvinylpyrrolidon (PVP)), sukrose og lignende), diffe-rensiallyse av celler, filtrering og lignende. I visse utførelsesformer kan en leuko-cytt-populasjon fremstilles, så som for eksempel ved å ta blod fra et individ, de-fibrinere for å fjerne blodplatene og å lyse de røde blodcellene. Dendrittcelle-forløpere og umodne dendrittceller kan eventuelt bli beriket med monocytt-dendrittcelle-forløpere ved for eksempel sentrifugering via en PERCOLL<®->gradient.
Dendrittcelle-forløpere og umodne dendrittceller kan eventuelt fremstilles i et lukket, aseptisk system. Slik de benyttes her, refererer uttrykkene "lukket, aseptisk system" eller "lukket system" til et system hvor utsettelse for ikke-sterilisert, omgivende eller sirkulerende luft, eller andre ikke-sterile betingelser, er minimali-sert eller eliminert. Lukkede systemer for isolering av dendrittcelle-forløpere og umodne dendrittceller utelukker generelt densitetsgradient-sentrifugering i rør med åpen topp, overføring av celler i friluft, dyrkning av celler på vevskulturplater eller i uforseglede kolber, og lignende. I en typisk utførelsesform tillater det lukkede sys-temet aseptisk overføring av dendrittcelle-forløperne og umodne dendrittceller fra et initielt innsamlingskar til et forseglbart vevskulturkar, uten utsettelse for ikke-steril luft.
I visse utførelsesformer blir monocytt-dendrittcelle-forløperne isolert ved tilklebing til et monocytt-bindende substrat, som beskrevet i US-patentsøknad nr. 60/307,978, innlevert 25. junli 2001 (Attorney Docket No. 020093-002600US), idet det som beskrives der er inntatt her, ved referanse. For eksempel kan en popula sjon av leukocytter (for eksempel isolert ved leukaferese) bli bragt i kontakt med et monocytt-dendrittcelle-forløper-klebende substrat. Når populasjonen av leukocytter blir bragt i kontakt med substratet, kleber monocytt-dendrittcelle-forløperne i leukocyttpopulasjonen seg fortrinnsvis til substratet. Andre leukocytter (innbefattende andre potensielle dendrittcelle-forløpere) oppviser redusert bindingsaffinitet til substratet, og tillater derved at monocytt-dendrittcelle-forløperne fortrinnsvis berikes på overflaten av substratet.
Egnede substrater innbefatter for eksempel slike som har et stort forhold mellom overflateareal og volum. Slike substrater kan for eksempel være et partikkelformig eller fibrøst substrat. Egnede partikkelformige substrater innbefatter for eksempel glasspartikler, plastpartikler, glassbelagte plastpartikler, glassbelagte polystyrenpartikler, og andre perler som er egnet for proteinabsorpsjon. Egnede fibrøse substrater innbefatter mikrokapillær-rør og mikrovilli-membran. Det partikkelformige eller fibrøse substratet tillater vanligvis at de tilklebede monocytt-dendrittcelle-forløperne blir eluert, uten vesentlig å redusere levedyktigheten til de tilklebede cellene. Et partikkelformig eller fibrøst substrat kan være i det vesentlige ikke-porøst, for å lette eluering av monocytt-dendrittcelle-forløpere eller dendrittceller fra substratet. Et "i det vesentlige ikke-porøst" substrat er et substrat hvor minst hoveddelen av porene som er til stede i substratet er mindre enn cellene, for å minimalisere innfangning av celler i substratet.
Tilklebing av monocytt-dendrittcelle-forløperne til substratet kan eventuelt økes ved tilsetning av bindingsmedier. Egnede bindingsmedier innbefatter monocytt-dendrittcelle-forløper-dyrkningsmedier (foreksempel AIM-V<®>, RPM11640, DMEM, X-VIVO 15<®>, og lignende), supplert, individuelt eller i en hvilken som helst kombinasjon, med for eksempel cytokiner (for eksempel Granulocyte/Macrophage Colony Stimulating Factor (GM-CSF), Interleukin 4 (IL-4), eller Interleukin 13 (IL13)), blodplasma, serum (foreksempel humant serum, så som autologe eller allogene sera), rensede proteiner, så som serumalbumin, toverdige kationer (for eksempel kalsium- og/eller magnesiumioner) og andre molekyler som hjelper til ved den spesifikke tilklebingen av monocytt-dendrittcelle-forløpere til substratet, eller som forhindre tilklebing av ikke-monocytt-dendrittcelle-forløpere til substratet. I visse utførelsesformer kan blodplasmaet eller serumet være varme-inaktivert. Det varme-inaktiverte plasmaet kan være autologt eller heterologt med leukocyttene.
Etter tilklebing av monocytt-dendrittcelle-forløpere til substratet blir de ikke-tilklebende leukocyttene adskilt fra monocytt-dendrittcelle-forøper/substrat-kompleksene. Hvilke som helst måter kan anvendes for å adskille de ikke-tilklebende cellene fra kompleksene. For eksempel kan blandingen av de ikke-tilklebende leukocyttene og kompleksene tillates å utfelles, og de ikke-tilklebende leukocyttene og medium dekantert eller tappet ut. Alternativt kan blandingen bli sentrifugert, og supernatanten som inneholder de ikke-tilklebende leukocyttende bli dekantert eller tappet utfra de pelleterte kompleksene.
Isolerte dendrittcelle-forløpere kan dyrkes ex vivo for differensiering, modning og/eller ekspansjon. (Slik det benyttes her, refererer isolerte, umodne dendrittceller, dendrittcelle-forløpere, T-celler, og andre celler, til celler som, ved men-neskelig hånd, eksisterer adskilt fra sitt native miljø, og derfor ikke er et produkt av naturen. Isolerte celler kan eksistere i renset form, i halv-renset form, eller i et ikke-nativt miljø). Kort sagt innebærer ex vivo-differensiering typisk dyrkning av dendrittcelle-forløpere, eller populasjoner av celler som har dendrittcelle-forløpere, i nærvær av ett eller flere differensieringsmidler. Egnede differensieringsmidler kan for eksempel være cellulære vekstfaktorer (for eksempel cytokiner, så som (GM-CSF), Interleukin 4 (IL-4), Interleukin 13 (IL-13), og/eller kombinasjoner derav). I visse utførelsesformer er monocytt-dendrittcelle-forløperne differensiert for å danne monocytt-avledede, umodne dendrittceller.
Dendrittcelle-forløperne kan dyrkes og differensieres under egnede dyrkningsbetingelser. Egnede vevskulturmedier innbefatter AIM-V<®>, RPMI 1640, DMEM, X-VIVO 15<®>, og lignende. Vevskulturmediene kan suppleres med serum, aminosyrer, vitaminer, cytokiner, så som GM-CSF og/eller IL-4, toverdige kationer, og lignende, for å fremme differensiering av cellene. I visse utførelsesformer kan dendrittcelle-forløperne dyrkes i de serumfrie-mediene. Slike dyrkningsbetingelser kan eventuelt utelukke eventuelle dyre-avledede produkter. En typisk cytokinkom-binasjon i et typisk dendrittcelle-dyrkningsmedium er omtrent 500 enheter/ml av hver av GM-CSF og IL-4. Dendrittcelle-forløpere, når differensiert for å danne umodne dendrittceller, er fenotypisk lik Langerhans-celler fra hud. Umodne dendrittceller er typisk CD14" og CD11c<+>, uttrykker lave nivåer av CD86 og CD83, og er i stand til å innfange løselige antigener via spesialisert endocytose.
De umodne dendrittcellene blir modnet for å danne modne dendrittceller. Modne DC mister evnen til å ta opp antigen og oppviser oppregulert ekspresjon av ko-stimulerende celleoverflatemolekyler og forskjellige cytokiner. Spesifikt uttrykker modne DC høyere nivåer av MHC klasse I- og ll-antigener enn umodne dendrittceller, og modne dendrittceller blir generelt identifisert som CD80<+>, CD83<+>, CD86+ og CD14". Høyere MHC-ekspresjon fører til en økning i antigen-densitet på DC-overflaten, mens oppregulering av ko-stimulerende molekyler CD80 og CD86 styrker T-celle-aktiveringssignalet via motstykkene til de ko-stimulerende molekylene, så som CD28, på T-cellene.
