NO337256B1

NO337256B1 - Ventil for strømningsregulering

Info

Publication number: NO337256B1
Application number: NO20084955A
Authority: NO
Inventors: Mark W Kirchner; John D Tomlinson
Original assignee: Sko Flo Ind Inc
Priority date: 2006-04-27
Filing date: 2008-11-26
Publication date: 2016-02-29
Also published as: US20140131598A1; US8469053B2; US9383035B2; EP2021892B1; EP2021892A4; WO2007127949A3; US20100276013A1; EP2021892A2; NO20084955L; US7770595B2; WO2007127949A2; US20120279585A1; US20070289640A1

Description

VENTIL FOR STRØMNINGSREGULERING

KRYSSREFERANSE TIL RELATERT SØKNAD

Denne ikke-provisoriske patentsøknaden krever prioritet fra US provisorisk patentsøknad nr. 60/795 748, innlevert 27. april 2006, som herved innlemmes ved referanse.

TEKNISK OMRÅDE

Oppfinnelsen vedrører generelt reguleringsventiler for konstant strømning. Mer spesielt er flere aspekter ved oppfinnelsen rettet mot ventiler som opprettholder en hovedsakelig konstant strømning til tross for endringer i trykkfall over ventilen.

En kjent reguleringsventil er beskrevet i US 5,000,219. Andre kjente reguleringsventiler er også kjent fra US 4,893,649 eller fra US5,143,116.

BAKGRUNN

Ved produksjon av olje og gass, blir kjemikalier, så som korrosjonsinhibitorer, avleiringsinhibitorer, parafininhibitorer, hydratinhibitorer og demulgeringsmidler typisk injisert i brønnene for å opprettholde effektiv strøm av olje eller gass. Disse kjemikaliene må vanligvis tilsettes brønnproduksjonen ved en konstant hastighet. Ofte anvendes en pumpe for å injisere det samme kjemikaliet i flere brønner ved anvendelse av trykkompenserte hastighetsreguleringsventiler ved hvert injeksjonspunkt. Anvendelse av disse hastighetsregulatorene reduserer oppsetts- og driftskostnader for injeksjonssystemer, fordi alternativet er å installere en separat pumpe for hvert injeksjonspunkt og opprettholde flere pumper istedenfor en. Disse injeksjonsventilene må være trykkompenserte fordi de må opprettholde en referanseverdi for hastigheten, med endringer på flere hunder bar (flere tusen pund per kvadrattomme) over dem, for å romme endringer i brønntrykk. En typisk injeksjonshastighet for kjemikalier i en oljebrønn er på mellom 2 og 760 liter (0,5 til 200 US gallon) per dag. Injeksjonstrykk spenner fra mellom 35 og 1400 bar (500 til 20 000 psi).

Den mest robuste fremgangsmåten til nå, for å oppnå hastigheter i dette området ved anvendelse av trykkompenserte hastighetsregulatorer, er å styre trykkfallet over en fast blendeskive. Denne fremgangsmåten beskrives i US-patent nr. 4 893 649. Tidligere fremgangsmåter for å variere arealet, mens det opprettholdes et konstant trykkfall, har ikke virket på tilfredsstillende måte i lavstrømsområdet, fordi passasjer som dannes ved å parre nåler og trimmer eller parre gjenger for å begrense strømning, ofte er mindre enn 0,025 mm (0,001 tommer) brede, noe som gjør dem utsatt for blokkering og/eller hinnedannelse.

Fremgangsmåte med fast blendeskive er robust, siden hele passasjen kan lages slik at de største avfallsbitene passerer for et gitt strømningsareal, og flere hull som gitter i rekke kan anvendes for å gi den samme motstanden, ved så mye som en tyve-gangs økning i strømningsarealet, noe som reduserer hinnedannelsen og blokkeringstendensene. Konsekvensen av å variere trykkfallet over en fast motstandsenhet er at området for referanseverdien for strømningshastighet er begrenset, og passasjer ikke kan åpnes opp for å passere blokkeringer, som kan gjøres med en plugg-sete-enhet/sammenpassende nål og trim.

Referansepunktområdet for en ventil er definert ved dens "turn down" som er lik ventilens høyeste strømningshastighet dividert med den laveste oppnåelige strømningshastigheten. For en fast ventil-blendeskive, beregnes "turn down" ved å ta kvadratroten av det høyeste trykktapet over blendeskiven dividert med det laveste tapet. For eksempel, vil en ventil som gir et trykktap over blendeskiven på 14 bar (200psi), ved en maksimumshastighet og 0,014 bar (2 psi) ved minimum strømning, ha en "turn down" på 10:1. Under brønnens levetid kan strømningshastighetsområdet trenge å bli justert, noe som innebærer å sette inn en ny blendeskive. Det å sende personell eller utstyr til fjerntliggende steder for å endre en blendeskive representerer en vesentlig kostnad, spesielt dersom ventilstedet er under vann.

OPPSUMMERING

En konstantstrøms ventilsammenstilling tilveiebringes, som overvinner ulempene som erfares i tidligere teknikk og tilveiebringer andre fordeler. I en utførelsesform omfatter en konstantstrøms ventilsammenstilling en første fluidpassasje konfigurert for å føre fluid ved et første fluidtrykk, et kammer som har minst en del konfigurert for å motta fluid ved et andre fluidtrykk lavere enn det første fluidtrykket; og en andre fluidpassasje koplet til delen av stempelkammeret og konfigurert for å føre fluid ved det andre fluidtrykket. En tredje fluidpassasje konfigureres for å føre fluid ved et tredje fluidtrykk lavere enn det første og det andre fluidtrykket. Et stempel er på en glidbar måte anbragt i kammeret, og et justerbart ventilelement tilveiebringes mellom kammeret og den tredje passasjen.

De justerbare ventilelementer konfigureres for å tilveiebringe en hovedsakelig konstant fluidstrømning til den tredje passasjen, hovedsakelig uavhengig av trykkdifferensialene mellom det andre og tredje fluidtrykket. En justerbar restriktor-sammenstilling finnes mellom den første og den andre fluidpassasjen. Restriktor-sammenstillingen har en innløpsdel, en utløpsdel, og en restriktor med en fluidbane som strekker seg mellom dem. Innløpsdelen er plassert for å motta fluid ved det første fluidtrykket fra den første fluidpassasjen, og for å lede fluidet til restriktoren. Utløpsdelen er posisjonert for å motta fluid fra restriktoren og rette fluid til den andre fluidpassasjen ved det andre fluidtrykket. Restriktoren har en innløpsdel og en utløpsdel i fluidbanen. Restriktoren er bevegeligbevegelig for å justere posisjonen for innløps- og utløpsdelene i forhold til innløps- og utløpsdelene for å justere en fluidstrømningshastighet for fluid gjennom fluidbanen til den andre fluidpassasjen, for derved å justere strømningshastigheten gjennom ventilsammenstillingen.