Modne dendrittcellene kan fremstilles (dvs. modnes) ved å bringe de umodne dendrittcellene i kontakt med effektive mengder eller konsentrasjoner av BCG og IFNy. Effektive mengder av BCG ligger typisk i området fra omtrent 10<5>til 107 cfu pr. milliliter vevskulturmedium. Effektive mengder av IFNy ligger typisk i området fra omtrent 100-1000 U pr. milliliter av vevskulturmedium. Bacillus Calmette-Guerin (BCG) er en avirulent stamme av M. bovis. Slik det benyttes her, refererer BCG til hele BCG så vel som cellevegg-bestanddeler, BCG-avledede lipoarabido-mannaner, og andre BCG-bestanddeler som er forbundet med induksjon av en type 2-immunrespons. BCG blir eventuelt inaktivert, så som varme-inaktivert BCG, formalin-behandlet BCG, og lignende.
BCG øker ekspresjon av overflate-modningsmarkørene CD83 og CD86 på dendrittceller, samtidig med inhibering av IL-12-produksjon og eksklusjon av antigener fra endocytose. Uten å mene å være bundet til noen spesiell teori, er dend-rittcellemodning med BCG også blittkarakterisertsom å innebære homotypisk ag-gregering og frigivelse av tumornekrosefaktor-a (TNFa). (Se for eksempel Thurn-her, et al., Int. J. Cancer 70:128-34 (1997), innlemmet herved referanse). Modning av de umodne dendrittcellene med IFNy og BCG fremmer DC-produksjon av IL-12, og reduserer eller inhiberer produksjon av IL-10, og primer dermed de modne dendrittcellene for en type 1- (Th-1) respons.
De umodne DC blir typisk bragt i kontakt med effektive mengder av BCG og IFNy i omtrent én time til omtrent 24 timer. De umodne dendrittcellene kan dyrkes og modnes under egnede modningskultur-betingelser. Egnede vevskulturmedier innbefatter AlM-V<®>, RPMI 1640, DMEM, X-VIVO 15<®>, og lignende. Vevskulturmedier kan suppleres med aminosyrer, vitaminer, cytokiner, så som GM-CSF og/eller IL-4, toverdige kationer, og lignende, for å fremme modning av cellene. En typisk cytokin-kombinasjon er omtrent 500 enheter/ml av hver av GM-CSF og IL-4.
Modning av dendrittceller kan overvåkes ved fremgangsmåter som er kjent på fagområdet. Celleoverflate-markører kan påvises i assays som er kjent på fagområdet, så som flytcytometri, immunohistokjemi, og lignende. Cellene kan også overvåkes med henblikk på cytokinproduksjon (for eksempel med ELISA, FACS, eller annet immunoassay). I en DC-populasjon modnet i henhold til foreliggende oppfinnelse, er IL-12-nivåene høyere enn IL-10-nivåene, for å fremme en type 1-(Th-1) respons. For eksempel kan DCene produsere forhold mellom IL-12/IL-10 på fra mer enn 1:1, til omtrent 10:1, eller omtrent 100:1. Modne DCer mister også evnen til å oppta antigen ved pinocytose, som kan analyseres ved optaks-assays som er kjent for en med alminnelig kunnskap på fagområdet. Dendrittcelle-forløpere, umodne dendrittceller og modne dendrittceller, enten primede eller ikke-primede, med antigener, kan kryokonserveres for anvendelse på et senere tids-punkt. Fremgangsmåter for kryokonservering er velkjent på fagområdet. Se for eksempel US-patent nr. 5.788.963.
Antigener.
De modne, primede dendrittcellene heri kan presentere antigener for T-celler. Modne, primede dendrittceller kan dannes ved å bringe umodne dendrittceller i kontakt med et forhåndsbestemt antigen, enten før eller under modning. Alternativt kan umodne dendrittceller, som allerede er blitt bragt i kontakt med antigen (for eksempel in vivo før isolering), bli bragt i kontakt med et preparat som omfatter BCG og IFNy, for å danne modne dendrittceller primet for en type 1- (Th-1) respons.
Egnede, forhåndsbestemte antigener kan innbefatte et hvilket som helst antigen som det ønskes en T-celle-aktivering overfor. Slike antigener kan for eksempel innbefatte bakterielle antigener, tumor-spesifikke eller tumor-tilknyttede antigener (for eksempel hele celler, tumorcellelysat, isolerte antigener fra tumorer, fusjonsproteiner, liposomer, og lignende), virus-antigener, og et hvilken som helst annet antigen eller fragment av et antigen, for eksempel et peptid- eller polypeptid-antigen. I visse utførelsesformer kan antigenet for eksempel være, men ikke begrenset til, prostata-spesifikt membran-antigen (PSMA), prostatinsyre-fosfatase (PAP), eller prostata-spesifikt antigen (PSA). (Se for eksempel Pepsidero et al., Cancer Res. 40:2428-32 (1980); McCormack et al., Urology 45:729-44 (1995)). Antigenet kan også være en bakteriecelle, bakterielysat, membranfragment fra et cellelysat, eller en hvilken som helst annen kilde kjent på fagområdet. Antigenet kan være uttrykt eller produsert rekombinant, eller til og med kjemisk syntetisert. Det rekombinante antigenet kan også være uttrykt på overflaten av en vertscelle (for eksempel bakterie-, gjær-, insekt-, virveldyr- eller pattedyrceller), kan være til stede i et lysat, eller kan være renset fra lysatet.
Antigen kan også være til stede i en prøve fra et individ. For eksempel kan en vevsprøve fra en hyperproliferativ eller annen tilstand hos et individ anvendes som en kilde for antigen. En slik prøve kan for eksempel oppnås ved biopsi eller ved kirurgisk reseksjon. Et slikt antigen kan anvendes som et lysat eller som et isolert preparat. Alternativt kan et membranpreparat av celler fra et individ (for eksempel en kreftpasient), eller en etablert cellelinje, også anvendes som et antigen, eller som en kilde til antigen.
I et eksempel på en utførelsesform, kan et prostatatumorlysat utvunnet fra kirurgiske prøver anvendes som en kilde til antigen. For eksempel kan en prøve av en kreftpasients egen tumor, oppnådd ved biopsi eller ved kirurgisk reseksjon, anvendes direkte for å presentere antigen for dendrittceller, eller for å tilveiebringe et cellelysat for antigen-presentasjon. Alternativt kan et membranpreparat av tumorceller fra en kreftpasient anvendes. Tumorcellen kan være fra prostata, lunge, eggstokk, tykktarm, hjerne, melanoma, eller en hvilken som helst annen type av tumorcelle. Lysater og membranpreparater kan fremstilles fra isolerte tumorceller, ved fremgangsmåter som er kjent på fagområdet.
I et annet eksempel på en utførelsesform, kan renset eller halv-renset prostata-spesifikt membran-antigen (PSMA, også kjent som PSM-antigen), som spesifikt reagerer med monoklonalt antistoff 7E11-C.5, anvendes som antigen. (Se generelt Horoszewicz et al., Prog. Clin. Biol. Res. 37:115-32 (1983), US-patent nr. 5.162.504; US-patent nr. 5.788.963; Feng et al., Proe. Am. Assoc. Cancer Res. 32: (Abs. 1418)238 (1991). I enda et annet eksempel på en utførelsesform, kan et antigenpeptid som har aminosyrerest-sekvensen Leu Leu His Glu Thr Asp Ser Ala Val (SEQ ID NO:1) (betegnet PSM-P1), som tilsvarer aminosyrerestene 4-12 av PSMA, anvendes som et antigen. Alternativt kan et antigenpeptid som har aminosyrerest-sekvensen Ala Leu Phe Asp Ile Glu Ser Lys Val (SEQ ID NO:2) (betegnet PSM-P2), som tilsvarer aminosyrerester 711-719 av PSMA, anvendes som antigen.
I en spesiell utførelsesform, kan et antigenpeptid som haren aminosyrerest-sekvens Xaa Leu (eller Met) Xaa Xaa Xaa Xaa Xaa Xaa Val (eller Leu) (betegnet PSM-PX), hvor Xaa representerer en hvilken som helst aminosyrerest, anvendes som antigen. Dette peptidet ligner HLA-A0201-bindingsmotivet, dvs. et bindingsmotiv med 9-10 aminosyrerester med "anker-rester", leucin og valin funnet i HLA-A2-pasienter. (Se for eksempel Grey et al., Cancer Surveys 22:37-49
(1995)). Dette peptidet kan anvendes som antigen for HLA-A2<+->pasienter (se Central Data Analysis Committee "Allele Frequencies", Del 6.3, Tsuji, K. et al.
(eds.), Tokyo University Press, s. 1066-1077). Likeledes kan peptider som ligner andre HLA-bindingsmotiver anvendes.