I en annen utførelsesform omfatter en konstantstrøms ventilsammenstilling en første fluidpassasje, med fluid ved et første fluidtrykk, et kammer som inneholder fluid ved et andre fluidtrykk lavere enn det første fluidtrykket, og en andre fluidpassasje koplet til delen av kammeret og som inneholder fluid ved det andre fluidtrykket. En tredje fluidpassasje har fluid ved et tredje fluidtrykk lavere enn det første og det andre fluidtrykket. Et stempel er glidbart anbragt i kammeret. Et forspent ventilelement som har et forspenningselement og et ventillegeme er koplet til stemplet. Ventillegemet er posisjonert mellom kammeret og den tredje passasjen og er utformet for å tilveiebringe en hovedsakelig konstant fluidstrøm til den tredje passasjen hovedsakelig uavhengig av trykkdifferensialene mellom det andre og det tredje fluidtrykket.

En restriktorsammenstilling finnes mellom den første og den andre fluidpassasjen. Restriktorsammenstillingen har en første tetningsplugg (eng: sealing pad), en andre tetningsplugg, og en restriktor med en fluidbane som strekker seg mellom dem. Den første tetningspluggen er posisjonert for å motta fluid ved det første fluidtrykket fra den første fluidpassasjen og for å lede fluidet til restriktoren. Den andre tetningspluggen er posisjonert for å motta fluid fra restriktoren og lede fluid til den andre fluidpassasjen ved det andre fluidtrykket. Restriktoren er bevegelig for å justere posisjonen for fluidbanen i forhold til innløps- og utløpsdelene, for å justere en fluidstrømningshastighet gjennom fluidbanen til den andre fluidpassasjen, for derved å justere strømningshastigheten gjennom ventilsammenstillingen.

I en annen utførelsesform tilveiebringes en konstantstrøms ventilsammenstilling, som omfatter en legemsdel som har et første fluidinnløp, et stempelkammer, og et første fluidutløp. Det første fluidinnløpet mottar fluid ved første fluidtrykk. Stempelkammeret har en første del eksponert for fluidet ved det første fluidtrykket og har en andre del

eksponert for fluidet som har et andre fluidtrykk mindre enn det første fluidtrykket. Det første fluidutløpet utformes for å føre fluid ved et tredje fluidtrykk lavere enn det første og det andre fluidtrykket. Et stempel er glidbart anbragt i stempelkammeret. En tetning i stempelkammeret mellom stemplet og legemet skiller en del av fluidet ved det første fluidtrykket fra en annen del av fluidet ved det andre fluidtrykket. Et ventilelement er koplet til stempelet i den andre delen av stempelkammeret, og utformes for å tilveiebringe en hovedsakelig konstant fluidstrømning fra den andre delen av stempelkammeret mot utløpet, hovedsakelig uavhengig av trykkforskjellene mellom det første, det andre og det tredje fluidtrykket.

En første fluidpassasje koples til den første delen av stempelkammeret og utformes for å romme fluid ved det første fluidtrykket. En andre fluidpassasje koples til den andre delen av stempelkammeret og utformes for å romme fluid ved det andre fluidtrykket. En justerbar restriktorsammenstilling koples til legemet mellom den første og den andre fluidpassasjen. Restriktorsammenstillingen har en andre innløpsdel, en andre utløpsdel og et restriktorlegeme med en fluidbane som strekker seg mellom dem. Den andre innløpsdelen anbringes for å motta fluid fra den første fluidpassasjen. Den andre utløpsdelen anbringes for å lede fluid mot den andre fluidpassasjen. Restriktorlegemet har en innløpsdel og en utløpsdel i fluidbanen, restriktorlegemet er bevegelig i forhold til den andre innløpsdelen for å justere hvor mye av innløpsdelen som ikke er dekket av den andre innløpsdelen, for å motta fluid direkte derfra, og hvor mye av innløpsdelen som er dekket ved den andre innløpsdelen, for å begrense en strømningshastighet gjennom innløpsdelen til utløpsdelen, for derved å justere strømningshastigheten gjennom ventilsammenstillingen uavhengig av forskjellene i det første, det andre og det tredje fluidtrykket.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

Figur 1 er et isometrisk riss av en konstantstrøms ventilsammenstilling, i samsvar med en utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen. Figur 2 er et forstørret skjematisk tverrsnitt av ventilsammenstillingen, tatt hovedsakelig langs linjene 2-2 i figur 1. Figur 3 er et forstørret tverrsnitt av en del av ventilsammenstillingen, som markert i figur 2, og viser en restriktorsammenstilling. Figur 4 er et forstørret isometrisk riss og delvis snittperspektiv av en geometri av en hul sylinder og tetningsplugg vist fjernet fra restriktorsammenstillingen av figurene 2 og 3, og vist i en mest åpen tilstand. Figur 5 er et forstørret isomerisk riss og delvis snittperspektiv av geometrien i den hule sylinderen og tetningspluggen av figur 4, og vist i en redusert strømningsposisjon. Figur 6 er et skjematisk tverrsnitt av ventilsammenstillingen, i samsvar med en annen utførelsesform av oppfinnelsen. Figur 7 er en forstørret tverrsnittsbetraktning av en del av ventilsammenstillingen, som markert i figur 6, og som viser en restriktorsammenstilling. Figur 8 er et forstørret isometrisk riss og delvis snittperspektiv av geometrien i en hul sylinder og tetningsplugg vist fjernet fra restriktorsammenstillingen av figurene 6 og 7, og vist i den mest åpne tilstanden og all strømning gjennom beholdere og kanaler som blir omgått. Figur 9 er et forstørret isometrisk riss av kaskadeskår og kanaler i den hule sylinderen i figur 8, med tetningspluggen fjernet med tanke på klarhet. Figur 10 er et forstørret isomerisk riss og delvis snittperspektiv av geometrien i den hule sylinderen og tetningspluggen av figur 6 og 7 og i en redusert strømningstilstand med tre av de seks rørdelene omgått. Figur 11 er et forstørret isometrisk riss og delvis snittperspektiv av geometrien til den hule sylinderen og tetningspluggen av figurene 6 og 7 vist ved to av de seks rørdelene omgått. Figur 12 er et forstørret isometrisk riss og delvis snittperspektiv av geometrien i den hule sylinderen og tetningspluggen av figur 6 og 7 vist i den laveste strømningstilstanden med all strømning ført gjennom de seks rørdelene og mellomforbindende kanaler på hver sylinderflate i serie. Figur 13 er et skjematisk tverrsnitt av ventilsammenstillingen, i samsvar med en annen utførelsesform av oppfinnelsen. Figur 14 er et forstørret tverrsnitt av en del av ventilsammenstillingen, som indikert i figur 13, og som viser en restriktorsammenstilling. Figur 15 er en forstørret isomterisk riss og delvis snittperspektiv av geometrien til den hule sylinderen og tetningspluggen vist fjernet fra ventilsammenstillingen av figurene 13 og 14, med tanke på klarhet, og vist i den mest åpne tilstanden.