Typiske blir umodne dendrittceller dyrket i nærvær av BCG, IFNy og det forhåndsbestemte antigenet under egnede modningsbetingelser, som beskrevet ovenfor. Eventuelt kan de umodne dendrittcellene blandes med det forhåndsbestemte antigenet i et typisk dendrittcelle-dyrkningsmedium uten GM-CSF og IL-4, eller et modningsmiddel. Etter minst omtrent 10 minutter til 2 dager med dyrkning med antigenet, kan antigenet fjernes og kulturmedier supplert med BCG og IFNy tilsettes. Cytokiner (for eksempel GM-CSF og IL-4) kan også tilsettes til mod-ningsmedier. Fremgangsmåter for å bringe dendrittceller i kontakt er generelt kjent på fagområdet. (Se generelt Steel and Nutman, J. Immunol. 160:351-60
(1998); Tao et al., J. Immunol. 158:4237-44 (1997); Dozmorovand Miller, Cell Immunol. 178:187-96 (1997); Inaba et al., J. Exp. Med. 166:182-94 (1987); Maca-tonia et al., J. Exp. Med. 169:1255-64 (1989); De Bruijn et al., Eur. J. Immunol. 22:3013-20 (1992).
De resulterende, modne, primede dendrittcellene blir deretter samtidig inkubert med T-celler, så som naive T-celler. T-celler, eller en undergruppe av T-celler, kan oppnås fra forskjellige lymfoide vev, for anvendelse som responder-celler. Slike vev innbefatter, men er ikke begrenset til, milt, lymfeknuter og/eller perifert blod. Cellen kan være samtidig dyrket med modne, primede dendrittceller som en blandet T-cellepopulasjon, eller som en renset T-celleundergruppe. T-cellerensing kan oppnås ved positiv, eller negativ, utvelgelse, innbefattende, men ikke begrenset til, anvendelse av antistoffer rettet mot CD2, CD3, CD4, CD8, og lignende.
Ved å bringe T-celler i kontakt med modne, primede dendrittceller, blir antigen-reaktive, eller aktiverte, polariserte T-celler eller T-lymfocytter, tilveiebragt. Slik det benyttes her, refererer uttrykket "polarisert" til T-celler som produserer høye nivåer av IFNy, eller på annen måte er primet for å indusere en type 1- (Th-1) respons. Slike fremgangsmåter innbefatter typisk å bringe umodne dendrittceller i kontakt med BCG og IFNy for å fremstille modne, primede dendrittceller. De umodne dendrittcellene kan bringes i kontakt med et forhåndsbestemt antigen under, eller før, modning. De umodne dendrittcellene kan ko-dyrkes med T-celler (for eksempel naive T-celler) under modning, eller samtidig dyrkes med T-celler (for eksempel naive T-celler) etter modning, og priming av dendrittcellene for å bevirke en type 1-respons. De umodne dendrittcellene kan berikes før modning. I tillegg kan T-celler berikes fra en populasjon av lymfocytter før de bringes i kontakt med dendrittcellene. I en spesifikk utførelsesform blir de berikede eller rensede populasjonene av CD4<+->T-celler bragt i kontakt med dendrittcellene. Samtidig dyr-king av modne, primede dendrittceller med T-celler, fører til stimulering av spesifikke T-celler som modner til antigen-reaktive CD4<+->T-celler eller antigen-reaktive CD8<+->T-celler.
Det er mulig å restimulere T-celler in vitro, ved å dyrke cellene i nærvær av modne dendrittceller primet til å bevirke en type 1- (Th-1) T-cellerespons. Slik T-celle kan eventuelt dyrkes på næringsceller ("feeder cells"). De modne, primede dendrittcellene kan eventuelt bestråles før de bringes i kontakt med T-cellene. Egnede dyrkningsbetingelser kan innbefatte ett eller flere cytokiner (for eksempel renset IL-2, Concanavalin A-stimulert miltcelle-supernatant, eller interleukin 15 (IL-15)). In vitro restimulering av T-celler ved tilsetning av umodne dendrittceller, BCG, IFNy og det forhåndsbestemte antigenet, kan anvendes til å fremme ekspansjon av T-cellepopulasjonen.
En stabil, antigen-spesifikk, polarisert T-cellekultur eller T-cellelinje kan opp-rettholdes in vitro i lange tidsperioder ved periodisk restimulering. T-cellekulturen eller T-cellelinjen skapt på denne måten kan lagres, og hvis konservert (for eksempel ved blanding med et kryokonserveringsmiddel og frysing) anvendes til å re-supplere aktiverte, polariserte T-celler ved ønskede intervaller for langtidsan-vendelse.
Aktiverte CD8<+->eller CD4<+->T-celler kan frembringes. Typisk er modne, primede dendrittceller, anvendt til å frembringe de antigen-reaktive, polariserte T-cellene, syngene med individet som de skal administreres til (er for eksempel opp nådd fra individet). Alternativt kan dendrittceller som har den samme HLA-haplotypen som individet som er ment å være mottager, bli fremstilt in vitro ved anvendelse av ikke-kreftceller (for eksempel normale celler) fra en HLA-tilpasset donor. I en spesifikk utførelsesform blir antigen-reaktive T-celler, innbefattende CTL- og Th-1-celler, ekspandert in vitro som en kilde til celler for immunostimulering.
In vivo- administrering av cellepopulasjoner.
Det er mulig å administrere modne, primede dendrittceller eller aktiverte, polariserte T-celler, eller en cellepopulasjon inneholdende slike celler, til et individ som har behov for immunostimulering. Slike cellepopulasjoner kan innbefatte både modne, primede dendrittcelle-populasjoner og/eller aktiverte, polariserte T-cellepopulasjoner. Det blir utført ved å oppnå dendrittcelle-forløpere eller umodne dendrittceller, differensiere og modne disse cellene i nærvær av BCG, IFNy og forhåndsbestemt antigen, for å danne en moden dendrittcelle-populasjon primet til Th-1-respons. De umodne dendrittcellene kan bli bragt i kontakt med antigen før, eller under, modning. Slike modne, primede dendrittceller kan administreres direkte til et individ som har behov for immunostimulering.
Videre kan de modne, primede dendrittcellene bli bragt i kontakt med lymfocytter fra et individ for å stimulere T-celler inne i lymfocyttpopulasjonen. De aktiverte, polariserte lymfocyttene, eventuelt fulgt av klonal ekspansjon i cellekultur med antigen-reaktive CD4<+->og/eller CD8<+->T-celler, kan administreres til et individ som har behov for immunostimulering. I visse utførelsesformer er aktiverte, polariserte T-celler autologe med individet.
I en annen utførelsesform har dendrittcellene, T-cellene og det mottagende individet samme MHC- (HLA) haplotype. Fremgangsmåter for å bestemme HLA-haplotypen til et individ, er kjent på fagområdet. I en beslektet utførelsesform er dendrittcellene og/eller T-cellene allogene med det mottagende individet. For eksempel kan dendrittcellene være allogene med T-cellene og mottageren, som har den samme MHC- (HLA) haplotypen. De allogene cellene blir typisk tilpasset til minst ett MHC-allel (deler for eksempel minst ett, men ikke alle, MHC-alleler. I en mindre typisk utførelsesform er dendrittcellene, T-cellene og mottager-individet alle allogene med hensyn til hverandre, men alle har minst ett vanlig MHC-allel felles.
T-cellene oppnådd fra samme individ, fra hvilket de umodne dendrittcellene ble oppnådd. Etter modning og polarisering in vitro, blir de autologe T-cellene ad-ministrert til individet for å provosere og/eller forsterke en eksisterende immunrespons. For eksempel kan T-celler administreres, ved intravenøs infusjon, for eksempel, i doser på omtrent 10<8->10<9>celler/m<2>kroppsoverflateareal (se for eksempel Ridell et al., Science 257:238-41 (1992). Infusjon kan gjentas ved ønskede intervaller, for eksempel månedlig. Mottagere kan overvåkes under og etter T-celle-infusjoner med tanke på eventuelle tegn på ugunstige effekter.
Dendrittceller modnet med BCG og IFNy i henhold til foreliggende oppfinnelse kan bli injisert direkte i en tumor, eller annet vev inneholdende et mål-antigen. Slike modne celler kan ta opp antigen og presentere dette antigenet for T-celler in vivo.
EKSEMPLER