DETALJERT BESKRIVELSE

Den foreliggende oppfinnelsen er rettet mot strømningsreguleringsventiler. I den følgende beskrivelsen er flere spesifikke detaljer tilveiebrakt, så som særskilte ventilkonfigurasjoner for å tilveiebringe en grundig forståelse av og en utfyllende beskrivelse av utførelsesformer av oppfinnelsen. De med alminnelig kunnskap innen teknikken vil imidlertid erkjenne at oppfinnelsen kan praktiseres uten en eller flere av de spesifikke detaljene forklart i den følgende beskrivelsen. I andre tilfeller er velkjente strukturer eller drift ikke vist eller beskrevet i detalj, for å unngå uklare aspekter ved oppfinnelsen.

Et aspekt ved oppfinnelsen er rettet mot en strømningsreguleringsventil for å tilveiebringe konstant strøm av fluid gjennom ventilen. Et aspekt ved ventilen er å tilveiebringe et hovedsakelig bredt spekter av referanseverdier for strømningshastighet. I en utførelsesform inkluderer ventilen et ventillegeme med en serie av konsentriske boringer og et endedeksel med et innløp i ventillegemet. Legemet inneholder et stempel bevegeligt anbragt i en stempelboring, og en aksling med en spoleformet del bevegelig forskjøvet i et andre, tredje og fjerde boret hull som begge er konsentriske til stempelhullet. Den første strømningspassasjen tilveiebringes mellom innløpet og en første restriksjon i en regulerbar restriktorsammenstilling, som deler innløpsfluidtrykk (Pl). Restriktorsammenstillingen omfattes av en første tetningsplugg med et hull i senter som glir over en flate i en restriktor og flaten inneholder en tagget åpning. Tetningspluggen tvinges mot flaten med en tetningsplugg-fjær. Den taggete åpningen blir aksielt forskjøvet i forhold til tetningspluggen ved å flytte akslingens spoledel, som driftes av et håndtak som skrur en kraftskrue. En annen passasje tilveiebringes nedstrøms for den første restriksjonen og oppstrøms for en sammenpassende konisk formet nål og sete, som deler mellomliggende fluidtrykk (P2). Den konisk formede nålen støttes i sentrum av stemplet med dens tapp konsentrisk med den runde åpningen i setet, som er festet til enden av skaftet. En utløpspassasje tilveiebringes nedstrøms for den sammenpassende nålen og setet til utløpet for ventilen, som deler utløpsfluidtrykk (P3).

En dynamisk tetning er plassert i nærheten av stemplet og stempelboringen og skiller den første passasjen (med fluidtrykk Pl) fra den andre passasjen (med fluidtrykk P2).

Den dynamiske tetningen definerer et første effektivt område. Ventilen inkluderer også et forspenningselement utformet for å tvinge stemplet i en første retning mot den første passasjen (Pl). Den innvendige diameteren for setet definerer et andre effektivt område som hovedsakelig er mindre enn det første effektive området.

I et aspekt ved denne utførelsesformen utformes ventilen slik at endringer i trykktap over ventilen ikke generelt påvirker strømningshastigheten for fluidet som passerer gjennom ventilen. I et annet aspekt ved denne utførelsesformen, inkluderes et justerbart strupeelement dannet ved den regulerbare restriktorsammenstillingen omfattet av den første restriksjonen. Påtvingelse av det bevegelig anbragte stemplet og nålen, som sammenpasser med setet, danner en kraftbalanse over stempelet som styrer trykktapet over strupeelementet, som igjen opprettholder hovedsakelig konstant strøm med betydelige trykkfallsendringer over ventilen. Strupeelementet kan være bevegelig for å variere størrelsen på åpningen i den første restriksjonen. Bevegelsen av akslingens borteste endedel, som danner en endring i denne åpningen, endrer også kraftinnstillingen på det forspente elementet på P2-siden av stempelet. Det doble formålet av akslingens bevegelse danner et hovedsakelig bredt område av referanseverdier for strømningshastighet, fordi ved den laveste strømningshastigheten, eksponeres det minste hullet i den første restriksjonen, og ved denne referanseverdien er det laveste trykktapet over den første restriksjonen.

Figur 1 er et isometrisk riss av ventilsammenstilling 100 for å regulere strømmen av fluid i samsvar med en utførelsesform av oppfinnelsen. Figur 2 er et forstørret skjematisk tverrsnitt av ventilsammenstillingen 100, tatt hovedsakelig langs linjene 2-2 av figur 1. Figur 3 er et forstørret skjematisk tverrsnitt av en del av ventilsammenstillingen 100, som markert i figur 2. Ventilsammenstillingen 100 inkluderer et ventillegeme 102 og et innløpsdeksel 108, som inneholder en innløpstilpasning 106, ved en åpning som definerer et strømningsinnløp 104. Ventillegeme 102 inneholder en utløpsrørdel 110, med en åpning som definerer et strømningsutløp 111.

Som best kan ses av figur 2, inneholder ventillegeme 102 en serie av konsentriske boringer sammenfallende med den langsgående aksen XI som inneholder stemplet 112, et stempelforspenningselement 114, og en senteraksling 125 med en spoledel 126. Festet til den nedre enden av akslingen 125 og aksielt stilt i linje med akslingen, er et sete 128 med en rund innvendig diameter som sammepasser med en konisk formet ende 119a til en nål 118 som støttes av stemplet 112. En nålesplint 122 som sitter på toppen av stemplet 112 sentrerer nålen 118 og tilveiebringer en skulder 123 for en sammenpassende skulder 119b til nålen 118 som den skal gli mot. En nålefjær 116 mellom nålen 118 og stemplet 112 tilveiebringer en kraft for å holde nåleskulderen 119b i kontakt med skulderen 123a og sentrert på setet 128. Fjæren 116 forhindrer også nålen fra å "kollidere" mot setet, som beskrevet i US patent nr. 4 893 649, som herved innlemmes i sin helhet ved referanse. Bevegelsen for stemplet 112 og nålen 118 langs den langsgående aksen XI i forhold til setet 128, utformes for å opprettholde en konstant fluidstrømningshastighet gjennom ventilsammenstilling 100, til tross for endringer i trykkfall over ventilen 100 som beskrevet nedenfor i detalj.