De følgende eksemplene er tilveiebragt som en illustrasjon på forskjellige aspekter ved oppfinnelsen.
Eksempel 1: Produksjon av IL- 10 og IL- 12 under forskjellige modningsbetingelser: I dette eksemplet ble cytokinproduksjon bestemt ut fra populasjoner av umodne dendrittceller som ble bragt i kontakt med modningsmidlene BCG og/eller IFNy. Umodne DCer ble fremstilt ved å bringe monocytter fra perifert blod i kontakt med plast i nærvær av OptiMEM<®->medium (Gibco-BRL) supplert med 1% humant plasma. Ubundne monocytter ble fjernet ved vasking. De bundne monocyt-tene ble dyrket i X-VIVO 15<®->medium i nærvær av 500 U GM-CSF og 500 U IL-4 pr. milliliter i 6 dager.
I en første studie ble umodne dendrittceller modnet ved tilsetning av inaktivert BCG. Cytokinproduksjonen av de resulterende, modne dendrittcellene ble bestemt. Inaktivert BCG ble tilsatt i varierende konsentrasjoner til umodne dendrittceller i X-VIVO 15<®->medium, fulgt av dyrkning i 24 timer ved 37°C. Fortynning-en av BCG tilsatt pr. milliliter er spesifisert i tabellen, som starter med en 4,1 x 10<8>cfu/ml stamløsning. Cytokinproduksjon ble bestemt ved hjelp av ELISA-assay ved anvendelse av antistoffer mot cytokinet som skal påvises. Kort sagt blir et antistoff som er spesifikt for cytokinet (for eksempel IL-12 eller IL-10, anvendt til å innfange cytokinet på en fast overflate. Den faste overflaten blir deretter behandlet med et andre, merket antistoff mot cytokinet, for å påvise nærvær av det innfangede cytokinet. Det andre antistoffet blir typisk merket med enzym, for å lette påvisning med kolorimetri-assay. Resultatene av et representativt forsøk er vist neden-for,under i følgende tabell 1. Mengden av cytokin, eller cytokinproduksjon, er angitt som pg/ml.
Med henvisning til tabell 1, viser resultatene at tilsetningen av BCG kan øke produksjonen av cytokiner IL-12, IL-10, eller deres underenheter, selv om både de relative og absolutte nivåer av cytokinproduksjon er donor-avhengig. De høyeste nivåene av økning ble sett for IL-12 p40 og for IL-10, noe som antyder at det ob-serverte, lave nivået av IL-12 p70 (sammensatt av p35- og p40-underenheter), i forhold til nivået av IL-12 p40, skyldes en mangel på IL-12 p35-produksjon. Under alle betingelser, unntatt én, hvor BCG er til stede, er forholdet melllom nivåene av IL-12 p70 og IL-10 mindre enn, eller lik, 1, noe som antyder at modning av umodne dendrittceller i nærvær av BCG alene sannsynligvis vil polarisere naive T-celler mot en Th-2-respons.
Effektene av å innføre IFNy under lignende betingelser ble også bestemt, og er vist i følgende tabell 2. Cytokinproduksjon ble målt som beskrevet ovenfor. Ved sammenligning av tabeller 1 og 2, er det tydelig at tilsetning av IFNy i nærvær av et modningsmiddel (for eksempel BCG) økte produksjonen av IL-12 p70. Spesielt økte tilsetning av IFNy med BCG under modning IL-12 p35-produksjonen, og senket IL-10-produksjonen. Som et resultat var forholdet mellom IL-12 p70 og IL-10 konstant større enn 1 ved tilsetning av IFNy med BCG. I noen donorer, og under visse betingelser, kan forholdet mellom IL-12 p70- og IL-10-produksjon økes til mer enn 100:1, ved tilsetning av IFNy med BCG. Således viser disse resultatene overraskende at tilsetning av IFNy med modningsmidlet BCG, dramatisk kan øke IL-12 p70-produksjonen.
Eksempel 2: Nedregulering av IL- 10 ved hjelp av IFNy er dose- avhengig: I dette eksemplet blir evnen som IFNy i kombinasjon med BCG har til å nedregulere IL-10-produksjon i en populasjon av dendrittceller vist. Umodne dendrittceller ble fremstilt som beskrevet ovenfor. De umodne dendrittcellene ble inkubert alene, modnet i nærvær av én av to konsentrasjoner av BCG (1:1000- eller 1:250-fortynninger av 4,1 x 10<8>cfu/ml stamløsning), eller utsatt for IFNy alene, i konsentrasjoner i området fra 0 U til 1000 U pr. milliliter. IL-10-produksjon ved hjelp av de resulterende dendrittcellene ble målt ved hjelp av ELISA (ovenfor) ved anvendelse av et kommersielt tilgjengelig antistoff (for eksempel fra R&D Systems, Minneapo-lis, MN) og angitt som pg/ml. I kontrollen produserte umodne DCer dyrket alene (uten tilsetning av BCG eller IFNy) ikke noe påvisbart IL-10. I motsetning til dette produserte DC dyrket i nærvær av IFNy alene, en liten mengde IL-10 (omtrent 20-30 pg/ml). Mengden av IL-10 produsert var ikke dose-avhengig over området 10 U til 1000 U IFNy pr. milliliter.
I motsetning til dette produserte DCer ved modning i nærvær av BCG alene, betydelige mengder av IL-10: omtrent 150 pg/ml eller >250 pg/ml av IL-10 i nærvær av henholdsvis en 1:1000- eller 1:250-gangers fortynning av BCG-stam-løsningen. Tilsetning av IFNy til BCG i løpet av DC-modning resulterte i nedregulering av IL-10-produksjonen på en dose-avhengig måte. For DCer dyrket i nærvær av 1:1000-fotrynningen av BCG, sank IL-10-produksjonen fra omtrent 150 pg/ml av IL-10 (ikke noe IFNy) til omtrent 20-30 pg/ml av IL-10 (1000 U IFNy). For DCer dyrket i nærvær av 1:250-fotrynningen av BCG, økte IL-10-produksjonen fra omtrent 270 pg/ml av IL-10 (ikke noe IFNy) til omtrent 50 pg/ml av IL-10 (1000 U IFNy). Således var modning av umodne DCer i nærvær av BCG og IFNy i stand til å nedregulere IL-10-produksjonen, og til å overvinne den åpenbare stimuleringen av IL-10-produksjon bevirket av BCG alene.
Eksempel 3: Qppregulering av IL- 12 ved hjelp av IFNy er dose- avhengig: I dette eksemplet ble evnen som IFNy har til å oppregulere IL-12-produksjon vist. Umodne dendrittceller ble avledet fra seks dagers monocyttkulturer dyrket i nærvær av GM-CSF og IL-4, som beskrevet ovenfor. De umodne DC ble behandlet i ytterligere to dager med forskjellige fortynninger av BCG alene, eller med BCG i kombinasjon med forskjellige konsentrasjoner av IFNy. Dyrkningssupernatanter ble testet for nærvær av IL-12 p70 ved hjelp av ELISA-assay, som beskrevet ovenfor.
Resultatene fra et representativt forsøk er vist på figur 1. For hver kultur ble resultatene bestemt in triplo. Som respons på økende mengder av BCG alene, ble en relativt lav (<1000 pg/ml) gjennomsnittlig konsentrasjon av IL-12 p70 produsert av de modne DCene. Mengden av IL-12-produksjon sank på en dose-avhengig måte, etter hvert som mengden av BCG økte. I motsetning til dette, ved tilsetning av IFNy (10 U/ml) med BCG (1:1000-fortynning i stamløsningen), økte mengden av IL-12 dramatisk, til tilnærmet 5000 pg/ml. Ved tilsetning av 100 U/ml av IFNy med BCG (1:1000-fortynning av stamløsningen), økte mengden av IFNy til nesten 20.000 pg/ml. Tilsetning av IFNy i en mengde av 500 U/ml eller 1000 U/ml med BCG (1:1000-fortynning av stamløsningen) resulterte i IL-12-nivåer på henholdsvis tilnærmet 21.000 pg/ml og 22.000 pg/ml.
Som oppsummering, selv om BCG alene syntes å antagonisere IL-12-produksjonen, økte modningen av umodne DCer i nærvær av BCG og IFNy dramatisk IL-12-produksjonen.
Eksempel 4: Stimulering av antigen- spesifikke T- celler:
I dette eksemplet ble umoden DC modnet i nærvær av BCG og IFNy, vist å stimulere IFNy-produksjon ved hjelp av antigen-spesifikke T-celler. En T-cellelinje spesifikk for influenza A ble frembragt ved å inkubere mononukleære celler fra perifert blod (PBMC) i en mengde av 2 x 106 celler/ml med 5 ug/ml influenza M1-peptid (GILGFVFTL; SEQ ID NO:3) i AIM-V<®->medium supplert med 5% humant serum. Disse dyrkningsbetingelsene resulterte i selektiv ekspansjon av T-cellene som er spesifikke for influenza M1-peptidet. Etter 2 dagers dyrkning ble 20 U/ml IL-2 og 5 ng/ml IL-15 tilsatt til kulturene. Etter omtrent 7 til 14 dagers dyrkning ble T-cellelinjene plassert i cytokinfritt medium over natten.