En kopptetning 124 festes til stempelet 112 og fester på en tettbar måte stempelboringen 130. Kopptetningen 124 skiller fluid innenfor ventilsammenstillingens strømningsvei, slik at innløpstrykk (Pl) er på en side av kopptetningen (for eksempel under kopptetningen) og fluid ved et mellomtrykk (P2) er på den andre siden av kopptetningen (for eksempel over kopptetningen). Som diskutert nedenfor er fluidet ved mellomtrykk P2 innenfor en rekke passasjer nedstrøms for en regulerbar restriktor-sammenstilling 132 (diskutert nedenfor). I andre utførelsesformer kan kopptetningen 124 erstattes med en "O" ring eller et tettende element, så som en belg eller membran.

Stemplet 112 og nålen 118 tvinges bort fra setet 128 langs den langsgående aksen XI med det forspente elementet 114.1 den illustrerte utførelsesformen er det forspente elementet 114 en stabel skivefjærer, men andre forspennende anordninger, så som en spiralfjærmekanisme, kan brukes for å tilveiebringe en forspenningskraft mot stempelet 112 bort fra setet 128. Arrangementet av det fjærforspente stemplet og nålen som sammenpasser med setet 128 opprettholder hovedsakelig konstant strøm gjennom ventilen 100, uavhengig av trykktapet over sammenstillingen til ventilen 100, pga. at stempelet, nålen og setet 128 opprettholder et hovedsakelig konstant trykkfall over den regulerbare restriktorsammenstillingen 132.

Konstant-strøms konfigurasjonen, som er uavhengig av ventilens utløpstrykk (P3), demonstreres ved kraftbalanseligningen:

Pl(Apiston)<=>P2 (Apiston —Ageat)<+>Koring<*>XSpring<+>Seal drag — (P2-P3)Aseat

hvor:

Apiston= areal omsluttet av stempelboringen 130

Aseat = effektivt areal omsluttet av den innvendige diameteren på setet 118

Kgpring- fjærkonstant for det forspente elementet 114

Tetningsfriksjon = friksjon for tetning 124

Xspring= fjærawik for det forspente elementet 114

Det effektive arealet Aseater omsluttet av den sammenpassende innvendige diameteren til setet 128 og den konisk formede enden 119a til nålen 118.

Den nedre delen av stempelboringen 130 under tettingen 124 er forbundet med en strømningspassasje 170, dannet ved et hull boret i legemet. Strømningspassasjen 170 frakter fluid ved trykk Pl fra innløpet til den regulerbare restriktorsammenstillingen 132. Som best ses av figurene 2-5, inkluderer den regulerbare restriktor sammenstillingen 132 i den illustrerte utførelsesformen en innløpstettende pluggsdel 141, en restriktor 143, og en utløpstettende pluggdel 145. Innløpstetningspluggdel 141 inkluderer en tetningsplugg 136a presset mot restriktoren 143 ved et forspent element, så som pluggsfjærer 140a. Pluggfjæren 140a presser mot et pluggdeksel 142a som sikres ved å skrues på en gjenget åpning i ventillegemet 102.

I den illustrerte utførelsesformen inkluderer restriktoren 143 en hul sylinder 134, i form av en hylse festet på akslingen 125 rundt spoledelen 126. Den hule sylinderen 134 har en flat overflate 135, mot hvilken tetningspluggen 136 presses. I den illustrerte utførelsesformen tvinges tetningspluggen 136a langs den laterale aksen X2 mot den første flate overflaten 135 på den hule sylinderen 134, ved pluggfjærene 140a, som skyver på en pluggpresser 138a mellom pluggfjærene og tetningspluggen. Pluggfjærene 140a kan være av en fjærkonstruksjon, så som en Belleville-pakning, bølgepakning, spriralfjær eller en annen forspenningsanordning. Pluggpresseren 138a og pluggfjærene 140a ledes av pluggdekslet 142a. Tetningspluggen 136a ledes langs den laterale aksen X2 ved legemet 102 og en tetningspluggleding 150a. Den tettende pluggledningen 150a holder en innvendig tetning 152a og en utvendig tetning 154a, som forhindrer fluidlekkasje og opprettholder fluidstrømning ved trykk Pl gjennom strømningens passasje 170, den innvendige diameteren på tetningspluggen 136a og oppstrømssiden av den variable restriktoren 143.

Den hule sylinderen 134 har en andre flat festeoverflate 135b. En andre tetningsplugg 136b på den utvendige siden av den hule sylinderen 134 presses mot den andre flaten overflaten 135 med andre pluggfjærer 140b, et andre pluggdeksel 142b, og en andre pluggpresser 138b. Pluggpresseren 138b og tetningspluggen 136b ledes ved en tetningspluggleder 150, slik at tentingspluggen 136b også tvinges langs den laterale aksen X2 mot restriktoren 143.

Som best ses av figurene 2 og 3, strømmer fluidet ved trykk Pl fra den nedre delen av stempelboringen 130 (figur 2) gjennom den første strømningspassasjen 170, inn i en senteråpning 133d i tetningspluggen 136a, og inn i restriktoren 143 via et gjennomgående hull 133a og tilknyttede overflaterestriksjoner på den første flate overflaten 135a for å styre strømningshastigheten som diskutert i detalj nedenfor. Fluidet går ut fra restriktoren 143 via et gjennomgående hull 148 i den hule sylinderen 134 på den andre flate overflaten 135b, og inn i en senteråpning 136d i den andre tetningspluggen 136b. Fluidet som går inn i den andre tetningspluggen 136b er ved et fluidtrykk P2 som er lavere enn fluidtrykket Pl. Fluidet strømmer fra den andre tetningspluggen 136b inn i en andre strømningspassasje 174, som frakter fluidet til nålen 118 og setet 128 ved bunndelen av akslingen 125 (figur 2).

I den illustrerte utførelsesformen er det gjennomgående hullet 148 på utløpssiden større enn det gjennomgående hullet 133a på innløpssiden, slik at overflaterestriksjoner på den andre flate overflaten 135b ikke er nødvendig for styring av strømningshastighet. Fordi restriksjonen i det gjennomgående hullet 148 er ganske liten sammenlignet med den fullstendige strømningstilstanden for det gjennomgående hullet 133a, er trykket nedstrøms for det gjennomgående hullet 133a i hulrommet 172 (figur 3) dannet mellom innsiden av den hule sylinderen 134 og den utvendige flaten til spoledelen 126 og i den andre tetningspluggen 136b, trykket P2. Siden det ikke er noe meningsfullt trykktap over det gjennomgående hullet 148, er ytterligere tetninger ikke nødvendig rundt den andre pluggdelen 150b. I andre utførelsesformer kan imidlertid tetninger tilveiebringes rundt den andre pluggdelen 150b, tilsvarende tetningene 152a og 154a diskutert ovenfor. I den illustrerte utførelsesformen blokkeres fluidet som beveger seg gjennom restriktoren 143 fra migrering langs overflaten på akslingen 125 ved øvre og nedre tetninger 156 og 158. De illustrerte tetningene er sportetninger anbragt i ringromformede spor dannet på det utvendige av akslingen 125 ovenfor og nedenfor den hule sylinderen 134, slik at tetningene fester seg til akslingen og ventillegemet 102 på en tettende måte.