De antigen-spesifikke T-cellene ble deretter samtidig dyrket med umodne DCer, med DCer modnet med BCG alene, eller med DCer modnet med BCG og IFNy. Forholdet mellom antigen-spesifikke T-celler og DCer var 1:1. T-cellene og DCene ble inkubert ved 37°C i 24 timer. DCene hadde enten blitt direkte lastet eller osmotisk lastet med influenza M1-peptid. Kort sagt ble de umodne DC inn-høstet fra dyrkningskolbene og konsentrert ved sentrifugering. For osmotisk lasting ble cellene gjenoppslemmet i et lite volum av et hyperosmotisk medium, fulgt av tilsetning av en lik mengde av influenza M1-peptid i PBS. Etter ti minutters inkubasjon på is, ble cellene grundig vasket. For direkte lasting ble cellene gjenoppslemmet i et likt volum av X-VIVO 15<®->medium og influenza M1-peptid i PBS, og inkubert i 1 time ved 37°C. Cellene ble inkubert i 2 timer ved 37°C, for å tillate antigen-prosessering.
Etter samtidig dyrkning av T-cellene og DCene, ble T-celleresponsen målt ved hjelp av ELISA-kvantifisering av IFNy fra en 100 ul prøve av dyrkningssuper-natant. Resultatene indikerte at, uansett metode for DC-lasting, DCer stimulert med BCG og IFNy er overlegne stimulatorer av antigen-spesifikke T-celler. T-celler samtidig dyrket med umoden DC produserte meget lite IFNy (<2.000 pg/ml), mens T-celler samtidig dyrket med DCer modnet ved anvendelse av BCG alene, var mellomliggende produsenter av IFNy (>5.000 pg/ml). T-celler samtidig dyrket med DCer modnet ved anvendelse av BCG og IFNy, produserte høye nivåer av IFNy (>20.000 pg/ml for osmotisk lastede DCer eller >25.000 pg/ml for DCer lastet direkte).
Således var DC modnet med BCG og IFNy bedre stimulatorer av antigen-spesifikke T-celler, uavhengig av metoden for lasting av DC med antigen.
Eksempel 5: De novo- frembringelse av antigen- spesifikke T- celleresponser in vitro: T-cellelinjer som er spesifikke for nøkkelhull-"limpet"-hemocyanin (KLH) ble frembragt ved å stimulere PBMC med DC modnet ved anvendelse av enten BCG, eller BCG og IFNy, og lastet med KLH eller kontrollproteiner i et forhold mellom T-celler og DC på 10:1. T-cellene og moden DC ble gitt friskt medium (AIM-V®-medium supplert med 5% humant AB-serum, 20 U/ml IL-2, og 5 ng/ml IL-15) hve 3. til 4. dag. Cellene ble ekspandert til større kolber, etter behov. Fordi den totale forløper-frekvensen til et visst antigen var lav, og fordi naive celler krever kraftig stimulering for å respondere, ble stimulering gjentatt 3 til 4 ganger i intervaller på 10 til 21 dager. Cellene fikk gjenvinnes over natten i cytokinfritt medium før restimulering.
Et standard 3-dagers thymidin-innlemmelses-assay ble anvendt for å teste stimulerte T-cellelinjer med henblikk på KLH-spesifikk celleproliferasjon. Stimulerte T-celler ble inkubert i varierende DC til T-celle-forhold med KLH-pulsede, umodne dendrittceller. T-celleproliferasjon ble målt som tellinger pr. minutt (CPM). Cellulær proliferasjon, eller produksjon av cytokiner, som respons på stimulering, ble tatt som et bevis på antigen-spesifikk respons. For å kontrollere med henblikk på antigen-spesifisitet, ble et negativt kontroll-antigen (influenza A-virus) også ink-ludert i assayet.
Da DCer modnet med BCG alene ble benyttet til å stimulere T-celler, var T-celleproliferasjonen konsekvent lav (<5.000 CPM). Dette lave nivået av proliferasjon var lavt enten DCene ble bragt i kontakt med KLH eller influenza A-virus. Et lavt nivå av proliferasjon ble også observert som respons på inkubasjon med umodne DCer. Ingen signifikant forskjell ble observert mellom de tre gruppene av DCer anvendt som responder på stimulatorforhold på 50:1, 25:1 eller 12,5:1 (T-celler i forhold til DCer). I motsetning til dette ble dendrittceller modnet med BCG og IFNy anvendt til å stimulere T-cellene, KLH-pulsede DCer bevirket konsekvent høyere T-celleproliferasjon (tilnærmet 10.000-33.000 CPM) enn umodne DCer eller modne DCer pulset med influenza A. For modne DCer pulset med KLH-antigen, økte T-celleproliferasjonen i forhold til en økning av responder-til-stimulator-forholdet.
T-celle-effektorfunksjon ble også overvåket ved cytokinsekresjon. De KLH-spesifikke T-cellelinjene (frembragt som beskrevet ovenfor) ble stimulert ved anvendelse av DC modnet enten med BCG alene eller med BCG og IFNy. De stimulerte T-cellelinjene ble testet med henblikk på cytokinproduksjon ved hjelp av intra-cellulær cytokinfarging etter at cellene var ikke-spesifikt stimulert med anti-CD3-antistoff (50 ng/ml) og PMA (5 ng/ml). Cytokinproduksjon ble målt som en prosentandel av celler som produserte et spesielt cytokin. En meget lav til upåvisbar prosentandel (« 5%) av celleprøve produserte intracellulært IL-2, IL-4, IL-5 eller IL-10. IL-5 og IL-10 ble ikke påvist i T-celler stimulert ved hjelp av DCer modnet med BCG og IFNy. T-celler stimulert ved hjelp av DCer modnet ved hjelp av BCG alene, produserte lave nivåer av IFNy (<10%) og TNF-a (<15%). I motsetning til dette produserte betydelige andeler av T-celler stimulert med DCer modnet med IFNy og BCG IFNy (tilnærmet 35%) og TNFa (>45%). IFNy er en kjent stimulator av IL-12-produksjon. Således, ved å stimulere T-celler med DCer modnet med BCG og IFNy, blir T-cellene polarisert mot en type-1- (Th-1) respons.
Eksempel 6: Induksjon av Th- 1- cytokin- tumornekrosefaktor g ( TNFa): I dette eksemplet ble evnen som kombinasjonen av BCG og IFNy har til å oppregulere type-1 -cytokin-tumornekrosefaktor a (TNFa) vist. Kort sagt ble umodne dendrittceller avledet som beskrevet ovenfor og "prown" i nærvær av GM-CSF og IL-4. De umodne DCene ble dyrket med enten BCG alene eller i kombi nasjon med IFNy i omtrent 24 timer. Deretter ble en proteintransport-inhibitor (GolgiPlug™, PharMingen) tilsatt for å blokkere transporten av de produserte cytokinene fra golgi-komplekset, og cellene ble inkubert over natten. Cellene ble deretter innhøstet, permeabilisert og farget internt med et fluorescerende merkelapp-antistoff spesifikt for TNFa, eller et isotype-kontrollantistoff, ved anvendelse av fremgangsmåter som er velkjent på fagområdet. Frekvensen av DCer positive for TNFa og fluorescerings-intensiteten til cellene, ble bestemt ved FACS-analyse (tabell 3). Modning av DCene med BCG i nærvær av IFNy, ble funnet å øke kapasiteten som DCene har til å produsere Th-1-cytokinet TNFa.
Eksempel 7: Induksjon av respons mot celle- tilknyttet antigen:
I dette eksemplet ble DCer modnet i nærvær av BCG og IFNy vist å utløse en betydelig høyere tumor-spesifikk T-celle-INFy-frigjøring og lignende nivåer av
antigen-spesifikk cytotoksisitet, sammenlignet med DCer modnet med BCG alene. Umodne dendrittceller ble isolert som fremsatt ovenfor, og dyrket i nærvær av GM-CSF og IL-4. DCene ble deretter lastet med enten hele tumorceller (A549) tidligere infisert med rekombinant adenovirus som uttrykker enten grønt fluorescerende
protein (GFP) eller M1-proteinet i influenza A-virus. DCene ble modnet 24 timer senere med enten BCG eller BCG i kombinasjon med IFNy. De tumorlastede DCene eller GFP eller M1-ekspresjons-tumorcellene ble anvendt til å stimulere en autolog M1-spesifikk T-cellelinje. Tjuefire timer senere ble cellekultursupernatan-ter innhøstet og kjørt på et standard IFNy-ELISA. Bare DCer lastet med M1-ekspresjons-tumorceller var i stand til å stimulere IFNy-frigjøring, og DCer modnet
i BCG pluss IFNy var betydelig kraftigere når det gjelder å indusere denne responsen enn både umodne eller BCG-modnede DCer.
De foregående eksemplene er gitt for å illustrere oppfinnelsene som det kreves beskyttelse for.