Fluidet ved trykk P2 strømmer gjennom den andre strømningspassasjen 174 i den øvre delen av stempelboringen 130 som inneholder det stempelforspente elementet 114 og nålen 118. Den største restriksjonen i ventilsammenstillingen 100 dannes av den konisk formede enden 119a til nålen 118 som sammepasser med setet 128 på enden av akslingen 125. Fluidet strømmer gjennom restriksjonen mellom nålen 118 og setet 128, for derved å danne enda et fall i fluidtrykk fra P2 til P3. Nedstrøms for den parvise nålen 118 og setet 128 er det felles fluidtrykket P3, som er bundet av senteret og tverrhullet 175 i aksling 125, tetningene 156 og 159 mellom akslingen og ventillegemet og utløpsrørdelen 110, slik at trykket på fluidet som går ut fra ventilsammenstillingen er ved trykk P3.

Den hule sylinderen 134 festes på en sikker måte på akslingen 125 omkring spoledelen 126, slik at den hule sylinderen beveger seg med akslingen som en enhet langs den langsgående aksen XI. I den illustrerte utførelsesformen er en ende av den hule sylinderen 134 bundet av en presspakning 144 og en kneppring 146, som er forankret til spoledelen 126. Den motsatte enden av den hule sylinderen 134 er bundet av en fjær 160 som tvinger den hule sylinderen 134 mot presspakningen 144. Fjæren 160 kan være en spiralfjær, en bølgepakning, Bellevillepakningstype, eller annet forspennende element.

Som best kan ses av figur 2, er akslingen 125 med spoledelen 126 koplet til en justeringshendel 184 som strekker seg fra ventillegemet 102. Hendelen 184 koples til en stamme 182 og en kraftskrue 180. Når hendelen 184 vris for å justere strømningshastigheten gjennom ventilsammenstillingen, roterer stammen 182 og kraftskruen 180, og beveger seg aksielt for derved å forårsake at spoledelen 126, sylinderen 134, kneppringen 146 og presspakningen 144 beveger seg som en enhet aksielt langs den langsgående aksen XI. Denne bevegelsen til den hule sylinderen 134 fører til at den første og den andre flate overflaten 135a og 135b beveger seg i langsgående retning i forhold til de respektive tetningspluggene 136a og 136b. Således, beveger det gjennomgående hullet 133a på innløpssiden av den hule sylinderen 134 og det gjennomgående hullet 148 på utløpssiden seg også i forhold til senteråpningene 133d og 136d i tetningspluggene 136a og 136b, slik at alt eller deler av det gjennomgående hullet 133a kan eksponeres for fluidstrømning gjennom tetningspluggen.

Styring av den aksielle bevegelsen til akslingen 125 og den hule sylinderen 134 vil regulere posisjonen for de gjennomgående hullene 133a og 148 i forhold til tetningspluggene 136a og 136b, for derved å kontrollere fluidstrømningshastigheten gjennom restriktoren 143. Kneppringen 146, presspakningen 144 og fjæren 160 tilveiebringer et middel for å forhindre tilbakebevegelse mellom den hule sylinderen 134 og spolen 146 under den aksielle bevegelsen. I en utførelsesform forårsaker produktet av kraften fra å vri enden av stammen 182 mot enden av akslingen 125, og friksjonskreftene mellom disse to overflatene, at spoledelen 126 roterer ettersom den beveger seg langs den langsgående aksen XI. Høyere trykk i ventilsammenstillingen 100 danner større krefter mellom akslingen 125 og enden av stammen 182, som fører til større dreiemoment påført akslingen. Den hule sylinderen 134 tillater at spoledelen 126 roterer, forhindrer spole-dreiemomentet fra å overgå dreiemomentet som tetningspluggene 136a og 136b utøver på den hule sylinderen 134, som igjen tillater tetningspluggene 136a og 136b å opprettholde kontakt med deres sammenpassende overflater 135a og 135b på den hule sylinderen 134. Dersom tetningspluggene 136a og 136b skulle miste kontakt med de sammenpassende overflatene 135a og 135b, henholdsvis, ville det eksponerte strømningsarealet for den variable restriktorsammenstillingen 132 dramatisk øke og derved forårsake uønsket økning i innstillingspunktet for strømningshastigheten.

Figur 4 og 5 viser et forstørret isometrisk riss av tetningspluggen 136a som sammepasser med den flate overflaten 135a på innløpssiden av den hule sylinderen 134, hvori kun halvparten av tetningspluggene 136a er vist for illustrerende formål. Fotavtrykket til den innvendige diameteren av tetningspluggens senteråpning 133d er vist som en stiplet linje 133d i forhold til det gjennomgående hullet 133a. I den viste utførelsesformen har den flate overflaten 135a til den hule sylinderen 134 også en blendet V-formet utsparing 133b og en blendet trakt 133c utsparet deri, og som leder fluid fra tetningspluggens senteråpning 133d til rørdelen 133b, og rørdelen leder fluidet inn i det gjennomgående hullet 133a.

Den hule sylinderen 134 er vist i figur 4 i en helt åpen posisjon i og med at hele det gjennomgående hullet 133a er direkte eksponert for tetningspluggens senteråpning 133d og fluid som strømmer derigjennom. Til denne åpningen er det en maksimal fjærspenning i skivefj ærene 114 (figur 2), som danner det maksimale trykkfallet gjennom de gjennomgående hullene 133a og 133b, og som produserer maksimale innstillingspunkter for strømningshastigheten i ventilsammenstillingen 100.

Tetningspluggen 136 og den hule sylinderen 134 er innstilt i figur 5 i et innstillingspunkt med lavere strømningshastighet, i og med at en flensdel av tetningspluggen 136a rundt senteråpningen 133d er plassert for å dekke hele det gjennomgående hullet 133a. I denne posisjonen er kun en del av den V-formede utsparingen 133b og rennen 133c innenfor fotavtrykket til senteråpningen 133d, og direkte eksponert for fluidstrømning derigjennom. Således vil fluid gå inn i de eksponerte delene av rørdelen 133b og rennen 133c, og vil strømme gjennom restriksjonen dannet av tetningspluggen 136a på den flate overflaten 135a over rørdelen 133b, og inn i det dekkede gjennomgående hullet 133a, for passasje gjennom den hule sylinderen 134. Det gjennomgående hullet 133a, rørdelen 133b, og rennen 133c utformes slik at fluidstrømningshastigheten gjennom innløpssiden til den hule sylinderen 134 er direkte relatert til hvor mye av rennen, rørdelen og/eller det gjennomgående hullet er innenfor fotavtrykket til tetningspluggens senteråpning 133d, og derved direkte eksponert for fluidstrømning derigjennom. Således vil mindre eksponert område for rennen/rørdelen/det gjennomgående hullet med tilveiebringe en lavere strømningshastighet gjennom innløpssiden for den hule sylinderen, og mer areal eksponert tilveiebringe en større strømningshastighet. Med det lavere innstillingspunktet for strømningshastigheten vist i figur 5, er det en minimum fjærspenning i skivefjærene 114 (figur 2), som danner minimumstrykkfallet gjennom det gjennomgående hullet 133b, som gir et lavere innstillingspunkt for strømningshastighet enn vist i figur 4.1 andre utførelsesformer, slik som de beskrevet nedenfor med henvisning til figurene 8-12, kan restriktoren 143 ha forskjellige utførelser av renner og/eller skår for å tilveiebringe restriksjoner på fluidstrømning avhengig av posisjonen for akslingen relatert til tetningspluggene 136a og 136b.