Claims (23)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av en moden dendrittcelle-populasjon, som omfatter: å tilveiebringe umodne dendrittceller; og å bringe de umodne dendrittcellene i kontakt med bacillus Calmette-Guerin (BCG) og Interferon gamma (IFNy) under in vitro dyrkningsbetingelser som er egnet for modning av de umodne dendrittcellene, for å danne en moden dendrittcelle-populasjon; hvor den modne dendrittcelle-populasjonen produserer minst omtrent et 1:1 forhold mellom Interleukin 12 og Interleukin 10.
2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, som videre omfatter å bringe de umodne dendrittcellene i kontakt med et forhåndsbestemt antigen før de bringes i kontakt med BCG og IFNy.
3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, som videre omfatter å samtidig bringe de umodne dendrittcellene i kontakt med et forhåndsbestemt antigen, BCG og IFNy.
4. Fremgangsmåte ifølge krav 2 eller 3, hvor det forhåndsbestemte antigenet er et tumor-spesifikt antigen, et tumor-tilknyttet antigen, et virus-antigen, et bakterie-antigen, tumorceller, bakterieceller, et cellelysat, et membranpreparat, et rekombinant produsert antigen, et peptid-antigen eller et isolert antigen.
5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, som videre omfatter: å isolere monocytt-dendrittcelle-forløpere; og å dyrke forløperen i nærvær av et differensieringsmiddel for å danne de umodne dendrittcellene.
6. Fremgangsmåte ifølge krav 5, hvor differensieringsmidlet er granulocytt-makrofag-koloni stimulerende faktor (GM-CSF), Interleukin 4 (IL-14), en kombinasjon av GM-CSF og IL-4 eller Interleukin 13 (IL-13).
7. Fremgangsmåte ifølge krav 5, hvor monocytt-dendrittcelle-forløperne er isolert fra et menneske-individ.
8. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor de modne dendrittcellene produserer et forhold mellom IL-12 og IL-10 på minst omtrent 10:1, minst omtrent 100:1.
9. Fremgangsmåte for fremstilling av en moden dendrittcelle-populasjon ifølge krav 1, hvor den modne dendrittcelle-populasjonen produserer en type 1 immunrespons.
10. Fremgangsmåte ifølge krav 9, som videre omfatter å bringe de umodne dendrittcellene i kontakt med et forhåndsbestemt antigen før de bringes i kontakt med BCG og IFNy.
11. Fremgangsmåte ifølge krav 9, som videre omfatter å samtidig bringe de umodne dendrittcellene i kontakt med et forhåndsbestemt antigen, BCG og IFNy.
12. Fremgangsmåte ifølge krav 10 eller 11, hvor det forhåndsbestemte antigenet er et tumor-spesifikt antigen, et tumor-tilknyttet antigen, et virus-antigen, et bakterie-antigen, tumorceller, bakterieceller, rekombinante celler som uttrykker et antigen, et cellelysat, et membranpreparat, et rekombinant produsert antigen, et peptid-antigen, eller et isolert antigen.
13. Fremgangsmåte ifølge krav 9, som videre omfatter: å isolere monocytt-dendrittcelle-forløpere; og å dyrke forløperne i nærvær av et differensieringsmiddel for å danne de umodne dendrittcellene.
14. Fremgangsmåte ifølge krav 13, hvor differensieringsmidlet er GM-CSF, Interleukin 4, en kombinasjon av GM-CSF og IL-4, eller IL-13.
15. Fremgangsmåte ifølge krav 9, hvor monocytt-dendrittcelle-forløperne er isolert fra et menneske-individ.
16. Fremgangsmåte ifølge krav 9, hvor de modne dendrittcellene produserer et forhold mellom IL-12 og IL-10 på minst omtrent 1:1, minst omtrent 10:1, eller minst omtrent 100:1.
17. In vitro fremgangsmåte for produsering av T-celler, omfattende kontakting av modne dendrittceller produsert ved fremgangsmåten ifølge krav 2 eller krav 10 med naive T-celler for å danne aktiverte T-celler som produserer IFNy.
18. Fremgangsmåte ifølge krav 17, hvor det forhåndsbestemte antigenet er et tumor-spesifikt antigen, et tumor-tilknyttet antigen, et virus-antigen, et bakterie-antigen, tumorceller, bakterieceller, rekombinante celler som uttrykker et antigen, et cellelysat, et membranpreparat, et rekombinant produsert antigen, et peptid-antigen, eller et isolert antigen.
19. Fremgangsmåte ifølge krav 17, hvor de umodne dendrittcellene samtidig blir bragt i kontakt med det forhåndsbestemte antigen, BCG og IFNy.
20. Fremgangsmåte ifølge krav 17, som videre omfatter: å isolere monocytt-dendrittcelle-forløpere; og å dyrke forløperne i nærvær av et differensieringsmiddel for å danne de umodne dendrittcellene.
21. Fremgangsmåte ifølge krav 20, hvor differensieringsmidlet er GM-CSF, IL-4, en kombinasjon av GM-CSF og IL- 4, eller IL-13.
22. Fremgangsmåte ifølge krav 20, hvor monocytt-dendrittcelle-forløperne blir isolert fra et menneske-individ.
23. Fremgangsmåte ifølge krav 17, hvor de umodne dendrittcellene og T-cellene er autologe med hverandre.
NO20040965A 2001-09-06 2004-03-05 Fremgangsmåte for fremstilling av en moden dendrittcelle-populasjon og in vitro fremgangsmåte for produsering av T-celler. NO338147B1 (no)

Applications Claiming Priority (2)

Application Number Priority Date Filing Date Title
US31759201P 2001-09-06 2001-09-06
PCT/US2002/028620 WO2003022215A2 (en) 2001-09-06 2002-09-06 Compositions and methods for priming monocytic dendritic cells and t cells for th-1 response

Publications (2)

Publication Number Publication Date
NO20040965L NO20040965L (no) 2004-04-23
NO338147B1 true NO338147B1 (no) 2016-08-01

Family

ID=32654226

Family Applications (2)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO20040965A NO338147B1 (no) 2001-09-06 2004-03-05 Fremgangsmåte for fremstilling av en moden dendrittcelle-populasjon og in vitro fremgangsmåte for produsering av T-celler.
NO20151562A NO20151562A1 (no) 2001-09-06 2015-11-16 Blandinger og fremgangsmåter for priming av monocytt-dendrittceller og T-celler i Th-1-respons.

Family Applications After (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO20151562A NO20151562A1 (no) 2001-09-06 2015-11-16 Blandinger og fremgangsmåter for priming av monocytt-dendrittceller og T-celler i Th-1-respons.

Country Status (18)

Country Link
US (2) US20050059151A1 (no)
EP (3) EP1441591B1 (no)
JP (3) JP2005505270A (no)
KR (3) KR101803702B1 (no)
CN (2) CN1636229B (no)
AU (1) AU2008221592B2 (no)
BR (1) BRPI0212545B8 (no)
CA (1) CA2459713C (no)
DK (2) DK1441591T3 (no)
ES (2) ES2766299T3 (no)
HK (1) HK1079989A1 (no)
IL (3) IL160720A0 (no)
MX (1) MXPA04002147A (no)
NO (2) NO338147B1 (no)
NZ (1) NZ531530A (no)
PL (1) PL372098A1 (no)
PT (2) PT1441591T (no)
WO (1) WO2003022215A2 (no)

Families Citing this family (43)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
AT412145B (de) * 2002-09-13 2004-10-25 Forsch Krebskranke Kinder Verfahren zur herstellung eines zellulären immuntherapeutikums auf basis von il-12-freisetzenden dendritischen zellen
US20040057935A1 (en) * 2002-09-20 2004-03-25 Cedars-Sinai Medical Center Intratumoral delivery of dendritic cells
EP1567155B1 (en) * 2002-12-06 2010-10-27 NorthWest Biotherapeutics, Inc. Administration of dendritic cells partially matured in vitro for the treatment of tumors
EP1604016B1 (en) * 2003-02-27 2009-01-14 NorthWest Biotherapeutics, Inc. Generation of dendritic cells from monocytic dendritic precursor cells with gm-csf in the absence of additional cytokines
EP1484064A1 (en) 2003-06-04 2004-12-08 Gesellschaft für Biotechnologische Forschung Therapeutical composition containing dentritic cells and use thereof
US20080199484A1 (en) * 2003-10-06 2008-08-21 Cedars-Sinai Medical Center Use Of Cox-2 Inhibitor to Prevent T-Cell Anergy Induced By Dendritic Cell Therapy
JP5015601B2 (ja) * 2003-10-21 2012-08-29 セダーズ−シナイ メディカル センター 中枢神経系の癌を含む癌の処置のための系および方法
US20070269414A1 (en) * 2003-11-04 2007-11-22 Shinji Okano Method for Producing Gene Transferred Denritic Cells
EP1775343A4 (en) 2004-06-24 2007-11-14 Dnavec Research Inc ANTICANCER AGENTS CONTAINING A DENDRITIC CELL IN WHICH RNA VIRUSES HAVE BEEN TRANSFERRED
CN103589684A (zh) * 2005-12-08 2014-02-19 西北生物治疗药物公司 用于诱导未成熟单核细胞的树突细胞的激活的组合物和方法
EP1840206A1 (en) * 2006-03-28 2007-10-03 Gsf-Forschungszentrum Für Umwelt Und Gesundheit, Gmbh Compositions for the preparation of mature dendritic cells
US8129184B2 (en) * 2006-09-26 2012-03-06 Cedars-Sinai Medical Center Cancer stem cell antigen vaccines and methods
WO2008039974A2 (en) 2006-09-28 2008-04-03 Cedars-Sinai Medical Center Cancer vaccines and vaccination methods
WO2010028066A2 (en) 2008-09-02 2010-03-11 Cedars-Sinai Medical Center Cd133 epitopes
ES2618573T3 (es) 2009-05-07 2017-06-21 ImmunoCellular Therapeutics,Ltd Epítopos de CD133
WO2013116541A1 (en) * 2012-02-02 2013-08-08 California Stem Cell, Inc. Gamma interferon treated pluripotent germ layer origin antigen presenting cancer vaccine
EP2857498B1 (en) * 2012-05-31 2018-04-25 JW Creagene Inc. Composition for maturing dendritic cells, and method for preparing antigen-specific dendritic cells using same
US9744193B2 (en) 2012-09-06 2017-08-29 Orbis Health Solutions Llc Tumor lysate loaded particles
AU2020203845C1 (en) * 2012-09-06 2022-08-11 Orbis Health Solutions, Llc Tumor lysate loaded particles
WO2014093454A1 (en) 2012-12-12 2014-06-19 Orbis Health Solutions, Llc Compositions and methods for tissue regeneration
EP2956544B1 (en) 2013-02-14 2017-11-01 Immunocellular Therapeutics Ltd. Cancer vaccines and vaccination methods
CN112891522A (zh) * 2013-09-05 2021-06-04 奥比思健康解决方案有限责任公司 装载了肿瘤裂解物的微粒
EP3113759B1 (en) 2014-03-05 2021-05-12 Orbis Health Solutions LLC Vaccine delivery systems using yeast cell wall particles
US9792656B1 (en) * 2014-05-20 2017-10-17 State Farm Mutual Automobile Insurance Company Fault determination with autonomous feature use monitoring
US10599155B1 (en) 2014-05-20 2020-03-24 State Farm Mutual Automobile Insurance Company Autonomous vehicle operation feature monitoring and evaluation of effectiveness
US9972054B1 (en) 2014-05-20 2018-05-15 State Farm Mutual Automobile Insurance Company Accident fault determination for autonomous vehicles
US11669090B2 (en) 2014-05-20 2023-06-06 State Farm Mutual Automobile Insurance Company Autonomous vehicle operation feature monitoring and evaluation of effectiveness
US10373259B1 (en) 2014-05-20 2019-08-06 State Farm Mutual Automobile Insurance Company Fully autonomous vehicle insurance pricing
US10540723B1 (en) 2014-07-21 2020-01-21 State Farm Mutual Automobile Insurance Company Methods of providing insurance savings based upon telematics and usage-based insurance
US9946531B1 (en) 2014-11-13 2018-04-17 State Farm Mutual Automobile Insurance Company Autonomous vehicle software version assessment
WO2017002045A1 (en) 2015-06-30 2017-01-05 Stemlab, Sa A viable cell population, method for production and uses thereof
EP3317403A4 (en) * 2015-06-30 2019-07-03 NorthWest Biotherapeutics, Inc. OPTIMALLY ACTIVATED DENDRITIC CELLS THAT INDUCE ENHANCED OR ENHANCED ANTI-TUMOR IMMUNE RESPONSE
US9805601B1 (en) 2015-08-28 2017-10-31 State Farm Mutual Automobile Insurance Company Vehicular traffic alerts for avoidance of abnormal traffic conditions
US10308246B1 (en) 2016-01-22 2019-06-04 State Farm Mutual Automobile Insurance Company Autonomous vehicle signal control
US11441916B1 (en) 2016-01-22 2022-09-13 State Farm Mutual Automobile Insurance Company Autonomous vehicle trip routing
US11719545B2 (en) 2016-01-22 2023-08-08 Hyundai Motor Company Autonomous vehicle component damage and salvage assessment
US10324463B1 (en) 2016-01-22 2019-06-18 State Farm Mutual Automobile Insurance Company Autonomous vehicle operation adjustment based upon route
US11242051B1 (en) 2016-01-22 2022-02-08 State Farm Mutual Automobile Insurance Company Autonomous vehicle action communications
US10395332B1 (en) 2016-01-22 2019-08-27 State Farm Mutual Automobile Insurance Company Coordinated autonomous vehicle automatic area scanning
US10134278B1 (en) 2016-01-22 2018-11-20 State Farm Mutual Automobile Insurance Company Autonomous vehicle application
KR102038114B1 (ko) * 2016-02-26 2019-10-30 주식회사 엘지화학 광학 점착제용 (메타)아크릴레이트기 함유 벤조페논의 제조방법 및 광학 점착제 조성물
WO2018160666A1 (en) * 2017-02-28 2018-09-07 University Of Pittsburgh-Of The Commonwealth System Of Higher Education Short-term activated dc1s and methods for their production and use
IL292009A (en) * 2019-10-07 2022-06-01 Northwest Biotherapeutics Inc In vitro methods and preparations for improving the activation of dendritic cells and t cells, and inducing a th-1 immune response