Figur 6 er et tverrsnitt av en ventilsammenstilling 100 i samsvar med en annen utførelsesform, og figur 7 er et forstørret tverrsnitt av en del av ventilsammenstillingen som indikert i figur 6. Ventilsammenstillingen 100 har generelt de samme komponentene som beskrevet ovenfor, og vist i figur 1-5, så kun de primære forskjellene vil bli diskutert. I den alternative utførelsesformen inkluderer restriktoren 143 en strømningsbegrensende hul sylinder 192 på spoledelen 126. Den hule sylinderen 192 har et gjennomgående hull 198 på en flat overflate 196 på innløpssiden av den hule sylinderen 192. Tetningspluggen 136a på innløpssiden tvinges mot den flate overflaten 196a, som diskutert ovenfor. Den hule sylinderen 192 har også et gjennomgående hull 198b på en flat overflate 196b på den utvendige siden av den hule sylinderen. Tetningspluggen 136b på den utvendige siden tvinges mot den flate overflaten 196b på en tilsvarende måte. I den illustrerte utførelsesformen har det gjennomgående hullet 198a på innløpssiden omtrent den samme diameteren som det gjennomgående hullet 198b på utløpssiden. Den hule sylinderen 192 inkluderer en flerhet av strømningsbegrensende elementer (diskutert nedenfor) på den flate overflaten 196a på innløpssiden, og forbundet til det gjennomgående hullet 198a, slik at strømningshastigheten gjennom restriktoren kan justeres ved å justere posisjonen for den hule sylinderen 192 i forhold til senteråpningen 133d i tetningspluggen 136a. I minst en utførelsesform kan strømningsbegrensende elementer tilveiebringes på den flate overflaten 196b på utløpssiden, og forbundet til det gjennomgående hullet 198b.

Som best kan ses av figurene 8-12, er det gjennomgående hullet 198a forbundet med en blendet V-formet utsparing 200a, maskineri inn i den flate overflaten 196a på utsiden av den hule sylinderen 192 på innløpssiden. Figur 9 er et forstørret isometrisk riss av den hule sylinderen 192 som viser den flate overflaten 196a, det gjennomgående hullet 198a, og de strømningsbegrensende elementene. Disse strømningsbegrensende elementene inkluderer en flerhet av strømningsbeholdere, referert til som renner 202a og 206a, koplet sammen med en flerhet kanaler 204a. Rennene 202a i den viste utførelsesen er radielt og langsgående forskjøvet i forhold til hverandre og løper generelt med den langsgående aksen XI. Hver renne 202a er forbundet til en tilgrensende renne eller til det gjennomgående hullet 198a med en kanal 204a, for derved å danne en serie av strømningsbegrensninger i kaskadeformasjon utformet for å tillate at fluid strømmer gjennom hver renne i serie til det gjennomgående hullet 198a. Rennene 202a i den viste utførelsen er dypere enn de forbindende kanalene 204a.

Som best kan ses av figur 8, kan den hule sylinderen 192 plasseres i forhold til tetningsplugg 136a i helt åpen posisjon, slik at senteråpningen 133d til tetningspluggen 136a, og den tilknyttede fluidstrømmen er direkte over det gjennomgående hullet 198a, den V-formede utsparingen, og en flerhet av rennene 202a. Ettersom den hule sylinderen 192 beveger seg aksielt, beveges de flate overflatene under tetningspluggen 136a, slik at flensen på tetningspluggen 136a glir over og dekker minst en del av det gjennomgående hullet 198a, den V-formede utsparingen 200a, kanalene 204a, og/eller rennene 202a, for derved å redusere strømningshastigheten gjennom innløpssiden av den hule sylinderen. Følgelig er kanalene 204a og rennene 202a enten festet eller omgått i en serie/parallell relasjon med fluidstrømmen som passerer gjennom den V-formede utsparingen 200a og det gjennomgående hullet 198a.

Som ses av figur 8, når tetningspluggen 136 og den hule sylinderen 192 er i helt åpen posisjon, vil all strømning passere forbi kanalene 204a og rennene 202a fordi kanalene og rennene ikke er dekket med tetningspluggen. All strømning ved dette innstillingspunktet på den flate overflaten 196a er begrenset av avskjæringen av tetningspluggens senteråpning 133d og det gjennomgående hullet 198a. Denne konfigurasjonen tilveiebringer slagposisjon for maksimal strømning i ventilsammenstillingen 100 fordi restriksjonen gjennom innløpssiden til den hule sylinderen eksponerer det maksimalt mulige strømningsarealet (minimum strømningsrestriksjon) med stempelfjærenes 114 (figur 6) slaglengde-posisjon i tilstand av maksimal belastning. Denne maksimale strømningstilstanden kan anvendes for å rense kanalene 204a og rennene 202a fordi strømningsveien på den hule sylinderen 192 eksponeres og den maksimale strømningstilstanden foreligger for å "vaske ut" strømningsveien.

I figur 10 er et isometrisk riss av tetningspluggen 196a og den hule sylinderen 192 i en konfigurasjon hvori en del av den V-formede utsparingen 200a, det gjennomgående hullet 198a, og omtrent tre av rennene 202a dekkes av flensdelen av tettingspluggen 136a. Tre av kanalene 204a er innenfor fotavtrykket til senteråpningen 133d, og derved omgått fra begrensning av strømmen gjennom den hule sylinderen. Ved dette innstillingspunktet vil strømmen ved en flat overflate 136a og inn i det gjennomgående hullet ha en parallell bane. Hoveddelen av strømmen passerer inn i det gjennomgående hullet 198a via den eksponerte delen av den V-formede utsparingen 200a. En annen del av strømmen beveger seg gjennom de dekkede rennene 202a og kanalene 204a i serie etter strømmen fra senteråpningen 133d inn i en av rennene 202a som er eksponert eller kun delvis dekket av flensen til tetningspluggen 136a. Strømmen passerer deretter gjennom en kanal 204a på innsiden av den delvis dekkede rennen 202a, deretter til den første fullstendige dekkede rennen 202a, deretter til den neste kanalen 204a, deretter til den neste dekkede rennen 202a, og til den neste kanalen 204a, hvor strømmen går inn i det gjennomgående hullet 198a. Denne restriktive strømningsbanen "i serie" for kanalene 204a og renner 202a er en parallell vei for strømmen som passerer gjennom den delvis eksponerte V-formede utsparingen og inn i det gjennomgående hullet. Figur 10 illustrerer et redusert innstillingspunkt for strømning, sammenlignet med innstillingspunktet for strømning illustrert i figur 8, fordi mindre strømningsareal eksponeres på den flate overflaten 196a, og stempelfj ærene 114 (figur 6) belastes mindre enn posisjonen vist i figur 8, og produserer dermed mindre trykkfall over innløpssiden i den hule sylinderen. Figur 11 er et isometrisk riss av tetningspluggen 196a og den hule sylinderen 192 i en konfigurasjon, hvori den V-formede utsparingen 200a og det gjennomgående hullet 198a er fullstendig dekket av flensdelen til tetningspluggen 136a. To av kanalene 204a omgås og de gjenværende fire kanalene og tilknyttede rennene er dekket, og begrenser derved strømmen gjennom innløpssiden av den hule sylinderen 132. Ved dette innstillingspunktet har strømmen ved den flate overflaten 196a kun en seriell vei til det gjennomgående hullet 198a, hvori strømmen passerer inn i en del av en renne 202a kun delvis dekket av tetningspluggen 136a. Strømmen passerer deretter gjennom de fire kanalene 104a og tre renner 202 i serie. Konfigurasjonen vist i figur 11 tilveiebringer et redusert innstillingspunkt for strømmen, sammenlignet med den konfigurasjonen som er vist i figur 10, fordi det er mindre strømningsareal eksponert på den flate overflaten 196a. I tillegg er stempelfj ærene 114 (figur 6) mindre belastet enn i posisjonen vist i figur 10, og produserer derved et mindre trykkfall over innløpssiden til den hule sylinderen 192. Figur 12 er et isometrisk riss av tetningspluggen 196a og den hule sylinderen 192 i en innstillingskonfigurasjon, hvori den V-formede utsparingen 200a, det gjennomgående hullet 198a, og alle kanalene 204a, er fullstendig dekket av tetningspluggen. Ved dette innstillingspunktet har strømmen ved flat overflate 196a kun en serie-vei til det gjennomgående hullet 198a, hvor strømmen passerer inn i en udekket del av den lengste rennen 206a. Strømmen passerer deretter i serie gjennom de seks kanalene 204a og de fem spredte rennene 202a. Konfigurasjonen vist i figur 12 tilveiebringer et redusert innstillingspunkt for strømning sammenlignet med innstillingspunktet vist i figur 11, fordi det er mindre strømningsareal eksponert på den flate overflaten 196a, og stempelfj ærene 114 (figur 6) er mindre belastet enn i posisjonen vist i figur 11, og produserer derved et mindre trykkfall over innløpssiden til den hule sylinderen 192. Figur 12 viser en utførelse hvori innstillingspunktet for strømningshastigheten endres fullstendig ved å endre spenningen i stempelfj ærene 114.

Som i konfigurasjonene vist i figur 2-5, sammenpasser tetningspluggen 136b vist i figur 6 og 7 på utløpssiden av den hule sylinderen 192 med den flate overflaten 196b vist i figur 8. Kanaler 204b, renner 202b og en V-formet fure 200b, vist til i figur 8, er hovedsakelig identiske med kanalene 204a, rennene 202a og V-formet utsparing 200a tilveiebrakt i den flate overflaten 196a på innløpssiden av den hule sylinderen 192 diskutert ovenfor. Kanalene 204b, utsparingene 202a og V-formet fure 200b er posisjonert for å være selektivt eksponert for senteråpningen 133d i tetningspluggen 136b eller dekket av flensdelen av tetningspluggen, for så å tilveiebringe en regulerbar fluidresistor 194b som tilveiebringer strømningsmotstand for fluidstrømmen som går ut fra den hule sylinderen 192 og strømmer inn i tetningspluggen 136b og inn i strømningspassasjen 174, tilsvarende strømningsmotstandskonfigurasjonen på innløpssiden av restriktoren.

Den andre fluidresistoren 194b på utløpssiden kan hovedsakelig øke fluidmotstanden for innstillingspunktene for lavere strømningshastighet, for derved å gi muligheter for å oppnå svært lave strømningshastigheter med strømningspassasjer med størst tverrsnitt. I innstillingspunktet for lavest strømning, strømmer fluidet fra innløpstrykket Pl, og passerer deretter i serie gjennom en del av den forlengede rennen 206a, fem renner 202a og de spredte seks kanalene 204a og deretter inn i det gjennomgående hullet 198a. Strømningen passerer deretter gjennom innløpssiden av den hule sylinderen 192 og gjennom hulerommet 172 dannet av den innvendige diameteren til den hule sylinderen og den utvendige diameteren til den utsparte spoledelen 126. Fra hulrommet 172 passerer strømmen ut i det gjennomgående hullet 198b, deretter gjennom seks kanaler 204b og de fem spredte rennene 202b, alt i serie, og deretter inn i senteråpningen 133d i tetningspluggen 136b. Den kombinerte effekten fra kanalene og rennene på den hule sylinderen er å produsere en sekvens av multiple strømningsrestriksjoner i serie som setter fluidtrykket trinnvis ned fra Pl til P2.1 andre utførelsesformer kan det være så lite som en renne 202a og en kanal 204a eller flere enn fem renner 202a og kanaler 204a på flat overflate 196a. Likeledes kan det være mer eller mindre renner 202b og kanaler 204b på flat overflate 196b. Fluidmotstanden for en restriktor 194a kan være, men trenger ikke være, hovedsakelig identisk med resistoren 194b.