Family Cites Families (14)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US5162504A (en) * 1988-06-03 1992-11-10 Cytogen Corporation Monoclonal antibodies to a new antigenic marker in epithelial prostatic cells and serum of prostatic cancer patients
US5366866A (en) * 1991-07-25 1994-11-22 Duke University Method of diagnosing ovarian and endometrial cancer with monoclonal antibodies OXA and OXB
US5227471A (en) * 1992-01-30 1993-07-13 Eastern Virginia Medical School Of The Medical College Of Hampton Roads Monoclonal antibody PD41 that binds to a prostate mucin antigen that is expressed in human prostatic carcinoma
US5788963A (en) * 1995-07-31 1998-08-04 Pacific Northwest Cancer Foundation Isolation and/or preservation of dendritic cells for prostate cancer immunotherapy
AU697539B2 (en) * 1995-10-04 1998-10-08 Immunex Corporation Dendritic cell stimulatory factor
US7659119B2 (en) * 1996-02-12 2010-02-09 Argos Therapeutics, Inc. Method and compositions for obtaining mature dendritic cells
ATE428769T1 (de) * 1997-10-27 2009-05-15 Univ Rockefeller Methode und zusammensetzung zur herstellung von reifen dendritischen zellen
JP2000143534A (ja) * 1998-11-13 2000-05-23 Asahi Chem Ind Co Ltd 樹状細胞ワクチン及びその製造方法
JP2000279181A (ja) * 1999-04-01 2000-10-10 Japan Science & Technology Corp ヒト樹状細胞の発現遺伝子群
US20030108527A1 (en) * 1999-12-28 2003-06-12 Tsukasa Seya Maturation-promoting agent for immature dendrtic cells
US6247378B1 (en) * 2000-01-06 2001-06-19 Deere & Company Operator control device for an infinitely variable transmission
ES2571979T3 (es) * 2000-05-12 2016-05-27 Northwest Biotherapeutics Inc Procedimiento para aumentar la presentación de clase I de antígenos exógenos por células dendríticas humanas
JP2004520033A (ja) * 2001-01-15 2004-07-08 イ・デ・エム・イミュノ−デジネ・モレキュル 分化拘束された成熟樹状細胞の調製用補助組成物
WO2003010292A2 (en) * 2001-07-25 2003-02-06 Northwest Biotherapeutics, Inc. Methods and apparatus for enrichment and culture of monocytic dendritic cell precursors

Non-Patent Citations (3)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Title
DEMANGEL CAROLINE ET AL., "Protection against aerosol Mycobacterium tuberculosis infection using Mycobacterium bovis bacillus Calmette Guérin-infected dendritic cells", European Journal of Immunology, vol. 29, no. 6, 1999, side 1972-1979 , Dated: 01.01.0001 *
HILKENS CATHARIEN M.U. ET AL., "Human dendritic cells require exogenous interleukin-12-inducing factors to direct the development of naive T-helper cells toward the Th1 phenotype", Blood, W.B. Saunders, Philadelphia, VA, US, vol. 90, no. 5, 1997, side 1920-1926,, Dated: 01.01.0001 *
TSUJI SHOUTARO ET AL., "Maturation of human dendritic cells by cell wall skeleton of mycobacterium bovis bacillus Calmette-Guérin:involvement of toll-like receptors", Infection and Immunity, American Society for Microbiology. Washington, US, vol. 68, no. 12, 2000, side 6883-6890, Dated: 01.01.0001 *

Also Published As

Publication number Publication date
BRPI0212545B8 (pt) 2021-05-25
EP2322603A1 (en) 2011-05-18
IL219266A (en) 2014-02-27
AU2008221592B2 (en) 2012-12-20
NZ531530A (en) 2007-01-26
DK1441591T3 (en) 2017-05-22
HK1079989A1 (en) 2006-04-21
WO2003022215A3 (en) 2003-11-13
EP1441591B1 (en) 2016-06-29
PT1441591T (pt) 2016-10-06
CA2459713C (en) 2015-08-18
IL219266A0 (en) 2012-06-28
NO20040965L (no) 2004-04-23
JP2015107133A (ja) 2015-06-11
JP2005505270A (ja) 2005-02-24
EP3653055A1 (en) 2020-05-20
KR101803702B1 (ko) 2017-12-01
JP5777956B2 (ja) 2015-09-16
US20080254064A1 (en) 2008-10-16
BRPI0212545A8 (pt) 2019-10-15
JP2011188872A (ja) 2011-09-29
IL160720A0 (en) 2004-08-31
PT2322603T (pt) 2020-01-21
KR20050027163A (ko) 2005-03-17
DK2322603T3 (da) 2020-01-27
BR0212545A (pt) 2005-01-18
WO2003022215A2 (en) 2003-03-20
BRPI0212545B1 (pt) 2019-12-03
CN1636229B (zh) 2012-12-19
CN1636229A (zh) 2005-07-06
IL160720A (en) 2012-05-31
EP2322603B1 (en) 2019-10-16
JP6114768B2 (ja) 2017-04-12
KR20110081341A (ko) 2011-07-13
ES2766299T3 (es) 2020-06-12
CN102973928A (zh) 2013-03-20
PL372098A1 (en) 2005-07-11
MXPA04002147A (es) 2005-03-07
EP1441591A4 (en) 2006-06-07
NO20151562A1 (no) 2015-11-16
EP1441591A2 (en) 2004-08-04
KR20140116544A (ko) 2014-10-02
ES2598109T3 (es) 2017-01-25
AU2008221592A1 (en) 2008-10-16
CA2459713A1 (en) 2003-03-20
US20050059151A1 (en) 2005-03-17
CN102973928B (zh) 2019-03-15

Similar Documents

Publication Publication Date Title
JP6114768B2 (ja) 単球性樹状細胞およびt細胞にth−1応答をプライミングするための組成物および方法
US20120244620A1 (en) Compositions and methods for inducing the activation of immature monocytic dendritic cells
KR20220098351A (ko) 수지상 세포 및 T 세포의 활성화를 증진시키고 Th-1 면역 반응을 유도하기 위한 시험관내 방법 및 조성물
AU2013201707B2 (en) Compositions and methods for priming monocytic dendritic cells and T cells for Th-1 response
AU2002326846A1 (en) Compositions and methods for priming monocytic dendritic cells and T cells for Th-1 response
AU2013206016B2 (en) Compositions and methods for inducing the activation of immature monocytic dendritic cells

Legal Events

Date Code Title Description
MM1K Lapsed by not paying the annual fees