Utførelsesformen vist i figurer 6 og 7 inkluderer tetninger 152b og 154b, tilgrensende tetningsplugger 136b og pluggføringen 150b. Disse ekstra tetningene hjelper til i å forhindre lekkasje ut fra hulrommet 172 gjennom endene av den hule sylinderen 192 inn i hulrom 172, som er ved fluidtrykk P2, og derved forhindrer en utilsiktet forbipassering av en hvilken som helst av de seks fluidresistorene som utgjør fluidresistor 194b. Figurer 13 og 14 er tverrsnittsriss av en annen utførelsesform av ventilsammenstillingen 100.1 denne utførelsesformen blir tetningspluggene 136a og 136b presset i direkte feste med akslingen 125, fremfor mot den hule sylinderen 192 som diskutert ovenfor. I denne utførelsesformen har akslingen en åpning 266 som strekker seg derigjennom mellom tetningspluggene 136a og 136b. Således vil denne delen av akslingen festet av tetningspluggene 136a og 136b ikke rotere når hendelen 184 og/eller kraftskruen 180. Figur 15 er et forstørret isometrisk riss av tetningspluggen 136a som sammenpasser med overflaten 262a på innløpssiden av akslingen 125.1 denne figuren tilveiebringes en serie skår og kanaler på overflaten til akslingen 125, tilsvarende de som er illustrert i figur 9 og diskutert ovenfor, men åpningen 266 passerer fullstendig gjennom akslingen. Åpningen 266 kan kommunisere med en serie skår arrangert i kaskade, og kanaler i akslingen, tilgrensende tetningspluggen på utløpssiden av restriktoren.

Utifrå det foregående vil det anerkjennes at de spesifikke utførelsesformene av oppfinnelsen har blitt beskrevet for formål av illustrasjon, men at forskjellige modifikasjoner kan gjøres uten å avvike fra gløden og omfanget av oppfinnelsen. Således er oppfinnelsen ikke begrenset, unntatt som ved de vedlagte kravene.

Claims

1. En konstantstrømsventilsammenstilling, omfattende: en første fluidpassasje (170) utformet for å frakte fluid ved et første fluidtrykk (Pl); et stempelkammer som har minst en del utformet for å motta fluid ved et andre fluidtrykk (P2) lavere enn det første fluidtrykket (Pl); en andre fluidpassasje (174) forbundet til nevnte del av stempelkammeret og utformet for å frakte fluid ved det andre fluidtrykket (P2); en tredje fluidpassasje (175) utformet for å frakte fluid ved et tredje fluidtrykk (P3) lavere enn det første og andre fluidtrykket (Pl, P2); en justerbar restriktorsammenstilling (132) mellom de første og andre fluidpassasjene (170, 174), restriktorsammenstillingen (132) har en innløpsdel (141), en utløpsdel (145), en restriktor (143) med en fluidbane som strekker seg derimellom, innløpsdelen (141) er posisjonert for å motta fluid ved det første fluidtrykket (Pl) fra den første fluidpassasjen (170) og å rette fluidet mot restriktoren (143), og utløpsdelen (145) er posisjonert for å motta fluid fra restriktoren (143) og rette fluid mot den andre fluidpassasjen (174) ved det andre fluidtrykket (P2), restriktoren (143) har en inngangsdel og en utgangsdel i fluidpassasjen, restriktoren (143) er bevegelig for å justere posisjonen til inngangs- og utgangsdelene relativt til innløps- og utløpsdelene (141, 145) for å justere fluidstrømhastigheten til fluidet gjennom passasjen til den andre fluidpassasjen (174) og automatisk justere det forspente ventilelementet for en konstant strømningshastighet gjennom ventilsammenstillingen;karakterisert vedat konstantstrømsventilsammenstillingen videre omfatter: et stempel (112) glidbart avsatt i nevnte stempelkammer; og et forspent ventilelement som har et ventilsete (128) tilgrensende den tredje passasjen (175), et ventillegeme (118a, 119a) og et forspenningselement (116) koplet til stempelet (112), ventillegemet (118a, 119a) tvinges av forspenningselementet (116) mot ventilsetet (128) og konfigureres for å tilveiebringe en hovedsakelig konstant fluidstrøm til den tredje passasjen (175) forbi ventilsetet (128) hovedsakelig uavhengig av trykkdifferensialene mellom det andre og det tredje fluidtrykket (P", P3).

2. Sammenstilling ifølge krav 1, hvori restriktoren (143) har en utvendig overflate (135a), fluidveien inkluderer inngangsdelen definert ved minst en blendet utsparing (133b) på den utvendige overflaten (135a) og i fluidkommunikasjon med et gjennomgående hull (133a), restriktoren (143) er bevegelig for å tillate innløpsdelen å forstyrre i det minste en del av inngangsdelen for på en justerbar måte å begrense fluidstrømmen inn gjennom restriktoren (143) og for å regulere fluidstrømningshastigheten gjennom den justerbare restriktorsammenstillingen (132).

3. Sammenstilling ifølge krav 1, hvori restriktoren (143) har en utvendig overflate (196a), fluidveien inkluderer inngangsdelen definert ved en flerhet av blendede utsparinger (202a) forbundet seg imellom med minst en blendekanal (204a) og i fluid kommunikasjon med et gjennomgående hull (198a), restriktoren (143) er bevegelig for å tillate innløpsdelen å forstyrre minst en del av inngangsdelen for på en justerbar måte begrense fluidstrømmen inn i de blendede utsparingene (202a), blendekanalen (204a) eller det gjennomgående hullet (198a) og for å regulere fluidstrømningshastigheten gjennom den justerbare restriktorsammenstillingen (132).

4. Sammenstilling ifølge krav 3, hvori restriktorlegemet er bevegelig slik at i det minste en del av det gjennomgående hullet (198a) forblir udekket og minst en blendet utsparing (202a) tilgrensende det gjennomgående hullet (198a) er fullstendig dekket, hvormed det gjennomgående hullet (198a) mottar et fluid samtidig og parallelt fra den dekkede blendede utsparingen (202a) og direkte fra innløpsdelen.

5. Sammenstilling ifølge krav 1, hvori restriktoren (143) inkluderer en utvendig overflate (262a) med inngangsdelen (266) derpå, og innløpsdelen inkluderer et legemsegment (136a) med en åpning (133d) i fluid kommunikasjon med den første fluidpassasjen (170) og med inngangsdelen, legemssegmentet (136a) er festet til den utvendige overflaten (262a) av restriktorlegemet slik at minst en del av åpningen (133d) er i direkte fluid kommunikasjon med inngangsdelen.

6. Sammenstilling ifølge krav 1, videre omfattende en utvendig justeringsanordning (180, 182, 184) koplet til restriktorsammentillingen, justeringsanordningen (180, 182, 184) er manipulerbar for å bevege restriktorsammenstillingen (132) for å endre posisjonen på restriktoren (143) i forhold til innløpsdelen.

7. Sammenstilling ifølge krav 1, hvori restriktoren (143) har en utvendig overflate (196b), fluidveien inkluderer utgangsdelen definert ved minst en blendet utsparing (200b) på den utvendige overflaten (196b) og i fluid kommunikasjon med et gjennomgående hull (198b), restriktoren (143) er bevegbar for å tillate utløpsdelen å forstyrre i det minste en del av utgangsdelen for på en justerbar måte å begrense fluidstrømmen gjennom restriktoren (143) og for å regulere fluidstrømningshastigheten gjennom den justerbare restriktorsammenstillingen (132).